Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 2"

Transkript

1

2 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 2 FORORD april 2010 arrangerte Ski kommune og Statens vegvesen et idéseminar om fremtidens transportsystem i Ski tettsted. Seminaret ble gjennomført i samarbeid med Vegdirektoratets BOTSFORgruppe (nettverks-forum for planlegging av veger og gater i byer og tettsteder). Resultatene fra seminaret vil være grunnlag for utarbeiding av Ski kommunes nye kommuneplan og en egen kommunedelplan for Ski sentrum (sentrumsplan). Kommuneplanarbeidet skal forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski tettsted som svar på mulighetene som Follobanen gir, og for å møte utfordringene knyttet til den store befolkningsveksten som er ventet i Oslo og Akershus. Kontorbasert næringsvirksomhet nært togstasjonen og bymessig boligstruktur er sentrale stikkord for Skis utvikling. Kommuneplan og sentrumsplan skal avklare et veisystem og parkeringsløsninger som er tilpasset denne utviklingen. Gode løsninger for busstrafikk og gående/syklende er et overordnet mål. Foreliggende rapport presenterer bakgrunn og innspill fra seminaret. Arbeidsgruppenes bidrag er skrevet av en gruppesekretær (uthevet i presentasjonen av gruppene). Gruppenes kart-illustrasjoner er bearbeidet av Per Christian Stokke basert på skisser fra arbeidsgruppene. Rapporten er utarbeidet med en redaksjonskomitè som har bestått av :Grethe Salvesvold (Ski kommune), Njål Nore (Akershus fylkeskommune) og Per Christian Stokke (Statens vegvesen) Rapporten er sammenstilt av Norsam AS. Oslo, Botsfor BOTFOR er en forkortelse for By og tettstedsforum Statens vegvesens nettverksforum for planlegging og utforming av veger og gater i byer og tettsteder. Nettverksforumet ble etablert i 2002 for å utvikle dette fagområdet, samt å bygge opp/ styrke etatens kompetanse. Problemstillingene med hensyn til planlegging av transportårer i by er generelle, og premissene for slik planlegging er til dels ukjent. Veier og gater er, og har alltid vært, den viktigste generatoren for by- og tettstedsutvikling. BOTSFOR er etablert for å skape samarbeid, koordinering og nettverksbygging, og skal dessuten: drive med kunnskapsformidling formidle erfaringer fra praktisk planlegging i regionene være forskningsrettet etablere samarbeid mellom andre kompetanseenheter i etaten, primært ressursenhetene samt kompetansesenteret i Trondheim etablere samspill med eksterne etater og institusjoner, primært NTNU og UMB etablere samarbeid / samordning med det som skjer i regi av andre relevante prosjekter, f eks etatsprosjektet "Transport i by" og Miljøvennlig bytransport En faglig ekspertgruppe inngår i nettverket og har kompetanse fra Statens vegvesen, andre statlige etater, bykommuner, lærerinstitusjoner (AHO, NTNU, UMB og Chalmers) samt representanter fra frittstående konsulentfirmaer. Ekspertgruppen benyttes etter behov i for eksempel idéseminarer. Idéseminarer er kun én del av virkeområdet til BOTSFOR, men er utvilsomt de arrangementene som har fått mest omtale og oppmerksomhet. Forumet har til nå gjennomført 14 idéseminarer (Arendal, Narvik, Ålesund, Oslo (Bogstadveien), Larvik, Fredrikstad, Elverum, Tromsø, Trondheim, Førde, Lillehammer, Sandvika, Sogndal og Ski). Idéseminarene ble initiert for å sette fokus på planleggingens innledende fase der prosessen føres med utgangspunkt i en felles forståelse av målsetting og utfordringer mellom de ulike aktører.

3 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 3 INNHOLD 1. SAMMEDRAG PLANOMRÅDET SEMINAR APRIL BAKGRUNNSINFORMASJON Bosatte og ansatte Jernbane Bussruter Veger og trafikk Gang- / sykkelveger Trafikk - hovedtrekk Parkering UTFORDRINGER Utfordringer knyttet til utvikling- og organisering av sentrumskjernen ( fra tettsted til by ) Utfordringer knyttet til fremtidig vekst utenom sentrumskjernen med tilpasset løsning for transport-systemet inn mot og gjennom Ski sentrum BEFARING I SKI SENTRUM GRUPPENES BIDRAG Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gjennomføring av seminaret SAMMENSTILLING Byutvikling og arealbruk Transport / infrastruktur Prosess Tiltak Side Vedlegg : Brev fra Peter Butenschøn

4 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 4 1. SAMMEDRAG april 2010 arrangerte Ski kommune og Statens vegvesen et idéseminar om fremtidens transportsystem i Ski tettsted. Seminaret ble gjennomført i samarbeid med Vegdirektoratets BOTSFOR-gruppe (nettverks-forum for planlegging av veger og gater i byer og tettsteder). Gjennom seminaret og gruppearbeidene har det framkommet mange ulike kreative innspill til Ski kommunes nye kommuneplan og en egen kommunedelplan for Ski sentrum (sentrumsplan). Innspillene har også mange fellestrekk, de viktigste er listet opp i det etterfølgende med gruppering i 3 hovedtemaer : Byutvikling og arealbruk Utvikle et tettere sentrumsområde med et variert bolig- og næringstilbud Sentrumsviklingen skal avgrenses mot kulturlandskapet Sentrumsutvikling på begge sider av jernbanen, særlig er det et stort potensial på vestsiden. Sentrumsutvikling sør for Ski storsenter Handelstilbudet må orienteres mot gatene Dempe jernbanenes barrierevirkning Utvikle et sentral kollektivknutepunkt / reisesenter Utvikle gode torg og møteplasser i sentrumsområdet Utvikle grønne akser nord-sør og øst-vest gjennom sentrumsområdet Omlokalisering av skoler / utvikle et kunnskapskvartal Transport / infrastruktur Prioritering av kollektivtrafikk og myke trafikanter i sentrumsområdet Styrke sykkelvegnettet mellom sentrum og omkringliggende boligområder Utvikle et vegnett utenfor sentrum som gjør det mulig å begrense bilbruk i sentrum Føre fv. 152 i Vestveien Gateutforming i sentrumsområdet / lav kjørehastighet for biltrafikk Etablere et sentralt reisetorg med gateterminal i Jernbaneveien Utvikle lokale og regionale pendelruter for busser med holdeplass ved reisetorget Lokalisere en stor del av sentrumsparkeringen i randsonen av sentrumskjernen Flere forbindelser på tvers av jernbanen, særlig aksen mellom Ski nye kirke og Idrettsveien Flere innganger til stasjonen / undergang ved stasjonen må ha stor bredde Etablere parkeringsanlegg i ytterkant av sentrumsområdet og begrense bilparkering i sentrumsgatene Prosess Helhetlig plan for sentrumsutvikling og jernbane / stasjon Avklare overordnede prinsipper før lokale detaljer Invitere både offentlige og private aktører til et forpliktende samarbeid

5 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 5 2. PLANOMRÅDET Ski er handels-, nærings- og kommunikasjonssenteret i Follo. I Ski sentrum finnes lokalsykehus og flere statlige kontorer som styrker kommunens posisjon som regionsenter. Europaveiene E 6 og E 18 går begge gjennom kommunen, samt hovedjernbanen fra Oslo videre til Østfold og kontinentet. Et planlagt nytt dobbeltspor vil redusere togreisen til og fra Oslo til 11 minutter. Ski kommune er den mest folkerike og sentrale kommunen i Follo i Akershus fylke. Den grenser mot Oslo i nord. Ski kommune har ca innbyggere, mens det bor ca mennesker i hele Follo. Ski sentrum har et stort potensial for byutvikling og er kanskje det stedet i Akershus som kommer til å oppleve de største forandringer neste årene. Når Follobanen er ferdig får stedet et kommunikasjonsmessig løft med hyppige togavganger og en svært god regional tilgjengelighet i forhold til Oslo, Østfold og store deler av Akershus. Ski kommune er i gang med kommuneplanrullering. Ny kommuneplan skal forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski tettsted som svar på mulighetene som Follobanen gir, og for å møte utfordringene knyttet til den store befolkningsveksten som er ventet i Oslo og Akershus. Lokalisering av Ski tettsted

6 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 6 Utsnitt av gjeldende kommuneplan Kartutsnitt av sentrumsområdet

7 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 7 Ski sentrum med Ski stasjon (Bilde : Ski kommune / Mapaid) Ski sentrum med Ski Storsenter og Ski stasjon (Bilde : Ski kommune / Mapaid)

8 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 8 3. SEMINAR APRIL 2010 Program - Fremtidens transportsystem i Ski tettsted Sted: Thon Hotel Ski Dato: 27. og 28. april 2010 Prosessledere: Astri Taklo og Harald Rapp Nilsen, Statens vegvesen Arrangørgruppe: Ski kommune Akershus fylkeskommune Jernbaneverket Statens vegvesen Region øst Botsfor (By- og tettstedsforum) Tirsdag 27. april Registrering/kaffe Åpning - Ordfører Georg Stub, Ski kommune Derfor er Botsfor viktig akkurat nå - Grethe Salvesvold, Ski kommune Hva er Botsfor? - Einar Lillebye, Vegdirektoratet Orientering om arbeidsform og etablering av grupper - Astri Taklo og Harald Rapp Nilsen Befaring og lunsj Gruppene beskriver hva de har sett på befaringen Pause Transportsystem i Ski sentrum, status og utfordringer -Anton Bakken Pause Gruppeoppgave 1 - Hvilke kvaliteter skal kjennetegne Ski i 2050? Innlegg - Anders Hagson, Chalmers Tekniska Högskola Gruppeoppgave 2 - Problemstillinger / de største utfordringene Pause m/ kaffe Gruppeoppgave 3A - Hvilke konkrete behov / utfordringer må løses? Slutt for dagen Aperitiff Middag, Thon Hotel Ski Onsdag 28. april Bygeografiske trender - Per Gunnar Røe, UiO (utgikk) Gruppeoppgave 3A fortsetter Pause m/ kaffe Nye bytransporttrender - Einar Lillebye, Vegdirektoratet Gruppeoppgave 3B - Videre utvikling av løsninger Lunsj Gruppeoppgave 4 - Prioritering av løsninger med grunnlag i visjoner Idèdugnad oppsummering Informasjon om prosessen videre Slutt for dagen

9 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 9 4. BAKGRUNNSINFORMASJON 4.1 Bosatte og ansatte Sterk vekst i befolkning og arbeidsplasser og bygging av Follobanen (ferdig 2018) gir Follo både utfordringer og muligheter. Follorådets føringer for areal- og transportutviklingen sier at Follo skal legge til rette for inntil nye innbyggere frem mot 2025, og at 75% av befolkningsveksten skal søkes lokalisert til tettsteder med jernbane. Det er mellom 3800 og 4300 ansatte i Ski sentrum. Av de anslåtte arbeidsplassene har Ski storsenter over Det er vanskelig å anslå hvor stor veksten vil bli, men nye kontorarbeidsplasser innen år 2030 er et forsiktig anslag. 4.2 Jernbane Ny Follobane i 2018 flere tog, raskere tog og større punktlighet Østfoldbanen og Østre linje føres sammen på Ski stasjon. Ski stasjon har nær påstigende passasjerer pr dag, ca 650 P-plasser for bil (70 % belegg) og ca 410 P-plasser for sykkel (85 % belegg i sommerhalvåret). Med Follobanen etableres et nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Dermed økes antallet spor på strekningen fra to til fire. Follobanen gis høyhastighetsstandard, mens Østfoldbanen reserveres for lokaltogtrafikk. Tilbudet blir bedre for både lokaltog og regiontog. Kapasiteten for godstog flerdobles. Reisetiden med raskeste tog fra Ski til Oslo reduseres fra 22 minutter til 11 minutter. Fire spor gir muligheten for effektiv trafikkavvikling, også ved uforutsette hendelser. Planlagt byggestart for Follobanen er 2013 med ferdigstilling Gitt vedtatt mål i Oslo og Akershus om å løse det vesentlige av transportveksten gjennom kollektivsystemet, må det tas høyde for at et regionalt knutepunkt som Ski stasjon vil få dobbelt så mange påstigende passasjerer i år Samspill mellom Østfoldbanen og Follobanen (Illustrasjon : Jernbenverket) Nye Ski stasjon Som del av Follobanen skal Ski stasjon utvides til seks spor og ny midtplattform. Alle plattformer heves og forlenges. Tilgjengelighet, adkomstforhold og omstigning inne på stasjonsområdet forbedres. Den regulerte løsningen for nordre del av stasjonsområdet forutsetter vesentlig heving av Norbyveien bro (ny bro). Dette gir store utfordringer så vel vegteknisk som byplanmessig. Det pågår en kvalitetssikring av denne delen av stasjonsplanen, inkl. utredning av alternative løsninger. Full utbygging av Ski stasjon kan skje når grensesnittet mot dobbeltsporet er avklart, men forberedende arbeider starter mai 2010 og bygging av vendespor har forventet oppstart 1. kvartal Ski stasjon planlegges ferdigstilt i 2016

10 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 10 Illustrasjonen av ny Ski stasjon er basert på vedtatt reguleringsplan 4.3 Bussruter Det er to hovedbusslinjer som trafikkerer Ski i dag. Linje 905 er en pendel som betjener strekningene 1. Tusenfryd Vintebro Nordby Nordbyveien Ski Bussterminal og strekningen 2. Ski Bussterminal Siggerud Sværsvann. Strekning 1 kjøres med 30 min rute mesteparten av driftsdøgnet, unntatt sen kveld og søndager. Linje 906 er en pendellinje som kjører strekningen Dyrløkke (Drøbak) Fv152 Ås Fv152 Holstad Ski Langhus Vevelstad stasjon Bøleråsen. Linjen kjøres med 30 min rute store deler av døgnet, unntatt etter kl. 20 og på søndager hvor det kjøres timesrute. ørselen. Linje 963 (563) kjører strekningen Ski Kråkstad Bjastad ( - Mysen) og er i hovedsak en matebuss til TIMEkspressen I tillegg kjøres en rekke servicelinjer i Ski. Dagens bussruter

11 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side Veger og trafikk Pr ble tidligere Rv152 og Rv154 omklassifisert til Fv152 og Fv154. Dagens hovedveger Døgntrafikk (ÅDT) på dagens hovedvegnett (Kilde : Nasjonal vegdatabank)

12 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 12 Omlegging av Fv. 152 fra nord (Langhusveien) ble planlagt på 1980-tallet, men er fortsatt ikke gjennomført. I gjeldende kommuneplan er Fv. 152 vist med en nord-syd forbindelse i tunnel under Fv 154 som en forlengelse av Skoleveien. Traseforslaget bygger på en hovedplan fra Fv 152 er utpekt som en viktig intern transportåre i Follo (Follorådet 2003). Føringen av hovedvegen inn til og gjennom Ski er ett av områdene som trenger mer detaljerte studier. Dagens løsning gir for stor trafikk i enkelte veger i sentrum. Sanderveien har i dag en trafikkbelastning over det vegstandard og hensynet til omgivelsene tilsier. Trafikken i Jernbaneveien er også for stor til at kommunen kan gjennomføre en ønsket ombygging av vegen til bygate med vekt på miljø og kollektivtrafikk. 4.5 Gang- / sykkelveger Økt tilrettelegging for gående og syklende vil bli tillagt stor vekt i Ski kommunes videre planarbeider. Ski er med i nasjonalt nettverk av sykkelbyer, og har forutsetninger for langt høyere andel gående og syklende enn i dag. Eksisterende (rød strek) og planlagte (svart, stiplet strek) føringer for gangog sykkeltrafikk 4.6 Trafikk - hovedtrekk Fra transportanalysemodellen er det tatt ut egne data for biltrafikken i studieområdet. Biltrafikken er delt opp i 3 komponenter : Interne turer Til/fra-turer Turer med start og endepunkt i studieområdet Turer med start eller endepunkt i studieområdet Gjennomkjøring Turer med start og endepunkt utenfor studieområdet Dagens biltrafikk viser følgende hovedtrekk : Til/fra-trafikken utgjør 3/4 av biltrafikken i studieområdet Gjennomkjøringstrafikken er liten og utgjør 8% av totaltrafikken i studieområdet Prognosen for 2030 viser følgende hovedtrekk : Biltrafikken i studieområdet øker med ca. 50% Til/fra-trafikken øker mest og utgjør 3/4 av biltrafikken i studieområdet Gjennomkjøringstrafikken øker minst og utgjør 5% av totaltrafikken i studieområdet

13 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 13 Biltrafikk i studieområdet 2009 / 2030 Fordeling på eksterne soner Til/fra-trafikken utgjør 3/4 av biltrafikken i studieområdet. I dagens situasjon fordeles nærmere 60% av biltrafikken langs Fv152 mot nord og sør. I prognosen for 2030 vil 55% av biltrafikken fordeles via Fv152. Til / fra - biltrafikk 2009 / 2030 fordelt på eksterne soner Bilturer gjennom studieområdet Gjennomkjøringstrafikken utgjør bare 6-8% av totaltrafikken i studieområdet. Gjennomkjøringstrafikken er størst mellom Fv152-nord og Fv154-øst. 4.7 Parkering I sentrumsområdet er det til sammen ca tilgjengelige parkeringsplasser Kommunale plasser Parkering ved Ski stasjon Private parkeringshus Private plasser (markparkering) Sum 408 plasser 598 plasser plasser 269 plasser plasser Gjennomkjøringstrafikk i 2009 Ca av plassene i parkeringshus ligger ved Ski Storsenter. Parkeringsplassene i Ski sentrum har varierende reguleringer av parkeringstid og parkeringsavgift. Lokalisering og kapasitet på parkeringsplasser

14 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side UTFORDRINGER Ski kommune har formulert de viktigste utfordringene i og utenfor sentrumskjernen i Ski. 5.1 Utfordringer knyttet til utvikling- og organisering av sentrumskjernen ( fra tettsted til by ) Gi rom for vekst i handel, service og byboliger. Gi rom for nye kontorarbeidsplasser (anslagsvis 5 000). Utvikle gode byrom og binde sammen byen på tvers av jernbanen. Utvikle gode transportårer for gående og syklende Peke ut gode transportårer for buss i sentrum Utvikle en gatestruktur, et veisystem og løsning for parkering av biler som skjermer livet i byen for biltrafikk. Sentrumskjernen i Ski (Bilde : Ski kommune / Mapaid) 5.2 Utfordringer knyttet til fremtidig vekst utenom sentrumskjernen med tilpasset løsning for transport-systemet inn mot og gjennom Ski sentrum. Gi rom for en langsiktig vekst av boliger Næringslokalisering, spesielt handel med plasskrevende varer Hva skal være premissgivende bussakser inn mot Ski sentrum/ski stasjon? Løsning for gående og syklende fra boligområder, skoler m.m. Utvikle et lokalt hovedveisystem som løser biltrafikk til/fra- og forbi sentrum. Prinsipper for lokalisering av offentlige virksomheter.

15 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 15 Områder sør og vest for sentrumskjernen Ski (Bilde : Ski kommune / Mapaid) Områder nord og vest for sentrumskjernen Ski (Bilde : Ski kommune / Mapaid) 6. BEFARING I SKI SENTRUM Etter befaring i Ski sentrum ble seminardeltagerne inndel i homogene grupper for å diskutere sine inntrykk fra befaringen. Dette er stikkordsmessig oppsummert på neste side.

16 - Potensial! Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 16 Kommuneadministrasjon: - trafikk over alt - lite homogent, mangel på helhet - mange hull - forbedringspotensial - Ski stasjon nord uløst - Lite grønt - Mye åpne plasser - Mange parkeringsplasser - mursteinsby - Jernbanen som barriere - På vei til noe nytt Kollektivtransport: - Romopplevelse - Glissent - Parkering - Mye grått - Rotete trafikkbilde - Gate vs vei!? Samferdselsetater / fylkeskommunen: - Mye plass! - Kjedelige og stengte fasader - Flest aktiviteter og mennesker v/jernbanen og storsenteret - Rotete arkitektur/bystruktur, men stort potensial - Få gode uteplasser - Udefinert arealbruk i sentrum selvgrodd - Rufsete - Mye trafikk/biler Næring/kommune: - tilfeldig - mye markparkering - mye store plasser, også rundt stasjonen - mye belegningsstein - kjempestort utbyggingspotensial - mye tilfeldighet rundt et gammelt skjellett (byplan 1974) - god biltilgjengelighet, bilen tar for stor plass - lite attraktivt for barn og ungdom ingenting som frister til å stoppe opp (det samme gjelder for eldre) - stort fortettingspotensial - savner sammenhengende grøntstruktur - savner et JERNBANETORG - masse muligheter, stort potensial med kundestrømmen til storsenteret - suppler storsenteret - lur kundene ut i sentrum - hvor er sentrum/hvor skal sentrum være? - savner vann/fontener BOTSFOR - få menneskene ut i gatene - by med veier og rundkjøringer, uten gater - jernbanen blir en enda sterkere barriere - nesten uendelig mange lønnsomme byggeprosjekter - Ski torg må være ekstremt lett å fikse! - Ski må bestemme seg: forvokst bygdesenter eller by - storsenteret spiser aktivitet fra bygatene - mange store tomter med lav utnyttelse Politikerne: - for mye parkering på bakkeplan - stort potensial for fortetting - to underganger under jernbanen, en av dem til gågata - flere forbindelser over jernbanen syd? - Parkering under nedre torg - Mer grønt - Skøytebane - Bilfri Jernbanevei - Rotete bybilde - Sikre gode gang- og sykkeltraseer - Narrer vi oss selv ved å tro på FV 152 i tunnel under raet? - Forlengelse av Vestveien - Trygge skoleveier

17 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side GRUPPENES BIDRAG 7.1 Gruppe 1 Gruppen besto av Stig Fjeldstad Elin Børrud Trygve Johansen Amund Kjernli Olav Moen Anders Såheim Jernbaneverket Botsfor / alt arkitektur / UMB Ski kommune, administrasjon Ski formannskap Ruter AS Birkelunden Investeringsselskap AS Viktige elementer Stasjon på/under spor Redusert bilbruk ved redusert parkering og framkommelighet (sykkelprioritet) Attraksjon på vestsida (Bad?) Vei-/gatestruktur integrert på tvers av banen Park, hage, plasser, oase

18 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 18 Referat fra gruppediskusjoner. Innhold forslaget Det var enighet i gruppen om at jernbanen som ryggrad er et viktig element i Ski, både når det gjelder infrastruktur og identitet. Samtidig har jernbanen en klar barriereeffekt, som forsterkes av store ubeygde arealer i det nærliggende området. Det er ønskelig å oppnå rom for tiltak som utvikler kollektive transportløsninger, og Jernbaneveien ble tidlig identifisert som et interessant punkt. Samtidig avdekket befaring og kartstudier at det kan være ønskelig å ivareta og styrke bestemte linjer i Ski sentrum. Vi har derfor konsentrert oss om å identifisere eksisterende og fremtidige kommunikasjonslinjer. Dette gir svaret på de utfordringer det er nødvendig å løse. Slike linjer kan både være visuelle og funksjonelle, ofte kombinert. Vi registrerte Idrettsveien som en siktakse. Den inkluderer rådhusplassen, jernbanen og den nye kirken, alle regnet som viktige orienteringspunkter i Ski. Det er etter gruppens syn behov for å aktivisere disse aksene. Dagens gatenett på østsiden av sentrum anses å ha en bymessig kvalitet som kan forsterkes. Dersom fremtidig aktivitet i Ski skal konsentreres til områder nær jernbanen er det behov for å ta i bruk så mye som mulig av disse områdene. Både dagens jernbaneareal og de nærmeste områdene må tas i bruk. Ski må også bidra til å løse nasjonale utfordringer, jevnfør beliggenheten på en viktig akse mot Østfold og utlandet. Det betyr at Ski stasjon er et element i en nasjonal satsing. Mange vil hevde at dette umuliggjør videre utvikling og gjør at jernbanen som barriere blir styrket. Det er interessant å arbeide videre med løsninger for stasjonsområdet som gjør at området oppfattes som en overgangsmulighet i seg selv. Dette gjør at man kan oppnå en aktivisering både av stasjonsområdet og byområdene på begge sider. I takt med videre byutvikling i Ski må nye kommunikasjonsårer fastsettes. Disse må underbygge en utvikling som ikke nødvendigvis er startet på det nåværende tidspunkt. Det er ikke tatt eksakt stilling til plassering og løsning. Det fremstår imidlertid som sentralt at kommunikasjonsårene ikke er rene kryssinger i tradisjonell forstand, men at de aktiviseres som byrom. Disse nye kommunikasjonsårene bidrar til å trekke østog vestsiden nærmere hverandre, og girer begge sidene for vekst. Bussterminal under togsporene kan være et element i dette for å samle knutepunktsfunksjonene. Østsiden, dagens sentrum kan benyttes som muskel for å starte en mer bymessig utvikling på vestsiden. Gruppen har derfor kommet til at dersom kryssingssituasjonene blir aktivisert/programmert som byrom vil jernbanen oppfattes som porøs, og barriereeffekten reduseres. Det er for øvrig notert et behov for å menneskeliggjøre byen med mykere materialbruk, utforming og trafikksystem. Prosess Tilnærmingen i slike prosesser bør bestå i å gå bredt ut i problembeskrivelsen. Det er imidlertid vanskelig å tegne ut komplette byplaner, og det er hensiktsmessig å arbeide med mer avgrensede deler. På dette stadiet anbefales det at en ser på prinsipper for løsning uten at det tas stilling til detaljer. I løpet av prosessen har det derfor vært viktig å sortere ut løsbare kontra ikke-løsbare faktorer. Det antas som sannsynlig at ideer kan modnes, slik at realismen øker over tid. Det har vært arbeidet med ulike prinsipper, men det viste seg ofte enklere å forlate detaljnivåer og snakke om f eks kryssingsbelter uten å ta detaljert stilling til løsning eller plassering. Det har helt klart vært stilt spørsmål ved disse prinsippene, delvis fordi Ski stasjon i nær fremtid skal bygges om slik at flere faste strukturer er i ferd med å etableres. Det er også stilt spørsmål ved realismen ettersom tiltakene vurderes å medføre svært høye kostnader. Det er også antatt at koordineringsbehovet mellom forvaltningsnivåer og andre aktører er så stort at det er tvil om hvorvidt dagens styrings- og beslutningssystemer kan håndtere denne oppgaven.

19 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side Gruppe 2 Gruppen besto av Mariann Tveter Ski næringsråd Anita Myrmæl Ski kommune, administrasjon Janette Brask Jernbaneverket Arvid Herland Ski formannskap Richard Malinowski Ski kommune, administrasjon Einar Lillebye Botsfor / Vegdirektoratet / UMB Viktige elementer Definere indre sentrum (etterspør mennesketrafikk) Ytre ring syd Sykkel- og gangakser Nisjebedrifter i sentrum Parkeringspolitikk

20 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 20 Gruppens visjon er at Ski sentrum skal utvikles med flere åpne møteplasser og at utviklingen skal være bærekraftig både miljømessig, sosialt og økonomisk. For å oppnå dette ble gruppen enige om flere forslag: Kraftig redusert biltrafikk i sentrum Oppnås bl.a. ved å bygge mer sammenhengende ytre ringvei: I sør ny vei i tunell under Ellingsrud mellom Søndre tverrvei og Drømtorp, der trafikk som skal til Drømtorp og Ellingsrud dermed ledes utenom Åsveien og Skorhaugundergangen der den er en belastning i dag. I nord kan Vestveien fortsette i tunell under Holen og komme ut på Langhusveien for å avlaste Kirkeveien. Stenge Jerbaneveien for vanlig trafikk. Kollektivtrafikk kan tillates, ev. omgjøres til en vrimlegate for gående, syklende og kjørende med buss og taxi. Fjerne P-plasser i sentrum og heller legge disse utenfor sentrum, men med gang- eller sykkelavstand til sentrum. Matebusser mulig. Ski skole og u.skole flyttes til Ski sørvest fordi storparten av barna kommer fra Finstad/Hebekk/Ellingsrud. Mer sosialt i sentrum Bygge ny gangbro over jernbanen som munner ut ved nytt torg ved inngangen til Idrettveien. Idr.veien fortsetter i gågate til Rådhusplassen. På nedre torg lages vannspeil som blir skøyteis som trekker barn og unge vinterstid. Tilrettelegge for næringsvirksomhet i sentrum. Oppnås ved Å bygge kontorlokaler på begge sider av stasjonen. Tilrettelegge for smånæring (gjerne håndtverk) i sentrumsbyggene rundt gågatene og torgene. Varelevering må være mulig. Mer grønt Sammenhengende nord/sør-akse fra Waldemarhøy ned mot Skorhaugundergangen. Viktig med visuelt vakker innfart til sentrum, særlig fra sør. Skorhaugåsen bevares som bypark. Utvidet sentrum i langt perspektiv Bygge ut Drømtorp til opplevelsesenter med bl.a. badeanlegg, riksanlegg for idrett, og tilrettelegge for allidretten. Oppgradere Idrettsveien til sammenhengende paradegate fra det nye jernbanetorget og opp til Drømtorp. Hvilke diskusjoner har vært underveis i gruppearbeidet? Det ble diskusjon om parkering på Ski storsenter er forenlig med mer bilfritt sentrum, og om bilbasert innfart hit er hensiktsmessig i langt tidsperspektiv. Spørsmålet var bl.a. hvor langt voksne med små barn er villige til å gå for å handle. Gruppa diskuterte viktigheten av å definere gradering av ulike veger i sentrum og hvor sentrums grenser er. Videre diskutert vi også at Vestvegen bør få en tydeligere grense som en ytre gate i sentrum. Gruppa var også innom det å legge langsgående bussholdeplasser i Jernbanevegen til erstatning for bussterminal på østsiden. Kommunens særlige ansvar for byrom

21 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 21 Hvor har det vært uenigheter? Det var noe uenighet om økonomi var det viktigste å prioritere under begrepet bærekraftig utvikling. Det ble ikke konkludert på hvor bilfritt sentrum bør være. Det var også noe uenighet om hvordan oppgavene vi fikk tildelt skulle forstås og løses der og da. Hvilke forslag (som bør nevnes) har blitt forkastet? Å grave opp Finstadbekken for å få frem vann ved transformasjon av sentrum sør nådde ikke opp på lista over prioriterte tiltak.

22 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side Gruppe 3 Gruppen besto av Lise-Lotte Bjarnadottir Statens vegvesen Anton Bakken Botsfor / Norsam AS Karina Holm Thorvaldsen Botsfor / COWI Njål Nore Akershus fylkeskommune Tom Granquist Akershus fylkeskommune Terje Sten Vegem Jernbaneverket Erik Hovden Ski kommune, administrasjon Tor Saghaug ROM eiendom Viktige elementer Bryt barrierer Kompakt sentrum på begge sider av jernbanen P-hus rundt sentrum med samordna parkeringspolitikk Noen gode møteplasser med reisetorget i origo Reisetorget må ligge helt sentralt Lokale og regionale busspendlere i gateterminal

23 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 23 Første inntrykk av Ski: Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for fortetting med en mer definert bystruktur. Mange av fasadene oppleves stengte og som om de vender ryggen til. Det finnes få gode uteplasser/møteplasser uten trafikk. Veien/ bilen tar for mye plass og skaper hinder. Det er mest aktivitet imellom jernbanestasjonen og Ski storsenter. Jernbanen er pulsen men også den største barrieren. Første motto: Bryt barrieren. Det er viktig å få til gode forbindelser over jernbanen, det ble sagt: hvis vi ikke får satt påler ned nå er toget gått. Barrieren skulle brytes med lameller over jernbanen enten som overganger eller underganger. La folket og det grønne vandre over og under jernbanen, skap trivelige rom med funksjoner under og imellom overgangen. Overgangene kan utnytte terrenghøyden på vestsiden og gå gradvis i terreng eller inn i 2 etasje på et bygg på østsiden. Ta bort parkeringen på østsiden av Jernbaneveien mellom Torgveien og Idrettsveien. Da blir det mer plass til overgang og uterom. Undergangene bør lages brede og med en tilleggsfunksjon for eks. sykkelparkering. For å få til grunnlaget for overgangene må det fortettes ved stasjonen og pendelparkeringen legges i underetasje på bygg som kobles til overgangene. Her er det muligheter for nye arbeidsplasser / kontorer. Deretter ble mottoet omformet til Tett og helhetlig byutvikling, ved et effektivt kollektivknutepunkt. Her er det tre punkter som er viktig å ha fokus på: Prosessen er et hinder da det er press på framdrift for jernbanen. Reguleringsplanen til jernbaneverket må ikke stenge for byutvikling i en senere prosess. Det må være en åpen prosess som invitere til utvikling. Få med næring og folk som vil investere men vær kresne og sett premisser. Byutvikling med mest intensitet i nærhet av jernbaneknutepunktet (origo). Jernbanen til Mysen planlegges å følge sporet til Moss lenger, for så å svinge av mot øst. Det gir plass til en mer helhetlig utvikling sør for Ski storsenter og tar trafikkproppen ved jernbaneundergangen. Det frigir mer plass til Kjeppestadveien og muligheter til å utvikle sentrumsnære boligområder, på begge sider av veien, som blir matet med buss.

24 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 24 Transport/trafikkplanlegging. De sentrumsnære veiene bør bli til gater med flere overganger og gatekvaliteter. Kollektivknutepunktet bør reindyrkes med gateholdeplasser i nærhet til jernbanen (i dag går folk av bussen ved taxiskuren, ikke ved busstasjonen) reisetorget bør derfor flyttes nærmere origo (jernbanestasjonen) og kobles til gågaten. P-hus bør kun etableres i utkant av sentrum. Det vil generere mer gangtrafikk i sentrum, og dermed mer aktivitet og liv. Broen ved Nordbyveien fjernes og ny bro bygges ved høydebrekket etter Telenorbygget. Veien kan da også føres videre langs jernbanesporet og kobles til Fv.152 mot Oslo. Gjennomgangs- trafikken kan da ledes til å bruke Vestveien og deretter til Fv.154 eller videre sørover Fv.152. Hovet fokusmål/konklusjoner for Ski: 1. Bryt barrieren. 2. Kompakt sentrum på begge sider av sporet. 3. Samordnet parkerings-politik, p-hus rundt sentrum. 4. Reisetorget i origo. Det må ligge helt sentralt. 5. Få og gode møteplasser med reisetorget som utgangspunkt. 6. Lokale og regionale busspendler i gateterminal ved reisetorget. Fra buss til tog, effektiv omstigning. Uenigheter: det var uenighet om behovet for flere kjørbare overganger over jernbanen. En ide ble lagt fram om å lage en overgang med innkjøring i 2 etasje til et foreslått p-shus mellom storsenter og jernbanen. Forkastet forslag, ringvei og matevei til industri. Begrunnelse: Det er godt nok veinett i dag. Problemet er større for de myke trafikantene. Det løser man ved å fjerne trafikale barrierer og senke hastigheten i sentrumsgatene.

25 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side Gruppe 4 Gruppen besto av Lillebill Marshall Botsfor / Statens vegvesen Arne Sælen Botsfor / LandskapDesign / UMB Peder Oluf Vold Jernbaneverket Kristian Larsen Ski kommune, administrasjon Anne Gunn Steen Røse Ski formannskap Einar Midtsund Akershus fylkeskommune Per Christian Stokke Statens vegvesen Viktige elementer Fortette i kollektivknutepunktet (begge sider av jernbanen) Forsterke gangakser Nordby-lokk med stasjon over sporene, Jernbanetorg i Idrettsveiaksen Vestveien byboulevard (FV 152) Stasjonsinngang nord - på lokk Stasjonsinngang sør på bro (undergang) i forlengelse av Bjerkelundsveien Buss gateterminale (begrenset privatbil i Jernbaneveien)

26 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 26 Notat fra drøftinger i gruppe 4 (med kommentarer fra Jernbaneverket) Ski stasjon Situasjon 2010: - tre spor med plattformer (129,4 m.o.h.) - adkomst nord via gangbru over alle spor - adkomst sør undergang til plattform bussterminal sør for stasjonsbygningen - reisetorg nord for stasjonsbygningen - hovedinnfartsparkering ved Vestveien Framtidig (2016): - seks spor med plattformer ( m) - adkomst nord : ny gangbru over alle spor - adkomst sør: ny undergang under alle spor Tilrådninger fra gruppe 4 fokus på endringer i forhold til reguleringsplan av Både Nordbyveien bru (må heves 1,2-1,6 m) og gangbrua skal erstattes av nye bruer. Gruppen foreslår at det ses på en lokkløsning i stedet for bruer på stedet. Stasjonsinngang nord med tilhørende hovedfunksjoner for stasjonen vurderes plassert på lokket. Jernbaneverket forholder seg til gjeldende reguleringsplan hvor lokk over jernbanen ikke er inne. Jernbaneverket er likevel åpen for bygging av lokk, men andre interessenter må eventuelt forestå planlegging, prosjektering og bygging (finansiering) av en slik løsning. Dersom løsningen skal realiseres, bør den bygges samtidig med utbygging av Follobanen. Nordbyveien - Kirkeveien ligger på Raryggen - og markerer en kulturhistorisk akse som fører til Ski middelalderkirke øst for sentrum. Veien/brua bør ikke legges om, men krysse jernbanen på samme sted som idag. Uenighet i gruppa om undergang eller bru er beste løsning for stasjonsinngang sør. Gjeldende regulering forutsetter undergang (Forbilder: Lillestrøm stasjon eller Asker stasjon.) Undergangen vurderes flyttet noe lenger sør enn angitt i reguleringsplanen. Reisetorg nord gjøres om til byrom/torg/park: Jernbanetorget. Taxi og kiss & ride legges både nær stasjonsinngang sør på østsiden av sporene og nær stasjonsinngang nord på vestsiden av sporene. Det tillates nye bygninger - fortettes med kvalitet på begge sider av sporområdet. Byggegrenser mot jernbanen må fastsettes. Høy utnyttelse langs Vestveien (boliger, kontor/forretning etc. med innfartsparkering i p-hus). Jernbaneverket ser behov for opptil dobbelt så mange parkeringsplasser for de togreisende som gjeldende reguleringsplan legger opp til. Innfartsparkering må ses i sammenheng med og i sambruk med annen parkering i Ski sentrum.

27 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 27 Ski sentrum Bussterminal endres til gateterminal og etableres i Jernbaneveien (forbilder: gateterminal i Moss sentrum eller Jernbanetorget ved Oslo S). Bussholdeplasser etableres også i Vestveien nær stasjonsinngangene nord og sør. Kollektivprioritering på innfartsårene. Jernbaneveien stenges for gjennomgående biltrafikk, og omklassifiseres fra fylkesveg til kommunal gate. Første fase i stengingen er at rundkjøringen i Kirkeveien x Jernbaneveien endres til et kanalisert T-kryss med forbud mot venstresvinger. Andre fase er etablering av Jernbanetorget som integreres med gågata (Idrettsveien). Bussene kan kjøre rundt Storsenteret til gateterminal i Jernbaneveien. Vestveien utformes som by-boulevard med trerekker. Vestveien skiltes som ny fylkesveg 152. Forsterking av byakser, gangakser og grønnstrukturer i Ski sentrum. Viktig byakse øst - vest i Idrettsveien med siktakse til nye Ski kirke. Viktig byakse nord - sør i Sentrumsveien med grønnakse i forlengelsen nord for Rådhuset (Waldemarhøy). Behov for fondmotiv/signalbygg i enden av søraksen (fortetting/transformasjon i trekanten mellom Sanderveien og Jernbaneveien). Skape bygater i sentrum. Store rundkjøringer gir kapasitet for kjøretøyer og bidrar ikke til en urban og menneskelig skala. Sentrumsparkering bør lokaliseres til hovedanlegg (P-hus) med mer enn 200 plasser i sentrumsperiferien (eksisterende P-hus ved Ski storsenter og Flataker, nye P-hus nord for Rådhuset og langs Vestveien). Parkering i gater og på plasser i sentrumskjernen fjernes i takt med utbygging av nye P-hus.

28 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side Gruppe 5 Gruppen besto av Marit Bjørke Ski kommune, administrasjon Peter Butenschøn Botsfor Karin Andersen Statens vegvesen Liv Marit Bølseth Ski kommune, administrasjon Torgeir Fossnes Jernbaneverket Andrè Kvakkestad Ski formannskap Ulf Bakke NSB Viktige elementer Kollektivgate/plass mellom Kirkeveien og Åsenveien (Jernbaneveien) Ringveisystem rundt sentrum, med parkering langs ringen Innfartsparkering med byutvikling langs Vestveien, med bred undergang under sporområdet Reisetorg med akse til Rådhusplassen (parken) Kunnskapskvartalet, med flytting av barneskolen

29 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 29 Visjon (oppgave 1, dag 1) Mest bærekraftig kvalitet: Fortetting med fokus på kollektiv! Tenketank om Ski (oppg. 2, dag 1) Bil/vei: - Samle all parkering i noen sentrale p-plasser - Kontroll på privatbilene - Stenge Jernbaneveien for gjennomgangstrafikk Prosess: - Vilje til styring - Skape begeistring for nye Ski gjennom offentlig debatt - Forpliktende samarbeid Stasjon: - Bygge nok gangforbindelser på tvers. - Nye arbeidsplasser nær stasjonen. Nye bygg: - Bygg med kvalitet - Funksjonelle boliger Urbant liv: - Tilgjengelighet for alle - Døgnvitalt sentrum - Bytorg / bygate ved stasjonen - Møteplasser som appellerer - Butikker ut mot gatene ikke bare inn - Skape mulighet for aktivitet for barn, unge, voksne og eldre

30 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 30 Egne tanker/tegninger (oppg. 1, dag 2) 1. Oppføre bygg på nedre torg, for å ramme inn rådhusplassen. Viktig med passasje gjennom bygget som opprettholder aksen med Sentrumsveien. 2. Viktig å få til et ringveisystem hvor, bl.a. med en ny lenke fra Skeidar til sykehuset, hvor et gang- og sykkelvei system blir integrert. 3. Bygg et nytt signalbygg ved Ski stasjon. Skap to likeverdige torg (Jernbanetorget og Rådhusplassen) som knyttes sammen av Idrettsveien. Nytt ringveisystem rundt Ski. 4. Skape møtesteder / arenaer som appellerer til å bli der! 5. Jernbaneveien som busstorg. Åpen plass uten grenser og fortauskanter. Fri flyt av personer og busser. 6. Krysset Jernbaneveien / Kirkeveien utformes som et T-kryss, hvor det stenges for svingebevegelser fra Kirkeveien inn i Jernbaneveien og fra Jernbaneveien opp Nordbyveien. 7. Styrke sykkelveinettet fra ytterkantene av Ski inn til sentrum. Oppsummering / sammenstilling (oppg. 2, dag 2) Kollektivgate/ plass i Jernbaneveien. Ringveisystem rundt sentrum m/ parkering langs ringen. Innfartsparkering m/ byutvilking langs Vestveien m/ bred undergang Reisetorg med akse til Rådhusplassen. Kunnskapskavartalet m/ flytting av barneskolen.

31 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side Gruppe 6 Gruppen besto av Grethe Salvesvold Ski kommune, admin. Ola Bettum Botsfor / IN BY / UMB Jon Øyvind Johannesen Statens vegvesen Anders Hagson Botsfor/AHO/Chalmers TH Anne Marit Holene Ski formannskap Ola Skar Ruter AS Torun Hellen, Oppegård kommune Oddmund Arntsberg Ski kommune, admin. Viktige elementer Trinnvis utvikling innenfra og ut Tre kategorier gater i sentrum Prioritere fotgjengere og kollektiv i sentrum Minst tre krysninger over/under jernbanen Gode byrom som drivere, med formgivings- og aktivitetsprogram

32 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 32

33 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 33 Visjonen for gruppen: Bærekraftig mobilitet. Overordnet byutvikling: - Trinnvis utvikling innenfra og ut: 1. Sentrum 2. Vest/sykehustomta 3. Øst - Båndbyen Ski-Langhus: legg dette på is, vurderes om 2 kommuneplanrulleringer. Generell skepsis i gruppa til dette grepet. - Hvilken dynamikk vil det være rundt stasjonen i års perspektiv? - Gode byrom som drivere i byutviklingen: Aksen stasjonen Rådhusplassen bør gis førsteprioritet. - Ta vare på kulturlandskapet i nord - Bygg opp under/tydeliggjør byakser (spesielt Idrettsveien). - Det bør utvikles et formgivingsprogram og et aktivitetsprogram. Transportsystemet: - Ski har stort potensial som sykkelby! - Innfallsporten til sentrum fra syd krever spesiell oppmerksomhet, bl.a. når det gjelder sykkelrute. - Ski er godt forspent med veier. Bygg gater, ikke flere veier: definer 3 kategorier gater (veier) og bygg bare disse 3. Eksisterende innfartsveier (med unntak av Søndre Tverrvei) bygges om til avenyer. - Omform Åsveien (fra krysset Søndre Tverrvei/Vestveien) til aveny inn mot sentrum. - Ønskelig med mer urbanisert vegsystem i boligområdene de mange blindveiene områdene har i dag gir mye trafikk. - Planlagt omlegging av FV 152 i tunnel gjennom raet fremstår ikke som en fremtidsrettet løsning, bør revurderes - Heving av Nordbyvei-broen der den ligger i dag er en uakseptabel løsning, bør flyttes lengre nord Parkering - Parkeringspolitikk: etabler P-hus i hver ende /randsonen av sentrum - Ikke offensiv innfartsparkering ved Ski stasjon, i hvert fall ikke markparkering Ski stasjon/kollektivsystem: - Stasjonen må dras nordover, slik at den treffer bedre mot Idrettsveien som hovedinnfallsport til sentrum. - Minimum 3 over-/underganger. Det var enighet i gruppen om at det er behov for flere kryssinger enn planlagt, men ulikt syn på om dette burde være over- eller underganger. - En av under-/overgangene bør treffe reisetorget v/idrettsveien (gågata). Vurdere om ramper kan erstattes med heis her, for å skåne Stasjonsparken og få et lettere anlegg. - Etabler bussterminal i gatenettet (Jernbaneveien) - Vurder etablering av kollektivfelt, spesielt langs Åsveien

34 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 34 Næringsutvikling: - Hvilken divisjon er Ski i mht. kunnskapsbasert næringsetablering? Ikke rush fram en for hastig og ambisiøs lokaliseringsstrategi: Konsentrerer innsatsen om arealplaner som er robuste mht. tempo og innretning på næringsutviklingen. - skepsis til ensidig næringsutbygging i de stasjonsnære transformasjonsområdene vest for jernbanen. Tenk også boligutvikling. - Næringsområdet i øst: tenker faser i utvikling/transformasjon. Over tid vil trolig plasskrevende virksomhet presses ut pga økt tomteverdi (lønnsomt med mer bymessig og arealintensiv utvikling) - Flytt virksomhetene syd for storsenteret (XXL, bilforhandlere m.m.) ut i næringsområdet i øst. Boligpolitikk: - bygg boliger på vestsiden av jernbanen - ikke bygg boliger innimellom næringsområdene i øst - flytt skolene til vestsiden av jernbanen Sommerfugelen med kropp (jernbanen) og vinger (byutvikling på begge sider av jernbanen)

35

36 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side SAMMENSTILLING Gjennom seminaret og gruppearbeidene har det framkommet mange ulike kreative innspill. Innspillene har også mange fellestrekk, de viktigste er listet opp i det etterfølgende med gruppering i 3 hovedtemaer : 8.1 Byutvikling og arealbruk Utvikle et tettere sentrumsområde med et variert bolig- og næringstilbud Sentrumsviklingen skal avgrenses mot kulturlandskapet Sentrumsutvikling på begge sider av jernbanen, særlig er det et stort potensial på vestsiden. Sentrumsutvikling sør for Ski storsenter Handelstilbudet må orienteres mot gatene Dempe jernbanenes barrierevirkning Utvikle et sentral kollektivknutepunkt / reisesenter Utvikle gode torg og møteplasser i sentrumsområdet Utvikle grønne akser nord-sør og øst-vest gjennom sentrumsområdet Omlokalisering av skoler / utvikle et kunnskapskvartal 8.2 Transport / infrastruktur 8.3 Prosess Prioritering av kollektivtrafikk og myke trafikanter i sentrumsområdet Styrke sykkelvegnettet mellom sentrum og omkringliggende boligområder Utvikle et vegnett utenfor sentrum som gjør det mulig å begrense bilbruk i sentrum Føre fv. 152 i Vestveien Gateutforming i sentrumsområdet / lav kjørehastighet for biltrafikk Etablere et sentralt reisetorg med gateterminal i Jernbaneveien Utvikle lokale og regionale pendelruter for busser med holdeplass ved reisetorget Lokalisere en stor del av sentrumsparkeringen i randsonen av sentrumskjernen Flere forbindelser på tvers av jernbanen, særlig aksen mellom Ski nye kirke og Idrettsveien Flere innganger til stasjonen / undergang ved stasjonen må ha stor bredde Etablere parkeringsanlegg i ytterkant av sentrumsområdet og begrense bilparkering i sentrumsgatene Helhetlig plan for sentrumsutvikling og jernbane / stasjon Avklare overordnede prinsipper før lokale detaljer Invitere både offentlige og private aktører til et forpliktende samarbeid

37 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side Tiltak Etterfølgende illustrasjonen viser seminarets mest aktuelle innspill til tiltak i sentrumsområdet. 1. Byutvilingsområde mellom Vestveien og jernbanen med pendlerparkering 2. Fortettingsområde mellom Ski storsenter og jernbanen 3. Byutviklingsområde mellom Østfoldbanen og Østre linje 4. Bebygd lokk over jernbane med gangadkomst til Ski stasjon 5. Byutviklingsområde østover fra dagens sentrumsområde 6. Utvikling av Nedre torg med bygg / vann (isflate om vinteren) 7. Føring av fv152 i Vestveien, tilpasning av trasè nord for Nordbyveien ved kryssing av jernbanen og tilknytning til Kirkveien (og eventuelt Langhusveien ved sykehuset på lengre sikt) 8. Bygater med lav kjørehastighet 9. Reisetorg med nærhet til stasjon og gateterminal 10. Gateterminal med stoppested for pendel-bussruter 11. Forbindelse på tvers av jernbanen mellom Ski nye kirke og Idrettsveien 12. Bred undergang ved Ski stasjon 13. Forbindelse på tvers av jernbanen i søndre del av sentrumsområdet 14. Langsiktig byutviklingsområde etter at Østre linje eventuelt blir lagt om

38

39

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig

Detaljer

Bypakke Nedre Glomma

Bypakke Nedre Glomma Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.

Detaljer

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller

Detaljer

Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen

Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen Lysbilde 1 Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen 11. Januar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Byplanen skal revideres: Kommunedelplan for sentrum Leiret Kommunedelplan

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE Solbakken 1 7 AS Solbakken 1 3-7 - 9 og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE 15.10.2012 Solbakken 1-7 Trafikkanalyse Side 2 FORORD Solli arkitekter AS er engasjert til å utarbeide forslag

Detaljer

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær

Detaljer

Byutvikling i knutepunkt

Byutvikling i knutepunkt Byutvikling i knutepunkt InterCity-prosjektet Karin H. Coon, fagansvarlig arkitektur og knutepunkt «Byer i nettverk og regionforstørring» - Oslo 13.11.2018 Presentasjon Om InterCity-prosjektet InterCity-prosjektets

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Ski tettsted. BAKGRUNNSINFORMASJON til BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010

Ski tettsted. BAKGRUNNSINFORMASJON til BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Ski tettsted BAKGRUNNSINFORMASJON til BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 19.04.2010 Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 2 FORORD 27-28 april 2010 skal Ski kommune og Statens vegvesen (Botsfor)

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Fillan Mobilitetsvurderinger

Fillan Mobilitetsvurderinger 2016 Fillan Mobilitetsvurderinger Riersen Kai Arne ÅF Reinertsen med Pir II 01.12.2016 Innledning Pir II med ÅF Reinertsen på mobilitet, trafikk og transport har fått i oppdrag å gjennomføre en tettstedsanalyse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

SKI FRA TETTSTED TIL BY

SKI FRA TETTSTED TIL BY SKI FRA TETTSTED TIL BY Runar Henanger, Plan Urban for Statens vegvesen Region øst 24.03.2014 BAKGRUNN 1. SKI TETTSTED SKAL BLI BY 2. HVA FORVENTER VI FREMOVER? 3. HVORDAN REISER VI I DAG? 4. HVA MÅ TIL

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Informasjonsmøte om nye Ski stasjon. VELKOMMEN 7. februar 2012

Informasjonsmøte om nye Ski stasjon. VELKOMMEN 7. februar 2012 Informasjonsmøte om nye Ski stasjon VELKOMMEN 7. februar 2012 Agenda 1. Kort om Follobanen nytt dobbeltspor fra Oslo til Ski. 2. Reguleringsplanarbeidet Ski stasjon -hva omfatter reguleringen? - hva skjer

Detaljer

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon

Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon Områdereguleringsplan for Ås sentralområde sendes på høring med to alternative plankart. Alternativt plankart er identisk med hovedalternativet,

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Oppdateringen er beskrevet i dette notatet og fremgår av vedlagte tegningsmateriale.

Oppdateringen er beskrevet i dette notatet og fremgår av vedlagte tegningsmateriale. Felles KU Oslo S Til: PBE Fra: Styringsgruppen Felles KU Oslo S v/ulf Tellefsen Dato: 10.11.2015 Sak/tema: Underlag for felles dialogmøte 20.11.2015 1. Felles oppdatering av hovedgrepet Ruter AS, KLP Eiendom

Detaljer

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi Sørum Kommune Plan- og regulering Akershus fylkeskommune - sentraladministrasjonen Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Dato Vår Ref. Saksbehandler Deres Ref. 24.02.2014 12/08509-5 Anne Grindal Søbye Oversendelse

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling Gruppens mandat: Intensjonsavtalen for nye Asker legger vesentlig vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Den nye kommunen

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER KORE GANGLINJER FOR OMSIGNING NÆRHE IL HOVEDVEINE BYLIV PÅ BAKKEPLAN NORD FOR LYSAKERELVA Akseptert avstand

Detaljer

Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 VELKOMMEN

Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 VELKOMMEN Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 VELKOMMEN 20.11.2015 Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 PROGRAM 20.11.2015 12:00 VELKOMMEN v/ PBE 12:10 12:30 Endringer i de tre hovedprosjektene

Detaljer

«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT. Runar Henanger - Plan Urban AS

«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT. Runar Henanger - Plan Urban AS «LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT Runar Henanger - Plan Urban AS 16.12.2013 HVA ER SKI OM 30 ÅR? KOMMUNEPLAN En attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. KOMMUNEPLAN Regionsenter

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...

Detaljer

Tempeområdet. Tempeområdet. Ulike løsningsprinsipp på infrastruktur. 8 november Side 1

Tempeområdet. Tempeområdet. Ulike løsningsprinsipp på infrastruktur. 8 november Side 1 Tempeområdet Ulike løsningsprinsipp på infrastruktur 8 november 2013 Side 1 1. Innholdsfortegnelse 2. BAKGRUNN 3 3. DESIGN PREMISSER 4 Høytrafikkerte gater Kollektivringen Tanker rundt arealutvikling Nettverk

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse... Oppdragsgiver: Strømsbusletta 9 AS Oppdrag: 706128 Strømsbusletta 9 Dato: 2014-05-12 Skrevet av: Johan Nyland Kvalitetskontroll: Per Christensen STRØMSBUSLETTA 9 - PLANLAGT UTBYGGING INNHOLD 1 Beliggenhet...

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 6 - Sentrumskjernen

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 6 - Sentrumskjernen Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 6 - Sentrumskjernen Mars 2019 Program 18:00 Status i arbeidet med sentrumsplanen v/ellen Grepperud Problemstillinger og løsningsforslag for delområdet

Detaljer

Follobaneprosjektet - Ski

Follobaneprosjektet - Ski Follobaneprosjektet - Ski Presentasjon for «klassens time» - Hebekk skole 4. mars 2016 FOLLOBANEN STØRST. URBAN. UTFORDRENDE. RASKERE. Agenda Velkommen v/jacob Kielland Haug, Jernbaneverket og filmen "Kjør

Detaljer

Oppstart av detaljreguleringsplan

Oppstart av detaljreguleringsplan Oppstart av detaljreguleringsplan fylkesveg152 Kirkeveien og fylkesveg 152 Langhusveien Åpent informasjonsmøte torsdag 1. februar 2018 Rådhusteateret Hvem er vi? Akershus fylkeskommune Thomas Tvedt, direktør

Detaljer

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Majorstuen knutepunkt og sporområde

Majorstuen knutepunkt og sporområde Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Regionmøte Nedre Romerike 26. april Nils Karbø

Regionmøte Nedre Romerike 26. april Nils Karbø Regionmøte Nedre Romerike 26. april 2019 Nils Karbø Nye fartsgrensekriterier og systematisk gjennomgang av fartsgrenser Dekkelegging 2019 Planer Romerike 2019 Trygging av skoleveger Trygging av skoleveger

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

«Top down» føringer «bottom up» løsninger Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan

Detaljer

KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM

KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM AGENDA Formål med utredningen Bakgrunn / prosess Hovedtrekk / strategi Strekningsvis utforming og løsninger

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 201101320 : E: N20 : Eleanor Clark : Håkon Auglend Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.03.11

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende. Saknr. 13/5191-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune dekker inntil kr 75 000,- av

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten? Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten? Plantreff 2016 Njål Nore, 19.01.2016 Dag 2 - program 09.00-10.40 Foredrag mobilitet -Mobilitetsprogram for delregionene Njål Nore AFK -Regional veileder

Detaljer

Bybanen som byutvikler

Bybanen som byutvikler Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi

Detaljer

Områderegulering for Konnerud sentrum

Områderegulering for Konnerud sentrum Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i

Detaljer

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Trafikkanalyse for reguleringsforslag

Trafikkanalyse for reguleringsforslag Trafikkanalyse for reguleringsforslag Nordbyneset, Sarpsborg kommune VISTA Utredning AS November 2017 Trafikkanalyse Nordbyneset 2 Innhold Forord... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Dagens trafikk... 4 3 Framtidig

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Regionmøte Follo 26. april Nils Karbø

Regionmøte Follo 26. april Nils Karbø Regionmøte Follo 26. april 2019 Nils Karbø Nye fartsgrensekriterier og systematisk gjennomgang av fartsgrenser Dekkelegging 2019 Planer Follo 2019 Trygging av skoleveger Trygging av skoleveger Revisjon

Detaljer

Innspill, anbefalinger og konklusjoner fra andre utredninger og rapporter

Innspill, anbefalinger og konklusjoner fra andre utredninger og rapporter Innspill, anbefalinger og konklusjoner fra andre utredninger og rapporter Trafikkanalyse Jessheim Rapport COWI, 2012 Lenke til PDF Følgende anbefalinger er relevante for planområdet: Vegsystem Det foreslås

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Gamle Åsvei 44. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Lerka Eiendom

Gamle Åsvei 44. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Lerka Eiendom Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 30.11.2017 ViaNova Trondheim Lerka Eiendom Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 30.11.2017

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Vurdering tilknyttet parkeringsanlegg med adkomst via Jernbaneveien i Sandnes

Vurdering tilknyttet parkeringsanlegg med adkomst via Jernbaneveien i Sandnes NOTAT Til: Floire Daub Fra: Frode Konst Dato 2016-07-04 Vurdering tilknyttet parkeringsanlegg med adkomst via Jernbaneveien i Sandnes Bakgrunn Denne vurderingen er en del av den samlede dokumentasjonen

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune

Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune Saker Gjerdrum kommune ønsker å drøfte i regionalt planforum Innledning Gjerdrum kommune har startet revideringen av kommuneplanens arealdel. Høring av planprogrammet

Detaljer

Tettstedsutvikling i Nittedal Nye Nittedal sentrum. NKF Fagkonferanse,

Tettstedsutvikling i Nittedal Nye Nittedal sentrum. NKF Fagkonferanse, Foto: Alan Billyeald Tettstedsutvikling i Nittedal Nye Nittedal sentrum NKF Fagkonferanse, 29.8.2016 Ebba Friis Eriksen og Kjersti Gakkestad Planavdelingen Nittedal kommune Om Nittedal Bakgrunn Nøkkeltall

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Osloregionen. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar

Osloregionen. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar Grethe Salvesvold, Osloregionens sekretariat Osloregionen Allianse mellom kommuner

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo Sammendrag: Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo TØI rapport 1243/2012 Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2012, 97 sider Nasjonale føringer tilsier at bilbruken i

Detaljer

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene

Detaljer