REGIONAL PLAN FOR OPPLÆRING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I GRUNNSKOLE - OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OFOTEN

Transkript

1 REGIONAL PLAN FOR OPPLÆRING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I GRUNNSKOLE - OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OFOTEN

2 2 REGIONAL PLAN FOR OPPLÆRING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I GRUNNSKOLE - OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OFOTEN Innhold: 1. Innledning s Bakgrunn for prosjektet s Definisjoner s Definisjon av minoritetsspråklig elev 3.2. begreper: minoritetsspråklig- flerspråklig/flerkulturell 4. Forutsetninger og forankring s Forutsetninger 4.2 Forankring 4.3 Evaluering 5. Tiltaksplan for minoritetsspråklige elever i grunnskoleog videregående opplæring s Mål 5.2. Tiltak 6. Vedlegg Vedlegg 1: Plan fra Hamsun videregående skole s Vedlegg 2: Plan fra Narvik videregående skole s Vedlegg 3: Plan fra Ballangen barne- og ungdomsskole s Vedlegg 4: Nordland fylkeskommune Vedtaksskjema for særskilt språkopplæring s Vedlegg 5: Ballangen kommune. Vedtaksskjema for særskilt språkopplæring s Vedlegg 6: Nyttige adresser og referanser s. 25

3 3 1. Innledning. I september 2010 satte fikk styringsgruppa for Rådgiverforum mandat til å søke midler og å igangsette prosjektet Regional plan for opplæring av minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Styringsgruppen i samarbeid med prosjektleder May Løkås har vært ansvarlig for rammeplan. Rammeplanen skal bidra til å systematisere og bedre rutiner for minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring, samt bedre overgangen mellom skoleslagene. Utarbeidelsen av rammeplanen må sees i sammenheng med endringer i Opplæringsloven; rett til særskilt språkopplæring og utvidet tid for minoritetsspråklige i videregående skole, en ny læreplan i norsk, plikten til kartlegging og vurdering m.v. Nordland fylkeskommunes Tiltaksplan for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring er også et viktig grunnlag, for utarbeidelse av denne planen. Rammeplanen er en overordnet plan for skolene i Ofoten, og integreres i den regionale planen for karriereveiledning i Ofoten. Ofoten skoleområde omfatter 6 kommuner med grunnskole-, voksen-, og videregående opplæring. Kommunene har totalt 14 ungdomsskoler, 2 videregående skoler og 3 voksenopplæringsskoler, alle med minoritetsspråklige elever. Det finnes ingen felles regional plan for disse elevenes opplæring og det er derfor et stort ønske om å ha utarbeidet en slik. Det blir et felles løft for kommunene som utfordres til å tenke tverrkommunalt på tvers av skoleslag og ulike forvaltningsnivå. Utgangspunktet for prosjektet er å benytte de allerede etablerte nettverkene og samarbeidsforum. 2. Bakgrunn for prosjektet: Prosjektet er basert på initiativ fra Rådgiverforum Ofoten som består av samtlige rådgivere og representanter for ledelse i grunn- og videregående skoler, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), Opplæringskontorer og Oppfølgingstjenesten (OT) og RKK Ofoten som omfatter kommunene Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy. Karrieresenteret Ofoten er faglig ansvarlig. Styringsgruppen har fått i oppdrag å utarbeide denne planen. Det vises også til flere utfordringer og ønske om å få til forbedringer for denne elevgruppen. Registrerte utfordringer fra skolene i Ofoten høsten - 09 viser: En økning i antall minoritetsspråklige elever som kommer seint i skoleløpet og som ikke har fullverdig grunnskoleopplæring fra hjemlandet.

4 4 Pedagogenes kompetanse utfordres i møtet med elevenes ulike faglige nivåer og store kulturelle - og sosiale forskjeller. Liten grad av eller ingen integrering av norsk språk i hjemmene og/eller i elevenes fritid. Ulike rutiner og metoder gir ulike erfaringer som kan sammenfattes for å gi helhetlig og kvalitetssikret opplæringstilbud. Fylkeskommunens mål mht. å få redusert frafall og høyne karakternivået hos elever, gjelder også denne gruppen som alle andre elever. Behov for å bedre samarbeidet mellom avgiverskole og mottakerskole. Behov for ekstra rådgivning om utdanning og yrke på grunn av manglende kunnskap hos elever og foresatte om utdanningssystemet. Dette kan bidra til å øke gjennomstrømning i videregående opplæring og riktig valg av utdanning og yrke. 3. Definisjoner: 3.1. Minoritetsspråklig elev: Elev født av utenlandsfødte foreldre med et annet morsmål enn norsk, bortsett fra samisk, dansk og svensk. (Statistisk sentralbyrås definisjon) Begreper: Minoritetsspråklig flerspråklig flerkulturell I tillegg til minoritetsspråklig brukes begrepet flerspråklig, et begrep som understreker det positive ved at disse elevene behersker flere språk. Ved å gi flerspråklighet anerkjennelse, vil det kunne øke alle elevers interesse og motivasjon for å lære flere språk. Å anerkjenne flerspråklighet vil dessuten gi flerspråklige elever tro på at deres erfaringer er verdifulle. Dersom elever opplever at deres erfaringer betyr noe for andre, gir det en tillit til at man har noe å bidra med. Det øker motivasjonen for å delta i skolen og samfunnet (Den flerkulturelle skolen, Utdanningsdirektoratet). Begrepet flerkulturell brukes for å vise det positive i at man får innsikt i flere kulturer, som vi i dag finner representert i det norske samfunnet. Alle elever i norsk skole skal utdannes til å virke i et flerkulturelt samfunn og i en flerspråklig globalisert verden. Dermed er det nødvendig å lære mest mulig om hva det innebærer å være medborger i et flerkulturelt samfunn. Ved å benytte seg av alle elevers bakgrunn i opplæringen vil alle elevene få et utvidet perspektiv å være godt rustet til deltakelse i samfunnet. (Den flerkulturelle skolen, Utdanningsdirektoratet).

5 5 4. Forutsetninger og forankring. 4.1 Forutsetninger: Organisatorisk, økonomisk og faglig samarbeid på tvers av eierskap og nivå, og i nettverkene er viktig for å lykkes. Andre suksessfaktorer er: Øke kompetansen hos pedagogisk personale. Skoleledelsen s ansvar for å implementere planen. Erkjenne og synliggjøre verdien av et språklig og kulturelt mangfold i skolehverdagen, slik Kunnskapsløftet pålegger. Organisering og etablering av gode rutiner i undervisningen av minoritetsspråklige elever, kan bare skje med denne bakgrunnen Forankring: Den regionale planen skal, foruten å ha forankring i Opplæringsloven 2-8 og 3-12, være bundet til Tiltaksplan for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i Nordland ( FT- sak 32/2010) Evaluering: Dette er en overordnet plan for Ofoten skoleområde (RKK regionen), for skoleledere og undervisningspersonale. Styringsgruppen er ansvarlig for at planen evalueres årlig, første gang innen 1. juni Mål 5.1. Mål Å utvikle og etablere gode undervisningstilbud slik at minoritetsspråklige elever kan erverve seg kunnskaper og ferdigheter gode nok til å greie seg i utdanningsløpet et grunnlag for deltakelse i arbeidsliv og/eller studier på høyere nivå. Den regionale planen skal foreslå/anbefale tiltak mht. undervisning og organisering, spesielt overfor elever med mangelfull skolegang og/eller kort botid i Norge.

6 6 Startfase og oppfølging: Før eleven begynner på skolen, gjennomføres en startsamtale hvor skoleleder, koordinator for særskilt språkundervisning, foresatte og eleven er til stede. 1. august 2009 ble det fra Kunnskapsdepartementet presisert at skolene har ansvar for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk, med tilknytning til vedtak om særskilt språkopplæring. Når eleven har begynt på skolen, starter arbeidet med kartlegging av elevens kunnskaper i norsk, samt basisferdigheter i kjernefagene matematikk, naturfag, samfunnsfag og engelsk. Språkkompetanse i grunnleggende norsk, Kartlegging av leseferdigheter på ulike minoritetsspråk og Kartlegging av skolefaglige ferdigheter hos nyankomne minoritetsspråklige ungdommer fra Utdanningsdirektoratet skal brukes. Etter resultat av kartlegging, tilrettelegges undervisningen. For eksempel hvordan organisere opplæringa, ukentlig timetall, tilhørighet til klasse, gruppeundervisning, fagplaner, valg av lærebøker og annet materiell m.m. Kartleggingen skal også utføres underveis i opplæringen slik at en har grunnlag for å vurdere om og når eleven har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen, jfr. forskriftene til opplæringslovens 2-8 og Resultater fra kartleggingen med oversikt over læreverk og materiell som er benyttet, vedlegges og overføres ved overgang mellom skoleslag og skolenivå. På grunn av at engelsk regnes som et første fremmedspråk i Norge, skal kartlegging og vurdering av ferdigheter i engelsk, følge med eleven i overgangen til nytt skoleslag. Rolleavklaring Når det gjelder utdannings- og yrkesrådgivning, må kontaktlærers og rådgivers oppgaver klargjøres. Elever med lavere kjennskap til norsk kultur-, utdanningssystem, yrkes og arbeidsliv, skal ved yrkesorientering gis ekstra oppfølging.

7 5. Tiltak Når Tiltak Ansvarlige 7 Forbered - ende skolestart Ved skolestart 1.oktober eller fortløpende etter skolestart Høst Velkomstsamtale Informasjon om skolen, elevens skolebakgrunn fra hjemland, familieforhold, morsmål, annen relevant informasjon. Tilstede: elev, foresatte, rektor (eller den rektor bemyndiger) og kontaktlærer. Foreldreutvalget i grunnskolens Broer mellom hjem og skole en håndbok om samarbeid mellom minoritetsspråklige foreldre og grunnskolen anbefales, også i videregående opplæring. Møte Helsesøster og/eller andre faggrupper utveksler informasjon med foresatte og elev, ved behov. Kartlegging og vurdering av omfang av særskilt språkopplæring Benytte Utdanningsdirektoratets Språkkompetanse i grunnleggende norsk, Kartlegging av skolefaglige ferdigheter hos nyankomne minoritetsspråklige ungdommer og Kartlegging av leseferdigheter på ulike morsmål. Foreldermøte I forkant av ordinært foreldermøte får foreldre til minoritetsspråklige en egen forhåndsbriefing eventuelt med tolketjeneste (også ved behov, på det ordinære foreldermøtet). Tema: Bli bedre kjent med systemer, rutiner og utdanningsveier i den norske skolen, og yrkesvalg. Rektor Helsesøster og rektor Ansvarlig for undervisning av minoritets språklige elever Kontaktlærer eller rådgiver. Karrieresenter Ofoten kan bistå på møter for min. språklige foreldre. Ved skolestart eller underveis Inkluderende tiltak Leksehjelp, sosiale tiltak, miljøtiltak på dag - og kveldstid. Skape treffpunkter og kontakt mellom flerspråklige og etnisk norske elever, gjerne gjennom samarbeid med lokale lag og foreninger, idrettsklubber, interesseorganisasjoner osv. Rektor, rådgiver, kontaktlærer i samarbeid med helsesøster. Elevtjenesten i videregående skoler Innen 15.oktober Innen 15.desember Desember/ januar Frist for innsending av enkeltvedtak for særskilt språkopplæring På bakgrunn av kartlegging og individuell opplæringsplan (IOP), fattes det enkeltvedtak, 2-8 eller For de videregående skolene i Nordland: frist 15.oktober. se rundskriv ILS- 10/2009. Se mal - utdanning Halvårsrapport På bakgrunn av individuell opplæringsplan (IOP). Foreldermøte Foresatte til minoritetsspråklige elever i 10.klasse og Vg1 klasser (skolene avgjør hvorvidt elevene også skal delta). Rektor Faglærer og kontaktlærer Rådgiver

8 8 September 1.februar Februar 1.mars Rådgiverforum Inntak i videregående skoler, 2-1 og prosedyrer og rutiner ang. bruk av overgangsskjema og særskiltsøkere. Søknad til videregående opplæring for elever med behov for spesialundervisning Søking på vigo.no, med vedleggsskjema. Rådgiverforum Sak: Elever som har søkt særskilt. Samarbeid avgiverskole og mottakerskole. Søking til videregående opplæring for ordinære elever Søking vigo.no, med vedleggsskjema. Rådgiverforum Rådgiver Rådgiverforum Rådgiver Oktober- april 1.mai Medio mai Medio mai Bli kjent med utdanningsveier og arbeidslivet Hospitering en i videregående skole for 10.kl. Utdanningsvalg i videregående opplæring (tidl. praksiskurs) for 9.kl., i videregående skole. Lokal utdanningsmesse, yrkesorienteringsdag, fyrtårnsbesøk, forelderkurs, prosjekter, praksis/bedriftsbesøk/hospitering i lokalt arbeidsliv, ungt entreprenørskap. Individuelle tilpasninger ut i fra den enkeltes behov. Enkeltvedtak for særskilt språkopplæring som gjøres på våren Se 15. oktober. Rådgiverforum Tema: Fra grunnskole til videregående opplæring. Erfaringsutveksling. Overgangsskjema og informasjon til mottakerskole. Overgangskjema Resultater av kartlegging, vedleggsskjema og overgangsskjema skal være sendt til mottakerskole. Kontaktlærer, rådgiver, ledelse Rektor Rådgiverforum Rådgiver i grunnskolen Hele året Individuell utdannings- og yrkesrådgivning, og oppfølging etter behov Rådgiver og evt. Karrieresenteret Hele året Kompetansebehov Meldes inn til RKK Ofoten og samordnes i den regionale kompetanseplan, tiltaksdel. Skoleledelse

9 9 Vedlegg 1: Tiltaksplan for minoritetsspråklige elever ved Knut Hamsun vgs

10 10

11 11 Vedlegg 2: Rutiner ved mottak av minoritetsspråklige i Narvik videregående skole RUTINER VED MOTTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE I NARVIK VIDEREGÅENDE SKOLE Februar: Rådgivere møtes i Rådgiverforum Ofoten Februarmøtet. Minoritetsspråklige elever i ung. skolen diskuteres. Avklarer hvem som har gode nok språkkunnskaper og ferdigheter til inntak i videregående skole. Opplæringslover Mars: Rådgiver i NVS innhenter info. fra ungdomsskolene og voksenopplæringen hvilke minoritetsspråklige elever som søker skoleplass, og hvilket programområde de søker. Juli/august: 2.inntakslisten kommer til NVS. Kode: Mor = søkerens morsmålskode. Her får vi oversikt hvilke elever med hvilke morsmål som har kommet inn. Dersom elever fra ventelista blir tatt inn, må det sjekkes ut om de er minoritetsspråklig og om de har ferdigheter nok til inntak.(finnes det kartleggingstester på eleven?) Rådgiver informerer kontaktlærer om hvilke minoritetsspråklig elever de får. 1.skoleuke: kontaktlærer tar en samtale med eleven, og fyller ut et skjema. Se vedlegg.(hva skal dokumenteres?) 2.skoleuke: Kartleggingsprøver kjøres på minoritetsspråklige elever. Ulike alternativer: Folkeuniversitetets norsk tester, nivåbaserte. Papirtest. Carlsten testen, papirtest. Rådgiveren eller Kartleggeren, digitale tester. Minoritetsspråklige NVS Liv Bjørklund. Okt. 2010

12 12 2 September: Uke 36 (to uker etter skolestart, når de fra ventelista er tatt inn) arrangeres et foreldremøte for elever som er minoritetsspråklige. Gruppèr etter språk og antall elever. Bruk tolk! Rådgiver, avd.leder SPU, avd.leder Elevtjenesten og miljøtjenesten er tilstede. Litt info. om det norske skolesystem, NVS, programfaget eleven har søkt og mulige valg videre. Medio. September: De som har fått innvilget særskilt språkopplæring i norsk deles i grupper etter språk og nivå jmf. kartleggingstestene og samtale m/elev og foresatt. Oppstart ekstra norskopplæring, utenom ordinær timeplan. Oktober: 15.okt. er frist for å fatte enkeltvedtak for de minoritetsspråklige som har rett til særskilt språkopplæring, Dersom eleven ikke ønsker å ta i mot ekstra språkopplæring, må skolen dokumentere at elev/foresatt er informert om konsekvensene. Eleven/foresatte må skriftlig takke nei til tilbudet.(lokalt skjema utarbeides). Enkeltvedtakene postlegges til elev/foresatte, som har klagerett. Kopi sendes Utdanningsavdelingen innen 15.oktober. Minoritetsspråklige NVS Liv Bjørklund. Okt

13 13 Hvordan kartlegge? Ikke en, men mange innfallsvinkler for å se helheten Samtale med foresatte Leseprøve Samtale med elev Kartleggingsprøver Digitale kartleggingsverktøy Samtale med eleven: Hva skal dokumenteres? Navn Født Morsmål Begynt i norsk skole Siste kartlegging Søkt spesialundervisning Overgangs-skjema Vedtak om særskilt norskopplæring Div. merknader Dato: Dato: Hvis ja, begrunnelse. Samtale med eleven: Familie og venner Morsmål og elevens ferdigheter i morsmålet Hva eleven liker å gjøre i fritiden Tidligere skolegang, skoleprestasjoner i hjemlandet Karakterskalaer Fagpreferanser Hva eleven synes at han er flink til og mindre flink til Minoritetsspråklige NVS Liv Bjørklund. Okt

14 14 Kartlegging: Samtale med foresatte - husk tolk! Fokus på skolegang i hjemlandet Hva slags skole? Hver dag? Hvor mange timer pr. dag? Hvilke skolefag? Hvilke språk lærte barnet å lese på? Skoleprestasjoner? Få foreldrene til å si noe om ungdommens styrker og evnt. svakheter? Sjekkliste: Begreper: Høyre-venstre Hovedstad Himmelretninger Årstider og måneder Klokka Ord for kroppsdeler Preposisjoner (ber eleven legge blyanten foran, bak, under ) Farger og form De fire regneartene Muntlig: Språklyder Morfologi Syntaks Intonasjon Gjenfortelling Setningssemantikk Skriftlig: Skriver en kort tekst Metaspråklig forståelse Minoritetsspråklige NVS Liv Bjørklund. Okt

15 15 Kartleggingsprøver: Kartleggingsmateriell språkkompetanse i grunnleggende norsk. Obligatorisk kartleggingsprøve Lesing VG1 Kartleggeren - Rådgiveren Norsk rettskrivings- og leseprøve for videregående skole Dale og Carlsten Migranorsk prøve i norsk, eng. og matte. migranorsk.no Folkeuniversitetet s norsk tester (Lytte/lese/skrive/forstå) Nivåbasert. Papirtest. Tolketjeneste: Tolketjenesten i Bodø: Tlf: Narvik flyktningekontor Tlf: Noricom Tlf Kundenr (Narvik kommune bruker disse) Hvem er minoritetsspråklig? Alle elever som ikke har norsk eller samisk som førstespråk er minoritetsspråklige. En elev som har vokst opp med for eksempel fransk far og norsk mor, har to førstespråk. Så lenge ett av disse førstespråkene er norsk, er ikke eleven minoritetsspråklig. Minoritetsspråklige NVS Liv Bjørklund. Okt. 2010

16 16 Vedlegg 3: Rutiner ved mottak og undervisning av minoritetsspråklige elever ved Ballangen barne- og ungdomsskole Ballangen barne- og ungdomsskole 8540 BALLANGEN Emnekode: Tlf.: Objektkode: Fax Ref: MB/mg Plan for rutiner ved mottak og undervisning av minoritetsspråklige elever ved Ballangen barne- og ungdomsskole. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 2-8 og 3-12 : Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlige opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæringa og tospråkleg fagopplæring ikke kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg legge til rette for anna opplæring tilpassa føresetnaden til elevane. Kommunen skal kartlegge kva dugleik elevene har i norsk før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskilt språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Se også 2-1: Rett og plikt til grunnskoleopplæring. 1. Skolens arbeid med minoritetsspråklige elever skal preges av visjonen om: o like muligheter for alle elever o inkludering og fellesskap o verdien av et flerkulturelt skolesamfunn i en stadig mer globalisert verden Skolen har en ressursperson som sammen med rektor koordinerer arbeidet med minoritetsspråklige elever, systemretta tiltak, enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, osv. Rådgivers og kontaktlærers oppgaver er beskrevet i Regional plan for opplæring av minoritetsspråklige elever, Ofoten skoleområde.

17 17 2. Så snart som mulig etter ankomst til kommunen, inviteres foreldrene/ de foresatte og eleven til velkomstsamtale på skolen der fokus er informasjon om skolen og hvilken bakgrunn eleven har fra hjemlandet. I samtalen skal det komme fram opplysninger om: Navn og fødselsdata Andre nødvendige opplysninger om familien; f.eks. foreldrenes yrkesbakgrunn, familiens størrelse, osv. Familiens/elevens morsmål. Ferdigheter i morsmålet Hva slags skolebakgrunn eleven har fra hjemlandet. Hvilken skole eleven har vært elev ved, timetall pr. dag, og skolefag eleven fikk undervisning i Hvilket språk barnet lærte å lese på Skoleprestasjoner Eventuelle avbrudd i utdanningen Foreldrenes syn på barnets styrker og eventuelle svakheter Elevens fagpreferanser Hva eleven liker å gjøre i fritiden. Andre merknader Der det er nødvendig skal tolk benyttes. Det skrives referat fra samtalen som arkiveres sammen med annen relevant dokumentasjon. 3. Kartlegging. Tilrettelegging og etablering av særskilt opplæring gjøres på bakgrunn av kartlegging. Fra 1.august 2009 har kommunen en plikt til å foreta kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk i tilknytning til vedtak om særskilt språkopplæring. Det er viktig å merke seg at plikten til å kartlegge også gjelder underveis i den særskilte norskopplæringen, slik at skolen fortløpende har grunnlag for å vurdere om elevene har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge den ordinære undervisningen. Hvordan kartlegge?

18 18 Ved hjelp av kartleggingsmateriellet skal skolen dokumentere elevens språkferdigheter. Dokumentasjonen skal underbygges ved hjelp av de anbefalte kartleggingsprøvene og eventuelle andre tilleggsarbeider eleven har utført. Læreren i Grunnleggende norsk samarbeider tett med kontaktlærer og faglærere på klassen/trinnet, og har ansvaret for gjennomføring, oppbevaring av dokumentasjon og arkivering i elevmappa ved årets slutt. Ikke en, men mange innfallsvinkler for å se helheten. o Samtale med foresatte o Samtale med elev o Leseprøve o Kartleggingsprøver o Digitale kartleggingsverktøy Hos nyankomne elever sjekkes alminnelig og aldersadekvat begrepsforståelse, de skolefaglige ferdighetene i engelsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og digital kompetanse. Med språklig sjekk, menes undersøkelse av språklyder, morfologi, syntaks, intonasjon, setningssemantikk, evne til gjenfortelling og metaspråklig forståelse. 4. Organisering og metoder: Særskilt språkopplæring organisatoriske grep. Det utarbeides individuell plan for den opplæringen eleven får; inneholdende omfanget av særskilt undervisning, opplæring i alders- og/ eller språkhomogen gruppe. Med tilrettelegging menes også at det utarbeides planer som viser vei til basale kunnskaper i kultur- og samfunnskunnskap, samt i skolens kjernefag. Kartleggingen skal danne grunnlag for den individuelle opplæringsplanen, og også være bestemmende for undervisningen av denne gruppen elever. Minoritetsspråklige elever skal fra første dag ha tilhørighet til en klasse. De skal delta i klassens aktiviteter i de praktisk-estetiske fagene, og i andre sammenhenger der det er naturlig at klassen er samlet.

19 19 5. Tidsfrister: Kartlegginger: 1.juni: For overgang til nytt skoleår. 1.oktober For elever som begynner på skolen ved skolestart i august. Enkeltvedtak: Det fattes enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring etter 2-8. Enkeltvedtakene sendes til foresatte med kopi til skoleeier. Opplæringsplan og rapporter: 15.oktober. : frist for innlevering av individuell opplæringsplan(iop). 15. desember (1.halvår) og 15.juni:( 2.halvår) frist for innlevering av halvårsrapporter. Intervallene for rapportene kan endres etter kartlegginger og funn underveis. I så fall følger også ny vurdering av særskilt språkopplæring. Frister når det gjelder elever som skal søkes inn i videregående opplæring: 1.mars: Elektronisk søknad til fylket og vedleggsskjema til den enkelte skole. 1.mai : Kartlegginger avsluttet. 6. Evaluering. Planen inngår som en del av skolens virksomhetsplan. Planen evalueres årlig, første gang innen 1.juni Kartleggingsprøver: Kartleggingsmateriell- språkkompetanse i grunnleggende norsk. Kartlegging av leseferdigheter på ulike minoritetsspråk. Kartlegging av skolefaglige ferdigheter hos nyankomne minoritetsspråklige ungdommer kartleggeren - TOSP tospråklig prøve i norsk.( for og klasse) Sunil Loona/ nasjonalt senter

20 20 for tospråklig opplæring( høgskolen i Oslo/nafo) Myhres kartleggingsprøve i matematikk for grunn- og videregående skole. a. Kolbjørnsen, Kolbjørnsen, Strømme og Thoresen (red.) elisabeth.kolbjornsen@pptot.no språk 6-16 Statped Bredtvet kompetansesenter. Carlsten: Norsk rettskrivnings- og leseprøver for grunnskolen Diverse lesetester fra Senter for leseforskning i Stavanger Daglig- norsk prøven. (DNP) Til kartlegging av norskferdigheter hos elever med Tolketjeneste: Tolketjenesten i Bodø: Tlf: Noricom. Tlf: Ballangen Vedlegg 4: Mal for vedtak om særskilt språkopplæring

21 21 Vedtak om særskilt språkopplæring Videregående opplæring (Unntatt fra offentligheten offl. 5A, fvl. 13.1) Skole Dato Elev Født Programområde Opplæringslova 3-12 gir minoritetsspråklige elever i videregående opplæring rett til særskilt språkopplæring. Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Skolen har vurdert ditt behov for særskilt språkopplæring skoleåret Ditt behov er dokumentert gjennom følgende kartlegging: datert datert datert På bakgrunn av skolens kartlegging og faglige vurdering, er følgende vedtak fattet: Du innvilges særskilt språkopplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk inntil du har nådd tilstrekkelig kompetanse til å følge den ordinære norskplanen. Behovet for særskilt norskopplæring vil bli kontinuerlig evaluert gjennom skoleåret. Den særskilte språkopplæringen gjennomføres på følgende måte: Omfang Organisering I følge forvaltningsloven er dette et enkeltvedtak som kan påklages. En eventuell klage må utformes skriftlig, begrunnes og sendes til skolen innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Sted Dato Rektor Skolens kontaktperson

22 22 Vedlegg 5: Ballangen kommune. Vedtaksskjema for særskilt språkopplæring Ballangen barne- og ungdomsskole 8540 BALLANGEN Emnekode: Tlf.: Objektkode: Fax Ref: MB/mg Vedtak om særskilt språkopplæring Grunnskolen (Unntatt fra offentligheten offl. 5A, fvl. 13.1) Skole Elev Dato Født Opplæringslova 2-8 gir minoritetsspråklige elever i grunnskolen rett til særskilt språkopplæring. Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Skolen har vurdert ditt behov for særskilt språkopplæring skoleåret Ditt behov er dokumentert gjennom følgende kartlegging: datert datert datert På bakgrunn av skolens kartlegging og faglige vurdering, er følgende vedtak fattet: Du innvilges særskilt språkopplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk inntil du har nådd tilstrekkelig kompetanse til å følge den ordinære norskplanen. Behovet for særskilt norskopplæring vil bli kontinuerlig evaluert gjennom skoleåret.

23 23 Den særskilte språkopplæringen gjennomføres på følgende måte: Omfang Organisering I følge forvaltningsloven er dette et enkeltvedtak som kan påklages. En eventuell klage må utformes skriftlig, begrunnes og sendes til skolen innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Sted Dato Rektor Skolens kontaktperson Kopi: Ballangen kommune

24 24 Vedlegg 6: Nyttige adresser og referanser - (nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) NOU 2010:7: Mangfold og mestring. Østbergutvalgets samlede konklusjoner. - Sluttrapport. Likeverdig opplæring i praksis! Veien videre - skolenettet.no/sprakmin - Utdanningsdirektoratet.no Bl.a. bestillingstorg for kartleggingsmateriell - SLF (senter for leseforskning) publikasjoner, rapporter og kartleggingsmateriell - Nfk.no Nordland fylkeskommune. Tiltaksplan for minoritetsspråklige elever. Videregående opplæring Mange nyttige linker. - LEXIN elektronisk ordbokprogram - Pedlex Hefter på ulike språk om norsk utdanningssystem og yrkesvalg - minett.no karriereveiledning, forslag til læreplan for minoritetsspråklige, diverse undervisningsforslag. På flere språk. - migranorsk.no - morsmal.no nettressurs som inneholder læringsressurser og informasjon. - webmatte.se, matematikk - fug.no Foreldreutvalget for grunnskolen Broer mellom hjem og skole Håndbok om samarbeid mellom minoritetsspråklige foreldre og skolen. - Fokusskoler: beskrivelser av tiltak: se: (noen også beskrevet i Østbergutvalgets sluttrapport) - Sjøvegan videregående skole/ Salangen kommune/troms fylkeskommune - Vest-Lofoten videregående skole, Vestvågøy - Åsheim ungdomsskole, Trondheim - Tiller videregående skole, Trondheim - Diverse lærebokforlag: Cappelen Damm, Aschehoug, Kolofon Forlag, Fagbokforlaget og Gan Forlag