Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Lastet ned fra morsmål.org Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen skoleåret 2009/10 Smøla kommune Sak: 2010/ 4006 Dato: 7. oktober 2010 Tilsynsgruppe: Jørn Thomassen, Nicolai Støren, Jorunn Øen Nesje, Liv Marie Opstad Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: Telefax: E-post: postmottak@fmmr.no Web:

2 side 2 av 10 TILSYNSRAPPORT Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen skoleåret 2009/10 Smøla kommune Innhold 1. Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Tema for tilsynet Formålet med tilsynet Begrunnelse for valg av tema Om gjennomføringen av tilsynet Rettslig grunnlag for tilsynsmyndigheten og for dette tilsynet Overordnet om metoden brukt i tilsynet Tilsynets dimensjonering: objekter, tilsynsform Oppsummering av tilsynets gang: Dokumentasjonsgrunnlag for konklusjonene i tilsynet Etterlevelse av kravene i oppll. 2-8 om særskilt språkopplæring Rettslige krav...5 Særskilt norskopplæring...5 Morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring...6 Rett til spesialundervisning Dokumentasjon Vurdering og konklusjon Etterlevelse av lovkrava i oppll , 2. ledd om forsvarlig system relatert til Rettslige krav Dokumentasjon Vurdering og konklusjon Pålegg om endring Oppll. 2-8, jf fvl Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang...10

3 side 3 av Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever - Tema for tilsynet Fylkesmannen har hatt tilsyn med Smøla kommune med bakgrunn i 2-8 i lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, lov nr (oppll.). Bestemmelsen omhandler særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Tilsynet gjelder også oppll andre ledd om kommunens plikt til å ha et forsvarlig system for å sikre elevenes rettigheter iht Formålet med tilsynet Fylkesmannen vil sikre at kommunen og skolene følger reglene når det gjelder rett til særskilt språkopplæring for elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk. I denne forbindelse vil fylkesmanne også se om at kommunen har et forsvarlig system for å sikre at elevenes rettigheter etter 2-8 blir oppfylt, jf oppll andre ledd. - Begrunnelse for valg av tema Oppfyllelse av kravene i oppll. 2-8 er et sentralt virkemiddel for integreringspolitikken. Det er viktig for minoritetsspråklige elevers opplæring, liv og virke i det norske samfunn at de snarest mulig får tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den ordinære undervisningen. Effektiv undervisning forutsetter god kjennskap til behovet før opplæringen starter, og avvikling av tilbudet når behovet/ retten ikke lenger foreligger. Det er således viktig at det etableres gode rutiner for kartlegging både før oppstart og underveis i opplæringen. Manglende enkeltvedtak og prosedyrer i forbindelse med dette fører til at elevene/ foreldrene ikke kan vurdere om egne rettigheter blir oppfylt. Dette setter barnas rettssikkerhet i fare. Med hensyn til den enkelte elevs muligheter, vil konsekvensene av svikt i lovoppfyllelse på dette område være store. Svikt vil også innebære betydelige samfunnsmessige ulemper i form av dårlig utnyttelse av tilgjengelige menneskelige ressurser, og uhensiktsmessig utnyttelse av tilgjengelige læreressurser. 2. Om gjennomføringen av tilsynet - Rettslig grunnlag for tilsynsmyndigheten og for dette tilsynet Tilsynet er en del av fylkesmannen sin samlede tilsynsvirksomhet, og er hjemlet i opplæringslova 14-1 og kommunelova kap. 10A, jf delegasjonsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet av og delegasjonsbrev fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene av Opplæringslovas 2-8 om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter lyder (sitat): Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

4 side 4 av 10 Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. - Overordnet om metoden brukt i tilsynet Tilsynet fokuserer på skoleeiers og skolens etterlevelse av lovkrav innen oppgitte emner. Rapporten omtaler lovbrudd som ble avdekket i tilsynet. Den gir dermed ingen uttømmende tilstandsvurdering av kommunen som skolemyndighet. Tilsynet har ikke vurdert kvaliteten på opplæringen ute på skolene. Vi presiserer at fremstillingen av observasjoner i hovedsak avgrenser seg til områder der det er avdekket lovbrudd. Tilsynet er i hovedsak gjennomført på bakgrunn av tilsendt skriftlig dokumentasjon fra kommunen. - Tilsynets dimensjonering: objekter, tilsynsform I denne omgangen har vi valgt ut 12 kommuner fra fylket, 3 fra hver region. Utvalget er gjort på grunnlag av antall minoritetsspråklige elever rapportert i GSI høsten I tillegg har vi søkt å få en variasjon i kommunestørrelse og geografisk spredning. En har også tatt hensyn til hvor ofte kommunene har hatt tilsyn etter opplæringsloven. Skriftlig tilsyn er vurdert som formålstjenlig på dette temaet for å få undersøkt tilstanden i flere kommuner på kortere tid. - Oppsummering av tilsynets gang: Varsel om tilsyn til kommunen, 15. april 2010 Kommunenes svarfrist, 28. mai 2010 Utsending av foreløpig rapport med eventuelt varsel om enkeltvedtak, 2. juli 2010 Frist for tilbakemelding fra kommunene, 16. august 2010 Utsending av rapport m/ eventuelt enkeltvedtak, 5. oktober 2010 (endret dato) Klagefrist tre uker etter mottak av evt. enkeltvedtak Offentliggjøring av rapporter etter klagefristens utløp - Dokumentasjonsgrunnlag for konklusjonene i tilsynet Følgende dokumentasjon fra Smøla kommune danner grunnlaget for konklusjonene i tilsynet: Skriv fra kommunenivå som gjør rede for kommunens praksis på området som omfattes av oppll Kommunens prosedyrehåndbok, datert Oversikt over aktuelle læreverk og læreplaner i Smøla kommune Skriftlige rutiner for arbeid med minoritetsspråklige elever fra Smøla ungdomsskole. Utfylte skjema om elever med enkeltvedtak etter 2-8: o Enheten Smøla barneskoler o Smøla ungdomsskole Eksempel på enkeltvedtak etter 2-8 fra: o Enheten Smøla barneskoler o Smøla ungdomsskole Eksempel på kartlegging, vurderingsrapport og arbeidsplan i særskilt norsk for en elev Telefonsamtale med enhetsleder Data Smøla kommune har rapportert inn i GSI Smøla kommunes merknader til foreløpig tilsynsrapport, datert

5 side 5 av Etterlevelse av kravene i oppll. 2-8 om særskilt språkopplæring - Rettslige krav Elever fra språklige minoriteter har etter oppll. 2-8 første ledd rett til særskilt norskopplæring. Innholdet i bestemmelsen utdypes i Ot.prp. nr. 55 ( ): Etter opplæringslova 2-8 har kommunane plikt til å gi elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk nødvendig morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring inntil dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa. Elevar som fyller desse vilkåra, har rett til alle tre typar opplæring så sant det er eigna undervisningspersonale i kommunen. Kommunen må derfor tilby alle tre typar opplæring nemnde i føresegna. Når det ikkje finst eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring, tilpassa dei føresetnadene elevane har. Målsetjinga med føresegna er å lære eleven å nytte norsk som reiskapsspråk så raskt som mogleg. Når eleven har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa, tek også rettane etter føresegna slutt. Morsmålsopplæringa kjem i tillegg til den vanlege undervisninga og kan leggjast til ein annan skole enn den skolen eleven til vanleg går på. Tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring skal tilbydast ved skolen der eleven til vanleg går. Når kommunen tek stilling til kva rettar ein elev har etter opplæringslova 2-8, er det eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2. For å avgjere om ein elev har rett til særskild språkopplæring etter 2-8, må det avklarast om eleven har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa. Det er ikkje fastsett kriterium i opplæringslova 2-8 for kva som er «tilstrekkelege kunnskapar i norsk». Det må derfor gjerast ei skjønnsmessig vurdering av om eleven har slike kunnskapar. Føresegna krev ikkje sakkunnig vurdering, men skolen må gjennomføre ei kartlegging av den språklege dugleiken eleven har i norsk, og ei vurdering av kva slags språkopplæring som vil vere det beste for denne eleven for å kunne oppnå den beste norskdugleiken. Særskilt norskopplæring Elever fra språklige minoriteter har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige grunnskoleopplæringen. Skoleeier/ skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk. Det følger av premissene for den særskilte norskopplæringen at læreplanen i grunnleggende norsk er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Lovens formål er at særskilt norskopplæring skal være en overgangsordning frem til elevene har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. For at elevene skal få oppfylt sin rett til særskilt norskopplæring skal kommunen kartlegge elevenes norskferdigheter før det fattes vedtak, jf oppll. 2-8 fjerde ledd første punktum. Slik vil elevene sikres opplæring som samsvarer med deres ferdigheter og behov.

6 side 6 av 10 Det er utviklet kartleggingsmateriell tilknyttet læreplanen i grunnleggende norsk for at lærerne skal kunne kartlegge og følge elevenes norskspråklige utvikling. Materiellet er et hjelpemiddel for at eleven skal få tilpasset opplæring etter det språklige nivået hun/han befinner seg på. Materiellet skal ellers gi støtte for beslutningen om overgang til ordinær opplæring, samt gi foresatte innsikt i barnas utvikling av norskspråklige ferdigheter. Det følger av lovens formål at rettigheten opphører når eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. Etter oppll. 2-8 fjerde ledd andre punktum skal elevenes norskferdigheter også kartlegges underveis i opplæringen. Lovgiver ønsker på denne måten å sikre at minoritetsspråklige elever føres tilbake til norskopplæring med sin vanlige gruppe så snart elevene har tilstrekkelig dugleik i norsk. Begrepet er ikke definert i lovteksten. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter sier følgende under punktet Vurdering (sitat): Det er utarbeidet kartleggingsverktøy i tilknytning til læreplanen. Når elevene har nådd målene i læreplanens nivå 3, skal de følge ordinær norskopplæring og bli vurdert i samsvar med denne. Det gis derfor ikke vurdering med karakter. Morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring Etter oppll. 2-8 har eleven om nødvendig også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklige fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er faglig støtte på morsmålet i de ulike fagene. Slik opplæring skal tilbys ved den skolen eleven til vanlig går på, mens morsmålsopplæring kan legges til en annen skole og komme i tillegg til den ordinære fag- og timefordelingen. Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til bestemmelsene i opplæringsloven. Skoleeier/skolen velger om morsmålsopplæring etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal være en del av den særskilte norskopplæringen. Også læreplanen i morsmål er en overgangsplan som bare skal brukes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket - og derved deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet. Rett til spesialundervisning Elever med rett til særskilt norskopplæring etter oppll. 2-8 kan også ha rett til spesialundervisning etter oppll Dette avgjøres ut fra en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle. Forvaltningsloven Når kommunen tar stilling til elevens rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 2-8 er vedtaket et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Det betyr at grunnskoleelevens foresatte eller eleven selv (alt etter elevens alder) kan klage på vedtaket til Fylkesmannen. Forvaltningsloven, lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av (fvl.), regulerer hvordan kommunen skal gå fram i sin saksbehandling. Dette medfører bl.a. følgende: Enkeltvedtak skal fattes både ved innvilgelse, avslag og opphør, jf fvl. 2, 1. ledd, bokstav b. Kommunen må sørge for at det blir fattet skriftlige enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for de elever som har rett til slik opplæring, jf fvl. 23.

7 side 7 av 10 I underretningen om enkeltvedtaket skal det gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter 18, jfr 19 til å se sakens dokumenter, jf fvl. 27, 3. ledd. Foresatte skal gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes, og samtykke til at vedtak settes i verk, jf fvl. 16 og oppll Samtykke til iverksettelse av vedtak betyr ikke fraskrivelse av klagerett. Enkeltvedtakene må fattes etter gjeldende regler i forvaltningsloven og opplæringslova med forskrifter. Det følger av god forvaltningsskikk at vedtakets innhold klargjøres for mottaker, slik at klageretten blir reell. Innhold, omfang og organisering skal derfor klargjøres. Vedtakene skal begrunnes individuelt, og det skal begrunnes hvorfor særskilt språkopplæring gis, eventuelt ikke gis, jf fvl. 24. Det kreves ikke sakkyndig vurdering. Skolen må imidlertid kartlegge elevens språklige ferdigheter i norsk, og gi en vurdering av hva slags språkopplæring som vil være mest egnet for eleven. Manglende kartlegging vil innebære en feil ved saksbehandlingen, jf fvl. 17 og 24 om hhv. saksutredning og begrunnelse av vedtak. I dette tilsynet har en valgt ikke å undersøke alle kravene knyttet til oppll Fylkesmannen i Møre og Romsdal søker først og fremst å avklare følgende forhold: Kartlegges elevenes norskferdigheter før det gjøres vedtak om særskilt språkopplæring? Blir det gjort kartlegging underveis i opplæringen for å finne ut når elevene har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge den ordinære opplæringen? Fattes det enkeltvedtak for alle som får særskilt språkopplæring? Inneholder enkeltvedtakene om særskilt norskopplæring også vedtak om morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og/eller annen tilpasset opplæring? Er enkeltvedtakene (innvilgelse eller avslag) tilstrekkelig begrunnet? Tilfredsstiller enkeltvedtakene formkravene i forvaltningsloven? - Dokumentasjon På kommunens hjemmesider går det fram at rådmannen har det overordnede ansvaret i forhold til oppll. 2-8 (lenke: Skolefaglig ansvarlig i kommunen er tildelegert myndighet til å lage rutiner etter bestemmelsen. Det er videre rektor som fatter enkeltvedtak i tilknytning til særskilt språkopplæring. I dokumentasjonen fra Smøla kommune kommer det fram at kommunen har utarbeidet overordnede rutine for hvordan kommunen ivaretar elevenes rettigheter etter oppll I rutinene blir det vist til de hjelpemidler og skjema som skal brukes ved kartlegging av norskferdigheter, ved oppfølging og ved rapportering. Det kommer også fram at Smøla ungdomsskole har egne rutiner for dette. I kommunens merknader til den foreløpige tilsynsrapporten går det fram at også enheten Smøla barneskoler har fått slike rutiner. - Vurdering og konklusjon Kartlegging av språkferdigheter Kommunen som skoleeier har innført rutiner som pålegger skolene å gjennomføre kartlegging før særskilt språkopplæring blir sett i verk. Elevenes ferdigheter skal også kartlegges underveis for å vurdere om opplæringen skal videreføres, endres eller opphøre. Det står også hvem som har ansvaret for kartleggingen og hvilket kartleggingsmateriell som skal brukes. Den ene skolen har utarbeidet rutiner som skal brukes ift. elevene der. Eksempel på resultat fra slik kartlegging ved skolen viser at rutinen følges i praksis.

8 side 8 av 10 Som tidligere finner vi at den andre skolen i praksis må foreta en viss kartlegging av aktuelle elever. I tillegg er det nå utarbeidet rutiner for elevene også ved denne skolen, jf over. Konklusjon: Kommunens og skolenes praksis angående kartlegging av minoritetsspråklige elevers norskferdigheter anses å være i samsvar oppll. 2-8 fjerde ledd. Krav om enkeltvedtak Sammenholdt med innrapportering i GSI viser innsendt skjema at det er enkeltvedtak for 10 av 12 elever som mottar opplæring i særskilt norsk ved den ene skolen. I merknader til den foreløpige tilsynsrapporten viser Smøla kommune til at dette avviket skyldes at de to aktuelle elevene sluttet i perioden mellom GSI-rapportering og da enkeltvedtak ville blitt gjort. Det er én elev i den andre skolen som har særskilt norsk, og denne eleven har vedtak om dette. Konklusjon: Skolene oppfyller lovkravet i oppll. 2-8 og fvl. 2 om at det skal gjøres enkeltvedtak når en tar stilling til elevenes rett til særskilt språkopplæring. Enkeltvedtakenes form og innhold I oversendelsesbrevet ble det opplyst at det fins maler for utformingen av enkeltvedtakene. Disse ligger ute på kommunens nettsider. Dette ble også presisert i kommunens merknader til den foreløpige tilsynsrapporten. Innholdet i malen viser at kommunen og skolene generelt forholder seg til de krav som stilles opp i forvaltningsloven. I samtale med enhetsleder ved skolen fikk fylkesmannen opplyst at det er praksis for å gi en muntlig klargjøring av vedtakets innhold til elever og foreldre dersom det er behov. Dette går også fram av kommunens merknader. I forhold til etterprøvbarhet anser fylkesmannen det kan være formålstjenlig og ønskelig å gjengi kartleggingsresultatet i vedtaket. Alternativt kan kartleggingsmateriale legges ved vedtaket. I merknader til den foreløpige tilsynsrapporten går det fram hvorfor Smøla kommune har kommet fram til sin praksis med muntlig klargjøring av vedtaket. Fylkesmannen tar dette til etterretning, og forutsetter at aktuelle parter vil få slik gjennomgang i alle saker der kartleggingsresultatet ikke går fram av vedtaket. Fra den ene skolen er det sendt inn eksempel på vedtak som gir rett til særskilt norskopplæring, og til morsmålsopplæring. Selv om det er krysset av for hvilken særskilt språkopplæring eleven skal få, går det ikke fram av vedtakene at kartlegging har funnet sted. Vedtakene er ikke begrunnet utover henvisning til lovteksten i oppll Videre går verken omfang eller organisering av opplæringen fram i vedtaket. I eksempelet fra den andre skolen er det vist til lovhjemmel for opplæringen og til klageretten. Det går også fram at skolen foretar behovskartlegging. Verken omfang, form eller organisering av den særskilte språkopplæringen går fram av vedtaket. Det går imidlertid fram av vedtaket at det er utarbeidet individuell plan. Fylkesmannen legger til grunn at den ene skolen har tatt utgangspunkt i en annen mal enn den som ligger på kommunens nettsider. De innsendte enkeltvedtakene mangler begrunnelse for at det gis tilbud om morsmålsopplæring, og at tospråklig fagopplæring eller annen tilpasset opplæring ikke er aktuelt. Vedtakene fra denne skolen tilfredsstiller heller ikke fullt ut forvaltningslovens krav om at innhold, omfang og organisering skal klargjøres. Malen og eksempel på vedtak fra en av skolene fyller i stor grad kravene i fvl. 2, jf oppll Fylkesmannen har merket seg at den andre skolen ikke brukte eksisterende mal ved utforming av

9 side 9 av 10 sine vedtak. Vi legger til grunn at dette skyldes omorganiseringen, og forutsetter at framtidige vedtak vil skje i tråd med foreliggende rutiner og mal. Som det går fram i pkt. 3 ovenfor, stilles det en rekke krav til innholdet i enkeltvedtak. Fylkesmannen viser til at kravene bl.a. er stilt opp slik at det skal være mulig for eleven/de foresatte å se hvilken undervisning som skal gis. Ut fra foreliggende mal og de eksempler som er sendt inn, legger fylkesmannen til grunn at Smøla kommune har lagt for lite vekt på hensynet til å beskrive omfanget av undervisningen, og hvordan en har tenkt å organisere undervisningen. På dette punktet finner fylkesmannen derfor at Smøla kommune og skolenes praksis bryter opplæringsloven 2-8. Konklusjon: Fylkesmannen har kommet til at skolene og kommunen i større grad må beskrive omfang av og organisering av den særskilte språkopplæringen i sine enkeltvedtak. Eksisterende praksis anses derfor å være i strid med opplæringsloven Etterlevelse av lovkrava i oppll , 2. ledd om forsvarlig system relatert til Rettslige krav Forsvarlige systemer Etter oppll , 2. ledd skal kommunen ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp praksis i forhold til lovkravene i opplæringsloven. Etter lovforarbeidene står kommunen fritt til å uforme systemet ut fra sine behov, så lenge systemet kan oppfattes som forsvarlig. Om systemet for vurdering og resultatoppfølging er forsvarlig, kommer an på en konkret og helhetlig vurdering. Systemet skal være egnet til å forebygge brudd på lovkrav og sikre tiltak for oppfølging dersom kommunen finner at kravene i oppll. 2-8 ikke blir ivaretatt. Kommunen kan ikke delegere ansvaret etter oppll , 2. ledd til skolenivået. Imidlertid kan og bør oppgaver bli delegert så langt dette er formålstjenlig og forsvarlig. - Dokumentasjon Den innsendte dokumentasjon viser at kommunen har utarbeidet retningslinjer for arbeidet med særskilt språkopplæring for språklige minoriteter. Det går videre fram av kommunens hjemmesider at skolefaglig ansvarlig har myndighet til å utarbeide et forsvarlig system etter oppll , jf lenken gjengitt i pkt. 3. Følgende momenter nevnes fra kommunens skriv av ; Skolen kartlegger elevene før særskilt språkopplæring tar til. Det foretas også kartlegging underveis i undervisningsløpet. Evalueringsrapport leveres årlig til enhetsleder, som tar rapporten inn i skolens ressursgruppe. Det er i samme punkt nevnt at det gis halvårlige delrapporter. På kommunens hjemmesider går det fram at det skal lages årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø (lenke: Rapporten skal drøftes av kommunestyret som skoleeier. Videre går det fram at Smøla kommunes kvalitetssikringssystem videreutvikles kontinuerlig.

10 side 10 av 10 - Vurdering og konklusjon Fylkesmannen i Møre og Romsdal legger til grunn at kommunen har utarbeidet et system for arbeidet, og at dette er gjort kjent for aktuelle medarbeidere. Ut fra de rettslige krav som er operasjonalisert i dette tilsynet, har fylkesmannen ikke avdekket lovbrudd ift. oppll Pålegg om endring På bakgrunn av det som framgår av kapitlene 3 til 4 finner fylkesmannen at Smøla kommunes rutiner for vurdering av elevenes rettigheter etter oppll. 2-8 gir fylkesmannen følgende pålegg: - Oppll. 2-8, jf fvl. 2 a) Smøla kommune pålegges å sørge for at omfang av og organisering av særskilt språkopplæring går fram av enkeltvedtakene som gjøres etter oppll Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Smøla kommune skal inngi en skriftlig erklæring på at lovbruddene er rettet i henhold til påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part, jf fvl. 28 og 29. Om utformingen av klage vises det til fvl. 32. Med hilsen Alv Walgermo Utdanningsdirektør Nicolai Støren Rådgiver, jurist