Ski tettsted. BAKGRUNNSINFORMASJON til BOTSFOR-seminar april 2010

Transkript

1 Ski tettsted BAKGRUNNSINFORMASJON til BOTSFOR-seminar april

2 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 2 FORORD april 2010 skal Ski kommune og Statens vegvesen (Botsfor) arrangere et ide-seminar om utvikling av Ski sentrum, der ulike problemstillinger knyttet til fremtidens transportsystem skal belyses og drøftes. Seminaret er en av aktivitetene i utredningsfasen i kommuneplanrulleringen i Ski. Resultatene fra seminaret vil være grunnlag for utarbeiding av ny kommuneplan og en egen kommunedelplan for Ski sentrum. For å gi deltakerne på Botsfor-seminaret noe forkunnskap om Ski tettsted, er det utarbeidet et bakgrunnsnotat basert på informasjon fra kommunen, fylkeskommunen, vegvesenet, jernbaneverket og Ruter. Bidragene er utarbeidet av : Medarbeider Etat / firma Tema Grethe Salvesvold Trygve Johansen Ski kommune Ski kommune Beskrivelse av Ski tettsted Planstatus Utfordringer Gang- og sykkelveger Kommunens vurderinger av Ski sentrum (vedlegg) Befolkningsutvikling Utfordringer Njål Nore Akershus fylkeskommune Are Sturød Statens vegvesen Hovedplan for FV152 Trafikkmodellberegninger Terje Vegem Jernbaneverket Follobanen Olav Raanaas Moen Ruter Bussruter Anton Bakken Norsam AS Trafikkgrunnlag for Ski tettsted Bidragene er sammenstilt av Norsam AS. Oslo, Norsam AS

3 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 3 INNHOLD Side 1. SKI TETTSTED KORT HISTORIKK UTFORDRINGER PLANSTATUS BOSATTE OG ANSATTE Bosatte Arbeidsplasser Ski tettsted JERNBANE Dagens situasjon Follobanen Plan for nye Ski stasjon BUSSRUTER VEGER Dagens vegnett for biltrafikk Trafikkvolum Planlegging av Fv 152 gjennom Ski sentrum Gang- / sykkelveger PARKERING TRAFIKK Datagrunnlag Transportmønster Biltrafikk VEDLEGG : Ski kommunes vurdering av Ski sentrum

4 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 4 1. SKI TETTSTED Ski er handels-, nærings- og kommunikasjonssenteret i Follo. I Ski sentrum finnes lokalsykehus og flere statlige kontorer som styrker kommunens posisjon som regionsenter. Europaveiene E 6 og E 18 går begge gjennom kommunen, samt hovedjernbanen fra Oslo videre til Østfold og kontinentet. Et planlagt nytt dobbeltspor vil redusere togreisen til og fra Oslo til 11 minutter. Ski kommune er den mest folkerike og sentrale kommunen i Follo i Akershus fylke. Den grenser mot Oslo i nord. Ski kommune har ca innbyggere, mens det bor ca mennesker i hele Follo. Ski sentrum har et stort potensial for byutvikling og er kanskje det stedet i Akershus som kommer til å oppleve de største forandringer neste årene. Når Follobanen er ferdig får stedet et kommunikasjonsmessig løft med hyppige togavganger og en svært god regional tilgjengelighet i forhold til Oslo, Østfold og store deler av Akershus. Ski kommune er i gang med kommuneplanrullering. Ny kommuneplan skal forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski tettsted som svar på mulighetene som Follobanen gir, og for å møte utfordringene knyttet til den store befolkningsveksten som er ventet i Oslo og Akershus. 2. KORT HISTORIKK Jernbanen og jernbanetettstedet 1879 Ved åpning av jernbanelinjen Oslo Halden i 1879 og Østre linje i 1882 ble Ski jernbaneknutepunkt. Parallelt med bygging av jernbanen ble det etablert nye veier inn mot stasjonsområdet. NSB ble en betydelig arbeidsplass, og i løpet av 1890-årene etablerte Forsvaret Artilleriregiment nr. 1 på Monsrud gård like vest for Ski stasjon. Jernbanen åpnet også for oppføring av ny villabebyggelse og forretninger omkring stasjonen. Av de større bedriftene som etablerte seg i Ski før 1920 er det bare Ski Bygg (1919) som fortsatt eksisterer. Ski sentrum, 1930

5 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 5 Ski sentrum 1969 Forstadsvekst og sentrumsplanen 1972 De eldste reguleringsplaner var i hovedsak en fastsetting av vegtraseer. Slike planer forelå også i Ski tettsted. De første ansatser til bymessig bebyggelse i Ski sentrum skjedde på 1930-tallet ved oppføring av funkisbyggene Nessgården og Rutheim ved krysset Jernbaneveien Kirkeveien. Den første reguleringsplan var Preben Krags byplan av Gatenettet i denne planen er i stor grad som ved senere reguleringer. Krags byplan viste seg tidlig å være for lite detaljert som grunnlag for bygging. I 1968 ble det arrangert en arkitektkonkurranse om utvikling av Ski sentrum. Resultatet av konkurransen ble lagt til grunn for ny regulering. Ski kommune utarbeidet sin første generalplan i Reguleringsplan 1972, utarbeidet av Andersson & Skjånes, har formet dagens sentrum. Planen var en åpen rammeplan og skulle utfylles med egne reguleringsplaner for hvert kvartal. Dette har skjedd når det har vært byggeplaner i kvartalene. Kvartalsreguleringene har fortløpende endret planen, slik at gjeldende planer avviker mye fra opprinnelig plan av -72. Denne fleksibilitet for senere endringer har også vært en styrke ved planen. Etter en grundig debatt på begynnelsen av 80-tallet ga kommunestyret retningslinjer for endring av planen, men det ble aldri fattet noe formelt planvedtak. I sentrumsplanen av 1972 var hele området mellom Jernbaneveien og jernbanelinjene regulert til trafikkformål: jernbanestasjon, bussterminal og parkering. I 1987 tok Jernbaneverket selv initiativ til at nytt stasjonsbygg ble integrert i et forretningsbygg. Det gamle stasjonsbygget ble revet. Ski storsenter 1994 Tidlig på tallet arbeidet Sten og Strøm med planer om et større kjøpesenter på Vinterbro. Ski kommune var bekymret for hvilke virkninger dette kunne ha for Ski sentrum, og fryktet handelslekkasje. Rådmannen tok derfor initiativ til utarbeiding av planer for et eget kjøpesenter i kvt. 17 i Ski sentrum. Reguleringsplan for Ski storsenter vedtatt har vært det mest vesentlige brudd med sentrumsplanen av 1972 som forutsatte at all handelsvirksomhet skulle skje

6 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 6 innenfor sentrumstrekanten Skoleveien Sanderveien Jernbaneveien Kirkeveien. Vegnettet omkring storsenteret ble vesentlig ombygget og det ble gjennomført nye trafikkregulerende tiltak i Jernbaneveien. Ski Storsenter hadde ved åpningen i 1995 noe over kvm. forretningsareal. I 2001 ble Senteret utvidet ved bygging i kvt på andre siden av Jernbaneveien, med forbindelse ved overbygging av riksveien. Forretningene i denne del av Ski Storsenter utgjør ca kvm, og rommer også hotell, flerkino og boliger i tre etasjer over forretningene. Ved ny regulering vedtatt ble det åpnet for at den eldre delen av Storsenteret kunne påbygges med en ekstra etasje. Forretningsarealet økte da med ca kvm, slik at forretningsareal i Ski Storsenter i dag er omkring kvm. Ski Storsenter har gitt store utfordringer for handelsvirksomhet utenfor senteret, hvor forretningslokaler i for stor grad nå nyttes til kontorer og annen lite kundeintensiv virksomhet. 3. UTFORDRINGER Utfordringer knyttet til utvikling- og organisering av sentrumskjernen ( fra tettsted til by ) Gi rom for vekst i handel, service og byboliger. Gi rom for nye kontorarbeidsplasser (anslagsvis 5 000). Utvikle gode byrom og binde sammen byen på tvers av jernbanen. Utvikle gode transportårer for gående og syklende Peke ut gode transportårer for buss i sentrum Utvikle en gatestruktur, et veisystem og løsning for parkering av biler som skjermer livet i byen for biltrafikk. Utfordringer knyttet til fremtidig vekst utenom sentrumskjernen med tilpasset løsning for transportsystemet inn mot og gjennom Ski sentrum. Gi rom for en langsiktig vekst av boliger Næringslokalisering, spesielt handel med plasskrevende varer Hva skal være premissgivende buss-akser inn mot Ski sentrum/ski stasjon? Løsning for gående og syklende fra boligområder, skoler m.m. Utvikle et lokalt hovedveisystem som løser biltrafikk til/fra- og forbi sentrum. Prinsipper for lokalisering av offentlige virksomheter. 4. PLANSTATUS Gjeldende planverk for Ski sentrum er en rammeplan (1972) for senere kvartalsreguleringer, hvor delplanene i dag erstatter så godt som hele 72-planen. 72-planen gir i dag ikke anvendelige rammer for videre sentrumsutvikling.

7 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 7 Utsnitt av gjeldende kommuneplan Innspill om endret arealbruk i ny kommuneplan Planprogram for kommuneplan og sentrumsplan for Ski har nylig vært på høring. Regionale myndigheter og andre regionale aktører er entydige i sine forventninger til økt bolig- og næringsutvikling i Ski. 9 av de 16 innspillene til arealdelen i ny kommuneplan er relatert til Ski tettsted, se kartskisse under.

8 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 8 5. BOSATTE OG ANSATTE 5.1 Bosatte Folloregionen Felles befolkningsprognoser i Follo er ett av prosjektene i Follorådets handlingsprogram Prosjektet er en del av samordnet kommuneplanrullering i Follo og oppfølgingen av Follorådets regionale føringer for areal- og transportutvikling. Sterk vekst i befolkning og arbeidsplasser og bygging av Follobanen (ferdig 2018) gir Follo både utfordringer og muligheter. De regionale føringene sier at Follo skal legge til rette for inntil nye innbyggere frem mot 2025, og at 75% av befolkningsveksten skal søkes lokalisert til tettsteder med jernbane. Øvrig vekst skal bygge opp om prioriterte bussruter, og om båten til Nesodden. Kriterier for fordeling av vekst, i prioritert rekkefølge: Knutepunkter med størst konsentrasjon av målpunkter (boliger, handel, service og kulturtilbud). Knutepunkter med høyt innbyggertall. Knutepunkter med kort reisetid til Oslo og høy frekvens på kollektivtilbudet. Befolkningsutvikling i Ski kommune Folketallet i Ski kommune har økt jevnt fra 1950 til i dag, spesielt var veksten stor i perioden Dagens folketall er ca Dette forventes å øke med ca i løpet av de neste 20 år. Befolkningsutvikling og befolkningsprognose, Ski kommune

9 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side Arbeidsplasser Det er mellom 3800 og 4300 ansatte i Ski sentrum. Anslagsvis fordeling på bransjer: i handel: butikk, agentur, bil og bensinsalg m.m i privat service: advokater, forsikring, helse og velferd, rådgivning, og lignende. ca ansatt i offentlig sektor: kommunen, fylkeskommunen, staten (politiet, rettsvesenet, skattevesenet, NSB, NAV, og lignende.) Av de anslåtte arbeidsplassene har Ski storsenter over Senteret omsatte i 2009 for mill. kr. I forbindelse med pågående planarbeid må tas høyde for et taktskifte basert på at: Nytt dobbelspor vil gi kort reisetid (11 min) og hyppige avganger fra Oslo sentrum som vil gi tilgjengelighet til et stort arbeidsmarked. Høyt utdannet arbeidskraft i Follo UMB-Ås kan gi impulser til næringsvekst, bl.a. innenfor bioteknologi. Det er vanskelig å anslå hvor stor veksten vil bli, men nye kontorarbeidsplasser innen år 2030 er et forsiktig anslag. 5.3 Ski tettsted Figuren viser grunnkretsene innen for tettstedet gruppert i 6 storsoner. Ski tettsted

10 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 10 Prognoseforutsetninger Forventet vekst i antall bosatte og ansatte, vist i i dette kapittelet og lagt til grunn for transportberegningene i kapittel 8 og 10, er hentet fra arbeidet med KVU for Oslopakke 3. Grunnlaget ble der utarbeidet i samarbeid med Akershus Fylkekommune og Oslo Kommune i Dette kan være et forsiktig vekstanslag tatt i betraktning at Ski er et regionalt sentrum med særlig godt kollektivtilbud. Den forutsatte befolkningsveksten på 37 % i Ski sentrum fram til år 2030 er omtrent som gjennomsnittet for Akershus i de nye befolkningsprognosene som ble utarbeidet av Oslo og Akershus i Bosatte i tettstedet Bosettingen er størst vest for sentrumsområdet. Her forventes også størst vekst fram mot Sone Bosatte Endring Absolutt Relativt Sentr V % Sentr Ø % Ski NV % Ski SV % Ski NØ % Ski SØ % Sum % Bosatte 2009 / 2030 Volum og fordeling av vekst i antall bosatte er til vurdering i pågående kommuneplanrullering. Sammenlignet med kommunenes foreløpige nye anslag vil de mest vesentlige endringene i forhold til tabellen komme i Ski sentrum øst og delvis Ski sør-vest her vil det bli planlagt for sterkere vekst enn anslått over.

11 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 11 Ansatte i tettstedet Det er flest arbeidsplasser i Sentrum Øst og Ski SørØst. Forventet vekst i antall arbeidsplasser fram mot 2030 er større enn forventet vekst i bosetting. Ny arbeidsplasser planlegges å vokse mest i sentrumssonene og i Ski SørØst. Sone Ansatte Endring Absolutt Relativt Sentr V % Sentr Ø % Ski NV % Ski SV % Ski NØ % Ski SØ % Sum % Ansatte 2009 / Volum og fordeling av vekst i arbeidsplasser er til vurdering i pågående kommuneplanrullering. I kommunens foreløpige anslag over nye arbeidsplasser planlegges det for langt høyere vekst i antall arbeidsplasser i Ski sør-vest (anslagsvis 1000 frem mot 2030) og en noe lavere vekst i Sentrum øst enn anslått i tabellen over.

12 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side JERNBANE 6.1 Dagens situasjon Østfoldbanen og Østre linje føres sammen på Ski stasjon. Jernbane med Ski stasjon Ski stasjon har i dag nær påstigende passasjerer pr dag, ca 650 P-plasser for bil (70 % belegg) og ca 410 P-plasser for sykkel (85 % belegg i sommerhalvåret). 6.2 Follobanen Med Follobanen etableres et nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Dermed økes antallet spor på strekningen fra to til fire. Follobanen gis høyhastighetsstandard, mens Østfoldbanen reserveres for lokaltogtrafikk. Jernbaneverket legger til grunn en optimal byggetid for anlegget. Dette vil si en byggetid som gir best mulig balanse mellom kostnader og fremdrift, og det forutsetter fulle bevilgninger i både planog byggeperiodene. Når prosjektet er byggeklart, er det driving av tunnelen som utgjør den største delen av byggetiden. Dette styres blant annet av antall angrepspunkter for tunneldrivingen. Med maksimal innsats i alle mulige angrepspunkter på Follobanen antas total byggetid å være 5-6 år for hele anlegget. Planlagt byggestart er 2013 med ferdigstilling 2018.

13 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 13 Aktuelle fakta Follobanen skal benyttes av regiontog. Østfoldbanen skal benyttes av lokaltog. Begge banene kan utnyttes for godstrafikk. På Østfoldbanen opprettholdes dagens stasjonsmønster. Ski stasjon bygges ut som en del av dobbeltsporprosjektet. Follobanen dimensjoneres for 250 km/t. Normal hastighet på Østfoldbanen er ca 80 km/t. Tog fra Indre Østfold kan knyttes til Follobanen. Samspill mellom Østfoldbanen og Follobanen (Illustrasjon : Jernbenverket) Effekter og gevinster Med Follobanen blir tilbudet bedre for både lokaltog og regiontog. Kapasiteten for godstog flerdobles. Reisetiden med raskeste tog fra Ski til Oslo reduseres fra 22 minutter til 11 minutter. Fire spor gir muligheten for effektiv trafikkavvikling, også ved uforutsette hendelser. Follobanen legger til rette for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Kapasiteten øker til mer enn det dobbelte, selv om antallet spor bare dobles. Det skyldes at raske direktetog kan adskilles fra lokaltog med mange stopp underveis. Dette gir plass til fremtidig økning av antall reiser som følge av vekst i befolkning og næringsliv i landsdelen. Med Follobanen kan hele trafikkveksten i Sørkorridoren frem mot 2025 håndteres med tog. Mulig rutetilbud Effekten av et nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski bestemmes av det driftsopplegg sporet gir mulighet for å gjennomføre. Hovedprinsippet for driftsopplegget med ny Follobane er at Østfoldbanen fra Ski til Oslo drives etter T-baneprinsipp med hyppige avganger og stopp på alle stasjoner. Regionaltog eller gjennomgående tog fra Østfold kjører på Follobanen inn til Oslo.

14 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 14 Mulig driftskonsept som er lagt til grunn for gjennomført utredning innebærer fire avganger på Follobanen mellom Ski og Oslo i normaltrafikk, og åtte avganger pr. time i rushtid. På Østfoldbanen vil det i normaltrafikk og rushtid gå 4 tog pr. time fra Ski, og som stopper på alle stasjoner inn til Oslo S. Det innebærer totalt 12 tog i timen fra Ski stasjon og inn til Oslo. Reisetid for tog langs Østfoldbanen (med stopp på alle stasjoner) ventes å bli 30 minutter. På Follobanen blir reisetiden mellom Ski og Oslo kun 11 minutter (22 min i dag). Nord for Ski stasjon planlegges en sporforbindelse som gir god kapasitet og fleksibilitet til samspillet mellom det nye dobbeltsporet og den gamle Østfoldbanen. Denne forbindelsen gir også en direkte kobling mellom Østre linje og Follobanen. Arealutvikling og vekst Ski stasjon er et knutepunkt for de ulike toglinjer i Sørkorridoren, og vil derfor få gode forbindelser mot Oslo, både langs Østfoldbanen og Follobanen. Sett fra Ski stasjon og tettsted vil det også være gode forbindelser til andre kommuner i Follo. Ski er regionsenter for Follo og vil få stadig flere fellesfunksjoner. De siste årene er det bygget nytt tinghus, lingningskontor og politihus i Ski. Ski har en betydelig ut og innpendling. Utbygging av ny stasjon i Ski tettsted vil først og fremst ha betydning for kontakten mellom østre og vestre bydel, hvor det i dag er få mulighet for undergang. Det satses på næringsutvikling og boligfortetting rundt jernbanen. Langhus er et viktig utbyggingsområde i kommuneplanen for Ski. Dette gjelder både med hensyn til boliger og næringsarealer. Næringsområdene ved Langhus er dominert av arealkrevende virksomheter. Det er derfor boligutviklingen som vil være dominerende når det gjelder passasjergrunnlag for jernbanen. Det er også utbyggingsområder omkring Ski tettsted, og på sikt kan områder mellom Ski og Vevelstad bli regulert til boligformål. Bygging av Follobanen sikrer et bedre kollektivtilbud som blir tilgjengelig for store deler av befolkningen langs traseen. Faktisk er tilgang og kvalitet på offentlige kommunikasjoner koblet til tjenester, en velferdskomponent. Frihet med tanke på hvor en kan bo og jobbe, hvor en tar utdanning, hvor en gjør innkjøp, fritidsaktiviteter osv. er alle mer eller mindre aktiviteter som er påvirket av fysisk mobilitet. Samlokalisering av handels- og tjenestefunksjoner kombinert med gode kollektivsystemer som gjør det tidseffektivt å komme til og fra hjemsted og jobb, gjør det lettere å planlegge hverdagen innenfor et stramt tidsskjema. Samlet sett bygger dobbeltsporet mellom Oslo S og Ski opp under den etablerte strategien for areal- og transportutvikling i Osloregionen. Denne strategien har støtte i de regionale samarbeidsorganene og Fylkeskommunene. Denne arealstrategien passer godt sammen med det som er næringsstrategien på ulike nivå i Osloregionen. Det er stadig sterkere koordinering mellom kommuner - for eksempel i Follorådet - når det gjelder areal- nærings- og transportpolitikk. Dette bygger opp om de lokale kjernepunkter. Også på kommunalt nivå legges det opp til fortetning omkring tettsteder som betjenes av jernbanen. Økt attraktivitet av jernbanetrafikken vil imidlertid kreve tilrettelegging for kombinerte reiser og matetransport, fordi det i mange tilfeller ikke er tilgjengelig arealer i kort avstand fra stasjonsområder. 6.3 Plan for nye Ski stasjon Gitt vedtatt mål i Oslo og Akershus om å løse det vesentlige av transportveksten gjennom kollektivsystemet, må det tas høyde for at et regionalt knutepunkt som Ski stasjon vil få dobbelt så mange påstigende passasjerer i år 2030.

15 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 15 Bygging av Ski stasjon var prioritert i Nasjonal Transportplan , men ble ikke fulgt opp ved etterfølgende behandling av statsbudsjettene. På grunn av mangelfulle bevilgninger ble planarbeidene ved Ski stasjon stilt i bero, og jernbaneverket prioriterte dobbeltsporet Oslo - Asker. Reguleringsplan for Ski stasjon ble godkjent i Planarbeidene ved Ski stasjon ble gjenopptatt i 2006 og jernbaneverket bearbeidet detaljplanen for stasjonsområdet. En noe endret stasjonsplan ble vedtatt i Planlagt byggestart for den nye Follobanen er i 2013, med ferdigstillelse i Ny Ski stasjon inngår i planene for Follobanen. Stasjonen skal utvides til seks spor og med en ny midtplattform. Alle plattformer heves og forlenges. Tilgjengelighet, adkomstforhold og omstigning inne på stasjonsområdet forbedres. Full utbygging av Ski stasjon kan skje når grensesnittet mot dobbeltsporet er avklart, men forberedende arbeider starter mai 2010 og bygging av vendespor har forventet oppstart 1. kvartal Ski stasjon planlegges ferdigstilt i Plan for nordre del av stasjonsområdet, som omfatter Nordbyveien bro med tilstøtende veganlegg ble ikke gjennomgått Den regulerte løsningen forutsetter vesentlig heving av Norbyveien bro (ny bro). Dette gir store utfordringer så vel vegteknisk som byplanmessig. Alternative løsninger må derfor belyses, og det foregår nå en kvalitetssikring av denne del av stasjonsplanen. Hvordan binde sammen byen på tvers av jernbanen? Illustrasjonen er basert på vedtatt reguleringsplan for Ski stasjon

16 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side BUSSRUTER Det er to hovedbusslinjer som trafikkerer Ski i dag. Linje 905 er en pendel som betjener strekningene 1. Tusenfryd Vintebro Nordby Nordbyveien Ski Bussterminal og strekningen 2. Ski Bussterminal Siggerud Sværsvann. Strekning 1 kjøres med 30 min rute mesteparten av driftsdøgnet, unntatt sen kveld og søndager, strekningen via Siggerud trafikkeres i hovedsak med timesrute hele tiden, med unntak av enkelte innsatsvogner i forbindelse med rush/skoleslutt. Linjen har om lag 1600 reisende daglig. På Tusenfryd korresponderer linjen med busslinje 541 mot Oslo, på Sværsvann med busslinje 501 mot Oslo. Strekningen Ski Siggerud Oslo er dessuten supplert med enkelte avganger i linje 504 som kjører via Ryen til Oslo sentrum. Linje 906 er en pendellinje som kjører strekningen Dyrløkke (Drøbak) Fv152 Ås Fv152 Holstad Ski Langhus Vevelstad stasjon Bøleråsen. Linjen kjøres med 30 min rute store deler av døgnet, unntatt etter kl. 20 og på søndager hvor det kjøres timesrute. Linjen har om lag 3000 reisende daglig. På Dyrløkke korresponderer linjen med busslinje 541 fra Drøbak sentrum, på Ås stasjon med tog linje 550, samt på Vevelstad stasjon med lokaltoget Oslo Ski. Linjen har således mange deloppdrag underveis. Det er med på forklare det høye passasjertallet. Mellom Ås og Ski kjøres det to busser per avgang i rushtidene for å takle etterspørselen. Linje 963 (563) kjører strekningen Ski Kråkstad Bjastad ( - Mysen) og er i hovedsak en matebuss til TIMEkspressen linje 9. Linjen kjøres med 30- og 60-min rute og kjøres ikke på kveldstid og søndager. Linjen driftes av Østfold Kollektivtrafikk. I tillegg kjøres en rekke servicelinjer i Ski. De viktigste er linjene 971, 972 og 973 som betjener henholdsvis Hebekk/Finstad, Ski sykehus/sentrum og Ellingsrudlia. Linjene kjøres med timesfrekvens på dagtid frem til kl.17. De to førstnevnte er tenkt styrket, særlig med morgenrushavganger, i nær fremtid. Dagens bussruter

17 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side VEGER 8.1 Dagens vegnett for biltrafikk Pr ble tidligere Rv152 og Rv154 omklassifisert til Fv152 og Fv154. Dagens hovedveger 8.2 Trafikkvolum Døgntrafikk (ÅDT) på dagens hovedvegnett (Kilde : Nasjonal vegdatabank)

18 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side Planlegging av Fv 152 gjennom Ski sentrum. Planstatus Omlegging av Fv. 152 fra nord (Langhusveien) ble planlagt på 1980-tallet, men er fortsatt ikke gjennomført. I gjeldende kommuneplan er Fv. 152 vist med en nord-syd forbindelse i tunnel under Fv 154 som en forlengelse av Skoleveien. Traseforslaget bygger på en hovedplan fra Fv 152 er utpekt som en viktig intern transportåre i Follo (Follorådet 2003). Føringen av hovedvegen inn til og gjennom Ski er ett av områdene som trenger mer detaljerte studier. Dagens løsning gir for stor trafikk i enkelte veger i sentrum. Sanderveien har i dag en trafikkbelastning over det vegstandard og hensynet til omgivelsene tilsier. Trafikken i Jernbaneveien er også for stor til at kommunen kan gjennomføre en ønsket ombygging av vegen til bygate med vekt på miljø og kollektivtrafikk. Analyse av 3 løsningsalternativer (Statens vegvesen) Alternativ 1: Skoleveien nedsenket i tunnel under Fv 154 Alternativet innebærer at det etableres en ny rundkjøring i Langhusveien for å gi adkomst til sykehuset. Alternativ: 1 Fv 152 i tunnel under Kirkeveien Trafikk fra nord ledes i tunnel under Fv 154 for å dukke opp rett syd for Idrettsveien. Trafikk fra nord som skal enten vest eller øst på Fv 154, må kjøre opp til dagens kryss med Kirkeveien og svinge enten til venstre eller høyre.

19 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 19 Alternativ 2 A: Langhusveien føres langs jernbanen med ny bru over stasjonsområdet Alternativ 2a Fv 152 langs jernbanen Alternativet innebærer etablering av ny veg parallelt og nærmest mulig jernbanen, ovenfor Kapelldammen og bygges inn i den dype skjæringen jernbanen går gjennom på nordsiden av Kirkeveien. Alternativet vil føre til store terrenginngrep og vil gå i nærheten av gravhauger som ligger rett nord for Waldemarhøy. Alternativ 2 B: Langhusveien føres i bue rundt Kapelldammen. Uten kobling mot Kirkeveien Alternativ 2b: Fv 152 langs jernbanen Alternativet innebærer relativt tunge terrenginngrep nærføring til Kapelldammen ved Waldermarhøy og ny bru over jernbanen nord for dagens bru og innføring i en ny rundkjøring på Nordbyveien vest for jernbanelinja. Alternativet vil innebære mye konstruksjoner og må ta høyde for nytt dobbeltspor på jernbanen som vil ligge på vestsiden av dagens spor.

20 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 20 Alternativ 3: Langhusveien føres i ny bru over jernbanen, deretter langs vestre side av jernbanen med kobling til Holteveien inn i rundkjøringen til Vestveien med kobling til Kirkeveien A l t. 3 Alternativ 3: Ny trase vest for jernbanen Alternativet innebærer en relativt lang skrå bru over jernbanen inklusive det nye dobbeltsporet. Ny veg vil bli i overkant av 800 meter lang og vil innebære relativt tunge terrenginngrep for å nå Holteveien. Oppsummering trafikale konsekvenser I tabellen under er det vist bergnede forskjeller i trafikkstrømmer i 6 forskjellige snitt i Ski sentrum. Snittene fremgår av egen figur. Analysen viser at det alt vesentlige av trafikken på vegene rundt Ski sentrum, har et ærend i sentrum. Av tabellen fremgår det at alternativ 1 er det vegsystemet som best avlaster Jernbaneveien mest. Denne er en viktig kollektivtrase og det er viktig å sikre fremkommeligheten for busser i denne veien. Alternativet avlaster Sanderveien best som i dag er en boliggate og dermed ikke egnet til å avvikle mye trafikk. Snitt Beregnet trafikk Alt. 1 Alt. 2a Alt. 2b Alt 3 1. Langhusveien Sanderveien Kirkeveien Jernbaneveien Vestveien Ny lenke

21 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 21 Kostnadsberegning Det er gjennomført en forenklet kostnadsberegning etter ANSLAGs metoden for alternativ 1 Tunnel under Kirkeveien. Stipulerte anleggskostnader er ca 65 mill kr inkl. mva. Anleggskostnadene er beregnet på oversiktsplannivå inklusive mva. Usikkerheten er ± 40%. 8.4 Gang- / sykkelveger Eksisterende (rød strek) og planlagte (svart, stiplet strek) føringer for gang- og sykkeltrafikk Økt tilrettelegging for gående og syklende vil bli tillagt stor vekt i Ski kommunes videre planarbeider. Ski er med i nasjonalt nettverk av sykkelbyer, og har forutsetninger for langt høyere andel gående og syklende enn i dag.

22 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side PARKERING Lokalisering av parkeringsplasser

23 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side 23 Parkeringsplasser i Ski sentrum 10. TRAFIKK 10.1 Datagrunnlag Statens vegvesen har beregnet transportmønsteret i tettstedet ved hjelp av transportmodellen EMMA/FREDRIK. Beregningen er basert på antall bosatte og ansatte som dokumentert i kapittel 5.3. Transportmodellen er et strategisk verktøy som primært gir resultater på et overordnet nivå. Andre forutsetninger for arealbruk og transporttilbud vil påvirke beregningsresultatene.

24 Ski tettsted BOTSFOR-seminar april 2010 Side Transportmønster 2009 Beregningen viser følgende hovedtrekk for transporten til/fra studieområdet (Ski tettsted) : Ski har en regional funksjon der 54% av turene har endepunkt i Follo-regionen 25% av turene er utpendling til Oslo Innen studieområdet har nesten havparten av turene tilknytning til Sentrum Øst, mens 20% har tilknytning til Ski SørØst Turene har en høy bilandel Ekstern sone Personturer YDT 2009 Andel I bil Kollektivt Gang Sykkel Sum Ski øvrig % Follo øvrig % Oslo % Asker / Bærum % Romerike % Buskerud % Oppland / Hedemark % Østfold % Sum % Andel 81 % 16 % 1 % 1 % 100 % Personturer mellom studieområdet og eksterne soner fordelt på reisemiddel, YDT 2009 Intern sone Personturer YDT 2009 Andel I bil Kollektivt Gang Sykkel Sum Sentr V % Sentr Ø % Ski NV % Ski SV % Ski NØ % Ski SØ % Sum % Andel 81 % 16 % 1 % 1 % 100 % Personturer mellom sonene i studieområdet og alle eksterne soner fordelt på reisemiddel, YDT 2009