Pilotprosjektet i Trondheim havn Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter?

Transkript

1 Pilotprosjektet i Trondheim havn Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter? - et arbeidsdokument om samfunnsøkonomisk analyse for tiltak i sedimenter Rapport nr.: Rev.: 0 Dato:

2 R Revisjonsprotokoll Rapporttittel: Rapporttype: Dato første utsendelse: Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter? -et arbeidsdokument om samfunnsøkonomisk analyse for tiltak i sedimenter Delrapport Rev.nr. /dato: Revisjonsomfang: 30/ Første utsendelse, ingen revisjon.

3

4 Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter? et arbeidsdokument om samfunnsøkonomisk analyse for tiltak i sedimenter

5 FORORD Dette arbeidsdokumentet om samfunnsøkonomisk analyse for tiltak i sedimenter er initiert og finansiert av Pilotprosjektet i Trondheim havn. I forbindelse med deres arbeid med tiltaksvurderinger for forurensede sedimenter oppstod behovet for veiledning knyttet til samfunnsøkonomiske analyser og særlig nyttesiden i slike analyser. Dette arbeidsdokumentet er ment som hjelp når en skal vurdere tiltak i og tiltaksplaner for forurensede sedimenter. Dette arbeidsdokumentet supplerer veilederne knyttet til håndtering av forurensede sedimenter når det gjelder hvordan en kan gjennomføre samfunnsøkonomiske vurderinger for blant annet å bringe brukerinteressene inn i vurderingene. Det må understrekes at dette arbeidsdokumentet er et første skritt for å vise hvordan samfunnsøkonomisk analyse kan benyttes ved vurdering av sedimentsaker. Intensjonen er at en skal gå videre med den hensikt å utarbeide en veileder for hvordan nytte og kostnader ved sedimenttiltak kan vurderes. Det må også understrekes at særlig nyttesiden i sedimentsaker ikke er et enkelt tema. Mange nyttevirkninger er ikke enkle noen vil si tilnærmet umulig- å sette prislapp på og/eller å beskrive og kvantifisere godt. Dette innebærer at ikke alt har funnet sin endelige form og at det gjenstår en del temaer som det må jobbes mer med før en eventuelt har en veileder. Allikevel kan dette arbeidsdokumentet være et nyttig hjelpemiddel som gir informasjon og inspirasjon til hvorfor og hvordan en bør gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser i forbindelse med tiltak i sedimenter. For ordens skyld bør det også sies at samfunnsøkonomiske analyser er ment som en del av beslutningsgrunnlaget, og at det er helt legitimt at også andre forhold må tillegges betydning når endelig beslutning skal fattes. Statens forurensningstilsyn har stått for den praktiske gjennomføring av arbeidet. Prosjektleder i SFT har vært Olav Rostad. En arbeidsgruppe bestående av Jens Laugesen (NTNU og DNV), Kristin Espeset (fylkesmannen i Oslo og Akershus), David Barton (Norsk institutt for vannforskning, NIVA), Kristin Magnussen (KM Miljøutredning), Gro Holst Volden (Senter for statlig økonomistyring, SSØ), Olav Rostad og Jan-Erik Tveter har bidratt aktivt. Kristin Magnussen har stått for hoveddelen av skrivearbeidet. Senter for statlig økonomistyring ved Gro Holst Volden har skrevet bidrag til metodebeskrivelser, Jens Laugesen har skrevet om kostnader, samt eksemplet fra Trondheim havn, og Olav Rostad har bidratt med skriving og illustrasjoner. I tillegg har en rekke personer og institusjoner bidratt underveis og ved kommentarer til tidligere utkast til rapport; spesielt må nevnes Seksjon for forurensede sedimenter i SFT og Pilotprosjektet i Trondheim havn. Et tidligere utkast ble presentert for Sedimentrådet, og også derfra ble det mottatt nyttige kommentarer. Ståle Navrud, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) har stått for kvalitetssikringen SFT / Pilotprosjektet i Trondheim havn 2

6 Innhold 1. Innledning: Tiltak i sedimenter, nytte og kostnader Formålet med dette arbeidsdokumentet Arbeidsdokumentets innhold og mulig bruk Hva er samfunnsøkonomisk analyse og hvorfor skal en gjennomføre slike analyser for sedimenttiltak? Hvilken form for samfunnsøkonomisk analyse er egnet på ulike trinn i arbeidet med sedimenttiltak? Spesielle utfordringer ved samfunnsøkonomiske analyser av tiltak i sedimenter Beregning av kostnader Direkte kostnader Eksterne kostnader Beregningsverktøy for direkte kostnader ved tiltak Gjennomføring av nyttevurderinger Hva er nytte og hvorfor nyttevurdere Hvem skal delta i nyttevurderingene? Vurdering og verdsetting av nytte Nytte ved endret sedimentkvalitet; verbal og fysisk beskrivelse Verdsetting av nytte i kroner Samlet nyttevurdering Vurdering og anbefaling på bakgrunn av analysen Eksempler på nyttevurderinger Eksempel 1 og 2: Nyttevurdering der alle nytteeffekter er beskrevet verbalt/i fysiske størrelser Eksempel 3: Samlet nyttevurdering der nytteeffektene er prissatt i kroner Litteratur Vedlegg Vedlegg 1. Sjekkliste for nyttekostnadsanalyse Vedlegg 2. Metode for å systematisere ikke prissatte virkninger Vedlegg 3. Nyttekostnadsanalyse - begrepsforklaringer Vedlegg 4. Tiltakskostnader anslag for kostnader, beregningsverktøy og eksempel Vedlegg 5. Verdsettingsmetoder for miljøgoder kort oppsummering Vedlegg 6. Case Trondheim havn område Fagervika-Ilsvika Vedlegg 7. Gjennomsnittlig antall fiskedøgn i ulike landsdeler og fylker

7 1. Innledning: Tiltak i sedimenter, nytte og kostnader 1.1 Formålet med dette arbeidsdokumentet Dette arbeidsdokumentet er et første skritt for å vise hvordan samfunnsøkonomisk analyse kan benyttes ved vurdering av sedimentsaker. Intensjonen er at en skal gå videre med den hensikt å utarbeide en veileder for hvordan nytte og kostnader ved sedimenttiltak kan vurderes. Det foreligger veileder for håndtering av forurensede sedimenter, TA 1979/2003 og veileder for risikovurdering ved håndtering av sedimenter ( Risikoveileder ), TA 2085/2005. Dette arbeidsdokumentet om samfunnsøkonomisk analyse supplerer disse veilederne. Dette arbeidsdokumentet viser hvordan samfunnsøkonomisk analyse kan bringes systematisk inn som en naturlig del av beslutningsprosessen ved tiltak i sedimenter. Ved å gjennomføre samfunnsøkonomiske vurderinger, vil en bedre få kartlagt hvordan nytten for brukergruppene av å ha eller oppnå god miljøkvalitet i sedimentene vil stå i forhold til kostnadene. Erfaringsmessig er det nyttesiden som er vanskeligst å systematisere og ikke minst kvantifisere og verdsette ved vurdering av miljøtiltak. Hovedvekten i dette arbeidsdokumentet er derfor lagt på forslag til hvordan nytten eller fordelene kan behandles i en forenklet samfunnsøkonomisk analyse. Den beskriver imidlertid også kort hvordan kostnader kan beregnes, hvordan kostnadseffektivitet kan beregnes, og hvilke samfunnsøkonomiske analyser som er egnet i ulike sammenhenger i forbindelse med håndtering av sedimenttiltak. Nyttevurderinger vil kunne brukes som datagrunnlag i en helhetlig samfunnsøkonomisk analyse (for eksempel nyttekostnadsanalyse) og vil sammen med beregnede tiltakskostnader gi et bilde på samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved valgte tiltak for å ivareta et gitt miljømål. På denne måten vil beslutningsgrunnlaget ved valget om å opprettholde eller forbedre miljøkvaliteten styrkes. 4

8 HOVEDFOKUS FOR DETTE ARBEIDS DOKUMENTET FYSISK EFFEKT Forventet miljø/helseeffekt av tiltaket Antall/mengde prioriterte stoffer, opphevelse av kostholdsråd, humanhelse, indeks (jf. bla. risikoveileder) mm. NYTTE IKKE PRISSATT Forventet virkning på menneskers helse og bruk av området Kartlegging av berørte (hvem, hvor mange):husholdninger og næring. Ikke-bruks verdier som eksistensog bevaringsverdi. NYTTE - PRISSATT Menneskers nytte av tiltaket målt i kroner Total Økonomisk verdi = Bruksverdi (endret nettoinntekt fra yrkesfiske, turisme mm., økt rekreasjonsverdi av fiske, bading, redusert helserisiko) + Opsjonsverdi (verdien av å sikre fremtidig bruk); + Ikkebruksverdi (eksistensog bevaringsverdi). KOSTNAD i kroner (Direkte + eksterne kostnader) Figur 1. Begreper i samfunnsøkonomisk analyse og hovedfokus i dette arbeidsdokumentet 1.2. Arbeidsdokumentets innhold og mulig bruk Dette arbeidsdokumentet er skrevet med tanke på flere oppgaver knyttet til samfunnsøkonomisk vurdering av tiltak i sedimenter (se blant annet tabell 1). Den kan derfor leses og brukes på flere nivåer. Vi vil i dette avsnittet først gi en kort beskrivelse av innholdet i arbeidsdokumentet, og deretter gi noen råd om hvordan den kan brukes til ulike oppgaver. Arbeidsdokumentets innhold Arbeidsdokumentet er organisert som følger: I kapittel 1 gis en oversikt over hva samfunnsøkonomiske analyser er og hvorfor og hvordan de bør gjennomføres i forbindelse med tiltak i sedimenter. Ytterligere beskrivelse av samfunnsøkonomiske metoder, med mer vekt på det metodiske, bakgrunn og mer tekniske beskrivelser, gis i vedlegg 1-3. Kapittel 2 gir en kortfattet oversikt over hvordan samfunnsøkonomiske kostnader ved tiltak i sedimenter kan beregnes. Kostnadstall, beregningsverktøy og eksempler på kostnadsberegninger er gitt i vedlegg 4. Kapittel 3 beskriver hvordan en kan gjennomføre samfunnsøkonomiske nyttevurderinger ved tiltak i forurensede sedimenter. Dette er det mest innholdsrike kapittelet, fordi nyttevurderingene erfaringsmessig er det vanskeligste ved tiltak i sedimenter. Avsnitt med tabell 2 gir en enkel oppskrift på hvordan nyttevirkninger kan systematiseres og vurderes. Vedlegg 5 beskriver hvordan miljøgoder kan verdsettes i kroner, mens vedlegg 6 viser hvordan tabell 2 er fylt ut for et 5

9 område i Pilotprosjekt Trondheim havn. Vedlegg 7 gir tall som kan benyttes ved vurdering av fiskeinteresser (som vist i tabell 2). Kapittel 4 tar for seg hvordan en kan gjennomføre vurderinger og anbefalinger på bakgrunn av analysen. Kapittel 5 viser eksempler på hvordan vurderinger og anbefalinger kan gjennomføres. Hvordan kan arbeidsdokumentet brukes? Det er meningen at en skal kunne plukke de delene som er mest interessante for ulike bruksområder. Dersom en for eksempel har oversikt over kostnadene, behøver en ikke bruke (mye) tid på kapittel 2 med vedlegg, men kan fokusere på øvrige deler. Fylkesvise tiltaksplaner - enkel oversikt For veldig enkelt å få en oversikt over kostnader og nyttevirkninger ved tiltak i forbindelse med fylkesvise tiltaksplaner for sedimenter, kan en nøye seg med 1) å lese om kostnader i kapittel 2 og eventuelt bruke de kostnadstall og beregningsverktøy som finnes i vedlegg 4, og 2) lese om nyttevirkninger i kapittel og fylle ut tabell 2 som oppsummerer nyttevirkninger av sedimenttiltak. 3) I tillegg kan en ha nytte av å se på eksempler på kostnadsberegninger (vedlegg 4), utfylt tabell for nyttevirkninger (vedlegg 6) og eksempler på bruk av nyttevirkningstabellen (avsnitt 5.1.) Vi anbefaler også alle å lese kapittel 1, som gir bedre bakgrunn for de vurderingene som skal gjøres. For dem som vil vite mer For dem som ønsker å finne ut mer om hvordan samfunnsøkonomiske analyser kan utføres, og ikke minst hvordan nytteeffekter i større grad kan verdsettes, anbefaler vi at de leser hele arbeidsdokumentet; kapittel 1-5. For dem som i enda større grad ønsker å lese mer om bakgrunn og forutsetninger for samfunnsøkonomiske analyser, og særlig nytteeffekter, ved tiltak i sedimenter, har vi i vedlegg 1-3 og 5 tatt med litt enkel bakgrunnstoff om slike analyser. Vi viser ellers til Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomisk analyse (Finansdepartementet 2005), for dem som i større grad vil gjøre dypdykk innenfor området Hva er samfunnsøkonomisk analyse og hvorfor skal en gjennomføre slike analyser for sedimenttiltak? Oppryddingstiltak i forurensede sedimenter er et viktig område for myndighetene. Siden (offentlige) ressurser er knappe, må det imidlertid foretas prioriteringer også på dette området. Det gjelder både valg av miljømål (ambisjonsnivå), valg av alternative tiltak innen et område, valg av tiltaksområders omfang og valg av ambisjonsnivå for tiltak i sedimenter på nasjonalt nivå. Alle disse valgene innebærer at en på et eller annet vis må veie nytten (fordelene) mot kostnadene (ulempene). Til hjelp ved slike vanskelige valg, er det utviklet ulike metoder for vurdering og prioritering av tiltak. En god vurdering og prioritering krever at alle konsekvensene av de aktuelle tiltakene 6

10 både fordeler og ulemper er undersøkt og godt dokumentert. Med fordeler menes for eksempel bedre vannkvalitet ved en badestrand, opphevelse av kostholdsråd, større kaiområde osv. Med ulemper menes for eksempel kostnader til opprydding og kontroll, overvåking, deponering osv. Samfunnsøkonomisk analyse er en måte å systematisere informasjon om fordeler og ulemper av potensielle tiltak på. Formålet med analysen er å klarlegge og synliggjøre konsekvensene av tiltaket før beslutninger fattes. Analysen innebærer at det fremskaffes systematisk og mest mulig fullstendig og sammenlignbar informasjon om fordelene og ulempene ved hvert alternativt tiltak. Dette innebærer at en forsøker å verdsette alle fordeler og ulemper i kroner så langt det er forsvarlig. Dermed kan en veie sammen nytte og kostnader i en felles enhet kroner. I verdsettingen av nytte og kostnader utnytter en den informasjonen som ligger i markedsprisene. Enkelte virkninger vil det være vanskelig å verdsette i kroner. De fordeler og ulemper som det er vanskelig å verdsette i kroner skal også inngå i den samfunnsøkonomisk analysen, se figur 2. Det finnes egne metoder for å systematisere slike ikke-prissatte virkninger (et eksempel på en slik metode er beskrevet i vedlegg 2). En kan skille mellom tre hovedtyper av samfunnsøkonomiske analyser. Hovedforskjellen mellom dem er hvor langt de går med hensyn til å verdsette alle virkninger i kroner: o Nyttekostnadsanalyse: Alle fordeler og ulemper ved hvert tiltak verdsettes i kroner og sammenstilles ved hjelp av nåverdimetoden. Slik finner en den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av hvert tiltak. Dersom denne er positiv for et tiltak, er den samlede betalingsviljen for nyttevirkningene større enn kostnadene av å gjennomføre tiltaket. o Kostnadseffektivitetsanalyse: Noen ganger vil det være vanskelig å verdsette nyttevirkningene ved de ulike tiltakene. I en kostnadseffektivitetsanalyse tar en målet med tiltaket, og dermed nyttesiden, for gitt. Det kan f.eks. være opphevelse av kostholdsråd eller en viss reduksjon av konsentrasjonen av aktuelle miljøgifter. Kostnadene verdsettes derimot i kroner som i en nyttekostnadsanalyse, og en velger det tiltaket som når det angitte målet til lavest kostnad. Når bare ett tiltaksalternativ skal vurderes, kan tiltakshaver vurdere om ikke prissatte konsekvenser er store nok til å forsvare tiltakskostnadene. Dette diskuteres i vedlegg 2. Dersom flere ulike tiltaksalternativ skal sammenlignes i en kostnadsvirkningsanalyse, må ikke prissatte virkninger kunne sammenlignes. Dette kan gjøres bl.a. med vekting av effektene (i en såkalt flermålsbeslutningsanalyse eller multikriterieanalyse). o Kostnadsvirkningsanalyse: Noen ganger er fordelene vanskelige å verdsette samtidig som målet heller ikke kan tas for gitt. Ulike tiltak har altså ulike og vanskelig sammenlignbare virkninger. I slike tilfeller kan en ikke uten videre velge det billigste tiltaket. En velger derfor å verdsette kostnadene som i en nyttekostnadsanalyse, samt beskrive nyttevirkningene. KONSEKVENSER IKKE- PRISSATTE SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE PRIS-SATTE Figur 2. Samfunnsøkonomiske analyse består av å vurdere prissatte og ikke prissatte virkninger. 7

11 Ved gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser er det nytten og kostnadene forbundet med det aktuelle tiltaket som skal verdsettes. En må derfor beskrive et såkalt basisalternativ (også ofte kalt 0-alternativ) - dvs hva som vil skje dersom tiltaket ikke gjennomføres som nytten og kostnadene hvis tiltaket gjennomføres, kan sammenlignes med (se figur 3 nedenfor). Det er ikke sikkert at situasjonen uten tiltak vil være status quo. Forurensede sedimenter vil for eksempel få endret sin forurensningsstatus på sikt selv om det ikke gjennomføres tiltak. Figur 3. Sammenligning av basisalternativ (Alternativ 0) og tiltaksalternativ. Figuren viser en typisk situasjon der aktive kilder på land er stanset og naturlig tildekking med rene sedimenter fører til lavere konsentrasjoner av miljøgifter over lengre tid. Et evt. tiltak rettes mot opprydding av forurensede sedimenter som hovedkilde til miljørisiko. Effekten av tiltaket er forskjellen mellom miljøgiftkonsentrasjon/risiko med og uten tiltak i fremtiden (og ikke forskjellen mellom dagens konsentrasjon/risiko og fremtidens konsentrasjon med tiltak). Det er også viktig at ved samfunnsøkonomiske analyser er det menneskers vurdering/verdsetting av fordeler og ulemper en forsøker å uttrykke ikke de fysiske/kjemiske/biologiske effektene i seg selv Hvilken form for samfunnsøkonomisk analyse er egnet på ulike trinn i arbeidet med sedimenttiltak? For tiltak i sedimenter gjelder at en i utgangspunktet bør vurdere om det er mulig å gjennomføre en fullstendig nyttekostnadsanalyse, der alle fordeler og ulemper prissettes. En kan imidlertid gjennomføre en nyttekostnadsanalyse selv om det for en del virkninger er umulig å sette en verdi i kroner. Disse virkningene kan systematiseres etter metoden for ikke prissatte virkninger (jf. vedlegg 2). Dersom gruppen av ikke prissatte virkninger blir stor og omfatter mange av de mest vesentlige fordelene ved tiltaket, er det lite hensiktsmessig å forsøke å gjennomføre en fullstendig nyttekostnadsanalyse. Dersom miljømålene er definert i pålegg fra 8

12 forurensningsmyndighetene, kan en ta disse for gitt og anvende en kostnadseffektivitetsanalyse til å sammenstille kostnadene. 1 I andre tilfeller vil en måtte ty til en kostnadsvirkningsanalyse. I tabellen under er det satt opp de stadier i igangværende arbeid med sedimenttiltak der en form for samfunnsøkonomisk analyse vil være ønskelig/til hjelp i arbeidet. Som beskrevet over, tilstreber en i mange sammenhenger en full nyttekostnadsanalyse. I tabellen er det derfor satt opp anbefalt/aktuell analysemetode avhengig av på hvilket datagrunnlag og hvilke ressurser en har tilgjengelig. Tabellen viser at både kostnadseffektivitetsanalyse, kostnadsvirkningsanalyse og nyttekostnadsanalyse er aktuelle i arbeidet med sedimenttiltak. Valg av metode må sees i sammenheng med både problemomfang, tilgjengelige data og tilgjengelige ressurser (tid og penger). Tabell 1. Aktiviteter i arbeidet med tiltaksplan for sedimenter der det er behov for samfunnsøkonomisk analyse og anbefalte/aktuelle analysemetoder Ansvarlig SFT FM FM FM Anbefalt/aktuell analysemetode Aktivitet Ideelt Med større essursinnsats Valg av områder der tiltak kan være samfunnsøkonomisk forsvarlig, vurdere miljømål i ulike områder; prioritering mellom fjordområder Fastsette miljømål for fjordområdet/ tiltaksområdet Valg av tiltaksområdets omfang, valg mellom tiltaksområder/hot spots i et kostholdsrådsområde Valg mellom alternative tiltak innen ett tiltaksområde der miljømålet er fastsatt Nyttekostnadsanalyse Nyttekostnadsanalyse Nyttekostnadsanlayse Nyttekostnadsanalyse; Evt kostnadsvirkningsanalyse Nyttekostnadsanalyse; Evt kostnadsvirkningsanalyse Kostnadsvirkningsanalyse /nyttekostnadsanalyse Kort sikt og med begrenset ressursinnsats Nyttekostnadsanalyse; evt kostnadsvirkningsanalyse Kostnadsvirkningsanalyse Kostnadsvirkningsanalyse Kostnadseffektivitetsanalyse Kostnadseffektivitetsanalyse Kostnadseffektivitetsanalyse 1 Det kan i mange tilfeller også være hensiktsmessig å gjennomføre en full nyttekostnadsanalyse for å finne ut om en gitt målsetting er samfunnsøkonomisk lønnsom eller ikke. F.eks. reduksjon på X % i konsentrasjonen av en gitt miljøgift i skalldyr. Selv om svaret skulle bli at tiltaket er lønnsomt på grunnlag av dette kravet, kan det være enda mer lønnsomt med et høyere/lavere krav og dermed mer/mindre omfattende tiltak. 9

13 1.5. Spesielle utfordringer ved samfunnsøkonomiske analyser av tiltak i sedimenter Usikkerhet Tiltak knyttet til forurensede sedimenter og vurdering av nytte og kostnader knyttet til effektene av slike tiltak, innebærer stor usikkerhet på en rekke punkter, noe som berøres flere steder i arbeidsdokumentet. Å gå fra en beskrivelse i antall tonn redusert forurensning til et gitt kronebeløp knyttet til nytte, vil være både vanskelig og ressurskrevende i mange tilfeller. Grunnlaget vil ligge i en kvantifisering av i) mengde redusert forurensning og ii) bedring i miljøkvalitet som følge av dette. Deretter anslås iii) berørte arealer og brukere, iv) konsekvenser for brukerinteresser, endring i velferd og trivsel hos berørt befolkning, før en v) verdsetter de ulike nytteeffektene. Noe av den største usikkerheten er knyttet til selve det naturvitenskapelige grunnlaget for å beregne effektene av ulike tiltak. Det er særlig vanskelig å finne sikre sammenhenger mellom tiltak i sedimenter og effekter for berørte innbyggere. For tiltak i sedimenter er det også forholdsvis stor usikkerhet ved kostnadsberegninger. Dette henger bl.a. sammen med at det er vanskelig å anslå nøyaktig utbredelse og mektighet av de forurensede sedimentene. I utførte tiltak har det vært en tendens til at anslåtte kostnader har vært for lave i forhold til endelig kostnad. Bl.a. har kompleksiteten ved håndtering av mudrete sedimenter vært undervurdert hvor f.eks. kostnader for avvanning har vært for lave og kostnader for overvåking og oppfølging av tiltak ikke har vært inkludert. Beslutninger under usikkerhet er ikke enkelt, og en kan ikke beregne seg vekk fra usikkerhet. Men selv om det er stor usikkerhet knyttet til både nytte (effekt og virkning)- og kostnadssiden, må en fatte beslutninger. Hensikten med dette arbeidsdokumentet er nettopp at den skal være til hjelp ved vanskelige beslutninger ved å bidra til å systematisere og klargjøre de valgene en tar. Det finnes (relativt kompliserte) verktøy for håndtering av beslutninger under usikkerhet. Disse er ikke tatt i bruk her. En enkel måte å håndtere og minne seg og andre om usikkerheten på er å legge inn tall og størrelser som intervaller ( kr/m) i stedet for ett tall (125 kr/m). Det oppfordres til å legge inn betraktninger knyttet til usikkerhet og vurdere underveis hvor robuste konklusjonene er for endringer i usikre forutsetninger. Finansiering av tiltak Finansiering av tiltak er ikke en naturlig del av en samfunnsøkonomisk analyse og behandles ikke videre i dette arbeidsdokumentet selv om en vet at finansieringsløsninger ofte er et springende punkt ved gjennomføring. Den samfunnsøkonomiske analysen tar sikte på å finne fram til den samfunnsøkonomisk beste løsningen når en veier alle fordeler og ulemper for samfunnet. Når en i neste omgang skal få finansiert den samfunnsøkonomisk optimale løsningen, er imidlertid finansiering en vesentlig faktor. 10

14 2. Beregning av kostnader Ved tiltak i forurensede sedimenter er det vesentlig å kunne anslå kostnadene for utførelsen. Grovt sett kan en dele kostnader for tiltak i direkte kostnader og eksterne (indirekte) kostnader. Eksempler på direkte og eksterne kostnader gjengis i figuren nedenfor. Figur 4. Eksempel på nytte- og kostnadskomponenter i en nyttekostnads- og kostnadsvirkningsanalyse. Kilde: Tilpasset fra Skei og Seip (1989): Sedimentenes betydning for metallforurensning i miljøet. Muligheter og behov for tiltak. Fase 3. Tiltaksanalyse. NIVA. Beregning av kostnader bør utføres for minst tre alternative tiltak for hver lokalitet. I unntakstilfeller kan det være tilstrekkelig å beregne kostnader for to alternative tiltak, dette må imidlertid begrunnes. Basisalternativet (ingen tiltak) regnes ikke som et tiltak. Derimot vil overvåking uten et direkte fysisk tiltak kunne regnes som et tiltak. Valg mellom å rydde opp i et stort eller lite område, betraktes også som ulike tiltak i denne sammenheng. Samtlige kostnader omregnes til en nåverdi som uttrykkes i NOK/m 2 forurenset sjøbunn som tiltaket innbefatter. Kostnader oppgitt i dette kapitlet er kostnader i Det er samlet nåverdi av kostnadene ved ulike tiltak, som skal sammenlignes med nåverdien av nytteverdiene. 2.1 Direkte kostnader De viktigste direkte kostnadene er: Planlegging og prosjektering av tiltak 11

15 Mobilisering og demobilisering av utstyr, brakker etc. Utførelsen av selve tiltaket Eventuell videre overvåking av tiltaket I forbindelse med et planlagt tiltak vil kostnader bli estimert i forkant. For tiltak i sedimenter er det forholdsvis stor usikkerhet ved kostnadsberegninger. Dette henger bl.a. sammen med at det er vanskelig å anslå nøyaktig utbredelse og mektighet av de forurensede sedimentene. I utførte tiltak har det vært en tendens til at anslåtte kostnader har vært for lave i forhold til endelig kostnad. Bl.a. har kompleksiteten ved håndtering av mudrete sedimenter vært undervurdert hvor f.eks. kostnader for avvanning har vært for lave og kostnader for overvåking og oppfølging av tiltak ikke har vært inkludert. I noen tilfeller kan det være behov for et meget grovt første overslag av direkte kostnader for tiltaket, se kapittel Eksterne kostnader Med eksterne (indirekte kostnader) menes enkelt sagt, kostnader som ikke fanges opp av markedsprisene, for eksempel kostnader ved miljøutslipp og lignende. Eksterne (indirekte) kostnader vil variere avhengig av tiltak og lokalitet. Eksempel på eksterne kostnader er: Miljøkostnader ved transport (utslipp av CO 2 etc.) Funn av kulturminner (ekstra kostnader for kartlegging etc.) Kostnader som følge av arealbruksrestriksjoner som følger med tiltaket Det er ikke utviklet et beregningsverktøy for eksterne kostnader i dette arbeidsdokumentet. Det anbefales å se på kostnader fra nærliggende problemstillinger (utslipp av CO 2 fra transportsektoren, kostnad ved funn av kulturminner ved andre prosjekter etc.). En skal være varsom ved eksterne kostnader slik at en ikke foretar dobbeltelling. For eksempel er CO 2 -avgiften et forsøk på å internalisere (bringe inn i markedsprisene) de eksterne kostnadene ved luftforurensning. Dersom vi antar at CO 2 -avgiften korrigerer for hele den eksterne virkningen, blir det dobbeltelling å regne inn miljøkostnader ved transport en gang til Beregningsverktøy for direkte kostnader ved tiltak I dette kapittelet gis en beskrivelse av hvordan en kan utføre et meget grovt første overslag av direkte kostnader for et tiltak i forurensede sedimenter ved hjelp av et beregningsverktøy (vedlegg 4). Det understrekes at det må utføres mer detaljerte kostnadsoverslag når en endelig skal beslutte om tiltak skal utføres eller ikke. Beregningsverktøyet i vedlegg 4 gir en laveste enhetskostnad for ulike typer av tiltak. Inneholder tiltaket kompliserende (kostnadsdrivende) faktorer blir enhetskostnaden multiplisert med kostnadsfaktorer som øker prisen. For mudring av forurensede sedimenter hvor enhetskostnaden er i NOK/m 3 kan dette for eksempel være: Tykkelsen av det forurensede sedimentlaget som skal fjernes. Skal det fjernes et meget tynt sedimentlag er dette mer tid- og kostnadskrevende per volumenhet. Mudring på store vanndybder koster ekstra. Store transportavstander til land eller deponi koster ekstra. Er sjøbunnen svært ujevn går mudringen langsommere og påfører ekstra kostnader. 12

16 I vedlegg 4, tabell V4.1 gis en oversikt over de tiltak som inngår i beregningsverktøyet med kostnad for mobilisering og demobilisering, laveste enhetskostnad, kostnadsfaktorer, maksimal variasjon i samlet kostnadsfaktor og kommentarer/tilleggskostnader. Selve beregningsarket med de enkelte kostnadsfaktorene er gitt i tabell V4.2 i vedlegg 4. Det understrekes at i beregningsverktøyet for direkte kostnader inngår ikke: Kostnaden for planlegging og prosjektering av tiltaket Kostnaden for eventuell videre overvåking av tiltaket Graden av myndighetspålagte sikringstiltak vil også kunne påvirke kostnadene. Kostnaden for planlegging og prosjektering vil variere avhengig av størrelsen og kompleksiteten av prosjektet. Avhengig av omfang av forundersøkelser av miljøkvaliteten i sedimentene, vil kostnader knyttet til planlegging og prosjektering ligge i størrelsesorden 5-10 % av prosjektets totalkostnad. Kostnaden for overvåking vil være helt avhengig av type tiltak og hvilke krav som stilles av myndighetene. I et første grovt anslag kan en prøve å finne lignende tidligere utførte tiltak og se på overvåkingskostnaden for disse. Det er forventede kostnader som skal inngå i beregningene. Dersom en er usikker på anslagene bør en gjøre følsomhetsvurderinger for å se hvor stort utslag det vil ha på resultatet å legge inn andre forutsetninger. I vedlegg 4, tabell V4.3. er det gitt noen regneeksempler for forskjellige typer av tiltak. Som eksemplene viser, vil de fleste tiltak være sammensatte tiltak hvor flere deler inngår. For eksempel krever en mudring også et sted hvor massene kan deponeres eller behandles, i tillegg kan det være behov for å fjerne søppel fra bunnen før mudringen starter, og det kan være behov for å avvanne sedimentene. 13

17 3. Gjennomføring av nyttevurderinger 3.1 Hva er nytte og hvorfor nyttevurdere Ved gjennomføring av miljøtiltak vil det, som tidligere nevnt, kunne være problematisk å verdsette i kroner de positive effekter eller nytten ved de ulike foreslåtte tiltakene. Dette problemet bunner i at miljøgodene er kollektive goder, kjennetegnet ved at de ikke omsettes i vanlige, tradisjonelle markeder for kjøp og salg av varer og tjenester. Miljøgodenes verdi/nytte kan deles i tre komponenter: Bruksverdi; den direkte nytte folk har av å benytte seg av miljøgodet. Opsjonsverdi; den verdi folk setter på miljøgodet selv om de for tiden ikke bruker det, dvs den verdi en tillegger godet fordi det kan tenkes at en ønsker å bruke det en gang i fremtiden Ikke-bruksverdi (eksistens- og bevaringsverdi); den verdi folk tillegger miljøgodet selv om de planlegger aldri å benytte seg av det fordi en ønsker at miljøgodet/miljøkvaliteten skal bevares for fremtiden uavhengig av (potensiell) bruk. Vannforekomster inkludert sedimentene og områdene omkring, skal forvaltes slik at befolkningen har størst mulig nytte og glede av dem, og slik at de ikke forringes. Med nytte menes altså her både praktisk bruk av vannforekomsten og nytte knyttet til bevaring av god miljøkvalitet selv om vannforekomsten ikke skal brukes til noe bestemt formål. Ved lokale vurderinger og lokale prioriteringer er det riktig å legge disse til grunn ved fastsettelse av miljømål for vannforekomster/sedimenter. En god miljøkvalitet oppfattes først og fremst som et velferdsgode i forhold til nåværende bruk eller den bruk en ønsker å gjøre av vannforekomsten i fremtiden. En forutsetning for bruk er at det finnes et befolkningsgrunnlag i omlandet til vannforekomsten. Nytten av god miljøkvalitet betraktes derfor i utgangspunktet som større i områder der denne kan komme mange til gode i form av bedre egnethet og tilfredsstillelse ved bruk enn i områder der befolkningsgrunnlaget er lite. Undersøkelser blant brukere av vassdrag og sjøområder har vist at det er en klar sammenheng mellom miljøkvalitet, bruksfrekvens og tilfredshet ved utøvelse av allmenne friluftsinteresser. En landsomfattende brukerundersøkelse (Magnussen og Navrud 1992) viste at hele 78% av befolkningen over 15 år på landsbasis brukte vannforekomstene i forbindelse med friluftsliv. Gjennomsnittlig antall dager bruk per person per år var 23 dager. 22% oppga at de ville bruke vannforekomstene mer dersom vannet ble renere. Merbruken (for personer som oppgav at de ville bruke vannforekomstene mer) ble anslått til ca 17 dager per person årlig. Det må imidlertid presiseres at tallene gjelder for ferskvannsforekomster generelt og ikke en utvalgt vannkilde, og at det vil være betydelige variasjoner lokalt og regionalt. Ikke-bruksverdien vil være summen av bevarings- og eksistensverdien og motiveres blant annet ut fra verdien av å vite at en ressurs eksisterer, at den blir tatt vare på eller at den vil være tilgjengelig for kommende generasjoner. Tidligere undersøkelser viser at denne form for vurdering av nytte, dvs kartlegging av ikke-bruksverdi, utgjør en betydelig del av folks betalingsvillighet for ulike miljøgoder. 14

18 Det er viktig å være klar over at ulike verdsettingsmetoder i ulik grad kan fange opp bruksverdier og ikke-bruksverdier. Direkte markedspriser og metoder basert på markedspriser kan bare fange opp bruksverdier. Dersom det er grunn til å tro at det er store ikke-bruksverdier forbundet med tiltakene, er det kun betinget verdsettingsmetoder (betalingsvillighetsmetoder) som kan fange opp disse. Ved andre metoder kan en da kun få uttrykk for minimumsverdien av tiltakene. En enkel oversikt over verdsettingsmetoder for miljøgoder er vist i vedlegg Hvem skal delta i nyttevurderingene? Nyttevurderingene skal ideelt sett være befolkningens vurdering av nytten av å bevare eller oppnå en viss miljøkvalitet. Betalingsvillighetsundersøkelser og andre spørreundersøkelser blant kommunens innbyggere vil kunne gi et bilde av hvor stor verdi befolkningen vil tillegge en viss miljøkvalitet på fylkets vannressurser (se for eksempel SFT-rapport 97:36 for en nærmere beskrivelse av fremgangsmåten for slike betalingsvillighetsundersøkelser). I mange tilfeller vil det være begrensede muligheter til å gjennomføre egne betalingsvillighetseller andre spørreundersøkelser for å innhente befolkningens nyttevurderinger. Et alternativ er da at den aktuelle myndighet samler aktuelle informanter og at de i fellesskap setter av den nødvendige tid til utfylling av nyttevurderingene/skjemaet i tabell 2 i dette dokumentet. Ved å samle informasjon om befolkning og aktiviteter i nærområdet, dagens og forventede brukerinteresser, samt eksisterende miljøkvalitet og gjennomførte tiltak, vil en kunne formulere et uttrykk for nytten av tiltak Vurdering og verdsetting av nytte For å få de ulike nytteeffektene på en form som gjør dem mest mulig anvendelige som grunnlag for en samfunnsøkonomisk vurdering av sedimenttiltak, dvs mest mulig sammenlignbare med kostnadene ved å gjennomføre tiltak, vil det ideelle være å få så mange som mulig av dem beskrevet i økonomiske termer, dvs i kroner. Å gå fra en beskrivelse i antall tonn redusert forurensning til et gitt kronebeløp knyttet til nytte, vil imidlertid være både vanskelig og ressurskrevende i mange tilfeller. Grunnlaget vil ligge i en kvantifisering av i) mengde redusert forurensning og ii) bedring i miljøkvalitet som følge av dette. Deretter anslås iii) berørte arealer og brukere, iv) konsekvenser for brukerinteresser, endring i velferd og trivsel hos berørt befolkning, før en v) verdsetter de ulike nytteeffektene. Når det gjelder sedimenter, er det særlig vanskelig å finne sikre sammenhenger mellom tiltak og effekter for berørte innbyggere. Det oppmuntres uansett til at en beskriver nytteeffektene ved bedret vannmiljøkvalitet verbalt eller angitt i fysiske endringer. Hvorvidt en velger å gå videre i kvantifiseringen vil avhenge av flere forhold som ressursinnsats og mulig tidsbruk. I praksis vil samlet nyttebeskrivelse ofte være en sum bestående av nytteeffekter beskrevet på alle de tre ulike nivåer. Som en illustrasjon på hvordan effektene av sedimenttiltak kan verdsettes i kroner vises i avsnitt 5.2. et eksempel på verdsetting av tiltak i sedimenter i Bergen havn, der en har overført verdsettingsestimater fra en annen fjord. I vedlegg 5 vises et eksempel på norske betalingsvillighetsundersøkelser som er relevante for tiltak i sedimenter. 15

19 Nytte ved endret sedimentkvalitet; verbal og fysisk beskrivelse Ved å ta utgangspunkt i foreløpig oppsatte miljømål og tilhørende forbedret sedimentkvalitet må en forsøke å beskrive verbalt hvilke nytteeffekter denne forbedringen av vannmiljøkvalitet vil innebære for den berørte befolkning. For eksempel kan ulike forhold som konsum av lokal sjømat, fiskemulighet og muligheter for fremtidig bruk av vannforekomsten bli bedret ved tiltak i sedimentene. Disse verbale beskrivelsene danner grunnlag for å kvantifisere endringene i fysiske termer. Eksempler på nyttekomponenter for de ulike nytteeffektene er vist i tabell 2. I vedlegg 6 er tabellen utfylt for case Trondheim havn. I tabellen er det tatt utgangspunkt i de mest aktuelle brukerinteresser som kan bli påvirket av tiltak i sedimenter. Aktuelle brukerinteresser kan imidlertid variere mellom områder. I et første skritt er det derfor viktig å identifisere hvilke brukerinteresser som kan bli berørt i det aktuelle tiltaksområdet. Dette vil blant annet avhenge av skalaen på analysen og ulike lokale forhold. Under er det satt opp en oversikt over brukerinteresser knyttet til sedimenttiltak, og basert på denne oversikten er aktuelle nytteeffekter satt opp i tabell 2. TOTAL ØKONOMISK VERDI AV (ENDRINGER I) MILJØGODER/MILJØKVALITET BRUKSVERDIER Husstander - Menneskers helse - Fritidsfiske - Friluftsliv - Bading (opplevd kvalitet) - Annet friluftsliv (illustrert med småbåtbruk) Industri og næringsliv - Yrkesfiske - Fiskeoppdrett - Annen industri og næringsliv, herunder havnedrift og turisme OPSJONSVERDIER OG IKKE-BRUKSVERDIER Opsjonsverdi av aktiviteter knyttet til sedimentkvalitet i fjorden Eksistens og bevaringsverdi av marine økosystemer - Biomangfold - Andre ikke-bruksverdier knyttet til vannkvalitet/sedimentkvalitet Som utgangspunkt for nyttevurderingene brukes den informasjon som er samlet inn allerede i forbindelse med tiltaksarbeidet for håndtering av sedimenter. Som en hjelp til å klargjøre hvilke arealer (tiltaksområder) analysen gjennomføres for, er det i tabell 2 innledningsvis inkludert en del enkle spørsmål (spørsmål ) som skal hjelpe til å 16

20 klargjøre dette. Poenget med spørsmål er ikke å finne arealet med tre streker under svaret, men gjøre seg opp en mening og klargjøre for seg selv og andre - om hvilke størrelser det dreier seg om. Det er viktig å ha klart for seg hvilket tiltak, tiltaksområde - og dermed berørt befolkning en forholder seg til i ulike sammenhenger. Disse arealene og tilhørende berørt befolkning kan variere, for eksempel avhengig av om en setter målsetting for hele fjordområdet eller skal vurdere alternative tiltak innenfor en begrenset del av fjordområdet. Det er derfor ikke noe fasitsvar på hva som er riktig område og tilhørende befolkning, men de som gjennomfører analysen, må starte med å gjøre seg opp en mening om hvilket areal og tiltak en gjennomfører analysen for og dermed hva som er den potensielt berørte befolkning. Er det alle innbyggerne i kommunen, alle innbyggere i kommunen og nabokommunene, eller kun en mindre del av kommunens innbyggere? Den berørte befolkning kan for øvrig være forskjellig for ulike brukerinteresser (noe som fremgår av tabell 2). I kartlegging av nytteeffekter og brukerinteresser er det viktig å være så spesifikk som mulig mht. hvor brukerinteressene befinner seg i forhold til (i) tiltaksområdet, (ii) område for forurensede sedimenter, (iii) fjordområdet som påvirkes (kostholdsråd og omsetningsforbud), og (iv) området med befolkning som eventuelt påvirkes av endringer (i-iii) (konsekvensområdet). I mange tilfelle kan tiltaksområde falle sammen med området for forurenset sediment og kostholdsrådsområde (se eksemplet i kapittel 5). En beskrivelse av potensiell tiltakseffekt bør være så presis som mulig mht. hvor effekten skjer og da gjerne skille på de fire ulike type områdene som gjengis i figuren nedenfor. Å finne fram tilgjengelige kart som kan hjelpe å illustrere disse områdene er et viktig hjelpemiddel i å beskrive hvilke og hvor mye ulike brukerinteresser påvirkes av tiltak. Annen viktig bakgrunnsinformasjon for vurdering av påvirkning på brukerinteresser og dermed nyttevurderinger er faktisk og forventet bruk av området. Som en hjelp til å vurdere dette, stilles og besvares spørsmål i tabell 2. Igjen er det viktigste å klargjøre for seg selv og andre hvilke brukerinteresser en regner med. Spørsmål , og 5.1. besvares for å gi et bilde av potensielt berørte brukerinteresser og så langt som mulig kvantifisere nytteeffektene på en enkel og systematisk måte. En del av spørsmålene kan virke vanskelige - iallfall å få helt korrekte svar på. Men igjen er hensikten å gjøre seg tanker rundt berørte brukerinteresser og dermed nyttevirkninger av tiltak i sedimentene ikke nødvendigvis å finne eksakte størrelser. For å illustrere usikkerheten i anslagene, kan en bruke intervaller, som angir minimums- og maksimumsverdier (og eventuelt forventet verdi) for de ulike størrelsene. 17

21 Figur 5. Illustrasjon av begrepene (i) tiltaksområde, (ii) område for forurensede sedimenter, (iii) fjordområde som påvirkes (kostholdsråd og omsetningsforbud), og (iv) område med befolkning som eventuelt påvirkes av endringer (konsekvensområdet) 18

22 Tabell 2. Brukerinteresser og nytteeffekter ved tiltak i sedimenter 1) BESKRIVELSE AV TILTAK, TILTAKSOMRÅDE SVAR OG KONSEKVENSOMRÅDE DVS OMRÅDE DER DET VENTES AT BRUKERINTERESSER BERØRES AV TILTAKET 1.1.) Hvor mange m 2 sjøbunn er forurenset i dette Antall m 2 : fjordområdet? (hele kostholdsområdet og/eller begrunnet i overskridelse av grenseverdier i områder definert i risikoveileder trinn 1). 1.2.) Hvis det er klarlagt: Hvor mange m 2 forurenset Antall m 2: sjøbunn vil bli aktivt sanert (tildekket eller fjernet)? 1.3.) Hvis klarlagt: Hvor mange m 2 forurenset sjøbunn Antall m 2: innbefattes av passive tiltak, som overvåking? 1.4.) Hvis klarlagt: Hvor stor del av dagens område med kostholdsråd og/eller omsetningsforbud vil få opphevet disse restriksjonene etter tiltak? 1.5.) Hva er resultatet fra risikovurderingen av det aktuelle a) Alle miljøgifter ligger under tiltaksområdet før tiltak? (Hensikten er å klargjøre hvor grenseverdier for Trinn 1 forurenset området er FØR tiltak.) b) Oppfyller krav i Trinn 2 c) Ett av kravene i Trinn 2 er overskredet (spredning eller human helse eller økosystem) d) To av kravene i Trinn 2 er overskredet e) Alle tre kravene i Trinn 2 er overskredet (spredning + human helse + økosystem) MERKNADER TIL UTFYLLING/ FORSLAG TIL INFORMASJONSKILDER Bruk SFT veileder for risikovurdering av forurenset sediment 5/ta2085.pdf, eller andre vurderinger som er gjort. 1.6.) Hvilke tre stoffer har den største overskridelsen av grenseverdien i Tabell 1 SFT veileder for risikovurdering før tiltak? (Hensikten er å klargjøre hvor forurenset området er FØR tiltak.) Stoff 1: x ganger Stoff 2: y ganger Stoff 3: z ganger Bruk SFT veileder for risikovurdering av forurenset sediment 5/ta2085.pdf, eller andre vurderinger som er gjort. 19

23 1.7.) Hvordan vil tiltaket forandre muligheten for spredning med henblikk på kvantifiseringen som er gjort ovenfor? Hensikten er å vurdere forventet spredning fra tiltaksområde ETTER gjennomføring av tiltak. Skal ikke besvares hvis det ikke foreligger risiko for spredning. 1.8.) Om mulig: Legg ved kart som viser område for tiltaksområde, område for forurensede sedimenter, fjordområde som påvirkes (kostholdsråd og omsetningsforbud) og område med befolkning som eventuelt påvirkes av endringer (konsekvensområder) slik disse er illustrert i figur 5. a) All spredning forventes å bli stoppet. b) Mer enn halvdelen (50 %) av spredningen forventes stoppet. c) 10 til 50 % av spredningen forventes stoppet. d) Mindre enn 10 % av spredningen forventes stoppet. e) Det er usikkert om tiltaket vil påvirke spredningen. 20

24 Annen viktig bakgrunnsinformasjon for vurdering av påvirkning på brukerinteresser og dermed nyttevurderinger er faktisk og forventet bruk av området. Som en hjelp til å vurdere dette, stilles og besvares følgende spørsmål: 2) DAGENS OG FREMTIDIG AREALBRUK I STRANDSONEN 2.1.) Hva er de viktigste arealbrukene i konsekvensområdet? (området der brukerinteresser antas berørt hvis tiltak gjennomføres) Velg den eller de beskrivelse(ne) som passer best, i tvilstilfelle velges den arealbruken som vurderes å ha den største miljøpåvirkningen på sjøområdet. 2.2.) Finnes det planer om økt eller forandret arealbruk i fremtiden som vil påvirke nytten av tiltak i sedimenter? SVAR a) utmark/friluftsområde b) hytter c) spredt boligbebyggelse d) tettbygd strøk/byområde e) havneområde f) industri g) landbruk h) turisme campingplass eller lignende i) annet; hva? Ja/Nei: Hvis ja, hvordan? MERKNADER TIL UTFYLLING/ FORSLAG TIL INFORMASJONSKILDER Kan vises grovt ved hjelp av økonomisk kartverk Kommunale planer kan gi informasjon om økt eller forandret arealbruk i fremtiden 21

25 3) BRUKERINTERESSER OG NYTTEEFFEKTER/ NYTTEKOMPONENTER HUSSTANDER 3.1.) Hvor mange personer (fastboende) kan berøres direkte av tiltaket? SVAR Potensielt berørt fastboende befolkning: Oppgi antall personer: MERKNADER TIL UTFYLLING/ FORSLAG TIL INFORMASJONSKILDER Begrunn valg av berørt fastboende befolkning Hva som er aktuell berørt befolkning vil variere. I ulike tilfeller vil det være personer som bor i kommunen, personer i kommunen og nabokommunene, eller bare deler av kommunens innbyggere. 3.2.) Hvor mange personer eier/bruker hytter i område som berøres direkte av tiltaket? Hva som er aktuell berørt hyttebefolkning vil variere. I ulike tilfeller vil det være personer med hytte i kommunen, personer med hytte i kommunen og nabokommunene, eller bare deler av kommunens hytter. ) MENNESKERS HELSE (Kostholdsråd) 3.3.) Potensielt berørt befolkning: Summen av fastboende og hyttefolk i postene over. Potensielt berørt hyttebefolkning: Oppgi antall hytter eller antall personer med hytte: Antall personer som potensielt kan berøres ved opphevelse av kostholdsråd: 3.4.) Hvor viktig er lokalt fiske av fisk og skalldyr i Svært/litt/ikke viktig: lokalområdet? FRILUFTSLIV FRITIDSFISKE 3.5.) Foregår det fritidsfiske i det aktuelle tiltaksområdet Ja/nei (> 100 fiskedøgn/år)? Fiskedøgn = antall fiskere x antall døgn som det fiskes. 3.6.) Hvis ja, anslå om mulig antall fiskedøgn. Anslått antall fiskedøgn: 3.7.) Anslå eventuelt potensielt økt antall fiskedøgn etter Økning antall fiskedøgn: tiltak. Begrunn valg av berørt hyttebefolkning Dette er et konservativt anslag for potensielt berørt befolkning fordi det utelater evt tilreisende og husstander utenfor området med eksistensverdi. Kilder: Se vedlegg 7: Gjennomsnittlig antall fiskedøgn i ulike landsdeler og fylker, dersom dere ikke har egne tall 22

26 3.8.) Hvilke fiskearter og/eller deler av fiskearter omfattes av kostholdsråd i tiltaksområdet? BADING 3.9.) Finnes det badeplasser i tiltaksområdet? Evt anslå hvor mange: BÅTLIV 3.10) Omfang av småbåttrafikk (friluftsbåter) i tilknytning til tiltaksområdet? Angi antall småbåter i berørt område. List opp: Ja/Nei. Eventuelt antall: Antall småbåter: Kilder: (nettsted med informasjon om mat fra offentlige myndigheter) Kilder: Sjekk småbåtregisteret eller friluftsetaten, evt antall båtplasser. MILJØVERDIER/IKKE-BRUKSVERDIER/BEVARINGSVERDIER BIOLOGISK MANGFOLD 3.11.) Finnes det registreringer av sårbare lokaliteter i Ja/Nei: tilknytning til tiltaksområdet med henblikk på plante og Hvis ja; hvilke dyreliv? Kilder: MRDB (Marin Ressurs Data Base) har blant annet registreringer av fugl, marine pattedyr, koraller 3.12.) Finnes det rødlistede arter, andre sjeldne, sårbare arter? List eventuelt opp de viktigste enkeltarter som antas påvirket av sedimenter ) Finnes det verneområder i tiltaksområdet/fjordområdet? IKKE-BRUKSVERDIER 3.14.) Finnes det andre ikke-bruksverdier/ eksistensverdier knyttet til opprydding i sedimenter i området? Ja/nei: Evt hvilke: Ja/nei: Hvis ja; merkes av på kart Ja/Nei: Hvis ja: angi hvilke Mulig kilde: (DNs Naturbase en database for natur og friluftsliv i kommuner og fylker) 23

27 4) INDUSTRI OG NÆRINGSLIV; INKLUDERT FISKE OG TURISME NÆRINGSFISKE OG FISKEOPPDRETT 4.1.) Foregår det yrkesfiske i tiltaksområdet (> 1 tonn fisk/km 2 og år )? 4.2.) Er fiskeartene som det er kostholdsråd/ omsetningsforbud på viktige for næringsfiske 4.3.) Hvor mange registrerte yrkesfiskere finnes i berørt området (forslag: kommunen og nabokommunene)? 4.4.) Foregår det fiskeoppdrett i det aktuelle tiltaksområdet? SVAR Ja/nei Svært/litt/ikke viktig: Antall: Ja/nei 4.5.) Hvis ja; Hvor mange aktive konsesjoner? Antall: 4.6.) Anslå tonn/omsetningsverdi for fiskeoppdrett i Tonn: og/eller kr: tiltaksområdet INDUSTRI OG NÆRINGSLIV, HAVNEDRIFT 4.7.) Finnes det industri/næringsliv i tilknytting til Ja/nei: tiltaksområdet som antas å bli berørt av (Hvis nei, trenger ikke de følgende sedimenttiltakene? spørsmålene under denne rubrikken å 4.8.) Hvilke positive effekter medfører tiltaket for industri/næringsliv? 4.9.) Hvor stort er eventuelt innvunnet areal, og hva er aktuell disponering av evt innvunnet areal? besvares) a) Større dybder ved kai b) Økt kaiareal, oppgi antall m 2 c) Andre positive effekter (motiver) d) Ingen spesielle positive effekter forventes. Antall m 2 : Aktuell disponering: MERKNADER TIL UTFYLLING/ FORSLAG TIL INFORMASJONSKILDER Kilder: Registreringer finnes i MRDB (Marin Ressurs Data Base), Oppgi hva som regnes som berørt område Risiko for tapt goodwill ved informasjon i markedet om kostholdsråd må vurderes med hjelp av oppdrettere selv ) Hva er antatt verdi på innvunnet areal? Kr/m 2: 24

28 4.11.) Vil det være økt nytte i form av turisme som følge av tiltaket? Hvilken tilrettelegging for turisme finne evt i konsekvensområdet/nær tilknytning til tiltaksområdet? (for eksempel campingplasser, hytteutleie, hotell, etc) Økt nytte ventes i form av: 4.12.) Vil tiltaket ha andre effekter for havnedrift? Ja/Nei: Hvis ja; hvilke: Evt tilretteleggingstiltak for turister: Konsekvensområdet for turister har en snevrere tolkning enn for fastboende. Relevans: Bare dersom turisme er en relevant nytteeffekt og en ikke har besøkstall, vil beskrivelse av tilrettelegging være en indirekte indikator for omfang av denne turismen 5) ANNET SVAR MERKNADER TIL UTFYLLING/ FORSLAG TIL INFORMASJONSKILDER 5.1.) Finnes det andre positive (nytte-)effekter av tiltaket som ikke fremkommer av de andre spørsmålene i spørreskjemaet? Motiver/beskriv: 25

29 Verdsetting av nytte i kroner Når kartleggingen av de fysiske nyttekomponentene er gjennomført, og virkninger for menneskers velferd er beskrevet, kan en eventuelt gå videre og forsøke å verdsette nytten i kroner. Imidlertid er ikke slik verdsetting nødvendig for å gjennomføre en systematisk kostnadsvirkningsanalyse. Tabellen under viser aktuelle tilnærminger for å uttrykke nytteeffekter i kroner. For en del nytteeffekter er det foreslått bruk av markedspriser, mens for eksempel verdsetting av nytteeffektene friluftsliv og ikkebruksverdier kan belyses ved å gjennomføre en enkel betalingsvillighetsundersøkelse. Eventuelt vil tidligere undersøkelser gi et bilde av hvilken nytteverdi disse brukerinteressene kan utgjøre. Tidligere gjennomførte tiltak med dokumenterte forbedringer vil også kunne gi informasjon om nytteverdi. Tabell 3. Aktuelle økonomiske måleenheter for ulike nytteeffekter Brukerinteresse/Nytteeffekt Industri og næringsliv Yrkesfiske Fiskeoppdrett Annen industri og næringsliv, herunder havnedrift, turisme Husstander Menneskers helse Fritidsfiske Bading Annet friluftsliv, illustrert med småbåtbruk Opsjonsverdier og ikke-bruksverdier (eksistens- og bevaringsverdier) Økonomisk måleenhet/hvordan effektene kan verdsettes Verdi av økt fiskefangst, verdi av økt salg av fiskekort Verdi av endringer i produsert oppdrettsfisk og skalldyr Endret verdi av tomter, økt turisme, andre fordeler for industri og næringsliv Redusert sykefravær etc for samfunnet; eller befolkningens vurdering av redusert helserisiko Verdi av økt fiskefangst (kr * antall kg); eller verdsettingsundersøkelse, evt overføring av nytteverdier Verdsettingsundersøkelser, evt overføring av nytteverdier Verdsettingsundersøkelser, evt overføring av nytteverdier Verdsettingsundersøkelser, evt overføring av nytteverdier Det må igjen understrekes at nytte målt ved markedsverdier, for eksempelvis verdien av økt antall solgte fiskekort, kun er et uttrykk for minimumsverdien av miljøgoder. Jo større grad av ikke-bruksverdier som er forbundet med godene, jo dårligere uttrykk gir markedsprisene for den totale verdien av godet. For å fange opp opsjonsverdier og ikke-bruksverdier (eksistens- og bevaringsverdier) må det gjennomføres egne undersøkelser betalingsvillighetsundersøkelser. En annen ting en må være varsom med hvis en forsøker å prissette nytteeffekter som i tabellen over, er å unngå dobbeltelling. Særlig hvis en finner noen tall fra betalingsvillighetsundersøkelser (evt overførte priser fra undersøkelser andre steder), noen fra markedspriser og noen ikke-prissatte nytteeffekter, må en passe på så en ikke teller samme effekt flere ganger. 26

30 Samlet nyttevurdering Summen av de ulike kvantifiserte (eventuelt verdsatte) nyttekomponentene + eventuelt verbalt beskrevet tilleggsnytte vil gi et bilde av hva nytten ved å oppnå og/eller opprettholde en viss miljøkvalitet vil være. Det er kun de direkte nytteeffektene som følger av å oppnå/opprettholde en viss miljøkvalitet som skal inngå i en nyttevurdering av befolkningens nytte. Det vil være til dels betydelig usikkerhet knyttet til å anslå nyttevirkningene og dermed til den samlede vurderingen av nytte, men en bør allikevel forsøke å anslå samlede nyttevirkninger. Virkninger av å oppnå og/eller opprettholde en viss miljøkvalitet som ikke kan tilskrives tiltakene direkte, men som på en aller annen måte gir positive eller negative nyttevirkninger, skal ikke tas med som en nytteeffekt på lik linje med dem som er en direkte konsekvens av å nå målsettingen. Eksempelvis kan dette være økt sysselsetting som følger av økt fiske, økte skatteinntekter for kommunen etc. I en samfunnsøkonomisk analyse vil slike virkninger være fordelingseffekter av ulik art og ikke påvirke nytten av tiltaket direkte. Sekundæreffekter som eventuelt økt sysselsetting av bedre miljørykte, kan være et resultat av tiltaket, men kan også skyldes parallelle miljøtiltak og er ofte svært vanskelig å anslå. Selv om den samfunnsøkonomiske analysen viser at tiltaket totalt sett er ønskelig, gitt alle prissatte og ikke prissatte fordeler og ulemper, kan det ha uønskede fordelingsvirkninger som det er vanskelig å kompensere for, og som gjør at tiltaket likevel ikke iverksettes. En synliggjøring av fordelingsvirkningene skal være del av en fullstendig nyttekostnadsanalyse og følgelig del av beslutningstakers grunnlag for å foreta avveininger og beslutninger om bruken av offentlige ressurser. 27

31 4. Vurdering og anbefaling på bakgrunn av analysen Nærmere omtale av de ulike samfunnsøkonomiske analyseformer og beslutningskriterier er kort omtalt i vedlegg 1, 2 og 3, og det vises til Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet 2005) for grundigere gjennomgang av slike kriterier. Her gis kort forslag til hvordan en kan benytte foreliggende arbeidsdokument til å klargjøre beslutningsgrunnlaget for tiltak i sedimenter. Det antas at kostnadene er omregnet til kroner (nåverdi) (jf kapittel 2) mens nytten ikke, eller bare i liten grad (for enkelte nyttekomponenter) er uttrykt i kroner. Det vil si at en kan gjennomføre en kostnadseffektivitetsanalyse dersom målsettingen er fastsatt, eller en kostnadsvirkningsanalyse og at det er mange ikke prissatte effekter. Hvis en følger anbefalingene i Finansdepartementets veileder, anbefales først å gjennomføre en rangering av alternativer/tiltak etter lønnsomhet. Men dersom kun få effekter er prissatt, gir dette et svært upresist uttrykk for hva som er beste alternativ. Neste skritt er rangering av tiltak basert både på lønnsomhet (kr) og ikke prissatte elementer. En kan forsøke å benytte metodene beskrevet i vedlegg 2 for vurdering av ikke prissatte elementer. Det anbefales at en konkluderer med en kort oppsummering med begrunnet anbefaling og en oversiktstabell med de viktigste alternativene/avveiningene (inkludert vurdering av usikkerhet). Tabell 2 kan være utgangspunkt for en slik oppsummering. Utfylling av tabellen for de ulike aktuelle alternativer, supplert med kostnadstall og evt prissatte nytte-effekter, vil illustrere hvordan de ulike alternativene avviker fra hverandre, og hvilke effekter som må vurderes opp mot hverandre dersom en skal velge det ene eller andre alternativet. I boksen nedenfor og i figur 6 illustreres nærmere hvordan en kan forsøke å vurdere prissatte og ikke prissatte nyttevirkninger opp mot kostnadene. Beslutningskriterier, se også eksempler i avsnitt 5.1. og i figur 6. Er Nytte (prissatte + ikke prissatte virkninger) større/mindre eller lik tiltakskostnader? a) Hvis Nytte i kroner (prissatte virkninger) er større enn tiltakskostnader anbefales iverksetting av tiltak. b) Hvis Nytte i kroner (prissatte virkninger) er mindre eller lik tiltakskostnader, eller det ikke er foretatt prissetting av nyttevirkninger vurderes de ikke prissatte virkningene + evt prissatte virkninger opp mot kostnadene. Anbefale iverksetting av tiltak dersom samlet nytte vurderes minst så store at de forsvarer kostnadene. Anbefaling om gjennomføring av tiltak i en slik situasjon innebærer at en indirekte gir de ikke prissatte effektene en verdi minimum tilsvarende tiltakskostnadene minus eventuelt prissatt nytte. Det er derfor viktig å ha fylt ut tabell 2 (Brukerinteresser og nytteeffekter ved tiltak i sedimenter) for å kunne begrunne sin anbefaling. c) Hvis vurdering av flere områder/ fjorder; Vurderes a) og/eller b) for alle. Ranger deretter tiltakene etter lønnsomhet og presiser hvilke områder/ fjorder der prissatt nytte + ikke prissatt nytte vurderes som lavere enn kostnadene. Disse er samfunnsøkonomisk ulønnsomme, og anses ikke aktuelle. For de 28øvrige vurder nyttevirkningene i forhold til kostnadene.

32 Nytte (?kr) Ikke prissatt Nytte Prissatt nytte Ikke prissatt nytte Prissatt nytte Kostnader Ikke prissatt nytte Kostnader Kostnader Alt 1 Alt 2 Alt 3 Kostnad kr Figur 6. Illustrasjon av beslutningskriterier. Tenkte tilfelle 1: Alternativ 1-3 representerer ulike tiltaksalternativer for å rydde opp i ett og samme område. Ingen av alternativene har prissatt nytte som er større enn tiltakskostnadene. Det vil si at vi må vurdere ikke prissatt nytte. For alternativ1 viser en gjennomgang av nyttelisten i tabell 2 (avsnitt ) at de ikke prissatte virkningene vurderes som like store/ viktige som de som er prissatt. Videre viser gjennomgangen at de ikke prissatte virkningene av alternativ 1 og 2 vurderes som tilnærmet like store. De ikke prissatte virkningene av alternativ 3 vurderes som tre ganger så store/ viktige som de ikke prissatte virkningene av alternativ 1 (og 2). Både alternativ 1 og 3 har nyttevirkninger som vurderes som større enn tiltakskostnadene og er derfor samfunnsøkonomisk lønnsomme. I dette tilfellet bør alternativ 3 anbefales fordi det gir den største samlede nytten (og kostnaden er lik i alle alternativene) dvs at nytten i forhold til kostnadene er størst i alternativ 3. Tenkt tilfelle 2: Alternativ 1-3 representerer tre ulike oppryddingsområder som skal rangeres. Rangeringsrekkefølgen blir da alternativ 3, alt.1, alt.2. Kun alternativ 3 og 1 anbefales gjennomført da alternativ 2 har kostnader som overstiger samlet nytte. 29

33 5. Eksempler på nyttevurderinger 5.1 Eksempel 1 og 2: Nyttevurdering der alle nytteeffekter er beskrevet verbalt/i fysiske størrelser Bruk av tabellen i beslutningssammenheng illustreres ved å vurdere et tenkt område, Storfjord, som har forurensede sedimenter, og der det er to aktuelle tiltaksområder, kalt Innvik og Utfjord. I eksempel 1 ønsker en å vurdere om tiltakene i Innvik og/eller Utfjord kan anses som samfunnsøkonomisk lønnsomme. I andre eksempel er myndighetenes oppgave å vurdere hvilket tiltaksområde som skal ha førsteprioritet ved gjennomføring. Kostnadene ved tiltaksgjennomføring er omregnet til nåverdi i henhold til beskrivelsen i kapittel 2 og vedlegg 1 og 3. For tiltaksområde Innvik er nåverdien beregnet til 400 millioner kroner +/- 40 mill kr. For Utfjord er nåverdien av tiltak beregnet til 500 millioner kroner +/- 50 mill kr. Utfylling av tabell 2 for Innvik og Utfjord er gjennomført og resultatene er samlet i tabell 4. Tabell 4. Utfylt tabell for brukerinteresser og nytteeffekter ved tiltak i sedimenter for tiltaksområde Innvik og Utfjord 1) BESKRIVELSE AV TILTAK, TILTAKSOMRÅDE OG KONSEKVENSOMRÅDE DVS OMRÅDE DER DET VENTES AT BRUKERINTERESSER BERØRES AV TILTAKSOMRÅDE Innvik TILTAKSOMRÅDE Utfjord TILTAKET 1.1.) Hvor mange m 2 sjøbunn er forurenset i dette fjordområdet? (hele kostholdsområdet og/eller begrunnet i overskridelse av grenseverdier i områder definert i risikoveileder trinn 1). 1.2.) Hvis det er klarlagt: Hvor mange m 2 forurenset sjøbunn vil bli aktivt sanert (tildekket eller fjernet)? 1.3.) Hvis klarlagt: Hvor mange m 2 forurenset sjøbunn innbefattes av passive tiltak, som overvåking? 1.4.) Hvis klarlagt: Hvor stor del av dagens område med kostholdsråd og/eller omsetningsforbud vil få opphevet disse restriksjonene etter tiltak? 1.5.) Hva er resultatet fra risikovurderingen av det aktuelle tiltaksområdet før tiltak? (Hensikten er å klargjøre hvor forurenset området er FØR tiltak.) Antall m 2 : Antall m 2 : Antall m 2: : Antall m 2 : Antall m 2 ::0 Antall m 2 :: 0 Sannsynligvis hele a) Alle miljøgifter ligger under grenseverdier for Trinn 1 b) Oppfyller krav i Trinn 2 c) Ett av kravene i Trinn 2 er overskredet (spredning eller human helse eller økosystem) d) To av kravene i Trinn 2 er overskredet e) Alle tre kravene i Trinn 2 er overskredet (spredning + human helse + økosystem) Sannsynligvis hele a) Alle miljøgifter ligger under grenseverdier for Trinn 1 b) Oppfyller krav i Trinn 2 c) Ett av kravene i Trinn 2 er overskredet (spredning eller human helse eller økosystem) d) To av kravene i Trinn 2 er overskredet e) Alle tre kravene i Trinn 2 er overskredet (spredning + human helse + økosystem) 1.6.) Hvilke tre stoffer har den største overskridelsen av grenseverdien i Tabell 1 SFT veileder for risikovurdering før tiltak? (Hensikten er å klargjøre hvor forurenset området er FØR tiltak.) Stoff 1: x ganger Stoff 2: y ganger Stoff 3: z ganger UKJENT Stoff 1: x ganger Stoff 2: y ganger Stoff 3: z ganger UKJENT 30

34 1.7.) Hvordan vil tiltaket forandre muligheten for spredning med henblikk på kvantifiseringen som er gjort ovenfor? Hensikten er å vurdere forventet spredning fra tiltaksområde ETTER gjennomføring av tiltak. a) All spredning forventes å bli stoppet. b) Mer enn halvdelen (50 %) av spredningen forventes stoppet. c) 10 til 50 % av spredningen forventes stoppet. d) Mindre enn 10 % av spredningen forventes stoppet. Skal ikke besvares hvis det ikke foreligger risiko for spredning. e) Det er usikkert om tiltaket vil påvirke spredningen. spredningen. 1.8.) Om mulig: Legg ved kart som viser område HAR IKKE HAR IKKE for tiltaksområde, område for forurensede sedimenter, fjordområde som påvirkes (kostholdsråd og omsetningsforbud) og område med befolkning som eventuelt påvirkes av endringer (konsekvensområder). Dagens og fremtidig arealbruk i strandsonen TILTAKSOMRÅDE Innvik TILTAKSOMRÅDE Utfjord 2.1.) Hva er de viktigste arealbrukerne i konsekvensområdet? (området der brukerinteresser antas berørt hvis tiltak gjennomføres) Velg den eller de beskrivelse(ne) som passer best, i tvilstilfelle velges den arealbruken som vurderes å ha den største miljøpåvirkningen på sjøområdet. 2.2.) Finnes det planer om økt eller forandret arealbruk i fremtiden som vil påvirke nytten av tiltak i sedimenter? a) utmark/friluftsområde b) hytter c) spredt boligbebyggelse d) tettbygd strøk/byområde e) havneområde f) industri g) landbruk h) turisme campingplass eller lignende i) annet; hva? Ja/Nei: Nei Hvis ja, hvordan? a) All spredning forventes å bli stoppet. b) Mer enn halvdelen (50 %) av spredningen forventes stoppet. c) 10 til 50 % av spredningen forventes stoppet. d) Mindre enn 10 % av spredningen forventes stoppet. e) Det er usikkert om tiltaket vil påvirke a) utmark/friluftsområde b) hytter c) spredt boligbebyggelse d) tettbygd strøk/byområde e) havneområde f) industri g) landbruk h) turisme campingplass eller lignende i) annet; hva? Ja/Nei: Nei Hvis ja, hvordan? 3) BRUKERINTERESSER OG NYTTEEFFEKTER/NYTTEKOMPONENTER HUSSTANDER TILTAKSOMRÅDE Innvik TILTAKSOMRÅDE Utfjord 3.1.) Hvor mange personer (fastboende) kan berøres direkte av tiltaket? Potensielt berørt fastboende befolkning: Oppgi antall personer: 1000 Potensielt berørt fastboende befolkning: Oppgi antall personer: Hva som er aktuell berørt befolkning vil variere. I ulike tilfeller vil det være personer som bor i kommunen, personer i kommunen og nabokommunene, eller bare deler av kommunens innbyggere. 3.2.) Hvor mange personer eier/bruker hytter i område som berøres direkte av tiltaket? Potensielt berørt hyttebefolkning: Oppgi antall personer: 0 Potensielt berørt hyttebefolkning: Oppgi antall personer: Hva som er aktuell berørt hyttebefolkning vil variere. I ulike tilfeller vil det være personer med hytte i kommunen, personer med hytte i kommunen og nabokommunene, eller bare deler av kommunens hytter. Tips: Finn/anslå antall hytter og multipliser med et visst antall brukere per hytte (4-10) MENNESKERS HELSE (Kostholdsråd) 3.3.) Potensielt berørt befolkning: Summen av Antall personer som potensielt kan berøres ved Antall personer som potensielt kan berøres ved fastboende og hyttefolk i postene over opphevelse av kostholdsråd: 1000 opphevelse av kostholdsråd: ) Hvor viktig er lokalt fiske av fisk og Svært/litt/ikke viktig: Ikke viktig Svært viktig skalldyr i lokalområdet? FRILUFTSLIV FRITIDSFISKE 3.5.) Foregår det fritidsfiske i det aktuelle Ja/nei: Nei Ja/nei: Ja tiltaksområdet (> 100 fiskedøgn/år)? Fiskedøgn = antall fiskeren x antall døgn som det fiskes. 3.6.) Hvis ja, anslå om mulig antall fiskedøgn Anslått antall fiskedøgn: Anslått antall fiskedøgn: ) Anslå eventuelt potensielt økt antall Økning antall fiskedøgn: Økning antall fiskedøgn : fiskedøgn etter tiltak. 3.8.) Hvilke fiskearter og/eller deler av fiskearter List opp: Ål og all fiskelever List opp: Ål og all fiskelever omfattes av kostholdsråd i tiltaksområdet? BADING 3.9.) Finnes det badeplasser i tiltaksområdet? Evt anslå hvor mange: Ja/Nei. Eventuelt antall: Nei Ja/Nei. Eventuelt antall: Ja, 13 nåværende + 5 planlagte BÅTLIV 3.10) Omfang av småbåttrafikk (friluftsbåter) i Antall småbåter: 500 Antall småbåter:

35 tilknytting til tiltaksområdet? Angi antall småbåter i berørt område MILJØVERDIER/ IKKE-BRUKSVERDIER/ BEVARINGSVERDIER BIOLOGISK MANGFOLD TILTAKSOMRÅDE Innvik TILTAKSOMRÅDE Utfjord 3.11.) Finnes det registreringer av sårbare lokaliteter i tilknytning til tiltaksområdet med henblikk på plante og dyreliv? Ja/Nei: Nei Hvis ja; hvilke Ja/Nei: Nei Hvis ja; hvilke 3.12.) Finnes det rødlistede arter, andre sjeldne, sårbare arter. List eventuelt opp de viktigste enkeltarter som antas påvirket av sedimenter 3.13.) Finnes det verneområder i tiltaksområdet/ fjordområdet? IKKE-BRUKSVERDIER 3.14.) Finnes det andre ikke-bruksverdier/ eksistensverdier knyttet til opprydding i sedimenter i området? Ja/nei: Nei Evt hvilke: Ja/nei: Nei Hvis ja; merkes av på kart Ja/Nei: Sannsynligvis små, området er uansett industrialisert Hvis ja: angi hvilke Ja/nei: Nei Evt hvilke: Ja/nei: Nei Hvis ja; merkes av på kart Ja/Nei: Ja, sannsynligvis betydelige, området har ellers et rent, uutnyttet preg. Hvis ja: angi hvilke 4) INDUSTRI OG NÆRINGSLIV; INKLUDERT FISKE OG TURISME NÆRINGSFISKE OG FISKEOPPDRETT TILTAKSOMRÅDE Innvil TILTAKSOMRÅDE Utfjord 4.1.) Foregår det yrkesfiske i tiltaksområdet (> 1 Ja/nei: Nei Ja/nei: Nei tonn fisk/km 2 og år )? 4.2.) Er fiskeartene som det er kostholdsråd/ Svært/litt/ikke viktig: Svært/litt/ikke viktig: omsettingsforbud på viktige for næringsfiske 4.3.) Hvor mange registrerte yrkesfiskere finnes i Antall: Antall: berørt området (forslag: kommunen og nabokommunene)? 4.4.) Foregår det fiskeoppdrett i det aktuelle Ja/nei: Nei Ja/nei: Nei tiltaksområdet? 4.5.) Hvis ja; Hvor mange aktive konsesjoner? Antall: Antall: 4.6.) Anslå tonn/omsetningsverdi for Tonn: og/eller kr: Tonn: og/eller kr: fiskeoppdrett i tiltaksområdet INDUSTRI OG NÆRINGSLIV, HAVNEDRIFT 4.7.) Finnes det industri/næringsliv i tilknytting til tiltaksområdet som antas å bli berørt av sedimenttiltakene? Ja/nei: Ja (Hvis nei, trenger ikke de følgende spørsmålene under denne rubrikken å besvares) Ja/nei: Nei (Hvis nei, trenger ikke de følgende spørsmålene under denne rubrikken å besvares) 4.8.) Hvilke positive effekter medfører tiltaket for industri/næringsliv? 4.9.) Hvor stort er eventuelt innvunnet areal, og hva er aktuell disponering av evt innvunnet areal? a) Større dybder ved kai b) Økt kaiareal, oppgi antall m 2 c) Andre positive effekter (motiver) d) Ingen spesielle positive effekter forventes. Antall m 2 : Aktuell disponering: a) Større dybder ved kai b) Økt kaiareal, oppgi antall m 2 c) Andre positive effekter (motiver) d) Ingen spesielle positive effekter forventes. Antall m 2 : 4.10.) Hva er antatt verdi på innvunnet areal? Kr/m 2: Kr/m 2: 4.11.) Vil det være økt nytte i form av turisme som følge av tiltaket? Hvilken tilrettelegging for turisme finne evt i konsekvensområdet/nær tilknytning til tiltaksområdet? (for eksempel campingplasser, hytteutleie, hotell, etc) Økt nytte ventes i form av: Nei Evt tilretteleggingstiltak for turister: Økt nytte ventes i form av: Muligens, rent preg gir mulighet for å markedsføre området, særlig i Tyskland rent og muligheter for fiske Evt tilretteleggingstiltak for turister: 4.12.) Vil tiltaket ha andre effekter for havnedrift? Ja/Nei: Nei Hvis ja; hvilke: Ja/Nei: Nei Hvis ja; hvilke: 5) ANNET TILTAKSOMRÅDE Innvik TILTAKSOMRÅDE Utfjord 5.1.) Finnes det andre positive (nytte-)effekter av tiltaket som ikke fremkommer av de andre spørsmålene i spørreskjemaet? Motiver/beskriv: Nei Motiver/beskriv: Nei For å få et enklere bilde av hvilke avveininger som må gjøres, finner myndighetene ut at det enkleste er å lage tabellen på ny og bare ta med de punktene der det er forskjeller mellom tiltaksområdene. Dette er vist i tabell 5 nedenfor. 32

36 Tabell 5.Utfylt tabell for brukerinteresser og nytteeffekter ved tiltak i sedimenter for tiltaksområde Innvik og Utfjord KUN PUNKTER MED FORSKJELL MELLOM TILTAKSOMRÅDER ER MED I TABELLEN 1) BESKRIVELSE AV TILTAK, TILTAKSOMRÅDE OG KONSEKVENSOMRÅDE 1.1.) Hvor mange m 2 sjøbunn er forurenset i dette fjordområdet?. 1.2.) Hvis det er klarlagt: Hvor mange m 2 forurenset sjøbunn vil bli aktivt sanert (tildekket eller fjernet)? TILTAKSOMRÅDE Innvik TILTAKSOMRÅDE Utfjord Antall m 2 : Antall m 2 : Antall m 2: : Antall m 2 : Dagens og fremtidig arealbruk i strandsonen TILTAKSOMRÅDE Innvik TILTAKSOMRÅDE Utfjord 2.1.) Hva er de viktigste arealbrukerne i konsekvensområdet? (området der brukerinteresser antas berørt hvis tiltak gjennomføres) Velg den eller de beskrivelse(ne) som passer best, i tvilstilfelle velges den arealbruken som vurderes å ha den største miljøpåvirkningen på sjøområdet. a) utmark/friluftsområde b) hytter c) spredt boligbebyggelse d) tettbygd strøk/byområde e) havneområde f) industri g) landbruk h) turisme campingplass eller lignende i) annet; hva? a) utmark/friluftsområde b) hytter c) spredt boligbebyggelse d) tettbygd strøk/byområde e) havneområde f) industri g) landbruk h) turisme campingplass eller lignende i) annet; hva? 3) BRUKERINTERESSER OG NYTTEEFFEKTER/NYTTEKOMPONENTER HUSSTANDER TILTAKSOMRÅDE Innvik TILTAKSOMRÅDE Utfjord 3.1.) Hvor mange personer (fastboende) kan berøres direkte av tiltaket? Potensielt berørt fastboende befolkning: Oppgi antall personer: 1000 Potensielt berørt fastboende befolkning: Oppgi antall personer: ) Hvor mange personer eier/bruker hytter i område som berøres direkte av tiltaket? MENNESKERS HELSE (Kostholdsråd) 3.3.) Potensielt berørt befolkning: Summen av fastboende og hyttefolk i postene over 3.4.) Hvor viktig er lokalt fiske av fisk og skalldyr i lokalområdet? FRILUFTSLIV FRITIDSFISKE 3.5.) Foregår det fritidsfiske i det aktuelle tiltaksområdet (> 100 fiskedøgn/år)? Fiskedøgn = antall fiskeren x antall døgn som det fiskes. 3.7.) Anslå eventuelt potensielt økt antall fiskedøgn etter tiltak. BADING 3.9.) Finnes det badeplasser i tiltaksområdet? Evt anslå hvor mange: BÅTLIV 3.10) Omfang av småbåttrafikk (friluftsbåter) i tilknytting til tiltaksområdet? Angi antall småbåter i berørt område Potensielt berørt hyttebefolkning: Oppgi antall hytter eller antall personer med hytte: 0 Antall personer som potensielt kan berøres ved opphevelse av kostholdsråd: 1000 Svært/litt/ikke viktig: Ikke viktig Ja/nei: Nei Potensielt berørt hyttebefolkning: Oppgi antall hytter eller antall personer: Antall personer som potensielt kan berøres ved opphevelse av kostholdsråd: Svært viktig Ja/nei: Ja Økning antall fiskedøgn: 0 Økning antall fiskedøgn : Ja/Nei. Eventuelt antall: Nei Ja/Nei. Eventuelt antall: Ja, 13 nåværende + 5 planlagte Antall småbåter: 500 Antall småbåter: 3000 MILJØVERDIER/ IKKE-BRUKSVERDIER/ BEVARINGSVERDIER IKKE-BRUKSVERDIER 3.14.) Finnes det andre ikke-bruksverdier/ Ja/Nei: Sannsynligvis små, området er uansett eksistensverdier knyttet til opprydding i industrialisert sedimenter i området? 4) INDUSTRI OG NÆRINGSLIV; INKLUDERT FISKE OG TURISME INDUSTRI OG NÆRINGSLIV, HAVNEDRIFT 4.7.) Finnes det industri/næringsliv i tilknytting til tiltaksområdet som antas å bli berørt av sedimenttiltakene? 4.8.) Hvilke positive effekter medfører tiltaket for industri/næringsliv? 4.9.) Vil det være økt nytte i form av turisme som følge av tiltaket? Hvilken tilrettelegging for turisme finne evt i konsekvensområdet/ nær Ja/nei: Ja (Hvis nei, trenger ikke de følgende spørsmålene under denne rubrikken å besvares) a) Større dybder ved kai Økt nytte ventes i form av: Nei Ja/Nei: Ja, sannsynligvis betydelige, området har ellers et rent, uutnyttet preg. Ja/nei: Nei (Hvis nei, trenger ikke de følgende spørsmålene under denne rubrikken å besvares) Økt nytte ventes i form av: Muligens, rent preg gir mulighet for å markedsføre området, særlig i Tyskland rent og muligheter for fisk 33

37 tilknytning til tiltaksområdet? KOSTNADER (NÅVERDI AV TILTAK) TILTAKSOMRÅDE Innvik TILTAKSOMRÅDE Utfjord 400 mill kr +/- 40 mill 500 mill kr +/- 50 mill Vurderinger basert på tabellene Eksempel 1: Er tiltakene i Innvik eller Utfjord samfunnsøkonomisk lønnsomme? Hvis oppgaven er å vurdere om tiltak i tiltaksområde A: Innvik eller i tiltaksområde B: Utfjord, bør gjennomføres ut fra samfunnsøkonomiske vurderinger, kan en stille opp følgende regnestykke: Gjennomføring av tiltak i Innvik: Nåverdi av kostnader: kr 400 mill +/- 40 mill kr. Berørte personer: Nødvendig betalingsvillighet (nåverdi) per person for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt: kr mill/1000 personer = kr per person, eller ca kr per person i en 10-årsperiode (med 4% rente). Gjennomføring av tiltak i Utfjord: Nåverdi av kostnader: kr 500 mill +/- 50 mill kr. Berørte personer: Nødvendig betalingsvillighet (nåverdi) per person for at tiltak skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt: kr mill/ personer = ca kr per person, eller ca kr per person i en 10-årsperiode (med 4% rente). Eksempel 2. Hvilket tiltaksområde skal ha førsteprioritet I tilfellet der en skal velge mellom å prioritere tiltak i Innvik eller Utfjord, bidrar oppsettet til å klargjøre valgene ved å tydeliggjøre at dersom en velger tiltak i Utfjord, setter en brukerinteressene kartlagt der (mht at flere får glede av fjerning av kostholdsråd, flere fiskedøgn, flere badeplasser og evt mer turisme, samt sannsynligvis høyere ikke-bruksverdier) til minst kr 100 mill (+/-). I tilfellet eventuelle tiltak i Innvik, kunne en også se på verdien av økt kaidybde. Muligens kan dette anslås av havnemyndighetene som verdien ved at flere/ større skip kan anløpe noe det sannsynligvis finnes (markeds)priser for. Hva forteller eksempel 1 og 2? Slike oppstillinger som vist i eksempel 1 og 2 kan være ganske klargjørende. Bruk av tabellene gir ikke noe helt entydig beslutningskriterium for valg av tiltaksområde Innvik eller Utfjord. Ved beregning av kostnader i kroner og virkninger beskrevet i fysiske og delvis kvalitative termer, er det ikke noe entydig kriterium som kan benyttes. Ved systematisk gjennomgang og vurdering, kan imidlertid oppsettet klargjøre hvilke valg en har - og hva ulike valg innebærer av implisitte prioriteringer. I tilfellet Utfjord, kunne en gjennomføre en betinget verdsettingsundersøkelse (betalingsvillighetsundersøkelse) for å innhente befolkningens egen vurdering av sin betalingsvillighet, eller en kunne sammenligne kostnader og nyttekomponenter med innhentet betalingsvillighet i tidligere undersøkelser (se avsnitt 5.2). En kan imidlertid også gjøre avveiningen på et mer kvalitativt grunnlag, gjerne ved å samle en gruppe involverte personer/ institusjoner/ organisasjoner og diskutere gjennom vurderingene og avveiningene, jf avsnitt

38 5.2. Eksempel 3: Samlet nyttevurdering der nytteeffektene er prissatt i kroner Eksempel fra Bergen havn verdsetting av opphevelse av kostholdsråd + fritidsfiske I Barton (2002) gjøres et forsøk på prissetting av nytteeffekter knyttet til opprensing av sedimenter i Bergen havn. Opphevelse av kostholdsråd er det langsiktige miljømålet fastsatt av prosjektets styringsgruppe for tiltaksvurderingen i Bergen Havn. Det antas at verdien av opphevelse av kostholdsråd, spesielt for rekreasjon knyttet til fritidsfiske, sannsynligvis vil være viktigst på nyttesiden. Samtidig konkluderes det med at det ikke finnes tilstrekkelig overvåkningsdata i kostholdsområdet for å kunne kvantifisere spredning-dose-respons-sammenhenger ved de ulike tiltaksscenariene i Bergen Havn på miljøgiftkonsentrasjoner i fisk (spesielt PCB). Denne sammenhengen er nødvendig for å knytte tiltaksscenarier til eventuell opphevelse av kostholdsråd. Verdien av å oppheve kostholdsråd er kvantifisert ved overføring av estimater for husstanders betalingsvillighet for en lignende tiltaksplan i Grenlandsfjordene. Det er gjennomgående gjort konservative forutsetninger i forhold til data i den originale studien av Magnussen og Bergland (1996). Med bakgrunn i disse forutsetningene estimeres nytteverdien av å fjerne kostholdsrådene i Bergen, Askøy, Fjell og Sund kommuner til å ligge i størrelsesorden kr millioner per år, eller kr millioner over en 10-års periode. Nytten av å oppheve kostholdsrådene er også vurdert basert på betalingsvillighet blant fritidsfiskere i Hordalandsområdet for bevaring av kystfiske. Verdien av å beskytte dagens fritidsfiske i de fire kommunene som grenser til kostholdsrådsområdet er beregnet til i størrelsesorden kr millioner kroner per år utover utgiftene til å drive dette fritidsfisket. Usikkerheten i verdsettingsestimatene skyldes følsomheten overfor forutsetningene i verdsettingsmetodene og overføringen av estimater. Betalingsvilligheten for fritidsfiske i området er i samme størrelsesorden som betalingsvillighet for å fjerne kostholdsråd i området basert på betalingsvillighetstall overført fra Grenlandsfjordene. En foreløpig konklusjon er at betalingsvilligheten for å oppheve kostholdsrådene er omtrent like store som betalingsvilligheten for å beskytte det fritidsfiske som i dag eksisterer på tross av kostholdsrådene. Forfatterne konkluderer med at usikkerheten i det eksisterende tallmaterialet er for stor til å kunne si entydig om opphevelse av kostholdsrådene i området er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. Imidlertid dokumenterer størrelsesorden på nytteverdien for husstander og fritidsfiskere betydningen av bedre overvåkning av tiltakseffektene ved alle hot spots og i hele kostholdsrådsområdet i og rundt Byfjorden. 35

39 6. Litteratur Barton, David N. 2002: Vurdering av samfunnsøkonomiske aspekter ved tiltaksplan for Bergen Havn. NIVA Notat N-03/019. Notatet er utdrag fra: Tiltaksplan for Bergen Havn (2002) for Fylkesmannens miljøvernavdeling, Hordaland. Av NIVA, NGI, Interconsult i samarbeid med Asplan Viak Bergen AS, Universitetet i Bergen og NCC Anlegg. Finansdepartementet 1997 og 1998: NOUer om samfunnsøkonomiske analyser: Finansdepartementet 2005: Veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Finansdepartementet 2005: Rundskriv R-109/2005: Behandling av kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser. Magnussen, K. and O. Bergland (1996). Verdsetting av miljøgifter i vann. Fredrikstad, Stiftelsen Østfoldforskning. Magnussen, K. og S. Navrud 1992: Verdsetting av redusert forurensning til Nordsjøen. NILFforskningsmelding B Miljøverndepartementet 2000: Miljøutredninger etter utredningsinstruksen Skei og Seip (1989): Sedimentenes betydning for metallforurensning i miljøet. Muligheter og behov for tiltak. Fase 3. Tiltaksanalyse. NIVA. Statens forurensningstilsyn 1997: Miljømål for vannforekomstene. Vurdering av nytten ved å opprettholde eller forbedre miljøkvalitet. Rapport 97:36. Statens forurensningstilsyn 2004: Veileder for håndtering av forurensede sedimenter Statens forurensningstilsyn 2005:Risikovurderinger av forurenset sjøbunn Toivonen, A.L; H. Appelblad; B. Bengtsson, P. Geertz-Hansen, G. Gudbergsson, D. Kristofersson, H. Kyrkjebø, S. Navrud, E. Roth, P. Tuunainen & G. Weissglas, Gösta: "The Economic Value of Recreational Fisheries in the Nordic Countries". TEMA Nord Report 2000:604, 68 pp., ISSN: ; Nordic Council of Ministers, Copenhagen. Toivonen, A-L; E. Roth, S. Navrud, G. Gudbergsson, H. Appelblad, B. Bengtsson and P. Tuunainen 2004: The Economic value of recreational fisheries in the Nordic countries. Fisheries Management and Ecology, 11 (1);

40 Vaage, O.F: (2004): Trening, mosjon og friluftsliv. Resultater fra Levekårsundersøkelsen 2001 og Tidsbruksundersøkelsen SSB-rapport 2004/

41 Vedlegg Vedlegg 1. Sjekkliste for nyttekostnadsanalyse Sjekklisten nedenfor tar utgangspunkt i en nyttekostnadsanalyse, men de fleste punktene gjelder også for kostnadsvirkningsanalyser og kostnadseffektivitetsanalyser. 1. Problem- og formålsbeskrivelse Gjør rede for bakgrunnen og begrunnelsen for at analysen utføres. Herunder er sedimenttiltaket et rent miljøtiltak eller kommer det som følge av andre planlagte tiltak, f.eks. en havneutvidelse? Beskriv basisalternativet, dvs. situasjonen i dag og videre utvikling som kan forventes uten at noen form for tiltak iverksettes. Her bør en omfatte helt nødvendige tiltak (f.eks. et visst overvåkingsnivå) og andre forhold eller planer i området som kan påvirke lønnsomheten, f.eks. en mulig utvidelse av skipstrafikken. Dersom naturlig tildekking vil føre til at forurensningsproblemet forsvinner av seg selv etter en viss (ofte svært lang) periode, er dette en viktig del av beskrivelsen. Alle alternative tiltak skal vurderes i forhold til hva som skjer i basisalternativet. Presiser konkret hvilke mål som ønskes oppnådd f.eks. en gitt reduksjon i konsentrasjonen av miljøgifter i bestemte fisk- og skalldyrarter. Redegjør for hvilke offentlige organer som er ansvarlige myndigheter på området og evt. om private forurensningskilder er identifisert og kan stilles til ansvar økonomisk. 2. Spesifisering av tiltak Beskriv alle relevante alternative oppryddingstiltak, og begrunn hvorfor enkelte alternativer eventuelt forkastes uten en grundig vurdering. En bør tenke bredt for ikke å utelukke noen måter å nå målet på. For eksempel vil jevnlige vannmålinger og andre overvåkingstiltak kunne være alternativer til fysiske inngrep på kort sikt. Tiltak med åpenbare beskrankninger vil kunne lukes ut. Dette kan være budsjettmessige, tekniske, tidsmessige, juridiske eller fordelingsmessige skranker så vel som lav forventet tilslutning. For hvert alternative tiltak bør en også vurdere om det er forhold som kan tilsi at det er mer lønnsomt å vente med gjennomføringen, eventuelt gjennomføre trinnvis e.l. Slike forhold vil være usikkerhet om fremtidige virkninger ved et tiltak. 3. Spesifisering av virkninger Identifiser og beskriv alle fordeler og ulemper ved hvert enkelt tiltak. o Husk å få med fordeler og ulemper på andres budsjetter, i andre lokalmiljøer mv. For eksempel vil det være en besparelse for helsesektoren dersom færre blir syke av å spise fisk og blåskjell. o Spesifiser hvilke grupper som berøres av virkningene, og i hvilket omfang de blir berørt. Med grupper kan menes en bestemt næring (f.eks. fiskeoppdrett), hytteeiere i et bestemt område, forbrukergrupper e.l. Tallfest fordeler og ulemper så langt det er mulig ved bruk av en passende måleenhet, f.eks. konsentrasjon av et bestemt metall i vann og sedimenter. Det er også viktig å anslå hvor mange mennesker som berøres av tiltaket i de ulike gruppene. Verdsett virkninger i kroner der dette er mulig og meningsfullt. Verdien av de ressursene som anvendes i tiltaket settes lik verdien av ressursene i beste alternative anvendelse. I en 38

42 samfunnsøkonomisk analyse benyttes kalkulasjonspriser 2 for å verdsette fordelene og ulempene. I praksis innebærer dette ofte at en (evt. med enkle justeringer) kan benytte observerte markedspriser. Det er imidlertid utviklet en rekke teknikker for også å fastsette kroneverdier på virkninger som ikke uten videre kan verdsettes med utgangspunkt i markedspriser. Der tiltaket er finansiert ved offentlige midler, skal det beregnes en skattekostnad 3 i tillegg til selve kostnaden av tiltaket. For at analysen skal kunne etterprøves er det viktig å gjøre rede for hvilke datakilder, forutsetninger og metoder som er benyttet. Legg særlig vekt på å vurdere datakvaliteten. 4. Sammenstilling og vurdering av den samfunnsøkonomiske analysen Beregn nåverdien av de samlede fordelene og ulempene fra oppstartstidspunkt til analyseperiodens slutt. Anslagene på fremtidige virkninger neddiskonteres med en kalkulasjonsrente 4 hvis nivå blant annet skal gjenspeile prosjektets risiko. Dersom netto nåverdi er positiv, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt. Gi en grundig beskrivelse av de virkningene som det ikke er faglig forsvarlig eller ønskelig å verdsette i kroner, eksempelvis ved bruk av metoden for ikke-prissatte virkninger. Kan de mest lønnsomme prosjektene finansieres? Ved begrensede budsjettmidler kan en som en nest beste løsning beregne netto nåverdi per budsjettkrone 5 og benytte dette som grunnlag for rangering mellom alternativene. 5. Fordelingsvirkninger Beskriv virkningene av tiltaket for hver av de berørte gruppene. I mange tilfeller vil ulike grupper kunne rammes ulikt og det kan oppstå interessekonflikter. Herunder bør det inngå en vurdering av om taperne kan kompenseres. I siste instans er det de politiske myndigheter som må avgjøre hvordan interessekonflikter skal håndteres. 6. Gjennomfør en usikkerhetsanalyse for å finne ut hvor robust lønnsomheten av hvert tiltak er for endringer i forutsetninger og virkninger. Dette kan være viktig ved tiltak i sedimenter, hvor nytteeffekten ofte er usikker. Identifiser og kvantifiser usikkerhetsmomentene. Disse kan være av økonomisk, teknisk eller politisk karakter og være knyttet til både nytte- og kostnadselementer. Ved hjelp av følsomhetsanalyser kan en studere i hvilken grad lønnsomheten varierer med endringer i nøkkelvariabler. Vurder behovet for risikoreduserende tiltak slike kan rettes mot å redusere sannsynligheten for et uheldig utfall eller konsekvensen av utfallet. Det en eventuelt taper på å vente og overvåke området før en tar en endelig beslutning om oppryddingstiltak, vil kunne oppveies av gevinsten ved å ikke binde seg nå. For eksempel vil høy spredningsfare innebære en sannsynlighet for at tiltaket skaper nye forurensningsproblemer. Spredningsfaren kan imidlertid reduseres over tid. Videre er teknologien for rensing av sedimenter i rask utvikling, noe som innebærer en sannsynlighet for at oppryddingen kan gjøres mer effektivt i fremtiden. 7. Oppfølging og evaluering Etter at tiltaket er ferdig, eller har vart en stund, bør tiltaket evalueres. Evalueringen tar utgangspunkt i de målene som ble angitt da tiltaket startet, og bør være i tråd med tidligere 2 Begrepet forklares i vedlegg 3 3 Begrepet forklares i vedlegg 3 4 Begrepet forklares i vedlegg 3 5 Begrepet forklares i vedlegg 3 39

43 analyser. Beskriv eventuelle problemer som har oppstått i gjennomføringen og vurder realismen i forutsetningene. 40

44 Vedlegg 2. Metode for å systematisere ikke prissatte virkninger I en samfunnsøkonomisk analyse skal en forsøke å verdsette alle virkninger så langt det er forsvarlig. Det er ikke gitt hvor langt en bør strekke seg for å sette en kroneverdi på alle virkninger. Eksempler på virkninger som det ikke er forsvarlig å verdsette kan være kultur- og naturmiljø og biologisk mangfold, goder som ikke har noen bruksverdi. Slike virkninger kan finnes i mange sedimenttiltak, og det er viktig at de drøftes i analysen. l motsetning til ved f.eks. et veiprosjekt vil virkninger på miljø nettopp være hensikten med tiltaket, ikke bare en bieffekt. I det følgende beskrives en metode for å systematisere de ikke prissatte virkningene i en samfunnsøkonomisk analyse. Tre begreper står sentralt ved bruk av denne metoden: betydning, omfang og konsekvens. Betydning en starter med å gjøre en vurdering av de miljøer eller områder som påvirkes av tiltaket. Et geografisk område kan for eksempel ha stor betydning som gyte- og oppvekstområde for fisk, men liten betydning som badeområde. I stedet for å sette tallanslag på områdets betydning langs ulike dimensjoner, etablerer en kategoriene liten, middels og stor betydning 6, og plasserer deretter området i riktig kategori. Inndelingen bør skje på bakgrunn av gode data, fagkunnskap og mest mulig objektive kriterier. Ofte vil det ligge fagspesifikke og/eller (inter)nasjonale føringer på disse vurderingene. Et område med bygninger i en spesiell stilart kan f.eks. være vernet, noe som automatisk betyr at det har stor betydning som kulturminne. Omfang videre skal en vurdere hvilke endringer det aktuelle tiltaket antas å skape for områdene/miljøene som er vurdert med hensyn til betydning. Også her lager en en kvalitativ skala fra lite til stort omfang, samt at en skiller mellom positive og negative virkninger. Kategoriene blir følgelig stort negativt, lite negativt, intet, lite positivt, stort positivt omfang. Anta at tiltak A, som innebærer tildekking av sedimentene i Innfjorden, i stor grad vil bedre forholdene for bading. A kan da klassifiseres til å ha stort positivt omfang i forhold til dette bruksområdet. Konsekvens en finner konsekvensen når en ser områdets betydning i sammenheng med omfanget av tiltaket. Matrisen nedenfor, hentet fra Statens Vegvesen (2005), illustrerer dette. Her har en tegnet opp betydningskategoriene langs den horisontale aksen og omfangskategoriene langs den vertikale aksen. Det er på forhånd laget en nidelt skala for konsekvens, fra meget stor positiv konsekvens ( ), via ingen konsekvens (0) til meget stor negativ konsekvens ( ). Matrisen inndeles i ni skraverte felter slik at den likner en vifte, hvor hvert av de ni feltene angir et konsekvensnivå. På bakgrunn av betydning og omfang kan en lese av konsekvensen av et gitt tiltak på et gitt område. Anta f.eks. at et område langs fjorden har stor betydning som badeområde, og at tiltak A i stort positivt omfang vil bedre forholdene for badeområdet. Da kan en slutte at konsekvensen av A er meget stor positiv ( ) hva gjelder bading. Dersom området derimot ikke har noen betydning som badeområde (pga. lite gunstig beliggenhet e.l.) er konsekvensen liten eller ubetydelig, uansett hvor stor bedring tiltaket medfører for badeforholdene. 6 En kan eventuelt velge en mer finmasket inndeling, eks. svært lav, lav, middels, høy, svært høy betydning. 41

45 En gjentar denne øvelsen for alle tiltakene en skal vurdere, og for alle aktuelle områder/miljøer. Deretter kan en ta for oss hvert tiltak etter tur, og gjøre en samlet vurdering av dets ikke prissatte virkninger. Dette innebærer f.eks. å sammenstille liten positiv konsekvens (+) for badeområder med stor positiv konsekvens (+ + +) på bomiljøet for hytteeierne langs fjorden. Hensikten med en slik sammenstilling er å synliggjøre hvorvidt de samlede ikke prissatte virkningene av tiltaket bidrar positivt eller negativt til netto nytte. Merk at det er ingen automatikk i at alle konsekvenser skal ha like stor vekt den samlede vurderingen blir følgelig ikke et gjennomsnitt av konsekvensen langs ulike dimensjoner. Det må derimot gjøres en konkret vurdering basert på faglige føringer, og det bør opereres med strenge krav til begrunnelse. Gitt at en har kommet fram til en samlet vurdering av hvert tiltaks ikke prissatte virkninger, vil det være mulig å rangere tiltakene. Resultatet kan bli et annet enn det en får når en rangerer etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, dvs. der de prissatte virkningene er med. 42

46 Sammenstilling av prissatte og ikke prissatte virkninger Til slutt må en forsøke å sammenstille de prissatte og de ikke prissatte virkningene. Dersom dette ikke er mulig uten samtidig å gjøre politiske vurderinger, anbefales at en overlater en slik vurdering til beslutningstaker (tilsvarende det en gjør med eventuelle interessekonflikter mellom berørte grupper). Det følger at dersom beslutningstaker ender opp med å velge et annet alternativ enn det som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt uten de ikke prissatte virkningene, vil han indirekte ha verdsatt de ikke prissatte virkningene. For eksempel kan en tenke seg at tiltak A har en nåverdi som er 10 mill kroner høyere enn B, men at tiltak A delvis vil forringe kulturmiljøer av stor verdi. Dersom B velges innebærer dette at en verdsetter virkningene på kulturmiljøet til minst 10 mill kroner (en ser da bort fra fordelingshensyn). Denne implisitte verdsettingen må beslutningstakerne gjøres oppmerksom på. 43

47 Vedlegg 3. Nyttekostnadsanalyse - begrepsforklaringer Nåverdimetoden: Ofte vil nytte- og kostnadsvirkningene av et tiltak oppstå på ulike tidspunkt ved et investeringsprosjekt påløper gjerne en større investeringskostnad ved oppstart og deretter høstes overskudd i en rekke perioder fremover. Nåverdien er kroneverdien i dag av en virkning som påløper på et annet tidspunkt, f.eks. om tre år. Fremtidige effekter blir diskontert med en positiv diskonteringssats, og følgelig verdsettes virkningene mindre jo lenger fram i tid de kommer. På denne måten kan en ved nåverdimetoden sammenstille og summere nyttevirkninger og kostnader som påløper på ulike tidspunkt. n U t Formelen for beregning av netto nåverdi (NNV) er NNV0 = I 0 + hvor I t 0 er en t= 1 (1 + k) investeringsutgift som påløper i år 0, U t er prosjektoverskudd (det vil si nytte minus kostnader i år t), k er kalkulasjonsrenten som her forutsettes å være konstant i analyseperioden og n er antall år prosjektet varer. Eksempel på nåverdimetoden Anta at en vurderer å ta opp forurensede sedimenter i en liten fjord og plassere dem i godkjent deponi (forurensningskilden er stanset). Dette gjøres i løpet av et år og kostnadene som påløper er 1 mill. kroner. Oppfølgings- og overvåkingskostnadene er på kroner per år. Tiltaket vil medføre at eksisterende kostholdsråd og omsetningsforbud for fisk fra denne fjorden kan oppheves. Verdien av dette anslås til kroner per år. Kalkulasjonsrenten er 4 %. Analyseperioden er 25 år. Netto nåverdi blir da lik: NNV = t (1 + 0,07) 1 (1 + 0,07) = * 0,07 25 t= 1 25 = Prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt siden netto nåverdi er i overkant av kroner 7. Alle prosjekter med positiv NNV er lønnsomme. Fordelene er imidlertid ofte i form av fellesgoder, og dette kan gjøre det vanskelig å hente inn betalingsviljen for å dekke kostnadene. Offentlige budsjetter er knappe, og derfor kan ikke alle lønnsomme tiltak gjennomføres dersom de i sin helhet skal belastes offentlig budsjetter. I slike situasjoner bør en først vurdere muligheten for ulike former for brukerbetaling. Alternativt kan en rangere prosjektene etter NNV per enhet av den knappe budsjettrammen ved å benytte netto nåverdi per budsjettkrone (NNB) som lønnsomhetsindikator: NNB 0 = NNV0 nåverdi av alle utbetalinger knyttet til det aktuelle tiltaket Nevneren fremkommer ved å beregne nåverdien av alle de offentlige midlene som brukes til tiltaket. Tiltakene kan nå rangeres etter NNB og en gjennomfører så mange tiltak som budsjettet tillater. Merk at en da kan få en annen og mindre effektiv rangering. For eksempel vil tiltak som har store kostnader for 7 Uttrykket i parantes er den såkalte annuitetsfaktoren. Dersom et fast beløp X skal utbetales en gang hvert år i T år og diskonteringsrenta er k, finner vi nåverdien av den samlede utbetalingen ved å multiplisere X med 1 (1 + k) T annuitetsfaktoren. Ved T=25 og k=0,04 blir annuitetsfaktoren ca. 15,62. k 44

48 miljø eller berørte grupper fremstå som relativt mer attraktive, siden de belaster offentlige budsjetter relativt mindre. Dersom noen av tiltakene er gjensidig utelukkende, må en beregne lønnsomheten av ulike kombinasjoner av tiltak som kan realiseres innenfor budsjettrammen. Kalkulasjonspriser: Ved verdsetting av samfunnsøkonomiske virkninger skal det benyttes kalkulasjonspriser. I godt fungerende markeder er disse lik prisene som observeres i markedet. I noen tilfeller må markedsprisene korrigeres noe, og andre ganger må en finne kalkulasjonspriser uten å ta utgangspunkt i markedspriser. Noen punkter å merke seg: Prisene på innsatsfaktorer (varer, arbeidskraft) som er belagt med skatt må i noen tilfeller korrigeres. Dersom en fortrenger private aktørers bruk av innsatsfaktorene, skal det benyttes like priser som private møter, dvs. inklusive skatt/arbeidsgiveravgift, men eksklusive mva. 8 Ved negative eksterne effekter, eksempelvis utslipp av miljøgifter fra en bedrift, vil markedsprisen på varen bedriften selger typisk være for lav. Den samfunnsøkonomiske kostnaden fremkommer da som summen av markedsprisen og miljøkostnaden. I noen tilfeller er den eksterne effekten forsøkt ivaretatt ved en miljøavgift. I så fall kan markedsprisen inklusive avgiften benyttes som kalkulasjonspris. Ved ufullkommen konkurranse vil markedsprisen typisk være høyere enn i tilfellet med fri konkurranse. Det anbefales likevel at en benytter den observerte markedsprisen som kalkulasjonspris, da det ellers vil være svært vanskelig å anslå riktig pris. Ved spart tid må det gjøres et anslag på hvor mye av dette som går til økt arbeidstid og hvor mye som går til økt fritid. Arbeidstid verdsettes til lønn inklusive skatt og arbeidsgiveravgift, mens fritid verdsettes til nettolønn. Dersom tiltaket medfører at arbeidskraft som ellers ville vært langtidsledig blir sysselsatt, vil kostnaden av å bruke arbeidskraften være lavere enn lønnskostnadene, siden samfunnet også sparer overføringer og sosiale kostnader ved ledighet. Dersom det kun vil være arbeidsledige som sysselsettes som følge av prosjektet, bør kalkulasjonsprisen derfor settes noe lavere enn den faktiske lønnskostnaden. Dersom det ikke finnes markeder for de aktuelle godene er det utviklet en rekke ulike verdsettingsteknikker for å finne en kroneverdi på samfunnets betalingsvilje. Noen viktige grupper av metoder nevnes kort nedenfor. o Markedsbaserte metoder: kostnaden av å reise til f.eks. et rekreasjonsområde, en fiskeelv e.l. kan tolkes som betalingsviljen for å besøke området. Tilsvarende kan en utnytte observerte variasjoner i boligpriser til å finne anslag på betalingsviljen for ulike natur- og miljøgoder som finnes i tilknytning til boligen. o Metoder basert på at et utvalg besvarer spørsmål om sine preferanser for et fellesgode, f.eks. hva er du villig til å betale for en gitt forbedring i vannkvaliteten i et område. o Verdioverføringer: benytte tidligere verdsettingsstudier av berørte fellesgoder og overføre de verdier en fant der til det miljøet en ser på. Mer om metoder for verdsetting av goder som ikke omsettes på markeder, finnes i vedlegg 5. Kalkulasjonsrente: Fremtidige nytte- og kostnadsvirkninger skal neddiskonteres med en kalkulasjonsrente slik at alle virkninger måles i dagens verdi. Kalkulasjonsrenten kan tolkes som et 8 Dersom den offentlige virksomheten ikke har konkurranseflate mot private aktører, og importerer toll- og avgiftsbelagte varer til bruk som innsatsfaktorer, skal det benyttes pris ved grensen eksklusive toll og avgifter. Disse betales uansett til det offentlige og er således bare overføringer. 45

49 avkastningskrav, og består av en risikofri rente samt et risikotillegg. Finansdepartementet anbefaler at den risikofrie realrenten settes til 2 % per år. (Se rundskriv R-109/2005). Risikotillegget skal gjenspeile det aktuelle tiltakets systematiske risiko, dvs. i hvilken grad usikkerheten rundt tiltakets lønnsomhet samvarierer med inntekten i samfunnet for øvrig. Dette i motsetning til mer prosjektspesifik risiko, som omtales som usystematisk. Teoretisk sett bør hvert prosjekt ha sitt eget risikotillegg for å ta hensyn til den systematiske risikoen i akkurat det prosjektet. De analyser som da kreves er imidlertid vanskelige og ressurskrevende i praksis. I R-109/2005 og Finansdepartementet (2005) gis det retningslinjer for valg av risikotillegg for ulike typer tiltak. For normale tiltak med moderat systematisk risiko skal det i utgangspunktet benyttes et risikotillegg på 2 %, slik at samlet kalkulasjonsrente blir 4 %. I unntakstilfeller med betydelig systematisk risiko kan det benyttes en høyere kalkulasjonsrente, og da kan 6 % være et hensiktsmessig alternativ. Konjunkturfølsomhet og andel faste (irreversible) kostnader er viktige ledetråder for avklaring av et tiltaks systematiske risiko. Det er også åpning for å gjennomføre egne analyser for å bestemme tiltakets kalkulasjonsrente. Det kan blant annet være aktuelt å benytte et høyere risikotillegg for virkninger som påløper fram til et gitt tidspunkt hvor en milepælsrisiko oppløses (eks. usikkerhet knyttet til en internasjonal avtale som vil få stor betydning for lønnsomheten av tiltaket). 46

50 Vedlegg 4. Tiltakskostnader anslag for kostnader, beregningsverktøy og eksempel Kostnadene gitt i tabellen er kun ment for å gi et grovt overslag over kostnader knyttet til ulike tiltaksmetoder. Kostnadene vil variere mye fra prosjekt til prosjekt. Overslagsberegninger basert på disse veiledende kostnadstallene må ikke erstatte reell budsjettering i de enkelte prosjekter. Faktor for multiplisering med laveste enhetskostnad framkommer fra tabell V4.2. I vedlegg V4.3 gis fire praktiske eksempler for bruk av beregningsverktøyet. Type tiltak Beskrivelse Mobilisering og demobilisering La ligge Opprydning sjøbunn Tildekking Ikke aktivt tiltak. De forurensede sedimentene blir liggende der de er. Et slikt tiltak vil normalt kreve overvåking av miljøtilstanden. For at tiltak skal kunne utføres må i noen tilfeller sjøbunnen først ryddes for skrot og søppel. Dette vil f.eks. være aktuelt i havneområder og i sjøområder i tilknytting til byer og tettsteder. Rydding antas å kunne foregå ved hjelp av dykker + fartøy. Dykker markerer hva som skal tas opp og dette tas siden opp i fartøyet med vinsj eller lignende. Tildekking (capping) består i å dekke til de forurensede sedimentene med rene masser, slik at spredning av miljøgifter til omgivelsene reduseres eller opphører. Laveste enhetskostnad 9 Varierer med kostnadsfaktor for Kommentar/Tilleggskostnader Kostnad for overvåking kan variere meget og generelle tall kan derfor ikke gis NOK NOK 10 NOK/m 2 Vanndybde, Avstand til land/deponi, Bunntopografi, Sedimenttype 100 NOK/m 2 Vanndybde, Avstand til land/deponi, Bunntopografi, Sedimenttype Deponeringsavgift for søppelet er ikke inkludert i kostnaden. Ved svært mye skrot kan kostnaden være enda høyere. Enhetskostnaden er basert på at dekkmassen (sand el. lign.) plasseres direkte på den forurensede sjøbunnen. Det er forutsatt at dekkmassen må kjøpes (inkludert). Dekkmasse forutsettes lagt i cm tykkelse. Skal det først legges ut fiberduk før dekkmassen plasseres bør enhetskostnaden økes med 50 kr/m 2. 9 Enhetskostnader i NOK/m 2 er pr. m 2 forurenset sjøbunn for fjerning av søppel og tildekking. Kostnader i NOK/m 3 er pr. m 3 forurenset sediment som mudres, deponeres eller behandles. 47

51 Type tiltak Beskrivelse Mobilisering og demobilisering Grabbmudring Sugemudring Dypvannsdeponi Med grabbmudring menes at de forurensede sedimentene tas opp fra bunnen med en tett grabb, transporteres og eventuelt omlastes til deponi (land/sjø) eller til land for videre behandling. Med sugemudring menes at de forurensede sedimentene suges opp fra sjøbunnen og transporteres og evt. omlastes til deponi (land/sjø) eller til land for videre behandling. Med dypvannsdeponi menes at forurensede sedimenter som er fjernet ved mudring deponeres i et dypområde i sjøen. Etter at alle masser er deponert legges det på rene dekkmasser (på samme måte og med samme krav som beskrevet under tildekking). Vanndybde for et dypvannsdeponi antas å være minst ca. 30 m NOK NOK NOK Laveste enhetskostnad 9 Varierer med kostnadsfaktor for 100 NOK/m 3 Tykkelse forurenset sedimentlag, Vanndybde, Avstand til land/deponi, Bunntopografi, Sedimenttype 100 NOK/m 3 Tykkelse forurenset sedimentlag, Vanndybde, Avstand til land/deponi, Bunntopografi, Sedimenttype 150 NOK/m 3 Sedimenttype, Forurensningstype Kommentar/Tilleggskostnader NB! I tillegg kommer kostnad for deponering/behandling. Eventuelt også kostnad for avvanning (ikke inkludert). NB! I tillegg kommer kostnad for deponering/behandling. Ved sugemudring kreves normalt også avvanning (ikke inkludert). Tildekking av dypvannsdeponiet er inkludert i enhetskostnaden. 48

52 Type tiltak Beskrivelse Mobilisering og demobilisering Gruntvannsdeponi/Sjødeponi Strandkantdeponi Gruntvannsdeponi og sjødeponi bygger på samme prinsipp som for dypvannsdeponi, dvs. at forurensede sedimenter som er fjernet ved mudring deponeres i sjøen. Etter at alle masser er deponert legges det på rene dekkmasser (på samme måte og med samme krav som beskrevet under tildekking). Vanndybde for et gruntvannsdeponi antas å maks. være ca. 10 m. Dybder mellom 10 og 30 m (hverken dyptvanns- eller gruntvannsdeponi) kan defineres som sjødeponi). Dette er et deponi som er avgrenset med en fysisk barriere mot sjøen hvor de forurensede sedimentene plasseres på innsiden NOK NOK Laveste enhetskostnad 9 Varierer med kostnadsfaktor for 100 NOK/m 3 Vanndybde, Sedimenttype, Forurensningstype 150 NOK/m 3 Vanndybde, Bunntopografi, Sedimenttype, Forurensningstype Kommentar/Tilleggskostnader Tildekking av gruntvannsdeponiet/sjødeponiet er inkludert i enhetskostnaden. Landdeponi De forurensede sedimentene plasseres i et deponi på land med tillatelse til deponering av slike masser NOK/m 3 Sedimenttype, Forurensningstype NB! For deponering på land må sedimentene nesten alltid avvannes før de kan plasseres i deponiet (ikke inkludert). Enhetskostnaden inkluderer transport til og deponering i eksisterende kommersielt drevet landdeponi. Priser varierer avhengig av tilgang og etterspørsel. 49

53 Type tiltak Beskrivelse Mobilisering og demobilisering Avvanning Stabilisering Avvanningsmetode velges avhengig av hvor tette sedimentene er. For tettere masser antas avvanningen utført med filterpresse. For mer grove masser er en tett hellende plate hvor vannet selv kan renne av vurdert som egnet metode. Grus trenger ikke avvanning og tett leire er ikke egnet til avvanning. Stabilisering kan brukes til å binde sedimentene og forurensningen. Til stabilisering brukes i all hovedsak sement. Ved stabilisering forbrukes vann i herdeprosessen. Har sedimentene et høyt vanninnhold, må de avvannes før stabilisering. For å få en stabil masse må det normalt tilsettes 5-10 % sement NOK NOK Laveste enhetskostnad 9 Varierer med kostnadsfaktor for 200 NOK/m 3 Sedimenttype, Forurensningstype 150 NOK/m 3 Sedimenttype, Forurensningstype Kommentar/Tilleggskostnader NB! Har sedimentene et høyt vanninnhold må de avvannes før de kan stabiliseres (ikke inkludert). Mekanisk/ Kjemisk separasjon Tiltaket består i å redusere mengden miljøgifter i de forurensede sedimentene ved å skille ut de fraksjoner som er forurenset og/eller bryte ned forurensningen biologisk eller kjemisk. Enhetskostnaden forutsetter at den gjenstående forurensede fraksjonen etter rensing som krever deponering utgjør maks. 20 % av inngående mengde NOK 600 NOK/m 3 Sedimenttype, Forurensningstype NB! I de fleste tilfeller må sedimentene avvannes før de kan renses. Så langt er det kun erfaringer i Norge ved bruke av våtmekanisk separasjon av sedimenter. Priser bygger på erfaringer fra dette. Deponering av restfraksjon er inkludert (maks. 20 % av inngående mengde). 50

54 Type tiltak Beskrivelse Mobilisering og demobilisering Termisk behandling Biologisk behandling Med termisk behandling menes at forurensningen fjernes ved oppvarming av sedimentene slik at forurensningen avdamper. Det forutsettes at det brukes et mobilt anlegg slik at lange transporter av forurensede sedimenter kan unngås. Det forutsettes videre at de behandlede sedimentene er så rene at de kan brukes fritt (ingen deponikostnad). Biologisk behandling antas utført på land under aerobe forhold. Behandling av type kompostering eller landfarming vil kunne egne seg spesielt for lett nedbrytbare stoffer (f.eks. TBT) NOK NOK Laveste enhetskostnad 9 Varierer med kostnadsfaktor for NOK/m 3 Sedimenttype, Forurensningstype 400 NOK/m 3 Sedimenttype, Forurensningstype Kommentar/Tilleggskostnader NB! Sedimentene må avvannes før den termiske behandlingen (inngår ikke). Hvis sedimentene har et høyt vanninnhold øker energiforbruken fordi mye vann først må avdampe før miljøgifter kan avdampe. NB! For at biologisk behandling skal fungere må sedimentene først avvannes (inngår ikke). Biologisk behandling av forurensede sedimenter er ikke utprøvd i fullskala i Norge. 51

55 Tabell V4.2. Beregningsark for tiltak i forurensede sedimenter TYPE TILTAK Mob/demob LA LIGGE 0 Laveste enhetskostnad Tykkelse forurenset sedimentlag (m) 0,5 >0,2 og <0,5 Vanndybde (m) Avst. til land/deponi (m) 0 til 0,2 < >25 <2000 >2000 flat jevn hellende jevn Bunntopografi Sedimenttype Forurensningstype kupert grus sand silt leire gytje fiber tungmetaller org. lett nedbrytbar org. ikke lett nedbrytbar OPPRYDNING SJØBUNN NOK 10 NOK/m2 1,0 1,2 1,5 1,0 1,2 1,0 1,0 1,2 1,0 1,0 1,0 1,0 2,0 2,0 TILDEKKING NOK 100 NOK/m2 1,0 1,1 1,3 1,0 1,2 1,0 1,3 1,5 1,0 1,0 1,0 1,0 1,2 1,2 GRABBMUDRING NOK 100 NOK/m3 1,0 1,3 1,5 1,0 1,3 1,5 1,0 1,2 1,0 1,0 1,2 1,0 1,0 1,0 1,0 1,2 1,2 SUGEMUDRING NOK 100 NOK/m3 1,0 1,3 1,5 1,0 1,3 1,5 1,0 1,2 1,0 1,1 1,2 1,0 1,0 1,0 1,2 1,0 1,0 DYPVANNSDEPONI NOK 150 NOK/m3 1,0 1,0 1,2 1,3 1,0 1,0 1,2 GRUNTVANNSDEPONI/ SJØDEPONI NOK 100 NOK/m3 1,0 1,2 1,4 1,0 1,0 1,2 1,3 1,5 1,5 1,0 1,0 1,2 STRANDKANTDEPONI NOK 150 NOK/m3 1,0 1,5 2,0 1,0 1,1 1,2 1,0 1,0 1,2 1,3 1,3 1,3 1,0 1,0 1,1 LANDDEPONI NOK/m3 1,0 1,0 1,0 1,5 1,5 2,0 1,0 1,0 1,5 AVVANNING NOK 200 NOK/m3 1,0 1,5 2,0 ie 3,0 3,0 1,0 1,2 1,5 STABILISERING NOK 150 NOK/m3 1,0 1,0 1,0 1,2 1,5 1,5 1,0 1,1 1,2 MEKANISK/KJEMISK SEPARASJON NOK 600 NOK/m3 ie 1,0 1,5 ie 1,5 ie 1,0 1,2 1,5 TERMISK BEHANDLING NOK 1500 NOK/m3 1,0 1,0 1,0 1,5 1,0 ie ie 1,0 1,5 BIOLOGISK BEHANDLING NOK 400 NOK/m3 1,0 1,0 1,5 ie 1,5 1,5 ie 1,0 ie ie = ikke egnet (den aktuelle metoden er ikke egnet for denne typen av masser) 52

56 Tabell V4.3. Regneeksempler for beregningsverktøyet Eksempel 1. I en 20 m dyp fjord, skal m 2 forurenset sjøbunn tildekkes med sand. Sjøbunnen er forholdsvis flat og jevn og de forurensede sedimentene som skal dekkes til består av silt og leire. Sanden (som må kjøpes) vil bli hentet med lekter fra land ca. 4 km unna. Kostnad tildekking: NOK (mob/demob) m 2 * 100 NOK/m 2 * 1,1 (vanndybde) * 1,2 (avst. til land) * 1,0 (bunntopografi) * 1,0 (sedimenttype) = NOK m 2 * 132 NOK/m 2 = 11 mill. NOK Kostnad (avrundet) pr. m 2 forurenset sjøbunn: 150 NOK/m 2 Eksempel 2. I en 10 m dyp havn, skal m 2 tungmetallforurenset sjøbunn i 0,7 m tykkelse mudres med sugemudring, dvs m 3. Sjøbunnen heller jevnt og sedimentene som skal mudres består til stor del av gytje. Det ligger en del skrot på sjøbunnen som må fjernes før mudringen. Sedimentene skal deponeres i et landdeponi. For at det skal være mulig å frakte dem til landdeponiet må de først avvannes. Avstand til land fra mudringsområdet til er maksimalt 100 m. Kostnad opprydding sjøbunn: NOK (mob/demob) m 2 * 10 NOK/m 2 * 1,0 (vanndybde) * 1,0 (avst. til land) * 1,0 (bunntopografi) * 2,0 (sedimenttype) = NOK m 2 * 20 NOK/m 2 = 0,2 mill. NOK Kostnad sugemudring: NOK (mob/demob) m 3 * 100 NOK/m 3 * 1,0 (tykkelse forur. lag) * 1,0 (vanndybde) * 1,0 (avst. til land) * 1,1 (bunntopografi) * 1,0 (sedimenttype) = NOK m 3 * 110 NOK/m 3 = 6,8 mill. NOK Kostnad avvanning: NOK (mob/demob) m 3 * 200 NOK/m 3 * 3,0 (sed. type) * 1,0 (forur. type) = NOK m 3 * 600 NOK/m 3 = 32,0 mill. NOK Kostnad landdeponering: m 3 * 600 NOK/m 3 * 1,5 (sed. type) * 1,0 (forur. type) = m 3 * 900 NOK/m 3 = 47,2 mill. NOK Samlet kostnad (avrundet): 0,2 + 6, ,2 = 86 mill. NOK Kostnad pr. m 2 forurenset sjøbunn: NOK/m 2 53

57 Eksempel 3. I et gjennomsnittlig 15 m dypt havneområde, skal 2 mill m 2 forurenset sjøbunn (organiske ikke lett nedbrytbare stoffer og metaller) i 0,5 m tykkelse (dvs. 1 mill. m 3 ) mudres med grabbmudring. Sjøbunnen heller jevnt og sedimentene som skal mudres består til stor del av silt og sand. Det ligger en del skrot på ca. 10 % av sjøbunnen som skal mudres. Sedimentene skal deponeres i et dypvannsdeponi ca. 5 km fra mudringsområdet. Kostnad opprydding sjøbunn (10 %): (mob/demob) + 0,1 * m 2 * 10 NOK/m 2 * 1,2 (vanndybde) * 1,2 (avst. til dypvannsdeponi) * 1,0 (bunntopografi) * 1,0 (sedimenttype) = m 2 * 14 NOK/m 2 = 2,9 mill. NOK Kostnad grabbmudring: NOK (mob/demob) m 3 * 100 NOK/m 3 * 1,0 (tykkelse forur. lag) * 1,3 (vanndybde) * 1,2 (avst. til deponi) * 1,0 (bunntopografi) * 1,0 (sedimenttype) = NOK m 3 * 156 NOK/m 3 = 157 mill. NOK Kostnad dypvannsdeponi: NOK (mob/demob) m 3 * 150 NOK/m 3 * 1,1 (sed. type, gjennomsnitt silt+sand) * 1,1 (forur. type, gj.snitt) = NOK m 3 * 182 NOK/m 3 = 185 mill. NOK Samlet kostnad (avrundet): 2, = 345 mill. NOK Kostnad pr. m 2 forurenset sjøbunn: 170 NOK/m 2 Eksempel 4. I et 20 m dypt fjordområde, skal m 2 forurenset sjøbunn (organiske ikke lett nedbrytbare stoffer og metaller) i 0,3 m tykkelse mudres (dvs m 3 ) med grabbmudring. Sjøbunnen er jevn og flat og sedimentene som skal mudres består til stor del av silt. Sedimentene skal stabiliseres og deponeres i et strandkantdeponi som skal brukes til kaiutvidelse i en nærliggende havn (< 10 m dyp med flat jevn bunn). Havnen (og strandkantdeponiet) ligger ca. 3 km fra mudringsområdet. Kostnad grabbmudring: NOK (mob/demob) m 3 * 100 NOK/m 3 * 1,3 (tykkelse forur. lag) * 1,3 (vanndybde) * 1,2 (avst. til strandkantdeponi) * 1,0 (bunntopografi) * 1,0 (sedimenttype) = NOK m 3 * 203 NOK/m 3 = 21 mill. NOK Kostnad stabilisering: NOK (mob/demob) m 3 * 150 NOK/m 3 * 1,0 (sedimenttype) * 1,2 (forur. type) = NOK m 3 * 180 NOK/m 3 = 18,5 mill. NOK Kostnad strandkantdeponi: NOK (mob/demob) m 3 * 150 NOK/m 3 * 1,0 (vanndybde) * 1,0 (bunntopografi) * 1,2 (sedimenttype) * 1,1 (forur. type) = NOK m 3 * 198 NOK/m 3 = 20,2 mill. NOK Samlet kostnad (avrundet): , = 60 mill. NOK (innbesparing ved kaiutvidelse kan redusere kostnaden) Kostnad pr. m 2 forurenset sjøbunn: 180 NOK/m 2 54

58 Vedlegg 5. Verdsettingsmetoder for miljøgoder kort oppsummering Dette vedlegget bygger på deler av Finansdepartementets veileder om samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet 2005) kapittelet om verdsetting av goder som ikke omsettes i markeder. For mer utførlig beskrivelse og diskusjon vises det til denne publikasjonen. For å kunne velge hvilke metoder som skal brukes til å behandle fellesgoder i samfunnsøkonomiske analyser, må det tas stilling til en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål. Dersom en ønsker å anslå konsumentenes samlede betalingsvillighet for rene fellesgoder, er det bare metoder basert på uttrykte preferanser, primært betinget verdsetting, som kan anvendes, og da i nær sagt alle typer tilfeller. Ingen markedsbaserte metoder (avslørte preferanser) kan måle ikkebruksverdier. Reisekostnadsmetoden kan brukes til å anslå bruksverdier der en må reise til et bestemt miljø- eller ressursgode for å kunne nyte det (og der dette er geografisk avgrenset). Imidlertid gjør disse begrensningene at denne metoden bare har begrenset verdi. Hedoniske metoder kan også bare brukes under bestemte betingelser. Betinget verdsetting er imidlertid en kontroversiell metode i en del sammenhenger. Dette gjelder særlig ved verdsetting av miljø- og ressursgoder, som f.eks. bevaring av truede dyrearter, der det ofte er urimelig å forutsette at respondentene har erfaring med å gjøre valg som påvirker tilbudet av disse godene. Videre er det tids- og kostnadskrevende å gjennomføre gode originalundersøkelser med bruk av betinget verdsetting. Derfor må en i praksis ofte ty til verdioverføringer fra tidligere betinget verdsettingsundersøkelser. Verdsetting ved hjelp av ekspertpaneler eller som er utledet fra politiske beslutninger er metoder som ikke måler konsumentenes egne preferanser. Bruk av slike verdianslag er i noen grad i motstrid med det teoretiske grunnlaget for nyttekostnadsanalyser. Ekspertpaneler kan imidlertid være velegnede til å kartlegge og beskrive konsekvensene av ulike tiltak. I enkelte tilfeller vil bruk av ulike metoder kunne utfylle hverandre snarere enn å utelukke hverandre. Derfor gis det ingen entydige anbefalinger om valg av metode. Imidlertid gjør de uavklarte spørsmålene knyttet til betinget verdsetting som metode at det anbefales i størst mulig grad å utnytte den informasjonen som ligger i observert atferd. Dersom betinget verdsetting likevel benyttes i stedet for eller i tillegg til markedsbaserte metoder, må det videre stilles særlig høye metodekrav til undersøkelsen. Valget av metode må sees i lys av hvilke miljøgoder som skal verdsettes i kroner i en samfunnsøkonomisk analyse. Verdsettingen bør begrenses til områder der aktørene direkte eller indirekte kan antas å ha erfaring med å foreta verdsetting eller valg som påvirker tilbudet av det aktuelle miljøgodet. Nytten av å måle betalingsvilligheten for å redde truede dyrearter eller løse globale miljøproblemer synes derfor å være begrenset, mens muligheten til å verdsette endringer i biologisk mangfold i et avgrenset geografisk område og økosystemfunksjoner vil være bedre. Lokale miljøulemper som f.eks. vannkvalitet, støyplager og landskapsinngrep er mer velegnede for verdsetting i en nyttekostnadsanalyse. Det samme gjelder for rekreasjonsområder eller annen arealbruk, f.eks. i forbindelse med at en vurderer å benytte slike områder til utbygging av boliger eller næringsvirksomhet som produksjon av energi fra vann- og vindkraft. En slik avgrensing av når det er rimelig å verdsette miljøgoder begrenser betydningen av de delvis uavklarte metodespørsmål knyttet til bl.a. ikke-bruksverdier. For miljøtiltak der nyttesiden ikke verdsettes i kroner, kan kostnadseffektivitetsanalyser være et alternativ: Gitt at utslipp av klorfluorkarboner (KFK) skal reduseres med x pst. for å redde ozonlaget, må de tiltakene som er nødvendige for å oppnå dette målet, utformes så kostnadseffektivt som mulig. Det vil si at målet nås til lavest mulige samfunnsøkonomiske kostnader. Vurdering av slike tiltak vil gjerne være nært knyttet til utforming av optimale miljøavgifter. Dersom det vurderes som hensiktsmessig å verdsette et miljøtiltak i kroner, gjenstår likevel spørsmålet om hva som skal inkluderes i verdsettingen. Et alternativ er å inkludere samlet betalingsvillighet for tiltaket i nyttekostnadsanalysen. I så fall må en i enkelte tilfeller akseptere de problemene som knytter 55

59 seg til betinget verdsetting. Et annet alternativ er å avgrense verdsettingen til kun å omfatte noen av tiltakets miljøvirkninger. I slike tilfeller må det være et minimumskrav at det er et klart og lett forståelig skille mellom hva som er verdsatt i kroner og hva som kun er beskrevet verbalt eller tallfestet i fysiske størrelser. For de miljøforholdene som er tallfestet i kroner eller fysiske størrelser, må det videre komme klart fram av analysen hvilke metoder som er benyttet og hvor stor usikkerhet som er knyttet til de ulike tallstørrelsene. I en del tilfeller er det svært dyrt å gjennomføre originale og tilfredsstillende verdsettingsstudier. Et alternativ vil da være å overføre verdiestimater fra tidligere studier ved hjelp av etablerte teknikker for verdioverføring. Imidlertid medfører slike overføringer større usikkerhet enn en original verdsettingstudie av en spesifikk miljø- eller helseeffekt. Tester av slike overføringer tyder på at usikkerheten er til å godta for bruk i samfunnsøkonomiske analyser. Dette gjelder særlig hvis de underliggende verdsettingsstudiene er av høy kvalitet, er gjort av tilsvarende miljøgoder og er foretatt nært i tid og rom. Verdsetting av å oppheve kostholdsråd og omsetningsforbud i Grenlandsfjordene Magnussen og Bergland (1996) gjennomførte en betinget verdsettingsundersøkelse av betalingsvilligheten hos husstander i tilgrensende kommuner for å oppheve kostholdsråd og omsetningsforbud i Grenlandsfjord-området. Til dags dato er det den eneste verdsettingsstudien av sitt slag for miljøgifter i norske fjorder. Undersøkelsen innledet med å forklare miljøgiftproblemene i Grenlandsfjordene og årsaken til kostholdsråd og omsetningsforbud. Intervjuobjektene fikk se kart over utbredelse av kostholdsrådsområde i dagens situasjon (1996) og etter gjennomføring av tiltak og total fjerning av råd og omsetningsforbud ( ). De ble så spurt om de var villig til å støtte et tiltak der forbedringer ble betalt gjennom en øremerket avgift/skatt. De som sa ja ble spurt; Hva er det maksimale du er villig til å betale i en økt øremerket avgift/skatt per år i alle år fremover for å forbedre miljøgiftsituasjonen og dermed unngå kostholdsråd og omsetningsforbud i Grenlandsfjordene i løpet av de neste 5-10 år, dvs. få forbedringer som vist her på kart.. Gjennomsnittlig betalingsvillighet per husstand for total opphevelse av kostholdsråd og omsetningsforbud i Grenlandsfjordene var kr per år (1996-kroner). Disse tallene må oppjusteres til 2005-tall, for eksempel ved å bruke konsumprisindeksen, dersom de skal sammenlignes med kostnadstall fra 2005 (Intervallet omfatter variasjon i ulike måter å innhente betalingsvillighet på og er med 95% konfidensintervall.) Betalingsvilligheten som ble målt i Grenlandsfjordene ga uttrykk for total økonomisk verdi som intervjuobjektene knyttet til opphevelse av kostholdsrådene. Denne inkluderer bruksverdier (for eksempel fritidsfiske) og ikke-bruksverdier (for eksempel eksistensverdi). 56

60 Vedlegg 6. Case Trondheim havn område Fagervika-Ilsvika 1) BESKRIVELSE AV TILTAK, TILTAKSOMRÅDE OG KONSEKVENSOMRÅDE DVS OMRÅDE DER DET VENTES AT BRUKERINTERESSER BERØRES AV TILTAKET 1.1.) Hvor mange m 2 sjøbunn er forurenset i dette fjordområdet? (hele kostholdsområdet og/ eller begrunnet i overskridelse av grenseverdier i områder definert i risikoveileder trinn 1). 1.2.) Hvis det er klarlagt: Hvor mange m 2 forurenset sjøbunn vil bli aktivt sanert (tildekket eller fjernet)? 1.3.) Hvis klarlagt: Hvor mange m 2 forurenset sjøbunn innbefattes av passive tiltak, som overvåking? 1.4.) Hvis klarlagt: Hvor stor del av dagens område med kostholdsråd og/ eller omsetningsforbud vil få opphevet disse restriksjonene etter tiltak? Merknader til utfylling/ forslag til informasjonskilder Antall m 2 : Tilsvarer arealet for delområde 2 Fagervika-Ilsvika (se vedlagt kart). Kostholdsområdet ligger innenfor dette og har et areal på ca m 2. Antall m 2: foreløpig (tildekket) Antall m 2: 0) Det er ikke tatt endelig stilling til om hele området må saneres. Det finnes bare analyserte sediment prøver fra 7 stasjoner. 100 % (hele) Hvis tiltaket gjennomføres vil et ca. dobbelt så stort område som det som omfattes av kostholdsrådet tildekkes. 1.5.) Hva er resultatet fra risikovurderingen av det aktuelle tiltaksområdet før tiltak? (Hensikten er å klargjøre hvor forurenset området er FØR tiltak.) 1.6.) Hvilke tre stoffer har den største overskridelsen av grenseverdien i Tabell 1 SFT veileder for risikovurdering før tiltak? (Hensikten er å klargjøre hvor forurenset området er FØR tiltak.) a) Alle miljøgifter ligger under grenseverdier for Trinn 1 b) Oppfyller krav i Trinn 2 c) Ett av kravene i Trinn 2 er overskredet (spredning eller human helse eller økosystem) d) To av kravene i Trinn 2 er overskredet e) Alle tre kravene i Trinn 2 er overskredet (spredning + human helse + økosystem) Stoff 1: TBT ca. 575 ganger Stoff 2: PAH ca. 50 ganger Stoff 3: PCB ca. 30 ganger Bruk SFT veileder for risikovurdering av forurenset sediment 5/ta2085.pdf, eller andre vurderinger som er gjort. Bruk SFT veileder for risikovurdering av forurenset sediment 5/ta2085.pdf, eller andre vurderinger som er gjort. 57

61 1.7.) Hvordan vil tiltaket forandre muligheten for spredning med henblikk på kvantifiseringen som er gjort ovenfor? Hensikten er å vurdere forventet spredning fra tiltaksområde ETTER gjennomføring av tiltak. Skal ikke besvares hvis det ikke foreligger risiko for spredning. 1.8.) Om mulig: Legg ved kart som viser tiltaksområde, område for forurensede sedimenter, fjordområde som påvirkes (kostholdsråd og omsetningsforbud) og område med befolkning som eventuelt påvirkes av endringer (konsekvensområde) a) All spredning forventes å bli stoppet. b) Mer enn halvdelen (50 %) av spredningen forventes stoppet. c) 10 til 50 % av spredningen forventes stoppet. d) Mindre enn 10 % av spredningen forventes stoppet. e) Det er usikkert om tiltaket vil påvirke spredningen. Kart er vedlagt lengst bak. Annen viktig bakgrunnsinformasjon for vurdering av påvirkning på brukerinteresser og dermed nyttevurderinger er faktisk og forventet bruk av området. Som en hjelp til å vurdere dette, stilles og besvares følgende spørsmål: Dagens og fremtidig arealbruk i strandsonen SVAR Merknader til utfylling/ forslag til informasjonskilder 2.1.) Hva er de viktigste arealbrukerne i konsekvensområdet? (området der brukerinteresser antas berørt hvis tiltak gjennomføres) Kan vises grovt ved hjelp av økonomisk kartverk Velg den eller de beskrivelse(ne) som passer best, i tvilstilfelle velges den arealbruken som vurderes å ha den største miljøpåvirkningen på sjøområdet. 2.2.) Finnes det planer om økt eller forandret arealbruk i fremtiden som vil påvirke nytten av tiltak i sedimenter? a) utmark/friluftsområde b) hytter c) spredt boligbebyggelse d) tettbygd strøk/ byområde e) havneområde f) industri g) landbruk h) turisme campingplass eller lignende i) annet; hva? Ja/Nei: Ja Hvis ja, hvordan? Det foregår et stort boligbyggingsprosjekt i Ilsvika helt ned til strandkanten. Kommunale planer kan gi informasjon om økt eller forandret arealbruk i fremtiden 58

62 3) BRUKERINTERESSER OG NYTTEEFFEKTER/ NYTTEKOMPONENTER HUSSTANDER 3.1.) Hvor mange personer (fastboende) kan berøres direkte av tiltaket? Hva som er aktuell berørt befolkning vil variere. I ulike tilfeller vil det være personer som bor i kommunen, personer i kommunen og nabokommunene, eller bare deler av kommunens innbyggere. 3.2.) Hvor mange personer eier/ bruker hytter i område som berøres direkte av tiltaket? Hva som er aktuell berørt hyttebefolkning vil variere. I ulike tilfeller vil det være personer med hytte i kommunen, personer med hytte i kommunen og nabokommunene, eller bare deler av kommunens hytter. Tips: Finn/ anslå antall hytter og multipliser med et visst antall brukere per hytte (4-10) MENNESKERS HELSE (Kostholdsråd) 3.3.) Potensielt berørt befolkning: Summen av fastboende og hyttefolk i postene over 3.4.) Hvor viktig er lokalt fiske av fisk og skalldyr i lokalområdet? FRILUFTSLIV FRITIDSFISKE 3.5.) Foregår det fritidsfiske i det aktuelle tiltaksområdet (> 100 fiskedøgn/år)? Fiskedøgn = antall fiskeren x antall døgn som det fiskes. SVAR Potensielt berørt fastboende befolkning: Oppgi antall personer: Potensielt berørt hyttebefolkning: Oppgi antall hytter eller antall personer med hytter: 0 Antall personer som potensielt kan berøres ved opphevelse av kostholdsråd: Svært/ litt/ ikke viktig: litt Ja/nei: Ja Merknader til utfylling/ forslag til informasjonskilder Begrunn valg av berørt fastboende befolkning er 10 % av Trondheim kommunes befolkning ( ). Området er ikke noe utfartsted, derfor vurderes kun en begrenset del av kommunens innbyggere bli berørt. Begrunn valg av berørt hyttebefolkning Det finnes ingen hytter i området. Dette er et konservativt anslag for potensielt berørt befolkning fordi det utelater evt tilreisende og husstander utenfor området med eksistensverdi. Muligens litt for fritidsfiske. (Rimelig sikker, men antar det er svært begrenset) 59

63 3.6.) Hvis ja, anslå om mulig antall fiskedøgn Anslått antall fiskedøgn: - Har ikke informasjon for å gi et fornuftig anslag (sannsynligvis lite). 3.7.) Anslå eventuelt potensielt økt antall fiskedøgn etter tiltak. 3.8.) Hvilke fiskearter og/ eller deler av fiskearter omfattes av kostholdsråd i tiltaksområdet? BADING 3.9.) Finnes det badeplasser i tiltaksområdet? Evt anslå hvor mange: BÅTLIV 3.10) Omfang av småbåttrafikk (friluftsbåter) i tilknytting til tiltaksområdet? Angi antall småbåter i berørt område Økning antall fiskedøgn: liten økning List opp: (Kun blåskjell) Ja/Nei: Nei Eventuelt antall: Antall småbåter: Svært få. (Det finnes ingen småbåthavner i området og det er ikke attraktivt for småbåttrafikk). Kostholdsrådet er forholdsvis nytt. Har sannsynligvis ikke påvirket fisket så mye så langt. Kilder: Se vedlegg 6: Gjennomsnittlig antall fiskedøgn i ulike landsdeler og fylker, dersom dere ikke har egne tall Kilder: (nettsted med informasjon om mat fra offentlige myndigheter) Kilder: Sjekk småbåtregisteret eller friluftsetaten MILJØVERDIER/ IKKE-BRUKSVERDIER/ BEVARINGSVERDIER BIOLOGISK MANGFOLD 3.11.) Finnes det registreringer av sårbare lokaliteter i Ja/Nei: Nei tilknytning til tiltaksområdet med henblikk på plante og Hvis ja; hvilke dyreliv? Kilder: MRDB (Marin Ressurs Data Base) har blant annet registreringer av fugl, marine pattedyr, koraller 3.12.) Finnes det rødlistede arter, andre sjeldne, sårbare arter. List eventuelt opp de viktigste enkeltarter som antas påvirket av sedimenter 3.13.) Finnes det verneområder i tiltaksområdet/ Ja/nei: Nei Evt hvilke: Ja/nei: Nei Hvis ja; merkes av på kart Kilder: Kilder: fjordområdet? IKKE-BRUKSVERDIER 3.14.) Finnes det andre ikke-bruksverdier/ Ja/Nei: Nei Dette kan være knyttet til 60

64 eksistensverdier knyttet til opprydding i sedimenter i området? Hvis ja: angi hvilke fiskeoppdrett/fiskes omdømme, ønsket om bevaring av god kvalitet for etterkommere osv, uavhengig av egen bruk 4) INDUSTRI OG NÆRINGSLIV; INKLUDERT FISKE OG TURISME NÆRINGSFISKE OG FISKEOPPDRETT 4.1.) Foregår det yrkesfiske i tiltaksområdet (> 1 tonn fisk/km 2 og år )? 4.2.) Er fiskeartene som det er kostholdsråd/ omsetningsforbud på viktige for næringsfiske 4.3.) Hvor mange registrerte yrkesfiskere finnes i det berørte området (forslag: kommunen og nabokommunene)? 4.4.) Foregår det fiskeoppdrett i det aktuelle tiltaksområdet? Ja/nei: Nei (lite sannsynlig) Svært/litt/ikke viktig: Antall: Ja/nei: Nei 4.5.) Hvis ja; Hvor mange aktive konsesjoner? Antall: 4.6.) Anslå tonn/ omsetningsverdi for fiskeoppdrett i Tonn: og/eller kr: tiltaksområdet INDUSTRI OG NÆRINGSLIV, HAVNEDRIFT 4.7.) Finnes det industri/næringsliv i tilknytting til Ja/nei: Ja tiltaksområdet som antas å bli berørt av (Hvis nei, trenger ikke de følgende sedimenttiltakene? spørsmålene under denne rubrikken å 4.8.) Hvilke positive effekter medfører tiltaket for industri/næringsliv? 4.9.) Hva er aktuell disponering av evt innvunnet areal? Antall m 2 : 4.10.) Hva er antatt verdi på innvunnet areal? Kr/m 2: besvares) a) Større dybder ved kai b) Økt kaiareal, oppgi antall m 2 c) Andre positive effekter (motiver) d) Ingen spesielle positive effekter forventes. Kilder: Registreringer finnes i MRDB (Marin Ressurs Data Base), Oppgi hva som regnes som berørt område Risiko for tapt goodwill ved informasjon i markedet om kostholdsråd må vurdere med hjelp av oppdrettere selv. 61

65 4.11.) Vil det være økt nytte i form av turisme som følge av tiltaket? Hvilken tilrettelegging for turisme finne evt i konsekvensområdet/ nær tilknytning til tiltaksområdet? (for eksempel campingplasser, hytteutleie, hotell, etc) Økt nytte ventes i form av: Nei 4.12.) Vil tiltaket ha andre effekter for havnedrift? Ja/Nei: Nei Hvis ja; hvilke: Evt tilretteleggingstiltak for turister: Nei Konsekvensområdet for turister har en snevrere tolkning enn for fastboende. Relevans: Bare dersom turisme er en relevant nytteeffekt og en ikke har besøkstall, vil beskrivelse av tilrettelegging være en indirekte indikator for omfang av denne turismen 5) ANNET SVAR MERKNADER TIL UTFYLLING/ FORSLAG TIL INFORMASJONSKILDER 5.1.) Finnes det andre positive (nytte-)effekter av tiltaket som ikke fremkommer av de andre spørsmålene i spørreskjemaet? Motiver/beskriv: Nei 62

66 Vedlegg til skjema for Trondheim havn, Fagervika-Ilsvika Kartet viser delområde Fagervika-Ilsvika (nr. 2) med et areal på m 2 og inntilliggende områder. ) 63