Malen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner.

Transkript

1 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre (PIAH) høsten 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 1. desember 2010 på sykehus og i rehabiliteringsinstitusjoner, og én dag i løpet av uke 48 (29. november 3. desember) i helseinstitusjoner for eldre. Data registrert i vår database frem til 14. januar er inkludert i rapporten. 55 sykehus, 11 rehabiliteringsinstitusjoner og 339 helseinstitusjoner for eldre deltok i undersøkelsen. 18 sykehus og 5 rehabiliteringsinstitusjoner deltok den frivillige undersøkelsen med registrering av antibiotikabruk. Metode I malene på nettsidene våre kan du lese mer om bakgrunn og metode for prevalensundersøkelsene for sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre: Prevalensmaler Malen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner. En helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) er en infeksjon som oppstår under eller etter, og som følge av opphold i en helseinstitusjon. I prevalensundersøkelsene registreres følgende HAI: urinveisinfeksjoner (uvi), nedre luftveisinfeksjoner (nlvi) og postoperative sårinfeksjoner (si). I tillegg registreres helsetjenesteassosiert septikemi (sept) på sykehus og i rehabiliteringsinstitusjoner, mens det i helseinstitusjoner for eldre registreres helsetjenesteassosierte hudinfeksjoner (hud). Tidligere undersøkelser har vist at disse infeksjonene utgjør omtrent 80 % av alle HAI. Sykehus - resultater og vurderinger Totalt pasienter fra 55 sykehus ble inkludert i undersøkelsen. Det ble registrert 619 HAI av de fire typene som inkluderes. Dette gir en nasjonal prevalens av HAI i sykehus på 6,0 % (95 % konfidensintervall 5,5 % - 6,4 %), som vist i tabell 1 og figur 1. Det vil si at 6,0 % av pasientene som ble registrert på undersøkelsesdagen hadde en HAI. Prevalenstallet avviker ikke fra det som er funnet tidligere år, noe som tyder på at en stabil andel av pasientene i norske sykehus har en HAI. Prevalenstallene fra undersøkelsene startet høsten og frem til i dag, viser en tendens til å være høyere om høsten enn om våren. Det er uklart om forskjellene er uttrykk for en reell trend eller om de skyldes tilfeldig variasjon. Fordelingen på de enkelte infeksjonstypene er vist i tabell 1 og figur 1. Av de postoperative sårinfeksjonene var 45 overflatiske, 136 dype og 34 lokalisert i organ / hulrom. Helseregion Nord hadde den høyeste prevalensen av HAI med 7,3 %. For de andre regionene varierte prevalensen mellom 5,5 % og 6,9 %.

2 Mellom de ulike spesialitetene varierte prevalensen fra 0 % til 21,4 %, og var høyest for spesialiteten kirurgisk intensiv / overvåking (figur 2). Over halvparten av de HAI som ble registrert på denne spesialiteten var nedre luftveisinfeksjoner. Vi vurderer at den høye prevalensen for kirurgisk intensiv og overvåkingspasienter sannsynligvis har sammenheng med pasientenes tilstand og typen behandling de mottar. Prevalenstallene blir usikre for spesialiteter med lavt antall pasienter i registreringen. Figur 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus etter infeksjonstype Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2010 etter infeksjonstype Infeksjonstype Antall pasienter med infeksjonstypen (Andel av totalt antall infeksjoner) Prevalens (%) med 95% KI (konfidens-intervall) Urinveisinfeksjoner 154 (24,9%) 1,5 (1,3-1,7) Nedre luftveisinfeksjoner 190 (30,7%) 1,8 (1,6-2,1) Postoperative sårinfeksjoner 215 (34,7%) 2,1 (1,8-2,4) Postoperative sårinfeksjoner (i forhold til antall opererte) 8,1 (7,1-9,1) Septikemi 60 (9,7%) 0,6 (0,4-0,7) Total 619 (100,0%) 6,0 (5,5-6,4)

3 Figur 2. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2010 etter spesialitet, for spesialiteter med registrert antall pasienter! 20!"#$%&#'()#++#")(2#(.%&.+#+) 1$.(#")04')(2#(.%&.+#+#")5#6)5.'(+)78)2%(.#'+#").''#&.99#'6#)2:)4'6#"(;0#&(#(6%9#'3) T87/7389:#86?56984#O#24574[:863 Z :#86?56984#O#24574[:863.5<H?2B238#X>B209;:02<<57Y W665?O/:D56? G CHB9 T87/738 =7?2E5089:#:87/738 UC27HV:87/738 TH7:87/738 S72B238 L5472:87/738 RBH9?8::87/738 J56575BB#:87/738 J578H?78 JH9?7256?572B2389:#:87/738 =6:2B238 J;65:2B2389:#26:2B238 N6075< L;MA0?< L5472B238 L;759;:02<<57 K54<H?2B238.D57?59;:02<<57 J56575BB#65472B238 J56575BB#3;65:2B238 IH7659;:02<<57 IH765:87/738 =>9574H9D26 G;59;:02<<57 =>9?5?78::./01 23# :5#9;:02<<57 %,"*#$ %-",#$ %+"&#$ %%",#$ &"&#$ &")#$ (")#$ ("%#$ ("%#$ '"'#$ '",#$ '"*#$,"&#$,"-#$,"*#$,"+#$,")#$,")#$ -"&#$ *"(#$ *"'#$ *",#$ *"%#$ *"%#$ +"&#$ +"'#$ +"+#$ )"&#$ )"(#$ )"*#$ %"(#$ %"'#$ %"%#$!"&#$!"%#$!"!#$ )%"*#$!"!!!"!-!"%!!"%-!")!!")-!"#$%&#'()%$)*#&(#+,#'#(+#%((-(.#"+#).'/#0(,-'#")1.)2"-(#'+3

4 Rehabiliteringsinstitusjoner - resultater og vurderinger Rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med spesialisthelsetjenesten har blitt invitert til å delta i de to siste nasjonale prevalensundersøkelsene. 11 (av 63) rehabiliteringsinstitusjoner med til sammen 541 pasienter deltok i høstens undersøkelse. Totalprevalensen av HAI for disse rehabiliteringsinstitusjonene var 2,8 % (95 % konfidensintervall 1,4 % 6,7 %). Den lave deltakelsen gir lite datagrunnlag og derfor usikre prevalenstall som ikke nødvendigvis er representative for landets rehabiliteringsinstitusjoner. Vi fant at hele 13 av de 15 pasientene som ble registrert med en HAI hadde fått den på sykehus eller i en annen institusjon. Det tyder på at få HAI oppstår på rehabiliteringsinstitusjoner. Fordelingen på de ulike infeksjonstypene er vist i tabell 2. Tabell 2. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i rehabiliteringsinstitusjoner 4. kvartal 2010 etter infeksjonstype Infeksjonstype Antall pasienter med infeksjonstypen (Andel av totalt antall infeksjoner) Prevalens (%) med 95% KI (konfidens-intervall) Urinveisinfeksjoner 7 (46,7%) 1,3 (0,3-2,2) Nedre luftveisinfeksjoner 3 (20,0%) 0,6 (0,0-1,2) Postoperative sårinfeksjoner 5 (33,3%) 0,9 (0,1-1,7) Postoperative sårinfeksjoner (i forhold til antall opererte) 3,6 (0,5-6,7) Septikemi 0 (0,0%) - Total 15 (100,0%) 2,8 (1,4-4,2) Antibiotikabruk - resultater og vurderinger 18 sykehus og 5 rehabiliteringsinstitusjoner deltok i den frivillige registreringen av antibiotikabruk. Dersom det ble for omfattende å registrere bruk av antibiotika på alle avdelinger kunne de begrense registreringen til noen utvalgte avdelinger. For de sykehusavdelingene hvor antibiotikabruk ble registrert, fant vi at 27,5 % av pasientene fikk antibiotika undersøkelsesdagen. 6,1 % av pasientene sto på flere antibakterielle midler samtidig. På de rehabiliteringsinstitusjonene hvor antibiotikabruk ble registrert, fant vi at 3,1 % av pasientene fikk antibiotika på undersøkelsesdagen. Foreløpig har deltakelsen i undersøkelsen av antibiotikabruk vært relativt lav. Resultatene er derfor ikke nødvendigvis representative for hele landet. Den største verdien av antibiotikaregistreringen så langt er lokal tilbakemelding og bruk av resultatene på hvert enkelt sykehus som har registrert. Figur 3 er et eksempel på en rapport som deltakerne kan hente ut fra vårt elektroniske prevalensverktøy. Figuren gjør det enkelt for institusjonene å sammenligne sitt forskrivningsmønster med lokale retningslinjer for antibiotikabruk. Dersom forskrivningsmønsteret ikke er i tråd med retningslinjene bør det vurderes tiltak for å oppnå riktigere bruk av antibiotika. Ett mulig slikt tiltak er undervisning av forskrivende leger ved

5 institusjonen. Det har blitt vist at for mye og feil bruk av antibiotika øker risikoen for utvikling av antibiotikaresistens. Figur 4 viser sykehusenens deltakelsen i antibiotikaregistreringen for de fire undersøkelsene vi har publisert rapporter fra. Det fremkommer at deltakelsen er økende og at de fleste sykehusene som gjør antibiotikaregistrering én gang, velger å gjenta den. Det kan tyde på at sykehusene finner det nyttig å delta i denne registreringen. Figur 3. Terapimønster ved urinveisinfeksjoner ved ett utvalgt helseforetak sammenlignet med regionen og hele landet (n=18), 4. kvartal 2010

6 Figur 4. Sykehusenes deltakelse i antibiotikaregistreringen (n=60) Deltakende sykehus A B C D E F G H I J 27. mai november juni desember 2010 K L M N O P Q R S T U V W Undersøkelsesdag

7 Helseinstitusjoner for eldre resultater og vurderinger Totalt beboere fra 339 helseinstitusjoner for eldre ble inkludert i undersøkelsen. Det vil si at omtrent en tredjedel av landets helseinstitusjoner for eldre og litt under halvparten av beboerne deltok i høstens prevalensundersøkelse. Det ble registrert 1115 HAI av de fire typene som inkluderes i undersøkelsen, noe som gir en nasjonal prevalens på 6,6 % (95 % konfidensintervall 6,3 % - 7,0 %), vist i figur 5 og tabell 3. Det vil si at 6,6 % av beboerne som ble registrert på undersøkelsesdagen hadde en HAI. Prevalenstallet avviker ikke fra det som er funnet tidligere år, noe som tyder på at en stabil andel av beboerne i helseinstitusjoner for eldre har en HAI. Ved prevalensundersøkelsene i helseinstitusjoner for eldre registreres urinveisinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, postoperative sårinfeksjoner og hudinfeksjoner. Fordelingen på de enkelte infeksjonstypene kan sees i tabell 3 og figur 5. Urinveisinfeksjoner forekom hyppigst og utgjorde omtrent halvparten av alle registrerte infeksjoner. Nedre luftveis- og hudinfeksjoner utgjorde omtrent 20 % hver, mens postoperative sårinfeksjoner utgjorde omtrent 6 % av alle infeksjonene registrert på undersøkelsesdagen. I høstens undersøkelse hadde 3,3 % av beboerne i helseinstitusjoner for eldre en urinveisinfeksjon. Det avviker ikke fra tidligere undersøkelser. Det kan være flere årsaker til at en så stor andel av beboerne ved helseinstitusjoner for eldre har en urinveisinfeksjon. En kjent risikofaktor for å utvikle en urinveisinfeksjon er hyppig bruk av urinveiskatetre. Det er derfor viktig med kritisk og korrekt bruk av slike katetre, og at behovet for urinveiskatetre vurderes regelmessig. Så mye som 15 % av de opererte pasientene i helseinstitusjoner for eldre hadde en postoperativ sårinfeksjon. Av de postoperative sårinfeksjonene var 34 dype og 28 overflatiske. Den høye andelen av opererte pasienter med en postoperativ sårinfeksjon i helseinstitusjoner for eldre kan skyldes at pasienter utskrives fra sykehus tidligere enn før, og at flere operasjoner enn tidligere utføres dagkirurgisk. Det er viktig at infeksjonene diagnostiseres og behandles så raskt som mulig. Rehabiliterings- og korttidsavdelingene hadde høyest prevalens på henholdsvis 10,6 % og 9,6 %, mens de skjermete enhetene og langtidsavdelingene hadde lavest prevalens på henholdsvis 5,2 % og 6,1 %. Ved alle avdelinger var urinveisinfeksjoner den vanligste infeksjonstypen. Aust-Agder og Finnmark hadde en totalprevalens på henholdsvis 2,7 % og 18,3 %, mens de øvrige fylkene varierte fra 5,3 % til 9,0 % i høstens undersøkelse (figur 6). De geografiske forskjellene varierer mye over tid (høst 2002 høst 2010). Det kan skyldes variasjon i hvilke institusjoner som deltar i undersøkelsen. I fylker hvor de samme institusjonene deltar i hver undersøkelse, vil det være usikkert om disse er representative for fylket.

8 Figur 5. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i helseinstitusjoner for eldre etter infeksjonstype Tabell 3. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i helseinstitusjoner for eldre uke etter infeksjonstype Infeksjonstype Antall pasienter med infeksjonstypen (Andel av totalt antall infeksjoner) Prevalens (%) med 95% konfidensintervall Urinveisinfeksjoner 547 (49,1%) 3,3 (3,0-3,5) Nedre luftveisinfeksjoner 256 (23,0%) 1,5 (1,3-1,7) Postoperative sårinfeksjoner 62 (5,6%) 0,4 (0,3-0,5) Postoperative sårinfeksjoner (i forhold til antall opererte) 15,0 (11,5-18,4) Hudinfeksjoner 250 (22,4%) 1,5 (1,3-1,7) Total 1115 (100,0%) 6,6 (6,3-7,0)

9 Figur 6. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i helseinstitusjoner for eldre uke , fordelt på fylk. Antall institusjoner som har deltatt i det enkelte fylket er angitt i parantes #-"-$% '("-$% '(")$% '!"-$% '+"-$% '#"-$% '-"-$% ("-$%!"-$%!"#$%!"'$%,"-$% ("#$% &",$% (")$% ("*$% &"#$% &"#$% &"#$% &"#$%!"!$%!"+$%!"&$% *"+$% *")$% *")$% +"-$% #"-$% #"&$% -"-$% Bruk av resultatene Vi oppfordrer alle sykehus og helseinstitusjoner som har levert data til å logge seg på Det elektroniske prevalensverktøyet Der kan dere hente ut rapporter og diagrammer for egen institusjon, eget fylke / egen region og for hele landet, og vurdere årets prevalenstall opp mot tidligere resultater for egen institusjon og landsgjennomsnittet. En høy forekomst av infeksjoner sammenlignet med landsgjennomsnittet eller en plutselig økning kan skyldes tilfeldig variasjon, fordi prevalensundersøkelser kun gir et øyeblikksbilde av infeksjonsforekomsten. Det er derfor viktig at institusjonene, for eksempel ved gjennomgang av journaldata, finner ut om de har en høy infeksjonsforekomst over tid og vurderer behovet for smitteverntiltak som undervisning om infeksjonsforebyggende retningslinjer og tiltak. Når datagrunnlaget er lite, fordi deltagelsen er lav eller helseinstitusjonene små, blir prevalenstallene usikre og må tolkes med varsomhet. Det er holdepunkter for at det å overvåke HAI, i seg selv fører til færre infeksjoner. Vi oppfordrer derfor alle helseinstitusjoner i Norge til å delta i prevalensundersøkelsene.

10 Vi er takknemlige for tilbakemeldinger om hvilke rapporter i det elektroniske prevalensverktøyet som er, eller kan være, nyttige. Dette gjelder særlig for undersøkelsene av antibiotikabruk i helseinstitusjoner.