2012 Alta brann- og redningskorps

Transkript

1 2012 Alta brann- og redningskorps

2 Innholdsfortegnelse 1 Kartlegging av brannrisiko i Alta kommune Antall særskilte brannobjekter etter brannvernlovens 13: Andre bygninger av betydning i risikosammenheng: Risikokart - brann- og eksplosive varer Antall bygninger/brannobjekter i kommunen Antall boliger: Antall jordbruksvirksomheter Antall næringsvirksomheter Kartlegging av variabel risiko Kartlegging av bygnings- og utbyggingsmessige forhold Andre risikoarter Ressurser Slokkevann Slokkevannsressurser Egne innsatsressurser Andre innsatsstyrker Statistikk Brannfrekvenser pr. 5 år ( ). Landsgjennomsnitt Bygningsbranner/konsekvensvurderinger Hvor store blir brannene? Risiko- og sårbarhetsanalyse Innsatstid Scenarier Vurdering av risikoen Materiell Personellressurser og kompetanse Forebyggende tiltak Brannsjefens oppsummering og forslag: Kartlegging av brannrisiko i Alta kommune Pr var det totalt innbyggere i kommunen. Kommunen består av et byområde med ca innbyggere og 5 mindre tettsteder, alle med under 500 innbyggere. For øvrig er det spredt bebyggelse, stort sett fiske- og jordbruksvirksomhet. Bykjernen samt deler av den spredte bebyggelsen er ikke sjønær. Det er store sammenhengende skogarealer i kommunen. Kommunen har et allsidig næringsliv, men ingen tungindustri samt en del mindre industrianlegg. Totalt er kommunen på km Antall særskilte brannobjekter etter brannvernlovens 13: Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 er delt inn i følgende kategorier: A) bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. B) bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. 2

3 C) viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Alta kommune har totalt 121 særskilte brannobjekter som fordeler seg slik (vedlegg 1): Type A: 103 Type B: 16 Type C: Andre bygninger av betydning i risikosammenheng: De fleste av byggene i Alta kommune er frittliggende bygninger mellom en til tre etasjer. Dog er det innenfor bygrensen noen bygg over tre etasjer. Disse regnes for oss å utgjøre en utfordring ved en eventuell brann, både av hensyn til høyde og kompleksitet i forhold til innvendig innsats. Utover dette eksisterer det virksomheter og industri med lager, verksted og produksjon som representerer risiko for tap av store verdier som følge av brann. 1.3 Risikokart - brann- og eksplosive varer Det er utarbeidet en egen liste over virksomheter som representerer en høyere risiko enten i form av virksomhet eller lagring av brannfarlige- og eksplosive varer. Jfr. vedlegg 2. Disse skal avmerkes på eget risikokart over Alta kommune. 1.4 Antall bygninger/brannobjekter i kommunen. Nedenfor vises fordeling av boliger i Alta kommune, samt jordbruks- og næringsvirksomheter. Totalt er det registrert bygninger i Alta kommune Antall boliger: GAB-registeret, (vedlegg 4 GAB data) viser flg. fordeling: Enebolig 4833 Tomannsbolig 519 Rekkehus 618 Storeboligbygg 68 Studenthjem - 24 studentbolig Bofellesskap 36 Fritidsbolig 1578 Camping Antall jordbruksvirksomheter. I flg. landbrukskontoret var det pr. oktober 2011 registrert 101 driftsenheter i kommunen. Det er viktig å merke seg at det er antall enheter og ikke antall bygninger som er utgangspunktet for beregningen Antall næringsvirksomheter. Statistisk sentralbyrå har registrert 1720 næringsbedrifter i Alta kommune. 3

4 1.5 Kartlegging av variabel risiko. E6 gjennom kommunen er den største kommunikasjonsåren til og fra kommunen. Det aller meste av bensin- og oljetransport kommer med tankbiler langs E6. Transport av farlig gods og annen tung transport utgjør derfor også en vesentlig risikofaktor. Alta kommune har stor turisttilstrømning om sommeren samt stor trafikk langs E6 av turister som skal til blant annet Nordkapp. Dette øker sannsynligheten for hendelser relatert til sesongvariasjoner. Store deler av skogområdene benyttes til rekreasjon, turgåing samt jakt, fiske og bærplukking. Alta har normalt lite nedbør og dermed økt fare for skogbrann i tørkeperioder. Alta kommune er vertskap for en stor fotballturnering hver sommer, og på nyåret en større håndballturnering. Ved disse arrangementene kommer det opptil tilreisende som overnatter i kommunens skoler. Her er det godt samarbeid mellom brannvesenet og arrangørene om bruk av nattevakter/brannvakter i hvert bygg. Brannsjefen mener sikkerheten her er godt ivaretatt og at det ikke medfører vesentlig tilleggsrisiko med hensyn til beredskapen. 1.6 Kartlegging av bygnings- og utbyggingsmessige forhold Kommunen har i dag flere bygninger som har en høyde hvor det vil være formålstjenlig, og trolig nødvendig å benytte anskaffet lift/stigebil. Lift/stigebil vil ikke kunne erstatte bygningsmessige krav om rømningsveier, men må sees som et verktøy for slokke- og redningsinnsats i høyden. Utfordringer mhp antallet nye boligblokker er tilgjengelighet rundt bygningen for bruk av lift, og ikke minst en bemanningssituasjon i korpset som sikrer at det er personell nok til at liften blir betjent også i en tidlig fase av hendelsen. 1.7 Andre risikoarter Alta kommune har stamveistrekninger som er ulykkesbelastet. Brannvesenet har i dag kombinert brann- og redningsbil med frigjøringsutstyr, og vil normalt rekke fram til kommunegrensene på ca. 1 time. En utfordring knyttet til korpsets store dekningsområde er imidlertid at utrykning til distriktene svekker utrykningsberedskapen i sentral-alta. Andre risikoarter som bør nevnes er kraftstasjonen i Sautso, Finnmark spesialavfall og lakseoppdrett/slakteri og veistrekningen Alta Langfjord som kan medføre totalt 7 nye vegtuneller hvorav de to lengste på ca m. Kraftstasjonen i Sautso er spesiell med tanke på særlig risikofylt innsats ved eventuelle hendelser. Finnmark spesialavfall og lakseoppdrett/slakteri er spesiell med tanke på akutt forurensning i forhold til giftstoffer og syrer. Aktiviteter i forhold til vann, elv og sjø har erfaringsmessig medført en del ulykker relatert til dette. Innsats/brann i vegtunell er en spesiell utfordring med hensyn på brannvesenets beredskap og kapasitet. Innsats/brann i vegtunnel gir spesielle utfordringer med hensyn på blant annet lang innsatsavstand, hurtig brannutvikling, kommunikasjon og vannforsyning. Innsats/brann i vegtuneller krever ekstra kompetanse og aktsomhet fra innsatsmannskapene. Brannvesenet har i dag begrenset erfaring/øvelse med vegtuneller, og vegstrekningen Alta-Langfjord vil øke sannsynligheten for at det inntreffer en uønsket hendelse betraktelig. Det vil være et 4

5 klart behov for kompetanseheving og øvelseshyppighet om temaet som igjen vil medføre en økning av utgiftsposten på dette området. Det er også klart at realiseringen av tuneller på vegstrekningen vil kunne medføre et ansvar for kommunen i forhold til styrking av brannvesenets beredskap og kapasitet herunder blant annet kompetanseheving, utstyr/materiell og vedlikehold/øvelser. 5

6 2 Ressurser 2.1 Slokkevann Det vil, avhengig av størrelsen på en brann, være varierende behov for tilgang på slokkevann. Eksempelvis vil det for en vanlig boligbrann i snitt være behov for 4 utlegg (stråler), med et minimumsbehov på 1000 liter vann pr. minutt. En større brann i industri/lagerbygning, kontor, sykehjem, sammenhengende trehusbebyggelse etc., vil naturlig nok kreve tilgang på vesentlig større slokkevannsressurser. Gjennomsnittlig antall strålerør i samtidig bruk, avhengig av valg av slokkestrategi: alternativ 1: stråler fra 38 mm slanger à ca l/min. alternativ 2: 6 stråler fra 65 mm slange à ca l/min alternativ 3: Vannkanon à ca l/min pluss 1-3 stråler fra 65 mm slange og 4 stråler fra 38 mm slange. Disse alternativene vil gi behov for vannmengder på liter pr. minutt Slokkevannsressurser. Brannvesenet har i samarbeid med VA seksjonen på DU gjort en del arbeid med å kartlegge hvordan situasjonen for vannlevering til brannslukking fra vannverkene i Alta er. Vedlagt kart over ledningsnettet i tettstedet viser hvor stor mengde vann vannverket kan levere på de forskjellige steder (vedlegg 3). Mye av den spredte bebyggelsen ligger i nærheten av vannkilder som sjø, elv og lignende hvor brannvesenet satser på bruk av bærbare pumper. Alta har en del gårdsbruk og spredt bebyggelse uten tilfredsstillende slokkevannsforsyning, det vil si at en får slageutlegg lengre enn 300 meter. Kommunen har imidlertid en ekstra brannbil med tankvolum på liter og en avtale med Avinor om bistand derfra med brannbil med tankvolum på liter Innenfor bygrensen har kommunen god kapasitet på vannledningsnettet, med unntak av enkelte deler av ledningsnettet (jfr. vedlegg 3). Hovedsakelig har vi leveranse fra vannverket i sentrumsområde på ca liter pr. min. med enkelte unntak av gamle stikkledninger. Disse strekker seg hovedsakelig inn til boligstrøk med eneboliger. Deretter kommer Altas største boligområde Kaiskuru som har en leveranse fra nettet på ca 1000 l/min. Straks vi kommer utenom sentrumsområde viser det seg å være noe mindre vannmengde i ledningsnettet. Dette gjelder spesielt større boligfelt som Thomasbakken, Saga, Amtmannsnes, Tollevika og Apanes som er desidert dårligst med vannmengde mindre enn 1000 liter i minuttet. 6

7 Tettstedene utenfor bygrensen har vannverk med varierende kapasitet på vannledningsnettet. I Rafsbotn, Tverrelvdalen, Talvik og Kåfjord er det egne vannverk som leverer mindre enn 1000 liter/minuttet. Her vil brannvesenet ha små eller ingen sjanser til å takle en "større brann med den vannmengden som er tilgjengelig fra vannverkene. Videre finnes det en del gårdsbruk i utkanten av tettstedet hvor det ikke finnes vannledning og avstand til åpen kilde er mer enn 300 meter. Disse er lokalisert hovedsakelig i Transfarelv, Tverrelvdalen, Øvre Alta og Storelvdalen. Her kommer avtalen med Avinor inn som støttestyrke med tankbiler selv om dette ikke er tilstrekkelig til en lengre innsats. 2.2 Egne innsatsressurser. Brannvesenet har i dag en kombinert brann og redningsbil, en brannbil og en Liftbil med en kapasitet 27 m høyde, samt en bil for restverdiredning (RVR-bil). I tillegg disponerer brannvesenet en oljevernhenger samt skogbrannhenger, begge utstyrt med nødvendig utstyr for de aktuelle oppdrag. Brannvesenet har også en dykkertjeneste, som disponerer to hengere med hver sin båt.. I utrykning skilles det mellom 1. utrykning og 2. utrykning. 1. utrykning er den til enhver tid vakthavende styrke, som umiddelbart rykker ut til skadested. Dette er spydspissen i beredskapen. Brannvesenet i Alta er i dag døgnbemannet med 2 kasernerte konstabler/røykdykkere og en utrykningsleder. I tillegg er det på rullerende hjemmevakt to konstabler samt overordnet befal. Altså består 1. utrykningen av 6 mann. Det kasernerte mannskapet vil som hovedregel være fremme på skadested tidligere enn hjemmevakt. Ettersom krav til sikker røykdykking er med lag på minimum 4 mann, kan ikke røykdykking/innvendig innsats iverksettes før hjemmevakt er ankommet. Tidsgevinsten i dag er at det er klargjort for umiddelbar innsats i det øyeblikk fjerde mann ankommer. Dette er imidlertid ikke optimalt med hensyn til livreddende behov der røykdykking må iverksettes umiddelbart. Denne innsatsstyrken skal i henhold til dimensjoneringsforskriften forventes å kunne håndtere branner og ulykker av følgende omfang: Brann innenfor en frittliggende bygning eller forskriftsmessig liten branncelle på størrelse med en bolig/leilighet (ca m2). Brann i frittliggende bolig (ca m2). Bilbrann Trafikkuhell med 1-2 biler Forberedende innsats ved skogbrann, vannskade, ras, flom, osv. Pipebrann Akutt forurensning Mindre branner som for eksempel containerbrann og gressbrann. 2. utrykning består av de øvrige i beredskapsavdelinga som bærer personsøkere. Ved brann er det fast rutine at det sendes full alarm på personsøkere. Totalt er det 25 personer i 7

8 brannvesenet som bærer personsøkere. Ved full alarm er det sannsynlig at ytterligere 3-12 mannskaper kan møte innen minutter. Denne bemanningen skal i henhold til dimensjoneringsforskriften kunne takle branner og ulykker av følgende omfang: Brann med spredning utover liten branncelle (arealer over 150 m2) Brann innenfor forskriftsmessig brannseksjon, (salgslokaler og industri/håndverkslokaler på inntil 1800 m2 uten kompenserende tiltak) Totalbrann i bygning med forskriftsmessig avgrenset størrelse som bolighus i tettbebyggelse, rekkehus, overnattingssted. Trafikkulykker med mer enn 2 biler Akutt forurensning Mindre skogbrann (2-10 mål) Større branner eller ulykker enn dette vil kreve bistand fra andre etater og nabobrannvesen. Røykdykkerinnsatsen begrenser seg til et røykdykkerlag på innsatsnivå 1 (i henhold til røykdykkerveiledningen). Dette gir innsatsbegrensning på maksimalt 50 meter inn i objekt. Røykdykker innsats nivå 1 gir følgende slagkraft: Ved røykutvikling/brann i del av: Ved fullt utviklet brann i: Rom/branncelle/objekt Rom/branncelle/objekt Stor slagkraft inntil m2 inntil m2 Middels slagkraft inntil m2 inntil m2 Liten slagkraft over 150 m2 over 75 m2 Av høydemateriell disponerer brannvesenet en Lift på 27 m og en manuell skyvestige på 12 meter. Dette gir en maksimal utvendig innsatshøyde opp til 6. etasje. I realiteten vil brannvesenets slagkraft være begrenset til effektiv innsats innvendig og utvendig i bygg opptil 2 etasjer, og arealer i henhold til tabell ovenfor. Når et førsteinnsatslag med minst 4 mannskaper skal kunne håndtere en liten brann, og en samlet styrke på mannskaper en større brann, forutsettes det at innsatsen kan skje i objekt som er brannteknisk oppdelt i forskriftsmessige arealer i henhold til byggeforskrift. 2.3 Andre innsatsstyrker Alta kommune har bistandsavtale med Avinor vedrørende tankbil. Denne avtalen dekker Alta tettsted, og områder som kan nås innen 20 minutters kjøring fra flyplassen. Loppa kommune og Kvænangen kommune bistår ved branner og ulykker i Langfjorden. Disse er de mest naturlige for aktuell bistand. Øvrige nabokommuner ligger for langt unna til å kunne yte reell bistand. Alta tettsted kan ikke forvente hjelp fra nabokommuner innenfor 1,5 2 timer fra bistand anmodes. Sivilforsvaret har en FIG-gruppe etablert i byen. Denne har godt med utstyr, slangemateriell og mannskap som brannvesenet kan dra nytte av. Særlig aktuelt ved større branner, ulykker og skogbrann. 8

9 3 Statistikk 3.1 Brannfrekvenser pr. 5 år ( ). Landsgjennomsnitt. I forhold til landsgjennomsnittet er det beregnet at det i Alta i snitt per år skal være i overkant av 10 branner, jfr. vedlegg 4; Brannfrekvens per 5. år. Egne tall fra 2006 til og med 2010 viser at det i Alta kommune vært følgende antall utrykninger og branner (i bygning, fly eller skip): År Utrykninger Branner Gjennomsnitt 5 år ,6 I tillegg til utrykninger i egen kommune har brannvesenet en muntlig avtale med Kautokeino kommune om bistand og innsats ved branner og ulykker helt til Maze. Alta brann- og redningskorps dekker også en del av brann- og ulykkesberedskapen langs E6 på Sennalandet, inn i Kvalsund kommune til Aisaroaivi. Dette med bakgrunn i dimensjonerings forskriftens krav om utrykning fra nærmeste brannstasjon. I snitt regner vi med 3-4 utrykninger til andre kommuner i året. Tabellen nedenfor er tall som rapporteres inn kvartalsvis fra landets brannvesen, og viser utrykningsfrekvenser på andre hendelser enn brann i bygning, fly eller skip. Beregning av forventet antall utrykninger i forhold til landsgjennomsnittet (Alta kommune, innbyggere): Type utrykning Landsgjennomsnitt Utrykningsfrekvens Pr 1000 innbyggere Antall (i 1000) Innbyggere i kommunen Falsk alarm 0,289 19,127 5,53 Unødig alarm 3,313 19,127 63,37 Skogbrann 0,150 19,127 2,87 Gressbrann 0,573 19,127 10,96 Bilbrann 0,299 19,127 5,72 Campingvogn/telt 0,006 19,127 0,12 Fritidsbåt 0,017 19,127 0,33 Pipebrann 0,420 19,127 8,0 Annen brann 0,668 19,127 12,78 Brannhindrende 0,510 19,127 9,76 tiltak Trafikkulykker 0,343 19,127 6,56 (innbyggere/frekvens) Kommunens sannsynlige Utrykninger pr år 9

10 Vannskade/oversvøm 0,442 19,127 8,45 Forurensing 0,079 19,127 1,5 Forventet antall Utrykninger: 136 I tillegg kommer utrykninger over kommunegrensene til Kautokeino kommune og Kvalsund kommune. Studenter er ikke tatt med i befolkningsgrunnlaget. I forhold til egne tall, er det forventet et snitt på 208 utrykninger og 17,6 branner i året. Tallene viser betydelige topper i 2006 og 2009, på henholdsvis 25 og 19 branner samt 214 og 199 utrykninger. Tallene for Alta kommune viser at vi ligger godt over landsgjennomsnittet pr. i dag både hva gjelder antall utrykninger og antall faktiske branner. 3.2 Bygningsbranner/konsekvensvurderinger Vurdering av konsekvenser av brann kan vanskelig beskrives kortfattet. Det sentrale må være å avdekke om bygningene vil gi utfordringer for brannvesenet utover hva brannvesenet er dimensjonert for å mestre. Det er gjort et utvalg av bygg som regnes for å være de største, vanskeligste og viktigste brannobjektene i kommunen. Se kapittel 4 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Samtidig er det en forutsetning at bygg/objekter tilfredsstiller byggeforskriftens krav for at brannvesenets dimensjonering skal kunne håndtere en brann. Erfaringsmessig vet vi at nær alle bygg, med få unntak, har svekkelser i forhold til byggeforskriftenes krav (endringer, hull og utettheter etc.) Hvor store blir brannene? Tall fra forsikringsselskapene (jfr. DSB, se vedlegg 4 Brannstatistikk ) indikerer at hver brann i snitt koster 1,26 millioner kroner. I tillegg viser brannstatistikkene at hver 45. brann er en dødsbrann, der en eller flere omkommer. Statistisk vil 22,5 % av brannene være stor brann (skade over kr ,-). For Alta innebærer dette med snitt på 17,6 branner i året at det vil være 4 store branner pr. år, og en dødsbrann pr. 2,5 år. Ved å legge til grunn gjennomsnitts erstatning pr. brann for 5 år, vil det brenne verdier for 22,2 millioner i Alta hvert år. I disse tallene er det ikke tatt med verdier som medgår i mindre branner (bilbranner etc.). Det er også verd å merke seg at det statistisk antydes at hver 3. næringsvirksomhet som utsettes for brann vil gå konkurs som følge av tap av markedsandeler. 22,2 millioner er derfor en teknisk verdi for brannskade erstatning, og gir ikke et totalt bilde av verdiene tapt for eksempel i form av påfølgende konkurser og menneskelig lidelse. 10

11 4 Risiko- og sårbarhetsanalyse På bakgrunn av vurdert risiko (se vedlegg 4 Sannsynlighet/Konsekvens ) ved noen av de største og mest kompliserte virksomhetene i Alta kommune ble følgende 10 virksomheter valgt ut for en mer omfattende gjennomgang: 1. Døgnenheten Jansnes 2. Kåfjord sykehjem 3. Statskraft Sautso 4. Polyfemos 5. Betania bo- og eldresenter 6. Alta helsesenter 7. Vertshushagen eldresenter 8. Talvik bo- og servicesenter 9. Amfi Alta / Thon Hotel Alta 10. Park hotell / park senteret Dette utvalget er særskilt behandlet i egen risiko- og sårbarhetsanalyse (vedlegg 5), og danner grunnlaget for de påfølgende kapitlene. Som metode for analysen er det valgt 3T metoden. Dette er en anerkjent og vanlig metode for å objektivt vurdere Tilstand, Trussel og Tiltak i brannobjekter. 4.1 Innsatstid Følgende innsatstider er beregnet/prøvd til objektene: 1. Døgnenheten Jansnes 40 min 2. Kåfjord sykehjem 30 min 3. Statskraft Sautso 1 t 15 min 4. Polyfemos 5 min 5. Betania bo- og eldresenter 10 min 6. Alta helsesenter 8 min 7. Vertshushagen eldresenter 12 min 8. Omsorgsboliger i Talvik 40 min 9. Amfi Alta / Thon Hotel Alta 9 min 10. Park hotell / park senteret 9 min Tidene er relative, og sterkt avhengig av tidspunkt på døgnet og trafikk bildet. Det legges også til grunn at dette er på bakgrunn av dagens lokalisering av brannstasjonen. Det som er å kommentere særskilt er at innsatstidene til Døgnenheten Jansnes og Kåfjord sykehjem er langt utenfor forskriftens krav om 10 minutters innsatstid. Også Vertshushagen eldresenter er i et grenseland hva gjelder innsatstid. Tilsvarende er også Furuly eldresenter selv om denne ikke er med på lista over de ti utvalgte virksomhetene. Det vil være nødvendig å stille særskilte krav til bygningstekniske forhold spesielt, og brannvernarbeidet generelt ved disse virksomhetene for å kompensere for lang utrykningstid. 11

12 Med øvrig krav om maksimalt 20 minutter innsatstid innen tettsted, vil geografisk avgrensning for beredskapen fra hovedstasjonen tilnærmet være Rafsbotn, Tverrelvdalen, Eiby og Kvenvik. Utenfor tettsted er det krav om at alle deler av kommunen skal kunne nås i løpet av 30 minutter. Med hjelp av depotstyrkene er dette ivaretatt for hele kommunen, med unntak av Årøya. 4.2 Scenarier Hovedinntrykkene fra scenariene er at brannvesenet i mange tilfeller kommer til kort i forhold til rask røykdykkerinnsats. Det stilles store krav både til rask innsats og ikke minst kapasitet for å løse mange av utfordringene. Dette gjelder særlig i kompliserte bygningsmasser, hvor det samtidig er behov for å løse flere oppgaver samtidig. Det er også nødvendig å innføre høynet beredskap i perioder der en kan forvente lavt oppmøte fra frivaktsmannskapene. Flere helseinstitusjoner vil ha behov for bistand ved evakuering. Det er lang utrykningsvei til noen av institusjonene (vesentlig over tidskrav i dimensjoneringsforskriften), indikerer et behov for å satse ytterligere på forebyggende tiltak. Scenariene viser også at vi er avhengig av effektiv innsats fra førsteinnsatsen for å ha sjanse til å slokke/begrense skadeomfanget til en størrelse som egen beredskap kan håndtere. Brannvesenets beredskapsstyrke må derfor satse spesielt på 1. innsatsstyrken og røykdykkertjenesten. 4.3 Vurdering av risikoen På grunn av store avstander i Finnmark er vi nødt til å klare oss selv, med de ressursene vi har tilgjengelig lokalt. I Alta kommune er derfor innsatsen til førsteinnsats, vakthavende lag, særdeles viktig for å enten slokke eller begrense brannen til et omfang som de lokale ressursene kan håndtere. Tradisjonelt har bebyggelsen i Alta kommune bestått hovedsakelig av eneboliger. De senere år ser vi en dreining mot å bygge flere og flere boligkomplekser med leiligheter. Dette kan medføre at ved utbrudd av brann kan flere enn en boenhet bli berørt, både direkte av brannen og indirekte av behov for evakuering. Tilgang på slokkevann er meget viktig. I områder med svak vannforsyning vil utfallet av en brann være mer avhengig av førsteinnsatsens effekt, med medbrakt vann (3000 liter). I disse områdene er vi avhengige av en rask og effektiv førsteinnsats, for å slå ned en startbrann, før den får utviklet seg til en brann med slokkevannsbehov utover det som er tilgjengelig i området. Brann- og utrykningsfrekvensen i Alta kommune ligger over landsgjennomsnittet. En årsak til dette kan være den relativt høye aktiviteten i Alta samfunnet. Dette henger sammen, og vil naturlig nok skape flere skadesituasjoner Materiell Utbygging av høyhus i kommunen representerer en endring i det totale risikobildet, noe som førte til at det i 2009 ble investert i høydeberedskap (snorkelbil) med en kapasitet på 27 meter. 12

13 På grunn av store avstander i kommunen, er det nødvendig at brannvesenet disponerer to slokkeenheter, to brannbiler. Dette begrunnes med at det er nødvendig å opprettholde en brannberedskap i tettstedet ved utrykninger til utkantene av kommunen Det er nødvendig å sikre slokkevann også i områder av kommunen som er utenfor 30 minutters kjøring fra flyplassen. Det er derfor hensiktsmessig å vurdere anskaffelse av egen tankbil, som kan benyttes også utenfor Alta tettsted Personellressurser og kompetanse Dagens ressurser og kompetanse er relativt god. Det har de siste årene vært satset på kompetanseheving og utdanning. Det vil imidlertid være nødvendig å ytterligere styrke denne satsingen, spesielt med tanke på kompetanse og trening på mer avanserte røykdykkeroppgaver. Dette også som følge av utbygging av høyhus. Det må også stilles som krav til deltidskorpset at de skal kunne røykdykke, for å øke antall tilgjengelige røykdykkere. Som scenariene viser tar det tid før deltidskorpset kan møte på skadested. Dette medfører lengre tid før røykdykking kan iverksettes. Med tanke på raskest mulig innsats av røykdykkere vil det være nødvendig at et fullt røykdykkerlag er kasernert på stasjonen (4 mann). Det må fortsatt fokuseres på kompetanseheving og utdanning for mannskapene i brannvesenet. Særlig viktig er det at nyansatte får raskest mulig fullverdig utdannelse. Det er også hensiktsmessig å utdanne flest mulig til minimum på utrykningsleder nivå for å kunne benytte alt personell på tvers i organisasjonen Forebyggende tiltak Det er i dimensjoneringsforskriften stilt krav om 10 minutters innsatstid til bl.a. helseinstitusjoner. I Alta vil brannvesenet med dagens lokalisering nå alle innenfor kravet, med unntak av Døgnenheten Jansnes og Kåfjord sykehjem. I forskriften åpnes det for at det i særskilte tilfeller kan være lengre innsatstid dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer for den økte risikoen. Forventede branntekniske og organisatoriske tiltak ansees ikke som kompenserende for høynet risiko, ettersom disse forventes å være ivaretatt også ved normal risiko. Det er derfor snakk om ytterligere sikringstiltak. For både Døgnenheten Jansnes og Kåfjord sykehjem må brannlovens 14 om ytterligere sikringstiltak komme til anvendelse. Det mest hensiktsmessige tiltak er sprinkleranlegg/slokkeanlegg. Dette er nødvendig for å slokke eller begrense skaden inntil brannvesenet ankommer med røykdykkere. Vertshuset eldresenter er lokalisert innenfor 10 minutters kravet til innsatstid. Dog representerer en brann i den gamle beboerdelen av bygget en utfordring for brannvesenets innsats som ansees for større enn det forutsettes at innsatsstyrken kan handtere, med tanke på samtidig søk og slokkeinnsats. Det er derfor nødvendig å stille krav om sprinkleranlegg/slokkeanlegg i beboerdelen av bygningsmassen. I annen bebyggelse over 3 etasjer, og i kompliserte bygningsmasser, vil brannvesenets innsats bli vesentlig forenklet dersom det er slokkevannsuttak i etasjene. Eksempler her er 13

14 Rica hotell og Park hotell. Det bør derfor ettermonteres stigerørsledning med uttak for slokkevann i etasjene. Det er særlig viktig for Alta kommune ved brannvesenet å ha et fokus på forebygging av branner og ulykker. Forebyggende avdeling må prioritere informasjonstiltak, tilsynstiltak og utdanning. Det er også nødvendig å komme tidligere og sterkere inn i forhold til byggesaker. Videre vil satsing på tilsyn i bolig gå gjennom feiervesenet. 5 Brannsjefens oppsummering og forslag: Utviklinga i Alta går fort. Dette medfører også endringer i de utfordringene brannvesenet må påregne og stå ovenfor. Det er derfor nødvendig å tenke fremover, og være forberedt på det endrede risikobildet. Særlig med tanke på høyhusbebyggelse, og med det mer kompliserte røykdykker oppgaver. I tillegg er det nødvendig å være bevisst på avstandene i Finnmark, og med det den begrensede muligheten for bistand ved større branner. Dette stiller store krav til effektiviteten av 1. innsatslaget, som må sørge for at brannen så tidlig som mulig kommer under kontroll og holdes innenfor en størrelse som egen beredskap kan håndtere. Forebyggende tiltak får en enda større prioritet, og styrkes i forhold til kapasitet til oppgaver utover lovpålagte tilsyn. Herunder motivasjon, og informasjon. Det foreligger et stort potensiale i forebygging, både mot private boliger og andre virksomheter. Særlig vil feiervesenet kunne bidra til stor forebyggende effekt i boliger. Det må stilles krav til ytterligere sikringstiltak (forebyggende tiltak) i virksomheter hvor risikoen for tap av menneskeliv og/eller store verdier er stor. Utstyrsmessig vil det være nødvendig med en fornying av bilparken, herunder utskifting av brannbil Scania som i dag er 12 år, samt anskaffelse av tankbil som kan benyttes i hele kommunen. Samtidig må utdanning og kapasitet med tanke på røykdykking prioriteres. Det vil være nødvendig med utdanning av deltidskorpset ved Norges brannskole, og det vil være nødvendig å øve mer avansert med flere lag i samtidig innsats. Dette alene stiller store krav til den røykdykkertjenesten brannvesenet må utvikle. Områder av kommunen som i dag ikke nås innenfor forskriftens krav til innsatstid er Årøya. Det vil være nødvendig å etablere branndepot der. Med tanke på Døgnenheten Jansnes, som helseinstitusjon, er utrykningstiden fra hovedstasjonen med røykdykkere så lang at det kan utgjøre en vesentlig risiko for tap av menneskeliv. Dimensjoneringsforskriftens mimimumskrav tilsier at det for tettsteder mellom innbyggere skal det være 4 mann dagkasernert, for øvrig vaktlag på rullerende hjemmevakt. Kommuner med over innbyggere skal ha fullt kasernert vaktlag (4 mann) + eventuell støttestyrke. Dimensjoneringen skal i tillegg til antall innbyggere også baseres på en vurdering av totalrisikoen (risiko- og sårbarhetsanalyse), med andre ord denne analysen. 14

15 Argumenter som samlet, og hver for seg tilsier høyere beredskap enn dimensjoneringsforskriftens minimumsnivå: Langt fra aktuell bistand, egen beredskap må ta høyde for å håndtere alle hendelser med egen kapasitet. Høy aktivitet i lokalsamfunnet (tilflytting, utvidede tilbud). Et raskt økende folketall, tettsted i dag ligger på oppunder inkludert studenter. Raske endringer i infrastruktur (høyhusbebyggelse og fortetting) Mer kompliserte innsatsobjekter, herunder også mer avanserte røykdykkerinnsatser og oppgaver som evakuering av boligkomplekser. Helseinstitusjoner med behov for bistand ved evakuering. Helseinstitusjoner lokalisert langt utenfor tidskravet (10. minutters regel) Vannforsyning i deler av tettstedet /distrikter er svak. Høyere brann- og utrykningsfrekvens enn landsgjennomsnittet. Det er med disse forholdene ikke troverdig at forskriftens minimumsbemanning vil være godt nok for å ivareta utfordringene beredskapsstyrken er stilt ovenfor i dag, og i overskuelig fremtid. Det er derfor som et minimum være behov for å opprettholde dagens bemanning. Det totale risikobildet heller mer mot å gå for en full kasernering, dette både med hensyn til eksisterende risikobilde og med hensyn til den uviklinga som pågår i Alta. Den ideelle bemanningen for Alta brannvesen er uten tvil kasernering av et 4-manns vaktlag, samt 1 deltidsmann på hjemmevakt som støttestyrke. Optimal utrustning ved hovedstasjonen er to brannbiler, lift og tankbil. Den beste bemanning for forebyggende avdeling er to branningeniører, i tillegg til leder, for å ivareta forebyggende tiltak utover tilsyn som informasjon, motivasjon og brannteknisk byggesak. Feiervesenets tilsyn i bolig er et verktøy for forebyggelse av branner i bolig, som bør utnyttes bedre enn i dag. 15