Referat fra det tredje møtet i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag

Transkript

1 Til stede: Konsultasjonsgruppen: Berit Sørset, Norsk Industri; Marius Dalen, Bellona; Per Erik Schulze, Naturvernforbundet; Jarle Klungsøyr, Havforskningsinstituttet; Jens Laugesen, Veritas; Jens Skei, NIVA; Tore Lundestad, Norsk Havneforening; Marit Lorvik, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SFT: Marit Kjeldby, Ingvild Marthinsen, Hilde Keilen, Erik Høygaard, Øyvind Schreiner,. Forfall: Audun Hauge, NGI, Referent: Øyvind Schreiner, telefon: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: Internett: Møtedato: Møtested: SFT Antall sider: 6 (inkl. denne) Referatdato: Kopi til: Referat fra det tredje møtet i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, tirsdag Sak nr.: Tidsfrist: Ansvarlig: 1 Velkommen og informasjonsrunde Marit Kjeldby, SFT, ønsket velkommen. Øyvind Schreiner orienterte om nytt siden siste møte og hvordan anbefalinger på det siste møtet er blitt fulgt opp av SFT. Nytt siden sist møte *SFT har arrangert et arbeids- og kontaktmøte om opprydding i forurenset sjøbunn den for kommunale prosjektledere som SFT finansierer og ansatte hos Fylkesmannen. Hovedhensikt var erfaringsutveksling og nettverksbygging. SFT finansierer kommunale prosjektledere i følgende tiltaksplanområder: Listerregionen, Hammerfest, Bergen, Trondheim og Ålesund. * Drammen: Fylkesmannen har arrangert et vellykket

2 Side 2 av 6 Sak nr.: Tidsfrist: Ansvarlig: frokostmøte om oppryddingen i Drammensfjorden. Foredragene ligger ute på hjemmesiden til *Ren fjord* ( Oppfølging av siste møte ( ) TBT- behov for klarere retningslinjer for opprydding i forurensede sedimenter (sak 2) SFT vil i løpet av høsten be om tilbud på en utredning om den reelle miljørisiko fra ulike typer bunnsedimenter med høyt innhold av TBT og ved mudring og tildekking i TBT holdige sedimenter. Oktober 09 SFT SFTs forslag til overvåkingsprogram for deponiet ved Maløykalven mulige avbøtende tiltak dersom ikke krav overholdes (sak 3) SFT vil påse at tiltakshaver beskrive hvilke avbøtende tiltak som skal iverksettes dersom overvåking av deponiet viser at deponiet ikke oppfyller kravene i tillatelsen. Det mest sannsynlige tiltaket vil være tildekking med mer sand. Småbåthavner behovet for å iverksette tiltak for å redusere miljøbelastning? (sak 4) SFT vil skaffe seg bedre oversikt over forurensningssituasjonen ( normal drift og spredning av Medio juni SFT miljøgifter fra sedimenter) ved et par småbåthavner. På 10 bakgrunn av denne kunnskapen vil SFT ta stilling til om det er behov for å komme med en anbefaling til Miljøverndepartementet om å skjerpe gjeldende regelverk. Dypvannsdeponering (sak 5) SFT har fått i oppdrag å oversende til Miljøverndepartementet innen et forslag til nasjonale retningslinjer for etablering og drift av sjødeponier. Synspunkter fra konsultasjonsgruppen vil bli innhentet før SFTs forslag oversendes departementet.

3 Side 3 av 6 2 Gjennomføringen av handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn status pr Marit Kjeldby, SFT orienterte. Vedlagt referatet følger de foiler som hun viste for å illustrere status i arbeidet med å gjennomføre 17 tiltaksplaner, redusere miljøbelastningen fra 109 prioriterte skipsverft, 10 offentlige havner og 34 store industrihavner. Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn inneholder ingen konkrete tidsfrister for når arbeidet med å gjennomføre tiltaksplanene skal være ferdig. Når det gjelder skipsverftene skal det i l løpet av 2010 være avklart tiltaksbehovet og nødvendige tiltak skal være gjennomført innen Fylkesmannen er ansvarlig myndighet for skipsverftene. Når det gjelder de 10 offentlige havnene har disse frist innen med å klarlegge behovet for å gjennomføre avbøtende tiltak. Nødvendige tiltak skal være gjennomført innen 10 år fra SFT er ansvarlig forurensningsmyndighet for de offentlige havnene. For de store industrihavnene som får pålegg om å undersøke sin miljøbelastning og behovet for avbøtende tiltak er fristen SFT er ansvarlig forurensningsmyndighet for de store industrihavnene. Hovedbildet er at arbeidet med å klarlegge viktige kilder for spredning av miljøgifter (land og sjø) og behovet for å gjennomføre avbøtende tiltak har en tilfredsstillende fremdrift. SFT regner imidlertid med betydelige utfordringer i fremtiden med å få iverksatt nødvendige, men kostnadskrevende fysiske tiltak for å redusere spredningen av miljøgifter (til sjøbunnen og fra sjøbunnen). Grunnen er først og fremst uklare ansvarsforhold rundt hvem som har oppryddingsansvar, varierende betalingsevne hos ansvarlige forurensere og begrensede muligheter for offentlig finansiering. Berit Sørset, Norsk Industri anmodet SFT om å få oversendt rapporter som skipsverftene utarbeider til Fylkesmannen om September SFT miljøsituasjonen i sjøbunnen utenfor skipsverftene og 09 behovet for å gjennomføre tiltak på land og i sjøbunnen. SFT vil følge opp dette. Norsk Industri vil også bli invitert til å delta på møter i SFT om oppryddingen ved skipsverft.

4 Side 4 av 6 Jens Skei, NIVA minnet om viktigheten av å etablere et meget solid faglig grunnlag før det treffes vedtak om hvilke oppryddingstiltak som bør gjennomføres i store, kompliserte og økonomisk omfattende sedimentsaker. 3 Hva er et tiltaksplanområde? Hva bør være oppfylt for at et tiltaksplanområde fjernes fra den nasjonale handlingsplanen som ferdig oppryddet? v/sft. Sakens bakgrunn Arbeidet med å rydde opp i de 17 tiltaksplan-områdene har pågått i flere år. I noen områder er det gjennomført betydelige saneringstiltak overfor kilder og områder som sprer miljøgifter til sjøbunn(land og deler av forurenset sjøbunn). SFT har behov for å drøfte med konsultasjonsgruppen når et tiltaksplanområde er ferdig oppryddet og kan tas ut av den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn. En sentral problemstilling er hvor stor del av et tiltaksplanområde det må ryddes opp i for å kunne erklære det som ferdig oppryddet. Et annet viktig spørsmål er hvordan myndighetene kan få verifisert at ønsket miljøkvalitet blir oppnådd i tiltaksplanområdet. Ingvild Marthinsen innledet og Hilde Keilen og Erik Høygaard alle fra SFT, utdypet med eksempler fra Kristiansand og Trondheim tiltaksplanområder. I det etterfølgende utdypes problemstillinger og synspunkter. Problemstillinger knyttet til å avgjøre oppryddingsbehovet i sjøbunnen. Et tiltaksplanområde er delt inn i delområder(sjøbunnområder) med ulik prioritet når det gjelder oppryddingsbehov, jfr. fase II-tiltaksplanene. Delområdene kan dekke hele det geografiske område som omfattes av tiltaksplanen eller så kan delområdene være atskilt fra andre delområder av områder hvor det ikke synes å være behov for opprydding. Delområder kan ha betydelig geografisk utstrekning. En problemstilling er om SFT s utgangspunkt bør være å få ryddet opp i alle delområdene (sjøbunnen) som er prioritert i tiltaksplanene fra fase II. Eller bør SFT først og fremst ha sin oppmerksomhet rettet mot å identifisere de bunnområdene innen et tiltaksplanområde hvor opprydding vil ha en klar nytte i forhold til kostnadene?

5 Side 5 av 6 Problemstillinger knyttet til angivelse av miljøkvaliteten i sjøbunnen etter at oppryddingen er gjennomført. SFT mener det vil være naturlig å avslutte oppryddingsarbeidet i et tiltaksplanområde når det er verifisert at ønsket miljøkvalitet er oppnådd i sjøbunnen i de geografiske områdene det er vedtatt at det skal ryddes opp i. SFT mener videre at det må være forholdsvis enkelt å verifisere at ønsket miljøkvalitet er blitt oppnådd innenfor et oppryddingsområde. Kravene til miljøkvalitet kan for eksempel være at tiltakshaver skal oppnå en angitt tilstandsklasse i sedimentene for de mest sentrale miljøgiftene, krav til fjerning av en prosentdel av miljøgifter fra bunnsedimentene eller en reduksjon i utlekking av miljøgifter fra sedimentene etter at tiltaket er gjennomført. Slike krav skrives inn i dumpe/mudre/tildekkings tillatelser eller pålegg til tiltakshaver. Før ansvarlig forurensningsmyndighet gir pålegg om hvilke miljøkvalitet tiltakshaver skal oppnås i sedimentene etter at tiltak er gjennomført bør lokale myndigheter ha vedtatt mer overordnede miljømål for sjøområdene som omfattes av oppryddingstiltakene. Det var ingen som tilkjennega direkte uenighet med de synspunkter SFT kom med, men flere påpekte at det også er ønskelig etter hvert med mer biologisk/økologisk krav i tillatelsene til miljøkvalitet. Det siste vil bli enklere å få til når kravene i Vanndirektivet til miljøkvalitet i sjøbunn blir mer konkrete. SFT vil arbeide videre med problemstillingene og skrive inn i håndteringsveilederen for forurensede sedimenter når et tiltaksplanområde kan regnes som ferdig oppryddet SFT 4 Revidering av veilederen for håndtering av sedimenter. SFT-anbefalinger om undersøkelser og overvåking. Sakens bakgrunn I løpet av 2010 skal SFT revidere veilederen for håndtering av forurensede sedimenter (TA 1979/2004). I den forbindelse ønsket SFT å få konsultasjonsgruppens synspunkter på et utsendt forslag til anbefalinger om forundersøkelser, overvåking under tiltaksgjennomføring og slutt kontroll. Forslaget skiller mellom små, mellomstore og store tiltak i sjøbunnen.

6 Side 6 av 6 Silje Røysland gjennomgikk SFT forslag. Oppfølging Det var i hovedsak ingen innvendinger til SFTs forslag. Det ble fra flere hold fremholdt at SFT eller Fylkesmannen alltid bør gjøre en miljøvurdering av resipienten og tilpasse hva som skal gjøres av forundersøkelser, overvåking under gjennomføring og sluttkontroll, til resipientens tilstand og sårbarhet. Marit Lorvik, Fylkesmannen, ba om at anbefalingene om forundersøkelser, overvåking under tiltak og sluttkontroll tilpasses Fylkesmannens rapporteringsforpliktelser til SFT på sedimentområdet. SFT vil innarbeide synspunkter som kom fra konsultasjonsgruppen. Gruppen anbefalte også SFT å innarbeide i veilederen anbefalinger om kvalitetssjekk og valg av konsulenter/oppdragstakere og også råd om utarbeidelse av anbudsdokumenter SFT 5 Forberedelser til neste møte Konsultasjonsgruppens medlemmer er oppnevnt frem til SFT innhenter gruppens syn på behovet for videreføring enten på neste møte eller ved direkte henvendelse til medlemmene før møtet. Følgende fagtema ble foreslått behandlet: Oktober SFT - SFT inviterer Kystverket til å gi en orientering om planene for tildekking av sjøbunnen når u-båten ved Fedje er hevet. - SFTs evaluering av sjødeponiet ved Malmøykalven - SFTs forslag til retningslinjer for nye sjødeponier - Verifikasjon av at myndighetspålagte krav til miljøkvalitet i sjøbunn blir oppnådd (prøvetaking, tolkning av analyseresultater, m.m.). oktober SFT SFT vil i løpet av oktober avklare dagsorden. Møtet starter kl med lunsj og varer til Deretter blir det middag i SFT kantine slik som i fjor.