HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ

Transkript

1 Oppdragsgiver Helgeland Eiendom Båsmo AS Rapporttype Forurensede sedimenter i Båsmosjyen HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ

2 HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Helgeland Plast Dokument nr.: M-rap Filnavn: M-rap Revisjon Dato Utarbeidet av Guro Thue Unsgård Kontrollert av Lise Støver Godkjent av Marit Bratland Pedersen Beskrivelse Håndtering av forurensede sedimenter Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T F

3 INNHOLD 1. INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE FORURENSNINGTILSTAND Landområdet Båsmoen Sedimenter i Ranfjorden Lokale vannforekomster MILJØMÅL TOTAL VURDERING VIDERE ANBEFALING REFERANSER... 10

4 4 (9) 1. INNLEDNING Helgeland Eiendom Båsmoen AS ønsker å utvide arealet ved Helgeland Plast ved industriområde Båsmosjyen i Rana kommune. Arbeid med privat reguleringsplan er varslet igangsatt av Norconsult i brev av for gnr/bnr 135/82, 135/123, 134/3 og deler av 135/1 og sjøareal. Hensikten med reguleringsarbeidet er å legge til rette for ytterligere utvidelse av industriområdet i sjøen, samt å omregulere garasjeformål til industri på eiendom 135/123. På deler av eiendommene med gnr/bnr 135/82 og 135/1 er det ønsket en utfylling i sjø. Det er ikke planlagt mudring i forbindelse med utfyllingen. Fylkesmannen i Nordland (Fylkesmannen) har i brev av gitt innspill om at utfyllingen i planområdet medfører risiko for spredning av forurensede sedimenter med bakgrunn i forurensningssituasjonen i Indre Ranfjorden. Det er gitt innspill om at det bør fremkomme i reguleringsbestemmelsene at det i forbindelse med søknad om utfylling må gjennomføres miljøtekniske undersøkelser og utarbeides plan for håndtering av forurensede masser og gjennomføring av arbeidet. Det må også fremkomme at søknad om utfylling og/eller mudring skal sendes til Fylkesmannen for behandling. Fylkesmannen har videre gitt innspill om at dersom det også er behov for mudring og etablering av strandkantdeponi for forurensede mudringsmasser må dette avklares i planen, og området fremgå med hensynssone for forurenset grunn og tilhørende bestemmelser. Øvrig utfylling forutsetter bruk av rene masser. Det er tidligere utarbeidet søknad om utfylling i sjø for tilgrensende område i øst. Tillatelse til utfylling ble gitt av Fylkesmannen , ref 2014/8114. Denne tillatelsen omfattet utfylling i delområder markert A og B+B2 på Figur 1. Tillatelsen ble gitt med vilkår om avskjerming av hele vannsøylen i tiltaksområdet gjennom hele anleggsperioden, med dobbel siltgardin eller skjerming med tilsvarende effekt. I tillegg ble det stilt krav om måling av turbiditet ved minimum 3 stasjoner ved relevant dyp. Videre ble det stilt krav om tildekking av sjøbunnen i utfyllingsområdet med duk og minimum 30 cm sandmasser før resterende utfylling til prosjektert kotehøyde kunne utføres. Figur 1 Oversiktskart over områder i sjø som ønskes utfylt. Denne rapporten omhandler utfylling i delområde C. Rambøll

5 5 (9) I denne rapporten er beskrevet forventet forurensningstilstand i sedimentene i det aktuelle området i sjø (delområde C), samt illustrert hvordan dette bør hensynstas ved utfylling i sjø. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Eiendommen ligger på Båsmosjyen innerst i Ranfjorden i Rana kommune, markert med rød sirkel i Figur 2. Figur 2: Flyfoto (seeiendom.no). Tiltaksområdet er markert med rød sirkel. Det aktuelle området utgjør ca m 2 og er markert med C i Figur 1. Ranaelva er registrert med vandrende laksefisk i vann-nett.no, og Ranfjorden har status som nasjonal laksefjord (Miljøstatus, 2013). Geoteknisk kartlegging av sedimentene på tilgrensende område i øst viser at sedimentene her består av silt (Rambøll, ). NIVA har i tidligere kartlegginger ca. 200 meter fra land beskrevet at de øvre 10 cm av sedimentene hovedsakelig består av finstoff (< 63 µm) (Øxnevad, S. og Bakke, T., 2013). 3. FORURENSNINGTILSTAND 3.1 Landområdet Båsmoen Tilgrensende eiendom i øst er registrert med mistanke om forurensning i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase, lokalitetsnr , bransje Bygging og reparasjon av båter under 100 bruttotonn (Miljødirektoratet, 2014). Registrert firma er Polarcirkel Boat. Mistanke om forurensning på land utløser krav om utarbeidelse og godkjenning av tiltaksplan før igangsettingstillatelse til terrenginngrep kan gis. Dette i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2. Forurensningsmyndighet for forurenset grunn er Rana kommune.

6 6 (9) 3.2 Sedimenter i Ranfjorden Sedimentene i Ranfjorden beskrives som svært forurenset av PAH og krom. Kilder til forurensning kan være slamdumping i fjorden, utslipp fra industri, avrenning fra annen diffus kilde, avrenning fra byer/tettsteder, avrenning fra gruver, samt avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur (vann-nett.no (2014)). NIVA har utført sedimentkartlegging i Ranfjorden. Det generelle bildet synes å være at topplaget av sedimentene er renest innerst i fjorden, ved utløpet av Ranaelva, og mest forurenset på sørsiden av fjorden. To av prøvepunktene i karleggingen ligger rett utenfor aktuelt utfyllingsareal, Figur 3. Disse prøvene gir en indikasjon på hva vi kan forvente å finne av miljøgifter også innenfor tiltaksområdet. Figur 3: Kart over Indre Ranfjord med tilstandsklasser for Σ16PAH i sedimenter (Øxnevad, S. og Bakke, T., 2013). Analyseresultatene for sedimentprøver (i øvre 10 cm) fra punkt MIR st2 og MIR st3 er sammenstilt med Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 i Tabell 1 (Miljødirektoratet, 2007). Sedimentene har dårlig tilstand mht kobber i begge stasjoner, mens øvrige stoffer i er påvist med god tilstand og bakgrunnsnivå. Kornfordelingsanalysen viser at massene hovedsakelig består av finstoff. Kjemiske analyseresultater av PAH fra stasjon MIR2 og MIR3 viser at det er dårlig tilstand for 3 av de 16 analyserte enkeltforbindelsene, moderat tilstand for 1 forbindelse, og god tilstand eller bedre for de øvrige enkeltforbindelsene. Rambøll

7 7 (9) Tilstandsklasser iht Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 Tilstandsklasse I II III IV V Beskrivelse Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Tabell 1: Analyseresultater fra 2012 sammenstilt med tilstandsklasser i TA-2229/2007 (Øxnevad, S. og Bakke, T., 2013) Stoff Enhet MIR2 MIR3 Arsen mg/kg TS 5,5 5,6 Bly mg/kg TS Kadmium mg/kg TS 0,1 0,19 Kobber mg/kg TS Krom tot mg/kg TS Kvikksølv mg/kg TS 0,018 0,017 Nikkel mg/kg TS Sink mg/kg TS Tributyltinn (TBT) ug/kg TS <1,07 <0,963 TOC ug/mg C 5,3 5,5 Kornfordeling % <63 um Stoff Enhet MIR2 MIR3 Naftalen ug/kg TS 5 5 Acenaftylen ug/kg TS 5 5 Acenaften ug/kg TS 5 5 Fluoren ug/kg TS 5 5 Fenantren ug/kg TS 63 5 Antracen ug/kg TS Fluoranten ug/kg TS Pyren ug/kg TS Benzo(a)antracen ug/kg TS Krysen ug/kg TS Benzo(b)fluoranten ug/kg TS Benzo[k]fluoranten ug/kg TS Benzo(a)pyren ug/kg TS Indeno(1,2,3-cd)pyren ug/kg TS Dibenzo[a,h]antracen ug/kg TS Benzo[ghi]perylen ug/kg TS PAH16 ug/kg TS Lokale vannforekomster Ranfjorden er registrert som vannforekomst C på nettstedet vann-nett.no. Vannregionmyndighet er Nordland fylkeskommune. Vann-nett.no rapporterer at indre del av Ranfjorden har svært dårlig kjemisk tilstand og dårlig økologisk tilstand (Øxnevad, S. og Bakke, T., 2013). Ranaelva har utløp innerst i Ranfjorden, og er registrert som vannforekomst R (Ranaelva nedstrøms samløp Langvassåga) (NVE, 2014). Elva er registrert med dårlig økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand. Årsaken til dårlig økologisk tilstand er hovedsakelig at Ranavassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Steinnesbekken har utløp i Ranfjorden vest for aktuell eiendom, Figur 4. Bekken er registrert som vannforekomst R Elver og bekker, Ranfjorden nord, og har god økologisk og udefinert kjemisk tilstand. Kisbekken renner ut i Ranfjorden øst for Helgeland Plast, Figur 4. Bekken er registrert som vannforekomst R Kisbekken ved Båsmoen, og er klassifisert med svært dårlig økologisk tilstand. Kjemisk tilstand er ikke definert. Bekken er markert som forurenset pga utvasking fra deponi/gruver med svovelkis.

8 8 (9) Figur 4 Kartutsnitt som viser Kisbekken (rød) i nord og nordøst for Helgeland Plast og Steinnesbekken (grønn) nordvest for Helgeland Plast (miljostatus.no/kart, ). 4. MILJØMÅL Rana kommune og Fylkesmannen i Nordland har utarbeidet en tiltaksplan for Indre Ranfjorden (Fylkesmannen i Nordland, 2012). Friskmelding av fjorden fra dagens kostholdsråd er miljømål i tiltaksplanen. Rana kommune har en målsetting om å få en ren fjord, uten tilførsel av miljøgifter som forringer det biologiske miljøet i fjorden eller gir grunnlag for kostholdsråd for skjell eller på annen måte belaster fjorden. Miljømål for inngrep i sjø innen planområdet bør bygge opp under fylkets- og kommunens mål. 5. TOTAL VURDERING Det er ikke utført miljøteknisk kartlegging av forurensningstilstanden i sedimentene innenfor planområdet. Ut fra områdets historikk og tidligere kartlegginger i ulike deler av Ranfjorden, kan det forventes å påtreffe forurensede sedimenter også innenfor det aktuelle området. En utfylling kan betraktes som en tildekking av forurenset sjøbunn, altså som et avbøtende miljøtiltak for å hindre spredning av miljøgifter til omkringliggende miljø, dersom nødvendige hensyn tas, og vil således kunne være et bidrag til miljømål om en forbedring av tilstanden i Ranfjorden. Fylkesmannen har i tillatelse til utfylling i sjø i tilgrensende område i øst tillatt utfylling uten gjennomføring av miljøtekniske undersøkelser av sjøbunnen. Forutsetningen da har vært en beskrivelse av metodikk for utfylling, spredningshindrende tiltak, samt at kontroll og overvåking dimensjoneres ut i fra en antagelse om at sedimentene er meget forurensede (svært dårlig tilstand). Undersøkelser fra nærområdet gir indikasjoner om at den reelle tilstanden trolig er noe bedre. Rambøll

9 9 (9) 6. VIDERE ANBEFALING Før utfylling i sjø innen planområdets delområde C kan utføres, skal det sendes søknad til Fylkesmannen med beskrivelse av planlagt gjennomføring av tiltaket. Spredningshindrende tiltak må dimensjoneres ut fra kunnskap om forurensningstilstand i sjøbunnen. En eventuell miljøteknisk kartlegging av området kan utføres etter at reguleringsplan er vedtatt. Alternativ 1 Dersom det velges å gjennomføre en miljøteknisk kartlegging, for eksempel i forbindelse med geotekniske undersøkelser, så vil spredningshindrende tiltakene velges og dimensjoneres i forhold til den kartlagte forurensningssituasjonen. Rambøll anbefaler at miljøteknisk kartlegging utføres for korrekt dimensjonering av spredningshindrende tiltak i anleggs- og driftsfasen. Alternativ 2 Dersom det velges å søke om utfylling uten kartlegging av sedimentenes miljøtilstand, må de avbøtende tiltakene dimensjoneres ut fra en antagelse om svært forurensede sedimenter. Aktuelle tiltak i en slik situasjon kan være tilsvarende som for tilgrensende område i øst, med duk og minimum 30 cm sand før utfylling til ønsket kotehøyde, samt bruk av dobbel siltgardin og overvåking av partikkelspredning med turbiditetsmålinger i anleggsfasen.

10 10 (9) 7. REFERANSER Fylkesmannen i Nordland. (2007). Tiltaksplan for Indre Ranfjorden, Nordland fylke. Sluttrapport Fase II-Opprydding i forurensede sedimenter. Bodø: Fylkesmannen i Nordland og Rana kommune. Klima- og Miljødepartementet. ( ). Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 22: Mudring og dumping i sjø og vassdrag. Oslo. Miljødirektoratet. (2007). Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA- 2229/2007). Oslo. Miljødirektoratet. (u.d.). miljostatus.no. Hentet fra Miljøstatus. (2013). miljostatus.no. Hentet fra NVE. (u.d.). Hentet fra Øxnevad, S. og Bakke, T. (2013). Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i Risikovurdering av fourrenset sediment utenfor kaiområdene. NIVA. Rambøll. ( ). G-Rap Trondheim. Rambøll