Forord. Hverdagslivstrening - et bidrag til bedre og mer helhetlig tilbud for søkerne. Det er tid for mestring! Sedolf Slettli Fylkesutdanningssjefen

Transkript

1

2

3 Forord Troms fylkeskommune har en strategiplan «Tid for Mestring» som skal bidra til at de viktigste aktørene i Troms opprettholder og utvikler kvaliteten i den videregående opplæringen i Troms. Det er viktig for fylkesutdanningssjefen at dette kvalitetsarbeidet gjelder hele spektret i videregående opplæring, også elever med rett til spesialundervisning, og som har sterkt nedsatt funksjonsevne og behov for omfattende tilrettelegging i den videregående skolen. Tilbud om hverdagslivstrening ble først tilbudt i Troms på Kvaløya videregående skole skoleåret Dette tilbudet ble siden utvidet til flere skoler i alle regioner i fylket skoleåret For å bidra til en likeverdig opplæring uavhengig av skolested i Troms for de elever som velger hverdagslivstrening, har Fylkesutdanningssjefen iverksatt en arbeidsgruppe for å utvikle en felles rammeplan for hverdagslivstrening i Troms fylke gjeldene fra skoleåret 2015/16. Arbeidsgruppen for å utarbeide denne rammeplanen har bestått av Hilde Åse Fuhr (leder for arbeidsgruppen) og Thorsteinn Einarsson fra Utdanningsetaten Rå videregående skole ved avd.leder Harald Bjørn Gideonsen Kvaløya videregående skole ved pedagog Tove Daldorff Aandstad og avd.leder Siw-Mona Tiber-Olsen PPT for videregående opplæring i Midt-Troms v/avd.leder Pia- Renate Vestad Rammeplan for hverdagslivstrening skal være med på å tydeliggjøre innhold og rammer for opplæringen eleven får sitt tilbud i. Den skal gi føringer for samarbeid internt på skolene og mellom skoler i Troms. Et slikt samordnet tilbud om hverdagslivstrening gir mulighet for felles planlegging og utvikling på tvers av videregående skoler og kan medvirke til at erfaringer skolene får i arbeidet kan bli gjort kjent for hverandre slik at vi kan lære av og dele med hverandre. Tilbudet knyttes til utdanningsprogram for studiespesialisering på grunn av stor utbredelse og det generelle tilsnittet dette utdanningsprogrammet har. Tilbudet skal være valgfritt og søkbart i alle regionene i fylket. Elever som søker etter relevante konkrete yrkeskompetansemål kan søke det aktuelle utdanningsprogram. Hverdagslivstrening - et bidrag til bedre og mer helhetlig tilbud for søkerne. Det er tid for mestring! Sedolf Slettli Fylkesutdanningssjefen

4

5 Rammeplan for elever med avvik fra ordinære læreplaner - Hverdagslivstrening Dette er en veiledende rammeplan for 3 år i videregående opplæring med hverdagslivstrening og er forankret i generell læreplan (K06) (link til K06). Rammeplanen skal skape tydelige rammer for opplæringen og sikre en felles basisopplæring for elevene. Målgruppen er elever med store avvik fra de ordinære læreplaner og opplæringsmålene er ofte knyttet til områdene innen hverdagslivstrening (arbeid, bolig og fritid). Denne rammeplanen skal sammen med det nasjonale læreplanverket danne grunnlaget for arbeidet med IOP (individuelle opplæringsplanen). Rammeplanen skal være et styringsdokument og et verktøy i planleggingen av undervisningstilbudet og utarbeiding av de individuelle opplæringsplanene. Planen er en ramme hvor skolen selv må operasjonalisere og bryte ned kompetansemålene i forhold til den enkelte elev gjennom en individuell opplæringsplan (IOP). Kompetansemålene hentes fra rammeplanen. Det kan velges hele kompetansemål eller deler av kompetansemålene som læringsmål. Rammeplanen gir føringer for innholdet i opplæringen og er inndelt i tre hovedområder: Programfag. Fellesfag. Valgfrie programfag. HMS (helse, miljø og sikkerhet) og IKT (digital kompetanse) forutsettes innarbeidet i alle felles- og programfag. IOP: Elever som får spesialundervisning skal ha utarbeidet individuell opplæringsplan (IOP). Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal organiseres, jf. Opplæringsloven 5-5. Konkretisering av læringsmålene i IOP en vil være et resultat av skolens kartlegging av elevenes styrke, vansker og behov, og den sakkyndige vurderingen utarbeidet av Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT vgo). Målene skal være relevante, realistiske og målbart og i tråd med elevens planlagte sluttkompetanse i den videregående opplæringen. Elevene kan ha ulik funkjsonsnivå noe som medfører at ikke alle målene innenfor de ulike områdene i rammeplanen vil være aktuelle for alle elevene. For noen elever kan det være aktuelt å hente opplæringsmål fra flere nivå og områder i rammeplanen for hverdagslivstrening. Målene kan hentes fra alle nivå i opplæringssystemet. Vurdering: Elever med spesialundervisning har samme rett til vurdering som alle andre elever, lærlinger og lærekandidater i den videregående opplæringen. Rett til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1 I tillegg skal skolen en gang i året utarbeide skriftlig årsrapport. Årsrapporten skal gi: en oversikt over den opplæringen eleven har fått en vurdering av utviklingen til eleven i forhold til målene fastsatt i elevens IOP Skolen skal sende oversikten (årsrapporten) og vurderingen til eleven eller foreldrene til eleven, til fylkeskommunen, jf. Opplæringsloven 5-5 og til PPT.

6 Det videregående skoleløpet Gjennom opplæringsloven 3-1 har ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, rett til 3 års heltids videregående opplæring. Grunnskolen Første år vg. opplæring Andre år vg. opplæring Tredje år vg opplæring. Kommunalt tilbud/eventuell utvidet opplæringstid Søking og inntak. Avklaring av opplæringsmål mot planlagt grunnkompetanse Opplæring etter oppsatte mål med eventuell justering av målene Opplæring med fokus på planlagt grunnkompetanse Vektlegging av samarbeid med kommunal mottakerinstans Opplæring med fokus på planlagt grunnkompetanse. Gradvis overføring til kommunal instans Dagsenter ASVO Muligheter for voksenopplæring Målgruppen er elever med store avvik fra de ordinære læreplaner og opplæringsmålene er ofte knyttet til områdene innen hverdagslivstrening (arbeid, bolig og fritid). For disse elevene er det viktig med tidlig samarbeid med kommunen/ grunnskolen. I dette samarbeidet skal man avklare realistiske sysselsetting etter fullført 3 års heltids videregående opplæring. Dermed kan målsettingene til elevene i løpet av de tre årene bli best mulig i tråd med livet etter videregående opplæring. Kompetansemål: Etter endt 3-årig opplæring skal elevene bli mest mulig selvstendige i livssituasjon, fritid og arbeid/dagtilbud. Dokumentasjon: Kompetansebevis er dokumentasjon på oppnådde kompetansemål i den videregående opplæringen.

7 Programfag Arbeidsopplæring og skapende ferdigheter Formålet med programfaget er utvikling av elevens kompetanse. Gjennom innhold og aktivitetsformer som søker å møte elevens uttrykksevne, kan faget medvirke til innlevelse, utfoldelse og deltakelse for fremtidig dag- eller arbeidstilbud. Skapende ferdigheter som skal gi eleven opplevelser og motivere til egenaktivitet og skaperglede. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal: lære å utrykke seg muntlig, skriftlig, ved alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og digitale verktøy. øve evnen til å lytte og til å forstå innhold i samtale, veiledning og instruksjon delta og lære i ulike aktiviteter av prosessen med fremstilling av varer og tjenester som inngår i framtidig dag og eller arbeidstilbud lære å være åpne og mottakelig for ulike sanseinntrykk lære ved å oppleve, sanse og eksperimentere med egen kreativitet gjennom aktiviteter som: musikk, dans, drama, maling og andre uttrykksformer lære og utvikle ferdigheter i kunst, håndverk og andre skapende aktiviteter Hverdagslivsferdigheter Formålet med dette programfaget er å utvikle elevens ferdigheter til å delta mest mulig selvstendig i dagliglivet. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: lære å kjenne, forstå og uttrykke basale behov lære selvstendighet ved måltid lære å bruke sansene i forbindelse med matlaging lære enkel matlaging, tilbereding og opprydding lære oppskrifter ved bruk av digitale verktøy eller andre kommunikasjonshjelpemidler selvstendighet i egne hygienerutiner lære av- og påkledning lære vask og stell av tøy lære planlegging og gjennomføring av innkjøp delta i sosiale aktiviteter

8 Sosiale ferdigheter Formålet med dette programfaget er å utvikle elevens sosiale kompetanse og kommunikasjonsferdigheter for å kunne samhandle og delta i samfunnet. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: lære å tilpasse atferd i ulike situasjoner lære hensiktsmessige kommunikasjonsferdigheter- og former lære og forstå ulike reaksjoner gjennom å delta i sosialt samspill lære å ta kontakt, holde fast på og avslutte kommunikasjon med personer i omgivelsene lære å samhandle med andre i turtaking, lek, dramatisering og samtale lære å lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesning lære bruk av sosiale medier

9 Fellesfag Norsk/kommunikasjon Formålet med norsk/kommunikasjon er at elevene skal arbeide med et bredt spekter av muntlige, skriftlige og sammensatte tekster gjennom ulike medier, slik at både skrift, symboler, lyd og bilder inkluderes. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: erfare og lære kjennskap til tekster, bildebøker, lydbøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sanger, filmer og teater lære gjennom å leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer lære samhandling med andre gjennom samtale, dramatisering og lek lære bruk av sang, musikk, drama og bilde i framføringer og presentasjoner lære bruk av digitale hjelpemidler til lesing, skriving og presentasjon lære å bruke bokstaver og eksperimenter med ord, i egen håndskrift og på tastatur lære å uttrykke seg kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing lære å finne materiell på et bibliotek Matematikk, natur og samfunnsorientering Formålet med matematikk, natur og samfunnsorientering er at elevene skal gis opplevelser og styrke elevens forståelse av rom, tid, kvalitet, kvantitet og årsak og virkning. Kompetansemål/deltakermål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: lære mengde og tallforståelse gjennom eksperimenter og lek erfare og lære om dagsrytme, rekkefølger, klokka og årets inndeling lære om kroppen, sansene og egen identitet lære å bruke ulike sanser ved aktiviteter ute og inne lære å gjenkjenne tilbakevendende situasjoner og temaer i undervisningen erfare og lære rom, retning og avstand både inne og ute lære og erfare sammenhengen mellom årsak og virkning, gjennom å eksperimentere i nærmiljøet utforske og lære om naturen ved alle årstider og i allslags vær

10 Kroppsøving Formålet med kroppsøving er at den skal medvirke til at eleven opplever glede, inspirasjon og selvinnsikt i å være i bevegelse og fysisk aktivitet i samhandling med andre. Kompetansemål/deltakermål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: gjøre erfaringer og lære hvordan egen kropp fungerer lære å utnytte sitt eget bevegelsespotensiale vedlikeholde og bedre kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse og koordinasjon styrke psykisk og fysisk utvikling gjennom å lære grovmotoriske og finmotorisk aktiviteter inne og ute, og i ulik terreng styrke sosial kompetanse gjennom å delta og lære i ulike spill og aktiviteter erfare glede og motivasjon med å drive med fysisk aktivitet lære personlig hygiene etter fysisk aktivitet Valgfrie programfag Valgfrie programfag skal medvirke til å gi eleven erfaring i aktiviteter som relateres til framtidig dag-/arbeidstilbud og fritid. Elevens interesser, forutsetninger og behov skal være utgangspunktet for innholdet i faget. Innholdet i valgfrie programfag hentes fra programfagene innenfor Hverdagslivstrening. Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal: lære og videreutvikle sine sterke sider i opplæring mot et framtidig bo-, dag- og/eller arbeidstilbud lære om egne muligheter og begrensninger lære aktiviteter på skolen som tilsvarer aktiviteter og arbeidsoppgaver i et dag- og botilbud lære aktiviteter og arbeidsoppgaver ved utplassering på framtidig dagtilbud videreutvikle særinteresser og styre egne fritidsmuligheter

11

12