Saksbehandler: Skolefaglig rådgiver, Jon Henrik Rosseland UNGDOMSSKOLESTRUKTUR. Hjemmel:

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 07/750-9 Arkivnr.: Saksbehandler: Skolefaglig rådgiver, Jon Henrik Rosseland UNGDOMSSKOLESTRUKTUR Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Lunner kommune kjøper Hadeland videregående skole, avdeling Roa. Ramme for ombygging av Hadeland vdg. skole settes til 37 mill. kr. (2007-kr.). Ungdomsskoleelevene i Lunner kommune skal fordeles slik: De elevene som har Harestua skole som sin nærskole på barnetrinnet går på Harestua skole. Lunner ungdomsskole flytter til det skoleanlegget som i dag er Hadeland videregående skole, avdeling Roa, og vil bestå av de ungdomsskoleelevene som har Grua skole og Lunner barneskole som sin nærskole på barnetrinnet. Det igangsettes et forprosjekt for bygging av en idrettshall tilknyttet Harestua skole, tilsvarende Skøienhallen, for første gangs vedtak i Kommunestyret februar Etterbruk av svømmehall og uteområder på Frøystad må sikres. Dette gjøres ved første rullering av kommuneplanens arealdel. Resterende avhendes. ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja

2 ... Sett inn saksopplysninger under denne linja Sammendrag: På bakgrunn av at Oppland Fylkeskommume tilbød Lunner kommune å kjøpe Hadeland videregående skole, avdeling Roa, i brev av , vedtok Kommunestyret i K- 62/06 å stanse det videre arbeidet med utbygging av Frøystadanlegget. Kommunestyret vedtok i samme møte å nedsette en arbeidsgruppe med et mandat i 3 punkter. I tillegg til behovene for Frøystadanlegget viste prognosene for elevtallsutviklingen sør i kommunen at det ville bli et utbyggingsbehov ved Harestua skole. Arbeidsgruppas rapport ble sluttført , etter en høringsperiode med frist Rådmannen anser arbeidsgruppas rapport som et godt grunnlag for Kommunestyret til å ta en bærekraftig beslutning om skolestrukturen i Lunner kommune, med vekt på ungdomstrinnet. Sammen med Kommuneplanen, herunder samfunnsdelen, kan Kommunestyret ivareta de tre vesentligste forholdene, nemlig de pedagogiske, herunder fleksible læringsarenaer for dagens og morgendagens skole; de samfunnsmessige, herunder lokalsamfunnenes mulighet til å utvikle seg videre fra dagens nivå; og de økonomiske, herunder et forvarlig driftsmessig nivå. Rådmannen er av den klare oppfatning at alternativ E er det som ivaretar dette best. Saksutredning: Det forutsettes at rapporten med vedlegg er lest på forhånd. FAKTA: Arbeidsgruppas arbeid har tatt utgangspunkt i 5 alternative løsninger for skolestruktur. I tillegg kom det på et høringsmøte et ønske om at gruppa skulle se på et 6. alternativ. Dette er gjort i et vedlegg til rapporten i form av et notat fra Alle økonomiske vurderinger i rapporten, og alt. F i notatet, har fremkommet i samarbeid med arkitektfirmaet Jacobsen/ Reiten, og er først og fremst uttrykk for hvor store forskjellene mellom alternativene vil bli. De 6 alternative løsningene som er utredet er: A Delt løsning som i dag Elevene fra Grua til Harestua Lunner ungdomsskole på Frøystad B Delt løsning Harestua skole, kun Harestuaelever. Lunner ungdomsskole på Frøystad, inkl. elevene fra Grua. C Lunner ungdomsskole Alle ungdomsskoleelevene i Lunner på Frøystad. D Hadeland vdg. Skole Alle ungdomsskoleelevene i Lunner på Roa. E Delt løsning Harestua skole, kun Harestuaelever. Lunner ungdomsskole på nåværende Hadeland vdg. sk. inkl. elevene fra Grua. F Delt løsning Harestua som i dag.

3 Lunner ungdomsskole til nåværende Hadeland vdg. skole. VURDERING/DRØFTING: Vurderingene gjøres ut fra 3 områder. Samfunnsmessige, pedagogiske, og kostnadsmessige konsekvenser. Kostnadene blir sammenlignet med det dyreste alternativet, og det alternativet som er tilnærmet likt i struktur. Alternativ A: Alternativet gjør at lokalsamfunnet på Harestua kan videreutvikle samfunnet med utgangspunkt i dagens situasjon. Skolen vil sannsynligvis, etter hvert, vokse ytterligere, med de konsekvenser det vil få for arealbehov i og omkring skolen. Alternativet opprettholder et opplæringstilbud som i dag, med 2 ungdomstrinn, hvor Harestuas ungdomstrinn etter hvert blir en god del større enn Lunner ungdomsskole. Sett fra pedagogisk synsvinkel vil det gi tilnærmet likt opplæringstilbud i kommunen. Det vil også videreføre arbeidet Grua skole har gjort med adferds-programmet PALS, i og med at Lunner ungdomsskole pr. dato ikke er PALS-skole. Rådmannen har også merket seg at pedagogene vurderer at Frøystadanlegget har et bedre uteareal enn det man vil kunne få til på H. vdg. skole. Avstanden er så liten at det ikke anses å være avgjørende. Kostnadene ved dette alternativet er de høyeste i og med at Harestua /Grua området har elevtallsprognoser som gjør at det ganske snart vil kreve store utbygginger på Harestua skole, samt full renovering av Lunner ungdomsskole. Det er også stor usikkerhet knyttet til kostnadene pr. kvadratmeter vedr. renovering av Frøystad. Alternativet får ingen konsekvenser for skoleskyssutgiftene. Alternativ B: Alternativet gjør at man opprettholder et ungdomsskoletilbud på Harestua. Arbeidet som gjøres i Harestuasamfunnet rundt barn og unge forankret på Harestua skole kan fortsette. Pedagogisk sett vil det gi Harestua skole og Lunner ungdomsskole nye utfordringer. Harestua skole må utnytte bedre de mulighetene som ligger i det å være en 1-10 skole, bl.a. for å kompensere for et redusert fagmiljø på ungdomstrinnet, mens Lunner ungdomsskole får utfordringer knyttet til framtidig økt elevtall på elever. I tillegg kommer utfordringene knyttet til overgangen for elevene på Grua fra en PALS-skole til en skole som, pr. dato, har en annen måte å drive adferdsforebyggende arbeid på. Kostnadene ved alternativet er beskrevet som 9,2 mill. lavere enn alternativ A. Alternativet blir såpass kostbart fordi man må utvide kapasiteten ved Lunner ungdomsskole. I tillegg kommer kostnadsusikkerheten ved renoveringen av Frøystad. Alternativet har ingen kostnadsmessige konsekvenser for skoleskyss, i og med at elevene fra Grua allerede har skoleskyss, med tilnærmet samme kostnad. Alternativ C: Alternativet samler alle ungdomsskoleelevene på Frøystad. Det vil føre til at Harestuasamfunnet mister ungdomsskoletilbudet i nærmiljøet. Ungdomsskoleelevene vil ikke lenger føle den samme tilhørigheten til skoleanlegget. Harestua vil få en utfordring i å involvere ungdomsskoleelevene i viktig forebyggende innsats utenom skoletida.

4 Kommunens satsing på et ungdommens hus på Roa vil kunne få økt positiv betydning av en samling av elevene. Pedagogisk vil alle ungdomsskoleelevene i Lunner få samme opplæringstilbud. Gjenværende Harestua skole vil bli en barneskole med god plass til å drive skole med fleksible løsninger, også med de utbyggingsplanene som finnes i området. Harestua skole vil miste pedagogisk kompetanse den har i dag, mens Lunner ungdomsskole vil få et større pedagogisk miljø. Kostnadene ved alternativet er høye, 3,3 mill. under alt. A, på grunn av at det vil kreve store investeringer på Lunner ungdomsskole. I tillegg kommer kostnadsusikkerheten ved renoveringen av Frøystad. Alternativet gir økte, årlige, skyssutgifter på , for å frakte elevene fra Harestua til Frøystad. Alternativ D: Alternativet samler alle ungdomsskoleelevene på nåværende Hadeland vdg. skole, avd. Roa. Alternativet vil ha de samme samfunnsmessige og pedagogiske konsekvensene som alternativ C, i og med at avstanden til svømmehallen og utearealene på Frøystad ikke anses som stor. Kostnadene ved alternativet ligger 22,6 mill. under alt. A, og 19,7 mill. under alt. C, hovedsakelig på grunn av at renovering og utbyggong av denne skolen kan gjøres til en lavere pris enn på Frøystadanlegget. Kostnadene til drift og vedlikehold av svømmehall og uteanlegg på Frøystad er ikke med i beregningene. Også ved dette alternativet kommer økte skyssutgifter som i alt. C. Alternativ E: De samfunnsmessige konsekvensene, ungdomsskoletilbudet opprettholdes slik at ungdommene har et eieforhold til Harestua skole også i det arbeidet som drives utenom skoletida, blir som i alt. B; og pedagogiske konsekvensene blir de samme som i alternativ B med nye utfordringer knyttet til 1-10 skolen på Harestua, og et økt elevtall og bruk av svømmehall og utearealer på Frøystad for Lunner ungdomsskole. Avstanden til Frøystad anses ikke som stor. Kostnadene ved alternativet ligger 32,1 mill. under alt. A, og 22,9 mill under alt. B. Kostnadene til drift og vedlikehold av svømmehall og uteanlegg på Frøystad er ikke med i beregningene. Som i alt. B., får alternativet ingen konsekvenser for skoleskyssutgiftene. Alternativ F: Strukturen blir som i dag, men Lunner ungdomsskole flytter inn i nåværende H. vdg. skoles lokaler. De samfunnsmessige og pedagogiske konsekvensene blir som i alt. A, i og med at avstanden til utearealene på Frøystad ikke anses som stor. Kostnadene ved alternativet ligger 15 mill. under alt. A. Årsaken til at man kommer så høyt er at det i alle alternativene har vært en forutsetning at Lunner ungdomsskole skal stå igjen med en skole etter nåtidens standarder og i tråd med de krav som i dag stilles til fleksible pedagogiske organiseringsformer. Så også her. Det vil si at H. vdg. skole må renoveres, og man får i tillegg en stor utbygging på Harestua skole. Alternativet får ingen konsekvenser for skoleskyssutgiftene.

5 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Valg av alternativ vil ha stor betydning for det økonomiske handlingsrommet til kommunen, i og med at man kan regne med en økt årlig utgift på ca kroner pr. 10 mill. lånefinansiert. Det har derfor vært vesentlig for rådmannen å se sammenhengen mellom sum låneopptak og for eksempel betydningen det kan få for læremidler, lærertetthet eller ressurser til tilpasset opplæring for den enkelte. 4. Annet Beslutningen som tas i dag må være bærekraftig i framtidsperspektiv på år. Etterbruk av svømmeanlegget og utearealet på Frøystad må sikres. Resten selges. 5. Alternative løsningsforslag. Rådmannen anser alternativ D som det alternativet som er best for Lunner kommune, dersom man ikke velger alternativ E. Alternativet vil utsette et eventuelt utbyggingsbehov på Harestua skole. Alternativet vil ha en lavere årlig kostnad enn alt. A på 1 mill., når den økte skyssutgiften er tatt hensyn til. 6. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen anser alternativ E som det beste. Samfunnsmessig vil Harestua opprettholde et skoletilbud til de som bor på Harestua i hele grunnskoleløpet Prognosene for elevtallsutvikling på Harestua er usikre, men ved en vesentlig høyere elevtallsøkning en det prognosene sier i dag, vil det i framtida ( om år) kunne bli et utbyggingsbehov på Harestua skole. Rådmannen vurderer ikke at det blir vesentlige samfunnsmessige konsekvenser for Grua. Det er også for Grua usikkerhet rundt samfunnsutviklingens innvirkning på Grua skoles kapasitet, men ved en stor økning også her vil det i framtida bli nødvendig med utbygging, eller å gjøre strukturendringer for barnetrinnet sør i kommunen. Elevene fra Grua vil få et minst like godt opplæringstilbud i nyrenoverte skolelokaler på nåværende Hadeland vdg. skole. Før dette blir en realitet har man god tid til å finne ut hvordan man skal drive adferdsforebyggende arbeid i lunnerskolen generelt, og på Lunner ungdomsskole spesielt, i forhold til elevene fra Grua sine erfaringer med PALS. Harestua skole vil få en ekstra, positiv, utfordring i å utvikle seg som en 1-10 skole, og utnytte de mulighetene som ligger i det på en bedre måte. De økonomiske konsekvensene for de årlige utgiftene for Lunner kommune tilsier også at dette er det beste alternativet, i og med at dette gir ca. 2 mill. lavere årlig kostnad enn alternativ A, og 1 mill. lavere enn alt. D. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt i ad-hefte: Høringsnotat fra ad-hoc utvalget av , vedlagt alle uttalelser.

6 Øvrige dokument: K-sak 36/07, møte Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Alle som har gitt høringsuttalelse. Alle skoler. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær... Sett inn saksopplysninger over denne linja

7 FREMTIDIG UNGDOMSSKOLE-STRUKTUR RAPPORT FRA AD HOC UTVALG Roa, Arkivsak 07/

8 1 INNLEDNING, BAKGRUNN, MANDAT OG ARBEIDSMÅTE Skolestrukturen i kommunen Mandat og gruppesammensetning Gjennomføringen av arbeidet 5 2 BEFOLKNINGS- OG ELEVUTVIKLING I KOMMUNEN Nye boligfelt Dagens beboere Konklusjon/dimensjonerende elevtall 7 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIVER 7 4 PEDAGOGISKE VURDERINGER 8 5 FRØYSTADANLEGGET Eksisterende anlegg Nybygg Utearealer Kostnader Trinnvis utbygging 12 6 HADELAND VIDEREGÅENDE SKOLE, AVD. ROA Eksisterende anlegg Nybygg Utearealer Kostnader Salg av ledige arealer på Frøystad 13 7 HARESTUA SKOLE Eksisterende anlegg 13 2

9 7.2 Nybygg Kostnader 13 8 STRAKSTILTAK VED LUNNER UNGDOMSSKOLE/FRØYSTADANLEGGET BIBLIOTEK VURDERING AV ALTERNATIVER KONKLUSJON OG ANBEFALINGER ARBEIDET VIDERE Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedtak i ungdomsrådet Tabell over kostnader Elevutvikling (Excel-ark) Eget hefte: Tegninger Frøystad Tegninger RVS Tegninger Harestua 3

10 1 Innledning, bakgrunn, mandat og arbeidsmåte 1.1 Skolestrukturen i kommunen. Barneskolene nord i kommunen er sentralisert til Lunner barneskole, noe som har redusert antall skoler totalt fra 8 til 4 medregnet ungdomstrinnet. I tillegg har kommunen voksenopplæring i samarbeid med Gran kommune. Lunner barneskole og Grua skole er rene 1 7 skoler, mens Harestua skole er en 1 10 skole. Etter flytting av barnetrinnet ved Søndre Oppdalen skole til Lunner barneskole, huser Frøystadanlegget en ren ungdomsskole, Lunner ungdomsskole. Økningen i elevtallet viser klart at det er behov for en utvidelse av det totale skoletilbudet på ungdomstrinnet. Harestua skole vil trolig bli for liten i løpet av 4-6 år, med dagens struktur. Skoleanlegget på Frøystad er nedslitt og trenger en omfattende rehabilitering. I tillegg til at man har et behov for rehabilitering av skoleanleggene, møter man også krav om oppgradering av lokaler for å kunne gjennomføre opplæringen i henhold til Kunnskapsløftet. På grunn av presserende behov for å oppgradere Frøystadanlegget ble det i 2005 utlyst en arkitektkonkurranse. Hensikten var å komme frem til et forslag til rehabilitert/ny skole for 200 elever innenfor en kostnadsramme på kr mill. Fire arkitektfirmaer var med i konkurransen. Vedtak om videre prosjektering av Lunner ungdomsskole, innenfor rammen på kr 43.5 mill, ble fattet av kommunestyret den Helt siden vedtaket om å legge den nye Hadeland videregående skole til Gran, har det blitt diskutert å plassere Lunner ungdomsskole i lokalene til nåværende Hadeland videregående skole, avdeling Roa (i det følgende kalt RVS). Pris, samt behov for ombygging, har vært usikkert. Dessuten har den et langt større areal enn det som er nødvendig for å erstatte Lunner ungdomsskole. I brev av 19. juni 2006 kom det tilbud fra Oppland fylkeskommune om å selge RVS til Lunner kommune for kr 26,0 mill. Svar ble sendt 24. august 2006 hvor man fra kommunens side kom med et uforpliktende mottilbud på kr 18,0 mill. Senere har kommunestyret vedtatt en opsjonsavtale om kjøp av eiendommen for 20,0 mill kroner, pluss verdistigning på 4,5 % pr år. På grunnlag av tilbud, samt dialog med Fylkeskommunen, vedtok kommunestyret den (sak 62/06) å stanse vedtatt arbeid med utbygging av Frøystadanlegget på grunn av nye forhold som kan påvirke skolestrukturen. 1.2 Mandat og gruppesammensetning Utvalget ble nedsatt av kommunestyret i saksnr. 62/06 den Vedtaket lød slik: 1. Arbeidet med utbygging av Frøystadanlegget stanses på grunn av nye forhold som kan påvirke skolestrukturen. 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe med følgende mandat: a. Utrede framtidig skolestruktur for ungdomsskolen. b. Utrede nødvendige investeringer for å bruke skolen fram til 2010 og nødvendige utgifter for å flytte ungdomsskoletilbudet til lokalene i Roa videregående skole. 4

11 c. Utrede en trinnvis utbygging av Frøystadanlegget i forhold til skolestrukturen i pkt. a. 3. Til arbeidsgruppen velges: Anders Larmerud Harald Tyrdal Marianne Grina Halvor Bratlie Representant for rådmannen Representant for rådmannen En representant fra Utdanningsforbundet. Rådmannen oppnevner sekretær. 4. Det avsettes inntil kr. av årets bev., og frist for utvalget settes til 1. mars Fristen er senere blitt forlenget til 15. april. Rådmannen oppnevnte rektor Hilde Hansen Erstad og skolefaglig rådgiver Jon Rosseland som sine representanter, og rådgiver Knut Nordstoga som sekretær. Utdanningsforbundet oppnevnte hovedtillitsvalgt Kristen Sørlie. På første møte ble Anders Larmerud valgt som leder. 1.3 Gjennomføringen av arbeidet Etter en intern drøfting var det enighet om å engasjere Roar Jacobsen fra Jacobsen og Reiten arkitektkontor, Gjøvik. Kontoret innehar den nødvendige kompetanse for å bistå utvalget, samt for å kunne komme med uforpliktende forslag til bygningsmessige og faglige løsninger innenfor de enkelte alternativer. Senere i prosessen har også Jan Myrlund, fra Fokus Rådgivning AS, bistått utvalget i forbindelse med strakstiltak på Frøystadanlegget. Gruppen har i alt hatt 9 møter samt befaring på Frøystad og RVS. Ungdomsrådet har gitt en forhåndsuttalelse om saken, se vedlegg 1. Et flertall går inn for en felles ungdomsskole i kommunen. Bestillingen til arkitekt har ikke fokusert på detaljerte løsninger eller utfordringer knyttet opp mot de enkelte anlegg. Det har vært fokusert på arealberegninger i relasjon til antall elever og kostnader knyttet opp mot de enkelte arealberegningene. Det er likevel utarbeidet skissemessige tegninger som viser arkitektmessige grep som kan være aktuelle for Frøystad og RVS, samt plassering av ny idrettshall ved Harestua skole. Det vises til vedlegg. Videre har kostnader kun vært knyttet opp mot erfaringstall for kostnader pr. kvadratmeter bygg. Dagens pressede marked hvor en opplever byggekostnader en ikke tidligere har erfart, medfører også usikkerhet knyttet til kostnadsbildet. En målsetting med arkitektens utredning har vært å foreta arealberegninger og kostnadsanalyser hvor det benyttes samme faktorer for utbygging ved Harestua, Frøystad og RVS. Dette betyr at kostnadsbildet eller hvilket alternativ som vil falle dyrest eller rimeligst ut, skal kunne synliggjøres. I tillegg er det foretatt en pedagogisk vurdering av de ulike alternativene. Etter at Lunner kommune har gjort et endelig valg av utbygging for den fremtidige ungdomsskolestrukturen i kommunen, må et forprosjektarbeid påbegynnes. Her må det utarbeides planer og kostnader relatert til det 5

12 valgte prosjektet. Først etter en slik gjennomgang - gjennom et vel utarbeidet forprosjekt - kan endelige arealrammer og kostnader fastslås. Det er således særdeles viktig at de fremkomne kostnader i herværende utredning kun er ment som et kostnadsbilde for valg av utbyggingsalternativ og ikke endelige byggekostnader for en ungdomsskoleutbygging i Lunner. 2 Befolknings- og elevutvikling i kommunen 2.1 Nye boligfelt Det har blitt gjort beregninger av forventet elevtallsutvikling på Harestua skole og Lunner ungdomsskole som direkte følge av igangsatte og planlagte boligfelt. Grunnlaget for disse beregningene er statistikk over alderssammensetning for personer som har flyttet til kommunen de siste 30 årene, antatt utbyggingstakt i feltene og visse korreksjonsfaktorer ut fra en skjønnsmessig vurdering. Analysen (Excel-ark) er vedlegg til denne rapporten (vedlegg 2). 2.2 Dagens beboere Virkningen av nye boligfelt vil komme i tillegg til eksisterende befolkning. Vi har derfor også gjort en registrering av antall barn i de tre skolekretsene som ennå ikke har begynt i skolen: Født Grua Harestua Lunner barneskole Antall barn Grua Harestua Lunner barneskole Videre har vi sett på befolkningsveksten i kommunen i samme periode: Antall personer befolkningsvekst

13 Befolkningsveksten har vært meget liten, bortsett fra i Vi har ikke oversikt over den geografiske fordelingen av veksten, men trolig står Harestua og Grua for det meste. Tallene bekrefter etter vårt skjønn en tendens til at antall elever går noe ned når det er liten befolkningsvekst. 2.3 Konklusjon/dimensjonerende elevtall Dersom en tar utgangspunkt i at Harestua skole i dag har en ledig kapasitet på 70 elever, viser ovennevnte analyser at Harestua skole på grunn av boligfeltene Haneknemoen, Stasjonsvika, Skoleberget mv. trolig vil sprekke en gang i løpet av perioden , slik skolestrukturen er i dag. Hadelandsparken er ikke tatt med. Her må skytes inn at skolen allerede i dag opplever trangboddhet på grunn av nye krav til fleksibilitet i organisering av undervisningen. Det understrekes at beregningene selvfølgelig er beheftet med usikkerhet, men de viser at kommunen ved planlegging av fremtidig ungdomsskolestruktur, bør ta hensyn til at Harestua skole i løpet av en 4-8 års periode kan være for liten til å dekke fremtidig elevvekst på Harestua og Grua. Ut i fra ovennevnte analyse og dagens elevtall har gruppen valgt å benytte disse dimensjonerende tallene for antall ungdomskoleelever ved de forskjellige alternativene: En samlet ungdomsskole for hele kommunen på Roa: 450 elever (380 i dag) Ungdomsskole bare for nordbygda på Roa som i dag: 220 elever (185 i dag) Harestua skole dersom denne beholdes som 1-10 skole som i dag: 500 elever (417 i dag) Ungdomsskole for Grua og nordbygda på Roa: 320 elever ( fra Grua i dag) Videre: En regner at det er tilstrekkelig kapasitet på Harestua skole dersom Grua-elevene flytter til Roa, men det må bygges ny gymsal En regner at det ikke trengs nybygging på Harestua dersom alle ungdomsskoleelevene flytter til Roa. 3 Beskrivelse av alternativer Utvalget har i sitt arbeid lagt til grunn 5 mulige alternativer, basert på 450 ungdomsskoleelever i kommunen. A B Delt løsning som i dag. Harestua skole (inkl. Gruaelever) 1 10 trinn totalt 500 elever (230 i ungd. trinnet) Lunner ungdomsskole på Frøystad 8 10 trinn totalt 220 elever Delt løsning ny modell Harestua skole (kun Harestuaelever) 1 10 trinn totalt 400 elever (130 i ungd. trinnet) Lunner ungdomsskole (inkl Gruaelever) 8 10 trinn totalt 320 elever C. Lunner ungdomsskole på Frøystad 8 10 trinn totalt 450 elever (alle elever) 7

14 D. Lunner ungdomsskole på RVS 8 10 trinn totalt 450 elever (alle elever) E. Harestua skole (kun Harestuaelever) 1 10 trinn totalt 400 elever (130 i ungd. trinnet) Lunner ungdomsskole på RVS 8 10 trinn totalt 320 elever (inkl. Gruaelever) Kostnadene for alternativene er vist i vedlegg 2. 4 Pedagogiske vurderinger Det har vært drøftinger på Grua skole, Harestua skole og Lunner ungdomsskole blant personalet med utgangspunkt i de ulike alternativene som komiteen har skissert. Lærerne ble bedt om å komme med synspunkter og pedagogiske vurderinger knyttet til framtidig ungdomsskolestruktur. Når tilbakemeldingene skal sammenfattes er det viktig å ta fatt i noen momenter som må ligge som sentrale rammefaktorer for profesjonell yrkesutøvelse. Dokumentet er tredelt. Første del tar for seg hvilke arbeidsmiljø- og utstyrsmessige rammer som bør ligge til grunn for profesjonell, pedagogisk yrkesutøvelse. I del to sammenfatter vi de synspunktene som har kommet fram i diskusjonene på hvert enkelt skolested. Til slutt vil vi komme med en samlet vurdering. 1. Det er bred enighet om at grunnleggende, likeverdige forhold på det fysiske arbeidsmiljøet må være tilstede for å skape en kultur for læring. I dag er det store variasjoner når det gjelder (fysisk) arbeidsmiljø og utstyr mellom ulike enheter og arbeidsplasser innenfor kommunen. Kommunen må ha godkjente undervisningsbygg med oppdaterte fasiliteter og utstyr som kreves for profesjonell og tidsmessig yrkesutøvelse. De(n) framtidige ungdomsskolen(e) må ha møterom og personalrom dimensjonert etter personalgruppens størrelse, og team/trinnrom/arbeidsrom/lagerrom for undervisningspersonalet i tråd med skolens organisering. Skolebygget må være utformet slik at den fremmer den gode felleskulturen for elever, ansatte og administrasjon. Egne kontorer og kantine for elever. Kontor til FAU- arbeid. Skolen(e) må ha individuelle arbeidsplasser for undervisningspersonalet med tilstrekkelige arealer i henhold til lover og bestemmelser, og mulighet til skjerming for individuelt for- og etterarbeid og faglige oppdatering utenom planfestet tid. Egnete rom for skjermede elevsamtaler, kollegasamtaler, foreldresamtaler, telefonsamtaler etc. må også finnes. Gode garderobe og sanitærforhold for ansatte og elever. Skolen(e) må ha tilstrekkelig og oppdatert utstyr tilgjengelig for undervisningspersonalet i arbeidsrommene, herunder telefoner og digitalt utstyr med nettverks- og internettforbindelse. Lagerplass med låsbare skap/reoler for skolemateriell, utstyr, arbeidstøy og enkelt verktøy/materiell for prosjektarbeid / elevbedrift. Rommenes utforming og plassering i forhold til hverandre er meget viktig for en funksjonell skole, i form av undervisningsrom i ulike størrelser tilpasset den gruppedeling, pedagogikk og metodikk som praktiseres (her: For eksempel baserom med digitale verktøy lett tilgjengelig). I tillegg viser vi til det behovet det praktiske skoletilbudet ved Lunner ungdomsskole vil utløse i forhold til rom og plass. God belysning, mange vinduer med tilhørende solskjerming og korte avstander fra undervisningsrom og rett til utgang. Skolen(e) må ha egnet auditorium/samlingsrom og bibliotek tilpasset den gruppedeling, pedagogikk og metodikk som praktiseres. Skolen(e) må ha egnede undervisningsrom med fagspesifikt materiell, digitalt framtidsrettet utstyr, og utstyr tilpasset 8., 9., 10. trinn, samt praktisk gruppe, innenfor de fag der det kreves. Skolen(e) må ha oppdaterte læremidler, lærebøker, referanse- og oppslagsverk, både digitale og analoge. Skolen(e) må ha en vaktmester/vedlikeholds- og rengjøringstjeneste som kommer skolens reelle, daglige og mer langsiktige behov i møte. 8

15 Utearealene må være utformet i forhold til den type skole man har som gir rom for variert fysisk aktivitet. Alternativ 1: Begge skolene opprustes og opprettholdes som nå. Positive sider Negative sider Skolene har gode uteområder og en egnet beliggenhet med potensial for utvikling. Imøtekommer de krav som stilles til uteaktiviteter og varierte undervisningsformer Utemiljøet gir gode utviklingsmuligheter for alternativ opplæring Det allerede godt utviklede skolefellesskapet beholdes og videreutvikles Her finnes mange muligheter for å finne gode, pedagogiske og arkitektoniske løsninger som stimulerer til et godt arbeidsmiljø for ansatte og elever Oversiktlig og kjent elevmiljø. Ansatte vil oppleve større grad av nærhet til elevgruppa som helhet Bedre mulighet for relasjonsbygging mellom leder og ansatte Svømmebasseng knyttet til selve skolen Trygg og oversiktlig trafikksituasjon Flere elever har mulighet til å gå til skolen som gir en helsemessig gevinst Skolen opprettholder sin rolle som kulturbygger i nærmiljøet Kort vei mellom skole og det lokale næringslivet Ungdomsskoleelever kan komme til videregående med forskjellig utgangspunkt Krever mer tid til samarbeid / samordning mellom skolene 9

16 Alternativ 2: Grua-elevene til Roa. Positive sider Større elevmiljø og fagmiljø på Frøystad Et større fagmiljø gir flere muligheter å utnytte den enkeltes spisskompetanse Alle elevene fra Grua har opplæringstilbud på samme skole Ellers som alternativ en bare med flere kulepunkter Alternativ 3: En stor skole lokalisert på Roa. Positive sider Gjør det lettere å koordinere det 13-årige skoleløpet for elevene i Lunner (For eksempel i programfag til valg) Mulighet for differensiering, spesielt for særlig utfordrende og krevende elever. Hele ungdomsmiljøet i Lunner vil kunne nyte godt av et felles alternativt opplæringstilbud (PRA på Lunner ungdomsskole.) Større pedagogisk og faglig miljø Bedre seksjonsmuligheter og arbeid med lokalt læreplanarbeid Gir økt fleksibilitet både i forhold til organisering og fagkompetanse Enklere vikarsetting Felles ungdomsmiljø i Lunner Ved å samle sosialpedagogisk tjeneste vil man kunne gi et bedre tilbud Skolen har nærhet til eksterne skoleinstitusjoner som PPT, helsesøster, barnevern m.m. noe som gir bedre muligheter for tverrfaglig samarbeid. PPT ønskes lokalisert til skolen. Negative sider Harestua uten gruaelever blir liten. Hva sier ungdomsskoleelevene på Harestua til det? Lite fagmiljø Få lærere, fagmiljøene mister sentral kompetanse Harestua må muligens gi et noe smalere fagtilbud pga av manglende formell fagkompetanse Negative sider En fordobling av elevantallet kan gi uoversiktlighet Ungdomsmiljøet blir større og faren for konflikter kan øke Flere skolekulturer / kulturer møtes og gir utfordringer i det å utvikle en felles skolekultur Buss fra Harestua til Roa. Mange elever mister den daglige mosjonen ved å kunne gå til skolen Harestua mister fordelene en 1-10 skole gir for læringsmiljøet. Det gir bredde og muligheter Press på lærere for å drive undervisning i store grupper 10

17 Samlet vurdering: Etter arbeidet med pedagogiske vurderinger på skolene ser vi to tydelige retninger. Primært ønsker det pedagogiske personalet den bestående strukturen. Beliggenhet, uteområder, gode utviklingsorienterte skolekulturer og nærhet til skolemiljøet står sentralt. Sekundært ser pedagogene at en felles ungdomsskole lokalisert på Roa vil kunne gi positive effekter for det pedagogiske arbeidet. For det første vil det sikre en bred og samlet fagkompetanse og gi rom for et utbedret fagtilbud / tilpasset opplæring. For det andre vil det bli lettere å koordinere det 13-årige skoleløpet for elevene i Lunner. Ut fra et pedagogisk synspunkt er det avgjørende at kulepunktene i del 1 blir oppfylt når man gjør en helhetlig vurdering. Vi forutsetter at det vil skje en rehabilitering / utbygging av eksisterende anlegg uavhengig av valg av løsning. Vi tenker da på tilstanden til Frøystadanlegget og behov for mer plass på Harestua. Det pedagogiske personalet har en helt klar oppfatning når det gjelder bruk av Hadeland videregående skole avdeling Roa. Skolen må gjennom en indre ombygging og tilpasses behovene en ungdomsskole har. Å flytte rett inn på RVS slik den framstår i dag, er en uaktuell løsning. Det handler i all hovedsak om bedre muligheter til å skjerme grupper og aktiviteter fra hverandre for å dempe støy, bedre tilsynet og gi en mer fleksibel bruk av læringsmiljøet (basetenking). Vi må få en skole som er funksjonell og framtidsrettet. Den må gi oss muligheter til å drive en pedagogikk i samsvar med intensjonene i Kunnskapsløftet. 5 Frøystadanlegget Lunner ungdomsskole fremstår i dag som en skole hvor vedlikehold har vært forsømt over lengre tid. Ved en rehabilitering og utbygging ved Frøystad må det påregnes nye tekniske anlegg for alle elektro- og VVS tekniske fag. Videre må samtlige arealer rehabiliteres. I praksis betyr dette at en tilnærmet kun har et eksisterende anlegg hvor råbygget kan benyttes. 5.1 Eksisterende anlegg Skolen slik den fremstår i dag, må totalrenoveres og ombygges for å tilpasses dagens krav. Hovedbygningskroppen lar seg lett tilpasse undervisningsarealer for en ungdomsskole. Vedlagte planforslag viser også nytt sentralbibliotek lagt på plan en i nær tilknytning til et nytt sentralbygg. Plassering av nytt bibliotek kan også være på det nedre planet. 5.2 Nybygg Ved nybygg må det vurderes om tidligere barneskole skal rehabiliteres og benyttes til undervisningsrom for en ny ungdomsskole, eller rives. Dersom en velger å rive dette bygget, vil det medføre større nybyggingsarealer ved skolen. Vedlagte tegninger viser to alternative løsninger en hvor skolen rives og en hvor denne bevares. Vi tror at bevaring av tidligere barneskolefløy (riving av mellombygg som tidligere rommet administrasjon etc.) kan gi en spennende ungdomsskole på Frøystad. Ved bevaring av barneskolen kan det bygges et nytt mellombygg som rommer auditorium og kantine/samlingsarealer. Dette mellombygget vil binde sammen nåværende hovedbygg, tidligere undervisningsfløy ved barneskolen og tidligere spesialbygg. Forslaget hvor en bevarer barneskolen, viser en ny administrasjonsfløy. 5.3 Utearealer Utearealene ved Frøystad er store og gir gode muligheter for å etablere ulike uteaktiviteter. Det er viktig at alle nærarealene rundt et nytt skoleanlegg utvikles slik at de stimulerer til aktivitet og læring. 5.4 Kostnader Utvalget har vurdert kostnadene ved å rehabilitere og utbygge Lunner ungdomsskole, for 450 elever, til totalt ca 86,7 mill. kroner med bruk av tidligere barneskole. Dersom sistnevnte rives, blir byggingen noe rimeligere, ca. 83,0 mill. Gruppen legger førstnevnte til grunn i det følgende, da en anser dette som en bedre løsning. Rehabilitering av eksisterende bygg for 220 elever er kostnadsberegnet til ca. 57,0 mill. 11

18 5.5 Trinnvis utbygging Utbyggingen kan om ønskelig skje i to etapper. Første etappe ved alternativet med bruk av tidligere Søndre Oppdalen skole kan være å rehabilitere denne først, samt bygge mellombygget. Elevene flytter over dit, og resten av utbyggingen kan gjennomføres. Kanskje må første etappe suppleres med noe provisorium (brakker). 6 Hadeland videregående skole, avd. Roa RVS som i dag eies av Oppland fylkeskommune, fremstår som et relativt nytt anlegg hvor rutiner for vedlikehold har vært utført helt siden anlegget sto nytt. Dette betyr at anlegget er i bygningsmessig god forfatning. Ved bruk til ungdomsskole må undervisningsarealer tilpasses dagens undervisningsstruktur for ungdomsskoletrinnet. Videre må det bygges noen nye arealer dersom man samler alle elevene på RVS. Det er, som nevnt, undertegnet en opsjonsavtale med Oppland fylkeskommune om kjøp av skolen for kr. 20,0 mill. 6.1 Eksisterende anlegg Skolen er basert på et midtkorridorsystem med undervisningsrom på en eller begge sider av korridorene. Ved prosjektering kan det være mulig å bryte dette midtkorridorprinsippet i deler av anlegget (spesielt plan 2). Anlegget lar seg tilpasse behovet for generelle og spesialiserte læringsarealer. Nåværende administrasjonsarealer beholdes også ved omgjøring til ungdomsskole. Kantinearealer beholdes og kan benyttes som stort samlingsrom. Lunnerhallen med tilhørende garderober kan benyttes i sin nåværende form til kroppsøving. Det henvises til tegninger som grovt skisserer en utnyttelse av en samlet ungdomsskole med 450 elever. Driftsutgiftene (vaktmester, vedlikehold, renhold, kantine, strøm, kommunale avgifter og lignende) var i 2005 omlag 2,6 mill. Dette gir trolig et inntrykk av hva som er et riktig nivå på denne utgiften. 6.2 Nybygg Vedlagte tegninger viser at det bygges et nytt bygg for kunst/håndverk, naturfag og musikk/drama på ca.700m2. Nybygget er nødvendig for å tilpasse anlegget til 450 elever. Bygget er foreslått lagt til gavlvegg på idrettshallen. Det bygges en forbindelsesgang fra sentralt adkomst/kantineareal til nybygget. 6.3 Utearealer Ved Roa VGS er det i dag et stort antall parkeringsplasser. Dette behovet reduseres betraktelig ved overgang til en ungdomsskole. For å etablere gode utearealer for en ungdomsskole må deler av nåværende parkeringsarealer benyttes til lek- og ballplasser for skolen. Det henvises til situasjonsplanen for utearealene. NB! Ved større arrangementer i Lunnerhallen kan enkelte av de nye ballarealene benyttes som parkeringsarealer. 6.4 Kostnader Utvalget har vurdert kostnadene ved å kjøpe, rehabilitere og bygge ut Roa VGS, for 450 elever, til omlag kr 67,4 mill. Av dette er nybygg kr 18,3 mill. Konvertering til vannbåren varme er med i prisen. 12

19 6.5 Salg av ledige arealer på Frøystad Ved valg av RVS vil bygningsmasse og areal på Frøystad, bortsett fra idrettsanlegg og bygningen med svømmehall og gymsal, bli ledig. Dette kan selge eller benyttes til annen kommunal virksomhet, for eksempel lokaler for voksenopplæringen. Verdien er i kostnadsoversikten satt til 8,0 mill kroner. 7 Harestua skole Harestua skole er i dag en skole med elever fra 1-10 trinn. Skolen har også gode forhold for SFO. Skolens ungdomstrinn har nylig vært renovert og utbygd med kantine, auditorium og bibliotek mm. Ved skolen går i dag alle ungdomsskoleeleverelever fra Grua. 7.1 Eksisterende anlegg Eksisterende anlegg strekker seg som en svært lang bygningskropp. Ungdomstrinnet har den øvre eller bakre plassering som ligger sentralt il i forhold til adkomst/hovedinngang til anlegget. Da ungdomstrinnet nylig har vært gjenstand for utbygging og rehabilitering av arealer, kan disse arealer fungere uten store bygningsmessige inngrep også i fremtiden. 7.2 Nybygg Ved utvidelser ved Harestua vil det snart melde seg et behov for ny gymnastikk kroppsøvingsarealer. Plassering av denne kan være i tilknytning til eksisterende anlegg eller plasseres som et eget bygg. På vedlagte tegninger er dette bygget lagt til det øvre platået ved skolen, i nær tilknytning til nåværende ballplass. Et fremtidig nybygg for å tilpasse anlegget til ca. 500 elever vil være en krevende oppgave da en bør unngå å forsterke anleggets langstrakte karakter. Det er i denne utredningen ikke tatt stilling til løsninger eller plassering av et fremtidig nybygg. Det er kun gjort beregninger som viser at det for en utbygging med inntil 500 elever ved Harestua, må bygges ca.1000m 2 nybygg i tillegg til ny kroppsøvingsavdeling. 7.3 Kostnader Utvalget har vurdert kostnadene ved å bygge ut Harestua skole, for 500 elever, til ca. kr 33,0 mill. Kostnader ved å bygge ny gymnastikk kroppsøvingsarealer inngår med totalt ca. 8,8 mill. 8 Strakstiltak ved Lunner Ungdomsskole/Frøystadanlegget. I utvalgets mandat fremkommer at det skal utredes nødvendige investeringer for å kunne benytte Lunner ungdomsskole frem til Følgende behov for vedlikehold/investeringer/endringer er utarbeidet av rektor, undervisningsinspektør, vaktmester, verneombud og hovedtillitsvalgt. Inngangspartiene (dører og trapper) ved indre skoleplass må skiftes (3 stk.) Utvendig trapp ved søndre inngang må skiftes ut/støpes ny og legge ny skifer. Teppegulvet i administrasjonsfløy og arbeidsrom for lærere må fjernes. Strievegger må behandles. Arbeidsrom og arbeidsplasser for lærere må utbedres og ominnredes Lærerne mangler et møterom. Nå brukes spiserommet. Inventaret der er ikke hensiktsmessig for møteaktivitet og må uansett skiftes ut. Garderobeforholdene er utilstrekkelige. 13

20 Gulv i U-3 og U-4 må skiftes. Naturfagrom må sikres med nytt avtrekk og forsvarlig lagring av kjemikalier. Sidebygningen mot nordvest må oppgraderes slik at alle rommene kan brukes. Brannverntiltak må opprettes. Vaskerom i lokaler for mat og helse må pusses opp. Dusjanleggene i garderobene for gymsalen må skiftes ut. Gymsalens utstyr må sikres (bom, ringer) Vegger og sceneteppeoppheng på scenen i gymsalen må repareres. Nye kabinetter på jentetoalettet må settes opp. Generelt er termostatene på anlegget alt for strømkrevende. Enkelte rom krever annen lyssetting. Det må til en gjennomgang av hva som må gjøres utvendig av vedlikehold av murflater og panel. Generelt bør det utføres en del malearbeid både innvendig og utvendig. Skoleplassen må vedlikeholdes. Store hull/dumper i asfalten kan føre til skader. I tillegg har det blitt utført Brannsyn ved anlegget. Dette har resultert i ytterligere krav, som fremkommer som følger. Eksisterende dører hvor det er krav til brannklasse må byttes innen Branncellebegrensede bygningsdeler og seksjoneringer som mangler i objektet, må utbedres i forskriftsmessig stand innen Eksisterende dører må gå igjen i karm og tette snarest. Tekniske rom skal være utført som egne brannceller innen Objektet må være branntettet innen Branntegninger skal utarbeides ferdig innen Rømningsveier skal være utført som egne brannceller snarest. Det er utført detaljplanlegging av tiltakene, og arbeidet er lyst ut på DOFFIN før påske. De bli satt i gang med det første. Foreløpig kostnadsramme er ca 4,0 mill kroner som er bevilget tidligere. Det vil eventuelt komme egen sak dersom det blir behov for ekstrabevilgning etter at tilbud er kommet inn. 9 Bibliotek Vurdering av bibliotek er ikke med i gruppens mandat. En vil likevel peke på at det er en stor fordel å samlokalisere skolebibliotek og offentlig bibliotek, slik det er i dag på Frøystad. I kostnadstallene for Frøystad og RVS er det kun med kostnader til å etablere skolebibliotek. Det er lett å innpasse plass for offentlig bibliotek på ca 600 m2 begge steder. I endelige planer og kostnader bør slikt innpasses. 14

21 10 Vurdering av alternativer Alternativ beskrivelse kostnad pedagogisk beliggenhet annet A Dagens modell 90,0 mill ++ + Krevende nybygg på Harestua B Delt løsning Frøystad/Harestua Grua-elevene til Frøystad 80,8 mill + + C Samlet løsning på Frøystad 86,7 mill ++ + D Samlet løsning på RVS 67,4 mill ++ E Delt løsning RVS/Harestua Grua-elevene til RVS 57,9 mill + Usikkerheten med kostnadene er større på Frøystad enn på RVS på grunn av eldre bygg og stor slitasje. Forutsetter full oppgradering Forutsetter full oppgradering av RVS Kostnadene og samlokalisering med Lunnerhallen peker i retning valg av RVS, enten som skole for Grua og nordre del av kommunen eller hele kommunen. På den annen side har Frøystad et større uteareal og umiddelbar nærhet til svømmehall og idrettsanlegg. Ekstra skysskostnader ved alternativ C og D vil beløpe seg til i størrelsesorden kr ,- pr år. 11 Konklusjon og anbefalinger Utvalget er delt i synet på fremtidig struktur, men flertallet har konkludert med alt. D som det beste ved samlet løsning. Løsningen forutsetter at RVS oppgraderes fullt ut. 12 Arbeidet videre Gruppen vil foreslå at saken legges ut til offentlig høring etter kommunestyremøte 10. mai. Endelig vedtak i kommunestyret bør skje etter sommerferien. Gruppen ønsker å fortsette sitt arbeide ved å arrangere et offentlig møte (i begynnelsen av juni), samt å uttale seg om saken etter høringen. 15

22 Uttalelse fra Utdanningsforbundet ved Lunner ungdomsskole Utdanningsforbundet ved Lunner ungdomsskole har nok en gang diskutert ungdomsskolestrukturen i Lunner. Ut fra den økonomiske situasjonen Lunner kommune befinner seg i, ser vi at vi ikke kan ha de store og bastante ønskene. Personalet ved LUS har vært svært tålmodige og har til tross for dårlige fysiske forhold, klart å opprettholde et godt læringsmiljø for elevene og et positivt, høyt faglig engasjement og godt arbeidsmiljø blant ansatte. Kravene til hvordan skolen skal organiseres, undervisningen skal gjennomføres og pedagogikken skal praktiseres, er tydelig nedfelt i flere offentlige dokumenter, bl.a. St.melding 30, Opplæringsloven og Kunnskapsløftet. Vi ser det som en selvfølge at de politikere som til slutt skal avgjøre skolestrukturen og skoleplassering, er godt kjent med de offentlige dokumenter som finnes ang. skoleorganisering, og de krav som stilles til skolen i dag. Mange av de krav som blir stilt, både til skoleutforming og tilrettelegging for læring, kan ikke gjennomføres, verken ved Frøystadanlegget eller ved Roa videregående slik de står i dag. Klubben ved LUS vil her peke på fire minimumskrav som er av avgjørende betydning når valg av plassering av skole skal tas. Fleksible romløsninger Rommenes utforming og plassering i forhold til hverandre er meget viktig i forhold til en funksjonell skole, i form av undervisningsrom i ulike størrelser tilpasset den gruppedeling, pedagogikk og metodikk som praktiseres. Lærerplanen legger stor vekt på tilpasset undervisning til den enkelte elev. Dette krever en fleksibel organiseringsmodell av romløsninger. Vi ser det som en stor ulempe med lange og mange korridorer og romløsninger som ikke er mulige å forandre på. I tillegg til dette, må skolen selvfølgelig ha oppdaterte spesialrom som kreves for å gjennomføre de forkjellige fagene, for eksempel naturfag, mat og helse og kunst og håndverk. Praktisk avdeling Ved Lunner ungdomsskole har vi gjennom de siste tretti år utviklet en modell for å ta vare på og gi maksimalt tilpasset opplæring til elever som på ulike sett trenger et annet tilbud enn den ordinære undervisningen kan gi dem av læringsutbytte. Det er viktig for elever og ansatte å opprettholde praktisk avdeling på LUS. Denne tenkningen balanserer samspillet mellom teorifagene og en praktisk rettet tilnærming som øker motivasjonen i læringsarbeidet. Vi har en unik kompetanse på dette området som er bygget opp gjennom bevisst satsing på denne elevgruppa. Vi viser til det behovet som det praktiske skoletilbudet ved skolen vil utløse i forhold til rom og plass. Her vil et variert uteområde være av stor betydning. Uteområder Det har fra sentralt holdt blitt understreket viktigheten av fysisk aktivitet for elever gjennom skoledagen. En ungdomsskole må ha et uteområde der elever kan være aktive og utfolde seg i forskjellige aktiviteter. Lunner ungdomsskole har fysisk fostring som satsingsområde. Dette krever at alle elever kan være aktive sammen. Ved siden av gode uteområder, trenger man fasiliteter som tilfredsstiller de krav som stilles i kroppsøvingsfaget.

23 Gode arbeidsplasser for lærere og ledere Det blir stadig satt strengere krav til tilstedværelsesplikt for lærere. Dette fordrer at lærere har arbeidsplasser der de kan arbeide uforstyrret med de oppgavene de har. Ved siden av dette må det også være teamrom slik at kravet til samarbeid og faglige diskusjoner kan etterkommes. Skolen skal være en lærende organisasjon der deling av kunnskap og tilrettelegging av ny kunnskap skal finne sted. Skolen må ha tilstrekkelig og oppdatert utstyr tilgjengelig for undervisningspersonalet i arbeidsrommene. Klubben ved LUS ønsker med dette å understreke betydningen av sentrale og viktige pedagogiske behov som vil bidra til profesjonell og tidsmessig yrkesutøvelse. Vi ønsker å dempe diskusjonen rundt lokalisering. Det som er viktig for oss, er ikke hvor vi er, men hvordan vi kan være gode lærere, og hvordan elevene kan få et godt sosialt miljø og realisert sin læring på en best mulig måte. Vi har her pekt på fire punkter som er avgjørende for oss. Der man kan få oppfylt disse kravene, ønsker vi å være. For Utdanningsforbundet ved Lunner ungdomsskole Gun Marit Wirstad Olav Hasle Tore Tangen Kristen Sørli