STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI En oppsummering. OLiuW UNIMED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990. En oppsummering. OLiuW UNIMED 1991-11-25"

Transkript

1 STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI En oppsummering OLiuW

2 I I Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapportnummer STF2 A91029 Gradering Å pen N Trondheim Telefon: (07) Telex: SINTF N Telefax; (07) Rapportens tittel FUDT-BAKTERIOLOGI En Oppsummering Dato Antall siderog bilag 37 Saksbearbeider/forfatter Ae sian, Catrine Ah1n / Arvid Pa ohe Avdeling STNTEF UNTMFfl, Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø ISBN nr osjektnumm Prisgruppe Oppdragsgiver FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Oljedirektoratet, Saga Petroleum) Oppdrgivers ref. E. Evensen, C. Hordnes, J.A. Ask Ekstrakt Rapporten er en oppsummering av de arbeider som er gjort innenfor FUDT Bakteriologi Rapporten omhandler: Hudinfeksjoner hos metningsdykkere, Evaluering av desinfekjsonsmidler for hyperbare miljøer og Dykkerhender. En sammenstilling av de viktigste konklusjoner er gitt etter hver av delkapitlene for FUDT-studiene. Rapporten avsluttes med betraktninger vedrørende arbeidene sà langt og gir retningslinjer for videre arbeid innen dette felt. Rapporten finnes ogsà i en engelsk versjon: STF23 A Program for Research and Development in Diving Technology (FUDT) Bacteriology A summary. Gruppe i Gruppe 2 Egenvalgte stikkord Stikkord på norsk Helse Dykking Mikrobiologi Hudinfeksjoner Desinfeksjon lndexing TerrnsErcsh Health Diving Microbiology Skin infections Disinfection

3 til gjennomføringen av prosjektet. En stor takk rettes også til de dykkeoperasjonelle miljøer som på flere måter aktivt har bidratt bidratt til at disse studier har kunnet gjennomføres på en faglig god og fortrolig måte. \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25. nov 1991 avdelingene for mikrobiologi, farmakologi og toksikologi samt hudavdelingen, som alle har En stor takk rettes til de fagmiljøer innenfor Universitetet og Regionsykehuset i Trondheim,

4 SINTEF-STUDIER BASIS Toksikologi 2.1 Studier - Mobil Oljedirektoratet Doserelevanse Mikrobiologi Panacide 6 GENERELL INNLEDNING 2 INNEN MIKROBIOLOGI I mikrobiologi toksikologi ABF Ukjente - fra 8 Side INNHOLDSFORTEGNELSE 3. HUDINFEKSJONER HOS METNINGSDYKKERE EVALUERING AV DESINFEKSJONSMIDLER FOR HYPERBARE \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25, nov DYKKERHENDER BETRAKTNINGER - 7. REFERANSER BAKGRUNN Samarbeid SINTEF - Stolt-Nielsen Seaway A/S Studier - METNINGSDYKKING Innledning Studier mht. benyttede metoder for forebygging og behandling Studier mht. nye metoder for forebygging av infeksjoner Innledning 20 MILJØER Sammenfattende konklusjoner kapittel Evaluering av anvendte desinfeksjonsmidler Praktiske rutiner for rengjøring/desinfeksjon i bokammer for 4.4 Evaluering av anvendte desinfeksjonsmidler Alternative desinfekjonsmidler Sammenfattende konklusjoner kapittel Miljøfaktorers rolle for mikrobiologi i metningsdykking Pseudomonas aeruginosa i forandring Karakterisering av ABF Produksjon av antibakteriell faktor ABF-følsomhet hos normalflora Normalfioraen In vitro undersøkelser mht. antimikrobiell effekt In-use undersøkelser mht. antimikrobiell effekt 22 metningsdykking Inhalasjon og hudopptak Hudopptak Tego 103G Tego 103G - aeruginosa 13 FOR VIDERE ARBEID Panacide M 25 M 24 miljøfaktorer? Pseudomonas

5 c 1. GENERELL INNLEDNING balanse. Operasjonell metningsdykking i Nordsjøen, har i sin nåværende form foregått siden tidlig på dykkere hyppig observert, og mest fremtredende den gangen var ytre øregangsinfeksjoner tallet. Allerede i de tidlige faser av operasjonell metningsdykking ble infeksjoner blant Operczsjonell metningsdykking Sett utfra et mikrobiologisk synspunkt er miljøet i metningsdykking unikt. Dykkerne bor isolert sjøvann kontinuerlig sirkulert mellom kroppshuden og drakten for å opprettholde termisk fuktighet varierer med dykkeaktiviteten, og er i perioder betydelig forhøyet sammenlignet med inerte pustegasser og et økt partialtrykk av oksygen. I arbeidsfasen av metningen, blir varmt i perioder på flere uker i et lite rom med begrenset plass og kunstig belysning. Romtemperaturen overskrider kraftig det som er normalt i bomiljø på våre breddegrader. Relativ normale miljøer. I tillegg kommer et antall mer ekstreme parametre, som trykk, resirkulerte av noen mikrober, mens andre vokser bedre ved lavere temperatur. Pä samme måte vil økt vekst og overlevelse av mikroorganismer. For eks. vet man at høy temperatur vil fremme vekst Det er mange av de nevnte kammer-parametre som hver for seg eller sammen vil kunne påvirke oksygentensjon kunne stimulere vekst av noen mikrober mens andre blir hemmet. Det overlevelse. Dessuten har man en kontinuerlig tilførsel av mikrober inn i metningssvstemene, av den mikrobielle floran i et metningskammer vil være et resultat av de samlete parametre og begrensede rommet gir en økt ansamling av mikrober, noe som ytterligere bidrar til vekst og bi. a. gjennom det sjøvann som benyttes til oppyarming av dykker i arbeid. Sammenserningen vil være meget forskjellig fra det man vanligvis blir eksponert for. \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF 5 rov 1991 Når infeksjoner blant metningsdykkere skal forebygges er det naturlig først å identifisere mikrobene som er årsak til infeksjonene og egenskaper ved disse mikrobene som kan være av kunnskap sette i verk tiltak for å redusere risikoen for infeksjoner. Slike profylaktiske tiltak (rengjøring/desinfeksjon) og opprettholdelse/styrking av infeksjonsforsvaret. betydning for etablering av infeksjonene. Deretter vil det være naturlig å gjennom denne kan være basert på flere angrepsvinkler, herunder både begrensing av smittepotentialet

6 desinfeksjonsmiddel, uten at man oppnådde å desimere kontaminasjonen i kamrene ble det i en britisk studie (1) rapportert at Gram-negative staver, og især Pseudomonas Infeksjon- /desinfeksjonsproblematikk c UlIIMED nevneverdig. Fra norske studier, foretatt eksperimentelt men også operasjonelt, ble det operasjonelt miljø Vesphene Combi. og i eksperimentdykk vanlig grønnsåpe. Infeksjons rapportert (2), at P. aeruginosa forekom mindre frekvent i kammersystem enn hva som var vist fra den britiske studien. Desinfeksjonsmidlene som var benyttet i disse studiene var for profylakse spesifikt rettet mot P. aeruginosa, i form av surgjørende øredråper, Otic Domeboro, metningsdykking i 1982 (2). ble påvist i ytre øregang. Dette resulterte i tilfeller av resistensutvikling mot Gen med antibiotika, særlig Gentamycin/Polymyxin. ble hyppig brukt når Gram-negative staver aeruginosa, hyppig ble isolert fra metningsdykkere med ytre øregangsinfeksjoner. Behandling ble lansert i 1974 (3), og en slik profylakse ble første gang beskrevet i norsk operasjonell Pseudomonas aeruginosa tamycin/polymyxin hos bl.a. P. aeruginosa. Mikrobiell kontaminasjon og desinfeksjon i metningskammer ble definert som problemområder. Savlon og Panacide M ble benyttet som sjøvann og jord. Bakterien er lite næringskrevende og det er vist at den kan formere seg i som normal tarmflora. P. aeruginosa er en av de mest resistente mikroorganismer man kjenner. P. aeruginosa er en Gram-negativ, strikt aerob stav som forekommer hyppig i ferskvann, destillert vann (4). Bakterien blir av og til isolert fra tarmflora til mennesker, men regnes ikke Bakterien regnes normalt ikke til de patogene mikroorganismene, og hudinfeksjoner med denne undersøkelse klarte en ikke å indusere infeksjon på uskadd hud med P. aeruginosa, mens bakterien ses meget sjelden hos friske individer under normale forhold. Ved en eksperimentell som indikerer hydreringens rolle for infeksjoner med denne bakterien (6,7,8). I forbindelse øregangsinfeksjoner forårsaket av P. aeruginosa, er sett blant svømmere og sportsdykkere, noe \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25. nov 1991 infeksjon kunne induseres med f.eks. genera fra tarmflora under de samme forhold (5). Ytre med undersøkelser av patogenitiets- og virulensfaktorer hos P. aeruginosa, er en rekke toksiske Normal!bra utskillelsesprodukter beskrevet, f.eks. pigment, pyocin og exotoxin A. En normal mikroflora tilpasset hvert element (luft, jord og vann), er en forutsetning for normale livsprosesser. De mikroorganismer, herunder bakterier, sopp og virus, som har

7 P. Normal (Statoil) mikrobiologi. De mikroorganismer som er art.-spesifikke, og som finnes på et bestemt sted på betydning for helse/sykdom hos mennesker, sammenfattes under begrepet human-medisinsk fremkallende mikroorganismer etablerer seg og gir infeksjon. mennesket uten å forårsake sykdom, benevnes normalfiora. Sammensetningen av normalfioraen c FUDT-Bakteriologi Statoil i Parallelt med oppstarten av FUDT-Bakteriologi, ble et program vedrørende Bakteriologidelen av FUDT-programmet, heretter kalt FUDT-Bakteriologi, ble initiert av samme mål, nemlig å finne optimale metoder for infeksjonsforebygging i metningsdykking, og desinfeksjonsproblematikk i metningsdykking initiert av Oljedirektoratet. Programmene hadde fra 1989 ble programmene koblet sammen under FUDT Bakteriologi. Fra 1989 medvirket oppsummering av FUDT-Bakteriologi , vil de ulike delstudiene bli presentert på Norsk Hydro finansielt i programmet, og fra 1990 også Saga Petroleum. I den følgende basis av den hovedinndeling av programmet som forelå ved oppstarten av de ulike aktivitetene: og især mot hudinfeksjoner. Den forhindrer eller vanskeliggjør mulighetene for at sykdoms lavpatogene mikroorganismer. Normalfioraen er ytterst viktig for forsvaret mot infeksjoner, proporsjoner mellom ulike genera, og består i hovedsak av Gram-positive, apatogene eller hos et individ er under normale forhold konstant, både mht. mengde mikroorganismer og Nedenfor følger en oversikt over de ulike delstudiene innenfor kapitlene 3,4 og 5: \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25. nov 1991 Kap 3 Hudinfeksjoner hos metningsdykkere (initiert av Statoil) 1988 Produksjon av antibakteriell faktor fra P. aeruginosa, isolert fra dykkere med otit Hudinfeksjoner hos metningsdykkere Hudinfeksjoner hos metningsdykkere - Kap. 3: Hudinfeksjoner hos metningsdykkere (Statoil) Kap. 5: Dykkerhender (OD) Kap. 4: Evaluering av desinfeksjonsmidler for hyperbare miljøer (OD) Infeksjonsforebygging ved metningsdykking og behandling av ytre oregangs infeksjoner. (Statoil, Gullfaks). Desinfeksjon. (Statoil, Norsk Hydro, OD og Saga Petroleum) aeruginosa. (Statoil, Norsk Hydro) hudfiora, Dykkerhender og

8 Desinfeksjon. (Statoil, Norsk Hydro, CD og Saga Petroleum) 1989 Toksikologiske undersøkelser mht. inhalasjon og hudopptak av dichlorophen (DCP) 1990 Hudinfeksjoner hos metningsdykkere - Normal hudflora, Dykkerhender og ved bruk av Panacide M i metningskammer. (CD) Kap. 4 Evaluerina av desinfeksjonsmidler for hyperbare miljøer c 5 Kap. 5 Dykkerhender SINTEF innen feltet, og som dannet grunnlaget for de gjennomførte studier innenfor FUDT Innledningsvis i kapittel 2 gis en oversikt over de aktuelle arbeider som tidligere er gjort ved Bakteriologi Evaluering av anvendte desinfeksjonsmidler for hyperbart miljø. (CD) 1990 Hudinfeksjoner hos metningsdykkere - Normal hudfiora, Dykkerhender og \wp5l\rapport\opp.ea/brg SINTEF, 25. nov 1991 Desinfeksjon. (Statoil, Norsk Hydro, CD og Saga Petroleum) Evaluering av desinfeksjonsmidler for hyperbare miljøer - studie 3. (CD)

9 2.1 STUDIER - c MOBIL METNINGSDYKKING 2. BAKGRUNN - SINTEF-STUDIER INNEN MIKROBIOLOGI I UlIIMED and Infection (9) initiert av Mobil Exploration Comp., ønsket man å studere metningskammer operasjonelle metningsdykkere i Nordsjøen. I prosjektet Diver s environment - Microbiology av antibiotika på P. aeruginosa under forhold som var sammenhignbare med miljøet i et Seaway Pelikan, som var kontraktert dykkeskip for Mobil. Seaway Pelikan hadde ved dette miljøets innvirkning på karakteristikk til P. aeruginosa. Man ønsket også å studere virkningen metningskammer. Mikrobiologisk prøvemateriale til disse undersøkelsene ble supplert fra tidspunktet, som første dykkeskip, fast helsetjeneste ombord. Bakgrunn for studiene var de ytre øregangsinfeksjoner som fortsatt forekom hyppig blant I 1985 ble arbeider med infeksjonsproblematikk blant metningsdykkere startet ved SINTEF. Det ble bygget et eksperimentelt trykkammer og studier av P. aeruginosa mht. vekstkriterier og antibiotikafølsomhet i hyperbar helioksatmosfære ble startet. Bakteriestammene som ble benyttet i forsøkene, var isolert fra metningsdykkere med ytre øregangsinfeksjon. Resultatene ga noe økt veksthastighet sammenlignet med et oksygenpartialtrykk som for luft (21 kpa). Dette (40 Ata) i forhold til ved normal inkubering (10). Det økte partialtrykket av oksygen (40 kpa) fra disse forsøkene, som ble gjort ved like temperatur-og fuktighetsnivåer, viste at de var ventet da P. aeruginosa er en meget oksygenavhengig bakterie. Hoveddelen av økningen undersøkte P. aeruginosa-stammer hadde økt veksthastighet i hyperbar helioksatmosfære er fra andre studier vist å kunne stimulere vekst hos mikroorganismer (11). Ingen signifikant i veksthastigheten kunne likevel ikke relateres til det økte partialtrykket av oksygen. Helium \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25 nov 1991 forskjell i antibiotikafølsomhet ble funnet mellom inkubering i hyperbar helioksatmosfære og Studien A prophylactic measure against otitis in saturation diving (12) ble foretatt i 1986, også normal inkubering. av relativ fuktighet på bakteriestammer isolert både fra fra dykkere og fra miljøet i et den med Mobil som oppdragsgiver. Formålet med studien var å. undersøke innvirkningen en samtlige undersøkte bakteriestammer økte ved forhøying av relative luftfuktigheten (>80%). stammer fra normal hudfiora benyttet. Resultatene fra studien viste at vekstpotensialet til Størst positiv effekt av den høye luftfuktigheten ble vist for P. aeruginosa. Studien ble metningskammer. I disse in vitro studier ble infeksjons-relaterte stammer av P. aeruginosa og

10 2.2 SAMARBEID SINTEF - SEAWAY AJS STOLT-NIELSEN metningskammer. veksthemmende effekt er i senere arbeider omtalt som antibakteriell faktor forkortet ABF. 0 7 prosjektet, ble det foretatt tilleggsundersøkelser mht. mikrobiologi i dykkemiljøet. Bakgrunnen Under samarbeidet mellom SINTEF og SNS, som var etablert i forbindelse med Mobil mikrobielle kontaminasjonen med P. aeruginosa, men også å. kunne kontrollere/dokumentere for disse undersøkelsene videreført som en teknisk studie, med sikte på å konstruere en øretørker til bruk i effekten av de hygieniske tiltak som etter hvert ble innført ombord. veksthemmende effekt av P. aeruginosa overfor stammer fra normal ørefiora observert. Denne I forbindelse med de mikrobiologiske undersøkelsene ved den nevnte studien, ble en En potensiell kilde til kontaminasjon med P. aeruginosa ble påvist i januar 1987 (13). Ferskvannet ombord på samtlige undersøkte skip ble vist å være rikt kontamiriert med bakterien. Ferskvannssystem ombord på dykkeskipene ble deretter gjenstand for en grundigere overlevelse av P. aeruginosa. Regelmessig vedlikehold av systemene og kontroll med mikrobiell enkelte trinn i prosessen for fremstilling av ferskvann (evaporeringen) stimulerte vekst og evaluering ut fra et mikrobiologisk synspunkt. Konklusjonene fra denne evalueringen var at kontaminasjon er påkrevet i slike systemer, noe som ble ytterligere forsterket etter de systemene ombord på de undersøkte skipene, noe som ga vedvarende forbedringer. Det er i beskrevne funn. ferskvannssystemene ombord pô de aktuelle dykkeskipene. \wpsl\rapport\opp.ca/brg SINTEF 25 nov 1991 perioden svært sjelden pdvist mikrobiell kontaminasjon med P. aeniginosa i På grunnlag av evalueringen ble det foretatt ombygging og utbytting av deler i ferskvanns ble en formell kontrakt inngått mellom SINTEF og Stolt-Nielsen Seaway A, S. Avtalen Screening undersøkelser ble startet. Disse innbefattet bakteriefiora på hud til dykkere for og var et ledd i en systematisk evaluering av kontaminasjon og infeksjon i metningskammer. etter rnetning og mikrofioraen i miljøet, både i- og utenfor metningskamrene. Undersøkelsene tarmflora ble i perioder undersøkt. Alle infeksjoner som oppsto blant metningsclykkerne ble av bakteriefiora på hud gjaldt i hovedsak ytre øregangsfiora, men også annen hudfiora og som var initiert og finansiert av SNS, var bl.a. å finne kildene til den

11 HIV-test bør gjøres regelmessig pd alle aktive metningsdykkere. Den økte infeksjons Forebyggende c, 8 operasjonelt miljø. Dette er særdeles viktig når man arbeider med profylaktiske tiltak. Et hvert profylaktisk tiltak må kunne kontrolleres m.h.t. den tilsiktede effekt overfor de aktuelle mikro benyttes for oppvarming av dykker i sjøen var kontaminert. Varmtvann til dykkerdrakt er også organismer. Uten den positive holdningen som er vist fra SNS mht. undersøkelser/resultater, og den vilje til samarbeid og den arbeidsinnsats som er vist fra det operasjonelle personellet ombord på dykkeskipene, ville FUDT-Bakteriologi neppe ha fâtt den realistiske tyngde vi mener det har i dag. ble foretatt for å kartlegge om råvannet til evaporering og om det oppvarmede sjøvannet som mikrobiologisk prøvetaking før og etter rengjøring/desinfeksjon. Undersøkelser av sjøvannet opp mht. effekt av behandling. Kontroll av kontaminasjon i miljøet i metningskammer omfattet videre analysert mht. bestemmelse av spesies og undergrupper. Dykkere med infeksjon ble fulgt 2.3 STUDIER - jevnlig undersøkt ved uttak til dykkerdrakt; dvs etter oppvarming. risiko for smittespredning og dels desinfeksjonsproblematikk ved HIV. I forbindelse med første studien, HIV-smitte i hyperbart arbeidsmiljø - FUDT Bakteriologi, fordi den har sikret kontinuerlig tilførsel av prøvematerial fra et Kontrakten med SNS har vært av stor betydning for de undersøkelser som er gjort innenfor desinfeksjonsproblematikk var det naturlig å vurdere aktuelle desinfeksjonsmidler mer ble to studier mht. mikrobiologi i metningsdykking initiert av Oljedirektoratet. Den inngående utfra de parametre som er aktuelle i et metningskammer. Følgende konklusjoner ble gjort ut fra denne studien: \wp5l\rapport\opp.ca/brg S1NTEF, 25. nov 1991 Desinfeksjonsmiddel som skal benyttes i metningskammer, md være vist d ha effekt OLJEDIREKTORATET person, og et av de viktigste tiltak overfor HIV-smittede er nettopp d forhindre sekundær ris ikoen i et metningskammer øker risikoen for sekundære infeksjoner hos en HIV smittet in!eksjoner. Like viktig er d forhindre at meddykkere blir smittet med HIV. Personlig dykkerutstyr bør være oersonlig. overfor virus som HIV og hepatitt. tiltak (14) omhandlet dels

12 som var foretatt i perioden kammer for dypdykking. metningsdykking (15), var en oppsummering av de arbeider, operasjonelle og eksperimentelle, Den andre studien for CD, Statusvurdering vedrørende øregangsinfeksjoner under aldehyd og alkohol, ser i utgangspunktet ingen ut til å være egnet til bruk i metnings Av de desinfeksjonsmidler som helsevesenet anbefaler mht. HIV; klorpreparater, glutar c i metningsdykking som i dag innbefattes i FUDT-Bakteriologi. ørefloraens bakterier. aeruginosa) på ferskvann ombord på dykkeskip. Videre bør det vurderes tilleggs undersøkelser på spesies som Legionella, Stafylococcus aureus og Candida. Det bør gjennomføres rutinemessige bakteriologiske undersøkelser (inkludert P. arbeide i sjøen (hjeim) såvel som under opphold i bokammer. Med den entydige effekt hydrering har for P. aeruginosa, vil et vesentlig tiltak for å P. aeruginosa og coliforme staver, var det 1987 en overveiende del renkulturer av P. studier i 1986 og Mens det fra infeksjonene i 1986 ble påvist blandingskultur med aeruginosa fra infeksjonene. P. aeruginosa ble isolert fra alle undersøkte tilfeller av ytre oregangsinfeksjon i våre Konklusjoner: \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25. nov 1991 Infeksjonsproblemene i metningsdykking aksentueres av det hyperbare miljoets Med dette er vi framme ved startpunktet for det flerårige programmet innenfor mikrobiologi redusere antallet øregangsinfeksjoner være å minimere hydrering av øregangene under undertrykke vekst av normalfioraen. Effektiv profylakse må utvikles gjennom videre grunnleggende arbeider med bakterien P. aeruginosa og dens interaksjon med den normale stimulerende effekt på vekst av P. aeruginosa og på evnen hos den samme mikroben til å

13 Infeksjonsforebygging ved metningsdykking og behandling av ytre øregangsinfeksjoner (16), 3.1 INNLEDNING 3. HUDINFEKSJONER HOS METNINGSDYKKERE 0 u1w dykkere med otit (17), ble initiert med formål å finne nye infeksionsforebyggende metoder kammer. Studien Produksjon av antibakteriell faktor fra P aeruginosa isolert fra metnings ble initiert mht. optimalisering av tilgjengelige infeksjonsforebyggende metoder i metnings Studien vedrørende tilgjengelige infeksjonsforebyggende metoder omhandlet både medi i metningskammer. Programmet Hudinfeksjoner hos metningsdykkere ble i 1988 innledet med to forskjellige studier som begge hadde samme mål: Infeksjonsforebygging i metningsdykking. Studien kamentell profylakse og behandling av ytre øregangsinfeksjoner hos metningsdykkere. knyttet opp mot desinfeksjonsprogrammet, initiert av OD, og er derfor oppsummert under Desinfeksjon inngikk også som en delaktivitet i denne studien. Desinfeksjonsdelen ble nært kapittel 4. Forebygging av infeksjoner er av største viktighet. For å kunne forebygge infeksjoner må man var P. aeruginosa vist å. være overrepresentert i hudinfeksjoner, og da særlig fra ytre kjenne de mikroorganismer som forårsaker infeksjonene. I metningskammer for dypdykking øregangsinfeksjoner. I senere år har infeksjoner med renkultur av P. aeruginosa blitt hyppig Som tidligere nevnt, er P. aeruginosa en av de mest resistente mikrober man kjenner, og registrert, men enkelte ganger forekommer også andre mikroorganismer i infeksjons-isolatene. produkt som er vist å ha inhiberende effekt overfor P. aeruginosa, vil derfor med stor resistens gjelder såvel for antibiotika som desinfeksjon og medikamentell profylakse. Et sannsynlighet også ha effekt overfor mange andre mikrober. Dette er ønsket når det gjelder infeksjonsrelaterte mikrober, men svært uheldig når det også har effekt på normal hudfiora. \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF UN1MED 2. nov 1991

14 Den benyttede medikamentelle profylaksen, Otic Domeboro, mot ytre øregangsinfeksjon, c Studien Infeksjonsforebygging ved metningsdykking og behandling av ytre øregangs behandling. infeksjoner - produkt som var benyttet. Kun produkt ble registrert i bruk for medikamentell ytre medikamentell profylakse og behandling ble innledet med en oversikt over BYGGING OG BEHANDLING 3.2 STUDIER MHT. BENYTTEDE METODER FOR FORE 11 øregangsprofylakse: surgjørende dråper, Otic Domeboro. Når det gjaldt behandlingsmetoder, var disse varierende mht. bruksfrekvens, men de produkter som var i bruk ombord på Sofradex. Følgende konklusjoner og anbefalinger ble gjort mht. medikamentell profylakse og dykkeskip var: Gentamycin/Polvmvxin B. Locacorten Vioform. Terra-Cortril-Polvmyxin B og Medikamentell yro fvlakse: \wpsl\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25. nov 1991 iwedikamentell behandling: øregangsinfeksjon, var felles på alle undersøkte dykkeskip, både mht. bruksfrekvens og kammer. Profylaktiske metoder, som medikamentell profylakse (øredråper) mot ytre tilgjengelige metoder for profylakse og behandling av ytre øregangsinfeksjoner i metnings En mer restriktiv holdning ved bruk av Gentamvcin-Polvmvxin B ble foreslått med P aeruginosa-stammer, dog ikke på flere de undersøkte otitstammene av P. aeruginosa. ble foreslått benyttet mer mdlreuet; ikke som profylakse men som forstehdnds legemiddel på mange av de undersøkte stammene fra normal ørefiora. Effekt ble vist overfor mange hadde effekt overfor coliforme stavbakterier og gjærsopp. Bruk av oredrciper bidrar Det ble også reist tvil om preparatet var egnet som profylaktisk medikament fordi det ikke preparatet ville kwzne påvirke forsvarsevnen til normal!loraen, og påvirke floraen i retning dessuten til en hydrering av huden i ytre øregang. Totalt tydet observasjonene på at ved begynnende øreinfeksjon. Begrunnelsen for dette var at prepararet virket hemmende mot Gram-negativ flora. følgende begrunnelser: Preparatet er ikke registrert i Norge grunnet risiko for ototoksisk Preparatet er meget bredspektret, og det ble påvist effekt overfor både infeksjonsrelatere av de viktigste behandlingsalternativer man har ved systemiske (indre) infeksjoner. virkning og risiko for resistensutvikling ved lokalbruk av Gentamycin. Gentamycin er et

15 12 P. aeruginosa såvel som coliforme stavbakterier og normal/bra, dog ikke overfor gjærsopp. Terracortril/Polymyxin B er relativt nylig registrert i Norge, og har derfor ikke vært benyttet i særlig grad. Preparatet er bredspektret og det er påvist effekt overfor de fleste P. aeruginosa-stammer, men ikke på alle undersøkte otitstammer. Også dette preparat hadde virkning pà den normale ørefloraen. Ingen effekt ble påvist overfor gjærsopp. Locacorten Vio form og Sofradex var av noen dykkeselskap benyttet som førstehånds preparat ved mistanke om begynnende ytre øregangsinfeksjon. Locacorten Vio form, som hovedsaklig er et inflammasjonsdempende preparat, hadde ikke effekt hverken P. aeruginosa eller andre mikrober. Sofradex hadde i våre undersøkelser effekt på P. aeruginosa, men også på normal ørefbora. Ved første valg av medikament for behandling av en oppstått infeksjon er det av stor viktighet at medikamentet har effekt på de mikrober som kan forventes å være ansvarlige for infeksjonen. Samtidig er det viktig at preparatet ikke er for bredspektret slik at behandling fører til unødig tap av normalfboraen eller utvikling av resistente mikrober. All behandling som fører til tap av normalfbora, krever en lengre rehabiliteringstid for den enkelte dykker. Oppvekst av normal øreflora bør kunne pdvises før ny metnings periode blir gjennomført. Oppsummering av benyttede metoder for forebygging og behandling av ytre oregangs infeksjoner: Benyttet medikamentell profylakse mot ytre øregangsinfeksjon viser liten eller ingen effekt på infeksjonsrelaterte P. aeruginosa. Preparatet hemmer normal oreflora, og svekker derigjennom forsvarsevnen til denne floraen. Benyttet medikamentell behandling mot ytre aregangsinfeksjon som har effekt på infeksjonsrelaterte P. aeruginosa medfører også tap av normalfiora. \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF 5 nov 1991

16 Antibakteriell faktor (ABF) ble påvist hos et mindretall av de undersøkte stammer av P. Antibakteriell faktor (ABF) ble påvist hos samtlige undersøkte stammer av P. aeruginosa, Studer det foregående hvis du vil forutsi det kommend& - Kanfucius. ABF AV INFEKSJONER 3.3 STUDIER MHT. NYE METODER FOR FOREBYGGING c cüw - 13 I 1987 observerte vi at en P. aeruginosa-stamme, isolert fra ytre øregangsinfeksjon til en spørsmålet om den observerte antibakterielle effekt kunne ha betydning for infeksjons sjelden ga hudinfeksjoner hos friske individer under normale betingelser, stilte vi oss metningsdykker, hadde en uttalt veksthemmende effekt på en bakteriestamme fra normal P. aeruginosa så hyppig ble sett fra hudinfeksjoner hos metningsdykkere, og at bakterien hudfiora til en metningsdykker. Dette var et nytt fenomen for oss. Ut fra det faktum at bakteriell faktor fra P aeruginosa initiert. studier gjennom mange tiår. De produkter som blir benyttet for kontroll/behandling med bakterien er bygget på kunnskap fra Pseudomonas- infeksjoner i normale miljø. P. aeruginosa har, til tross for at den regnes å være lav-patogen, vært gjenstand for basale problematikken i metningskammer. På denne bakgrunn ble studien Produksjon av anti Studien ble oppstartet med formål å kartlegge utbredelsen av denne veksthemmende faktor Produksjon av antibakteriell faktor - \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF UNTMED, 25. nov 1991 omfattet også sammenlignende undersøkelser hos ikke-dykkere med tilsvarende infeksjon. Konklusjoner fra denne studien: blant P. aeruginosa stammer fra ytre øregangsinfeksjoner hos metningsdykkere. Studien Følsomhet for denne antibakterielle faktor hos normalfiora ble hyppigere påvist hos isolert fra dykkere med otit (15 av 15). aeruginosa isolert fra ikke-dykkere med otit (3 av 14). normal flora-stammer fra dykkere enn fra ikke-dykkere. aeruginosa fra Pseudomonas

17 c av ABF Karakterisering av ABF ABF er lavmolekylær og ustabil, og har ikke kunnet isoleres fra bakteriefrie løsninger. aeruginosa i kammermiljø. faktoren etter all sannsynlighet var av betydning ved hudinfeksjon forårsaket av P. På bakgrunn av disse resultatene ble det konkludert med at den omtalte antibakterielle ABF er ikke funnet å være identisk med noen av de tidligere beskrevne toksiske P j1ji i 1989 i studien Hudinfeksjoner hos metningsdykkere - å undersøke om ABF var identisk med noen av de tidligere beskrevne faktorer. Parallelt ble ekstracellulære, toksiske komponenter er beskrevet hos P. aeruginosa, fant vi det naturlig først undersøkelser foretatt mht. â isolere den antibakterielle faktor. Konklusjoner: Studier med henblikk på å få bedre kjennskap til denne antibakterielle faktor ble startet opp ABF er alltid påvisbar når faktorproduserende P. aeruginosa er tilstede, noe som er tilfelle ABF har sterkere effekt ved lav ph. ved kolonisasjon på hud. Ut fra vår erfaring fra tidligere arbeider trakk vi følgende konsekvenser fra dette siste: \wp51\rapport\opp.a/brg SINTEF, DS. nov 1991 Konsekvens 1 Medikamentell profylakse i form av surgjørende dråper vil fremme effekt Konsekvens 2 Hvis den antibakterielle faktor er viktig for utvikling av hudinfeksjoner, vil antibakterielle faktoren krever at man kjenner dens natur. Ettersom vi ikke lyktes i å isolere Alternative profylaktiske prinsipp var påkrevet. Forebyggende metoder retter mot den sekresjonsprodukter fra P. aeruginosa. den nåværende form for profylakse fremme etablering av hudinfeksjoner forårsaket av P. aeruginosa. aeruginosa (18). Ettersom flere

18 xreui4imed 15 den antibakterielle faktoren, rettet vi i stedet arbeidene mot å finne en form for hindring av dens effekt på normalfioraen. Det faktum at ikke alle stammer fra normal hudfiora var følsomme for denne faktor, så vi som et godt utgangspunkt for å søke etter slike prinsipper. De forsvarsmekanismer som ligger til grunn for normalfioraens muligheter til å forhindre kolonisering/infeksjon er bare delvis kjent. Når forsvarsmekanismer hos normalfioraen til operasjonelle metningsdykkere skulle forstås, fant vi først å måtte skaffe oss kjennskap til den mikrobielle sammensetningen av denne flora hos metningsdykkerne Normalfioraen Normal hudfiora er meget viktig i forsvaret mot hudinfeksjoner. Generelt består denne hudfioraen av Gram-positive, aerobe bakterier, fakultativt aerobe og også anaerobe bakterier. Vanligste genera (slekt) er: stafylokokker, mikrokokker og coryneforme bakterier. Normalfloraen i ytre øregang hos operasjonelle metningsdykkere var, som tidligere nevnt, registrert og noe undersøkt tidligere. De regelmessige undersøkelsene som ble foretatt før og etter metning ombord på. dykkeskip hadde som hovedhensikt å registrere eventuell sykdoms framkallende flora (P aeruginosa), men ga i tillegg opplysninger om vekst/ikke vekst av normalflora. Da vi siden 1987 hadde samlet materiale fra slike prøvetakinger av operasjonelle metningsdykkere, ble en sammenstilling og evaluering av disse undersøkelser foretatt (19). En mindre studie ble gjort i 1989, der man sammenlignet normalfioraen til ti dykkere før og etter metning med normalfioraen til ti ikke-dykkere i samme alder. I 1990 ble det i perioder også foretatt mer inngående undersøkelser av operasjonelle metningsdykkere. Konklusjoner mht. normalfioraen hos operasjonelle metningsdykkere: Hyppig kolonisering av Gram-negative staver ses i ytre øregang etter metning Normalfioraens sammensetning er forandret bdde mht. genera og spesies nr ytre øregangsfiora fra operasjonelle metningsdykkere før resp. etter metning blir sammen lignet. Forskjeller i normalfioraens sammensetning ble registrert ndr dykkere og ikke-dykkere ble sammenlignet. Forskjell i sammenserning ble sett pd flere forskjellige hudoverfiater, men de var mest merkbare i ytre oregang. Forskjellene var mest uttalt hos metnings \wp5 1\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25. nov i99i

19 kan innebære en svekking av forsvaret. dykkere etter metning, men ble ogsâ vist hos metningsdykkere før metning. Dette kan spesies i normal!boraen, kan man ikke se bort fra at den viste forandring hos normalfboran Ettersom man ikke kjenner forsvarspotensialet mot kobonisering/infeksjon hos ulike indikere en ved varende forandring i hud!bra hos operasjonelle metningsdykkere. UNIMEO mikroorganismer, dvs mikrober fra metningskammermiljø. mekanismer mot hudinfeksjoner i metningsdykking må bygge på videre studier av relevante Tidligere undersøkelser mht. ABF-produksjon/utskillelse fra P. aeruginosa var gjort på noen utvalgte ABF-følsomme stammer fra normalflora. Frekvensen av ABF-følsomme stammer fra normalfioraen var mangelfulit undersøkt, og mer omfattende undersøkelser av dette ble sett på som hensiktsmessig ABF-følsomhet hos normalfiora stammer og hos normal hudflora fra operasjonelle metningsdykkere. Kjennskap til forsvars Studiene som var gjort så langt, tydet på særtrekk både hos infeksjonsrelaterte P. aeruginosa Undersøkelser av ABF-følsomhet hos normalfiora fra metningsdykkere ble foretatt før og etter dykking. En tidligere studie, der frekvens av ABF-følsomhet hos normalfiora ble sammenlignet Frekvens av ABF-folsomme stammer fra mikrokokker er relativt lav. sammenlignet med ikke-dykkere. ABF-følsomhet forekommer hos alle undersøkte spesies fra normal!broen. normalfloraen. Fra disse undersøkelser fant vi følgende: hos dykkere og ikke/dykkere, ble nå gjentatt med undersøkelser av flere ulike spesies fra \wpsl\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25. nov 1991 Frekvensen av ABF- følsomme stammer av koagulase-negative stafylokokker forekommer Frekvens av følsomme stafybokokker ser ut til d være høyere blant metningsdykkere ABF-følsomhet er vist hos normalfiora etter metning sammenlignet med for metning. relativt hyppig i normal!bra fra ytre øregang hos metningsdykkere, og en tendens til økt

20 sammenlignet med mikrober fra normale miljø. Det ble derfor naturlig å stille spørsmål ved materialet da dette genera svært sjelden er blitt isolert fra metningsdykkere. Den initielle betydningen av enkelte ekstreme miljøfaktorer i operasjonell metningdykking mht. mikrofioraens sammensetning og karakteristikk. Også i disse studiene kune vi påvise forskjeller mellom mikrober isolert fra metningsmiljø 0 observasjon av ABF ble likevel gjort pd en bakteriestamme fra coryneforme. xru sopp påvirkes særlig positivt, og fàr dermed forsterket sin konkurranseevne i fuktige miljøer Miljøfaktorers rolle for mikrobiologi i metningsdykking Frekvens av ABF-følsomme stammer fra coryne forme er ikke mulig â vurdere i Fuktighet/hydrerin påvirker vekst og overlevelse av mikroorganismer. Gram-negativ flora og Vi har i våre arbeider med ABF ikke kunnet påvise noen signifikante forskjeller ved varierende fuktighet. De økte temperatur i et metningskammer vil selektere mikrober mht vekstmuligheter i kammeret. Hydrostatisk trykk, ved de nivåer som benyttes i operasjonell metningsdykking \wp5l\rapport\opp.cs/brg SINTEF UNLMED 25 ov 1991 regnet for å være en inert gass, men tvil kan fremmes om gassen er biologisk inert (20). Sist, i dag innvirker, såvidt kjent, ikke på vekst av human-relaterte mikroorganismer. Helium er spesielt på den rollen det økte partialtrykket av oksygen i metningskammer vil ha pà veksten men ikke minst er økt partialtrvkk av oksven av stor betydning for det mikrobiologiske livet Vi vil i denne oppsummeringen av arbeider innenfor hudinfeksjonsproblematikken fokusere i et metningskammer. av mikrober i miljøet. toksiske subsianser fra P. aeruginosa. Oksygen er ogsti vist å være av betydning for utskillelse av mange av de tidlii,cre kjente P. aeruginosa er oksygenavhengig, og er veksistimulert ved økt partialtrvkk av oksygen. overlevelse, mens andre dør i nærvær av oksygen. Oksygenet spiller en sentral rolle for mange mikrober. Noen krever oksvgen for vekst og normal atmosfære. Partialirykket av oksygen er doblet i operasjonell metningsdykking sammenlignet med

21 c skyldes økt produksjon/utskillelse hos P. aeruginosa eller svekket motstand hos normal flora. tilbakeføres til det økte partialtrykket av oksygen. Ukjente Deler av normalfloraen er mikroaerofil, eller anaerob, og vil derfor pdvirkes negativt av Forsøk pd d redusere oksygen lokalt (pd/i hud), for derigjennom d beholde mer Partiattrykket av oksygen vil, som vi kjenner den i dag, alltid være forhøyet i mernings spesies sd sjelden isoleres fra operasjonelle metningsdykkere kan sannsynligvis det økte partialirykket av oksygen. Coryne forme er mikroaerofile, og det faktum at dette ie er noe mer uttrykt ved høyere partialtrykk av oksygen. Det er uklart hvorvidt dette 18 For spesifikt å kunne forebygge infeksjoner må man kjenne de mikroorganismer som er årsak stammer i metningsmiljøet. De identifiserings verktøy som er blitt benyttet er i hovedsak metningsmiljø, har vi til en del kunnet kontrollere og forebygge spredning av infeksjons til infeksjonene. Med bakgrunn i den kjennskap vi til idag har vedrørende P. aeruginosa fra ABF-påvising og serotyping. \wpsl\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25. nov Pseudomonas aeruginosa i forandring - Vi fant i våre tidlige studier, at spesielt to serotyper av P. aeruginosa (0 10 og 0 11) forekom hyppig fra hudinfeksjoner hos metningsdykkere, mens man i metningsmiljøet isolerer mange forskjellige serotyper. Vi ser derfor med bekymring på at vi i 1990 ble konfrontert med et ordinære oppsett. flertall P. aeruginosa-stammer fra hudinfeksjoner, hvilke ikke var mulige å serotype med Forandringer er observert rnht. serotypingsmuligheter av P. aeruginosa. sekvensene.. floraens sammensetning, enn for produksjon/utskillelse av ABF fra P. aeruginosa. dykking. Den konsekvens som dette fdr for sammensetningen av mikrofioraen i miljøet normale forhold pd huden, ser foreløpig ut til d fd større konsekvenser for normal kan neppe helt unngds, men ved økt innsikt kan en muligens redusere de negative kon miljøfaktorer?

22 - Benyttet De observerte forandringer mht. serotypingen medfører problemer med d kontrollere Forandringen indikerer at andre/og eller nye miljø faktorer md utredes. kontaminosjon og spredning av kjente sykdomsfremkallende stammer i miljøet. Dette vil vanskeliggjøre spesifikke tiltak for eliminering av slike stammer i metningsmiljøet. ble isolert fra miljøet i samme periode. c UNIMEO SAMMENFAflENDE KONKLUSJONER KAPITT EL 3 av de krav som må være oppfylt for optimale profylaktiske metoder. ikke gitt et endelig konsept men har i betydelig grad bidratt til å de finere flere Arbeidene som til i dag er gjort mht. å finne nye metoder for forebygging, har hudfiora hos metningsdykkere. metningsdykking, og det er videre indikasjoner på varige forandringer i - Sammensetningen av normal hudfiora generelt ser ut til å forandres under medikarnentell profylakse mot ytre øregangsinfeksjon viser liten eller ingen effekt på infeksjonsrelaterte P. aeruginosa. Preparatet hemmer normal ørefiora, og svekker derigjennom forsvarsevnen til denne floraen. hudinfeksjoner forårsaket av P. aeruginosa hos operasjonelle metningsdykkere. Det foreligger et klart behov for alternative metoder for forebygging av infeksjonsproblematlkken i operasjonell metningsdykking. ABF- antibakteriell faktor fra P. aeruginosa er høyst sannsynlig av betydning for i operasjonell metningsdykking. P. aeruginosa er fortsatt det største problemet innenfor infeksjonsproblematikken Samtlige ikke-serotypbare stammer var ABF-positive. ABF-positive, serotypbare stammer \wp5l\rappor\opp.ca/brg SINTEF, 5. nov 1991

23 4.1 INNLEDNING MILJØER c unimeo eliminere/minimere forekomsten avspesielt infeksjons relaterte mikroorganismer i miljøet.ved også mikroorganismer. Mikroorganismer blir ikke nødvendigvis drept ved rengjøring, og i Dette gjøres ved bruk av desinfeksionsmidler med påvist antimikrobiell effekt overfor de derfor ønskelig med mer effektive prosesser for å drepe kjente sykdomsfremkallende mikrober. rengjøring menes generelt en prosess som fjerner eller reduserer organisk materiale, deriblant mange tilfeller oppnår man tvert i mot en spredning av mikroorganismer i miljøet. Det er mikrober som ønskes drept. av det infeksjonsforebyggende arbeidet. Hovedhensikten med rengjøring/desinfeksjon er å Rengiøring/desinfeksjon, samt kontroll med effekten av slike prosesser, er en svært viktig del Det er vist i mange studier at metningskammer for operasjonell dypdykking raskt blir mikrober. I et operasjonelt metningskammer vil det derfor være behov for både rengjøring og desinfeksjon. Kombinasjonspreparater til rengjøring/desinfeksjon er å foretrekke til bruk i metningskammer. kontaminert med mikroorganismer; både opportunistiske og kjente sykdomsfremkallende desinfeksjonsmiddel for metningskammer skal vurderes, er derfor antimikrobiell effekt overfor I operasjonelle metningskammer er den vanligste årsaken til infeksjon P. aeruginosa. Når denne bakterien den mest sentrale parameter. P. aeruginosa er, som nevnt tidligere, en av de \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25. nov 1991 som vanligvis ikke ses blant stammer fra normale miljøer. Dette aksentuerer viktigheten av at metningskammermiljø og især fra hudinfeksjoner hos metningsdykkere, oppviser egenskaper ethvert desinfeksjonsmiddel som skal benyttes i metningskammer, må ha påvist effekt mot P. mest resistente bakterier man kjenner. I dag vet vi dessuten at P. aeruginosa, isolert fra aeruginosa isolert fra metningsmiljø. Desinfeksjonsmidlets antimikro bielle effekt må være dokumentert også under forhold som kan sammenlignes med metningsdykking. Når et desinfeksjonsmiddel oppfyller kravene til antimikrobiell effekt i et miljø, må midlet en humantoksikologisk evaluering av desinfekjsonsmidler for metningskammer svært spesiell. undersøkes med hensyn til en rekke parametre som vil kunne ha innflytelse på hvor godt egnet midlet er til bruk i det aktuelle miljøet. Faktorer som lukket rom og resirkulert atmosfære gjør 4. EVALUERINO AV DESINFEKJSONSMIDLER FOR HYPERBARE

24 plantevern - og som et alternativ til bruk for rengjøring/desinfeksjon. Grunnen til dette er flere: Grønnsåpe c substrat for mikrobevekst i metningskammeret. organisk produkt som blir inaktivert i kontakt med sjøvann, og som i verste fall kan tjene som har liten baktericid effekt og er sterkt alkalisk (ph 12) i konsentrert form. Grønnsåpe er et studier mht. desinfeksjon i hyperbare miljøer ble initiert av Oljedirektoratet i 1988 med Vi har arbeidet med desinfeksjonsproblematikk i metningskammer siden Systematiske studien Evaluering av anvendte desinfeksjonsmidler for hyperbare miljøer (21). Andre parametre som er av betydning både for egnethet og effekt, er temperatur, ph og Evaluering må, i tillegg til generelle undersøkelser, også innbefatte hudopptak og inhalasjon. tilstedeværelse av organisk - og i noen tilfelle uorganisk materiale. Mer generelle bruker aspekter som lukt, brannfare, materialkorrosjon og miljøvennlighet må i tillegg vurderes. 4.2 EVALUERING AV ANVENE TE DESINFEKSJONSMIDLER In vitro-undersøkelser mht. antimikrobiell effekt rengjøringsmiddel for metningskammer. Vi har i våre arbeider ikke vurdert grønnsåpe videre Vanlig grønnsåpe er, både i tidligere studier (2) og av enkelte dykkeselskap, benyttet som \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25. nov 1991 hyperbare miljøer, primært i metningskammer, hadde tilsvarende antibakteriell effekt under effekt ble undersøkt mot P. aeruginosa fra infeksjon/miljø i metningskammer, og antiviral Formålet med den første studien var å klargjøre om de desinfeksjonsmidler som var i bruk i hyperbare forhold som ved overflaten, og om midlene hadde antiviral effekt. Antibakteriell effekt ble undersøkt mot HIV. Konklusjoner fra studien: Panacide M er et difenylderivat, med dichlorovhen (DCPI som det aktive stoff. metningsdykking. Panacide M var det eneste produktet som var i bruk til desinfeksjon i metningskammer - MIKROBIOLOGI pd norsk sokkel. Midlet, som ikke var registrert i Norge, ble benyttet i veterina rmedisin,

25 Panacide M inaktiveres av divalente kationer (sjevann) Ingen signifikant forskjell kunne ses når antibakteriell effekt ble sammenlignet i Panacide M har en høy ph (10) også i bruksløsning, noe som kan gi hudskader ved direkte forholdsvis lang (20 - hyperbar helioks atmosfære respekt iv monobar luft. bruksiøsning forkorter tid før full virkning. minutter) for aktuell bruksløsning. Høyere konsentrasjon på 30 effekt på in!eksjons-relaterte stammer av P. aeruginosa. Virketid før full effekt var Panacide M - bruksløsning fortynnet i destillert vann - i våre in vitro-studier vist å ha c ble P. aeruginosa ble hyppig påvist i kammermiljøet under dette eksperimentdv& In-us& undersøkelser mht. antimikrobiell effekt av store deler av det personlige dykkeutstyret. kontakt. Midlet kan på bakgrunn av dette ikke anbefales brukt til rengjøring/desinfeksjon Panacide M i bruksiosning ble i våre studier vist Li å ha effekt overfor HIV. In vitro-test av et desinfeksjonsmiddel vil kunne gi opplysninger om antimikrobiell effekt middel vil man først få ved å undersøke midlet under bruk i relevante miljøer. I den tidligere under optimale betingelser. Kjennskap til den reelle effekt og egnethet av et desinfeksjons var i bruk i metningskamre, og det var derfor naturlig innenfor den nevnte delstudien å gjøre mer bruksrelevante undersøkelser av produktet. infeksjoner, inngikk også. en delstudie vedrørende desinfeksjon i metningskammer. Panac ide M beskrevne studien (3.1), som omhandlet tilgjengelige metoder for forebygging av hud \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF 25 nov 1991 Pariacide M ble undersøkt mht. antimikrobiell effekt i et bokammer i et kontrollert in-use feksjonsmiddel, Tego 103G, undersøkt parallelt. Tego 103G var det desinfeksjonsmiddel som forsøk (eksperimentdykk til 450 m, Aberdeen 1988) (22). I studien ble et alternativt desin i utgangspunktet var valgt ut til bruk under dette eksperimentdykket. Det ble hevdet at midlet var i bruk i metningsdykking på engelsk sokkel, men dokumentasjon på effekt av Tego 103G i slike miljøer kunne ikke framskaffes. Studien (22) resulterte i følgende konklusjoner:

26 - rundvask av kammer ved overflate, minimum 2gr/måned. - forbud De resultater som fremkom fra in-use testen mht. effekt av desinfeksjon med Panacide M, forskjellig mht. inngdende spesies før og etter vask - hovedkonklusjon fra studien at ble ofte var høyere etter desinfeksjon sammenlignet med før, og at kontaminasjon var Panacide M hadde liten virkning i in-use testen. Noe bedre effekt ble sett for Tego 103G c 23 i samme test. Pd bakgrunn av de resultater som ble sett - kontarninasjon av mikrober yraktiske yrosedyrer for rengjøring/desinfeksjon i metningskammer md optimaliseres. ombord i bokammer på SNS dykkeskip. der Rengjøring/desinfeksjon førte fortsatt mange ganger til spredning av mikroorganismer i nylagete desinfeksjonsløsninger, økte mengder av desinfeksjonsløsninger og skikkelig rengjøring etter bruk av det benyttede vaskeutstyret. Resultatene ble ikke som forventet. Forandringer i praktiske prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon ble forsøkt gjort bl.a. med metningskammeret. ble utarbeidet i 1989 i nært samarbeid med operasjonelle miljøer. Med tanke på valgmuligheter 4.3 PRAKTISKE RUTINER FOR RENGJ0RING/DESINFEK- Gjennomgripende forandringer i praktiske prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon i bokammer \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF, 25. nov 1991 det gjort en inndeling i kammer under trykk og kammer ved overflate. Hovedelement i de nye prosedyrene var: mht. de tekniske produkter som skal kunne anbefales brukt ved rengjøring/desinfeksjon ble De nye Draktiske rutinene ble tatt i bruk som en forsøksordning ombord på et av SNS - engangsmateriell (ikke-loende papirduk) til vask stemte vel overens med våre erfaringer fra de jevnlige kontroller med rengjøring/desinfeksjon dykkeskip i september Vi kunne etter kort tid registrere en betydelig effekt av rengjøring/desinfeksjon i metningskammer, og det var svært fl i tilfeller av spredning av mikrober i miljøet. Panacide M var det desinfeksjonsmiddelet som ble benyttet under utprøvingen av de nye praktiske rutinene. Vår konklusjon fra studiene så langt var: SJON I BOKAMMER FOR METNINGSDYKKING mot løft av dørkplater i kammer under trykk utskifting av hele dusisett (slange og hode) 2ggr/uke

27 22C til 302C Forslag til nye praktiske rutiner er beskrevet i FUDT-Bakteriologi årsrapport 1990 (23), og er studien: M Panacide implementert ombord på alle SNS dykkeskip fra juni Et FUDT-initiert arbeidsseminar vedrørende rengjøringjdesinfeksjon i metningskammer vil bli holdt høsten Med utgangspunkt i dette arbeidsseminaret, der rutiner benyttet ved forskjellige dykkeselskap og av et desinfeksionsmiddel i miljøet. først optimalisere de praktiske rutinene. Deretter kan man evaluere antimikrobiell effekt Ndr prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon i metningskammer skal evalueres, md man UNIMEO felles retningslinjer for rengjøring/desinfeksjon i metningskammer kunne bli utarbeidet. erfaringer fra rengjøring/desinfeksjon i metningskammer skal sammenlignes og diskuteres, vil 4.4 EVALUERING AV ANVENDTE DESINFEKSJONSMIDLER Evaluering av egnethet av desinfeksjonmidler for hyperbare miljøer krever, som tidligere nevnt, riktede undersøkelser mht. de parametre som er til stede i miljøet. Når et desin vurdert ut fra parametre som hudopptak og inhalasion. For Panacide M er slike undersøkelser evaluering av et desinfeksjonsmiddel for hyperbare miljøer, især metningskammer, må være feksjonsmiddel skal introduseres, må det være påvist å være egnet i miljøet. Toksikologisk av dette produkt startet i 1987 var imidlertid disse toksikologiske studiene begrenset til de mer Panacide M er fra produsenten vist å være gjort allerede på 1940-tallet. Inntil vår evaluering blitt initiert først etter mange års bruk i metningskammer. Toksikologiske studier av generelle LD5O-undersøkelsene (letal dose for 50% ved opptak i mave og tarm). \wp5l\rapport\opp.ca/brg SINTEF UNUED, 25. nov Inhalasjon og hudopptak - Studien Toksikologiske undersøkelser mht. inhalasjon og hudopptak av dichlorophen (DCP) aktive stoff, DCP, undersøkt mht. inhalasion gjennom forstøvingsforsøk (aerosoldannelse). ved bruk av Panacide M i metningskammer (24) ble gjennomført i I studiene ble det Hudopptak ble undersøkt gjennom pensling av produktet på rottehud. Konklusjoner fra denne Atmosfærekonsentrasjon av dichlorophen i luft ble doblet med en temperatur? ning fra - TOKSIKOLOGI

STF23 F91006. hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner 1991-02-05. OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R.

STF23 F91006. hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner 1991-02-05. OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R. STF23 F916 H udinfeksjoner hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon 1991-2-5 OL1LLr Lr SINTEF UNIMEt) i i R. ORT Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

STF23 F92015. FUDT-BIderioIogi 1991. hyperbre miljø. Desinfeksjon i UNIMED 1992-02-13

STF23 F92015. FUDT-BIderioIogi 1991. hyperbre miljø. Desinfeksjon i UNIMED 1992-02-13 STF23 F92015 FUDT-BIderioIogi 1991 Desinfeksjon i hyperbre miljø UNIMED 1992-02-13 Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapporinummer STF23 F92015 Gradering

Detaljer

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall

Detaljer

STF23 A92004. FUDT-bkI erioiogi 1991. OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED 1992-02-13

STF23 A92004. FUDT-bkI erioiogi 1991. OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED 1992-02-13 1992-2-13 NormI hudf1or UNIMED FUDT-bkI erioiogi 1991 OksygenJtoksisitetstudien - STF23 A924 stikkord Egenvalgte Gruppe 2 Gruppe i Normal Ekstrakt FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet)

Detaljer

Hudfioraens sammensetning

Hudfioraens sammensetning STF23 A92056 hos individer i ekstreme Hudfioraens sammensetning miljø - FUDT 92 1992-12-23 (I F[jJYf 92 FUDT OPPDRAGSGIVEFI(E) Ekstreme arbeidsmiljø SINTEF Hudfioraens sammensetning hos individer i ekstreme

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 10 - Bilvaskeanlegg 10 Bilvaskeanlegg... 2 10.1 Innledning... 2 10.2 Automatiske bilvaskemaskiner... 2 10.2.1 Vaskeprosedyre... 2 10.2.2 Risiko for

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE VEILEDNING TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE Det henvises til Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. Søknad om godkjennelse

Detaljer

FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport

FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport STF23 A94008 FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport 1994-09-30 UNIMED . ABF. har DEiJ9iW UNIMED ÅIL I flttel FIJDT-Dakteriologi 1993 - -P0 i1 I Àrsrapport SNTEF UNIMED Ekstreme arbeldsmiljø PosadressH: 7034

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Even Heir, Nofima 07.11.2013 1 Listeria: en utfordring for norsk laksenæring Gir opphav til alvorlig sykdom Krav til trygg mat Myndighetskrav

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Bruk av biologiske indikatorer

Bruk av biologiske indikatorer Grunnkurs i desinfeksjon og sterilisering 2. april 2014 Bruk av biologiske indikatorer Avdeling for smittevern Hva er en biologisk indikator? Et testsystem som inneholder levende mikroorganismer med en

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering

Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering Rent er et subjektivt begrep. Om en gjenstand rent, eller ikke er avhengig av flere forhold.

Detaljer

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene

Detaljer

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler 1 Mikroorganismer er et økende problem Farlig bakterie på Ullevål - avdeling stengt En hel avdeling er stengt av på Ullevål universitetssykehus

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Dykkerhender - En oppsummering

Dykkerhender - En oppsummering STF23 A92026 Dykkerhender - En oppsummering 1992-04-09 UNIMED UULs1 RAPPORT Stittelsen for ndustriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole L STF23 A92026 Gradering Åpen N - 7034 Trondh&m Telefon:

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forskrift om miljørettet helsevern har fått et nytt kapittel 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, som er gjeldende fra

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg.

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Baytril vet. 15 mg tabletter for gris, storfe, hund og katt Baytril vet. 50 mg tabletter for gris, storfe, hud og katt Baytril vet. 150 mg tabletter for gris, storfe, hund

Detaljer

BellyBliss Probiotika 60 kapsler

BellyBliss Probiotika 60 kapsler BellyBliss Probiotika 60 kapsler BellyBliss Probiotika 60 kapsler 0098 Ingen forbindelse Naturlig og effektivt probiotium som kan skape balanse i magesystemet, i tillegg til å øke nedbrytingen av protein

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kommunalteknisk Forening, Kristiansund 21.11.2013 LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Hvilke prøvepunkt velger man? Man bør foreta

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter informerer MIKROBER Dieseldyr Mikroorganismer eller mikrober finnes over alt i miljøet rundt oss, enten som levende organismer eller som sporer. De lever

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Incimaxx Aqua S-D Brukerinformasjon

Incimaxx Aqua S-D Brukerinformasjon Incimaxx Aqua S-D Brukerinformasjon Produkttype Surt produkt til rengjøring og desinfeksjon av drikkevannssystemer og drikkevann til dyr. Fjerner raskt og effektivt kalk og alger i vannrør Fjerner biofilm

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Bio-Strath 100 tabletter

Bio-Strath 100 tabletter Bio-Strath 100 tabletter Bio-Strath 100 tabletter 0650 Bio-Strath AG (Sveits); Overskudd og vitalitet med naturlig næringsekstrakt i tablettform, med immunstyrkende betaglukaner og 60 andre nyttige stoffer,

Detaljer

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass pustegass 1994-11-15 Gradering: Åpen STF23 A94043 Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres OMEGA (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljectirektoratet) Foretaksnr.: 948007029

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI AKTIVE BAKTERIER OG ENZYMER AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI Nilfisk Biobact er et miljøvennlig rengjøringsmiddel basert på mikroorganismer og enzymer BIOBACT CLEAN UNIVERSALRENGJØRING Nilfisk Biobact Clean

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016 Prosjekt Legionella sykehjem 2016 1 Forord Helse og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Hovedmål Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner innen endoskopisk virksomhet 3 viktige

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Legionella sykehjem prosjekt 2014 sykehjem prosjekt 2014 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 1, 013 Bodø Tlf. 40 00 e-post: post@hmts.no Org.nr. 96 504 90 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:9223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET I OLJEDI REKTORATET LI STATO IL 28. - 29. oktober 1997 1997 Dykkeseminaret Anne Gurd Lindrup, 9.00 - Helge F. Schjøtt,, Nutcc Cato Hordnes, Norsk Hydro 10.10-10.25 Åpning av seminaret Ordstyrere: Otto

Detaljer

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet

Detaljer

Kjemiske og biologiske indikatorer

Kjemiske og biologiske indikatorer Kjemiske og biologiske indikatorer Line Nateland Ingeniør Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Bilder: https://en.wikipedia.org/wiki/talk%3aacid_ dissociation_constant, produsent Hvorfor teste

Detaljer

Stratigrafimøte Turku 2008

Stratigrafimøte Turku 2008 A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

Vannsøyleovervåkingen 2008

Vannsøyleovervåkingen 2008 Vannsøyleovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Effektovervåkingen Målsetning: å undersøke om bedret rensing av produsert vann fra Ekofisk kunne spores i lavere biologiske effekter hos torsk og blåskjell i bur

Detaljer

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP 1. I dette vedlegget menes med «mikroorganismer» også virus og sopp. Dette vedlegg fastsetter hvilke data som må framlegges

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2821/98. av 17. desember 1998

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2821/98. av 17. desember 1998 Nr. 46/23 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2821/98 2001/EØS/46/05 av 17. desember 1998 om endring av direktiv 70/524/EØF om tilsetningsstoffer i fôrvarer med hensyn til tilbakekalling av godkjenningen for visse

Detaljer

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. 1. LEGEMIDLETS NAVN Bacimycin salve 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Sinkbacitracin 500 IE/g. Klorheksidinacetat 5 mg/g. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg 1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner Seksjon for hyperbarmedisin Oksygen og bakterier Strikt anaerobe Fakultativt anaerobe Strikt aerobe Oksygen og bakterier O 2 Anaerobe bakterier Metabolisme Toksiske

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *.

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Porcilis Glässer Vet. injeksjonsvæske, suspensjon til gris 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose (2 ml) inneholder: Virkestoff(er): Inaktiverte hele bakterieceller

Detaljer

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORT-TITTEL FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORTNUMMER

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer