ROS-ANALYSE RISIKO- Søndre Land kommune Brannvesenet OG SÅRBARHETSANALYSE FOR

Transkript

1 ROS-ANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR Søndre Land kommune Brannvesenet

2 Innholdsfortegnelse: 1.0 Generelt 1.1 Nøkkeltall for Søndre Land kommune 2.0 Brannskadepotensialet, registrering av risikoobjekter 2.1 Særskilte brannobjekter Andre bygg og anlegg av betydning for risikokartleggingen 2.3 Anlegg for tilvirking, omtapping og oppbevaring av brannfarlig vare 2.4 Anlegg for klor, ammoniakk og svoveldioksid 2.5 Oppbevaring av eksplosiver 2.6 Bygninger/brannobjekter registrert i kommunen 2.7 Kartlegging av variabel risiko Hytter og fritidsboliger Overnattingsbedrifter 2.8 Vedtak gjort av bygningsmyndigheten med betydning for brannsikkerheten 2.9 Andre risikoer Trafikkulykker Arbeidsulykker Flom og andre vannskader Akutt forurensning Ulykker i vassdrag Øvrige redningsoppdrag 3.0 Tilgjengelige ressurser 3.1 Slukkevann Tettsteder Spredt bebyggelse Industriområder 4.0 Brann og ulykkesfrekvens 4.1 Brann og ulykkesfrekvens siste 5 år 5.0 Kartverk og plotting av risiko 5.1 Risikokart 5.2 Innsatsplaner 6.0 Konsekvensvurderinger av ulike objekter 6.1 Bygningsbranner Boliger Boligbebyggelse tettsteder Boligbebyggelse utenfor tettsteder Hytter og fritidsleiligheter Hytter/fritidsboliger Fritidsleiligheter Skoler og barnehager Forsamlingslokaler Kontorlokaler Industri og lager Salgslokaler Hoteller, overnattings- og serveringssteder Sykehjem og pleieinstitusjoner Campingplasser Brann på gårdsbruk 6.2 Omfang av branner

3 6.3 Risikodiagram for brannvesenet 6.4 Innsatstid 6.5 Andre innsatsstyrker Skogbrannstyrke 6.6 Forebyggende tiltak 7.0 Forskriftenes krav 7.1 Kompetansekrav Utrykningsleder Mannskaper 7.2 Personellressurs Utrykningsleder Innkallingsmannskaper 7.3 Materiell og utstyr Konklusjon Tiltak RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Brannvesenet Søndre Land kommune 1.0 Generelt 1.1 Nøkkeltall for Søndre Land kommune Totalt areal: 728km2 Innbyggere : 5722 innbyggere Tettsteder: Hov/ Fall: 2100 Fluberg:500 Odnes:800 Husstander: 2500 Fritidsboliger :1200 Overnatting: Utleiehytter Bjørnen, Odnes og Lyngstrand camping, Hov Rehabilitering : Landaasen( 80 plasser) og Engen( 25plasser) Sykehjem /eldresenter med 90 plasser Omssorgsentere Veger: Fylkes veg 34 Skøyen Hassvoldsæter grense Gjøvik Fylkesveg 33 Svingvoll- grense Gran Fylkesveg 114,129,130,132,138,139,247 Kommunale veger 40 km

4 2.1 Særskilte brannobjekter etter brann- og eksplosjonsvernlovens 13 Kommunen har til sammen 32 særskilte brannobjekter som fordeler seg slik: Skoler Forsamlingslokaler Skoler Over- Kategori Risiko- Siste tilsyn utført ABA; Innsatstid; a b c klasse dato 13 J/N Tilknyttet; < 10min 10min > Fluberg kirke X 5 x Ja 110 sentral X Hov kirke X 5 x Ja 110 sentral x Skute kirke X 5 x Nei x Enger kirke X 5 x Nei X Landåsbygda kapell X 5 x Nei X Fluberg prestegård x 4 Ja Fluberg forsamlingslokale X 5 x Nei røykvarslere Bergegarda forsamlingslokale X 5 x Nei røykvarslere Trevatn forsamlingslokale X 5 x Nei røykvarslere Vestvang forsamlingslokale x 5 x Nei røykvarslere Odnes barneskole X 3 x Ja 110 sentral X Vestsida barneskole X 3 x Ja 110 sentral x Fryal Barneskole X 3 x Ja 110 sentral X Søndre Land ungdomsskole X 3 x Ja 110 sentral x Landåsbygda montessorriskole X 3 x Nei Int.alarmanlegg x Søndre Land hallen x 3 x Nei X Randsfjorden gjestegård X 6 x? Ikke i bruk X Neste tilsyn asyl mot Wolla asylmottak x 6 x Ja 110 sentral x Barnehager Omsorg mv. Solheimen miljøhjem x 6 x Ja 110 sentral X Fluberg barnehage X 3 x Ja Int.alarmanlegg X Odnes barnehage X 3 x Ja Int.alarmanlegg X Vestsida barnehage X 3 x Nei Int.alarmanlegg X Hov barnehage X 3 x Nei Int.alarmanlegg x Grettegutua barnehage X 3 x ja 110 sentral X Trevatn barnehage X 3 x Int.alarmanlegg x Enger barnehage X 3 x Ja Int.alarmanleg X - Hovli sykehjem X 6 x Nei 110 sentral X - Riisby behandlingssenter X 6 x Nei 110 sentral X Landaasen rehabiliteringssenter x 6 x 110 sentral X Lunden bo og service senter X 6 Ja 110-sentral X Blokk 2 Grimebakken 110 sentral x Fall bo og servicesenter 110 sentral x

5 Hov bo og servicessenter X 6 Ja 110-sentral x Sykehuset innlandet avd.hov x 6 x Ja 110-sentral x Andre bygg av interesse Rema 1000 X 5 Ja 110-sentral X - europris X 5 Ja 110-sentral X - Kiwi X 5 Ja 110-sentral X - Land Sag x 1 Ja 110-sentral X - Totenprodukter X 2 x Ja 110-sentral X - Sølve x 5 x Ja 110-sentral X - Hov Møbelindustri X 2 x Ja 110-sentral X - Rådhuset x 4 Nei Int.alarmanlegg X - Berthas bakerier x 2 x Ja 110-sentral X - Karlsen Gartneri X 2 Ja 110-sentral X Forsvarets lager,amlan X X Forsvarets by X Andre bygg og anlegg av betydning for risikokartleggingen I kommunen er det noen mindre kontor og forretningsbygg som ikke anses å utgjøre noen særskilt risiko. Andre bygg og anlegg som ikke er regnet som særskilte brannobjekter, men som må være med i sikkerhetsvurderingen følger av nedenstående tabell. Beskrivelse Bensinstasjoner: YX. Odnes 20m3+ 40 m3 diesel Drivstoffanlegg Statoil Hov 90m3 Drivstoffanlegg Byggevarehusog butikker Maxbo Hov Malia Randsfjord Handel Europris Rema 1000 Kiwi Salg malingsprodukter/trelast Salg malingsprodukter kjøpesenter dagligvare

6 2.3 Anlegg for tilvirkning, omtapping og oppbevaring av brannfarlig vare Tilvirkning, omtapping og lagring av brannfarlig vare, tillatelser gitt av kommunen og DSB finnes ikke. 2.4 Anlegg for klor, ammoniakk eller svoveldioksyd Det finnes ikke slike anlegg i kommunen. Det blir brukt noe ammoniakk i landbruket i forbindelse med høypressing, men dette blir utført direkte fra tankbil. 2.5 Oppbevaring av eksplosiver Forsvarets anlegg på AMLAN,Trevatn. Dette går under Forsvarets egne regler for overvåkning og sikkerhet. 2.6 Bygninger/brannobjekter registrert i kommunen boliger Fritidsboliger/hytter Ca Jordbruksvirksomheter Ca 200 Dette er inkl. gårdsbruk som forpakter bort areal næringsvirksomheter 100 offentlig tjenesteyting, varehandel, industri, jord- og skogbruk, bygg og anlegg, transport,private tjenester. 2.7 Kartlegging av variabel risiko Variabel risiko er i hovedsak knyttet til gjennomfartstrafikk i forbindelse med høytider. Båt og badelivet på Randsfjorden og tilliggende vann vil også være en økt risiko i sommermånedene Hytter/fritidsboliger Hytter/fritidsboliger representerer økt sannsynlighet for brann når de fleste er i bruk samtidig. De fleste områdene har lang innsatstid slik at brannvesenets muligheter for å yte livreddende bistand og skadebegrensning er liten. Bortsett fra økt hyppighet betyr ikke variabelen noe vesentlig for beredskapen da sannsynligheten for samtidige hendelser er liten. Det finnes ikke sted med så tett hytte/fritidsbebyggelse at det er sannsynlig at mer enn en enhet går tapt ved brann. 2.8 Vedtak gjort av bygningsmyndighetene med betydning for brannsikkerheten Det er ikke gjort vedtak som svekker person- og verdisikkerheten.

7 2.9.Andre risikoer Trafikkulykker De fleste trafikkulykkene skjer på Fv33 og Fv 34 som er en av hovedferdselårene gjennom kommunen. Trafikken er preget av stor helgetrafikk. Sideveiene er av preget av dårlig vedlikehold og kvalitet og dette medfører også fare for ulykker Arbeidsulykker Det kan forekomme arbeidsulykker der noen er klemt fast eller trenger frigjøring på annen måte. Dette vil i hovedsak være innen bygg og anlegg og i landbruket. Her kan brannvesenet bidra med sitt frigjøringsutstyr med samme innsatstid som for andre ulykker Flom og andre vannskader. Flom inngår i kommunens kriseplan. Flom er ikke noe stort problem i Søndre Land. Vi har Randsfjorden med tilførselselver som ved lokalt store nedbørsmengder vil det kunne føre til lokale skader. Ved flommer det sort sett utmark og dyrket mark som blir oversvømt. Mindre vassdrag som går over sin bredde kan finne nye løp og true bebyggelse. Dette er et fenomen som kan bli vanligere i tiden framover fordi store nedbørsmengder og høy intensitet i nedbøren kan medføre nye situasjoner. Brannvesenet kan bidra med lensing av kjellere og ellers delta i sikringsarbeider og evakuering ved flom. På grunn av at brannvesenet disponerer begrenset materiell må slik innsats vurderes i forhold til beredskapen for brann, ulykker og andre akutte hendelser som krever innsats fra brannvesenet. Brannvesenet innehar en ressursliste over personell og materiell som er tilgjengelig i kommunen til å bistå ved større hendelser Akutt forurensning Akutt forurensning i forbindelse med transport og lekkasje fra nedgravde tanker er en risiko. Tankbilvelt kan forekomme og er mest sannsynlige i tillegg til utslipp fra olje/drivstofftanker. Dette kan føre til forurensning av jordsmonn med underliggende grunnvann, utslipp til vassdrag og forurensning som er viktig for vannforsyningen. Forurensning av grunnvann som er vannkilde vil ikke la seg utbedre. Dette er en varig skade med store konsekvenser. Brannvesenet har ikke selv utstyr for akutt forurensning bortsett fra noe oppsugningsmateriell og tetteutstyr. Det utstyret som er beregnet for å bekjempe utslipp og førsteinnsats ved større utslipp er stasjonert på Lillehammer med depotlager på Fagernes. Alt er organisert i Interkommunalt selskap for akutt forurensning (IUA) Ulykker i vassdrag Brannvesenet disponerer overflate redningsutstyr og redningsbåt /liten gummibåt som kan brukes på oppdrag i vann og på is. Brannvesenet har ikke egne dykkere men avtale med Gjøvik brannvesen om dykkerinnsats. Innsatsen våres vil derfor være begrenset til overflatesøk og annen assistanse i overflaten før dykkere fra Gjøvik er på plass.

8 2.9.6 Øvrige redningsoppdrag Brannvesenet kan yte innsats til alle typer redningsoppdrag der de kan bidra. Her må innsats for ambulanse, politi og brann sees som en enhetlig redningsstyrke som samlet gjør en best mulig innsats i hvert enkelt tilfelle. 3.0 Tilgjengelige ressurser 3.1 Slokkevann Tettstedene Tettstedene Hov,Fall, Skrukli, Grimebakken, Trevatn, Fluberg og Odnes har sin vannforsyning fra kommunale vannverk. Landaasen rek.hjem har sin egen vannforsyning. Kapasiteten er noe varierende avhengig av hvor gammelt nettet er på de ulike steder. Uttak av brannvann skjer fra brannkummer. Avstand mellom kummene er varierende avhengig av alder på forsyningsnettet. Brannhydrant for fylling av tankbil er montert i Hov og Odnes. Brannvesenet har tankbil på 8500 liter og 2500 liter på N-2.1 som vannmengde ved 1. innsats. Risikoen er i hovedsak knyttet til eneboliger, hytter, mindre forretningsbebyggelse, landbruk og bensinstasjoner. Det er ønskelig med flere brannhydranter som forenkler fylling av tankbiler Spredt bebyggelse Spredt bebyggelse utgjør ca. 30 % av bosettingen i Søndre Land. Brannvannforsyning uten tilfredsstillende trykkvann fra vannverk dekkes av tankbil. I det kan på de fleste steder tas ut noe vann fra vannverk selv om kapasiteten ikke er stabilt tilfredsstillende. Brannvannforsyningen er akseptabel i forhold til risikoen. Vi rekvirerer også tankbiler fra kommuner vi har slokkeavtale med etter behov. Ved skogbrann vil vi bruke slokkevann fra vassdrag Industriområder Det er industriområde i Hov. Dette er dekket med kommunal vannforsyning med tilstrekkelig kapasitet og antall uttak. Risikoen er vedlikeholdet i brannkummene, det har vært avdekket feil på uttak og manglende skilting av brannkummene. Vannforsyningen er i hovedsak tilfredsstillende i forhold til risiko. Tiltak: Det må i samarbeid med Teknisk drift (vannverk) og brannvesen bli en gjennomgang på brannkummer. Det må testes uttak samt kontrollere at brannuttak stemmer overens med brannvesenets kart. Det må også sjekkes at skilting av brannkummer er riktig. Brannvesenet har metalldetektor får enklere å kunne finne kummer under is og snø. 4.0 Brann og ulykkesfrekvens Nedenstående tabell er brann- og ulykkesfrekvensen i Søndre Land siste 7 år. Det anses hensiktsmessig å bruke disse faktiske hendelsene. Statistikk blir ofte feil når grunnlaget ikke er stort nok.

9 OVERSIKT UTRYKNINGER ; Type bygning Branner Type hendelse Brann i bygning Pipebrann ABA Trafikkulykke Annen kommune AMK hjertestarter Utrykninger STATISTIKK OVER ANTALL UTVARSLINGER- NØDMELDINGER 110 VESTOPPLAND GJØVIK VESTRE TOTEN ØSTRE TOTEN ETNEDAL NORDRE LAND SØNDRE LAND VANG VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE NORD-AURDAL SØR-AURDAL GRAN LUNNER ÅR UTVIKLING Type hendelse Forventning, pr. år Erfaring, snitt Brann i bygning gjennomsnitt 8 pr år Trafikkulykker gjennomsnitt 9 pr.år

10 Pipebranner gjennomsnitt 11 pr.år Alle utrykninger i gjennomsnitt 80 pr.år Vi ser også ett økende antall assistanse til ambulanse. Når det gjelder pipebranner er statistikken minkende ettersom stadig flere monterer varmepumpe og bytter ut sine gamle ovner med rentbrennende ovner. Når det gjelder antall utrykninger generelt er denne økende. Vi ser at denne trenden er lik i kommuner som det er naturlig å sammenligne oss med. Dødsbranner (Statistisk: Hver 55. bygningsbrann er en dødsbrann) 5.0 Kartverk og plotting av risiko 5.1 Det utarbeides risikokart for kommunen. Fullføres sammen med innstasplaner Innsatsplaner for alle særskilte brannobjekter er under utarbeiding. Gjennomføres i løpet av Konsekvensvurderinger av ulike brannobjekter 6.1 Bygningsbranner Konsekvensvurdering av brann i bygninger har som hensikt å avdekke om det kan oppstå brann i bygninger av kompleksitet og omfang som brannvesenet med vanlig disponibelt mannskap og utstyr ikke kan yte forventet innsats for sikring av liv og verdier. Brannvesenet vil i middels grad kunne yte livreddende innsats på grunn av lang utrykningstid Boliger Boligmassen i kommunen består for det meste av åpen villabebyggelse med en eller to boenheter. Det er ca bygg totalt i kommunen. Bebyggelsen er i hovedsak 1 og 2 etasjer og noen tilfeller med innredet underetasje eller loftsetasje. Boligene er trehusbebyggelse med noen unntak for murbygg. Boligbebyggelsen er til dels i tettsteder og tildels som spredt boligbebyggelse. Tettstedene utgjør ca. 75 % av den samlede boligmasse Boligbebyggelse i tettsteder I tettstedene Hov, Fall, Trevatn, Odnes og Fluberg er det i hovedsak boliger i felt. Tomtene er relativt store med avstand mellom bygningene over forskriftens minimumskrav. Kommunalt vannverk dekker tettstedene. Nye anlegg blir bygget for en kapasitet på -20 l/s Eldre deler av nettet har til dels betydelig mindre kapasitet. Uttak av brannvann skjer fra brannkummer. Avstand mellom kummene er varierende avhengig av alder på forsyningsnettet. Innstatstid til Hov/Fall er ca 10 min. og til Fluberg,Nordre Østbygda og Enger ca 20 min. Boligfeltene på Odnes er dekket med førsteinnsats fra Nordre Land, og boligfeltene på Trevatn er dekket med førsteinnsats fra Vestre Toten. Konsekvensvurdering for boliger i tettsteder Brannvesenet vil ved vanlig innsats begrense brannen til det objektet som brenner selv ved full overtenning ved brannvesenets ankomst.

11 Livreddende innsats vil være begrenset. Se pkt Boligbebyggelse utenfor tettstedene Spredt boligbygging er i form av spredt villabebyggelse og beboelseshus på gårdsbruk. Denne bebyggelsen er i liten grad dekket med vannverk. Private vannverk i kommunen har ikke uttak eller kapasitet for slokkevann. Vi rekvirerer tankbiler fra nabobrannvesen for supplering av vannforsyning. Innsatstiden for den spredte boligbebyggelsen varierer fra 20 min. til 40 min for områder på Vestsida som har lengst kjøretid. Tilgang på slokkevann fra vann og elver er avhengig av vær og føre forhold. Konsekvensvurdering for boliger utenfor tettsteder Brannvesenet vil ved vanlig innsats begrense brannen til det objektet som brenner selv ved full overtenning ved brannvesenets ankomst. For en brann som har fått mulighet til å utvikle seg fritt vil det i områder med lengst innsatstid være ressursene settes inn på å sikre nabobygg. Den største utfordringen vil være på gårdsbruk med tun som består av store trebygg. Slike gårdstun har vanligvis god avstand mellom bygg. Livreddende innsats vil være begrenset. Se pkt Hytter/fritidsboliger Hyttene finnes over hele kommunen. De fleste i hyttefelt med store tomter og god avstand mellom bygningene. Det finnes flere hyttefelter: Kallingen, Hauga, Amsrud, Grøholt, Vika og Støa Tilgangen på slokkevann er begrenset til det brannvesenet bringer med seg og utlegg fra nærliggende vassdrag der slikt finnes. Innsatstiden varierer fra 10 min til min. I enkelte hytteområder er det ikke mulig å kjøre helt fram til bebyggelsen. Særlig gjelder dette på vinterføre hvor veier ikke er brøytet. Konsekvensvurdering hytter/fritidsboliger Hytter med relativt kort innsatstid og god framkommelighet kan sammenliknes med frittliggende boliger med samme beliggenhet. Hytter med lang innsatstid vil vanligvis totalskades hvis en brann får utvikle seg fritt inntil brannvesenet er på plass. Assistanse fra andre brannvesen vil vanligvis være uaktuelt ved denne typen branner Skoler og barnehager Det er skoler i Odnes, Landåsbygda, Vestsida og Hov. I Hov er det barne- og ungdomsskole med til sammen ca.500 elever. På Odnes er det barneskole med ca130 elever, vestsida skole med ca 30 elever og Landåsbygda montessorriskole med ca 25 elever.. Alle skolene er i 1 eller 2 etasjer+ underetasje. Alle bygg med mange rømningsveier og oversiktlige lokaler.

12 Det er 7 kommunale barnehager i kommunen. Konsekvensvurdering Skoler og barnehager Alle skoler har brannvarslingsanlegg med direkte varsling til 110 sentral. Landas montessorriskole har kun intern varsling. 1 barnehage har direktevarsling til 110 sentral. Restrerende barnehager har intern varsling. Den tiden på døgnet skole og barnehage er i bruk anses risikoen som liten for tap av liv og at en brann skal få utvikle seg. Ved evakuering er det begrensede muligheter for å ta de evakuerte inn. En brann i skole eller barnehage som fritt får utvikle seg vil kunne medføre betydelig skade på bygningen slik at den må tas ut av bruk i lang tid Forsamlingslokaler Det er 7 forsamlingslokaler(samfunnshus) i kommunen. Av disse er det 1 som arrangerer offentlige tilstelninger. De 6 andre arrangerer i hovedsak private arrangementer. Det føres årlig tilsyn fra brannvesenet med disse lokalene. Konsekvensvurdering forsamlingslokaler Forsamlingslokalene er utstyret med røykvarslere og nødlys skilting. Når lokalene er i bruk anses risikoen i rømningsveier og mennesker med påvirkning av rusmidler. Ellers anses faren som liten for tap av liv. At en brann skal få utvikle seg under arrangement vurderes som tilsvarende for skoler Kontorlokaler Kontorlokaler er i hovedsak i tilnytning til annen virksomhet. Rene kontorbygg er rådhuset, og består av 3 etg. Det er gode rømningsveier og det er godt utstyrt med brannvarsling. Innstatstiden ligger innenfor 10 min. Konsekvensvurdering av kontorlokaler Risikoen anses som liten i denne typen lokaler både når det gjelder tap av liv og verdier. En brann som fritt får utvikle seg når det ikke er noen til stede kan medføre store skader. Brannvesenets normale innsats vil være tilstrekkelig til å begrense en brann. Kontorer som ligger i direkte kontakt med eller er del av industri og produksjonslokaler vil ha samme risiko som disse Industri og lager Industribedrifter og lager befinner seg hovedsakelig i Hov området. Vi har litt næringsvirksomhet i Fluberg /Odnes området og i Nordre Østbygda. Innsatstiden er innenfor 20 min. Land sag er sprinklet i 2012, og vil ha Nordre Land som første innsatsstyrke.

13 Konsekvensvurdering for industri og lager Bedriftene ligger relativt spredt og med liten smittefare. Brann som får utvikle seg vil resultere i store tap av verdier og produksjonsbrudd som kan medføre ar bedriften ikke kommer inn på markedet igjen. Risiko for tap av menneskeliv anses som liten. Ved en større industribrann i en bedrift med høy brannbelastning vil det være behov for assistanse fra nabobrannvesen for å begrense omfanget Salgslokaler Det finnes salgslokaler i Hov. I Hov sentrum er det diverse salgslokaler i en større mengde som danner sentrum. Salgslokalene er i stor grad trehusbebyggelse hvor lokalene står tett og det er større fare for brannspredning. Det finnes ett lite kjøpesenter I tillegg er det Kiwi, Rema 1000 og Europris. Alle salgslokaler er i 1-2 etg. Det er god brannvannforsyning i området. Innsatstid er under 10 min. Konsekvensvurdering salgslokaler Salgslokalene representerer en liten risiko for tap av menneskeliv. En brann som får anledning til å utvikle seg vil føre til store skader og materielle tap. Forretninger kan ha vanskeligheter med å komme inn på markedet etter gjenoppbygging. Det kan være behov for assistanse fra nabobrannvesen for å begrense skadeomfanget hvis en brann får sjansen til å utvikle seg. Det vil også være behov for høydemateriell ved slokkeinnsats. Dette vil bli rekvirert fra Gjøvik brannvesen Hoteller. Det er en gjestegård i kommunen (Randsfjorden gjestegård, Skrukli) Dette er for tiden ikke i bruk. Det har vært utleid som overnatting, men er nå fraflyttet. Det er en del pålegg fra tidligere tilsyn som må utbedres for at dette kan tas i bruk igjen. Utrykningstid ca 20 min. Bjørnen,Odnes har hytter til leie, men anses ikke som noen større fare for brann. Konsekvensvurdering av hoteller. Det vil pr dags dato kun gjelde verdier. Det vil være behov for assistanse med slokkevann for å kunne begrense skader mest mulig Sykehjem og pleieinstitusjoner Det finnes et sykehjem (Hovli) i kommunen med =90 sykehjemsplasser. Sykehjemmet ligger i samme bygg som brannstasjonen Vi har flere omsorgssenter /borettslag i kommunen. Disse er lokalisert i Hov, Fall, Odnes, Grimebakken. Flere sentrene har våken nattevakt og direktevarsling til 110 sentralen. Innsatstiden er mindre enn 10 min på sykehjemmet og under 20 min til omsorgsenter Brannvannforsyning fra kommunalt vannverk. Brannvarsling direkte til 110. Gode rømmingsveier fra pasientrom. Leiligheter i området har rømming direkte ut i det fri. Brann på sykehjemmet inngår i kommunens kriseberedskap. Ved brann eller annen hendelse som medfører evakuering vil kommunens kriseplan tre i funksjon for å ivareta evakuerte, familie eller det situasjonen krever.

14 Konsekvensvurdering ved brann i sykehjem og pleieinstitusjoner Sykehjemspasientene vil i utgangspunktet alle ha behov for assistanse ved evakuering. Byggets brannmotstand skal i utgangspunktet skal ved riktig bruk forhindre spredning fra branncellen der brann har oppstått så lenge at sikker evakuering horisontalt kan gjennomføres. Selv med kort innsatstid må det forventes tap av liv hvis brann oppstår i et pasientrom, men bare i det rommet brannen har oppstått. Brannvesenet vil med sin normale innsats bistå med evakuering og begrense brannen til den branncellen brannen har startet. Røyk og vannskader vil få større omfang. En brann i et sykehjem er en så alvorlig hendelse at assistanse fra nabobrannvesen vil bli rekvirert umiddelbart ved bekreftet brann Campingplasser. Det finnes en campingplass i kommunen. Campingen har ett område på 40 dekar og har en kapasitet på 85 vogner samt 4 hytter med til sammen 16 sengeplasser. Konsekvensvurdering ved brann på campingplass. Det er på campingen godt med slokkevann både fra Randsfjorden og fra brannvesenets egen tankbil. Ved ett branntilløp er det fare for spredning mellom campingvogner. Avstand mellom vogner er godt over minimumskravet. Det er plassert ut slokkemidler på campingplassen. Det er en innsatstid på under 10 min til Lyngstrand camping Brann på Gårdsbruk Det er ca 200 gårdsbruk i kommunen. Det er ca 10 store husdyr bruk i kommunen, med ett betydelig antall storfe og gris. I forbindelse med gårdsdrift så er det en risiko for at det oppbevares gass som kan forårsake eksplosjon under en brann. Ellers så er det håndtering av husdyr som utgjør en risiko sammen med fallskader. Det er en del automatiske brannalarmanlegg i gårdsnæringen, men ingen som er koblet opp mot 110 sentral. Dette er allikevel en god ekstra trygghet når ett branntilløp kan oppdages tidlig og en kan få slukket brannen med liten egeninnsats. Konsekvensvurdering ved brann på Gårdsbruk. Større materielle skader, fare for tap av husdyr i brann eller nedslakting av husdyrbestand. Erfaringer viser at det stort sett har gått greit å flytte budskap til andre ledige gårdsbygninger i kommunen 6.2 Omfang av branner og ulykker For brannvesenets innsats har det betydning om brannene eller ulykkene har et omfang som brannvesenet håndterer selv eller om det må rekvireres bistand fra nabobrannvesen. De fleste branner og ulykker håndterer brannvesenet med sin vanlige innsats. Behovet for å rekvirere hjelp vil i hovedsak være knyttet til følgende hendelser: Flere samtidige hendelser. Brann i sykehjem og pleieinstitusjoner. Brann i større industri- og lagerbygg. Brann i overnattingsbygg. Ulykker med mange personer eller kjøretøyer involvert. Tungbilulykker. Redningsoppdrag i vann som krever dykkerinnsats.

15 6.3 Risikodiagram Søndre Land Brannvesen Utarbeidet av Hans Martin Søfferud Godkjent: Revidert Uønskede hendelser som kan oppstå i Brann og redningsetaten ID Sted Hendelse Hendelse beskrivelse 01 På vei til stasjonen Utrykning Kollisjon, avkjøring, påkjørsel Årsaks beskrivelse For å komme raskt frem til stasjonen. Stress Konsekvens beskrivelse Død. Skader. Materielle skader Forslag til tiltak /avbøtende tiltak Gi beskrivelse av viktigheten av å ta det med ro til mannskapene Planlagte tiltak/ kommentarer Kurs i stressmestring. Informasjon Bevisstgjøring 02 Ut fra stasjonen 03 På skadested Utrykning Varm røykdykking Kollisjon, avkjøring, påkjørsel Skader i forbindelse med røykdykker innsats For å komme raskt på utrykning. Stress Svikt på rutiner, utstyrsvikt Død. Skader. Materielle skader Brannskader, død, åndedrettskader, forgiftning. Krav til 160 kode. Jevnlige øvelser/ rutinemessig sjekk av utstyr Alle mannskaper bør ha utrykningsfører kurs. Øvelser/ kurs. Utskifting av utstyr 04 Øvelsesfelt Skadested 05 Skadested Bruk av motorsag, skjæreutstyr 06 Stasjon Utrykning Skadested Øvelsesfelt Arbeid i stige Fallulykke Materialsvikt, skli, dårlig sikring Bruk av brannbil og pumpe Skader under arbeid med motorsag, skjæreutstyr. Utstyrsvikt Mangel på verneutstyr. Dårlige rutiner Materielle feil og mangler Fallskader, død, Kuttskader, død Død, materielle skader. Stopp på vanntilførsel, ikke komme frem, Bruke godkjent utstyr, øve inn rutiner. Bruke godkjent verneutstyr, sikre gode rutiner gjennom øvelse. Vedlikehold Jevnlig service på biler og pumper. Jevnlige øvelser. Sjekk av stigemateriell Motorsagkurs for de som ikke har gjennomført det. Innkjøp av nytt verneutstyr Rutinemessig vedlikehold, kontroll og service 07 Skadested Øvelsesfelt Vannføring Slangebrudd Gamle slanger. Dårlig vedlikehold Miste vanntilførsel. Materielle skader. Død, skader på personell. Utskifting av slitte slanger og jevnlig kontroll.. Jevnlig utskifting av slangemateriell og kuplinger. 08 På skadested Trafikkulykke Slangebrudd på klippeutstyr. Kuttskader. Dårlig ettersyn Dårlig utført jobb. Sykemelding Følge serviceintervaler og godt ettersyn Service og kontroll 09 Bruk av båt Søk / redning på vann Fallskader/ drukning Fravik fra instruks/bruk av redningsvest Død /materielle skader.forsinkelser Følge instruks,rutiner Bevisstgjøring 10 Kjøring ATV Transport Kollisjon/utforkjøring Velt Fravik fra instruks Manglende bruk av hjelm Bruddskader Død Følge instruks,rutiner Fornuftig kjøring Øvelse bevisstgjøring 11 Farlig gods Transport Ulykke /velt Manglende Utstyr Forgiftning,syre Etse skade Bruke vernedrakter7godkjent utstyr øvelser

16 6.4 Innsatstid Innsatstid = Forspenningstid (tiden fra alarmen går til bilen er ute) + Kjøretid + Angrepstid. I denne sammenheng er det brukt ca. tider som må forstås som maksimaltider. Årsaken er at forspenningstiden varierer avhengig av tid på døgnet og hvor mannskapet som skal bemanne bilen befinner seg. Dette varierer fra at det er mannskap på brannstasjonen til at mannskapet ligger hjemme og sover. Forspenningstiden skal ikke overstige 4 minutter på dag og 6 minutter på natt. 6.5 Andre innstasstyrker Det er for tiden1 bedrift med eget industrivern. Sølve/Topro har en egen innsatsstyrke. Ved store og langvarige innsatser kan brannvesen/politiet rekvirere hjelp fra andre kommuner, sivilforsvar og forsvar. Søndre Land har slukkeavtale med Nordre Land, Gran, Vestre Toten, Ringerike og Gjøvik Skogbrannstyrke Søndre Land har en egen skogbrannstyke på vestsida bestående av 20 personer. Styrken øves en gang hver sommer. Styrken har en del utstyr som :pumper, slanger, traktorer, ATV, jernhester og vannhenger og piskere. Styrkens viktigste oppgave er lokalkjennskap, transport på vei og i terreng samt ekstra innsats i slukkearbeidet og etterslokking. Vi er også med i interkommunalt samarbeid om skogbrannovervåkning med fly hvor flyvninger over vårt område dekkes etter en oppsatt skogbrannindeks. Konsekvensvurdering skogbrann Skogbrann vil oppstå fra tid til annen. Lynnedslag etter langvarig tørke er den vanligste brannårsaken ved siden av menneskelig aktivitet. Skogbranner blir vanligvis ikke store i Søndre Land. Dette skyldes kombinasjonen vegetasjon og typografi 6.6 Forebyggende tiltak Forebyggende tiltak er lovbestemt i forhold til tilsyn med særskilte brannobjekter etter 13 i brann- og eksplosjonsvernloven og krav til feiing og tilsyn etter 11 i samme lov. FOBTOT gir nærmere bestemmelser om dette. Feiing og tilsyn blir gjennomført i fritidsbebyggelse kun etter avtale. 7.0 Forskriftenes krav 7.1 Kompetansekrav Kompetansekravet er oppfylt for utrykningsledere og mannskaper. Vi har noen nye mannskaper som vil etter opplæring i eget korps, gjennomføre brevkurs og grunnkurs deltid. Brannvesenet har i dag brannsjef og varabrannsjef som oppfyller kompetansekravet. Brannsjef har 30 % og varabrannsjef er i 90% stilling fra 2013.

17 Forebyggende tiltak i forhold til særskilte brannobjekter samt feiing og tilsyn dekkes av brannsjef, varabrannsjef og feier. Brannsjef og varabrannsjef har gjennomført forebyggende kurs. Feier vil også innen 2014 ha gjennomført forebyggende kurs. Varabrannsjef og feier har også svennebrev som feier. Opplæringsplaner er et godt styringsverktøy for å sikre at alt personell for tilført nødvendig kompetanse innen rimelig tid. Det er imidlertid et økonomisk spørsmål for kommunen samt at det til tider er et kapasitetsspørsmål for lærestedene (eks. Norges brannskole) for hvor fort personellet kan få tilført nødvendig kompetanse. Det må være en forutsetning at formell/lovpålagt kompetanse tilføres etter behov. Dette gjelder i hovedsak grunnopplæring, befalskurs og forebyggende kurs, for tiden i regi av Norges brannskole. Tilføring av kompetanse utover dette må stå i forhold til-og tilpasses de risiko som finnes. Her tenkes det bl.a. på kompetanseheving innen håndtering av uhell og ulykker med farlig gods, akutt forurensning og skadestedsledelse. Opplærings-og kompetanseplaner brannvesenet i Søndre Land foreligger. Se vedlegg: Kompetanse/opplæringsplan Utrykningsledere. Brannvesenet har 4 utrykningsledere på dreiende vakt. Alle disse oppfyller Kompetansekravet og innehar min. bef 1 kurs2.3.5 Kompetanse Behovet for tilføring av kompetanse vil være et løpende behov, bl.a. ved utskifting av personell og endringer i samfunnet/risikobildet. Nødvendige ressurser for tilføring av kompetanse er derfor av avgjørende betydning for at en god og forsvarlig beredskap skal kunne opprettholdes Mannskaper Alle faste mannskaper har brevkurs, 15 har grunnutdanning.18 har 160 kode for utrykningssjåfør. 11 har førekort for tunge kjøretøyer. Av mannskapene inngår 2 vikarer og 2 under opplæring. Se vedlegg: kompetanseplan/opplæringsplan 7.2 Personellressurs Det er satt av 60/65 timer i året til vaktbytter, øvelser og møter for alle mannskaper Personellet blir øvet ca13 ganger i året. Det er hovedsak helgeøvelser på 3 timer. Øvelsene er i stor grad basert på å gjøre seg kjent med utstyret og bruken av dette. Stadige repetisjoner er nødvendig for å holde kunnskapen ved like. Det blir lite tid til strategisk og taktisk opplæring. Vi har minimum1 varm røykdykker øvelse i året Befalsvakt/utrykningsleder Søndre Land har 1 overbefal på vakt som dekker brann/redning. Ordningen er et samarbeid med Nordre Land kommune, hvor det kjøres 4 delt kontinuerlig overordnet vakt med brannsjef og varabrannsjef i begge kommuner.

18 7.2.2 Innkallingsmannskaper Med unntak av befalsvakt er mannskapet delt opp i 4 delt helgevakt. Vaktlaget er på vakt fra fredag kl til mandag kl De varsles med personsøker. I jule-/nyttårshelga og påske er beredskapen forsterket ved at det også er vaktlag som har vakt. Ved en alarm på helg er det 4 mann(vaktlaget) + befal som møter. På dagtid i uka sendes full alarm siden det er få av mannskapene som er tilstede på dagtid. På kveld og natt i resten av uken blir det sendt alarm på 2 grupper med unntak av full alarm da alle blir utkalt. Utfordringen er i perioder med ferie og høytider der det kan forventes at en relativt stor del av styrken ikke møter. Dette er forsterket med at vi kjører med vaktlag jule/nyttårshelgen, pinse og i påsken samt bevegelige helligdager. I sommerferie har vi kjørt full alarm på alle alarmer for å sikre nok mannskap. I tillegg blir det ført oversikt over mannskapenes ferier og tilstedeværelse ellers. Fravær fra kommunen utover 3 døgn skal meldes til brannsjefen. Oppstår det perioder med få tilgengelige mannskaper kan det innføres beredskap for vaktlag eller at det kjøres full alarm på alle utrykninger. Erfaringer tilsier oss at vi sjelden har problemer med for lite mannskap. 7.3 Materiell Søndre Land brannvesen disponerer følgende materiell: Kombinert bil :Merzedes Atego 4x4 med 2800l vann, overtrykksvifte, pumpe og strømaggregat med lysutstyr, skumejektor og frigjøringsutstyr. Tankbil Volvo 4x4 : med l vann.og div utstyr. Mannskapsbil Volkswagen transporter 2 bærbare pumper og flytepumpe for bruk på vann 8 sett røykdykkerutstyr+ 4 reserveflasker Pioner Multi båt for redningsoppdrag på vann. Gummibåt ATV for bruk ved skogbrann/transport. I tillegg til dette er det mye utstyr som ikke er nevnt. Konklusjon Brannvesenet har tilfredsstillende beredskap, bemanning og utstyr til de fleste oppgaver det kan forventes å bli stilt ovenfor. Hendelser brannvesenet ikke kan forventes å løse tilfredsstillende med egen innsats er som følger: Tungbilulykker som krever mye utstyr. Større skogbranner. Redning i vann som krever innsats av dykkere. Forurensning i større skala. Utfordringer Pr. i dag er personellsituasjonen i årene framover vår største utfordring. På grunn av manglende jobber i nærmiljøet er det vanskelig å rekruttere mannskap som er i nærheten av brannstasjon på dagtid.

19 Dette gjør at vår fremste oppgave i overskuelig fremtid er å rekruttere nye mannskaper for opplæring, slik at vi er i stand til å håndtere eldrebølgen, dette fordi vi har en høy snittalder på mannskapet i dagens situasjon. Det er også viktig å opprettholde ett visst minimum av godkjente røykdykkere og stimulere til fysisk trening. Bjørn Runar Eriksen Brannsjef Hans Martin Søfferud Varabrannsjef