Vår dato 1. desem ber 2010 Deres dato

Transkript

1 02 DES 2010 oi AVINOR Luftfartstilsynet Postboks BODØ Vår saksbehandler Nils Øyvind Andersen Vår dato 1. desem ber 2010 Deres dato Vår ref. Deres ref. Avklaring om krav til røykdykking 1 Innledning Avinor ønsker en avklaring i forhold til krav beskrevet i Forskrift om brann- og redningstjeneste (BSL E 4-4) og videre tilfredsstillende norm beskrevet i veiledningen, der tilfredsstillende norm er en skjerpelse i forhold til forskriftens krav. 2 Analyse 2.1 Røykdykking Viser til BSL E 4-4 Forskrift om brann- og redningstjeneste 16 Personell, punkt (4) Alt personell i utrykningsstyrken skal ha tilgang til beskyttende bekledning, pusteutstyr og kommunikasjonsutstyr, slik at de kan utføre tjenesten på en sikker og effektiv måte. Videre finnes utfyllende tekst i veiledningens del 1 til 16 Personell, punkt (2) Verneutstyr må være i henhold til norske verne- og sikkerhetsregler, jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Arbeidstilsynet. I veiledningens del 2 punkt 12.5 Røykdykkertjeneste heter det: Forskriften krever at alle i uttykningsstyrken skal, jf. 16 (4) ha beskyttende bekledning, pusteutstyr og kommunikasjonsutstyr slik at de kan utføre tjenesten på en sikker og effektiv måte. For å tilfredsstille dette kravet må uttykningsstyrken i noen situasjoner kunne utføre røykdykkertjeneste. Behovet for røykdykkertjeneste har sammenheng med luftfartøyets størrelse på den måten at gjennomsøkning av et stort luftfartøy stiller andre krav enn gjennomsøkning av et lite. I Norge har det vært krevd røykdykkertjeneste ved alle flyplasser i brann- og redningskategori 5 og høyere, og Luftfartstilsynet anser fortsatt dette som en tilfredsstillende norm. Avinor AS Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Telefon Telefaks post@avinor.no Sammen for framtidens luftfart NO MVA

2 En røykdykkertjeneste må tilfredsstille kravene i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) veiledning (HR-2074), og røykdykkerpersonellet skal i tillegg til bestemmelsene i 16 (4) tilfredsstille de helsekrav og fysiske krav som til enhver tid fremgår av gjeldende forskrifter for røyk- og kjemikaliedykking. I henhold til DSBs veiledning kreves et minimum på fire innsatsmannskaper; to røykdykkere, en ufiykningsleder og en pumpekjører. Utrykningsleder kan lede og være sikringsmann for røykdykkerne, mens pumpekjøringen utføres av en sjåfør. Avinor oppfatter at kravet til sikkerhet i forskriften BSL E 4-4 for eget personell er i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften. Sikkerhetsnivået er oppnådd og kravet til sikkerhet er således oppfylt. Dersom preakseptert løsning som beskrevet i veiledningens del 2 skal etterleves, er dette i realiteten en skjerpelse av kravet til sikkerheten i forhold til sikkerhetsnivået i forskriften. BSL E 4-4 har ikke egen definisjon på røykdykking og røykdykkertjeneste, men støtter seg på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) veiledning for røyk- og kjemikaliedykking (HR-2074). Her er det også fastsatt minimumskrav til helse og fysisk styrke og utholdenhet i henhold til Arbeidstilsynets forskrift om røyk- og kjemikaliedykking. HR-2074 beskriver en preakseptert måte å dimensjonere og gjennomføre røykdykkertjeneste på for kommunale brannvesen eller andre som har krav til eller har fastsatt at røykdykking skal gjennomføres etter denne veiledningen. Røykdykking kan gjennomføres etter denne veiledningen helt eller delvis. Det vil være variasjoner av omfang i forhold til det som er beskrevet i HR Røykdykking etter denne veiledningen gjennomføres med fire personer. DSBs definisjon på røykdykking er "Innsats i tett brannrøyk, vanligvis inne i objekter, for å redde liv, helse, miljø og materielle verdier". HR-2074 omhandler blant annet røykdykking i brennende bygninger med flere innsatsnivåer. Avinors brann- og redningstjeneste skal slokke og sikre, før annen aktivitet påbegynnes. Det betyr at eventuell røykdykking dimensjonert etter HR- 2074, ikke kan påbegynnes før etter at egne ekstramannskaper eller eksterne hjelpestyrker fra kommunens brannvesen har ankommet. Det er uklart hva som ligger i uttrykksformen tilfredsstillende norm, da det ikke er klargjort hva som menes med tilfredsstillende i forhold til røykdykking for flyplassoperatører og hva norm uttrykker. Anerkjent norm brukes ofte i norsk regelverk, der det vises til internasjonal praksis eller dokumenterbare metoder. Tilsvarende finnes ikke for røykdykking. Røykdykking og røykdykkertjeneste er særnorske definisjoner. ICAO's Airport Services Manual Part 1 Rescue and Firefighting Third Edition 1990 Chapter 6 Protective Clothing and Respiratory Equipment omtaler Respiratory equipment. Dette forstås som pustevernutstyr. 2.2 Kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunene skal ha gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Resultatet av denne vil være retningsgivende for kommunestyrene om å fatte vedtak om en brannordning med røykdykkertjeneste i kommunens brannvesen. Viser videre til brannog eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Brann- og redningstjeneste er kommunens ansvar også på lufthavnen i en havarisituasjon og ved brann i bygninger jfr. brann- og eksplosjonsvernloven. 2.3 Avinors ansvar for brann- og redningstjeneste Avinor har ansvar for å ha en brann- og redningstjeneste i henhold til, det til en hver tid dimensjonerende fartøy som frekventerer lufthavnen, med slokkekapasitet innenfor innsatstiden, med personell som har tilstrekkelig opplæring i bruk av personlig

3 verneutstyr og materiell for å gjennomføre en trygg og sikker innsats. Røykdykking vil først kunne skje etter at objektet er slokket og sikret. Ingen innsatsmannskaper skal med risiko for eget liv eller helse gjennomføre innsats. Når en eventuell havarist har blitt slokket og sikret kan videre redningsarbeid fortsette. Dersom havaristen ikke settes i brann, skal den sikres med pålegg av skum, dersom det er nødvendig. Dersom beholdningen på flyplassbrannbilene ikke er tilstrekkelig for å slokke og sikre havaristen, skal flyplassbrannbilen kjøres til lager for etterfylling av slokkemidler, for så å bli returnert til havaristen for videre slokking og sikring. Denne handlingsrekken kan ytterligere gjentas en gang slik at forskriftens krav til lagerbeholdningen på 200 % slokkemidler kan fylles og tømmes. Det er først etter dette at røykdykking kan finne sted dersom det er behov for det. Å entre et fartøy i brann for å røykdykke er en betydelig risiko også for innsatsmannskapene som er iført vernebekledning og pustevernutstyr. Når havaristen er sikret, er det ikke nødvendig med røykdykking. Da er det tilstrekkelig med bruk av personlig verneutstyr med lukket pustevernutstyr. 2.4 Konflikt med bruk av skum og vann Dersom havaristen har blitt forsøkt slokket og røykdykking påbegynnes, vil det være konflikt mellom slokkekapasiteten med skumvæske for brann- og redningstjenesten i forhold til krav til sikkerhet for eget mannskap som røykdykker. Et røykdykkerlag skal medbringe sikringsslange med vann for å kunne verne seg og slå ned brann dersom brann skulle oppstå. I tillegg skal sikringspersonen være utstyrt med vannslange med strålerør som yter minimum 1000 liter per minutt. Røykdykking vil derfor ikke være forenlig med bruk av skumvæske, da vannet vil vaske skummet av havaristen, eller at vannet perforerer eller skader det filmdannende laget eller vasker bort det skumdannende laget som skiller brennbar væske fra varme og luft. Brann vil kunne oppstå. Det lukkede pustevernutstyret personalet i brann- og redningstjenesten bruker er primært for å verne mot innånding av helseskadelige gasser eller partikler som på kort og lang sikt vil kunne være helseskadelig. Partiklene kan komme fra forbrenning av materiale og uforbrente gasser eller fra frigjorte fiber fra knust eller forbrent komposittmateriale. Og sekundært dersom en brann skulle oppstå uten at det kunne forutses eller at en ukontrollert brann oppstår. 2.5 Brannobjekter og særskilte brannobjekter Brann- og redning i lufthavnens brannobjekter er kommunens ansvar. Dersom kommunens ROS har avdekket en risiko som medfører behov for røykdykking, så er det kommunen som har ansvar for å dimensjonere brannvesenet med røykdykkertjeneste. Noen brannobjekter kan være registrerte som særskilte brannobjekter. Typiske særskilte brannobjekter for Avinors lufthavner er terminalbygninger. Brannvernet skal være tilstrekkelig dokumentert uavhengig av om dem er brannobjekter eller særskilte brannobjekter. I særskilte brannobjekter skal virksomheten ha etablert en brannvernorganisasjon. Personalet som inngår i brannvernorganisasjonen skal ha opplæring til å kunne utføre sine oppgaver i en brann- og rømningssituasjon. For eksempel kan det være bruk av slokkemateriell i bygningene eller oppgaver i forbindelse med rømningen av objektet. Brannvernlederen eller dennes stedfortreder i en brann- og rømningssituasjon, rapporterer til brannsjefen eller dennes stedfortreder når dem ankommer stedet. Avinors personell skal også i denne tiden opprettholde brann- og redningskategorien for de fartøy som frekventerer lufthavna.

4 2.6 Gjensidighet Det er en gjensidighet mellom kommunens brannvesen og Avinors brann- og redningstjeneste om å kunne samarbeide og bistå ved behov. Det er viktig å ha kompetanse som er korresponderende slik at samarbeid i en innsatssituasjon er mulig. Dette kan være ved havari innen havariplanområdet, utenfor havariplanområdet, ved bistand til det sivile samfunnet eller ved rekvirering av Avinors brann- og redningstjeneste. 2.7 Bemanning BSL E Beredskap Punkt (2) Brann- og redningstjenesten ved en stor flyplass og en stor helikopterplass skal være bemannet slik det fremgår av 16. BSL E Personell Punkt (3) Flyplassoperatøren skal fastsette hvor mange personer som skal inngå i uttykningsstyrken for hver enkel brann- og redningskategori, og tatt hensyn til de ulike typer luftfartøy som bruker flyplassen. En veiledning er førende for valg av løsninger. Det er ofte beskrevet hva som er preaksepterte løsninger på krav i forskrifter. Løsningene kan være med bakgrunn i erfaring over tid, sedvane eller med bakgrunn i forskning og utvikling av metoder. Løsninger i veiledningsteksten skal således angi en metode for å oppnå et sikkerhetsnivå eller tilfredsstille et krav i forskriften. Veiledningens preaksepterte løsning kan således ikke være skjerpende i forhold til forskriftens krav. Per i dag er det røykdykkerveiledningen som fastsetter nedre grense for dimensjonering av antall personer innen lufthavntjenesten for lufthavner med brann- og redningskategori 5 og høyere. Dette har også skapt et kunstig skille mellom disse og de lokale lufthavnene (tidligere regionale lufthavner) som praktiserer innsats med lukket pustevernutstyr. For denne gruppen er det ikke fastsatt i forskrift noe eksakt om minimumskrav til fysisk styrke og utholdenhet. Kravet til fysisk styrke og utholdenhet er implisitt. Dette personalet kan ha like store belastninger i en innsatssituasjon som for personalet på en regional lufthavn (tidligere mellomstor lufthavn) eller stor lufthavn, der det er etablert en røykdykkertjeneste. Avinor kan ivareta funksjonskravet til brann- og redningstjeneste for enkelte av kategoriene etter BSL E 4-4 på annen måte enn det som er beskrevet i veiledningen, da det ikke finnes noe forskriftskrav til at Avinor skal ha røykdykkertjeneste. Dersom røykdykking skal finne sted vil det sannsynligvis ikke kunne skje før innkallingsmannskapene ankommer eller kommunens brannvesen har ankommet, dersom kommunestyret har vedtatt slik brannordning etter gjennomført ROS. Røykdykkerveiledningen danner også grunnlag for dimensjonering av lufthavntjenesten. Om sommeren kan det være mer hensiktmessig med for eksempel tre mann på vakt og i perioder av året når det er behov for vinterdrift kan det være hensiktmessig med flere personell. Avinor bør kunne håndtere dette på selvstendig grunnlag for å utnytte ressursene bedre.

5 2.8 Sverige og andre land Avinor er gjort kjent med at Arlanda utenfor Stockholm har gått bort i fra å dimensjonere med røykdykkertjeneste. Det finnes et unntak der dem har operasjoner med luftfartøy med "Wide Body". Med dette uttrykket menes, luftfartøy med innredning med etasjer eller inndeling med flere rom i kabinen. Det er da snakk om de øverste brann- og redningskategoriene. Det er ikke kjent om det er andre land som har definert røykdykking og krav til denne tjenesteutførelsen, enn Norge og Sverige, der Sverige tilbyr røykdykkertjeneste kun ved operasjoner med luftfartøy med "Wide Body". Dette er på Arlanda som er en stor lufthavn som ikke har begrensninger i antall mannskaper på vakt i forhold til røykdykking. Når operasjoner med "Wide Body" planlegges bemannes vaktlaget med røykdykkere. 2.9 Opplæring og kompetanse Avinor er forpliktet til gjennom regelverket å gi tilstrekkelig opplæring og vedlikeholdskompetanse til personalet slik at dem kan utføre sine oppgaver på en trygg og sikker måte. Dette gjelder bruk av verktøy for å utføre tjenesten og å bruke personlig verneutstyr og annet verneutstyr. Alt i henhold til lover og forskrifter. 3 Konklusjon 3.1 Oppfyllelse av kravene i BSL E 4-4 Forskrift om brann- og redningstjeneste Avinor oppfyller kravene til sikkerhet for personalet som inngår i utrykningsstyrken med opplæring og kompetansevedlikehold slik at dem er i stand til å utføre sine oppgaver på en trygg og sikker måte med bruk av verneutstyr, herunder lukket pustevernutstyr og annet nødvendig verktøy og materiell. Personlig verneutstyr er i denne sammenhengen, det samme utstyret som brukes som røykdykkerutstyr. 3.2 Dimensjonering Avinor vil dimensjonere sin brann- og redningstjeneste slik at kravet til sikkerhet blir i varetatt, med å fastsette hvor mange personer som skal inngå i utrykningsstyrken for hver enkel brann- og redningskategori, hensyntatt de ulike typer luftfartøy som frekventerer flyplassen. Personalet skal utføre slokking av havarist med de kapasiteter som brann- og redningskategorien tilsier i henhold til flyvninger som pågår med dimensjonerende fartøy. 3.3 Røykdykking Røykdykking kan skje når oppfølgingsstyrkene, egne eller kommunens brannvesen ankommer og dersom det kan etableres en røykdykkerinnsats etter, for eksempel HR eller annen metode som er sikker og godt nok dokumentert.

6 4 Oppfølging og tilbakemelding Avinor ber om en snarlig tilbakemelding. Med vennlig hilsen AVINOR AS /(71-/ 1144/112 Tor-Børre Langedahl Direktør kompetansesenter luftfartsfag Karl Bjer i(if-k:pasen Kopi: Ole J. Hansen Oslo lufthavn Gardermoen Terje Eikevoll Læringssenteret kompetansesenter luftfartsfag