Handlingsplan for opprydding

Transkript

1 Handlingsplan for opprydding Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Handlingsplan for opprydding Publisert av Miljødirektoratet Det er laget fylkesvise tiltaksplaner for de områdene langs kysten der sjøbunnen er mest forurenset. Målet er å få til en best mulig opprydding i hvert område. Planene tar for seg forurensningskilder på land, og vurderinger av hvilke områder som bør prioriteres for opprydding. I stortingsmelding nr. 12 Rent og rikt hav som kom i 2001/2002 ble det foreslått å lage fylkesvise tiltaksplaner. I stortingsmelding stortingsmelding nr. 14 Sammen for et giftfritt miljø ( ) la regjeringen frem en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Handlingsplanen bygger på arbeidet som er gjort med de fylkesvise tiltaksplanene. Fylkesmannen og Miljødirektoratet har ansvaret for planene Miljøvernavdelingene hos Fylkesmannen har hatt ansvaret for å utarbeide fylkesvise tiltaksplaner for forurenset sjøbunn. Miljødirektoratet og Fylkesmannen har nå et felles ansvar for at planene følges opp videre, og for at det blir ryddet opp i de mest forurensede sjøområdene langs kysten. Oppfølgingen av tiltaksplanene gjøres blant annet ved å legge til rette for samarbeid mellom lokale aktører, ved å pålegge de som er ansvarlige for forurensningen å rydde opp i sine områder og ved å bidra med midler der det ikke er mulig å finne noen som er ansvarlige. Miljødirektoratet og Fylkesmannen behandler søknader om tiltak i forurenset sjøbunn på hver sine områder, og kan også kreve at det gjennomføres undersøkelser eller overvåking. Ulike faser i arbeidet med fylkesvise tiltaksplaner Fase 1: Kartlegging Fase 1 ble gjennomført i I alt 29 kystområder med kostholdsråd fra Mattilsynet ble valgt ut. Forurensningssituasjonen i sjøen, forurensningskilder på land og kunnskapsgrunnlaget ble kartlagt i disse 29 områdene. Fase 2: Risikovurdering og tiltaksplan Av de 29 kystområdene ble 17 områder prioritert for tiltaksplaner i fase 2. Det var ulike årsaker til at de siste 12 ikke ble prioritert. I enkelte områder viste kartleggingen at forurensningssituasjonen var mindre alvorlig enn man hadde trodd. I andre områder må det ryddes opp i kjente forurensningskilder på land før man kan gjøre tiltak i forhold til den forurensede sjøbunnen. Prioriteringen ble også gjort ut fra ressurshensyn. Forurensningssituasjonen i de 17 prioriterte områdene er vurdert opp mot ønsket miljøtilstand. Det er gjennomført tilleggsundersøkelser og risikovurderinger av de forurensede sedimentene, og foreslått tiltak som skal gjennomføres. Kostnader og effekter av tiltakene er vurdert, og det er laget tidsplaner for arbeidet. Tiltaksplanene for fase 2 var hovedsakelig ferdige ved utgangen av Fase 3: Videre arbeid De fleste av tiltaksplanområdene er nå gått inn i fase 3 av oppryddingsarbeidet, tiltaksrettede undersøkelser. I noen områder har opprydningen allerede startet opp eller er i ferd med å avsluttes. Før tiltak kan igangsettes må flere forhold avklares: Side 2 / 5

3 hvilke tiltak skal gjennomføres hvor hvilke metoder skal brukes hvor mye sediment må eventuelt fjernes hvor skal man gjøre av sedimentene hvem skal være ansvarlig for gjennomføringen I Handlingsplanen for forurenset sjøbunn er det på nytt valgt ut hvilke områder fra fase 2 som skal prioriteres for tiltak. Dette gjelder områder hvor undersøkelsene har kommet langt, og hvor forurensningskildene i stor grad er under kontroll. I flere av disse områder finnes det også lokale krefter eller prosesser som ønsker å påskynde prosessen. I blant annet Drammen, Sandefjord, Kristiansand og Hammerfest er det nå igangsatt og fullført tiltak i deler av tiltaksplanområdene. I Tromsø er sjøbunnen ferdig oppryddet og i Oslo er arbeidet i ferd med å avsluttes. I Harstad ble et stort oppryddingsprosjekt i havneområdet startet opp sommeren I andre områder er det større usikkerhet i forhold til kilder, og noen ganger er det også uklart om det er nødvendig å gjennomføre tiltak. I disse områdene er man nå likevel godt i gang med å planlegge hvilke tilleggsundersøkelser som må gjøres, og hvem som skal være ansvarlig for gjennomføringen. Hammerfest Utkast til tiltaksplan er mottatt i mai. Målet er at tiltaksplanen er ferdig før juli Harstad Farsund Flekkefjord Kristiansand Oslo Tromsø Bergen Grenland Sandefjord Opprydding i forurenset sjøbunn er gjennomført i Harstad havn i forbindelse med Kystverkets farledsutdyping. Tiltaket ble i hovedsak avsluttet i mars 2014 og rapporteres før sommeren. Viktige landbaserte forurensningskilder som utslipp fra verft og forurenset grunn er i gang med nødvendige tiltak. Dette vil pågå en god stund etter at sjøbunnoppryddingen er avsluttet. Tildekking av sjøbunnen i to mindre bukter ble fullført i 2011 og sjøbunnen i en småbåthavn og områdene rundt ble ferdig oppryddet i Ny undersøkelse for å vurdere tiltaksbehov i Lundevågen ble igangsatt i mai 2014 og skal være gjennomført og rapportert ila. året. Undersøkelser og risikovurdering er gjennomført og det er vurdert behov for tiltak i strandsonen utenfor fire utbyggingsområder i Tjørsvågen. Supplerende undersøkelser i sjøen og nye vurderinger med konkrete forslag til tiltak er gjennomført og rapportert i mai Det arbeides videre med sikte på tiltak i Omfattende tiltak ferdigstilt. Tiltak ved Bredalsholmen avsluttes i Noen delområder gjenstår. Opprydding i Oslo havn, som var samordnet med bygging av Bjørvikatunnell, utbygging av Fjordbyen og omlegging av havn, ble i all hovedsak fullført i 2011 og helt ferdigstilt i januar Opprydningen i havneområdene ble avsluttet og rapportert til Fylkesmannen i Troms i Arbeidet med å få bedre kontroll på landbaserte kilder pågår fortsatt. Fylkesmannen jobber med å få kontroll på utslipp fra verft og forurenset grunn, og kommunen jobber med å få kontroll på overvannsutslipp. I forbindelse med Jernbaneverkets prosjekt om etablering av ny tunelltrase gjennom Ulriksfjellet har Bergen kommune tatt intiativ til å benytte tunellmassene fra prosjektet til tildekking av forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann. Som en følge av dette er det i løpet av våren 2014 utarbeidet både riskovurdering og tiltaksplan for delområdet Store Lungegårdsvann. Endelig avgjørelse om tunellmasser skal brukes for å dekke til forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann vil skje i løpet av sommeren Ellers vil det i løpet av vår sommer 2014 også utføres supplerende kartlegging og utarbeides risikovurdering for Puddefjorden. Videre overvåking av testfelt for tynntildekking av sjøbunn pågår for å innhente mer data om konsekvenser av tildekking for biota. Planlegging av tiltak i Gunnekleivfjorden pågår Oppryddingstiltak på land og i sjøbunnen er utført ved Jotun og fergekaiene. Undersøkelser og risikovurderinger er gjennomført i hele fjorden og tiltaksplan ble ferdig utarbeidet i juni Det er identifisert omfattende behov for tiltak på betydelige sjøbunnarealer i fjorden innenfor Tranga. Kommunen har tatt ansvar for å gjennomføre tiltaksutredning og fremforhandle en finansieringsplan for tiltak ila Den arbeider med sikte på å få startet opp tiltak tidligst høsten Side 3 / 5

4 Drammen Fedafjorden Ranfjorden Trondheim Sunndalsfjorden Ålesund Overvåking av fjorden videreføres for å verifisere at effekten av naturlig forbedring er tilstrekkelig for å oppnå miljømålet for fjorden. Arbeid med kildekontroll følges opp videre. Undersøkelser ble gjennomført utenfor Brakerøya i 2013 for å vurdere risiko og tiltaksbehov. Disse følges opp videre. Det arbeides også videre med å finne egnet oppryddingsmetode i Gilhusbukta. Undersøkelser, risikovurdering og tilleggsutredning er gjennomført. Tilleggsutredningen med tiltaksplan for Indrevika og tiltaksforslag rapportert i mai Det arbeides videre med sikte på tiltak ila Rensing av utslipp og tiltak på land er utført. Det ble i 2012 gjennomført undersøkelser i sjø som gav et bilde av forurensningstilstanden. Det ble høsten 2013 gjennomført oppfølgingsundersøkelser for å finne ut hvor mye miljøgifter som lekker ut av de forurensede sedimentene og hvilken risiko dette innebærer. Undersøkelsene ble ferdig våren 2014 og vil brukes for å vurdere videre undersøkelser og aktuelle tiltak. Undersøkelsene viste at PAH akkumuleres i bløtdyr, men også at det er mindre PAH som lekker ut fra sedimentene enn tidligere beregnet. Søknad fra Trondheim kommune om tillatelse etter forurensningsloven til mudring, deponering og tildekking av forurenset sjøbunn i Trondheim havn ble sendt Miljødirektoratet i mai Oppstart av opprydding i to av fire delområder i havna planlegges startet opp i desember 2014 og oppryddingen planlegges ferdigstilt i løpet av I 2008 ble det gjennomført undersøkelser av fjorden, og miljøstatusen ble oppdatert. I 2011 gjennomførte Hydro Aluminium Sunndal undersøkelser og risikovurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag. Nye undersøkelser i sjøbunnen utenfor Raudsand ble gjennomført i Kartlegging av kilder på land pågår. Omfattende miljøundersøkelser og risikovurdering ble ferdigstilt våren Tiltaksplan forventes ferdigstilt høsten Sørfjorden Stavanger Arendal Forurensningskilder til fjorden ble kartlagt i Resultatene viser behov for en ytterligere kartlegging av spredning og utslipp. Det vil gjennomføres en strømningsundersøkelse i for å se hvordan strømningene påvirker forurensningen. Det vil i gangsettes et overvåkningsprogram i vannregionen som ser på økologisk og kjemisk tilstand i Sørfjorden over tid. Det er behov for ytterligere kartlegging av kilder til spredning fra land, og undersøkelser av sjøbunnen for avgrensing av opprydding i sjø. Undersøkelser og risikovurdering ble gjennomført i delområdene Bangarvågen og Galeivågen i Supplerende stedsspesifikke undersøkelser i de samme delområdene gjennomføres i løpet av Tiltak i Eydehavn er gjennomført. Øvrige tiltak blir vurdert gjennomført ved eventuelle utbygginger. Tiltak i Kittelsbukt har forventet oppstart og risikovurdering av Pollen vil gjennomføres i Undersøkelsen av miljøgifter i blåskjell i Arendal havneområde viste lave nivåer av miljøgifter. Fase 4 og 5: Gjennomføring og etterkontroll Fase 4 vil være selve gjennomføringen av tiltakene, mens fase 5 vil være etterkontroll. Forurenser skal betale for oppryddingen Innenfor forurensningsområdet er det et prinsipp at forurenser skal betale. Dette prinsippet gjelder også for opprydding i forurensede sedimenter. I de fleste tilfeller vil bedriften som har stått for utslippet bli definert som forurenser. Virksomheter som fører til at forurensede sedimenter virvles opp og spres kan imidlertid også bli definert som forurenser. Staten må bidra med midler i enkelte tilfeller Ofte kan det være vanskelig å avklare hvem som er ansvarlig for forurensningen. Bedrifter i området kan være lagt ned, eller flere bedrifter kan være uenige om hvem som er årsak til forurensningen. Å avklare ansvarsforholdene er derfor en stor utfordring. Side 4 / 5

5 I tilfeller der det er umulig å avklare hvem som er ansvarlig, eller hvor det bare er avklart hvem som er ansvarlig for deler av de forurensede områdene, må staten være med og finansiere opprydningstiltak. Side 5 / 5