FUDT-Bakteriologi Årsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport"

Transkript

1 STF23 A94008 FUDT-Bakteriologi Årsrapport UNIMED

2 . ABF. har DEiJ9iW UNIMED ÅIL I flttel FIJDT-Dakteriologi P0 i1 I Àrsrapport SNTEF UNIMED Ekstreme arbeldsmiljø PosadressH: 7034 Trrdheim E9sgksadrsse: Ciav Kyrrsgt. 3 T&fofl: Telefax: T&ax: &ntf n Förtaksnr.: OPATTR(E Ahhn, C., Launlzen, A; Malvik, 8.; Mehlø. T.B.; Zahlsen, K. OPFDAOSlVER() FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Fenoleum og Oljedirektoratet OA05FlINO 0PPDAGSaVERS EF Åpen ArvcBang ELEKmONI5CARkIV<OoE OJEcfl J. ANTAU. SIDEOGILG M:\BCANE2O2.W SBN RISGRUPPE FAQLFc3 ANSVARUO S248- i PPOPTNR. aarq &NSVARL.IQ 5IONATL)R L - Catrine A1ilén (atc//rcai4, S23 A Arvid Psche 1j Raorten mncl2older fire dekipporter som hver omhandi årsrapportering fra de respektive aktiviletene i Fli t1 Bak-tenologi Mila obiologiske atinosfæriske forurensinger i byperbare meingskam.mere, Psud.moi aeruginosa - ørebeskyttelse ved dusj/vask og Materiaknikrobiologi - hiotilm i brukte umhihcals arbeidene bygger på tidligere studier i FUDT-baktenologi. 1-lovedkonklusjonene fra årets arbeider kan kort sammenfattes som flgeude: Smittestoff som er karakteristisk for buciinfeksjoncr hos metningsdykkere er påvist i gassatinosfæren i r: kammere. Detaljløsninger i katnineret kan være avgjørende for hvilke smittestoff som vil dominerere p dykkernes hud. Den spcsifikke sammerisetningen av dykkeres hud.flora genspeilc.s i gassanosfæren i kammeret, men forskjeller forekommer mellom de undersøkte kammeisystemene. Der er fortsatt uklart kildene (vann, gass, dykker) er, men bakterieartene ble også observert i gassiagrene og ferskvannet. For kjemisk karakterisering av antibakteriell faktor (ABF) har man gjennomført parallehe under.dw mcd ABF-positiv og ABF-negarw R aerugiiiosa. De ro merodene som ble benytter bar begge kunnet differensiere stammene, og gir oerfor grunnlag til videre arbeider med kjcmisk karakterisering av ABF. ørebeskyttelse for dusj/vask - i form av engangs plastbetter - så lang ikke kunnet framskaffes Undersøkelser av biofllm i brukte pustegassianger for gassulførsel til dykkere i arbeid (dykker 3- og ho umbilicai) viser relativt beskjeden biofllmdannelse. En betydelig kraftigere biofilm er observert i rewrt:ass. slangene (eksos), noe som vil være av betydning for [orurensing i pustegass, da all gass blir resirku1er. Undersøkelsene av varmtvannsslangene viser en meget rikelig biofilmdannelse. noe som kan forverites, d; varmtvannec er sjøvann uten annen rensing enn grove partikkelfilter. s r<poib {, irs< ENq n. -je : p 3E ALr Helse Mikrobiologi Dykkin2 Health Microbiology Divin

3 E1i1I UNIMED 2 INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELL INNLEDNING 4 DELAKTIVITET i - Mikrobiologiske atmosfæriske forurensinger i hyperbare metningskamre BAKGRUNN 6 2 MATERIALER OG METODER Metningskammersystem Gass - lagrings- og gjenvinnings-systemer Prøvetaking - utstyr og media Referanseprøvetaking av gass HovedundersØkelse - Mikrobiologiske atmosfæreundersøkelser i metningsperioden Referanseprøver av ferskvann i metningsperioden Organiske komponenter - pilotforsøk 11 3 RESULTATER Mikrobiologiske referanseprøver ReferanseprØver fra gassiagre - Skip A Mikrobiologiske referanseprøver fra gassiagre - Skip B Referanseprøver - Mikrobeforekomst i vann Mikrobiologiske atmosfæreprøver under metningsperioden Atmosfæreprøver under metningsperioden - Skip A Atmosfæreprøver under metningsperioden - Skip B PilotforsØk - Registrering av organiske komponenter i atmosfæren PiotforsØk med 3M i kammeratmosfæren Forurensingsnivå - likheter og ulikheter mellom kammersystemene 21 4 DISKUSJON 22 5 KONKLUSJONER 24 DELAKTIVITET 2 - Pseudomonas Aeruginosa - ABF BAKGRUNN 26 2 MATERIALER OG METODER ABF - Pseudomonas aeruginosa - ViderefØring mhp. kjemisk karakterisering av antibakteriell faktor, ABF Kjemisk karakterisering - HØytrykksvæske kromatografl (HPLC) Kjemisk karakterisering - Elektron Spin Resonans (ESR)/Spin Trapping 28 M:BCAHE2O2.W5 i

4 MI UHIMED 3 3 RESULTATER OG DISKUSJON Kjemisk karakterisering vha. HPLC Kjemisk karakterisering av ABF vha. ESR Diskusjon - Kjemisk karakterisering KONKLUSJONER 35 DELAKTIVITET 3 - ørebeskyttelse ved dusj/vask i BAKGRUNN 37 2 KRAV TIL DESIGN PÅ ØREBESKYTrELSEN 38 3 OPPSUMMERING 40 DELAKTIVITET 4 - Materlalmikrobiologi - Biofilm i brukte umbilicals i BAKGRUNN 42 2 MATERIALER OG METODER Umbilical - materiale Undersøkelser av biofilm Mikrobiologiske undersøkelser - levende mikrober i pustegasslange Makroskopiske undersøkelser Mikroskopiske undersøkelser Røntgenmikroanalyse av biofilm 45 3 RESULTATER OG DISKUSJON Undersøkelser av levende mikrober i umbilical Oppsummering - mikrobiologi i brukte umbilical Biofilm i brukte umbilical - makroskopiske og mikroskopiske under søkelser Dykkerumbilical - pustegass til dykker Hovedumbilical - pustegass til dykker Ca) Hovedumbilical - gass til dykkerklokke (b) Oppsummering - biofllm i fleksible slanger for pustegass til dykker Biofilmdannelse i andre slanger i brukte umbilical Slange for returgass Slange for varmtvann Oppsummering - Biofilmdannelse i andre slanger i brukte umbilical ss 3.4 Konklusjon 55 APPENDIKS M:\BCAHE2O2.W5 I

5 OLfl UNIMED GENERELL INNLEDNING Hudinfeksjoner er fortsatt et stort problem blant metningsdykkere. I prosjektet FUDT-Bakteriologi er det gjennom mange år foretatt studier med formål å finne egnede metoder for desirneringl eliminering av slike infeksjoner, og arbeidene har vært fokusert på å forebygge framfor å behandle infeksjonene. Det er lagt ned et betydelig arbeid i å lære å kjenne de mikrobiologiske forurensingene, som er karakteristiske for infeksjonene i miljøet. Arbeidet har omfattet kartlegging av kilder, kartlegging av spredning i metningsssystemer, mikrobiologiske/biokjemiske undersøkelser av spesitikke egenskaper og/eller påvirkning på milcrobene fra enkelte metningsparametre. Det er videre lagt ned et betydelig arbeid i å prøve å desimere/eliminere forekomst og spredning av de spesifikke infeksjonsmikrobene. Disse arbeidene har omfattet flere angrepspunkt, som f.eks. (J eliminering av kilder, eliminering av spredningsveier, og ikke minst rengjøring og desinfeksjon, der både praktiske prosedyrer og mulige kjemiske produkter er blitt nøye evaluert. Det bør også nevnes at et betydelig arbeid er lagt ned på å få karakterisert metningsdykkernes eget infeksjonsforsvar mhp. hudfioraens sammensetting og egenskaper/påvirkning i metningsmiljø. Det er oppnådd en bred og unik kunnskap om særtrekkene ved mikrobiologi ved metningsdykking. En betydelig del av denne kunnskapen har også blitt implementert fortløpende i den operasjonelle metningsdykicingen på norsk sokkel. Dette har gitt uttelling i form av betydelige begrensinger mhp. forurensingsgrad i metningssystemer, samt en generell nedgang i antall tilfeller av hudlinfeksjoner. Fortsatt står det igjen mange uløste oppgaver, der man såvidt har kunnet ane sammenhenger, men hvor dette gjenstår å klarlegge. I 1993 innholdt prosjektet FUDT-Bakteriologi fire delaktiviter, som alle var en direkte fortsettelse på tidligere arbeider. Disse fire delaktivitetene har vært: i Mikrobiologiske atmosfæriske forurensinger i hyperbare metningskammere 2 Pseudomonas aeruginosa - ABF 3 Ørebeskyttelse ved dusj/vask 4 Materialmikrobiologi - biofilm i brukte umbilicals Hver av delaktivitetene er presentert i egen del i denne rapporten. Innføring i de enkelte aktivitene er gjort meget kort, og det henvises til tidligere rapporter på de ulike områdene. Alle tidligere rapporter er listet opp i Appendiks 2. M:\BCAHE2O2.W5 i

6 Ufu11 UNIMD DELAKTIVITET i Mikrobiologiske atmosfæriske forurensinger i hyperbare metningskamre M:BCAHE2O2.W5 i

7 fliet UNIMD i BAKGRUNN Kartleggingsstudiene av mikrobiologiske forurensinger i metningskammersystemer har vist, at til tross for en uhyre kompleks sammensetting av forskjellige arter av mikroorganismer, er det kun noen svært få arter som er blitt påvist ved infeksjoner hos metningsdykkerne. Mest hyppig forekom mende i hudinfeksjonene er en av de mange pseudomonasarter i kammeret, Pseudomonas aeruginosa. Av disse er det kun enkelte stammer av denne bakteriearten som er representert fra infeksjoner blant metningsdykkerne. En videre kartieggingen av kilder og spredning av de infeksjonsrelaterte bakteriestammer av P. aeruginosa har vist at bakteriestammene av og til forekommer i sjøvannet på sokkelen. Bruk av urenset sjøvann for oppvarzning av dykkeren i arbeid vil derfor være en naturlig kilde til kolonisering på huden av disse baktenestammer, noe som vil kunne resultere i tilfeller med hud infeksjon. Spesifikke rensesystemer for sjøvann som brukes til oppvarming av dykker er i bruk hos noen av dykkeselskapene. Dette har har resultert i en merkbar nedgang av forekomsten av spesifikke infeksjonsstammer av P. aeruginosa i sjøvannet til dykkerdrakt på de skip der slike systemer er installert (personlig kommunikasjon). De samme bakteriestammene blir av og til påvist i det egenproduserte ferskvannet ombord (evaporeringen av sjøvann), noe som ved flere tilfeller har kunnet kobles til forekomst i sjøvannet. Etter at mikrobene er etablert i ferskvannet vil det som regel gå kort tid før man får en uhånterelig forurensing i metningssystemenes vannbærende element. Infisering av ferskvannet vil naturlig føre til en betydelig forurensing i metningssystemet, delvis pga. den kontinuerlige tilførselen fra vannet, men også fra den sterkt Økte veksten og overlevelsen av de samme mikrobene, som er vist å forekomme i metningskammer-atmosfæren. En naturlig følge av infisert ferskvann er spredning av mikrobene til inventar, utstyr (personlig dykkerutstyr) og dykkerne. I denne forbindelsen er det naturlig å nevne at infisert ferskvann også vil være en aktuell forurensingskilde i de tilfeller man isolerer slike bakteriestammer fra toalettet. Fra våre undersøkelser av faeces til operasjonelle metningsdykkere er det meget sjelden påvist P. aeruginosa, og i de tilfeller bakteriearten er påvist, er dette ikke de spesifikke infeksjonsstammene, men andre stammer (undergnipper) av bakterien. Som en følge av dette kartleggingsarbeidet, er det idag utarbeidet spesifikke prosedyrer, både for kontaminasjonskontroll av ferskvann og for rengjøringldesinfeksjon i metningskammere. Hos de dykkeselskap som har innført, og som følger opp prosedyrene, er det sett en nedgang i antall infeksjonstilfefier. Det forekommer likevel hudinfeksjoner, og et typisk trekk er at det gjerne oppstår flere infeksjonstilfeller samtidig. Dette kan være et resultat både av en potensiell kilde til smfttestoffet i perioden, men også en ukontrollert spredning i miljøet og/eller blant dykkerne. Gassatmosfæren i et metmngskammer blir kontinuerlig resirkulert. De forskjellige typer forurensinger som vil opptre i atmosfæren i et metningskammer under metningsperiodene er lite kjent. Undersøkelser av kjemiske forurensinger, først og fremst mhp. forurensing fra materialer, er gjort i prosjektet FUDT- Kjemisk arbeidsmiljø ved NUTEC i Bergen. Enkelte kjemiske forurensinger kan ha sin bakgrunn i mikrobiologisk nedbrytning. Fra infeksjonssynspunkt er kun levende mikroorganismer aktuelle. Spesifikke undersøkelser av forekommende levende M:BCAHE2O2.W5 I

8 UNIMED mikrobiologiske forurensinger i kammeratmosfæren i metningskammer under hele metningsperioder er, såvidt kjent ikke gjort tidligere. Hovedundersø}celsene i delaktivitet i er atmosfæreundersøkelser for å kartlegge forekomsten av levende mikroorganismer i en metningsperiode. - I tillegg til hovedundersøkelsen av levende mikroorganismer i atmosfæren, ble det gjort en pilotstudie mhp. samtidig forekommende organiske forurensinger i atmosfæren. Disse undersøkelsene ble gjort vha. diffusjonsprøvetakere; en metode som er vanlig benyttet for eksponerings-studier på land. Pilotstudien må ses i sammenheng med atmosfæreundersøkelser mhp. kjemiske forbindelser i prosjektet Kjemisk arbeidsmiljø i M:BCAHE2O2.W5 i

9 UNIMED 8 2 MATERIALER OG METODER Atmosfæreundersøkelsene ble gjennomført ombord på dykkeskip i NorsjØen i perioden april-mai Før oppstarten av undersøkelsene, ble det gitt personlig informasjon om prøvetaking og prosedyrer, både til ansvarshavende og til utførende personell på hvert av de involverte skipene. Samtidig ble også metningssystemene gjennomgått i fellesskap, og det ble gitt anledning til å prøve forsøksutstyret. 2.1 Metningskammersystem De mikrobiologiske undersøkelsene i kammeratmosfæren i metningskammere ble gjennomført hos to forskjellige dykkeselskap på norsk sokkel: Stolt Comex Seaway AJS (SCS) og Rockwater AJS (RW). De aktuelle dykkeskipene for undersøkelsene var Semi II (heretter kalt skip A) hos RW, og Seaway Pelikan (heretter kalt skip B) hos SCS. Begge studiene ble gjennomført på norsk sokkel. Skjematiske tegninger av kammersystemet på Skip A og B er vist i Appendiks Gass - lagrings- og gjenvinnings-systemer Med bakgrunn i de store gassvolum som blir benyttet i hyperbare metningskammersystemer, har man i utstrakt grad tatt i bruk gjenvinningsanlegg for gass. Dette gjelder både bokammergass og pustegass under arbeid. Gjenvinningen av gass skjer ombord på det enkelte skipet, gjennom et gass gjenvinningsanlegg. Hovedkomponenter i slike anlegg er flltrering, kompresjon, kjøling og CO2- rensing. C Resirkuleringsanlegg for pustegass var installert og brukt på begge skipene. Referanseprøver av gass fra interne gassiagre ble derfor tatt. Prøver fra gassbank (nyleverert) ble også tatt, som en hjelp for å separere eventuelle kilder til kontaminasjon. Et typisk gjenvinningsanlegg for dykkeres pusteg ass er vist i Appendiks 1. M:\BCAHE2O2.W5 i

10 Ut1IMD Prøvetaking - utstyr og media Referanseprøvetaking av gass Prøvetaking mhp. referanseverctier av mikrobiologisk innhold i gass ble initielt foretatt ombord på begge skipene. Design på gassystemer, lager og resirkuleringsanlegg varierer fra skip til skip, men generelt har alle et lager av ny gass ombord. Kvaliteten på slik gass er oftest Diving Quality der man angir renhet med 99,975%. (Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at renhetlforurensing her gjelder andre gasser og ikke eventuelle andre forurensinger (for eks. mikrobiologiske) som måtte finnes). I tillegg har man et gassiager av resirkulert gass, som blir gjenbrukt. Dette gjelder kun arbeiclsgass for dykkeren og ikke kammergassen på de to aktuelle skipene. Referanse - Skip A Referanseprøver fra gassiager: Lager B: 4% lock out (arbeidsgass) Lager C: 2% kammergass (brukt for å trykksette kammeret) Referanseprøver fra uttakspunkt fra gassystemet (gjennom rørledmnger): TL B, ved blow down -ventil Kammerkontroll Umbilical ReferanseprØver fra atmosfæren utenfor gassystemet Hospital Referanse - Skip 8 Referanseprøver fra gassiager: Lagerbank A: kammergass 4% Lagerbank B: arbeidsgass (6%) Lagerbank D: Helium Referanseprøver fra uttakspunkt fra gassystemet (gjennom rørledmnger): Kammerkontroll:. 4 % mix Dekompresjonskammer, ved blow down -ventil Resirkulert dykkergass, etter C0 2-rensing Referanseprøver fra atmosfæren utenfor gassystemet Hospital M:\BCAHE2O2.W5 i

11 fire (4) minutter, som tilsvarer en prøvevolum av pustegass på 160 L. organismer i pustegassen blir presset mot en mediastripe på innsiden av rotoren. PrØvetakingstid var Media Figur 1. Pustegassen blir sugd inn med et volum på 40 L/minutt og forekommende milcro De mikrobiologiske atmosfæreundersøkelsene er gjort ved bruk av Biotest luftsampler, vist i perioden Hovedundersøkelse - Mikrobiologiske atniosfæreundersøkelser i metnings 10 M:\BCAHE2O2.W5 I Agarstripene ble sendt ekspress til RiT Trondheim for inkubering og analysering. - Gjærsopp og muggsopp: Stafylokokker: - Koliforme: Mac Conkey agar TotaltaBsmedia: Selektive agarmedia TSA-agar, Rose-Bengal agar Mannitol salt agar I alt fire forskjellige media er benyttet for hver prøvetaking: Figur i Prøvetakingsutstyr for atmosfæreprøver OJuW UNIMBO

12 UNIMD 11 Prøvetakingsfrekvens UndersØkelser av levende mikroorganismer i atmosfæren i metningskammeret ble gjort under hele metningsperioder. PrØvetakingen ble gjort annenhver dag, og ved noenlunde samme tidspunkt på døgnet, i tillegg til samme sted i metningssystemet Referanseprøver av ferskvann i metningsperioden Ferskvannet ombord ble kontinuerlig kontrollert gjennom hele metningsperioden. VannprØver ble tatt i det samme kammeret, der hvor atmosfæreundersøkelsene ble gjort, og tidspunktet for prøvetaldng var også det samme. I tillegg til standardanalyse av ferskvann fra dykkeskip, ble det i tillegg undersøkt på hudfiorabakterier (Gram-positiv flora) Organiske komponenter - pilotforsøk Denne aktiviteten er en tilleggsaktivitet som hører sammen med aktiviteten Forurensingskilder - FUDT-Kjemisk arbeidsmiljø, 1993, der kjemiske undersøkelser av kammeratmosfæren ble foretatt. Den planlagte aktiviteten mhp. kjemiske forurensing omfattet kun et begrenset antall målinger under en metningsperiode, mens de mikrobiologiske målingene ble foretatt annenhver dag. I et forsøk på å få målt kjemisk fourensingsgrad i kammeret ved de samme tidspunktet som de mikrobiologiske undersøkelsen, ble det derfor foreslått en pilotstudie ved bruk av adsorbenter av typen passive dosimetre (3M). Dosimetrene skulle gi et bilde av grad og type (akkumulert) av forurensing i atmosfæren til en metmngsdykker under en metningsperiode. Et bestemt antall dosimetre ble hengt inn i kammeret ved metningsstart. Dosimetrene ble plassert i taket i våtkammeret. Et dosimeter ble også hengt opp i hospitalet, for å sammenligne forurensing i atmosfæren utenfor kammersystemet. Ved hvert mikrobiologisk prøvetakingstilfelle, ble samtidig et dosimeter tatt ut av kammeret. PrØvematerialet ble sendt sammen til Trondheim for analyse. Mikrobiologiske analyser ble foretatt etter hvert med standard mikrobiologiske metoder. Dosimetrene ble oppbevart frosset (-20 C) og ble analysert ved et senere tidspunkt, og ble analysert vha. gasskromatografi med flammeionisasjonsdetektor (FID). I tabellene la og ib, er det vist en oversikt over totalantall prøver fra de respektive skipene. M:\BCAHE2O2.W5 i

13 UNIMED 12 (fl Tabell la Skip A - PrØvetakingsdata Prøvetaking Kammer Dag Dybde msw minutter x agar Vann Dosimeter Nr. TL B TLC x4 VA1 GM x4 VA2 GM x4 VA3 GM x4 VA4 GM x4 VA5 GM x4 VA6 GM 5355 Hospital Ref 4x4 VAR GM 5408 Tabell lb Skip B - PrØvetakingsdata Kammer Dag Dybde Prøvetaking minutter x agar vann Dosimeter Nr x4 VB1 FL x4 VB2 WE x4 VB3 FL 8266 TL x4 VB4 GM x4 VB5 GM x4 VB6 WE 3191 TL2tilTL x4 VB7 FL 8432 n. i x4 VB8 FL x3 4 4x4 VB9 WE2863 WE 3031 FL 8252 Hospital Ref. 0 4x4 VBR FL 8290 M:\BCAHE2O2.W51

14 uj1unimfd 13 3 RESULTATER 3.1 Mikrobiologiske referanseprøver Referanseprøver fra gassiagre - Skip A Tabellene 2a og 2b viser resultatene fra mikrobiologiske referanseundersøkelser av gassiager på skip A. Tabell 2a Mikroorganismer i gassiagre på skip A Prøvepunkt Totaltall Gram-positiv_j Gram-negativ Sopp LagerC <5 x - - LagerB + x - - TLB + x x - Lockout <5 x - - Dykkergass < 5 x x [ [ - - svak Hospital vekst; ++ middels vekst; rikelig vekst; Det var lite vekst av mikroorganismer ved prøvetaking av gass fra lager. Kun Gram-positiv flora ble registrert fra gassiagre på skip A. Q Noe Økt mikrobemengde ble sett fra prøvetakingen etter at gassen hadde passert rørledmngene (TL B). Her ble det i tillegg til den Gram-positive floraen, også funnet beskjeden vekst av Gramnegative staver, men ikke P aeruginosa. Med bakgrunn i den tidligere beskrevne artsammensetningen innenfor Gram-positiv flora hos dykkere etter metning, ble prøvematerialet fra gassiagerne også analysert mhp. sammensetning av Gram-positiv flora og spesifikt artsammensetning av koagulasenegative stafylokokker. Resultatene fra disse analysene er vist i tabell 2b. M:\BCAHE2O2.W5 i

15 UNIMD 14 Tabell 2b Artssammensetning i Gram-positiv flora i gassiagre - skip A Prøvepunkt S.epid ] S.hom S.hem J_S._war S.cap NT Mcc LagerC LagerB TLB Lockout x x x x Dykkergass X Hospital x x x S.epid = Stafylokokkus epidermidis; S. hom = Stafylokokkus hominis; S. hem = Stafylokokkus hemolytikus; S. war = Stafylokokkus wameri; S. cap = Stafylokokkus capitis; Mcc = Mikrokokker; NT = ikke typbar. De arter av koagulasenegative stafylokokker, som er mest hyppig påvist hos metningsdykkere etter metning, S. cohnii og S. xylosis, ble ikke gjenfunnet i prøver fra gassiagere på skip A. En annen art som også hyppig er påvist hos dykkere, S. warneri, ble påvist i lagre av dykkergass på skip A Mikrobiologiske referanseprøver fra gassiagre - Skip B Tabellene 3a og 3b viser resultatene fra mikrobiologiske referanseundersøkelser av gassiager på skip B. Tabell 3a Mikroorganismer i gasslagre på skip B Prøvepunkt Totaltall Gram-positiv Gram-negativ ] Sopp GassbankA + x - - Gassbank B ++ x + - GassbankD <5 x - - Kammerkontroll < 5 x - x Dykkergass ++ X - - Dekomp. + x Hospital + x - - Kun beskjeden vekst av mikroorganismer ble funnet fra referanseprøvene i kammergass fra lagre på skip B. Her var også kun Gram-positiv baktenefiora påvist. I lageret av arbeidsgass ble en noe Økt vekst påvist, og her ble Gram-negative bakterier påvist i tillegg (men ikke P aeruginosa). M:\BCAHE2O2.W5 I

16 UHItO 15 I tabell 3b er den Gram-positive mikrobefioraens sammensetning i gassiagre i skip B vist. (Jfr. tabell 2b). Tabell 3b Artssammensetning av Gram-positiv flora i gassiagre - skip B Prøvepunkt S.epkl_] S.hom S.hem j S. war S.cap NT Mcc GassbankA x x GassbankB x x GassbankD x x Kammerkontr x x x Dykkergass x x Dekomp. x x x Hospital x x S.epid = Stafylokokkus epidermidis; S. bom = Stafylokokkus hominis; S. hem = Stafylokokkus hemolytilcus; S. war = Stafylokokkus warneri; S. cap = Stafylokokkus capitis; Mcc = Mikrokokker; NT = ikke typbar. De arter av koagulasenegative stafylokokker, som mest hyppig vises hos metningsdykkere etter metning, S. cohnii og S. xylosis, ble ikke gjenfunnet i prøver fra gassiagere på skip B. En Økt forekomst av S. warneri ble sett i gassbankene ombord på dette skipet. 3,2 Referanseprøver - Mikrobeforekomst i vann Tabell 4 viser resultatene fra referanseprøvetaking av ferskvannet in til dykkerkamrnerne. Resultene viser, at man på skip A har en etablert forurensing av P. aeruginosa i ferskvannet gjennom hele studien. Veksten av mikrober er generelt høy i ferskvannet ombord. På skip B er det kun sett beskjeden vekst av normalfiora i ferskvannet. M:BCAHE2O2.W5 i

17 UNIMD 16 Tabell 4 ReferenseprØver av ferskvann under undersøkelseperiodene. Vannprøve Mikrobevekst Vannprøve Mikrobevekst VA G-,Pa VB1 + NVF VA2 +-- G-,Pa VB2 ++ NVFF VA G-,Pa VB3 + NVF VA4 +++ G-,Pa VB4 + NVF VA5 ++-i- G-,Pa VB5 + NVF VA6 +++ G-,Pa VB6 + + NVF VB7 VB8 VB9 +NVF +NVF +NVF VAR +++ G-,Pa VBR + NVF NYF = Normal vannflora G- = Gram-negative staver; Pa = P. aeruginosa; = S. cohnii isolert 3.3 Mikrobiologiske atmosfæreprøver under metningsperioden Atmosfæreprøver under metningsperioden - Skip A Tabellene Sa og 5b viser resultatene fra mikrobiologiske undersøkelser av atmosfæren i kammer på skip A. Tabell Sa Mikroorganismer i kainmeratmosfæren i metning - skip A Dag [ Totaltall Gram-positiv Gram-negativ Sopp DO + x - - D2 + x x - D4 ++ x x x D6 +++ x x x D8 +++ x x x D1O +++ x x D12 ++ x x : Pseudomonas aeruginosa i blandmngsflora. M:\BCAHE2O2.W5 i

18 UEiW UHIMED 17 Mikrobemengden i kammeratmosfæren blir raskt høy i metningsperioden. Allerede etter 4 døgn er tallene meget store. I tillegg til den Gram-positive foran som er tilstede under hele perioden, er Gram-negative mikrober påvist i atmosfæren i våtkammer TL B fra dag 2 og utover. Når man siden flytter over til dekompresjonskammeret, får man en nedgang i forekomst av Gram-negative staver i begynnelsen, men mot slutten får man Gram-negativ flora i atmosfæren også her. Sopp (både gjærsopp og muggsopp) ble påvist i atmosfæreprøvene i deler av metningsperioden. I den Gram-negative floraen i atmosfæren var P. aeruginosa representert. Den ble kun sett som dominant ved ett tilfelle (dag 4), og ble påvist i mindre mengder ved dag 6. Utover i metningen ble en blandet Gram-negative flora påvist i atmosfæren, og det ble også isolert flere typer av koliforme stavbakterier. Artssammensetningen i atmosfæren med fokus på den Gram-positive floraen, er vist i tabell 5b. Tabell 5b Artssammensetning av Gram-positiv bra fra atmosfæren i metning - skip A Dag S.ep S.ho S.he S.wa S.ca DO x x ]_S.co S.xy S.sa [ S.lu Mcc D2 x X D4 x x x D6 x x x D8 x x x D1O x x x x D12 x x x Q S.epid = Stafylokokkus epidemudis; 5. hom = Stafylokokkus honunis; S. hem = Stafylokokkus hemolytikus; S. war = Stafylokokkus warneri; S. cap = Stafylokokkus capitis; S.co = Stafylokokkus cohnii; S.xy = Stafylokokkus xylosus; S.sa = Stafylokokkus saprofyticus; S.lu = Stafylokokkus lugdunensis; Mcc = Milcrokokker; NT = ikke typbar. Fra kammeratmosfæren på skip A ble en av de spesifikke koagulase-negative stafylokokk-artene (S. cohnii) påvist i en beskjeden grad i atmosfæren ved ett tilfelle. M:\BCAHE2O2.W5 i

19 jtlj1 UNIMED Atmosfæreprøver under metningsperioden - Skip B I tabellene 6a og 6b vises resultatene fra mikrobiologiske undersøkelser av atmosfæren i kammer på skip B. Tabell 6a Mikroorganismer i kammeratmosfæren i metning - skip B Dag Totaltall Gram-positiv Gram-negativ Sopp DO ++ x - - D2 -i-+-i- x - x D4 ++ x - x D6 x x D8 x - x DlO x (-) x D x x x D x x x D16 x - x D18 ++ x x Mikrobemengden i kammeratmosfæren ble raskt høy i metningsperioden. Allerede etter 2 døgn ses en rikelig vekst. I tillegg til den Gram-positive floran som er tilstede under hele perioden, ble Gramnegative mikrober påvist i atmosfæren ved noen tilfeller. Sopp (både gjærsopp og muggsopp) ble påvist i atmosfæreprøvene under stort sett hele metningsperioden. c I den Gram-negative floraen i atmosfæren fantes P. aeruginosa representert ved ett tilfelle (dag 6) der den ble sett i svært beskjeden vekst i en blandningsflora av Gram-negative staver. Forøvrig ble det gjennom metningsperioden sett en blandningsflora av Gram-negative staver, men det var ikke ved noen tilfeller påvist koliforme bakterier i atmosfæren i metningskammeret på skip B. Artssammensetningen i atmosfæren, med fokus på den Gram-positive floraen, er vist i tabell 6b. M:\BCAHE2O2.W51

20 UNIMD 19 Tabell 6b Artssammensetning i Gram-positiv bra fra atmosfæren i metning - skip B Dag ]_S.ep S.ho S.he ] S.wa S.ca S.co S.xy S.sa S.lu ] Mcc DO x x x D2 x x x x D4 x x x D6 x x x x D8 x x x x x D1O x x D12 x x D14 x x x D16 x x D18 x x x x x S.epid = Stafylokokkus epidermidis; S. hom = Stafylokokkus hominis; S. hem = Stafylokokkus hemolytikus; S. war = Stafylokokkus warneri; S. cap = Stafylokokkus capitis; S.co = Stafylokokkus cohnii; S.xy = Stafylokokkus xylosus; S.sa = Stafylokokkus saprofyticus; S.lu = Stal lokokkus lugdunensis; Mcc = Mikrokokker; NT = ikke typbar. Fra kammeratmosfæren på skip B var det hyppig forekomst av S cohnii - en av de mest uttalte forekommende artene fra dykkere etter metning. Også en annen av de spesielle artene (S xylosis) ble påvist i kammeratmosfæren her Mikrober i atmosfæren - likheter og ulikheter mellom skip A og skip B Det er ikke påvist store forskjeller i totaltall levende mikrober i atmosfæren Forekomst av Gram-negative baktener er høyere i skip A enn i skip B. Forekomst av sopp er høyere i skip B enn i skip A. Det er sett signifikante forskjeller i sammensetningen av Gram-positiv flora (jfr. hudfiora) mellom systemene. M:\BCAHE2O2.W5 1

21 UNIMED Pilotforsøk - Registrering av organiske komponenter i atmosfæren Pilotforsøk med 3M i kammeratmosfæren I tabellene 7a og 7b er forekomsten av orgarnske komponenter i atmosfæren - som dosimetre vist. påvist med 3M - Tabell 7a Organiske komponenter i kammeratmosfæren i metning - skip A Kammer Dag Dybde msw Relativ hydrokarboninnhold TLB HOSPITAL REF : sannsynligvis forurenset prøve Tabell 7b Organiske komponenter i kammeratmosfæren i metning - skip B Kammer Dag Dybde msw Relativ hydrokarboninnhold TL 2 0 (12 h) il i x HOSPiTAL REF : Prøve ikke tatt; : sannsynligvis forurenset prøve M:\BCAHE2O2.W5 I

22 1IUNIMED Forurensingsnivå - likheter og ulikheter mellom kammersystemene Forurensingsgraden (relativ hydrokarboninnhold) var vesentlig større på skip A sammen lignet med skip B. Ut fra det som kan tolkes vha. GC-spektere, var det i hovedsak de samme typer komponenter som ble funnet i de begge systemene - men noen unntak fins: - Skip - Skip A: relativt høyt innhold av etanol/alt. metylenklond B: relativt høyt innhold av trikloretylen Konsentrasjon av forurensingskomponenter kan vanskelig bestemmes, da en ikke kjenner opptakshastighet for dosimetrene i He-atmosfær og varierende trykk. Det kan se ut til at opptaket er tilnærmet linlært med tiden, noe som skulle kunne bety at det ikke har foregått akkumulering av komponenter på dosimeteret. Dette resultatet kan likevel være affektert av det synkende totaltrykket, noe som vil gi en fortynning av komponenter i atmosfæren. Det vil derfor ikke være mulig å uttale seg noe om evt. akkumulering ut fra den brukte metoden. M:\BCAHE2O2.W5 i

23 Ut4IMED 22 4 DISKUSJON Undersøkelser på forekomst av levende mikroorganismer i gassatmosfæren i metningskammere under operasjonell bruk ble gjort på to forskjellige skip i løpet av sommeren Undersøkelsene viser at mikrobetallet Øker med metningstiden i begge de undersøkte systemene. UndersØkelsene viser også at mikrobetypene i atmosfæren var forskjellig i de to systemene, noe som også var tilfelle ved oppstarten av studiene (dag 0). C UndersØkelsene av lageret av ny gass ombord påviser ingen forekomst av de karakteristiske infeksjonsmikrobene, slik vi kjenner dem fra metningsdykking. Heller ikke de mest frekvent forekommende artene av stafylokker i dykkeres hudfiora etter metning ble observert i gassiagrene ombord ved denne undersøkelsen. Dette skulle tyde på at lageret av ny gass ikke er en hovedkilde til forurensing i metningssystemene. Det ble likevel funnet en relativt hyppig forekomst av S. warneri i denne gassen, og særlig i lagret på det ene skipet. Denne arten er observert noe hyppigere i dykkeres hudfiora enn forventet ut fra studier i normalpopulasjon. Denne observasjonen gjør at det likevel må stilles spørsmål til forurensingspotensiale fra lageret av ny gass. Type fourensing (mikrobearterart) vil mest sannsynlig variere fra skip til skip, og fra tid til annen ombord på det samme skipet. Undersøkelsene av mikrobiologisk forurensing i kammeratmosfæren viser at det forekommer en god del levende mikroorganismer i gassatmosfæren, og at forekomsten Øker over tid i metningsperioden. Det er ikke helt klarlagt hvilke faktorer som bestemmer hvilke mikrober som vil være svevende i atmosfæren. Vi kan se fra disse studiene, at til tross for en rikelig kontaminasjon av P. aeruginosa i ferskvannet ombord på skip A under perioden for studien, ble bakterien kun påvist ved to tilfeller i kammeratmosfæren, men begge gangene ble det funnet rikelige mengder. En videre typing av bakteriestammene viste at det var samme undergruppe som ble påvist både i ferskvannsystemet og i atmosfæren i kammeret. Dette gir grunn å tro at forurensingen i dette tilfellet har ferskvannet som kilde. Forurensingen av ferskvannet ombord i skip A var kjent allerede ved oppstarten av metningen, men var vanskelig å få elinunert rett før eller under metmng. Istedet valgte man å ta spesielle forholdsregler pga. den kjente forurensingen, både hva gjaldt vannforsymng til dykkere (på flaske) og frekvensen av rengjøring/desinfisering. Det er sannsynlig at dette i noen grad har hjulpet på å minske forurensingen i atmosfæren. P. aeruginosa ble også påvist i kammeratmosfæren på skip B, men kun i en meget beskjeden grad og kun ved ett tilfelle. Den påviste bakteriestammen var av en meget sjelden undergruppe, og er aldri påvist fra infeksjoner. Det ble ikke påvist kontaminasjon av P. aeruginosa i ferskvannet ombord på skip B hverken før, under eller ved avsluttingen av den aktuelle metningsperioden. Når baktenen allikevel ble påvist i kammeratmosfæren, er en mulig forklaring at dette skyldes en forurensing til atmosfæren fra sjøvannet utenfor, som ble brakt inn f.eks. med drakt/utstyr. Forekomsten av koliforme bakterier i atmosfæren tidlig i metmngen ombord i skip A bør bemerkes. Ved besøket ombord før oppstart, ble metmngssystemene inspektert mhp. hygiene og rens/desinfeksjon. Ved denne gjennomgangen, ble det påpekt flere meget uheldige detaljer i to av kammerne ombord. Den mest graverende detaljen som ble påpekt og diskutert var bruken av M:\BCAHE2O2.W5 i

24 UNIMO 23 dusj slange for spyling av toalettet, noe som ville føre til aerosoldannelse av baktener - både fra vannet og fra toalettet - og også føre til forurensing med tarmbakterier til dusjen. Aerosoldannelse er tidligere vist å være et spesifikt problem i systemer med begrenset utskifting av atmosfæren, idet dråpene vil bli svevende over meget lang tid i atmosfæren (SINTEF-rapport STF23 F89009). Forandring av spylesystemet til toalettet ble besluttet gjort før metningsstart. Dette var mulig, da ledningsnett for separat spyling av toalettet var installert men plombert. Av andre uheldige detaljer i innredningen, ble den manglende avløpsledning fra vaskeservantene kommentert, noe som vil gi de samme type problemer, dvs. aerosoldannelse når vannet tappes fra servanten. På skip B er detaljer omkring hygiene/design og rengjøringldesinfeksjon inngående diskutert gjennom mange år, og de fleste av de undersøkelser som ligger til grunn for vår kjennskap om smittekilder og spredning er hentet fra metningssystemene. På dette skipet er også en stor del av de etterhvert opparbeidede kunnskapen om spredningsveier blitt implementert. Det er ikke usannsynlig at systemer med detaljløsmnger som på skip A, bidrar til forekomst av hudinfeksjoner, og da særskilt infeksjoner med blandningsflora av bakterier, der også koliforme bakterier inngår. Til slutt vil vi også gi en liten kommentar til forskjellene i forekomst av de spesiflkke koagulase negative stafylokokkartene S. cohnii og S. xylosis, som er meget dykkerspesifikke. Bakteriene, særlig S. cohnii ble under stort sett hele metningsperioden hyppig sett i atmosfæren på skip B. Baktenearten ble ikke påvist fra referanseprøvene fra gasslagre i denne studien. Fra de vannprøver som ble tatt parallellt med atmosfæreprøvene, ble denne baktenearten påvist kun ved ett tilfelle, og i meget beskjeden mengde. PrØver av hudfiora til dykkerne ble ikke foretatt under denne studien, men med referanse til alle tidligere års undersøkelser, er S. cohnii konstant å finne hos metningsdykkere etter metning. Disse undersøkelser er først og fremst gjennomført blant dykkere ombord i dykker system på skip B. M:\BCAHE2O2.W5 I

25 UNIMED 24 5 KONKLUSJONER Smittestoff, karakteristiske for hudinfeksjoner hos metmngsdykkere, er påvist i gassatmos færen i bokammere under metningsperioden. Hudfiorabakterier, karakteristiske for hudfiora hos metningsdykkere, er påvist i gassatmosfæren i bokammere under metningsperioden. Det er fortsatt uklarheter omkring gassbankenes rolle som kilde til mikrobiologisk forurensinger i kammeratmosfæren. Detaljeløsninger i kammerne kan være avgjørende for hvilke smittestoff som vil dommere i atmosfæren, og derigjennom bidra til Økt risiko for kolonisasjon og infeksjon. Den benyttede metoden for påvisning av organiske komponenter vil kunne benyttes for en kvalitativ screening av organiske komponenter. Kvantitativt er metoden ikke spesielt egnet idag da man ikke kjenner opptakskriteriene for slike dosimetre i hyperbare atmosfære. M:\BCAHE2O2.W51

26 awunimo 25 DELAKTIVITET 2 Pseudomonas Aeruginosa - ABF m:\bcahe2o3.w5 i

27 UNIMD 26 i BAKGRUNN Denne delen av rapporten omhandler spesifikke undersøkelser av en bakterieart Pseudomonas aeruginosa. Aktiviteten ABF-Pseudomonas aeruginosa er en fortsettelse på tidligere års arbeider innenfor FUDT mhp. å avdekke hemmeligheten bak den anti-bakterielle faktoren (ABF), som forekommer hos enkelte stammer av P. aeruginosa. ABF virker hemmende på veksten av enkelte andre mikrober, deriblandt mikrober i den normale hudfioraen. En slik hemniing vil Øke den invaderende baktenens muligheter for å etablere seg og derigjennom sannsynligvis Øke dens muligheter for å gi hudinfeksjoner. Hudinfeksjoner årsaket av P. aeruginosa er svært sjelden sett hos friske personer i normale omgivelser. Alle stammer av bakterien P. aerugiiwsa danner et meget stort antall ekstracellulære komponenter. (Z Mange av disse komponentene har vist seg å være felles for flere undergrupper og stammer av bakteriearten. De tidligere undersøkelsene for å kjemisk karakterisere den antibakterielle faktoren har vist at man har å gjøre med en svært liten og ustabil komponent, der den veksthemmende effekten ikke har kunnet påvises fra cellefrie løsninger som supernatant eller flltrat, og derfor ikke har kunnet isoleres og studeres separert fra bakteriecellene. ABF-effekt fra voksende bakterier er vist fra dialysat (SINTEF-rapport STF23 F90006). Undersøkelsene i 1993 mhp. kjemisk karakterisering av ABF er å regne som meget preliminære. Ved hjelp av to forskjellige teknikker, spektroskopi og kromatografi, er det i parallelle undersøkelser prøvt å observere forskjeller mellom ABF-positive og ABF-negative stammer av P. aeruginosa. rn:\bcahe2o3.w5 i

28 uiïii: UNIMD 27 2 MATERIALER OG METODER 2.1 ABF - Pseudomonas aeruginosa - Videreføring mhp. kjemisk karakterisering av antibakteriell faktor, ABF Mikrobiologisk materiale for undersøkelsene - filtrat og dialysat fra ABF-positive respektive ABF negative stammer av P. aeruginosa, er fremstilt som beskrevet i tidligere rapporter (SINTEF-rapport STF23 F90006) Kjemisk karakterisering - Høytrykksvæskekromatografi (HPLC) Hensikten med undersøkelser med HPLC var å påvise, isolere og eventuelt identifisere en eller flere organiske forbindelser som forekommer hos ABF-positiv, men som ikke forekommer hos ABF negativ stamme av P. aeruginosa. De eksperimenter som er gjort i denne studien er av innledende karakter (pilot- og screeningeksperimenter). Undersøkelsene er gjort med høytrykks-væske-kromatografl (HPLC), som beskrevet nedenfor: HPLC - Apparatur og oppsett Pumpe: Shimadzu LC-6A (Shimadzu Corp.) Injektor: Rheodyne mod. 2175, 50u1, (Rheodyne Cot.) Forkoloimer: Supelguard LC-18/PCN, 2cm, (Supelco mc.) Integrator: Shimadzu CR-3A, (Shimadzu Corp.) Mobilfaser: Metanol; Metanol:Vann (1:1); Metanol:Vann (1:2) Acetonitril:Vann:Eddiksyre (440:360:5) (sur mobil fase) Undersøkelsene omfatter tre serier av eksperimenter, som beskrevet nedenfor. Et innledende pilotforsøk på filtrat fra vekstkultur av ABF-positiv (prøve A), respektive ABF negativ (prøve B) P. aeruginosa, og kontroll (vekstmedium) (prøve 0). Prøvene ble oppkonsentrert på C18 fast fase ekstraksjonskolonne. Analyse HPLC med C18 og cyanopropyl (PCN) analytiske kolonner og sur mobil fase ved 230 og 280 nm. Selve screeningforsøkene ble utført på dialysat uten oppkonsentrering på C18 analytisk kolonne, ved 210 og 280 nm. Kromatisk oppsett og betingelser er identiske med de som benyttes ved bestemmelse av octanollvann fordelingskoefficient (log Pow). Med dette systemet kan en rask bestemmelse av viktige polaritets- og løselighetsegenskaper gjøres. Polaritets- og løselighets egenskapene uttrykt ved log Pow, gir informasjon som er viktig for eventuell videre isolering og identifikasjon av en ukjent forbindelse. m:\bcahe2o3.w5 i

29 Uflhi1 UNIMED 28 Screeningserien ble kjørt med ren metanol og metanollvann i varierende blandningsforhold som mobil fase. En tredje forsøksserie ble utført på PCN analytisk kolonne med sur mobilfase ved 210 og 280 nm. Disse betingelsene ligger nært opp til de som ble benyttet under det første pilotforsøket, og ble i tredje serien benyttet både på dlialysat, ifitrat, opprenset og oppkonsentrert på Cl 8 fast fase ekstraksjonskolonner Kjemisk karakterisering - Elektron Spin Resonans (ESR)/Spin Trapping Hensikten med undersøkelser med ESR-Spin Trapping var å påvise forekomst av - og eventuelt identifisere - en eller flere oksygenradikale forbindelser i vekstkulturer med P. aeruginosa-starnmer; henholdsvis ABF-positive og ABF-negative stammer. Undersøkelsene ble gjort med ESR-Spin Trapping. Metoden bygger på at man fanger opp de reaktive radikalene og konserverer dem med DMPO (dimetyl-pyrrolin-oxide). Metoden er ny i Norge, og er ikke i bruk diagnostiskt, slik at våre undersøkelser i denne studien blir å regne for pilotundersøkelser på instrumentet. Avlesing av ESR-spektrum skjer i et elektron spin resonansinstrument (Bruker 100)., der mengden av frie radikaler som dannes under et gitt tidsrom avleses som topp til bunn verdi i et ESR spekter. Fastsettelse av hvilken type oksygenradikaler som eventuelt er dannet, gjøres vha. sammenligning med kjente referense-mønster for de forskjellige oksygenradikalene. Spin trappin 2iort i denne studilen: Bakteriekulturene (5 timer) ble oppslammet i fysiologisk koksaltløsning (2x 106 cfulml). Dimetyl-pyrrolln-N-oxid (DMPO) ble tilsatt, og prøvene ble avlest ved bestemte tidsintervall (30 sek, 1 minutt, 2 minutter, 4 minutter, etc). Som kontroll ble fysiologisk koksaltløsning (mediet) benyttet, og kontrollen ble kjørt både før og etter avsluttet analysering av bakteriestammene. m: bcahe2o3.w5 i

30 RflMI UNIMD 29 3 RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Kjemisk karakterisering vha. HPLC De innledende pilotforsøkene viste at opprenset og oppkonsentrert filtrat inneholdt en rekke forbindelser felles for ABF-positiv (A) og ABF-negativ (B) P. aeruginosa, og også for kontrollen (O.prØven). Nye forsøk med flitrat opprenset og oppkonsentrert analogt med første forsøksserie, ga igjen et betydelig antall topper. Observerte forskjeller mellom prøve A og B på flltrat kunne ikke reproduseres i de forskjellige forsøkene, slik at resultatene ikke kunne evalueres. Da resultatene var vanskelig å evaluere, fortsatte man forsøkssenene på dialysat istedet. Den andre forsøksserien (screening), gjort på dialysat, ble kjørt med metanollvann i varierende mengder, viste at mesteparten av substansene i prøvene ble eluert raskt ved nøytral p11 (Figur 2). Dette indikerte at mange av de forbindelsene som ble observert i pilotforsøket antagelig er organiske syrer, og dermed blir eluert for raskt når ph-verdien i mobil fase blir for høy. Årsaken til dette er at syrer foreligger på en ladet form når ph overstiger syrens pka-verdi, og at det dermed kreves en sur mobil fase for at disse forbindelsene skal bli holdt tilstrekkelig igjen på kolonnen til at de blir separert fra hverandre. På bakgrunn av resultatene fra screeningserien, ble det i tredje forsøksserien (dialysat) benyttet sur mobilfase. Resultatene herfra viser at forbindelsene som ble eluert raskt i en topp i den andre forsøksserien, nå ga bedre opplysning mellom toppene. Kromatogrammene på dialysat (Figur 3) viser at prøve A inneholder en topp som ikke ses i prøve B. Dette er markert med pil på kromatogrammet. Det ble ikke observert andre forskjeller. 3.2 Kjemisk karakterisering av ABF vha. ESR I Figur 4 er ESR-spekteret for de to bakteriestammene A og B vist. Analysene tyder på at det dannes målbare konsentrasjoner av oksygenradikaler i begge bakterieløsningene. Fra kjøring av kontrollprøven, som er sterilt medium (fys NaCI) uten bakterier, er konsentrasjonene meget lave (Figur 4). Kontrollen ble gjort både før og etter analysene av bakterieløsningene. ESR-spekterne av de forskjellige bakteriestammene var nær sagt identiske fra et prøvetilfelle til et annet. m:\bcahe2o3.w51

31 I- I,, fl 0 I Figur 2 HPLC-kromatogram - aeruginosa. Screening av clialysat fra A: ABF-posftiv resp. B: ABF-negativ P. i I

32 c z I Q el - --nj / II jift I 114 J IHfr. Figur 3 HPLC-kromatogram - fra A: ABF-positiv resp. B: ABF-negativ P. aeruginosa

33 i i UNIMD 32 I i i il! li. lit. Iii liii fl - ABF-negativ P. a I ± = I, i. I li C - Kontroll Figur 4 ESR-spekteret fra A:Ai3F-positiv, B:ABF-negativ og C: kontroll. m:\bcahe2o3.w5 i

34 UNIMEO 33 Ut fra disse prøvekjøringer ser det ut til at dannelsen av oksygenradikaler er betydelig større i bakteneløsmng A sammenlignet med bakterieløsning B. Det er også sett forskjeller i mønsteret i ESR-spekteret mellom de to stammene. Hovedspekteret for begge stammene ser i hovedsak ut til å være OH-raciikaler. 3e3 Diskusjon - Kjemisk karakterisering Fra HPLC-undersØkelsene er det vist at det eksisterer forskjeller i dialysat fra de to stammene ved at stamme A (ABF-positiv) innholder forbindelser som ikke finnes i stamme B (ABF-negativ). Forskjellene kan ikke forklares ut fra biotypiske kriteria da stammene er meget sammenfallende mhp. pigmentering, antibiogram, etc. Forskjeilene kan heller ikke forklares ut fra kultiverings tekniske kriteria (f.eks. celletetthet, kultiveringstid, 0.1.), da disse er standardisert for disse stammene gjennom mange år. Valget av HPLC ble tatt på bakgrunn av at denne kromatografiske teknikken er velegnet for forbindelser med stor spennvidde i polaritet. Forbindelsene vil heller ikke utsettes for høy temperatur eller annen ekstrem kjemisk påvirkning under analysen. I tillegg er det mulig å analysere forbindelser med stor spennvidde i molekylvekt, og det finns et deteksjonsprinsipp (UV-spektro fotometri) som er i stand til å detektere forbindelser på basis av generelle UV-absorbsjonsegenskaper ved 210 nm, som er felles for alle orgamske forbindelser. Forut for analyser med HPLC er det som regel nødvendig med opprensings- og oppkonsentrenngs trinn. Imidlertid kan enhver form for bearbeidelse av prøvene resultere i artefakter eller i verste fall at viktige komponenter fjernes fra prøven. Til tross for at det i undersøkelsene er valgt minst mulig grad av bearbeidelse og oppkonsentrering, kan det aldri helt utelukkes at forskjellene skyldes en divergerende resultat fra prøvebearbeidelsen. Sammentatt gir resultatene fra HPLC-undersØkelsene grunn til å tro at man ved bruk av denne metodikken, kan forvente å kunne komme videre i karakterisering av forskjeller mellom ABF-positive og ABF-negative stammer av P. aeruginosa. Fra ESR-undersøkelsene kan det også se ut til at det eksisterer forskjeller mellom de to stammene. ESR-spekterne antyder at stamme A (ABF-positiv) danner større mengde - og muligens også noe forskjellige oksygenradikaler sammenlignet med stamme B (ABF-negativ). Undersøkelsene mhp. dannelse av frie oksygenradikaler ble foretatt på et instrument som nettopp er tatt i bruk. Metodene er derfor ikke er ferdig innarbeidede, noe vi også fikk erfare ved oppstarten av forsøkene. De første bakterieløsningene var kultivert i buljong, der selv små rester av dette mediet viste seg å ha så sterk egenproduksjon av oksygenradikaler at man ikke kunne separere reaksjon fra mikrobene fra egenreaksjon. Kultivering av P. aeruginosa lar seg likevel gjøre med meget mitumale medier, også fysiologisk koksaltløsmng uten tilsats. På denne måten fikk vi et undersøkelsesmaterial som var meget rent mhp. egendannelse av oksygenradikaler. m:\bcahe2o3.w5 i 2

35 UNIMED 34 Hovedformålet med de nå foretatte undersøkelsene mhp. kjemiske karakterisering, var å finne eventuelle forskjeller mellom to stammer av samme art (Pseudomonas aeruginosa), men som har forskjellige virkningsmekanismer i biologiske systemer ved parallelle undersøkelser. Når det i denne studien fra begge de benyttede metodene er påvist forskjeller mellom de to undersøkte stammene, er det dermed ikke sagt at de påviste forskjellene har noen relevans til ABF. Undersøkelsene utelukker likevel ikke at de i de påviste forskjellene finns noe av hemmeligheten bak den antibakterielle effekt som konstant kan påvises fra hudinfeksjoner med denne bakteriearten når de opptrer hos metnings dykkere, og som så sjelden påvises ved de samme type infeksjonere hos ikke-dykkere. m:\bcahe2o3.w5 i

36 Innledende undersøkelser mhp. kjemisk karakterisering av ABF har indikert følgende: Fra FIPLC-undersøkelsene er det vist at det eksisterer forskjeller i dialysat fra de to stammene ved at stamme A (ABF-positiv) innho]der forbindelser som ikke finnes i stamme stammene, ved at stamme A (ABF-positiv) danner større mengde - forskjellige oksygenradikaler med stamme - B (ABF-negativ). UNIMED B (ABF-negativ). Fra ESR-undersØkelsene kan det også se ut til at det eksisterer forskjeller mellom de to og muligens også noe sammenlignet 35 m:\bcahe2o3.w5 i Det kan ikke evalueres hvorvidt de observerte forskjeller har sammenheng med den påviste ABF-effekten. 0 4 KONKLUSJONER

37 UNIMD 36 DELAKTIVITET 3 Ørebeskyttelse ved dusj/vask M:\BCAJ-1E210.W51

38 UNIMD 37 i BAKGRUNN Fra de regelmessige prøvene som taes av dykkere før og etter metning, ses ofte kolonisasjon av Gram-negative staver i ytre Øregangen metning. Dette gir av og til infeksjon, særlig når man blant de invaderende nukrobene finner spesifikke Pseudomonas aeruginosa (Se del 2 i denne rapporten). Ytre øregangsinfeksjoner hos metmngsdykkere opptrer i alle faser av metningsperioden. Når Øreinfeksjonene opptrer tidlig i metningen (arbeicisfasen), er de mulige kildene til smittestoffet mange. Smittekilden kan være ferskvannet, sjøvannet til cirakten, detaljer i det personlige dykkerutstyret (masker, neckdams, headsets), detaljer i interiør og utstyr i kammer (særlig dusj) eller en smitte som dykkeren bærer md seg fra en nylig avsluttet arbeidsøkt i forurenset vann. Når Øreinfeksjonene opptrer i senere del av metmngsperioden, ofte langt ut i dekompresjonsperioden, er de mulige smittekildene færre. Mest aktuell som kilde i denne perioden er ferskvannet og interiørdetaljer og utstyr i kammerne. Som vist i del i i denne rapporten, vil uheldige detaljløsninger kunne medvirke til Økt spredning av smittestoff fra ferskvann. I dekompresjonsperioden vil det Økte partialtrykket av oksygen være med på både å Øke veksthastigheten for smittestoffet (særlig P. aeruginosa) og overlevelsesevnen og overølevelsestiden, noe som sammen medvirker til et Økt forurensingsnivå i dekompresjons-systemene. Med bakgrunn i den opparbeidede kunnskapen om smittekilder og smittespredning i metnings systemer på den norske sokkelen, er det utarbeidet og implementert spesifikke prosedyrer for håndtering av forurensingsproblemene i slike miljø. Til tross for dette, er risikoen stor at en aldri så liten kontaminasjon i sjøvannet slipper igjennom og blir etablert i ferskvannsystemene, noe som skjer meget raskt pga. rask formering i hyperbare metningssystemer. Det kan ofte påvises en meget kraftig kontaminasjon i dusjsettene (først og fremst på innsiden av dusjslangen og på innsiden av dusjhodet). I prosedyrene for rengjøring og desinfeksjon er derfor håndtering av slikt utstyr spesielt viktig, med tett utskifting og uttørring som hovedelement i praktisk forebygging av smittespredning.. Dykkerne har en regelmessig bruk av medikament (øredråper) for å beskytte seg mot øregangsinfeksjoner, og dette brukes gjennom hele metningsperioden. Dråpene som brukes viser seg å hindre vekst av enkelte mikrober, deriblant også enkelte P. aeruginosa, men dessverre også mange stammer innenfor den normale forsvarsfloraen. De meget karakteristiske stammene av P. aeruginosa som vi finner i Øregangsinfeksjonene, lar seg likevel ikke hemme av det samme meclikamentet. Hycirering av hud vil føre til en forandring i sammensetningen av hudens normale forsvarsflora (Gram-positive). Resultatet blir økt kolonisering av Gram-negative staver, som har vann som naturlig habitat, deriblant også P. aeruginosa. Som en direkte konsekvens av de fakta som er framkommet, først og fremst fra studiene innenfor FUDT-Bakteriologi, ble delaktiviteten: ørebeskyttelse ved dusj/vask startet opp i M:\BCAHE2 1O.W5 i

STF23 F91006. hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner 1991-02-05. OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R.

STF23 F91006. hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner 1991-02-05. OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R. STF23 F916 H udinfeksjoner hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon 1991-2-5 OL1LLr Lr SINTEF UNIMEt) i i R. ORT Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

STF23 A92004. FUDT-bkI erioiogi 1991. OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED 1992-02-13

STF23 A92004. FUDT-bkI erioiogi 1991. OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED 1992-02-13 1992-2-13 NormI hudf1or UNIMED FUDT-bkI erioiogi 1991 OksygenJtoksisitetstudien - STF23 A924 stikkord Egenvalgte Gruppe 2 Gruppe i Normal Ekstrakt FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet)

Detaljer

Hudfioraens sammensetning

Hudfioraens sammensetning STF23 A92056 hos individer i ekstreme Hudfioraens sammensetning miljø - FUDT 92 1992-12-23 (I F[jJYf 92 FUDT OPPDRAGSGIVEFI(E) Ekstreme arbeidsmiljø SINTEF Hudfioraens sammensetning hos individer i ekstreme

Detaljer

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass pustegass 1994-11-15 Gradering: Åpen STF23 A94043 Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres OMEGA (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljectirektoratet) Foretaksnr.: 948007029

Detaljer

STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990. En oppsummering. OLiuW UNIMED 1991-11-25

STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990. En oppsummering. OLiuW UNIMED 1991-11-25 STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990 En oppsummering OLiuW 1991-11-25 I I Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapportnummer STF2 A91029 Gradering Å

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene

Detaljer

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ V-bO 1 SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ Rapport xxx. PROLAB j i Kopi nr, ] Anta!! kopier 89.87! 13 PRODUKSJGNS- LABORATORIUM 0 u > Gradering Ingen r i It ei "1~^ Fingerprint?ralyse-av*hydrokarboner!rd tre

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 10 - Bilvaskeanlegg 10 Bilvaskeanlegg... 2 10.1 Innledning... 2 10.2 Automatiske bilvaskemaskiner... 2 10.2.1 Vaskeprosedyre... 2 10.2.2 Risiko for

Detaljer

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kommunalteknisk Forening, Kristiansund 21.11.2013 LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Hvilke prøvepunkt velger man? Man bør foreta

Detaljer

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Hovedmål Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner innen endoskopisk virksomhet 3 viktige

Detaljer

STF23 F92015. FUDT-BIderioIogi 1991. hyperbre miljø. Desinfeksjon i UNIMED 1992-02-13

STF23 F92015. FUDT-BIderioIogi 1991. hyperbre miljø. Desinfeksjon i UNIMED 1992-02-13 STF23 F92015 FUDT-BIderioIogi 1991 Desinfeksjon i hyperbre miljø UNIMED 1992-02-13 Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapporinummer STF23 F92015 Gradering

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Legionellaseminar Kristiansund 30.5.2012 Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Akkrediteringsprosess Kystlab akkreditert etter ISO 11731-2,

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Legionella sykehjem prosjekt 2014 sykehjem prosjekt 2014 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 1, 013 Bodø Tlf. 40 00 e-post: post@hmts.no Org.nr. 96 504 90 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:9223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016 Prosjekt Legionella sykehjem 2016 1 Forord Helse og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter informerer MIKROBER Dieseldyr Mikroorganismer eller mikrober finnes over alt i miljøet rundt oss, enten som levende organismer eller som sporer. De lever

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

Nasjonal holdbarhetsdatabase

Nasjonal holdbarhetsdatabase Nasjonal holdbarhetsdatabase hvordan kan vi finne ut hvor lenge prøvene er holdbare? Preanalyse 10. 11.mai 2017 Nasjonalt prosjekt for standardisering av holdbarhetsforsøk Protokoll med beskrivelse av

Detaljer

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI AKTIVE BAKTERIER OG ENZYMER AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI Nilfisk Biobact er et miljøvennlig rengjøringsmiddel basert på mikroorganismer og enzymer BIOBACT CLEAN UNIVERSALRENGJØRING Nilfisk Biobact Clean

Detaljer

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor

Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor Kvalitetshåndbok Pelagisk kvalitet - fra hav til fat http://www.nifes.no Hvem/hva er mikroorganismene? Prioner (kugalskap) Virus Bakterier Hygiene Mikroskopiske

Detaljer

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann!

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift innen legionellakontroll og vannbehandling Oslo (Nydalen)

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom)

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn Til: Landets somatiske

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110305 (13) A1. (51) Int Cl.

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110305 (13) A1. (51) Int Cl. (12) SØKNAD (19) NO (21) 20130 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. F24H 4/02 (2006.01) F24H 4/04 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20130 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.02.24 (8) Videreføringsdag

Detaljer

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2 Innhold 1 FORMÅL OG BEGRENSNINGER... 2 2 REFERANSEDOKUMENT... 2 3 DEFINISJONER...2 4

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

FOU Miljokontroll 2005 Kvalitetskontroll Bunkringsvann Statusrapport

FOU Miljokontroll 2005 Kvalitetskontroll Bunkringsvann Statusrapport STF78 FO515i ortroiig RAPPORT FOU Miljokontroll 2005 Kvalitetskontroll Bunkringsvann Statusrapport Catrine Ahlén SINTEF Helse Januar2006 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA 7465 Trondheim! Pb 124, Blindern,

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. 1 Beskrivelse Teknisk område Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. Teknisk bakgrunn Strukturen av agomelatin (1), med det kjemiske navnet N-[2-(7-metoksy-1-

Detaljer

Drywood Test av overflatebegroing

Drywood Test av overflatebegroing Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 9 0 09 E-post: cmw@mycoteam.no DRYWOOD Norge as v/ Kenneth Ervik Kilengaten 8 B N-7 Tønsberg Dato: 4. mai 0 Vår ref: 04 Drywood Test av overflatebegroing

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 5-94 Revisjon nr: i Dato : Prosjekt nr: 04.03.94 11330

Nutec. Rapport nr: 5-94 Revisjon nr: i Dato : Prosjekt nr: 04.03.94 11330 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Yiie Laksevåg. Telefon 55 34 16 00. Telex : 42892 nutec n. Telefax: 55 34 47 20 Rapport nr: 5-94 Revisjon nr: i Dato : Prosjekt nr: 04.03.94

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI bokmål Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bioteknologi LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Leveringsfrist: Fredag 26. februar Vårsemesteret 2010 Navn på kursdeltaker: Dette

Detaljer

Hygiene og prøvetaking av drikkevann.

Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Driftsassistanse Vann og avløp i nordre Nordland 28. januar 2015 Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør Med kundens behov i fokus; akkreditert analyselaboratorium

Detaljer

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Kristiansund 30. mai 2012 ved avdelingsleder for Trøndelag Bjørn Mathisen Tema i de neste 45 minuttene Tiltak Metoder Regelverk Fordeler og virkemåte Analyser Oppsummering

Detaljer

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon...

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon... Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 2 Metode og gjennomføring... 4 2. Belegg... 4 2.2 Biofilmdannelse... 4 3 Resultater... 5 3. Biofilmdannelse... 5 4 Diskusjon... 6 5 Foreløpige konklusjoner... 7 60205-2

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella Drift av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner - Teknisk ansvarlig vannsystemer Per Eivind Larsen GK Konsern AS Omsetning 2007 2 milliarder Antall steder Antall ansatte GK Konsern AS 1 17 GK

Detaljer

Erfaring med holdbarhets- analyser og metoder

Erfaring med holdbarhets- analyser og metoder Sjømatseminar - Den Norske Matfestivalen, Ålesund 22.8.2012 Erfaring med holdbarhets- analyser og metoder v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Line Skov Pettersen Vikenco AS: "For

Detaljer

Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt

Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt Marit Kvalvåg Pettersen, Dr.Scient MATFORSK, Emballasje-gruppen - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk Betingelser Strimlet kyllingkjøtt ble pakket på Hærland

Detaljer

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 22.09.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ)

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar Ålesund 26.05.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Akkrediteringsprosessen Prøveuttak

Detaljer

Dykkerhender - En oppsummering

Dykkerhender - En oppsummering STF23 A92026 Dykkerhender - En oppsummering 1992-04-09 UNIMED UULs1 RAPPORT Stittelsen for ndustriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole L STF23 A92026 Gradering Åpen N - 7034 Trondh&m Telefon:

Detaljer

Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal. Del I Obligatoriske kravpunkter Kravpunkt 1 Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Renhold og orden

Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal. Del I Obligatoriske kravpunkter Kravpunkt 1 Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Renhold og orden Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal Sted: Inspektør: Navn på virksomhet: Representant fra virksomhet: Dato: Avdeling: Org. nr/pers.nr: Telefonnummer: Hovedinntrykk: Del I Obligatoriske kravpunkter

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern LEGIONELLA Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern HVOR FINNES LEGIONELLA? Vanlig forekommende i naturen, i lav konsentrasjon Finnes både i overflatevann og i jordsmonn Aerosoler

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline I høgskolen i oslo I Emne: I INSTRUMEELL ANAL y r Gruppe(r): i3ka,?kb I Eksamensoppgaven Antall sider i består av: forsiden): 6 :-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5 Faglig veileder:

Detaljer

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE VEILEDNING TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE Det henvises til Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. Søknad om godkjennelse

Detaljer

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009 Industrikjemikalier AS MITCO Legionelladagen 2009 Arr. av Faggruppen for bygg og anlegg - Tekna/ NITO i samarbeid med NBEF og Norsk VVS Oslo 17. mars 2009 ved produktsjef Hilde K. N. Løvstad og mikrobiolog

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring / Akkrediteringsprosessen

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) PFOS og brannslukkemidler for flybranner Det stilles spesielle internasjonale

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Trygt og effektivt prøveuttak TRYGG MAT MED RIKTIG KVALITET Riktige og representative resultater (Prøvetakingsplan)

Detaljer

Kjemiske og biologiske indikatorer

Kjemiske og biologiske indikatorer Kjemiske og biologiske indikatorer Line Nateland Ingeniør Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Bilder: https://en.wikipedia.org/wiki/talk%3aacid_ dissociation_constant, produsent Hvorfor teste

Detaljer

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465 Trondheim) og Arne

Detaljer

Optimal barriere i et verdikjedeperspektiv Effekt av O 2 -nivå og filmkvalitet på fargegstabilitet for 100g servelat Lisbeth H. Nilsen 09.11.

Optimal barriere i et verdikjedeperspektiv Effekt av O 2 -nivå og filmkvalitet på fargegstabilitet for 100g servelat Lisbeth H. Nilsen 09.11. Optimal barriere i et verdikjedeperspektiv Effekt av O 2 -nivå og filmkvalitet på fargegstabilitet for 100g servelat Lisbeth H. Nilsen 09.11.2005 Prosjektbakgrunn Haugesund og Sarpsborg gikk over til ny

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø

Detaljer