STF23 F hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STF23 F91006. hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner 1991-02-05. OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R."

Transkript

1 STF23 F916 H udinfeksjoner hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon OL1LLr Lr SINTEF UNIMEt) i i R. ORT

2 Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapportnummer STF23 F916 Gradering Fortro li g N Trondheim Telefon: (7) 59 3 Telex: SINTF N Telefax: (7) Rapportens tittel Dato Hudinfeksjoner hos metningsdykkere Dykkerhender og Desinfeksjon Normal hudfiora, Antall sider og bilag 91 Saksbearbeider/forfatter Ansign. // Catrine Ah1n Avdeling SINTEF_UNIMED,_Seks jon_for_ekstreme_arbeidsmiljø ISBN nr. /Arvid Pàshe rosjektnumm Prisgruppe fasc-t Oppdragsgiver Statoil, Norsk Hydro a.s og Oljedirektoratet Oppdr.givers rei. Ekstrakt Denne rapporten omfatter arbeder innen prosjektet FUDT-Bakteriologi som ble startet i Rapporten har som samlingsnavn: Hudinfeksjoner hos metningsdykkere - Normal hudfiora, og omhandler tre deiprosjekter: Antibakteriefl faktor, Dykkerhender og Desinfeksjon i metningskammer. I det første delprosjektet er det vist at normal hudflora, som er meget viktig i forsvaret mot hudinfeksjoner, forandres som følge av metningsdykking. Hyppige hudinfeksjoner, forårsaket av Pseudomonas aeruginosa, er også sett i 199. Et særtrekk ved de fleste infeksjonsstammer under 199 er at de ikke er serotypbare. Alle de Pseudomonas aeruginosa som ikke har kunnet serot es, har antibakteriell faktor. A..E. En spesiell hudaffeksjon, kalt Dykkerhender, er vist å forekomme hos mer enn 8% av opejnelle rnetningsdykkere. Fenomenet synes å være forårsaket av ytre faktorer. Mikrobielle undersøkelser av håndflater viser, at Gram-negative kolonisasjon foreligger und tørre eav metningsperioden. Det er ikke kjent om denne Gram-negative kolonisasjonen spiller noen rolle for initiering/utvikling av Dykkerhender, men den kan medvirke til spredning av sykdornsframkallende mikrober mellom dykkere, og i miljø/utstyr. Nye praktiske rutiner for rengjøring/desinfeksjon i metningskammer er utarbeidet og utprøvd i 199. De nye praktiske rutinene er implementert ombord på operasjonelle dykkerskip i senere tid. Gruppe i Gruppe 2 Egenvalgte stikkord Stikkord på norsk Helse Dykking Mikrobiologi Hudinfeksjoner Desinfeksjon lndexing Terms: English Health Diving Microbiology Skin infections Disinfection

3 Patricia defransisco, SINTEF LJNIMED Norunn Sæther, SINTEF UNIMED Gunnar Volden, Hudavdelingen ved Regionsykehuset i Trondheim Ole Jan Iversen, Medisinsk fakultet, Universitet i Trondheim arbeidet: Spesielt takk rettes til følgende medarbeidere som har vært sentrale i ulike deler av dette Yara Bernardez, SINTEF UNIMED avdeling for mikrobiologi, RiT; Margit Berg og øvrige sykepleiere, dykkerledende personell UNIMED. og dykkere ved Stolt Nilsen Seaway A/S; samt sekjonssekretær Brit Gulivåg, SINTEF En stor takk rettes også til Ingrid Leinan og Sidsel Krokstad samt øvrig personell ved 3Ell1I -i-

4 2. ANTIBAKTERIELL FAKTOR - ABF Introduksjon Ytre øregangsfiora hos operasjonelle metningsdykkere Operasjonelle studier Introduksjon GENERELL INNLEDNING Side INNHOLDSFORTEGNELSE \wp5l\rapport\innhold/brg SINTEF UNIMED 7. feb Introduksjon Introduksjon Introduksjon Introduksjon Introduksjon Introduksjon Introduksjon 23 coryneforme 22 stamme ved direkte applisering i standard forsøksoppsett Introduksjon Materialer og metoder Resultater Kontrolistudie av normal hudflora til dykkere og ikke-dykkere Aktuell status hudfiora Diskusjon Materialer og metoder Resultater Diskusjon Material og metoder Resultater Diskusjon Materialer og metoder Status infeksjonsstammer Pseudomonas aeruginosa Resultater Diskusjon Kan ABF-resistent stamme forhindre ABF-effekt pâ ABF-følsom Materialer og metoder Eksperimentelle studier Resultater Diskusjon Interferens mellom indikatorstammer (ABFfc og ABFrc) og andre ABF-følsomhet hos normalflora - rnetningsdykkere Materialer og metoder Resultater Diskusjon Materialer og metoder Resultater Diskusjon ,5 ABF-følsomhet for stafylokokker-subtyper hos metningsdykkere Materialer og metoder Diskusjon Resultater 25 -li

5 7 27 aeruginosa Introduksjon Kan mikrober bygge opp forsvar mot ABF fra Pseudomonas Interferens mellom stafylokokker hos metningsdykkere Materialer og metoder Resultater Diskusjon 27 Side \wp5l\rapport\innholdfbrg SINTEF UNIMED 7. feb Materialer og metoder Materialer og metoder Kontrollprøving B:I, II Introduksjon Kontrollert utprøving av nye praktiske rutiner for rengjøring/desinfeksjon Introduksjon Kontrollprøving A:I, II, III, IV Utarbeidelse av nye praktiske rutiner for rengjøring/desinfeksjon i Resultater Diskusjon Resultater 49 i metningskammer 48 metningskammerkompleks Introduksjon DESINFEKSJON Materialer og metoder Introduksjon Hudbiopsier Spørreundersøkelse Resultater Introduksjon Introduksjon Diskusjon Materialer og metoder Resultater Mikrobielle undersøkelser av dykkerhender Diskusjon Materialer og metoder Resultater Diskusjon Generell introduksjon DYKKERHENDER ABF-oksygen Materialer og metoder Resultater Diskusjon Materialer og metoder Resultater Diskusjon Introduksjon Introduksjon 28 -iii-

6 4.4.2 Materialer og metoder Aldehyder Diskusjon Resultater Klorforbindelser (urganiske og organiske klor Introduksjon 52 hyperbare miljøer Litteraturstudie av mulige alternative desinfeksjonsmidler til bruk i Alkoholer 54 Side \wp5l\rapport\innhold/brg SINTEF UNIMED 7. feb 1991 Vedlegg: Nye praktiske rutiner for rengjøring/desinfeksjon i metningskammer 7. REFERANSER KONKLUSJONER SAMMENFATNING Litteratursøk på hudopptak av TEGO-komponenter Introduksjon Klorheksidin Fenolforbindelser (Fenolderivater) Diskusjon Resultater Diskusjon Overflateaktive forbindelser Materialer og metoder 75 forbindelser) 58-1V -

7 1. GENERELL INNLEDNING Hudinfeksjoner opptrer svært hyppig blant operasjonelle metningsdykkere i Nordsjøen. Foruten ytre øregangsinfeksjon, som har vært det største infeksjonsproblemet i kommersiell metningsdykking i mange år (1,2,3), ses en økt frekvens av utsiett, pustler og abcesser. Få àr tilbake var det vanlig at man ved otitter isolerte en blandingsfiora av Gram-negative stavbakterier (inkludert tarmflora) fra ørene til dykkere. Ved innarbeidelse av bedre hygieniske rutiner (4) har man fått eliminert slike infeksjoner, og i dag består isolatene fra infeksjonene i høy grad av renkultur av n type mikrobe. Pseudomonas aeruginosa er den mikrobe som i dag dominerer alle hudinfeksjoner fra AJ1 1 operasjonelle metningsdykkere. Pseudomonas aeruginosa er normalt lav-patogen, dvs, at den gir meget sjelden hudinfeksjoner hos friske individer under normale forhold. Bakterien overlever ikke på tørr hud. Fra litteraturen finnes studiene der man har prøvd å indusere hudinfeksjon med ulike typer mikrober. Resultatene fra disse studier viser at mens man kunne indusere infeksjon med flere typer Gram-negative staver, også coliforme, har man ikke kunnet indusere infeksjon med Pseudomonas aeruginosa (5). Man har heller ikke kunnet påvise kolonisering med denne mikrobe i samme utstrekning som f.eks. for coliforme stavbakterier. Vi har tidligere antydet muligheten av at den høye fuktigheten i metningskammer og de gode vekstbetingelsene for Pseudomonas aeruginosa i kammeret kan være medvirkende årsaker til den økte infeksjonshyppigheten (6). Hudens normale bakterieflora spiller en viktig rolle i forsvaret mot hudinfeksjoner. Denne flora er i hovedsak Gram-positiv og består av et begrenset antall bakteriegenera: Stafylokokker, mikrokokker og coryneforme. Når man ser på undergrupper av disse genera, og forskjellige stammer innenfor undergruppene, finner man store individuelle forskjeller. Sammensetningen av hudfioraen spiller sannsynligvis en rolle for kolonisering og infeksjon, og da særlig ved hudinfeksjoner forårsaket av lavpatogene mikrober. Hovedmålet for arbeidet innenfor prosjektet FUDT-Bakteriologi er å finne forebyggende tiltak mot de hudinfeksjoner som så hyppig er sett i miljøet. Forebyggende tiltak må ha virkning overfor spesielt infeksjons-relaterte bakteriestammer i miljøet, og m. i tillegg ikke interferere med det naturlige forsvar som hud og hudflora normalt har mot infeksjoner. Forebyggende tiltak må dessuten ha virkning i det spesielle atmosfæriske miljø som finnes i metningsdykking. \wp51\rapport\bakerie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991

8 dykkere, er vist å ha hemmende virkning på vekst av bakteriestammer fra normal hudfiora, og fenomenet er benevnt ABF Resultater fra undersøkelser mhp. normalfloraens sammensetning hos operasjonelle metnings I det foreliggende arbeidet har vi tatt utgangspunkt i normal hudfiora hos metningsdykkere. kartlegging og særtrekk ved dette antibakterielle prinsippet hos Pseudomonas aeruginosa (7,8). Antibakteriell faktor. Arbeider de siste to årene har omhandlet Våre tidligere studier har i hovedsak omhandlet et bakteriespesies, Pseudomonas aerugiflosa. Spesielt infeksjons relaterte bakteriestammer innenfor dette spesies, isolert fra metnings \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 til nye praktiske rutiner for rengjøring/desinfeksjon i metningskammere er utarbeidet. desinfeksjonsmidler og dels mhp. praktisk gjennomføring i metningskammer. Konkrete forslag I det foreliggende arbeid er rengjøring/desinfeksjon evaluert dels mhp. alternative kjemiske rutiner som blir benyttet ved gjennomføring. Et viktig aspekt når rengjøring/desinfeksjon i metningskammer skal evalueres, er de praktiske effekt, men anvendte midler er også evaluert utfra humantoksikologiske aspekt. i hovedsak omfattet evaluering av anvendte kjemiske desinfeksjonsmidler mhp antimikrobiell fremkallende mikrober i miljøet rundt metningsdykkerne. Rengjøring/desinfeksjon i nietningskammer har vært mål for undersøkelser i flere år (9 13). Fra vår side har slike studier En viktig del av infeksjonsforebyggende arbeid er tiltak for å eliminere/minimere sykdoms operasjonelle metningsdykkere beskrevet. Resultater fra undersøkelser av hudbiter (hud biopsier) fra noen metningsdykkere med utviklet hudaffeksjon, og resultater fra mikrobielle beskrevet. undersøkelser av hud i håndflater til metningsdykkere over hele metningsperioder er også I det foreliggende arbeidet er resultatene fra en spørreundersøkelsen om Dykkerhender blant Dykkerhender av operasjonelle metningsdykkere) har vært sporadisk undersøkt tidligere, til i litteraturen, er total avflassing av hud i håndflate. Denne hudaffeksjon (som omtales som hudproblemer sett i varierende grad. En spesiell hudaffeksjon, som ikke er funnet beskrevet Ved siden av økt frekvens av hudinfeksjoner hos operasjonelle metningsdykkere er andre tross for at fenomenet er påtalt av metningsdykkere gjennom mange år. spesielt infeksjons relaterte stammer av Pseudomonas aeruginosa, beskrevet. dykkere, er beskrevet. Ved siden av operasjonelle resultater, er resultater fra eksperimentelle studier av normalfiora til dykkere, mhp. innbyrdes interferens og motstandsdyktighet mot -2-

9 forekomme hos spesielt infeksjons-relaterte bakteriestammer fra Pseudomonas aeruginosa. Veksthemming er vist hos bakteriestammer fra normal hudflora. Antibakteriell faktor INTRODUKSJON ABF - er benevnelsen på det veksthemmende prinsipp som er vist å og etter metning. \wp5l\rapport\bakterie.cafbrg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 gjort tidligere. Mikrobiologiske analyser av hudfiora til metningsdykkere er fra vår side blitt gjort gjennom flere år. I hovedsak har disse vært øreflora analyser og har omfattet materiell Kartlegging av sammensetningen av normal hudfiora til metningsdykkere er, såvidt kjent, ikke følsomhet hos andre stammer. I 1988 ble et begrenset antall stammer fra normalfiora til metningsdykkere sammenlignet med normal hudfiora til ikke-dykkere. De bakteriestammer som Resultatene tydet på at ABF-følsomme stammer forekom hyppigere blant metningsdykkere enn Ikke alle stammer fra hudens normalfiora er følsomme for ABF fra Pseudomonas aeruginosa. Årsaken til ABF-resistens hos enkelte normalflorastammer er like ukjent som årsaken til blant ikke-dykkere. Bakteriestammer fra dykkere var den gang ikke delt mhp. materiale fra før ble undersøkt den gangen var coryneforme og stafylokokker, subgruppe S.epidermidis. vanskelig å rense/isolere. Effekt av ABF var forsterket ved høy oksygentensjon og kunne ikke Pseudomonas aeruginosa vokser dårlig ved disse betingelser. påvises under anaerobe betingelser. Effekt av ABF var også økt ved lav pr, selv om komponenter fra Pseudomonas aeruginosa; ABF er lavmolekylær og ustabil og har derfor vært kartiagt. Denne antibakterielle faktor, ABF, er forskjellig fra tidligere beskrevne toksiske Under prosjektperioden i 1989 (8) ble viktige særtrekk ved denne antibakterielle faktor gjort gjennom FUDT i 1988 (7). Fra disse undersøkelsene ble det vist at 1% av de undersøkte forekomst av ABF-positive (ABF+) Pseudomonas aeruginosa-stammer fra kammermiljø ble undersøkelsene viste også at fenomenet var betydelig mer sjeldent blant klinisk materiale (ikke dykkere). Andelen ABF+ Pseudomonas aeruginosa stammer blant ikke-dykkere med ytre øregangsinfeksjon var bare 2%. Utfra dette ble det sett som sannsynlig at ABF var av betydning for de hudinfeksjoner man kunne se hos metningsdykkere. Pseudomonas aeruginosa opptrer meget hyppig i metningskammermiljø. Kartlegging av Pseudomonas aeruginosa, isolert fra omgivelsene (metningskammeret), var ca 5%. De samme stammene fra ytre øregangsinfeksjon hos dykkerne var ABF+. Andelen ABF+ blant 2.,4N11BAKTERIELL FAKTOR - ABF

10 Arbeidet under prosjektet Antibakteriell faktor er i 199 konsentrert om hudens normale bakterieflora. Det foreliggende arbeidet innenfor ABF er delt i: operasjonelle studier og kallende mikrober blir introdusert i metningsmiljøet med den enkelte dykker. Ved analyser av gjelde bestemming av alle inngående mikrober. slike prøver er ikke bare sykdomsfremkallende mikrober registrert; analysene er utvidet til å Hovedhensikten med denne screening før metning er å forhindre at kjente sykdomsfram i 199 (13). Under eksperimentelle studier er normalfiora fra metningsdykkere undersøkt mhp. \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 stavbakterier, men også normalfiora-spesies. Under 1989 ble alle undersøkte prøver fra før og etter metning analysert mhp. såvel genera som subtype. Dette materialet er sammenstilt i 199. Analyse av slike prøver har fra vår side ikke bare omfattet registrering av Gram-negative Sammensetning av hudfiora i ytre øregang hos normalpopulasjon er undersøkt av flere. De Sammensetning av hudflora i ytre øregang er i flere år analysert blant metningsdykkere. Dette perioden. Prøvetaking før metning gjøres for å påvise eventuelle Gram-negative bakterier og enkelte dykker og spredingsrisiko for andre dykkere. er gjort gjennom analyser fra operasjonell rutinemessig prøvetaking før og etter metnings især Pseudomonas aeruginosa, noe som diskvalifiserer for metning pga. infeksjonsrisiko for den fleste studier er ikke-nordiske og er muligens ikke representative for våre breddegrader. kokker, mikrokokker og coryneforme. Det innbyrdes forhold mellom de tre nevnte genera i normalfloraen kan variere på ulike steder på kroppen. Stafylokokker dominerer fra de fleste overflater, men mikrokokker og coryneforme er til dels representert i betydelige mengder. normale betingelser Gram-positiv, og er i hovedsak sammensatt av en blanding av stafylo En intakt normal hudfiora er ytterst viktig som forsvar mot infeksjoner. Hudflora er under Introduksjon Ytre øregangsfiora hos operasjonehe metningsdykkere 2.2 OPERASJONELLE STUDIER interferense mellom ulike normalfiorastammer innenfor samme spesies undersøkt. den resistens som enkelte normalflorastammer har overfor ABF. I den forbindelse ble innbyrdes eksperimentelle studier. Under operasjonelle studier er sammenstilling gjort mhp. sammen setning av hudfiora hos operasjonelle metningsdykkere. Deler av dette arbeidet ble publisert fra den regelmessige screening av ørefiora til metningsdykkere som gjøres på dykkerskip.

11 og evaluering av slike undersøkelser. Prøvetaking fra øre skjer rutinemessig før og etter Her har man helsetjeneste stasjonert ombord, noe som er av stor betydning for gjennomføring Prøvetaking fra operasjonelle metningsdykkere gjelder i denne studien L5V Seaway Pelikan. metning, og resultatene evalueres ombord (urotube). Evaluering ombord gjelder oppvekst/ikke oppvekst av patogener, og i tilfelle oppvekst sendes prøven for verifisering. \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 dykkere før og etter metning ( ). Tabell la og I b viser sammensetning av den totale mikrobielle hudfloraen fra ytre øregang hos Resultater ulike genera. Mikrobiologiske analyser innbefatter bestemmelse av bakteriegenera og subtyper innenfor de arbeidet er 54. I studien inngår kun dykkere der prøver er tatt både før og etter metning. typebestemming. Sammenstillingen av resultatene fra før og etter metningsprøver omfatter 48 operasjonelle metningsdykkere i perioden De fleste av disse er parallelt undersøkt Parallelle prøver fra denne screening har i perioder blitt sendt til mikrobiologisk lab. for Ingen prøver fra infeksjoner eller på symptomatiske øreinfeksjoner er tatt med i undersøkelsen. minst en gang pr. år, slik at antallet før og etter-dykk-undersøkelser som inngår i dette Materialer og metoder

12 i 3 15 % % % k Àr Gram-positive Gram-negative Gjær Ikke vekst Tabell la Hudfiora i ytre øregang - før metningsdykking \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 sammenstilt i prøvematerialet fra 1988 og Resultatene er vist i tabell 2. Sammensetning av mikrobiell flora i ytre øregang, mhp. dominante Gram-positive genera, er noen av de nevnte grupper av mikrober. før og etter metning. I noen prøver er det registrert mikrober, som ikke kunnet henføres til metning; her er det ikke sett store forskjeller over de tre undersøkelsesårene. Andelen prøver uten vekst av mikrober er økende over undersøkelsesperioden; dette gjelder prøver fra både ses i ytre øregang etter metning. Denne økingen er markert i 1987, imens tallene for 1988 og 1989 kan tyde på en nedgang i kolonisering. Andelen gjærsopp på hud øker markant under En klart økt kolonisering av Gram-negative staver, ofte i blanding med Gram-positive og gjær,. c 7% av dykkerne. i_ L( Andelen Gram-positive etter metning er noe lavere enn før, men finnes fortsatt hos mer enn ho Gram positive bakteriespesies isoleres hos de fleste dykkere, både før og etter metning % % % År Gram-positive Gram-negative Gjær Ikke vekst Tabell ib Hudfiora i ytre øregang - etter metningsdykking -6-

13 Bakteriespesies 1988 før 1988 etter 1989 Stafylokokker % før 1989 Coryneforme Mikrokokker etter \wp5l\rappart\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 S coehnii 2 31 S xylosis 1 S simulans 18 S capitis 17 7 S hominis 2 8 S warneri 5 S epidermidis S hemolytikus 4 L % I Stafylokokk subspesies Før dykk Etter dykk Tabell 3 Stafylokokker; dominant subtype i ytre øregang før og etter metning Resultatet er vist i tabell 3. S epidermidis, S capitis, S hominis, S haemolytikus, S warneri, S coehnii, S xylosis og S simulans. Vi har undersøkt materialet mhp. dominant subtype i prøver fra dykkere før- og etter metning. analysert mhp. subtyper. Av koagulase-negative stafylokokker er det beskrevet mange subtyper. Følgende subtyper av stafylokokker er isolert fra denne undersøkelse: Av de ovennevnte Gram-positive spesies er stafylokokker, isolert under 1989, ytterligere både før og etter metning. etter metning. Coryneforme er sjelden dominant, og er også sjelden registrert i blanrfingsflora, etter metning. Mikrokokker er relativt ofte registrert som dominant, og er økt i prøvemateriale Fra denne sammenstilling finner vi at koagulase-negative stafylokokker dominerer hudfiora fra ytre øregang, både før og etter metning. Stafylokokker dominerer noe sjeldnere i prøvematerial Tabell 2 Grampositiv hudfiora i ytre øregang før og etter metningsdykking ( ).

14 før sammenlignet med etter metning. prøvematerialet tatt før metning. S capitis og S hominis synes utfra vårt materiale å dommere En annen subtype S coehnii, dominerer i prøvematerialet etter metning. S coehnii er sjeldent xylosis og S simulans, som relativt hyppig isolert etter metning. Disse er ikke representert i materiell samlet etter metning finner man at S epidermidis dominerer i bare 25% av prøvene. Resultatene fra denne sammenstilling viser, at den subtype som dominerer før metning er S. epidermidis. Denne subtype er normalt den mest hyppig forekommende på menneske-hud. I isolert før metning i vårt materiale. Fra undersøkelsene finner vi også to andre subtyper, S. \wpsl\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 norske metningsdykkere med norske ikke-dykkere. Sammenstilling og evaluering av resultatene regelmessige operasjonelle prøvetakingen. fra denne studien er gjort i 199 i forbindelse med sammenstilling av resultater fra den sydeuropeiske. Vi gjorde under 1989 en mindre studie, der vi sammenlignet hudfloraen til De fleste undersøkelser av ytre øregangsfiora som er beskrevet er amerikanske eller Introduksjon Kontrolistudie av normal hudfiora til dykkere og ikke-dykkere S simulans). S coehnii dominerer fra prøver tatt etter metning. (S hemolytikus) og noen er kun isolert fra prøvemateriell etter metning (S xylosis og forskjeller før og etter metning. Noen subtyper er kun isolert fra før metnings-prøver Stafylokokker er ytterligere analysert mhp. subtyper. Resultatene fra disse analyser tyder på mikroaerofile. Det økte partialtrykk av oksygen i et metningskammer, kan være en med virkende årsak til at dette spesies så sjelden blir isolert fra hudfiora til metningsdykkere. av hudfiora i ytre oregang mhp. Gram-positive spesies viser en dominans av stafylokokker, isoleres likevel hyppig også etter metning hos operasjonelle metningsdykkere. Sammensetningen både før og etter metning. Mikrokokker ser ut fra denne sammenstilling ut å være noe økt etter metning, dog uten at det er registrert symptomer eller infeksjon. Gram-positive bakteriespesies metning. Andelen coryneforme er meget lav, både før og etter metning. Coryneforme er En markert øking av Gram negative bakterier i øregangen er sett hos friske dykkere etter Diskusjon -8-

15 Studien av hudfioraens sammensetning blant dykkere og ikke dykkere ble gjort på et begrenset antall individer; 1 operasjonelle metningsdykkere og 1 ikke-dykkere. Ikke-dykkerne var alle undersøkt: Ytre øregang, bak øre og i armhulen. Prøvetaking er gjort med swab; bomulispinne. Prøvene ble sendt ekspress fra båt og ankom laboratoriet i alle tilfeller innen 36 timer etter prøvetaking. menn i samme alder som de undersøkte dykkerne. I denne studien ble tre kroppsområder Materialer o metoder \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 dykkere, vist. I tabell 4a er antall subtyper fra tre ulike bakteriespesies,isolert fra ytre øregang hos ikke Stafylokokker, mikrokokker og coryne ble isolert fra ikke-dykkere og dykkere. Fra ikke dykkere ble det i tillegg isolert andre bakteriespesies (streptokokker og bacillus). I det følgende dykkere og dykkere. - blir sammenligning gjort mhp de tre bakteriespesies, som inngår i hudfiora hos både ikke Resultater hver prøve. materialet er resultatene vist som antall subtyper fra hver bakteriespesies som er registrert fra De ulike inngående bakteriespesies er bestemt og subtypet. I denne første bearbeiding av dette -9-

16 i Nol 3 i 2 Subjekt Stafylokokker Mikrokokker Coryneforme \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb i 9 i i i i i i i i 4 3 i i Nol 3 i i i Subjekt Før Etter Før Etter Før Etter Stafylokokker Mikrokokker Coryneforme Tabell 4b Antall subtyper innenfor hver bakteriespesies fra ytre øregang hos dykkere før og etter metning. dykkere, vist. I tabell 4b er antall subtyper fra de tre ulike bakteriespesis, isolert fra ytre øregang hos ikke i i 1 7 i i 8 i I 6 3 i Tabell 4a Antall subtyper innenfor hver bakteriespesies fra ytre øregang hos ikke-dykkere.

17 11 Stafylokokker er registrert fra ytre øregang hos 1/1 ikke-dykkere og hos 1/1 dykkere, både før og etter metning. Antall registrerte subtyper innenfor stafylokokker er noe høyere blant ikke-dykkere sammenlignet med dykkere. Antall subtyper av stafylokokker er også noe høyere hos dykkere før metning sammenlignet med etter metning. Mikrokokker er registrert hos 6/1 ikke-dykkere og hos 3/1 dykkere før metning. Mikrokokker er sett hos 3/1 dykkere også etter metning, men ikke alltid fra de samme dykkerne som før metning. Tallet på subtyper av mikrokokker er lavt, både hos ikke-dykkere og hos dykkere. Coryneforme er registrert hos 6/1 ikke-dykkere og hos 2/1 dykkere før metning. Etter metning er coryneforme isolert fra 3/1 dykkere, men ikke i fra de samme dykkerne som før metning. Resultatene fra de samme undersøkelsene for hudfiora bak øre og i armhulen, er vist i tabellene 5a, 5b og 6a, 6b. Tabell 5a og 5b viser antall subtyper fra hver bakteriespesies isolert i hudfiora bak øre hos henholdsvis ikke-dykkere og dykkere før og etter metning. Tabell 6a og 6b viser antall subtyper fra hver bakteriespesies, isolert i dykkere og dykkere før og etter metning. hudfiora i armhulen hos henholdsvis ikke \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991

18 Nol 4 2 Subjekt Stafylokokker [Mikrokokker [ Coryneforme Tabell Sa Antall subtyper innenfor hver bakteriespesies isolert bak øre hos ikke-dykkere. N \wp5 1\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 både før og etter metning. Ingen større forskjell er sett, mhp antall subtyper av stafylokokker, mellom ikke-dykkere og dykkere. Antall subtyper av stafylokokker bak øre hos dykkere er 1/1 ikke-dykkere og hos 8/1 dykkere. Antall subtyper av mikrokokker er generelt noe Stafylokokker er isolert fra prøver tatt bak øre hos 1/1 ikke-dykkere og hos 1/1 dykkere, generelt lavere etter metning sammenlignet med før metning. Mikrokokker er registrert hos i I 2 Nol Subjekt Før Etter Før Etter Før [ Etter Stafylokokker Mikrokokker Coryneforme Tabell 5b Antall subtyper innenfor hver bakteriespesies isolert bak øret hos dykkere før og etter metningsdykking I i I 2 1 i i I I 1 1 i i 2

19 høyere hos ikke-dykkere sammenlignet med dykkere før metning. En svak øking av antall subtyper av mikrokokker er sett hos noen dykkere etter metning. Coryneforme er registrert hos 6/1 ikke-dykkere og hos 3/1 dykkere, både før og etter metning. Tabell 6a Antall subtyper innenfor hver bakteriespesies isolert fra armhulen hos ikke dykkere. Subjekt Stafylokokker Mikrokokker Coryneforme Nol I i i Tabell 6b Antall subtyper innenfor hver bakteriespesies isolert fra armhulen hos dykkere før og etter metningsdykking. Stafylokokker Mikrokokker Coryneforme Subjekt Før Etter Før Etter Før Etter [ Nol 3 2 i i i I i i i I i Stafylokokker er registrert fra armhulen hos 1/1 ikke-dykkere og hos 1/1 dykkere, både før- og etter metning. Antall subtyper av stafylokokker var høyt blant ikke-dykkere. Isolat fra \wp51\rapport\bakterie.ca/br SINTEF UNIMED, 7. feb 1991

20 ikke-dykkere; hos 5/1 dykkere før metning og hos 2/lO etter metning. subtyper av mikrokokker var høyere blant ikke-dykkere sammenlignet med dykkere. Ingen større forskjell ble sett hos dykkere før og etter metning. Coryneforme er registrert hos 7/1 1/1 ikke-dykkere; hos 9/1 dykkere før metning og hos 4/1 etter metning. Tallet på Diskusjon \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 det samme skipet representert. For å undersøke om det var noen markerte forandringer mellom omfattet personell ombord på et dykkerskip. I studien ikke-dykkere/dykkere, var dykkere fra Våre analyser fra rutinemessige operasjonelle prøvetakinger har tidligere i hovedsak bare vurdert mot litteraturdata for normalpopulasjon. Ut fra denne evaluering så det ut til at hudflora hos operasjonelle metningsdykkere var forskjellig, både hva gjelder genera og subtyper av de ulike bakteriespesies. metningsdykkere og undersøkelsen av forskjellige hudoverfiater hos ikke-dykkere/dykkere ble De resultater som framkom av den sammenstilling av ytre øregangsflora hos operasjonelle Introduksjon Aktuell status hudfiora 199 Fra denne undersøkelsen ser forskjellene ut å være Størst i ytre øregang, men den samme tendens kan ses også fra prøver tatt bak øre og i armhulen. Hudfiora i ytre øregang hos har i våre tidligere studier in vitro funnet stammeforskjeller innenfor både sykdomsfram rnetningsdykkere kan være påvirket av de profylaktiske øredråper som hyppig blir benyttet. Vi kallende bakteriefiora og normal hudflora mhp. virkning av disse øredråper. Stafylokokker er representert i hudfiora fra alle undersøkte overflater hos de ikke-dykkere og dykkere som har deltatt i denne undersøkelsen. Mikrokokker er generelt oftere sett hos ikke dykkere sammenlignet med dykkere, og det samme gjelder coryneforme. Resultatene fra denne studien kan tyde på at antall subtyper innenfor de ulike bakteriespesies er høyere blant ikke dykkere enn blant dykkere. Resultatene tyder også på at antall subtyper innenfor de ulike bakteriespesies er høyere hos dykkere før metning sammenlignet med etter metning. i antall subtyper kunne registreres fra dykkere etter metning. Mikrokokker er registrert hos dykkere viste generelt lavere antall subtyper av stafylokokker, og tendens til ytterligere nedgang

21 dykkere på forskjellige skip, og også for å verifisere status på hudflora i ytre øregang hos metningsdykkere på norsk sokkel, ble følgende studie gjort under sommer-høst 199. Undersøkelsen ble foretatt på tre skip, her kalt henholdsvis SI, S2 og S3. Fra to av skipene inngår prøver fra 1 dykkere før- og etter metning; fra det tredje skipet inngår kun prøver tatt Materialer o metoder \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED 7. feb 1991 Før dykk 1/1 /1 f /1 /1 j 1/1 Skip 3 Stafylokokker Mikrokokker Coryneforms G-st_] Gjær Tabell 7c Etter dykk 7/1 4/1 /1 4/1 3/1 Før dykk 7/1 1/1 1/1 1/1 /1 Skip 2 Stafylokokker Mikrokokker Coryneforms [_G-st Gjærj Tabell 7b Etter dykk 7/1 3/1 /1 3/1 5/1 Før dykk 1/1 /1 /1 /1 1/1 Skip 1 tafyiokokker J Mikrokokkerl[ Coryneforms G-st_[ Gjær Tabell 7a Tabell 7a 7b og 7c Sammensetning av total hudfiora i ytre øregang hos operasjonelle metningsdykkere i sesongen Resultater stafylokokker (tabellene 8a, 8b og 8c). dels som inngående bakteriespesies (tabell 7a, 7b og 7c) og dels ut fra dominerende subtype av Bestemming av hudfioraens sammensetning i ytre øregang ble gjort og resultatene er rapportert, prøvetakingspinnen ikke var fuktet etter prøvetaking. før metning. Prøver etter metning var tatt også på dette skip, men kunne ikke brukes da -15-

22 S epidermidis, S hominis, S haemolytikus, S warneri, S coehnii og S xylosis noe hyppigere etter dykking enn før dykking. Coryneforme er svært sjelden isolert. noen dykkere ombord på skipene SI og S2. For den Gram-positive flora er stafylokokker isolert Undersøkelsen påviser ikke store forskjeller i bakteriespesies mellom dykkere pà de ulike undersøkte skipene. Gram-negative staver og gjærsopp er isolert, spesielt etter metning, fra fra de fleste dykkere. Mikrokokker er ikke isolert i noe større omfang, likevel ses mikrokokker Følgende undergrupper av stafylokokker er isolert fra denne undersøkelse: \wp51\rapport\bakterie.ca/br SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 metning. S epidermidis er isolert fra noen færre dykkere etter metning sammenlignet med før metning på de samme skipene. S coehnii er isolert fra langt flere dykkere etter metning sammenlignet med før metning. skip. S xylosis er dog kun isolert fra dykkere på et skip, og da hos halvparten av dykkerne etter Det er ikke funnet store forskjeller mhp. isolat av subtyper av stafylokokker mellom de ulike Før dykk 6/1 /1 2/1 3/1 /1 /1 Skip 3 S. epid S. hom S. hem S. war S. coh S. xyl Tabell Sc Etter dykk 8/1 1/1 /1 3/1 6/1 /1 Før dykk 1/1 4/1 2/1 /1 /1 /1 Skip 2 S. epid S. hom S. hem S. war S. coh S. xyl Tabell 8b Etter dykk 4/1 3/1 /1 /1 8/1 5/1 Før dykk 8/1 3/1 3/1 3/1 3/1 /lo Skip I S. epid S. hom S. hem S. war S. coh S. xyl Tabell 8a Tabell 8a 8b og 8c Sammensetning av stafylokokker subtyper fra ytre øregang hos operasjonelle metningsdykkere i sesongen

23 2.2.4 Status infeksjonsstammer Pseudomonas aeruginosa av bakteriespesies før og etter metning, er sett også i denne undersøkelsen. Ingen større Det er ikke funnet store forskjeller i sammensetning av ytre øregangsfiora hos metningsdykkere Diskusjon stasjonert på. ulike dykkerskip. De tendenser som tidligere er sett, mhp. forandringer i subtyper forskjell er registrert mellom de ulike skipene. \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 september 199. for påvisning av ABF. Disse analyser er gjort på infeksjonsstammer isolert i perioden juli dels fra miljø. Vi har i disse analyser benyttet det standardiserte oppsett vi tidligere utviklet Analysene gjelder ABF-påvisning hos Pseudomonas aeruginosa isolert dels fra infeksjoner og Materialer og metoder infeksjoner, viste hemmende effekt på normalfloraens mikrober; de var ABF+. Da det i 199 antibakteriell faktor, ABF. til å. serotypebestemme stammene, fant vi det hensiktsmessig å undersøke disse isolat mhp. har forekommet et stort antall Pseudomonas aeruginosa-infeksjoner der det ikke har vært mulig Fra våre arbeider i perioden , fant vi at de spesielle serotyper, som oftest ble isolert fra har derfor også innbefattet serotyping. at noen serotyper er mer sykdomsframkallende enn andre. Rutinemessige screening i miljø infeksjoner. Fra miljøet har vi kunnet påvise mange forskjellige serotyper. Dette er tolket som Vi har tidligere vist at enkelte serotyper hyppigere enn andre har forekommet i isolat fra senere år innbefattet en utvidet bestemmelse av undergrupper. Dette er gjort for om mulig å blitt avbrutt. Prøver fra infeksjoner har blitt analysert over flere år. Disse analysene har i de fremst rundt nese og munn. Infeksjonene har i noen tilfeller vært så alvorlige at dykkene har undergruppert til serotype-nivå. høy. I tillegg til ytre øregangsinfeksjoner, er det sett en økt frekvens av hudabcesser, først og påvise kilde/spredning. Pseudomonas aeruginosa stammer fra infeksjoner og miljø er alltid Også i 199 har frekvensen av hudinfeksjoner, forårsaket av Pseudomonas aeruginosa, vært Introduksjon -17-

24 4 øre P. aeruginosa :6-2 ansikt P. aeruginosa NT + 1 ansikt P. aeruginosa NT + 3 øre P. aeruginosa NT + Prøve Lokal [ Mikrobe [ Serotype ] ABF Tabell 9 ABF-påvisning hos P. aeruginosa fra hudinfeksjoner Resultater \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 er hyppig vist ikke å kunne serotypes. De ikke serotypbare stammene fra personlig dykkeutstyr er alle ABF-positive. Et stort antall Pseudomonas aeruginosa stammer, isolert fra miljø, er under året analysert mhp. serotype. Også fra miljøet har vi funnet ikke serotypbare stammer. Vi finner imidlertid å kunne serotype mer enn 5% av Pseudomonas aeruginosa stammer isolert fra miljø under samme periode. Miljøstammer som er isolert fra personlig dykkeutstyr (oronasal, neckdam, hakereim) 13/15 stammer av Pseudomonas aeruginosa, isolert fra hudinfeksjoner hos metningsdykkere var ved infeksjoner i metningsmiljøet. To av disse stammene var ABF-positive. ABF-positive. 11/13 ABF-positive stammer var ikke mulige å serotypebestemme. Fra tre av infeksjonene ble serotype :11 registrert. Denne serotype er tidligere vist å forekomme hyppig NT = ikke serotypbar, + = ABF-positiv, - = ABF-negativ 15 øre P. aeruginosa : øre P. aeruginosa NT + 13 ansikt P. aeruginosa NT + 12 ansikt P. aeruginosa NT + 1 ansikt P. aeruginosa NT + 9 hake P. aeruginosa NT + 7 øre P. aeruginosa NT + 6 ansikt P. aeruginosa NT + 5 hake P. aeruginosa NT + 8 tå P. aeruginosa :1 1-1 I ansikt P. aeruginosa :1 i

25 infeksjonsstammer ikke lenger kan serotypes er ukjent, men tyder på forandringer hos tidligere vært benyttet som et verktøy for identifisering av stammer mhp. kilde/spredning, bakteriecellene. spesielt for påvisning av spesielt infeksjonsrelaterte serotyper i miljøet. Àrsaken til at disse hudinfeksjoner hos metningsdykkere, som ikke er mulige å serotypebestemme. Serotyping har I 199 er det registrert en høy frekvens av Pseudomonas aeruginosa-stammer, isolert fra de aktuelle infeksjonsstammene. Fra dette finner vi at 13/15 infeksjonsstammer er ABF+. Vi 2.3 EKSPERIMENTELLE STUDIER Vi har i tidligere in vitro studier vist at Pseudomonas aeruginosa, isolert fra hudinfeksjoner hos ble benyttet den gang var coryneforme og stafylokokker (en subtype: epidermidis), isolert både \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 normalfloraen benyttet som indikatorbakterier. En screening mhp. følsomhet hos normalflora stammer overfor ABF fra Pseudomonas aeruginosa ble gjort i De normalfioraspesies som Ved påvisning av ABF hos Pseudomonas aeruginosa blir kjente følsomme bakteriestammer fra hudens normale flora (7). Denne effekt er vist som veksthemming av normalflorastammer ved tilstede. Ved hud-kolonisasjon og/eller infeksjon, vil Pseudomonas aeruginosa-bakterieceller alltid være nærværende. På bakgrunn av dette finner vi det derfor hensiktsmessig å arbeide videre med forsøksoppsett som inkluderer bakterieceller på faste medier. er likevel alltid påvisbar når faktorproduserende Pseudomonas aeruginosa bakterieceller er at vi ikke kunnet gjenfinne ABF i cellefrie løsninger av Pseudomonas aeruginosa-kulturer. ABF metningsdykkere, hyppig oppviser antibakteriell effekt (ABF) overfor bakteriestammer fra samkultivering med Pseudomonas aeruginosa pà faste substrat. Videre undersøkelser (8) har vist Iniroduksjon infeksjons relaterte Pseudomonas aeruginosa stammer i miljøet. konvensjonelle metoder vanskeliggjør preventative tiltak for å kontrollere kontaminasjon med Det faktum at Pseudomonas aeruginosa-stammer ikke lenger er mulige å undergruppere med fra personlig dykkeutstyr. finner også hyppig ABF-positive stammer fra ikke serotypbare Pseudomonas aeruginosa, isolert vist å ha ABF-effekt mot stammer fra hudens normalflora. Forekomst av ABF er undersøkt på Pseudomonas aeruginosa fra infeksjoner hos metningsdykkere er i våre tidligere studier hyppig Diskusjon

26 Noen stammer er helt resistente mot virkning av ABF. Årsaken til denne resistens hos enkelte ikke-dykkere, noe som kunne tyde på forandringer hos normalfiora hos metningsdykkere. fra dykkere og ikke-dykkere. Ut fra denne screening sâ det ut til at folsomhet overfor ABF opptrådde hyppigere blant normalfiorastammer fra dykkere enn blant tilsvarende stammer fra Variasjon i følsomhet overfor ABF er sett hos ulike bakteriestammer innenfor normalfioraen. normalfiorastammer er like ukjent som årsaken til felsomhet hos andre stammer. \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991 Standard forsøksoppsett for påvisning av ABF er utførlig beskrevet i tidligere arbeider (7). Gjennomgang av metoden gjengis her i korthet: Påvisning av den antibakterietle faktor, ABF, skjer ved samtidig vekst av Pseudomonas aeruginosa og bakgrunnsbakterie på faste substrater. Standardisert kultur av bakgrunnsbakterie blir slemmet over agaroverfiate og får tørke i romtemperatur. Brønner (5 mm) blir stanset ut. Standardisert bakteriesuspensjon som inneholder Pseudomonas aeruginosa ABF+ blir tilsatt brønnene. Negativ kontroll er ABF brønnen blir målt med skyvelær. Pseudomonas aeruginosa. Skålene inkuberes og inhiberende sone (mm) omkring bakterie Materialer og metoder ha et forsvarspotensial mot Gram-negativ kolonisering (15). hudfioraen. Vi valgte å starte med coryneforme, da våre tidligere arbeider innenfor ABF problematikk i hovedsak har omfattet dette spesies. Coryneforme er også i litteraturen vist å forhindre ABF-effekt på følsom stamme. Man ville i så tilfelle kunne introdusere ABF Vårt første spørsmål var om ABF-resistente stammer skulle kunne benyttes direkte for å resistente stammer i hudflora til dykkere, for derigjennom å styrke forsvarspotensialet til Introduksjon applisering i standard forsøksoppsett? Kan ABF-resistent stamme forhindre ABF-effekt på ABF-folsom stamme ved direkte i normalfloraen hos metningsdykkere. arbeidene er også flere undersøkelser gjort mhp. innbyrdes interferense mellom ulike stammer Det er i inneværende prosjektperiode gjort forsøk for å finne ut hvis denne naturlige resistens kan bidra til å påvirke/forhindre ABF-effekt på følsomme stammer. I forbindelse med disse -2-

27 -21- ABF-følsom Coryneform, stamme ABFfc, ble benyttet som indikatorbakterie for ABF. Denne indikatorbakterie er benyttet i tidligere studier og er vist å gi distinkte soner og også være meget stabil i følsomhet overfor ABF. ABF-resistent Coryneform (ABFrC) ble applisert direkte på agaroverfiaten i område for ABF effekt. Dette modifiserte forsøksoppsett er kalt SFX. Standard forsøksoppsett (SF) ble gjort parallelt. Pseudomonas aeruginosa PaABF og PaABF ble benyttet Resultat Tabell 1 ABF-effekt med mulig hemming fra ABF-resistent stamme SF (sone mm) SFX (sone mm) Pa ABF+/ABFfc Pa ABF-/ABFfc (1) Pa ABF+ = faktorpositiv P aeruginosa, Pa ABF- = faktornegativ P aeruginosa, SF = Standardoppsett SFX= Modifisert SF Størrelsen på hemmingssone var 28 mm i standardoppsett (SF); i SFX var sonen 32 mm. Veksthemming av ABFfc ble også registrert fra forsøksoppsett med ABF-negativ Pseudomonas aeruginosa; denne veksthemming var konsentrert rundt den appliserte ABF-resistente stammen. Dette taler for innbyrdes interferens (antagonisme) mellom de to benyttede coryneforme stammer Diskusjon Resultatet fra denne første undersøkelsen ga ikke svar på om ABF-resistent stamme har potensiale for hemming av ABF-effekt på ABF-følsom stamme. Den ABF-positive respektive ABF negative stammen som ble benyttet i dette forsøk viste innbyrdes interferense. For å kunne gjennomføre in vitro-undersøkelser mhp. ABF-resistente stammers mulighet for å hindre ABF-effekt, kreves at man har ABF-følsomme og ABF-resistente bakteriestammer, som ikke interferer i vekst innbyrdes. \wp5l\rapport\bakterie.cafbrg SINTEF UNIMED, 7 feb 1991

28 Interferens mellom indikatorstammer (ABFfc og ABFrc) og andre coryneforme Introduksjon De indikatorstammer som blir benyttet i standard forsøksoppsett for påvisning av ABF hos Pseudomonas aeruginosa er coryneform-stammer isolert fra metningsdykkere. Dette gjelder såvel ABF-følsom som ABF-resistent stamme. Coryneforme stammer fra dykkere og ikke dykkere ble undersøkt mhp. interferense med indikatorstammene Materialer og metoder Indikatorbakteriene ABF-følsom coryneform, ABFfc, og ABF-resistent coryneform, (ABFrc), ble undersøkt mot 5 coryneforme fra dykkere (Cd) og 5 coryneforme fra ikke-dykkere (Cid). Standardisert suspensjon av indikatorstammer ble tilsatt agaroverflaten og fikk tørke i rom temperatur. Coryneforme ble tilsatt (1O.il). Inkubering i 36 timer ved 37 C. Interferens ble avlest visuelt Resultater Tabell 11 Interferense mellom coryneforme ABF indikator stammer og andre coryneforme. Coryneforme Cd Cd Cd Cd Cd Cid Cid Cid Cid Cid i Indikator ABFfc i u i u i i i i i i ABFrc u i u i u i i i i i Cd = coryneforme dykkere, Cid = coryneforme ikke-dykkere i = interferens, u = upåvirket Den ABF-følsome indikatorstamme, ABFfc, viste interferens med 3/5 coryneforme dykker stammer og med 5/5 coryneforme fra ikke-dykkere. ABF resistent indikatorbakterie, ABFrc, viste interferens med 2/5 dykkerstammer og med 5/5 coryneforme fra ikke-dykkere. Interferens med ikke-dykker stammer var i alle tilfeller veksthemming av indikatorstammen. \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991

29 Diskusjon En høy grad av interferense er sett når coryneforme bakterier blir samkultivert. Introduksjon av ABF-resistent Coryneform i hudfiora mhp. motstansdyktighet mot ABF fra Pseudomonas aeruginosa synes vanskelig ut fra disse forsøkene. Stamme Cd2 og stamme Cd4 var upåvirket av samkultivering med indikatorstamme ABFfc, og skulle derfor kunne benyttes mhp. undersøkelser på ABF-hemmende potensiale. Videre undersøkelser viste at disse to stammene var ABF-følsornme. Stamme Cdl, Cd3 og Cd5 var upåvirket ved samkultivering med ABFrc. Disse stammene ble også undersøkt mhp. ABF-følsomhet. Cdl og Cd3 var ABF-følsomme, og ble forsøkt benyttet som indikatorbakterier i standardoppsett for ABF-påvisning. Stor variasjon i følsomhet ble vist å forekomme hos stammene ved forskjellige forsøkstilfeller ABF-fglsomhet hos normalflora-metningsdykkere Tntroduksjon Normalfioraen hos friske individer består av flere ulike bakteriespesies. Vi har fra studier i senere år funnet at coryneforme sjelden kan påvises i hudflora hos dykkere. Stafylokokker er hyppig representert fra hud hos dykkere - både før og etter metning. Mikrokokker er representert i mindretall, men en tendens til økt frekvens er sett i hudfiora etter metning. I våre tidligere arbeider har vi i hovedsak undersøkt ABF-følsomhet hos coryneforme og stafylokokker. Av stafylokokker er kun en subtype undersøkt tidligere - S epidermidis. For å fâ kjennskap til eventuell variasjon i ABF-følsomhet på hos ulike bakteriespesies ble en mindre undersøkelse foretatt. Vår studie er begrenset til noen fâ stammer fra hver av de tre spesies som man finner i normalfloraen til metningsdykkere Materialer og metoder Stafylokokker, mikrokokker og coryneforme fra hudflora hos metningsdykkere ble undersøkt. Undersøkelsen omfatter 22 stammer, og materialet er delt i før og etter metning. Undersøkelsen ble foretatt fortiøpende på innkommende prøver under høsten 199. Slike stammer kan forventes å ha mer intakt karakterristikk enn stammer som er subkultivert/fryst. Følgende stammer er undersøkt: S.epidermidis (5 før og 5 etter); mikrokokker (3 før og 5 etter); coryneforme (3 før og i etter). \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991

30 Resultater Tabell 12 ABF-påvirkning på normalfiora - metningsdykkere Normalfiora spesies ABF-følsom ABF-resistent Stafylokokker før 2/5 3/5 Stafylokokker etter 2/5 3/5 Mikrokokker før 1/3 2/3 Mikrokokker etter /5 5/5 Coryneforme før 2/3 1/3 Coryneforme etter /1 1/1 I denne undersøkelsen er ingen forskjeller sett i ABF-påvirkning blant stafylokokker fra prøver tatt før og etter metning. Mikrokokker ser fra denne undersøkelsen ut til å være relativt resistente mot ABF. Mikrokokker isolert etter metning viser ingen tilfelle av ABF-følsomhet. Vi vet fra før at frekvensen av følsomme coryneforme er relativt høy. Antallet undersøkte coryneforme er meget lav og gjenspeiler det faktum at vi meget sjelden isolerer coryneforme fra hudfiora til metningsdykkere i dag Diskusjon ABF-følsomhet forekommer innenfor hver av de spesies som er isolert fra hudfiora til metningsdykkere. Forskjeller innen ABF-følsomhet er derfor sannsynligvis mer relatert til stammeforskjeller enn til spesiesforskjeller ABF-følsomhet for stafylokokker-subtyper hos metningsdykkere Introduksjon ABF-følsomhet varierer mellom stammer innenfor ulike spesies. Stafylokokker er hyppig isolert fra hud til dykkere - både før og etter metning. Stafylokokker er vist å variere mhp. forekomst av subtyper i hudflora til metningsdykkere. Før metning dominerer S epidermidis, mens S coehnii dominerer etter metning. Tidligere undersøkelser mhp. ABF-følsomhet har i hovedsak vært utført med S epidermidis. ABF-følsomhet hos S coehnii er ikke tidligere undersøkt. \wp51\rapport\bakterie.ca/br SINTEF UNIMED, 7. feb 1991

31 -25- S epidermidis og S cohnii, isolert under samme periode, ble i denne studien undersøkt mhp. A BF- følsomhe t Materialer o metoder Undersøkelser mhp. ABF-følsomhet ble foretatt på 36 stammer isolert fra hudfiora for metningsdykkere; S epidermidis (1 stammer tatt før metning og 1 stammer etter metning), og på 16 stammer av S coehnii (4 stammer før metning og 12 stammer etter metning). Stammene er isolert fra metningsdykkere i Resultater Tabell 13 ABF-følsomhet hos stafylokokker; S epidermidis; S coehnii Stafylokokker ABF følsom ABF- resistent S epidermidis før 5/1 J 5/1 S epidermidis etter 7/1 3/1 S cohnii før dykk 2/4 2/4 S cohnii etter dykk 5/12 7/12 Ingen større forskjeller kunne ses i følsomhet overfor ABF hos de undersøkte Stafylokokk subtyper isolert henholdsvis før og etter metning. En tendens til økt følsomhet hos S epidermidis kan ses etter metning. Andelen følsomme stammer av S epidermidis er likevel relativt høy i dette materialet sammenlignet med våre tidligere studier. S. coehnii oppviser også relativt hyppig ABF-følsomhet Diskusjon Variasjon i ABF-følsomhet er sett hos stammer innenfor to ulike subtyper av stafylokokker. S coehnii isoleres meget hyppig fra hudfiora for operasjonelle metningsdykkere etter dykk. Det er ikke sett noen signifikant øking av antall ABF-resistente stammer av S coehnii etter dykk sammenlignet med før dykk. En mulig øking i antall ABF-følsomme stammer av S epidermidis er sett fra prøver tatt etter dykk. Materialet er for lite for beregning av statistisk signifikans. \wp5l\rapport\bakterie.ca/brg SINTEF UNIMED, 7. feb 1991

STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990. En oppsummering. OLiuW UNIMED 1991-11-25

STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990. En oppsummering. OLiuW UNIMED 1991-11-25 STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990 En oppsummering OLiuW 1991-11-25 I I Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapportnummer STF2 A91029 Gradering Å

Detaljer

STF23 A92004. FUDT-bkI erioiogi 1991. OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED 1992-02-13

STF23 A92004. FUDT-bkI erioiogi 1991. OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED 1992-02-13 1992-2-13 NormI hudf1or UNIMED FUDT-bkI erioiogi 1991 OksygenJtoksisitetstudien - STF23 A924 stikkord Egenvalgte Gruppe 2 Gruppe i Normal Ekstrakt FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet)

Detaljer

Hudfioraens sammensetning

Hudfioraens sammensetning STF23 A92056 hos individer i ekstreme Hudfioraens sammensetning miljø - FUDT 92 1992-12-23 (I F[jJYf 92 FUDT OPPDRAGSGIVEFI(E) Ekstreme arbeidsmiljø SINTEF Hudfioraens sammensetning hos individer i ekstreme

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport

FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport STF23 A94008 FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport 1994-09-30 UNIMED . ABF. har DEiJ9iW UNIMED ÅIL I flttel FIJDT-Dakteriologi 1993 - -P0 i1 I Àrsrapport SNTEF UNIMED Ekstreme arbeldsmiljø PosadressH: 7034

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

STF23 F92015. FUDT-BIderioIogi 1991. hyperbre miljø. Desinfeksjon i UNIMED 1992-02-13

STF23 F92015. FUDT-BIderioIogi 1991. hyperbre miljø. Desinfeksjon i UNIMED 1992-02-13 STF23 F92015 FUDT-BIderioIogi 1991 Desinfeksjon i hyperbre miljø UNIMED 1992-02-13 Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapporinummer STF23 F92015 Gradering

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014 Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2015

Brukerundersøkelsen 2015 Brukerundersøkelsen 15 Brukerundersøkelsen 15 Gjennomført mai/juni 15 NORM-ansvarlig lege og bioingeniør v/ 22 medisinsk mikrobiologiske laboratorier i Norge ble invitert til å delta spørsmål i Questback-format

Detaljer

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. 1. LEGEMIDLETS NAVN Bacimycin salve 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Sinkbacitracin 500 IE/g. Klorheksidinacetat 5 mg/g. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006 Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006 2010/EØS/67/14 av 31. juli 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Hvordan håndtere hygieniske utfordringer ifht bruk av mobiltelefoner i klinikken. Anne Salomonsen Hygienesykepleier Regionalt samarbeidsmøte 2013

Hvordan håndtere hygieniske utfordringer ifht bruk av mobiltelefoner i klinikken. Anne Salomonsen Hygienesykepleier Regionalt samarbeidsmøte 2013 Hvordan håndtere hygieniske utfordringer ifht bruk av mobiltelefoner i klinikken Anne Salomonsen Hygienesykepleier Regionalt samarbeidsmøte 2013 Utfordringene Allemannseie ikke bare helsearbeidere bruker

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg.

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Baytril vet. 15 mg tabletter for gris, storfe, hund og katt Baytril vet. 50 mg tabletter for gris, storfe, hud og katt Baytril vet. 150 mg tabletter for gris, storfe, hund

Detaljer

Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv

Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv Nordisk antibiotikaresistensseminar, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Direktør utvikling fjørfe og egg, Dr.med.vet, Atle Løvland Ikke dypdykk, men fugleperspektiv

Detaljer

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 10 - Bilvaskeanlegg 10 Bilvaskeanlegg... 2 10.1 Innledning... 2 10.2 Automatiske bilvaskemaskiner... 2 10.2.1 Vaskeprosedyre... 2 10.2.2 Risiko for

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Dykkerhender - En oppsummering

Dykkerhender - En oppsummering STF23 A92026 Dykkerhender - En oppsummering 1992-04-09 UNIMED UULs1 RAPPORT Stittelsen for ndustriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole L STF23 A92026 Gradering Åpen N - 7034 Trondh&m Telefon:

Detaljer

Bruk av biologiske indikatorer

Bruk av biologiske indikatorer Grunnkurs i desinfeksjon og sterilisering 2. april 2014 Bruk av biologiske indikatorer Avdeling for smittevern Hva er en biologisk indikator? Et testsystem som inneholder levende mikroorganismer med en

Detaljer

Stratigrafimøte Turku 2008

Stratigrafimøte Turku 2008 A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Infrarødt øretermometer BIE120. Bruksanvisning

Infrarødt øretermometer BIE120. Bruksanvisning Infrarødt øretermometer BIE120 Bruksanvisning Før du tar i bruk det nye øretermometeret ditt, må du lese denne bruksanvisningen nøye, slik at du kan bruke produktet riktig og trygt. Oppbevar bruksanvisningen

Detaljer

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465 Trondheim) og Arne

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Malen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner.

Malen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre (PIAH) høsten 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 1. desember

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass pustegass 1994-11-15 Gradering: Åpen STF23 A94043 Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres OMEGA (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljectirektoratet) Foretaksnr.: 948007029

Detaljer

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kommunalteknisk Forening, Kristiansund 21.11.2013 LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Hvilke prøvepunkt velger man? Man bør foreta

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Trygt og effektivt prøveuttak TRYGG MAT MED RIKTIG KVALITET Riktige og representative resultater (Prøvetakingsplan)

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Hovedmål Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner innen endoskopisk virksomhet 3 viktige

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

FOU Miljokontroll 2005 Kvalitetskontroll Bunkringsvann Statusrapport

FOU Miljokontroll 2005 Kvalitetskontroll Bunkringsvann Statusrapport STF78 FO515i ortroiig RAPPORT FOU Miljokontroll 2005 Kvalitetskontroll Bunkringsvann Statusrapport Catrine Ahlén SINTEF Helse Januar2006 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA 7465 Trondheim! Pb 124, Blindern,

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen Notat Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 11.05.2010 15:08:00 Sist utskrevet: 11.05.2010

Detaljer

Eksperter på revisjon

Eksperter på revisjon C Eksperter på revisjon AL P O Ekspertise. Forpliktelse. Ansvar. Spisskompetanse på artroplastikk. Effektiv kombinasjon av teknisk ekspertise, tenke progressivt og tenke utenfor boksen dette er prinsippene

Detaljer

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Even Heir, Nofima 07.11.2013 1 Listeria: en utfordring for norsk laksenæring Gir opphav til alvorlig sykdom Krav til trygg mat Myndighetskrav

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria?

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria? Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria? FHF Havbruk: Samling 13. 14. oktober Scandic Hotell Gardermoen Even Heir, Nofima Listeria fra røkt laks årsak til sykdomstilfeller og dødsfall

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

Malen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner.

Malen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre (PIAH) høsten 2011 Hensikten med prevalensundersøkelsene (endagsundersøkelser)

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom)

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn Til: Landets somatiske

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET I OLJEDI REKTORATET LI STATO IL 28. - 29. oktober 1997 1997 Dykkeseminaret Anne Gurd Lindrup, 9.00 - Helge F. Schjøtt,, Nutcc Cato Hordnes, Norsk Hydro 10.10-10.25 Åpning av seminaret Ordstyrere: Otto

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Behandling av Otodectes cynotis-infestasjoner hvor det er en samtidig infeksjon med miconazol og polymyksin B-følsomme patogener.

Behandling av Otodectes cynotis-infestasjoner hvor det er en samtidig infeksjon med miconazol og polymyksin B-følsomme patogener. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Saniotic vet øredråper/liniment, suspensjon til hund og katt 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver ml inneholder: Virkestoffer: Miconazolnitrat 23,0 mg (tilsvarende

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Problembakterier karakterisering og genotyping André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Mikroorganismer finnes i alle miljøer? Estimat av biodiversitet

Detaljer

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer