Dykkerhender - En oppsummering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dykkerhender - En oppsummering"

Transkript

1 STF23 A92026 Dykkerhender - En oppsummering UNIMED

2 UULs1 RAPPORT Stittelsen for ndustriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole L STF23 A92026 Gradering Åpen N Trondh&m Telefon: (07) Telex: SINTF N Te!efax: (07) Rapportens tittel Dat Dykkerhender - en oppsumrnering Antall sider og bilag ::::z:r:zrsen, Ove Avdeling OSL1 L3V1L. SINTEF UNIMED, Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø ISBN nr Prisgruppe Oppdragsgiver FLTDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet) Oppdr.givers ref. C. Hordnes Ekstrakt Hensikten med denne rapporten er å oppsummere status for de studier som til i dag er gjort mht. dykkerhender, og med bakgrunn i dette få dannet et systematisk grunnlag for det videre arbeid, samt å komme med forslag til dette arbeidel De utførte studiene omfatter fire typer undersøkelser Spørreundersøkelse HistoLogisk undersøkelse Mikrobiologisk undersøkelse Undersøkelse av varmtvann til dykkerdrakt Gruppe i Gruppe 2 Egenvalgte stikkord Stikkord på norsk Helse Dykking Dykkerhende? lndexing Terms: English Health Diving Diver s band

3 3.1.1 Noen enkelist.ående observasjoner Konklusjon Histologiundersøkelsen Konklusjon Personlig kominunikasjon 5 2. KORT OM HÅNDFLATENS HUD 2 3. OPPSUMMERING AV UTFØRTE STUDIER Spørreundersøkelsen 4 Side INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING i 6. FORSLAG TIL VIDERE ARBEID OPPSUTvIMERENDE KONKLUSJON DISKUSJON li 3.3 MikrobiologiundersØkelsen Undersøkelsen av varrntvann til dykkerdrakt Konklusjon Konklusjon 10

4 divers. Varmt-vann a Normal Det begynner med tørre hender noen dager etter kompresjon. Etter hvert blir huden i 1. INNLEDMNG Siden begynner huden å fiasse av, først i små fialç men siden i større fialc Tynn ny hud finnes Problemet forekommer derfor mer eller mindre konstant under store deler av året. håndflatene flammerd stiv og Ørn. Etter ytterligere noen dager blir huden helt tørr og hvit. ofte under avfiassing, men enkelte ganger begynner også den å flasse direkte. Det tar ca. 3 Omtrent slik er den vanlige beskrivelsen dykkerne gir av sykdommen og sykdomsforløpet. uker før huden i håndflatene blir normal igjen. Det er da som oftest tid for ny metning. Hensikten med denne rapporten er å oppsummere status for de studier som er gjort mht. arbeid, samt å komme med forslag til dette arbeidet. -Mikrobiologisk undersøkelse De utførte studier omfatter 4 typer undersøkelser: -Undersøkelse av varmtvannet til dykkerdrakt -Histologisk undersøkelse -Spørreundersøkelse Disse studiene, som er utført av Sintef Unimed, er beskrevet i Sintef-rapportene STF23 dykkerhender, og med bakgrunn i dette få dannet et systematisk grunnlag for det videre beskrevet i SF123 F91006 er kort oppsummert i STF23 F91029: FUDT-BAKTERIOLOGI ceedings fra EUBS 1991 under tittelen: Diver s hand - Desinfeksjon og SFT23 F92016: Dykkerhender - F91006: Hudinfeksjoner hos metningsdykkere , En oppsummering, og også presentert i form av en artikkel publisert i pro hudflora, Dykkerhender og til dykkerdrakt. Arbeidene skin disorder in operational saturation

5 substanser. flere måter og kjemiske egenskaper og er det hudlag som opprettholder kroppens innhold av vann og Fig. i Hudsnitt SubculLç S(ratusn harale Epidermis Derinis Det ytterste laget i epidermis (overhuden) kalles stratum corneum (horniaget). Stratum 2 2. KORT OM HÅNI)FLATENS HUD cellene vandrer så ut til stratum corneum og gjennomgår en rekke forandringer på veien hvor corneum består av døde keratiniserte (forhornede) celler. Stratum comeum har unike fysikaiske de suksessivt utgjør lagene stratum spinosum, stratum granulosum og stratum lucidum (se elektrolytter. Stratum corneum er kroppens viktigste barriere mot inntregning av fremmede Cellene i stratum corneum blir dannet i stratum basale, det innerste laget i epidermis. Disse fig. 1). Det tar ca. 50 timer å danne en ny celle i stratum basale, deretter bruker cellene ca. Sammenlignet med huden på resten av kroppen er huden i håndflatene og fotsålene spesiell på ved hudlidelsen psoriasis. normalt skaller av. Denne prosessen som vanligvis totalt tar ca. 28 dager, tar bare 4 - dager på nå ut til stratum corneum hvor cellene befinner seg i ca. 14 dager før de Stram n cnr,ter,ai Siralum granulosu,n Slraluin Iucidu,n Slratu,n spinfjsum dager

6 kroppen. lipider, men disse lipidene kommer fra cellene som ble forhornet (keratinisert). lipider på oversiden av stratum corneum. Stratum corneum i håndflatene inneholder likevel fotsålene. være skadet. 3 dannelsen av treller ). I håndflaten er stratum corneum ca ganger tykkere enn gjennomsnittet for resten av Hår og fettkjertler medfører dype invaginasjonene i huden. Siden det ikke er hår eller fett kroppen. Stratum corneum i håndflatene har imidlertid bare ca. dobbelt så mange cellelag (ca. 40), dvs, at hver celle (keratinocyt) er ganger tykkere enn gjennomsnittet for resten av kjertier i håndflatene har de heller ikke disse invaginasjonene. Huden i hendene og føttene har et stort antall av vascular connections mellom arterier og Håndflatene har flere svettkjertler (eccrine) pr flateenhet, ca. 300 stk pr cm2, enn på resten av blodforsyning. Hvis det blør fra en hudskade må den underliggende dermis (lærhuden) også Det er ikke fettkjertler i håndflatene, noe som medfører at det ikke er en beskyttende film av Stratum lucidum, som er cellelaget rett under stratum corneurn, er bare påvist i håndflatene og hendene uten å ha et fysisk behov for å senke kroppstemperaturen. kroppen. Disse svettkjertlene er også nervøst styrt, dvs. vi kan godt få kraftig svetting i vener (A-V shunts) som gir mulighet for Økt bloclgjennomstrømning. Epidermis har ingen Huden i håndflatene er laget for å tåle betydelig større påkjenninger og høyere mekanisk tilpassningsdyktig, spesielt når det gjelder egenskapene til stratum corneum (f.eks. den hurtige slitasje enn resten av vår hud. Huden i hö.nden er dynamisk, dvs, ganske omstillingsvillig og

7 - dykkernes dykking. 83 % av de som svarte hadde hatt dykkerhender. Svarene kan sammenfattes slik: 3.1 Spørreundersøkelsen 98 av 120 forespurte metningsdykkere besvarte spørreundersøkelsen, som ble gjort i OPPSUMMERING AV UTFØRTE STUDIER 4 metningsperiode. 44% noenganger hatt dykkerhender også i løpet av bunnt.iden (metningen). Noen oppgir også å ha hatt dykkerhender flere ganger under samme både fra person til person og fra dykk til dykk hos samme person. dykkerne og hos samme dykker. dykking. Disse hadde før dette hatt dykkerhender i sammenheng med metnings 78 % av de som hadde hatt dykkerhender hadde kun hatt det ved metningsdyk.king, % hadde hatt liknende symptomer som dykkerhender i andre situasjoner enn K Graden! alvorligheten av dykkerhender var varierende både mellom de enkelte Tidspunktet for når dykkerhender opptrer/ begynner (i forhold til dykicstart) varierer Dykkerhender opptrer oftest etter dekompresjonen, imidlertid hadde Det ble funnet en viss sammenheng! korrelasjon mellom dykkerhender - dykkerhender - Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom - Øregangsinfeksjon 47 % svarte at økt dykkelengde gir Økte problemer. 4 % svarte at dykkerhender har sammenheng med vanntemperaturen. 30 % mente fuktighetsbevarende kremer lindret plagene forbundet med dykkerhender og dykkerhender alder og dykkerhender. og antall år som dykker (chi-square: 13,1;p<0.01) hele 79 % svarte at de ikke hadde erfart noen slik sammenheng. og dyldcedybde (chi-square: l5,5;p<0,ool). Dette siste står i motsetning til dykkemes svar på direkte spørsmål om en slik sammenheng, hvor % ved både metningsdykking og annen type dykking og 5 % ved dykking uten metning.

8 - Det - Venstre - Kona - transpiantert - Det - Symptomene dykkerhender. oljefelt. - Dykkere hud - hand, fra annen kroppsdel - skaller ikke av når hånden får til hånd verre enn høyre hånd (hyrehendt person) ble smittet og utviklet dykkerhender 5 Dykkerhender er en yrkessykdom knyttet til metningsdykking. Årsaicenie er ukjente. 35 % hadde av og til hatt lignende symptomer under fotsålene. 15 av 61 svarte at de hadde hatt allergiske reaksjoner Noen enkeitstående observasjoner fra sprreundersøkelsen Personlig kommunikasjon Konklusjon har til nå ikke vært sett eller funnet rapportert utvikling av dykkerhender i dykkere somhar hatt dykkerhender tidligere. Ved et eksperimentdykk til 450 m (NHC mener å ha observert forskjeller i forekomsten av dykicerhender mellom ulike til de få dykkerhender som har vært observert hos vanlige dykkere (ikke forbindelse med eksperimentdykk. Dette til tross for at en vet at det har deltatt forsøks eller ved militære dykkaktiviteter. metning) bar vært relativt svake. er ikke funnet rapportert dykkerhender i forbindelse med vanlig arbeidsdykking 1988) ble samtlige dykkere fulgt særlig mht. dykkerhender.

9 Hudbiopsier (små vevsbiter) ble tatt etter avsluttet metning, av hendene til tre dykkere med undersøkelsene er av begrenset omfang siden de ikke ble gjort som eget studie, men kun er Dykker i og 2 ( ): gjort som tllleggsundersøkelse. Patologens observasjoner: 3.2 Histologiundersøkelsen cz- 6 Diagnose: Hud med spaltedannelse i Øvre del av stratum corneum. ingen sikre sykelige forandringer. Dykker 3 ( ): b) Hud uten tegn til lokaliserr immunkompleksnedslag. Diagnose: a) Hud med focal parakeratose og mulig spaltedannelse i Øvre del av stratum corneum. langs kanjen av biopsiene og som representerer en artefakt). b) Frysesnitt som er inkubert med antisera mot immunoglobuliner og komplement viser sett vanlig utseende. Dermis viser ingen sikre sykelige forandringer. spaltedannelser i stratum corneum. Stratum granulosym, spinosym og basalet har stort utseende uten parakerarose. I tilslutning til disse områdene sees horisontale små cyrrene har lysere cyroplasma. Stratum corneum over disse områdene har vanlig C corneum er det flere steder puteformige områder med parakeratose og der keratino område, og stratum corneum utgjør omlag 2/3 av epidermis. i Øvre tredjedel av stratum dykkerhender. Fra disse biopsiene ble det gjort histologiske undersøkelser. Disse histologiske ingen sikre tegn til lokalisert immunkompleksnedslag. (Langs uiførselsganger fra kjertier corneum og stratum lucidum. For Øvrig har epidermis vanlig utseende. Dermis viser akantolyse. Det sees også noen små spaltedannelser i overgangen mellom stratum stratum corneum. I stratum corneum sees flere steder spaltedannelse i Øvre halvdel av stratum corneum. Det sees enkelte løstliggende keratinocytter, men ingen egentlig Mikroskopisk sees snitt gjennom hud som passer med å være hud fra håndflate med tykt i stratum corrieum sees fluorescens, men dette ligner helt uspesifikk fluorescens som sees a) Mikroskopisk sees snitt gjennom hud fra håndflate. Epidermis er relativt rykk i dette

10 Hudlegens konklusjon for dykker i og 2: Histologi: Hud med mulig løsning av Øvre del av stratum corneum bnmunofluorescens: Hud liten tegn til lokalisert immunkompleksnedslag. 7 overtok også her senere G- stavbakterier. Fra tidligere undersøkelser vet en at det er vanlig at faktum at histologien har vist at skaden manifesterer seg i døde cellelag støtter arbeids hypotesen om at dykkerhender er forårsaket av noen form for ytre påvirkning på huden. modnes som de skulle Konklusjon Funnene av fokal parakeratose, enkelte løstliggende celler og spaltedannelse i overgangen hel metningsperiode hos 8 utvalgte dykkere. Også denne undersøkelsen ble gjort som mellom stratum corneum og stratum lucidum er interessante. Parakeratose betyr en anormal kontakteksem som potensielle årsaker, siden det ikke er funnet immunkompleksnedslag. Det keratinisering hvor cellene (keratinocyttene) i stratum corneum beholder sine kjerner (normalt Aerob bakterie- og soppfiora i hendene (både høyre og venstre hand) ble undersøkt over en Disse histologiske undersøkelsene gir viktig informasjon. Hudleger utelukker allergi og huden. Dette tyder på at keratiniseringsprosessen, altså de levende cellene i epidermis, har skal kjernene forsvinne). Klinisk manifesterer parakeratinisering seg ofte ved avskalling av bakteriene var hovedsaklig koliforme staver, men flere typer Pseudomonas ble isolert, vært forstyrret på et eller annet vis, muligens har den gått for fort til at cellene har rukket å tilleggsundersøkelse og er følgelig av begrenset omfang. 2 dykkere ble fulgt gjennom 2 deriblant P. aeruginosa. Tre dykkere fikk også sopp i hendene, men med unntak av en, metningsperioder slik at tilsammen ble 10 dykker-metninger fulgt. Ved 9 av disse tilfellene Den mest iøynefallende observasjonen er at samtlige dykkere etter 2-7 dager mistet sine fikk dykicerne dykkerhender. Gram-positive (G+) bakterier og ble kolonisert med Gram-negative staver. De G- stav 3.3 Mikrobiologiundersøkelsen

11 levendetall anioner totalt utredning. eller en kombinasjon av forandringene i hud og miljø Konklusjon 8 ph, ledningsevne og allcalitet uorganiske forbindelser - organiske forbindelser - mikrobiologi - metningsdykkere koloniseres av G- stavbakterier, også de som ikke får dykkerhender. ofte er i direkte nærhet til olje-og gassinstallasjoner. Ved slike installasjoner forekommer over huden til dykkeren. Det benyttede sjøvannet taes inn ved den aktuelle arbeidsplass, som Som et ledd i undersøkelsene mht mulige årsakssammenhenger for dykkerhender, ble det i Dette noe kan være forandringer i selve huden eller forandringer i det ytre miljø til huden, G- stavbakterier koloniserer sjelden frisk uskadet hud. Dette tyder på at noe er forandret. initiering og! eller utvikling av dykkerhender vet en ikke, men funnene fortjener videre distribusjon til dykkeren. Følgende hovedparametre ble analysert: Undersøkelsen viser at det skjer forandringer i mikrofioraen. Hvorvidt dette har betydning for forskjellige former for utslipp fra olje-og gassproduksjonen, slik at sjøvannet i slike områder For termisk opprettholdelse av dykker i arbeid benyttes oppvarmet sjøvann som blir skyllet forurensninger. Undersøkelsene ble gjort ved tre forskjellige arbeidsplasser for dykkerne: Statfjord, Frigg og Ekofisk. SjØvannet ble undersølct både før inntak og etter oppvarming og vil bli tilført en rekke andre forbindelser enn det man normalt finner i sjøvann foretatt biologiske og kjemiske undersøkelser av sjøvann til dykkerdrakt mht. eventuelle 3.4 Undersøkelsen av varmtvann til dykkerdrakt materiale (EOM), totalt hydrokarbon (THC) og flyktige syrer og kationer organisk karbon (TOC), totalt ekstraherbart organisk (cfu) og P. aeruginosa

12 et arbeidsfelt til et annet og også fra tid til annen på det samme arbeidsfeltet. drakt. Spesifikke funn: dykkerdrakt, sammenlignet med normalverdier for upåvirket sjøvann. UndersØkelsene påviste en Øket forekomst av aromatiske hydrokarboner i varmtvannet til 9 derigjennom bryte ulike typer for bindinger mellom cellene i stratum corneum. kan utelukke en virkning på lipidbindninger mellom cellene i stratum corneum, noe som kan røde, stive og Ømme håndflater. Hydrokarboner virker lipidoppløsende, slik at man her ikke ellers på kroppen gjør at man her kan forvente et betydelig større opptak av forbindelser fra På bakgrunn av at man i håndflater (og også under fotsåler) har betydelig tykkere celler enn Termisk opprettholdelse med oppvarmet sjøvann fører til en omfattende og noe unik form for registrert blant for eks. luftdykkere tilsier at hydrering av sjøvann per se ikke alene kan være gjennom kunne medføre Økt opptak av komponenter. funksjon er velkjent. Det er ikke funnet undersøkelser mht konsekvenser av hydrering av hud en utløsende faktor. Oppvarming av sjøvannet vil gi Økt absorbsjonshastighet og vil deri fra sjøvann, slik som opptak av for eks. havsalter. Det faktum at dykkerhender ikke har vært hydrering av huden til dykkeren. Hydreringen som det initielle steg for svekkelse av barriere tolerante og termofile bakterier i varmtvannet. funnet å være dominante i håndflater til dykkere i metning. Det ble også påvist termo Dominerende bakterier i varmtvann til dykkerdrakten er de samme som tidligere ble Det ble påvist Økte konsentrasjoner av enkelte organiske syrer i varmtvann til dykker mangan, vanadium og rnolybden. Undersøkelsene påviste Økte konsentrasjoner av enkelte tungmetaller, som kobber, zink, Generelle funn: Resultatene fra undersøkelsene viser både kvalitative og kvantitative forskjeller i sjøvann til dykkerdrakt sammenlignet med normalt sjøvann. Undersøkelsene viste at kvaliteten varier fra medføre løsning av cellelag. Tungmetaller er vist å kunne inhibere enzymatiske reaksjoner og sjøvannet. Et slikt opptak vil kunne gi inflammasjonsreaksjon (betennelsesreaksjon) i form av

13 huden. Studien har vist at det i varmtvann til dykkerdrakt forekommer kjemiske, biologiske og mikiobiologiske komponenter som kan medvirke til forstyrrelser i de normale prosessene i Konklusjon C IO årsakenle er å finne i ytre miljøparametre. under metningsperioder. ismer som forårsaker løsningen av cellelagene. benyttes til oppvarming av dykkerne. undersøkelsene. 4. OPPSUMMERENDE KONKLUSJON imidlertid ikke kjent i hvilket cellelag skaden opprinnelig skjer eller hvilke virkningsmekan Det er påvist en unormal sammensetning, både kjemisk og biologisk, av sjøvannet som Allergi og kontakteksem som mulige årsaker er så godt som utelukket av de histologiske Skaden er vist å manifestere seg i stratum corneum ved at de Øvre cellelag løsner. Det er Årsaicen/e til dylckerhender er ikke kjent, men det foreliggende materialet tyder på at Det er påvist enjinormal sammensetning av den mikrobielle hudfioraen i hendene til dykkerne Dykkerhender er en yrkessykdom spesielt knyttet til metningsdykking.

14 cellelagene. -utløsning/utvasking av bindende forbindelser -oppløsning/kutting av bindinger f.eks. fysisk (bl.a. mekaniske spenninger) kjemisk (bl.a. hydrolyse) enzymatisk (b1.a. fra mikroorganismer el. enzymaktivering) -forandringer i de dypere cellelagene i epidermis som kvalitativt eller kvantitativt Det finnes en rekke eksempler på at mikroorganismer (bakterier, sopp, alger og virus) og med. 5. DISKUSJON Il bakterier i varmtvannsforsyningsslangen bør derfor utredes nærmere. utviklingen av dykkerhender taler det for at skaden opprinnelig skjer i de levende (dypere) For å utvilde dykkerhender må det, uansett årsak, skje en løsning mellom cellelag i stratum corneum. Mulige virkningsmekanismer for selve løsningen mellom cellelagene kan være: forkant for dette erfarer dykkerne at huden i hendene blir røde, stive og Ømme. Disse tegn kan levende cellelagene. Cellene i de dypere cellelagene vil etter som tiden går bli keratinisert og tyde på at det foregår en inflammasjonprosses i huden. Dersom dette er av betydning for av huden. Disseytre faktorene kan påvirke det ytterste døde cellelaget og! eller de dypere cellelagene ved metmngens begynnelse. Funnet av parakeratinose (anormal kerarinisering) suksessivt danne cellelag i stratum corneum. Keratiniseringsprosessen foregår normalt over en De histologiske undersøkelsene tyder på at skaden er initiert av noen form for ytre påvirkning Dykkerhender er den skaden som man ser i form av avskalling av hudens ytterste lag. I tyder på forandringer/ skader i de dypere cellelag. Fokal parakeratose ( putedannelse ), hud. Funnet av en uvanlig hudfiora i hendene og funnet av termofile og termotolerante løstliggende celler og spaltedannelsen er forandringer i huden som kan være spor å gå videre utskillelsesstoffer (f.eks. toksiner, metaboliter og enzymer) fra disse kan fremkalle løsning av 14 dagers periode slik at de cellene som skaller av ved dykkerhender befant seg i de dypere medfører svekkelse av bindingsmekanismer.

15 sannsynligheten for dette vesentlig svekket. Mikrobielle kontaminasjoner i hanskene kan urensninger. tilfelle være en kjemiskl fysisk virkning på huden. cz 12 dykking. Dersom dette var en årsak til dykkerhender burde en observere mere utpregede symptomer på den mest benyttede hånden, noe som ikke er observert. Mange dykkere har uttrykt mistanke om at hansker og rengjørings/desinfeksjonsmidler kan Sykdommen er ikke sett ved eksperimentelle metningsdykk, som har flere felles ekstrem være årsaker til dykkerhender. Ettersom allergi og kontakteksem er så godt som utelukket er oksygen, helium i stedet for nitrogen, høy oppholdstemperatur og varmt sjøvann til opp likevel være en mulig årsak. En eventuell virkning av rengjørings/desinfeksjonsmidlene må i parametre med operasjonéll metningsdykking. Det gjelder høyt totaltrykk, høyt partialtrykk av sannsynlig at den utløsende årsaken er å finne blant disse ekstremparametrene. I en konstant tilstede i alle dykk, men alle dykk gir ikke dykkerhender. Det er derfor lite Dykkerhender er ikke noe problem ved vanlig langvarig arbeidsdykking hvor hydreringen av hendene er omfattende. Hydreringen med sjøvann er derfor i seg selv lite sannsynlig som varming av dykkere i arbeid. Disse ekstremparametrene er dessuten mer eller mindre utløsende årsak. Også slitasje og mekanisk trykk er minst like omfattende ved vanlig arbeids flere av disse ekstremparametre er av betydning for utviklingen av dykkerhender. multifaktoriell årsakssammenheng kan man derimot ikke på noen måte utelukke at en eller En påtagelig forskjell mellom operasjonell og eksperimentell metningsdykking er muligheten opprettholdelse. Dette, samt observasjonen til noen dykkere at det syntes å være forskjeller i for eksponering for forurensninger fra det oppvarmede sjøvannet som benyttes til temperatur overspyles med (i direkte kontakt med huden). Vi har ikke funnet relevant sammenlilcnings oljefeltene) forekom både kjemisk og biologisk forutensing av dette vannet som dykkerne varmtvannsundersøkelsen. Denne undersøkelsen viste at det i varierende grad (også mellom forekomst av dykkerhender fra et oljefelt til et annet, var viktige grunner til å gjøre utviklingen av dykkerhender. Det er imidlertid kjent at kombinasjonen varme, sjøvann og grunnlag som gjør oss i stand til å sette disse forurensningene i direkte sammenheng med hydrering Øker absorpsjonen, permeabiliteten og reaktiviteten i huden av eventuelle for

16 C 13 Ut fra den nåværende status er følgende faktorer ekskiudert fra i seg selv å være utløsende årsak til dykkerhender : Høyt totaltrykk, høyt partialtrykk av oksygen. helium i stedet for nitrogen, dekompresjonen, hydreringen. høy oppholdstemperatur, allergi, kontakteksem, slitasje og mekanisk trykk. Utover disse falctorene er det imidlertid en rekke faktorer som en ikke har vært i stand til å vurdere ut fra de undersøkelsene som er gjort så langt. De mest nærliggende av disse behandles kort nedenfor. Kompresjonen (selve nedblåsingen ): Kompresjonshastigheten varierer mellom ulike dykk. Man kan tenke seg at kompresjonen forårsaker forstyrrelser i utviklingen av cellene i epi dermis. Resirkuleringen av pustegassene: Man har stort sett oversikt over det man fjerner ved resirk ulering av pustegassen. Men man vet naturligvis mindre om det man ikke fjerner, og man kan dermed ikke utelukke at det er forhold knyttet til dette som er av betydning uten at man i dag har grunnlag for å vurdere det. Isolasjonen: Isolasjonen, selv om den ikke er fullstendig, er kanskje den mest uoversiktlige og umålbare rnht. h.yilke konsekvenser den medfører (adferdsforandringer, hygieniske faktorer, mikrobielle forhold, psykososiale forhold). Stress - psykosomatisk lidelse: Psyken er vist å kunne settes i nær sammenheng med hudsyk dommer generelt sett. Stress kan også medføre forstyrrelser i svetteutskillelsen (særlig i hendene), fettutskillelsen og blodsirkulasjonen. Feiltolkning av stimuli: Huden i hånden er som nevnt ganske omstillingsvillig og tilpassnings dyktig. Det er derfor ikke utenkelig at huden feiltolker noen av ekstremparametrene til å være signaler som vanligvis induserer forandringer i stratum corneum, f.eks forhøyet tykkelse. Akklimatisering: Man kan tenke seg at huden tilpasser seg (akklimatiserer) de nye forholdene under metningen. Når så metningen er over skjer en ny akklimatisering til normale forhold, med den følge at Øverste lag av stratum corneum løsner eller aktivt avstøtes.

17 umulig å tenke seg at en kan få en aktivenng av disse. som igjen kan føre til spenninger i stratum corneum. innhenting fra dykkersiden. Våre erfaringer er kun hentet fra norsk side av Nordsjøen (noen av C 14 hadde erfart dykkerhender i sine forsøksdykk. De Øvrige forespørslene vil følges opp. dykkerne har riktignok dykket på engelsk side av Nordsjøen) og med anvendelse av heliox Enzymaktiveting: Man vet at det er inaktive enzymer i stratum corneum. Det er derfor ikke nitrox). Følgende er kontaktet: Mc Dermott Undersea Services, Comex Norway AJS, Sub Sea som pustegass. Det var derfor Ønskelig at en forsøkte innhente opplysninger angående Svetteforstynelser: Lokal oppvarming over 39 C kan medføre lokal svetting. Ved hydrering Dolphin AJS, Scan-Dive AJS, Roclcwater AJS, Oceaneering Norway AIS, NUTEC, GKSS sveller stratum corneum så mye at den kan lukke for utførselsgangene til svettkjertlene, noe Research Centre og Stena Offshore Ltd. Til nå har vi kun mottatt svar fra N1JTEC, som ikke dykkerhender fra andre geografiske områder og med andre pustegassblandinger (f.eks. Stolt Nielsen Seaway AS har vært vår hovedsamarbeidpartner når det gjelder inforrnasjons

18 Arbeidshypotesen er at den utløsende årsaken til dykkerhender er en følge av ytre påvirkning, og kompleksiteten i det totale sykdomsbildet taler for en multifaktoriell årsaks sammenheng. Det foreligger dermed fleæ mulige angrepsvinkler. 6. FORSLAG TIL VIDERE ARBEID L 15 mekanismer eller forskjeller. utsiden) i en av håndflatene, blir hver dykker sin egen kontroll. Vår hypotese er at hydrering er en predisponerende faktor, nesten uansett utløsende årsak. En hindring av hydrering vil derfor være et naturlig startpunkt. Ved å forhindre hydrenngen (fra En hindring av hydrering fra utsiden vil trolig medføre at huden blir noe hydrert fra innsiden. Mikrofioraen i hånden vil utvilsomt bli påvirket av en slik hindring av hydreringen. Ved å begge hendene til dykkerne etter en slik behandling vil kunne avsløre eventuelle virknings vil man få et mål på virkningen på mikrofioraen av hydreringen. Histologiske undersøkelser av samtidig følge utviklingen av sammensetningen til den mikrobielle floraen i begge hendene,

19 betydelig mer målrettet spørreundersøkelse. I en ny spørreundersøkelse vil vi også kunne I tillegg til den skisserte eksperimentelle undersøkelsen vil det nå være mulig å forme en c 16 undersøkelser. erfaringer fra dykking i andre geografiske områder enn den norske sokkelen. Det er fire mulige utfall av et slikt forsøk: ingen forandring, økte problemer, reduserte underbygge enkelte observasjoner som til nå kun foreligger som personlig kommunikasjon, f.eks. forskjeller mellom oljefelt, fartøy, tid på året etc. Det vil også være ønskelig å inkludere problemer og ikke utvikling av dykkerhender. Blir utfallet Økte problemer er det nærliggende Som diskusjonen viser er det en rekke andre forhold som er relevant å undersøke nærmere. dykkerhender har vi vist at hydrering fra utsiden er en predisponerende faktor. Dette vil gi verdifull informasjon m.ht. å utarbeide en profylakse, dette til tross for at vi ikke har funnet Det er likevel vår vurdering at det ovennevnte bør gjøres før man tar stilling til andre den utløsende årsaken. Som mulig årsak Ønsker vi i tilfelle å studere enzymaktivering. å rnistenke bl.a. svetteforstyrrelser. Blir utfallet reduserte problemer eller ikke utvikling av

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

STF23 A92016. FUDTbIderioIogi 1991. Dykkerhender dykkerdrkt. til. Vrmtvnn ULJWUNIMED 1992-02-15

STF23 A92016. FUDTbIderioIogi 1991. Dykkerhender dykkerdrkt. til. Vrmtvnn ULJWUNIMED 1992-02-15 STF23 A92016 FUDTbIderioIogi 1991 Dykkerhender dykkerdrkt Vrmtvnn til ULJWUNIMED 1992-02-15 stikkord Egenvalgte Gruppe 2 Ekstrakt 0 31 dykkerdrak t 1992-02-15 Rapportens tittel Dato N - Trondheim 7034

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

STF23 A92004. FUDT-bkI erioiogi 1991. OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED 1992-02-13

STF23 A92004. FUDT-bkI erioiogi 1991. OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED 1992-02-13 1992-2-13 NormI hudf1or UNIMED FUDT-bkI erioiogi 1991 OksygenJtoksisitetstudien - STF23 A924 stikkord Egenvalgte Gruppe 2 Gruppe i Normal Ekstrakt FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet)

Detaljer

STF23 A94056 Grtdering: Åpen OMEGA - ARBEIDSMILJØ. Dykkerhender 1995-02-20. OEXhJW UNIMED

STF23 A94056 Grtdering: Åpen OMEGA - ARBEIDSMILJØ. Dykkerhender 1995-02-20. OEXhJW UNIMED STF23 A94056 Grtdering: Åpen OMEGA - ARBEIDSMILJØ Dykkerhender 1995-02-20 OEXhJW OMEGA (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet) Ekstreme arbeidsmiljo SINTEF 11TEL Postadresse: 7034 Trondheim

Detaljer

STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990. En oppsummering. OLiuW UNIMED 1991-11-25

STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990. En oppsummering. OLiuW UNIMED 1991-11-25 STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990 En oppsummering OLiuW 1991-11-25 I I Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapportnummer STF2 A91029 Gradering Å

Detaljer

Børste apparat/ frimator. Peelende kremer. Vapozon AHA

Børste apparat/ frimator. Peelende kremer. Vapozon AHA Peelende/dyptrensende behandlinger er generelt sett på som en viktig forberedelse for videre behandling. De kan også være gunstig og avslappende eller stimulerende behandlinger på egenhånd. Når vi peeler

Detaljer

02.06.2013. Kjemisk. Børste apparat/ frimator. Peelende kremer. Vapozon AHA

02.06.2013. Kjemisk. Børste apparat/ frimator. Peelende kremer. Vapozon AHA Peelende/dyptrensende behandlinger er generelt sett på som en viktig forberedelse for videre behandling. De kan også være gunstig og avslappende eller stimulerende behandlinger på egenhånd. Når vi peeler

Detaljer

STF23 F91006. hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner 1991-02-05. OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R.

STF23 F91006. hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner 1991-02-05. OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R. STF23 F916 H udinfeksjoner hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon 1991-2-5 OL1LLr Lr SINTEF UNIMEt) i i R. ORT Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske

Detaljer

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter informerer MIKROBER Dieseldyr Mikroorganismer eller mikrober finnes over alt i miljøet rundt oss, enten som levende organismer eller som sporer. De lever

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

FESTETEKNIKK - VERKTØY - MATERIELL - FORSYNINGSLØSNINGER. Fakta om huden

FESTETEKNIKK - VERKTØY - MATERIELL - FORSYNINGSLØSNINGER. Fakta om huden Håndhygiene Fakta om huden HUDPLEIE FØR ARBEIDE HÅNDKREM HÅNDKREM DESINFEKSJON DESINFEKTOR HÅNDRENS/SÅPE HÅNDRENS HÅNDRENS SUPER PLUM HÅNDRENS HÅNDRENS PLUM WIPES HD 50 PLUM WIPES ALL-PURPOSE HÅNDSÅPE

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

Finansklagenemnda Skade

Finansklagenemnda Skade Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2012-655 20.12.2012 Agria Dyreforsikring Dyr Skjulte feil matallergi faglig uenighet. Sikrede tegnet veterinærforsikring med virkning fra 31.8.09 for en fem år gammel

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN REDUSERER RYNKER FINE LINJER OG STREKKMERKER Brems hudens aldringsprosess Stram opp huden, reduser rynker, fine linjer og strekkmerker! SKINGAIN inneholder en unik og patentert

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN REDUSERER RYNKER FINE LINJER OG STREKKMERKER Brems hudens aldringsprosess Stram opp huden, reduser rynker, fine linjer og strekkmerker! SKINGAIN inneholder en unik og patentert

Detaljer

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET I OLJEDI REKTORATET LI STATO IL 28. - 29. oktober 1997 1997 Dykkeseminaret Anne Gurd Lindrup, 9.00 - Helge F. Schjøtt,, Nutcc Cato Hordnes, Norsk Hydro 10.10-10.25 Åpning av seminaret Ordstyrere: Otto

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. 1. LEGEMIDLETS NAVN Fucidin impregnert kompress 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Fucidin salve 1,5 g/100 cm 2 tilsvarende natriumfusidat 30 mg/100 cm 2. For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE VEILEDNING TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE Det henvises til Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. Søknad om godkjennelse

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene. 1. LEGEMIDLETS NAVN Corsodyl 2 mg/ml munnskyllevæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 2 mg klorheksidindiglukonat For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

z skin repair Vanskelig hud trenger ekstra pleie sårbar kløende irritert følsom tørr

z skin repair Vanskelig hud trenger ekstra pleie sårbar kløende irritert følsom tørr z skin repair Vanskelig hud trenger ekstra pleie sårbar kløende irritert følsom tørr z skin repair Mer krem for pengene Vi skifter til ny emballasje og har i den forbindelsen valgt å øke innholdet i alle

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén,

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén, Ahlén, NUI AS Dykkeseminaret 1998. IMPLEMENTERING Iversen, O.J.: R&D Environmental Control Pseudomonas NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28 00 Fax + 47 55 94

Detaljer

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 5 Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Data er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138 dykkere

Detaljer

Farer ved strøm og spenning

Farer ved strøm og spenning Farer ved strøm og spenning Skadeomfanget ved elektrisk støt avhenger hovedsakelig av følgende faktorer [1]: Type strøm, eksponeringstid, strømstyrke og strømbane gjennom kropp. 1. Type strøm AC strøm

Detaljer

RESULTATET: EN CELLEKOSMETIKK utviklet av dermatologer som fukter og toner huden huden grundig. UNIKT EFFEKTIVT!

RESULTATET: EN CELLEKOSMETIKK utviklet av dermatologer som fukter og toner huden huden grundig. UNIKT EFFEKTIVT! unikt effektivt KT EFFEKTIVT! Med bare 6 produkter er Q10UE konstant fokusert på EKSTRA EFFEKTIVITET: KOMPLEMENTÆRKOSMETIKK som optimerer enhver kosmetikkserie KONSENTRERT PLEIE med celleaktiv Q10 (spesielt

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg.

1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Diprosalic liniment, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg.

Detaljer

Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre?

Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? KARI LJØKJEL 1, RAGNA SVEIPE STENSETH 2 OG ÅSHILD HELENE RYAN 2 1 Felleskjøpet Fôrutvikling 2 Felleskjøpet Agri Innledning Fôrprodusentene

Detaljer

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 23.07.2008 Internt nr: 4-U-III Erstatter dato: Avløpsrens

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 23.07.2008 Internt nr: 4-U-III Erstatter dato: Avløpsrens 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Godkjent av Biltema Sweden AB HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Rengøringsmidler. Internt art.nr. Betegnelse 36392 Avloppsrens

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22 ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD

Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22 ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD Advokat Jan-Ola Hedblad Oslo, 18. november 2008 Legionella-konferansen Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22

Detaljer

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 ======================================================================== HMSDATABLAD (Helse, Miljø og Sikkerhetsdatablad)

Detaljer

Fremføring av histologiske preparater

Fremføring av histologiske preparater Fremføring av histologiske preparater Preparatene ankommer histologisk seksjon med ferdig utfylt remisse Disse registreres i laboratoriets datasystem. Hver remisse får et unikt nummer som følger preparatet.

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse Norsk bygningsfysikkdag 2007 Knut Noreng 1 Fukt i kompakte tak Feltundersøkelse med observasjoner og målinger Kompakte tak der fukt har kommet inn

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene.

Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene. Hår og hårtap Håret betyr mye for hvordan vi oppfatter oss selv og andre. Hårets struktur Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene. Hårets form varierer fra tykke, krøllete

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Støping og sni+ng Teori og praksis med fokus på kvalitetssikring

Støping og sni+ng Teori og praksis med fokus på kvalitetssikring Histoteknikerforeningen 20/3-15 Støping og sni+ng Teori og praksis med fokus på kvalitetssikring Berit W. Revå Kvalitetskoordinator Patologiavdelingen Sykehuset I VesHold HF Kinesisk ordspråk: Fortell

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/5 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

Faktorer som kan forstyrre sårheling

Faktorer som kan forstyrre sårheling Faktorer som kan forstyrre sårheling Lokale faktorer Fremmedlegemer Nekrotisk vev Infeksjon Maserasjon Temperatur Uttørket sårflate Trykk/sirkulasjon Smerter Systemiske Alder Medikamentbehandling Diabetes

Detaljer

Rengjøring av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering

Rengjøring av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Rengjøring av medisinsk utstyr Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Rent er et ganske subjektivt begrep. Det vi kan se, makroskopisk men det finnes også renhet på mikroskopisk

Detaljer

Presentasjon Hudpleie

Presentasjon Hudpleie Forever Living Products Presentasjon Hudpleie Selvstendig Forhandler 14.03.2014 Hudpleie Innvendig Hudpleie Aloe Gel Argi+ Renser huden fra innsiden. Renser og balanserer tarm og bakterie floraen. Hudpleie

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass pustegass 1994-11-15 Gradering: Åpen STF23 A94043 Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres OMEGA (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljectirektoratet) Foretaksnr.: 948007029

Detaljer

Et aktivt liv for hund og katt

Et aktivt liv for hund og katt Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første

Detaljer

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN KARBONDIOKSID - CO2 Forbrenningsprodukt i cellene, skilles ut i lungene CO2- forgi*ning og dybderus KL LEGE SINDRE EKREN CO2- konsentrasjonen er vanligvis 0,04 % i lu*, men den slger Ll ca 5 % i alveolene

Detaljer

Eksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer.

Eksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer. Eksem Av Morten Akerbæk, 24.02.2010 Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer. ATOPISK EKSEM er arvelig og dels knyttet til allergi. De dominerende symptomene ved atopisk

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER NST INOX SYREBEIS Fellesbetegnelse for BeisePasta, BeiseSpray og BeiseBad for behandling av rustfrie stål BRUKERVEILEDING FOR SYREBEHANDLING AV RUSTBESTANDIGE STÅL

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010. "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009. Terje Norsted 11K

NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010. Helvete, Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009. Terje Norsted 11K NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010 "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009 Terje Norsted 11K NIKU Oppdragsrapport 56/2010 "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009 Terje Norsted, konservator

Detaljer

HUDTYPER, HUDANALYSE OG. Ytre og indre påvirkninger av huden

HUDTYPER, HUDANALYSE OG. Ytre og indre påvirkninger av huden HUDTYPER, HUDANALYSE OG HUDTILSTANDER Ytre og indre påvirkninger av huden Mål for denne presentasjonen Du skal få en oversikt over og et innblikk i hudanalyse, hudtyper, hudtilstander og ytre og indre

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer