LOKAL LÆREPLAN STUDIESPESIALISERING MED HVERDAGSLIVSTRENING. Å klare meg best og mest mulig. 1. år 2. år 3. år
|
|
- Julian Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Vårt hovedmål for elevene er LOKAL LÆREPLAN STUDIESPESIALISERING MED HVERDAGSLIVSTRENING Å klare meg best og mest mulig Skolens mål er å legge til rette for en progresjon i undervisningen inn mot et arbeidsliv eller en dagaktivitet. Eleven i sentrum: Elevens individuelle opplæringsplan (IOP) er grunnlaget for alt vårt pedagogiske arbeid. Den lokale Læreplanen er generell, men samtidig grunnlaget for elevenes IOP. For at det skal bli en sammenheng som skaper helhet og forståelse, vil fagene gjenspeiles i elevens IOP, timeplan, dagsplan, ukeplan, terminplan og årsplan. 1. år 2. år 3. år FELLESFAG VALGFRIE PROGRAMFAG HVERDAGSLIVSTRENING Fellesfag Fellesfag Fellesfag Samfunnsfag Kroppsøving Norsk Matematikk Naturfag Engelsk Programfag til valg Musikk, dans og drama Kunst og håndverk Mat og helse Prosjekt til fordypning (PTF) Hverdagslivstrening Samfunnsfag Kroppsøving Norsk Matematikk Programfag til valg Musikk, dans og drama Kunst og håndverk Mat og helse Prosjekt til fordypning (PTF) Hverdagslivstrening Samfunnsfag Kroppsøving Programfag til valg Musikk, dans og drama Kunst og håndverk Mat og helse Prosjekt til fordypning (PTF) Hverdagslivstrening Utarbeidet ved Hjalmar Johansen videregående skole Internett
2 Studiespesialisering med Hverdagslivstrening Dette opplæringstilbudet er beregnet på elever med spesielle behov knyttet til læring og sosial fungering og som har behov for tilrettelegging utover det som tilbys i ordinære klasser. Elevene har generelle, sammensatte og spesifikke lærevansker og behov for opplæring i grupper med redusert elevtall. Opplæringen er rettet mot trening på daglige gjøremål og arbeidstrening som forbereder til framtidig varig tilrettelagt arbeid eller arbeidslignende aktiviteter og er definert som spesialundervisning (jf. Opplæringsloven 5-1). Opplæringstilbudet følger lokale læreplanmål i alle fag med skriftlig vurdering uten tallkarakter. Skolen utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) og pedagogisk rapport for den enkelte elev. Den lokale Læreplanen tar utgangspunkt i overordnet styringsdokumenter som felles læreplanverk for grunnskole og videregående opplæring, den generelle delen av læreplanverket og læringsplakaten. Den er utgangspunktet i arbeidet med å utarbeide IOP for den enkelte elev. Programområdet arbeidstrening er fordypning som sier noe om hvilket opplæringsbehov elevene har. Opplæringen er målrettet og tilpasset den enkelte elev, noe som danner grunnlaget for vurdering av målene som er nedfelt i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Et sentralt mål er å legge til rette for framtidig arbeid eller dagtilbud og kvalifisere til avgrensende arbeidsoppgaver. Intensjonen med opplæringen er at de fleste elevene går ut i et arbeidsforhold etter endt skolegang. For noen vil dagsenter være aktuelt. Den beste motivasjon for læring er når elevene opplever mestring og fremgang, og det er fokus på at opplæringssituasjonen skal være en positiv opplevelse for elevene. Opplæringen tar sikte på økt livskvalitet og skal legge grunnlaget for at den enkelte elev blir mest mulig selvhjulpen i bolig, arbeid, fritid og i samfunnet for øvrig. Det blir lagt vekt på mestring hvor eleven får utfordringer etter evner både på det praktiske og det sosiale planet. Opplæringen er en kombinasjon av teori, praksis og trening i dagliglivets gjøremål, alt etter elevens behov og ståsted. Undervisningen er tverrfaglig og fellesfagene blir i stor grad integrert i den praktiske delen av undervisningen, slik at det blir en helhet i elvens tilbud. En viktig del av opplæringen er kombinasjon av skole og arbeidstrening eller utplassering i bedrift hvor skolen inngår opplæringsavtale med bedrift, når det er mulig og hensiktsmessig. Arbeidstrening blir også organisert internt på skolen. Elevenes individuelle behov er avgjørende for om opplæringen skjer som eneundervisning eller i liten eller større gruppe. Elevene deltar i skolens fellesarrangementer. Det er tett samarbeid med foresatte, PPT og andre støttetjenester rundt eleven. Skolen deltar i ansvarsgruppe. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. De grunnleggende ferdighetene er tilpasset elevenes ferdighetsnivå i IOP. Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2
3 FELLESFAG NATURFAG Å få økt bevissthet om naturen. Kunne beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. Få forståelse av egen kropp og utvikling. Bli miljøbevisst. Mål for opplæringen er at eleven skal Styrke og utfordre sine fysiske ferdigheter gjennom fysisk aktivitet Øke balanse og koordinasjon. Kunne sette navn på og beskrive funksjoner til indre og ytre deler av menneskekroppen. Få kunnskap om seksualitet, kjæreste, nærhet og venner Kunne beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne. Kunne delta i aktiviteter ute i naturen og kunne fortelle om dette etterpå. Kunne gjenkjenne og beskrive ting i naturen (planter, dyr osv.). Kunne observere og beskrive de ulike årstider, døgn og månefaser. Få kunnskap om været og værforhold. Få kunnskap om naturens biologiske prosess, som å så, plane og høste. Ha forståelse for forsvarlig fremferd i naturen. Kunne delta i aktiviteter i nærmiljøet både kulturelt og sosialt. Og kunne fortelle om dette etterpå. Bli bevisst sitt nærmiljø ved bruk av buss, kino, butikk, post, kafé, kirke, brannstasjon, politi osv. Kunne søppelsortering. 3
4 SAMFUNNSFAG : Å få økt kunnskap og forståelse om samfunnet rundt oss. Samfunnsfaget skal utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. Fremme evnene til å diskutere, resonnere og løse problemer i samfunnet. Forstå seg selv, mestre sitt eget verd og motivere til ny innsikt og livslang læring. Mål for opplæringen er at eleven skal få kunnskap om familie og variasjoner i familieformer. Bruke begrepa fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin. tradisjoner og feiringer av høytider og merkedager hjemstedet, hjemkommunen, hjemfylket og landet vårt. andre land, folk og tradisjoner. regler for samspill med andre, toleranse og respekt for ulike meninger og holdninger. hvorfor vi har lover og regler trykte og digitale medium og bruke disse for å orientere seg i samfunnet planlegging av reiser i nærområdet i forbindelse med å oppsøke ulike kulturinstitusjoner eller serviceinstitusjoner historiske hendelser som har vært viktige for oss personlig økonomi oppførsel i trafikken muligheter for arbeid, fremtidig yrkesliv hvordan en kan påvirke sin hverdag, skole arbeid og fritid hvordan landet styres. Konge, regjering og storting 4
5 NORSK Norsk og Kommunikasjon er et sentralt fag for kulturforståelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språk i arbeid og møte med andre skal eleven kunne uttrykke følelser, meninger, behov. Dette skjer muntlig, skriftlig eller ved hjelp av kommunikasjonsverktøy. Faget Norsk og Kommunikasjon er på vår avdeling i hovedsak integrert i praktiske fag og aktiviteter. Muntlige tekster uttrykke egne følelser og meninger fortelle om opplevelser og erfaringer lytte og gi respons til andre i samtaler og ved høytlesing samtale om personer og handling i tekster gi og ta imot beskjeder oppleve mestring gjennom positiv kommunikasjon få opplæring i alternativ kommunikasjon, som tegn til tale, pcssymboler, talebok, talemaskin, o.l kommunisere med bilder Skriftlige tekster bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur finne og bruke litteratur og informasjon på biblioteket og internett bruke datamaskinen til å skrive med tekst og bilder trekke bokstavlyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver bruke bokstaver og eksperimentere med ord i egen håndskrift og på tastatur. Sammensatte tekster arbeide kreativt med tegning og/eller skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekster og opplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Språk og kultur snakke om innhold i eldre og nyere sanger, regler og dikt gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk få økt begrepsforståelse 5
6 MATEMATIKK Å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål, argumentere og forklare sin tankegang ved hjelp av matematikk. Kjenne til og mestre regneoperasjoner, gjøre overslag og vurdere. Kunne bruke matematikk i dagliglivet Tall Mål for opplæringa er at eleven skal kunne telle, dele og sammenligne tall tall og tallsymboler større og mindre desimaltall doble og halvere praktiske oppgaver i dagliglivet, som antall, mål og vekt Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne sortere og sette navn på figurer. Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne sammenlikne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av passende måleredskap gjøre overslag og kunne måle lengde, vekt, temperatur og tid nevne dager, måneder og enkle klokkeslett kjenne de norske myntene og bruke de i kjøp og salg ha kjennskap til prosent ved kjøp og salg Statistikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram 6
7 ENGELSK Å få noe forståelse for det engelske språk. Engelsk brukes i film, litteratur, sang, sport, handel, produkter, yrker og underholdning, og gjennom disse kanalene har mange engelske ord og uttrykk funnet veien til vårt eget språk. Hovedområdet innenfor faget engelsk vil dreie seg om kommunikasjon. Språklæring gi eksempler på situasjoner der det er nyttig å kunne engelsk. finne ord og uttrykk som er felles for morsmålet og engelsk. finne ord og uttrykk på engelsk ut fra egen interesse. Kommunikasjon forstå og bruke en del vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til nære omgivelser. hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål. forstå enkle instrukser på engelsk. gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i muntlige og skriftlige tekster. bruke bokstaver og eksperimentere med å skrive engelske ord og uttrykk. bruke tall i kommunikasjon. bruke språket gjennom flere sanser og medier. forstå innholdet i enkle muntlige fremstillinger om kjente temaer. Kultur, samfunn og litteratur ta del i engelsk ungdomskultur og litteratur gjennom bruk av ord, bilder og musikk. 7
8 KROPPSØVING Faget legger vekt på utvikling og automatisering av naturlige, grunnleggende bevegelser i ulike aktivitetsmiljøer, både ute og inne. Faget omfatter også grunnleggende kunnskap om kropp og hygiene. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke grunnleggende bevegelser i varierte miljøer og i tilrettelagte aktiviteter være med i aktiviteter som utfordrer hele sanseapparatet være trygg i og ved vann bruke små og store redskaper og apparater bruke ball vise evne til samhandling i ulike aktiviteter navnsette kroppsdeler navnsette bevegelsesmåter personlig hygiene utføre varierte aktiviteter som bygger kroppen på ulike måter delta i planlegging og gjennomføre aktiviteter 8
9 VALGFRIE PROGRAMFAG MAT OG HELSE Mat og måltid er viktig for menneskers fysiske og psykiske helse, og for det sosiale velværet. Som praktisk fag skal opplæringen i Mat og Helse stimulere elevene til arbeidsglede og gode matvaner. Vi skal inspirere elevene til å bruke denne kompetansen utenfor skolen og senere i livet. Faget skal medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil. Menyen blir valgt ut i fra elevenes evner og forutsetninger. Oppskrifter blir tilpasset den enkelte elev. Mat og livsstil gjøres i stand til å utføre enkle arbeidsoppgaver på kjøkkenet skille mellom sunn og usunn mat/kosthold kunne tilberede enkle retter ved bruk av tilpasset oppskrifter velge ut mat og drikke som er med i et variert og sunt kosthold bruke mål, vekt og antall i forbindelse med oppskrifter, matlaging og borddekking. praktisere regler for god hygiene bidra til trivsel rundt måltidene lære god bordskikk arbeide i gruppe og samarbeide med andre elever Mat og forbruk undersøke matvarer med tanke på smaksopplevelser bruke syn, lukt, og smak av diverse råvarer. bruke de 5 sansene: høre, føle, se, lukte og smake. tilegne seg kunnskaper om hva en kan tilberede av råvaren. forstå enkel marking av matvarer fortelle om råvarer fra produksjon til forbruk undersøke matvarer med tanke på smaksopplevelser, forstå enkel marking av matvarer fortelle om råvarer fra produksjon til forbruk Mat og kultur skal kunne delta i planlegging og gjennomføring av fest og høytider lage mat i naturen og bruke naturens ressurser 9
10 MUSIKK, DANS, DRAMA At eleven skal oppleve mestring, trygghet og musikkglede. Faget står sentralt i utviklingen av den kulturelle allmenndannelsen. Det skal være faste rammer rundt timene. Kjent oppstart og avslutning. delta og fremføre sang, musikk og dans. ta initiativ til musikkaktiviteter som sang, lytte til musikk, spille instrumenter, rytmeaktiviteter, dans med mer. improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør imitere rytmer og korte melodier gjenkjenne lyden og kunne navnet på ulike instrumenter gi uttrykk for opplevelser gjennom, dans, musikk og bevegelser synge alene og sammen med andre bruke mikrofon ta selvstendig valg av sanger og tekster fremføre bruke instrumenter og rytme alene og i fellesskap. Klapping, rytmeinstrumenter, trommer osv. være med å lage egne tekster. bruke tekst og sangpermer med bilder og symboler. 10
11 KUNST OG HÅNDVERK Å utvikle fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte. Dette skal gi den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. Faget står sentralt i utviklingen av den kulturelle allmenndannelsen. Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon, samt idèutvikling er sentrale emner. blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid eksperimentere med rytme, form og farge i border visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer samtale om bruk av egne arbeider, og andres arbeider lage utstillinger av egne arbeider samtale om bruk av symbolfarger Design I design står formgivning av gjenstander sentralt. lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne, flette med mer lage enkle produkter av ulike materialer gjennom å strikke, veve, filte, sy, tove, spikre, skru med mer benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider bruke symaskin eller andre enkle hjelpemidler i en formgivnings prosess bruke digitale hjelpemidler eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer Kunst Tradisjonen med fritt skapende arbeid innenfor bilde og skulptur videreføres og utvikles gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider 11
12 PROSJEKT TIL FORDYPNING HVERDAGSLIVSTRENING Faget skal gi den enkelte en praktisk og variert opplæring. Gjennom opplæringen skal elevene utvikle praktiske ferdigheter og vurderingsevne. Den skal fremme elevens evne til å samhandle med andre og utvikle evnen til å mestre selvstendig. Opplæringen skal være forberede eleven på aktivitet etter videregående skole. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utvikle praktiske ferdigheter og evnen til utholdenhet. trene utholdenhet trene motorikk og koordinasjon oppøve selvstendighet utføre delprosesser følge instrukser trene sosiale ferdigheter utføre konkrete arbeidsoppgaver 12
13 Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne l æringsstrategier og evne til kritisk tenkning (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid (Oppl.l. 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del) fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse (Oppl.l. kap. 10) bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læreplanverkets generelle del) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a) legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen (Oppl.l. 1-2 og forskrift 3-2) legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 13
LOKAL LÆREPLAN STUDIESPESIALISERING MED HVERDAGSLIVSTRENING. Vårt hovedmål for elevene er Å klare meg best og mest mulig. 1. år 2. år 3.
HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN STUDIESPESIALISERING MED HVERDAGSLIVSTRENING Vårt hovedmål for elevene er Å klare meg best og mest mulig Skolens mål er å legge til rette for en progresjon
DetaljerLOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon
HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerHalvårsplan Høst 2018
Halvårsplan Høst 2018 Periode Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål fra læreplan August uke 31-33 Aks er heldagsåpent fra onsdag 01.08 17.08. Påmelding og eget September og Oktober uke 34-37
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
DetaljerMålområdet: Natur, teknikk og miljø
Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerMålområdet: Natur, teknikk og miljø
Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil
DetaljerHalvårsplan høst 2017
Halvårsplan høst 2017 Periode og tema August Uke 31-33 Nye venner Satsingsområde og kurs og faste aktiviteter innenfor de satsningsområdene Satsingsområde: Sosial kompetanse Vi skal ha fokus på vennskap
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre
DetaljerLokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:
Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende
DetaljerAKTIVITETSTILBUD FOR AKS KORSVOLL SKOLE
AKTIVITETSTILBUD FOR AKS KORSVOLL SKOLE Velkommen til første trinn på Korsvoll Aktivitetsskole. Basen heter Solstua. Vi har laget et bra kurstilbud som vi kommer til å gjennomføre her på Solstua. Kursene
DetaljerHandlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerRETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG
RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur
DetaljerTverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn
Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal
DetaljerÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.
ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse
DetaljerVi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi
Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerGJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:
GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger
DetaljerNATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL
De syv fagområdene/progresjonsplan, aldersadekvat tilrettelegging. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene
PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring
DetaljerUke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August
August Uke 34 Nye venner Satsingsområde: Sosial kompetanse Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på samarbeid og kommunikasjon mellom barn og voksne. Kunne samarbeide
DetaljerÅRSPLAN 2015/2016 AKTIVITETSSKOLEN NORDSTRAND
Oslo kommune Utdanningsetaten Aktivitetsskolen Nordstrand ÅRSPLAN 2015/2016 AKTIVITETSSKOLEN NORDSTRAND Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien
DetaljerSatsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerHalvårsplan Lillebasen
Halvårsplan Lillebasen Vår 2019 Periode og tema Temaområde/grunnleggende ferdigheter og beskrivelse Kompetansemål Januar Planleggingsdag onsdag 2. januar. AKS holder stengt Vinter Fysisk aktivitet. Natur,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerForord. Hverdagslivstrening - et bidrag til bedre og mer helhetlig tilbud for søkerne. Det er tid for mestring! Sedolf Slettli Fylkesutdanningssjefen
Forord Troms fylkeskommune har en strategiplan «Tid for Mestring» som skal bidra til at de viktigste aktørene i Troms opprettholder og utvikler kvaliteten i den videregående opplæringen i Troms. Det er
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerHALVÅRSPLAN- Vår 2017 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar Uke 1-2
Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Januar Uke 1-2 Vinter Natur, teknikk og miljø Disse ukene skal barna lære om vinterens spesielle kjennetegn. De skal blant annet lære om vinterdyr, prosessen fra
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan i norsk, 2. trinn
Årsplan i norsk, 2. trinn 2016-2017 Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Aktiviteter og konkretisering 35 Alfabetuke -repetere alle bokstavene Elev skal kunne lese store og små trykte bokstaver.
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerSTRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien
DetaljerLOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg2 Kjøretøy/Lakk/skade/Karosseri
HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg2 Kjøretøy/Lakk/skade/Karosseri Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner grunnkompetanse
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerLOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018
Abildsø Skole Aktivitetsskolen LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018 INNLEDNING Det er Rammeplanen som skal gi retning for innhold og organisering av Aktivitetsskolen. Rammeplanen forutsettes at
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerFREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerKolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være
Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen
ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende
DetaljerLÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene
DetaljerÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST
ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende
DetaljerLOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017
Abildsø Skole Aktivitetsskolen LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017 INNLEDNING Det er Rammeplanen som skal gi retning for innhold og organisering av Aktivitetsskolen. Rammeplanen forutsettes at
DetaljerValg av fordypningsfag u-trinnet
Valg av fordypningsfag u-trinnet Storsteinnes skole 7.trinn våren 2018 Frist for valget 8.6.2018. Timetall på ungdomstrinnet 8.trinn: 3 timer a 45 minutter 9.trinn: 2 timer a 45 minutter 10.trinn: 3 timer
DetaljerVurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018
Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene
DetaljerHALVÅRSPLAN - Våren 2016
HALVÅRSPLAN - Våren 2016 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar Uke 1 Vennskap Sosial kompetanse. Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på
DetaljerPERIODEPLAN 1. TRINN
PERIODEPLAN 1 TRINN UKE 48-50 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE
DetaljerMorgensamling Mykje skole. Mål og mening
Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
DetaljerVerdier og mål i rammeplanene
Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole
DetaljerDuodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.
Kunnskapsløftet 2006 sier følende om duodji: Formål Duodji/duodje/duedtie som begrep omfatter all form for skapende aktivitet. I skolesammenheng er duodji/duodje/duedtie samisk tradisjonelt håndverk, kunsthåndverk
DetaljerÅRSPLAN 1. TRINN BORGE SKOLE ÅRSPLAN FOR 1. TRINN, BORGE SKOLE
ÅRSPLAN 1. TRINN BORGE SKOLE Innholdsfortegnelse 1. PERIODE UKE 34-37 3 2. PERIODE UKE 38-40 4 3. PERIODE UKE 42-44 5 4. PERIODE UKE 45-47 6 5. PERIODE UKE 48-51 7 6. PERIODE UKE 1-4 8 7. PERIODE UKE 5-7
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse,
Årsplan i norsk 1.klasse, 2017-2018 Kompetansemål (LK06) Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. *Lytte til tekster på bokmål og nynorsk, og samtale om dem
DetaljerHalvårsplan Zoonen. Planleggingsdag onsdag 2. januar. AKS holder stengt
Halvårsplan Zoonen Vår 2019 Periode og tema Temaområde/grunnleggende ferdigheter og beskrivelse Kompetansemål Januar Planleggingsdag onsdag 2. januar. AKS holder stengt Første skoledag: 03.01.19 Uke 2
DetaljerConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As
ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor
Detaljer1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst
1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 Innledning Rammeplan for barnehagen tar for seg 7 ulike fagområder som gjenspeiler barns interesser og har egenverdi
DetaljerBarnehagens progresjonsplan
Barnehagens progresjonsplan «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerPROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle
DetaljerINSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE
INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner
DetaljerKropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet
DetaljerFase : Forprosjekt Navn : Lære å lære
Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.
DetaljerLokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle
Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle 2015-16 Målområde: Natur, teknikk og miljø Mål: Gjennom tilrettelagte aktiviteter og lek skal elevene gis mulighet for undring, refleksjon og utforskning av ulike
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerLOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN
LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerUke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August
August Uke 34 Nye venner Sosial kompetanse Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på samarbeid og kommunikasjon mellom barn og voksne. Kunne samarbeide med jevnaldrende
DetaljerÅrsplan «Norsk» 2015-2016
Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon
DetaljerUnneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.
Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerUke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar
Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar Uke 1 Nye og gamle venner Satsingsområde: Sosial kompetanse Vi fortsetter det nye året på samme måte som selve skoleåret starter med ekstra fokus
DetaljerLæreplan i fordypning i norsk
Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerBjølsen Aktivitetsskole. Tilbudskatalog. Et lite hefte med voksenstyrte aktiviteter 2017/2018
Bjølsen Aktivitetsskole Tilbudskatalog Et lite hefte med voksenstyrte aktiviteter 2017/2018 1 Interne læringsstøttende påmeldingsaktiviteter - Disse aktivitetene drives av oss som er ansatte på AKS - Aktiviteten
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE
PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann
STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:
DetaljerÅrsplan Nasa 2016/17
Årsplan Nasa 2016/1 Overordnet plan for fagene Fag: Natur- og samfunnsfag Trinn: 1. trinn Skole: Årnes skole Lærer: Ingrid Høyland År: 2016/1 Lærestoff: Gaia start Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å
DetaljerÅrshjul Breivika studentbarnehage :
Årshjul Breivika studentbarnehage 2018-19: FELLES FOKUSOMRÅDE I STUDENTBARNEHAGENE: «Hundre verdener å oppdage! Lek, samspill og relasjoner i barnehagen.» MÅNED AUGUST MERKEDAGER OG ANDRE FELLESAKTIVITETER
DetaljerProgresjonsplan Trollungene
Progresjonsplan Trollungene 2019 Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon språk og tekst 3-4 år Kommunikasjon språk og tekst 4-5 år Kommunikasjon språk og tekst 5-6 år - Lære primærfarger - Barna skal
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerPERIODEPLAN 1. TRINN
PERIODEPLAN 1 TRINN UKE 37-39 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE
DetaljerDet nye KRL-faget fra 2005*
Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede
Detaljer