STF23 F FUDT-BIderioIogi hyperbre miljø. Desinfeksjon i UNIMED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STF23 F92015. FUDT-BIderioIogi 1991. hyperbre miljø. Desinfeksjon i UNIMED 1992-02-13"

Transkript

1 STF23 F92015 FUDT-BIderioIogi 1991 Desinfeksjon i hyperbre miljø UNIMED

2 Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapporinummer STF23 F92015 Gradering Fortrolig N Trondheim Telefon: (07) Telex: SINTF N Telefax: (07) Rapportens tittel FUDT Bakteriologi Desinfeksjon i hyperbare miljø Dato Antall siderog bilag 37 1 Saksbearbeider/torfatter Ann. Ahlén, Catrine; Zahlsen, Kolbjørn; Avdeling STNTEF UNTMED, Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø ISBN nr. Arvid Påse P(osiektnumrne,/ Prisgruppe Oppdragsgiver FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet) Oppdr.givers rei. C Hordnes Ekstrakt Rapporten omhandler flere studier innenfor Desinfeksjon i hyperbare miljø. Studiene er en fortsettelse av tidligere arbeider innenfor feltet. To av studiene omhandler produktevaluering av Tego 103G ut fra toksikologi og mikrobiologi. Den toksikologiske evalueringen har ikke resultert i informasjon som taler mot bruken av produktet i metningskammere. Evalueringen mht antimikrobiell effekt in use har ikke kunnet fastlegges, fremst pä grunn av bemerkingsverdig lav forekomst av kjente infeksjonsfremkallende mikrober under testperiodene. En brukerveiledning mht rengjøring/desinfeksjon i metningskammere er utarbeidet. Gruppe i Gruppe 2 Egenvalgte stikkord Stikkord på norsk Helse Dykking Desinfeksjon lndexing Terms: English Health Diving Disinfection

3 gjøres kortfattet. Oxygen - - FUDT-bakteriologi - engelsk Tego 103G - Varmtvann Desinfeksjon i hyperbare miljø: (STF23 F92015) oversettelse (STF23 A91039) Personlig dykkerutstyr Tego 103G In Use test mht toksikologi Litteraturundersøkelse FORORD UNIMED i 1990 (STF23 A91029) arbeidene er beskrevet i oppsummeringsrapporten, slik at introduksjon for hver delstudie vil En vesentlig del av aktivitetene i 1991 har vært operasjonelle studier. Slike studier krever aktiv dykkeselskapene. De operasjonelle studiene kunne til tross for dette Stort sett gjennomføres etter arbeidsbeskrivelsene toksisitetsstudien Kjemisk undersøkelse - Kjemisk undersøkelse - Brukerveiledning organiske uorganiske takk \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 til alle involverte. Et spesielt takk til Stolt Nielsen Seaway. medvirkning fra dykkeoperasjonelle miljøer. Dykkeoperatørene viste en positiv holdning til værforholdene våren 1991 ekstreme og medførte forsinkelser og forandringer i planene for undersøkelsene og var behjelpelige med tidsmessig planlegging av studiene. Dessverre var Denne rapporten omhandler delstudier innenfor Desinfeksjon i hyperbare miljø hvorav de forbindelser Dykkerhender - til dykkerdrakt (STF23 F92016) forbindelser Arbeidsseminar - - Normal hudfiora (STF23 F92004) Mikrobiologi fleste er en direkte fortsettelse av tidligere arbeider innenfor FUDT Bakteriologi. De tidligere FUDT-Bakteriologi 1991 har innbefattet følgende aktiviteter: Oppsummering

4 UNIMED INNHOLDSFORTEGNELSE Side BAKGRUNN 2. DESINFEKSJON MED TEGO 103G I HYPERBARE MILJØER - TOKSIKOLOGISKE ASPEKTER Innledning Toksikologiske aspekter ved utprøving av Tego 103G til desinfeksjon i metningskammer Litteraturundersøkelse Diskusjon 5 3. DESINFEKSJON MED TEGO 103G I HYPERBARE MILJØER - IN-USE TEST TEGO 103G Bakgrunn Material og metoder Prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon Prøveplan og prøvetakingspunkt Il 3.3 Resultater In-use test: 1. prøveomgang In-use test: 2. prøveomgang Diskusjon SAMMENFATTENDE KONKLUSJONER TEGO 103G Toksikologi Mikrobiologi Anbefaling for videre arbeid PERSONLIG DYKKERUTSTYR Bakgrunn Materialer og metoder I Resultater 5.4 Diskusjon ARBEIDSSEMINAR - RENGJØRING/DESINFEKSJON I METNINGSMILJØ Bakgrunn FUDT-Arbeidsseminar - Rengjøring/desinfeksjon i metningskammere 6.3 Oppsummering av seminaret mht. rengjøring/desinfeksjoa i metningskammere 7. BRUKERVEILEDNING - RENGJØRING/DESINFEKSJON I HYPERBARE METNINGSKAMMERE REFERANSER \wpsl\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED. 3 feb 1992

5 103G - var amfotensider med 1. BAKGRUNN Arbeidene er beskrevet i oppsummeringsrapporten (1,2) kapittel 4: EVALUERING AV Evaluering av desinfeksjonsmidler for hyperbare miljø har pågått ved SINTEF siden DESINFEKSJONSMIDLER FOR HYPERBARE MILJØER. DESINFEKSJON I HYPERBARE MILJØ befunnet å ha god effekt. Antimikrobiell effekt overfor flere virustyper var dokumentert fra produsenten, men undersøkelser mht HIV er ikke funnet beskrevet. Effekt mot sopp er ifølge miljø. Et produkt innenfor denne gruppe - Resultatene fra studiene frem til 1990 hadde klart påvist behovet for alternative desinfeksjons UNIMED i Tego og evaluering av undersøkelsene er beskrevet i kapitlene 1.2: Desinfeksjon med Tego 103G i hyperbare miljøer -Toksikologiske aspekter ved utprøving i metningskammer og kap. 1.3: \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED 13. feb 1992 In-use test Tego 103G. metningskammere måantimikrobiell effekt overfor P. aeruginosa særlig vurderes. Resultatene - effekt under realistiske bruksformer, en in use test. For et produkt til bruk i operasjonelle andre delstudien gjelder antimikrobiell effekt av produktets potensiale mht antimikrobiell foretatt i Den første delstudien er en inngående litteraturstudie mht toksikologi. Den For å komme videre i evalueringen av Tego 103G mht bruk i hyperbare miljø, er to delstudier referansemetoder for slike undersøkelser av produktgrupper av typen tensider. Panacide M (3), ble vurdert som særdeles vanskelige å gjennomføre, da det ikke finnes Eksperimentelle hudopptaksforsøk med Tego 103G, slik som det tidligere er gjort med produsenten god, og produktet er også i bruk i Norge som behandlingsmiddel mot fotsopp. forsøk mht antimikrobiell effekt mot Pseudomonas aeruginosa fra hyperbare miljø, og tidligere undersøkt i laboratorie midler til bruk i hyperbare systemer. En produktgruppe - - gode generelle bruksegenskaper (for eks. nøytralt ph og luktfrie) ble videre vurdert for bruk i hyperbare

6 Polaritet/pH C16: 0.1-5% Kjemisk sammensetning har vært kjent siden 50-tallet (4). sine overfiateaktive egenskaper. Den baktericide effekt av de aktive substanser i Tego 103G Tego lo3g tilhører en gruppe av desinfeksjonsmidler som utøver baktericid effekt gjennom 2.1 Innledning MILJØER - ASPEKTER TOKSIKOLOGISKE UNIMEO (vekt) løsning i vann av de hovedsubstanser som er angitt nedenfor: Produktet Tego 103G er i henhold til produsenten (Goldschmidt AG, Essen, Tyskland) en 10% Alkyldelen har varierende kjedelengde som angitt nedenfor: 2. DESINFEKSJON MED TEGO 103G I HYPERBARE \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 Kjemiske egenskaper alkyl-di(aminoetyl)-glycin forbindelsene. Disse er amfotære, zwitterioniske forbindelser som kan ha både positive (amino) og negative (karboksylsyre) grupper. Ved nøytral pr vil disse Den antibakterielle aktivitet av Tego synes i hovedsak å være forbundet med av Tego 103G i vann oppgis å ha en pr på ca. 7,7. ladning, og ved lav (sur) ph positiv ladning. Kombinasjonen av disse ladningene og en Iangkjedet alkanisk upolar del gjør at molekylet har sipeliknende egenskaper. En 1% løsning forbindelsene ha både negativ og positiv ladning (zwitterion), ved høy (basisk) ph negativ 8 Alkyl 2,5,8-triazaoctan- i -karboksylsyre (ca. 57%) 5,8 -Dialkyl-2,5,8- triazaoctan- 1 -karboksylsyre (ca. 6%) CiO: % C12: 64-70% C14: 26-34% l Alkyl l,4,7 triazaheptan (ca. 33%) 1,4-Dialkyl-1,4,7-triazaheptan (ca. 4%)

7 UNIMED 3 Dampirykk, flyktighet Hovedkomponentene i Tego 103G har svært lavt damptrykk og vil ikke gi dannelse av toksikologisk relevante konsentrasjoner i luft ved avdamping. På bakgrunn av at formaldehyd inngår som en kjemisk bundet stabilisator i produksjonsprosessen for å hindre utfelling, ble det undersøkt om det ferdige produkt avgir formaldehyd. Resultatet av denne undersøkelsen var negativt (3). Det er ikke undersøkt om eventuelle andre flyktige forbindelser kan avgis fra produktet, eller hvorvidt formaldehyd eller andre flyktige forbindelser kan avgis under hyperbare betingelser. 2.2 Toksikologiske aspekter ved utprøving av tego 103g til desinfeksjon i metningskammer Hensikt med undersøkelsen Hensikten med denne litteraturundersøkelsen har vært: 1) Kartlegge hva som finnes av toksikologisk relevante data på eventuell helsemessig risiko knyttet til bruken av Tego 103G (og nært beslektede produkter). 2) På grunnlag av pkt. 1) avgjøre om det bør utføres in-use -test med Tego 103G i metningskammer på norsk sokkel. Hensikten med in-use -testen er å undersøke om den antibakterielle effekt av dette produktet er god nok i de aktuelle brukermiljø til å erstatte de produkter som er i bruk i dag. \wp5l\rspport\bakt9ldi.cs/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992

8 Forhold som er spesielle for metningskammer og kan tenkes å ha innvirkning på de - Lite - Høy fuktighet (endret hudpenetrasjon?) - Høyt trykk (endret opptak / toksikologisk respons?) UNIMED Høy temperatur (endret hudpenetrasjon?) sammenheng er forsøkt vurdert i den grad det finnes informasjon tilgjengelig. Disse og andre forhold som kan være relevante for anvendelsen av Tego 103G i hyperbar 2.3 Litteraturundersøkelse 0 St,esielle forhold knyttet til bruken av desinfeksjonsmidler i metningskammer Den litteratur som er gjennomgått i denne undersøkelsen er fremkommet ved sok i følgende Isolasjon \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 funnet, av toksikologisk relevante litteraturdata på Tego 103G og beslektede produkter. Avsnittene nedenfor representerer en systematisk oversikt over hva som er funnet, og ikke Systematisk gjennomgang av toksikologisk relevant litteratur produkter. Et mindre antall av referansene omhandlet effekter på mennesker ved bruk av Tego produkter. Resultater fra dyreforsøk (høydose) var stort sett av eldre dato. desinfeksjon/mikrobiologi og generelle toksikologiske oppslagsbøker. på oppdrag fra produsenten (Goldschmidt AG), faglitteratur og oppslagsbøker på toksikologiske aspekter som er knyttet til bruken av Tego 103G: databaser; MEDLINE, TOXLINE, TOXLIT, TOXLIT 65, NIOSHTIC, CHEMID, CHEMLINE, CSILO og MBLINE. I tillegg kommer produktdatablad og resultater fra undersøkelser utført Søk i databasene ovenfor resulterte i ca 50 litteraturreferanser. Flertallet av disse var artikler som primært omhandlet baktericid, fungicid og virucid effekt av Tego 103G og beslektede plass (økt mulighet for hudkontakt med behandlede flater) (begrenset mulighet for fjerne seg fra eksponering ved eventuelle allergiske reaksjoner eller annen overfølsomhet)

9 forbindelser (5). forholdstall for Tego 51 var 6 flyktighet. Opptak er imidlertid fullt mulig i aerosolform dersom denne dannes, f.eks. ved IOX. Opptak, absorpsjon UNIMED 5 påføring med dusjsprøyte. og dermed vil ha vanskeligere for å trenge gjennom hudens ytre horniag enn typisk upolare og Data på hudopptak av Tego komponenter er heller ikke funnet i litteraturen. De hoved punktet ikke å være forbindelser som lett penetrerer hud. Dette pga. at molekylene har ladning komponentene som er beskrevet under kjemisk sammensetning innledningsvis synes i utgangs Undersøkelse av LDSO (letaldose for 50% av en populasjon) i rotter har vist at oral toksisitet Toksisitet i dyreforsøk Årsaken til dette er mest sannsynlig en ufullstendig eller langsom absorpsjon fra tarm. For Tego er lavere enn intraperitoneal (injeksjon gjennom bukveggen) for flere av Tego produktene. 103G var den orale dosen l.6x høyere enn den intraperitoneale, mens det tilsvarende fettiøselige stoffer. Det er imidlertid vist i forsøk med hårløse mus at visse zwitterioniske for bindelse, som f.eks. dodecylbetaine penetrerer hud og dessuten øker permeabiliteten for andre Akutt toksisitet komponenter som er spesifisert innledningsvis er i dampform imidlertid lite sannsynlig pga. lav Det er ikke funnet data som beskriver lungeabsorpsjon av Tego produkter. Opptak av de \wpsl\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13 feb 1992 (24 timers observasjonstid) og 4.05 ml/kg (7 dagers observasjonstid) (6). I LD5O forsøkene Akutt toksisitet er undersøkt i rotter i en undersøkelse av relativt ny dato. LD5O ble, for rapporteres Tego 103G å gi dødsfall uten kramper med narkose, koma og respirasjonsstans i ufortynnet produkt og 1:1 fortynning i vann, i denne undersøkelsen funnet å være 5.60 ml/kg løpet av I time ved intraperitoneal injeksjon, eller 8-24 timer ved oral administrasjon. Mekanismene bak dødsfallene er ikke kjent. Kronisk/subkronisk toksisitet Undersøkelse av kronisk oral toksisitet av Tego 103G er ikke funnet i litteraturen. Data synes av avvikende sammensetning er funnet å ha omtrent samme orale toksisitet som Tego 103G, å mangle for reproduksjon, carcinogenese, genotoksistet/mutagenese. For Tego 5 1, som pâ tross ga administrasjon av 10% i drikkevarin til mus 50% dødsfall i løpet av 18 dager (7).

10 eller håndtert Tego lo3g i forbindelse med desinfeksjon. dusj ing. Effekter på mennesker Hudeffekter (8). binyrer eller milt, heller ikke endringer i nivåer av serum levertransaminaser og lymfocytter Hudpensling av kaniner i tre uker med Tego 103G (1%) ga ingen endring i vekt av lever, nyre, UNIMED omgang nied Tego (uspesifisert), og beskriver selv ett tilfelle av hudallergi hos en svømmelærer etter kontakt (sprut) med ufortynnet Tego 103G (10). Et liknende tilfelle beskrives også av Lachapelle og Reginster refererer i 1977 til tre kjente tilfeller av dermatitt som følge av Valsecchi et al. (1985) med allergisk eksem på føttene hos en svømmelærer (11). konsentrert), halvparten av disse hadde positiv test når testløsningen var 0.1% (12). Disse rapportene er case reports som omhandler effekter på. hud hos personer som har brukt Effekter av Tego 103G på mennesker er beskrevet i litteraturen i tidsrommet etter 1963 (9). Fossereau et al. (1988) fant at 15 sykepleiere med håndeksem fikk positivt utslag når de ble testet med en 1% løsning av Ampholyt G (tilsvarer Tego 103G, men er 3 ganger mer Et tilfelle av allergi mot dodecyldiaminoetylglycin beskrives av Sinclair og Hindson(1988) etter Et tilfelle av kontaktallergi ble rapportert av Munro et al. hos en metningsdykker i Nordsjøen bransjen er rapportert av Valsecchi et al. (1990) etter bruk av Tego 51(14). bruk til desinfeksjon i næringsmiddelbransjen (13). Tre liknende tilfeller fra næringsmiddel (15). I dette tilfellet hadde dykkeren først vært utsatt for overopphetet varmtvann, med rødhet \wp5l\rapport\bakt9idi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 desinfisert ved immersjon i en 1% løsning Tego 103G. Det framgår videre av artikkelen at Tego og avskalling av huden som resultat. Dykkeren brukte deretter en våtdrakt som hadde vært Andre effekter Det er i litteraturen ikke funnet beskrevet andre effekter på mennesker utenom hudeffekter. 103G ble brukt ukritisk i kammeret, eksempelvis ble 1% Tego 103G brukt til kroppsvask ved

11 Toksisitet i dyreforsøk 2.4 Diskusjon 0 Hudpensling ser ikke ut til å. ha gitt registrerbare effekter på forsøksdyr, men det kan imidler dodecylbetaine indikerer at hudopptak av Tego komponenter ikke er usannsynlig. tid ikke konkluderes at Tego 103G komponenter ikke tas opp via hud. Forsøk med med oral administrasjon synes å. indikere et noe lavere eller langsomt opptak fra tarm. høye doser (>1 g/kg) indikerer at komponenter i Tego 1030 har lav akutt toksisitet. Forsøkene De dyreeksperimentelle undersøkelser som er utført med intraperitoneal injeksjon av svært UNIMED 7 Det kan ut fra de foreliggende data fra dyreforsøk konkluderes med at Tego 1030 har lav akutt og subkronisk toksisitet. Langtidsstudier på. kronisk effekter er ikke funnet. Effekter nå mennesker Effektene på mennesker ved bruk av Tego 1030 synes utelukkende å. være knyttet til hudallergiske reaksjoner. Litteraturen inneholder mindre enn ti publikasjoner hvor det er et 20 til 30-talis personer, og observasjonene strekker seg i tid over nesten 30 år av en bruks dokumentert attego 1030 har gitt opphav til hudallergi. Disse artiklene kan tilsammen omfatte Tego 103G har på britisk sokkel vært brukt i metningskamre i mer enn to år, og brukes i dag periode på. ca. 40 år. Endel av publikasjonene viser klart at desinfeksjonsmiddelet har vært av ca. 60% av hovedkontraktørene her (16). Det er i denne forbindelse ikke rapportert om ved desinfeksjon i metningskamre på norsk sokkel. brukt på en uforsiktig måte som ikke er forenhig de generelle prosedyrer som i dag er i bruk \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNMED 13. feb 1992 av Tego har vært spesielt fulgt opp av medisinsk personell i dykkerselskapene på engelsk side. negative effekter ved bruk av Tego Det er imidlertid ikke kjent i hvilken grad bruken at hudallergi er den effekt som kan tenkes å. representere det største problem ved bruk av Tego Ut fra det materiale som er tilgjengelig i forbindelse med effekter på mennesker synes det klart har vært i bruk i hele år, og at det antall personer som har utviklet hudahlergi i løpet av denne perioden derfor generelt må kunne betraktes som svært beskjedent (17). Det ligger også slik at en har gjennom hele bruksperioden vært oppmerksom på muligheten for å. utvikle en sikkerhet i det at det første tilfelle av hudallergi ble rapportert så tidlig som for 30 år siden, 103G i metningskammer. Det må imidlertid presiseres at Tego lo3g (eller tilsvarende produkt)

12 0 allergisk reaksjon mot komponenter i dette desinfeksjonsmiddelet. Dette burde minske risikoen for underrapportering i litteraturen. vann i henhold til utprøvete prosedyrer for påføring (uten aerosoldannelse), og på en måte hvor det konkluderes at risiko for uønskede effekter fra Tego 103G er svært liten under disse forsøkene. kontrollerte eksperimenter i metningskammer. Bruken av Tego 103G skjer med 1% løsning i hudkontakt søkes minimalisert (18). Ut fra de data som er referert ovenfor, og gitt at de refererte prosedyrer for bruk følges, kan UNIMED - 8 I denne sammenheng vurderes Tego 103G med hensyn på utprøving av antibakteriell effekt i \wp5l\rspport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992

13 UHIMED DESINFEKSJON MED TEGO 103G I HYPERBARE MILJØER - IN-USE TEST TEGO 103G 3.1 Bakgrunn En forutsetning for gjennomføringen av in use testen var at resultatene fra den beskrevne litteraturstudien ikke påviste toksikologiske betenkeligheter med bruk av det aktuelle produktet. Litteraturundersøkelsen ga klarsignal til oppstart av den planlagte in-use - testen av Tego 103G. En in use test gjennomføres for å undersøke et desinfeksjonsmiddels antimikrobielle effekt i et aktuelt brukermiljø. Man vet at mikrober i naturlige omgivelser ofte kan være betydelig mer resistente mot antibakterielle produkt enn de samme mikrober subkultivert på kunstige medier. I et brukermiljø er det også ofte andre faktorer som for eks organisk materiale som kan påvirke effekten av desinfeksjonen. I biologisk unike miljøer som metningsdykking er det især viktig å undersøke potensialet til et desinfeksjonsmiddel in-use, da det her kan være mange faktorer som bidrar til en forandret effekt hos et desinfeksjonsmiddel. I en in use test bestemmes mikrobiell kontaminasjon på bestemte steder i miljøet henholdsvis før og etter rengjøring/deinfeksjon som et mål på antimikrobiell effekt av desinfeksjon. Mikrobiologisk prøvetaking foretas av enkelte, på forhånd vel definerte punkt i kammeret. Prøvetakingspunktene i denne in-use testen er de samme som er benyttet ved tidligere lignende undersøkelser. Resultatene fra denne in use test vil derfor i noen grad kunne sammenlignes med studier av andre desinfeksjonsmidler som er foretatt i det samme miljøet. In-use test er foretatt kun i kammer som var i operasjonelt bruk under testperioden. In use test av et desinfeksjonsmiddel krever definerte prosedyrer, både for gjennomføring og for kontroll av effekt med rengjøring/desinfeksjon. Nye og innarbeidede praktiske prosedyrer for rengjøririg/desinfeksjon i metningskammere var tilgjengelige ved tiden for denne in use test ombord på det aktuelle skipet. En in use test forutsetter videre at alt personell som er involvert kjenner til at testen foregår og at de har nødvendig informasjon både om produktet som skal testes og om den praktiske fremgangsmåten for gjennomføringen. Informasjon om denne in use test ble gitt skriftlig til helsetjenesten for videre distribusjon til involvert operasjonelt personell. \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992

14 Prosedyrer Tego 103G er undersøkt in-use ombord på et operasjonelt dykkerskip høsten I utgangs In-use testen av Tego 103G ble gjennomført ombord på Seaway Pelikan. 3.2 Material og metoder UNIMED 10 - Mikrobiologisk kontroll av ferskvannet ombord gjøres regelmessig en gang/måned. Under in og dykkere i metning. Overflatepersonellet (LST) supplerer med nødvendig utstyr både for Rengjøring/desinfeksjon i metningskammere under trykk involverer både overfiatepersonell use testen blir ferskvannet kontrollert ved hvert rengjøringstilfelle. det ikke mulig å få med flere skip med i denne undersøkelsesomgangen. føring av litteraturstudien ikke kunne gjennomføres før tidligst september/oktober 1991, var punktet var det planlagt at flere skip skulle delta, men da denne testen på grunn av gjennom analyser gjøres til artsnivå, og er gjennomført ved RiT, avd for mikrobiologi, Trondheim. gjennomføringen av prøvetaking og vask. Mikrobiologisk prøvetaking gjøres med vel mikrobiologisk prøvetaking og for rengjøring/desinfeksjon. Dykkerne har ansvar for PROSEDYRER FOR RENGJ0RING/DESINFEKSJON innarbeidede metoder, og er gjort ved bruk av Culturettes (svab metode). Mikrobiologiske \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED. 13. feb 1992 Hanskebruk er påbudt ved hdndtering av alle kjemiske produkter, ogsd desinfeksjonsmiddel. plastikkpose for innsending i kammeret. Merket provetakingsutstyr for kontroll med mikrobiell kontaminasjon sendes inn sammen med papirdukene. Prosedyrer dykkere: Prøvetaking mht kontaminasjon i kammeret gjores rett før vasketilfelle. Engangs papirduker inndrenkes med desinfeksjonsløsningen og legges i provetakingen. Vask i kammer under trykk omfatter foruten vegger og overside dork plater ogsd servant og toalett i våre deler. Dorkplater loftes ikke i kamrner under trykk. Papirdu&cr benyttes rengjoring/desinfeksjon. Hele dusj-sett (dusjhode og slange) taes av og sendes ut etter en og en på et begrenset område av ca 1-2 m2. Dukene legges etter bruk i soppelpose som umiddelbart etter vask sendes ut. Rengjoring/desinfeksjon under dorker og i toll 1:ct foregår ved at desinfeksjonsløsning pdføres fra dunk forsiktig (unngå aerosol), får virke c i minutter Nylaget bruksiosning av Tego 103G (1 %) benyttes ved hvert overfiatepersonell:

15 UNIMED 11 og dreneres deretter ut. Mikrobiell prøvetaking etter vask gjøres innen 30 minutter eller før kammeret taes i bruk PRØVEPLAN OG PRØVETAKINGSPUNKT Den aktuelle in use testen av Tego 103G er foretatt ved to forskjellige tidspunkt, heretter kalt prøveomgang I og prøveomgang II. Tidspunktet for gjennomføring av tin-use testene, og de kammersystemer som er undersøkt er gitt i tabell 1. TL-del er våtdel (toalett og dusj) i metningskammer og LC er tørrdel (sove - og oppholdskammer). I tabell 2 er de benyttede prøvetakingspunktene i hver kammerdel vist. Tabell i Prøveplan In-Use test Tego 103G Prøveomgang Dato Kammer I 25 september TL2/LC2 29 september TLI/LC1;TL2/LC2;TL3 02 oktober /LC3 14 oktober TL2 ;TL3 TL2/LC2;TL3 II 22 november TL2/LC2;TL3/LC3 25 november TL2/LC2;TL3/LC3 27 november TL2/LC2;TL3/LC3 04 desember TL2/LC2;TL3/LC3 Tabell 2 Prøvetakingspunkt i kammer Kammer Prøvetakingspunkt Våtdel (TL) kranmunn - dusj - dørk Tørrdel (LC) dørk - under dørk - medical lock Prøvetaking før og etter vask fra hvert prøvepunkt gir et totalantall på 48 prøver/kammer/prøvetakingstilfelle. Resultatene er presentert ut fra grad av mikrobiell kontaminasjon, målt i mikrobiell vekst. \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992

16 fv = før vask; ev = etter vask (LC) u. dørk o o -i-i-+p Tørrdel dørk + iv iv iv o o iv iv forskjellige kamrene gitt. 3.3 Resultater 0 UNIMED 12 Tabell 3.1 Mikrobiell kontaminasjon kammer TLI/LCI Svak vekst: + Prøve mangler: o Middels vekst: ++ Prøve uten oppvekst: iv Kraftig vekst +++ Pseudomonas aeruginosa: P Det har ikke blitt påvist mikrobiell kontaminasjon i ferskvannet under tiden for in-use testen. fv = før vask; ev = etter vask IN-USE TEST: 1. PRØVEOMGANG Tabeil 3.2 Mikrobiell kontaminasjon kammer TL2/LC2 prøveperioden, mens kammer i kun sporadisk var i bruk. I tabell er resultatene fra de I denne prøveomgangen var to kammersystemer (kammer 2 og kammer 3) i bruk under hele \wpsl\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 Svak vekst: + Prøve mangler: o Middels vekst ++ Prøve uten oppvekst: iv Kraftig vekst +++ Pseudomonas aeruginosa: P Kammer: prøvested 1:1 1:2 1:3 1:4 medlock o o o o o o +-i-+ iv dørk +++ iv iv iv P +-i-+p ++-4-P Våtdel kranmunn o o iv iv +-i-+ o iv iv (TL) dusj o o iv iv fv ev fv ev fv ev fv ev Kammer: prøvested 1:1 1:2 1:3 1:4 medlock o 0 (LC) u.dørk + Tørrdel dørk iv iv dørk (TL) dusj iv Våtdel kranmunn o i fv ev fv ev fv ev fv ev

17 Svak vekst: + Prøve mangler: o Våtdel kranmunn +++ iv o H-+ iv 3 fy ev fy ev fv ev fy evj Kammer: prøvested 1:1 1:2 1:3 1:4 (TL) dusj +-i o o i-t-+ (LC) u.dørk o fv = før vask; ev = etter vask medlock + +-i- o o o o o o dørk o o + ++-i- +-i-+ iv Tørrdel dørk H Tabell 3.3 Mikrobiell kontaminasjon kammer TL3/LC3 UNIMED - 13 Middels vekst: ++ Prøve uten oppvekst: iv Kraftig vekst: Pseudomonas aeruginosa: P meget mangelfull. Fra kammer 2 var 29/48 prøver tatt (60%) og fra kammer 3 var 2 1/48 prøver Prøvetakingsomgang I ble ikke gjennomført ifølge de oppsatte prosedyrer. Prøvetakingen var tatt (44%). Kammer i var kun i bruk under prøvetilfelle 1:2, slik at man her fikk et spesielt Antimikrobiell effekt av rengjøring/desinfeksjon ble påvist i 9 prøvepar før/etter vask. 112 begrenset prøveunderlag. \wp51\rapport\bak91di.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 prøvepar ble kontaminasjon vist å være av samme grad før og etter vask. Av disse er 5 Pseudomonas aeruginosa ble meget sjelden påvist i 1. prøveomgang, også før vask. prøvepar tatt fra dusjsett, noe som igjen indikerer dårlig oppfølging av prosedyrer. av at miljøet var i det nærmeste fritt fra Pseudonionas aeruginosa i prøveperioden ble denne første del av in-use testen av Tego 103G vanskelig å evaluere ut fra brukerpotentialet av Tego På. bakgrunn av de tydelige mangler i gjennomføringen av 1. prøveomgang - og på bakgrunn 103G i dette miljøet.

18 2 fv ev fv ev fv ev fv ev IN-USE TEST: 2. PRØVEOMGANG c UNIMED Kammer: prøvested 11:1 11:2 11:3 11:4 fv = før vask; ev = etter vask Svak vekst: + Prøve mangler: o Middels vekst: ++ Prøve uten oppvekst: iv Kraftig vekst: +++ Pseudomonas aeruginosa: P Tabell 4.2 Mikrobiell kontaminasjon kammer TL3/LC3 hele prøveperioden. I tabellene 4.1 og 4.2 er resultatene fra de forskjellige kamrene gitt. I denne prøveomgangen var kammer i ikke i bruk. Kammer 2 og kammer 3 var i bruk under \wp5t\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED 13. feb 1992 fv = før vask; ev = etter vask Tabell 4.1 Mikrobiell kontaminasjon kammer TL2/LC2 Svak vekst: + Prøve mangler: o Middels vekst ++ Prøve uten oppvekst: iv Kraftig vekst +++ Pseudomonas aeruginosa: P Prøvegrunnlaget i 2. prøveomgang var mer tilfredsstillende. Fra kammer 2 var 43/48 prøver tatt (90%) og fra kammer 3 var 39/48 prøver tatt (81%). Antimikrobiell effekt av grad av kontaminasjon påvist før og etter vask hvorav 2 i dusjsettene. P. aeruginosa er meget sjelden påvist også i 2. prøveomgang. rengjøring/desinfeksjon ble påvist i 21 prøvepar før og etter vask. Kun i 4 tilfeller ble samme Tørrdel dørk iv iv + +±-i- iv (LC) u.dørk s s iv 0 0 dørk iv o iv iv Våtdel kranmunn +++ iv -4-++P +++ iv o 0 + (TL) dusj +++ iv +++ iv iv o medlock iv iv ++ iv ++ o o o fy ev fv ev fy ei fv ev Kammer: 3 pruvested 11:1 11:2 11:3 11:4 medlock iv s iv iv o o (LC) u.dørk iv iv iv iv + iv o o Tørrdel dørk + iv + iv + iv ++ iv dørk iv i v iv Våtdel kranmunn iv iv +-i-+ + iv iv o -4- (TL) dusj iv iv t--i- iv ++ +

19 også ting: In-use test av Tego 103G foretatt ombord på Seaway Pelikan september-november 1991 har ikke kunnet klarlegge brukerpotentialet av produktet mht antimikrobiell effekt og da med spesiell vekt på P. aeruginosa under bruk i operasjonelle metningsmiljøer. Dette skyldes flere 3.4 Diskusjon UNIMED * et særdeles lite forurenset miljø mht P. aeruginosa * mangler i gjennomføring av mht prosedyrer og prøvetakinger Det faktum at P. aeruginosa så sjelden ble påvist i metningskammerene - vi uvanlig. Det har ikke forekommet mikrobiell kontaminasjon av P. aeruginosa i ferskvannet ombord på S Pelikan i testperioden. Det faktum at det ikke forekommet infeksjoner forårsaket av P. aeruginosa under periodene for in-use testen taler også for en minket forekomst av De forandringer mht praktisk gjennomføring av rengjøring/desinfeksjon som ble innført bakterien i miljøet. ombord i 1990 viste å gi generelt bedre effekt av rengjøringen sammenlignet med hva som miljøet i noen grad kan være relatert til dette. tidligere er sett. Det er ikke usannsynlig at den minkende forekomsten av P. aeruginosa i bedre likt av det operasjonelle personellet (personlig kommunikasjon). Det legges her stor vekt \wp5l\rapport\bakt9ldiæa/brg SINTEF UNMED, t3. feb 1992 I sammenligning med det tidligere benyttede produktet, Panacide M. er Tego 1030 betydelig ved at produktet har en neutral ph og at det ikke har generende lukt. Produktet er midlertidig tatt i bruk i miljøet, men nå under eget ansvar fra dvkkeselskapet. før vask finner

20 UNIMED SAMMENFATT ENDE KONKLUSJONER - TEGO 103 G 4.1 Toksikologi 1) En gjennomgang av tilgjengelig informasjon på toksisitet og uønskede helsemessige effekter av Tego 103G har vist at: Tego - Fâ Tego 103G har lav akutt toksisitet ved høye doser i dyreforsøk eller ingen data finnes fra dyreforsøk for hudopptak, kroniske effekter, reproduksjon, carcinogenese og genotoksisitet/mutagenese. 103G har gitt enkelttilfeller av hudallergi, men at antallet av disse er svært lavt i forhold til den lange tiden produktet har vært i bruk og den omfattende utbredelse desinfeksjonsmiddelet har hatt. 2) Ut fra de toksikologiske data som er funnet, og gitt at de refererte prosedyrer for bruk følges, kan det konkluderes med at kontrollerte forsøk for å undersøke antibakteriell effekt kan utføres med liten risiko for uønskede effekter på mennesker. 4.2 Mikrobiologi 1) Den gjennomførte in-use testen av Tego 103G i operasjonelle metningskammere har ikke kunnet fastlegge produktets potensiale mht forebygging av forekomst av infeksjonsrelaterte mikrober i miljøet. Dette er fremst begrunnet i * et særdeles lite forurenset miljø mht P. aeruginosa * mangler i gjennomføring av mht prosedyrer og prøvetakinger 2) Produktet er midlertidig tatt i bruk ombord på dykkerskip på norsk sokkel \wp5 1\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992

21 som følger: til Tego 103G kunne utarbeides. En slik anbefaling vil dog måtte gjøres med de nødvendige og hyperbare betingelser, vil et grunnlag for anbefaling til skifte av produkt fra Panacide M Hvis man ut fra disse undersøkelsene ikke finner forskjeller i avdamping mellom normobare Forslag 1: Undersøker hvorvidt formaldehyd eller andre flyktige forbindelser kan avgis fra Tego 103G under hyperbare betingelser. UNIMED c 4.3 Anbefalinger for videre arbeid Hvis Tego 103G tas i rutinemessig bruk på norsk sokkel, anbefales en oppfølging av bruken og 3) samt hudopptak. Før Tego 103G tas i rutinemessig bruk i hyperbare systemer, anbefales følgende gjort: forbehold for de undersøkelser som ikke til idag er gjort på Tego 103G (jamfør 1.3.1, pnkt 2 Forslag 2: Prøver å innhente og systematisere informasjon om de erfaringer en etterhvert vil \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 Forslag 3: Søke å få bedre dokumentert at Tego 103G ikke gir kroniske effekter ved lang tids informasjon vil måtte gjelde både toksikologisk og mikrobiologisk brukererfaring. få med dette desinfeksjonsmiddelet fra operasjonelt bruk på norsk sokkel. En slik eksponering. Dette vil bl.a. kreve regelmessige mikrobiologiske kontroller med kontaminasjon.

22 systematisk. 5d Bakgrunn 5. PERSONLIG DYKKERUTSTYR fl UNIMED 18 deler av det personlige dykkerutstyret foretatt i forbindelse med utbrudd av hudinfeksjoner selskap, mellom skip innenfor samme selskap og også fra tid til annen innenfor det samme Rutiner for rengjøring/desinfeksjon av personlig dykkerutstyr er vist å variere mellom dykker hos dykkere. Evaluering av rengjøring/desinfeksjon i hyperbare miljø har fremst gjaldt kammer- systemer. Studier mht. rengjøring/desinfeksjon av personlig dykkerutstyr har ikke vært gjort metningsmiljøet. Detaljerte prosedyrer på rengjøring/desinfeksjon av personlig dykkerutstyr har ikke kunnet fremskaffes. bakteriestammer blant metningsdykkere. Dette er sett fra mikrobiologiske prøvetakinger av Personlig dykkerutstyr har i noen tilfeller kunnet kobles til spredning av infeksjonsrelaterte For å kunne utarbeide egnede prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon av personlig dykkerutstyr som er i bruk. må man først ha klarlagt hvilke deler av det personlige utstyret som er særlig utsatt for kontaminasjon av infeksjonsrelaterte mikrober. I 1991 har vi såvidt startet dette arbeidet gjennom mikrobiologiske undersøkelser av forskjellige deler av det personlige dykkerutstyret \wp5l\rapport\bakt9ldi.cafbrg SINTEF UNIMED, 13. feb Materialer og metoder Mikrobiologisk prøvetaking av personlig dykkerutstyr er foretatt i flere ulike metriingsmiljø (Culturettes), og prøvetaking er gjort direkte etter bruk av utstyret. De ulike deler av personlig p. norsk sokkel. Prøvetaking av personlig dykkerutstyr er foretatt med bruk av svabs dykkerutstyr som er undersøkt så langt er: oral nasal, neseklype, halstetting, innerhette, innside pà hjelm, øretelefon, mikrofon og innside på sokk. Mikrobiologiske analyser av prøvematerialet har i tillegg til standardmetoder også innbefattet ytterligere stamme-typing mht P. aeruginosa (serotyping).

23 5.4 Diskusjon Tabell 5 Mikrobiell kontaminasjon - rikelig. dykkerutstyr inosa personlig som oppvekst av P. aeruginosa. dykkerutstyr vist. Resultatene er gitt dels som blandningsflora av Gram-negative staver og dels I tabell 5 er resultatene fra undersøkelser mht mikrobiell kontaminasjon av deler av personlig Ut4IMED 19 Prøvetakingene i deler av det personlige dykkerutstyret fra dykkesesong 1991 viser at P. c 5.3 Resultater aeruginosa forekommer hyppig i nesten alle deler av undersøkt personlig dykkerutstyr. Gramnegative staver påvises nesten uten unntak fra alle deler i utstyret og veksten er oftest meget \wpsl\rapport\baktoldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 Mikrobiell kontaminasjon med Gram-negative staver er vist i mesteparten av undersokt utstyr etter bruk. P. aeruginosa er ofte påvist, men kjente infeksjonsstammer av bakterien er kun påvist i et tilfelle. Ved dette tilfellet kunne en sammenheng påvises mellom mikrobene i utstyret og en infeksjon hos dykkeren som hadde brukt det samme utstyret. prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon av personlig dykkerutstyr finnes ikke i dag hos de En effektiv rengjøring/desinfeksjon er påkrevet av personlig dykkerutstyr. Detaljerte dykkerselskaper vi kjenner. Oral nasal 15/18 7/18 Neseklype 9/16 6/16 Innerhette 3/8 2/8 Halstetting 8/10 7/10 Innside hjeim 1/1 1/1 Innside sokk 1/1 0/1 øretelefon 6/6 2/6 Mikrofon 4/4 2/4 Personlig dykkerutstyr Gram- negative staver Pseudomonas aerug

24 vil bli foretatt innenfor FUDT-Bakteriologi FUDT: Arbeidsseminar i denne rapport. Videre arbeider innenfor dette feltet i dag. Rengjøring/desinfeksjon av personlig dykkerutstyr er behandlet også under punkt 1.5 desinfeksjon Deler av personlig dykkerutstyr bør være strengt personlig, noe som kun forekommer sporadisk benyttede produkter, da det meste av dette utstyret er i direkte kontakt med dykkernes hud. Rengjøring/desinfeksjon av personlig dykkerutstyr krever ekstra oppmerksomhet mht Ur4IMED \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED 3 feb 1992

25 Problematikken omkring rengjøring/desinfeksjon i metningskammere har vært arbeidet med prosedyrer. dykkeutstyr. for rengjøring/desinfeksjon i metningskammerkompleks. Hvert selskap har sine egne innenfor de fleste dykkerselskap. De fleste dykkeoperatører har i dag dokumenterte prosedyrer 6.1 Bakgrunn METNINGSMIU0 6. ARBEIDSSEMINAR - I RENGJØRING/DESINFEKSJON UNIMED 21 seminar om rengjøring/desinfeksjon i metningskammer. Hensikten med seminaret var å utbytte I et prosjektforslag til FUDT 1991, stilt fra Comex Norge a/s, ble det foreslått holdt et arbeids under FUDT-bakteriologi. erfaringer fra dette arbeidsområdet og om mulig finne felles retningslinjer for rengjøring/des seminaret mellom rengjøring i kammer og rengjøring av personlig dykkerutstyr. Fem dykke infeksjon for hyperbare miljø. Det foreslåtte arbeidsseminaret ble lagt inn som en delaktivitet selskap ble invitert å delta aktivt på seminaret: Stolt Nielsen Seaway A/S (SNS), Subsea Et arbeidsseminar over to dager var planlagt å holdes 5-6. november 1991, der man delte Dolphin, Oceaneering, Rdckwater og Comex. Hvert selskap ble bedt om å legge frem prosedyrer som var aktuelle for rengjøring/desinfeksjon i metningskammere. I tillegg ble de \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 samarbeid mellom Stolt Nielsen Seaway og SINTEF (19) og disse var tatt i bruk ombord på SNS bedt om å legge frem eventuelle prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon av personlig dykkerskip i De samme prosedyrene ble under sommeren 1991 også utprøvet ved Nye praktiske prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon i metningskammere var utarbeidet i Subsea Dolphin. Disse prosedyrene viste seg å være identiske med de tidligere nevnte Rockwater Norge A/S. Ved siden av disse to dykkeoperatørene, ble prosedyrer tilsendt fra prosedyrene. Mobil Expl.,BP og Norske Shell. I tillegg ble økonomisk støtte søkt fra OLF. Tilleggsbevilgning Gjennomføring av arbeidsseminaret forutsatte tilleggsfinansiering fra oljeselskaper også utenfor FUDT. Følgende oljeselskaper ble søkt om tilleggsfinansiering: Phillips, Elf Aquitaine, ble gitt fra Norske Shell.

26 seminar. Kjemisk og mikrobiell forurensing i hyperbare systemer. Rengjøring! desinfeksjon bakteriologi - delen Rengjøring/desinfeksjon Rengjøring/desinfeksjori i hyperbare metningskammere. i metningskammere. Seminaret samlet 30 deltakere, der både dykkeindustrien og oljeindustrien 0 UNIMED ]CE forekommer enkelte typer av infeksjoner hyppigere enn hva som normalt ses i befolkningen, og \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 oppsummering av dette føste innlegg er gjort nedenfor: for tilleggsfinansiering fra selskaper utenom FUDT var liten, ble det opprinnelig planlagte På bakgrunn av at de samme prosedyrer i Stort sett var benyttet hos selskapene, og at interessen kontaminasjon i operasjonelle metningskammersystemer. Det ble også gitt en kort introduksjon 6.2 FUDT-arbeidsseminar - seminaret erstattet med et mindre seminar som ble holdt i samarbeid med FUDT Kjemisk arbeidsmiljø. Et endagsseminar ble holdt 12 desember 1991 under navnet: FUDT-Arbeids Rengjøring/desinfeksjon er av stor viktighet for d kunne redusere risikoen for kontaminasjon Innledningvis ble det fra STNTEF gjennomgått status mht kjennskap til mikrobiell dette gjelder særlig hudinfeksjoner drsaket av Gram-negative stavbakterier, og da fremst og spredning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. I operasjonelle metningskammere Pseudomonas aeruginosa. også bli gjort fra Kjemisk arbeidsmiljø, slik at denne deirapport kun vil omhandle var godt representert. En deltakerliste er vedlagt (vedlegg 1). Rapportering fra seminaret vil mht muligheter for redusering av mikrobiell kontaminasjon i metningskammere. En P. aeruginosa og andre Gram-negative stavbakterier hører normalt ikke til i omgivelsesfioraen holde miljøet fritt fra kontaminasjon av slike mikroorganismer. I operasjonelle metnings Klimaet i metningskammere er ofte bdde fuktig og varmt, slik at det her er ekstra vanskelig d enn luft og forhøyet partialtrykk av oksygen. Det begrensede arealet i et me:ningskamnier bidrar kammere er i tillegg en rekke andre biologisk særegne parametre som trykk, andre pustegasser i tørt klima. Disse trives best i fuktige og varme klima, og finnes overalt der vann er tilstede. til ansamlinger av organisk materiale, og dette bidrar til økt vekst og overlevelse for enkelte mikroorganismer. at man her md benytte kjemiske produkter for bekempelse av forurensing og spredning. Total uttørring av kammersystemer vil være det mest optimale for ti redusere den potensielle mikrobiologiske forurensing. Dette er ikke mulig ti fd gjennomført i kammere under trykk, slik metningskammere i

27 UNIMED Effektivt renhold vanskeliggføres av det begrensede arealet i et metningskammer, og det er ofte pdvist spredning av mikroorganismer som følge av rengjøring/desinfeksjon. Denne spredning av mikroorganismer kan i utgangspunktet bero pd flere ting: Mikrobiell forurensing av vannet. mikrobiell forurensing av desinfeksjonsproduktet, ikke egnete desinfeksjonsprodukter og uheldige prosedyrer og/eller rutiner for den praktiske gjennomføringen av rengjøringen/desinfeksjonen. Etter SINTEFs redogjørelse fulgte et innlegg fra helsetjenesten ved Stolt Nielsen Seaway v/bjørn Pedersen som dels omhandlet infeksjonsproblemer, især ytre øregangsinfeksjoner, og betydningen av disse både for dykkerne og for selskapet og dels prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon. En oppsummering av dette innlegget er gjort i nedenfor: Problemer knyttet til Pseudonionas aeruginosa: øreinfeksjoner (ytre og indre øre) Andre hudinfeksjoner Bakteriell oppvekst uten infeksjoner Dykkeren kronisk bærer Generelle infeksjonsproblemer- andre mikrober. (mave- tarm, luftveis og sôrinfeksjoner) Konsekvenser for dykkerne. Smerter, ubehag Kroniske infeksjoner, resistente stammer Kronisk horselskade Tap av lønn ( kr pr.dr) Tap av helseattest Konsekvenser for selskapet: Operasjonelle forsinkelser (tar tid d erstatte syk dvkker) Stopp i operasjonen (fartøyene blir liggende brakk) Det er av stor betydning at man har gode nok prosedyrer, at prosedyrene blir fulgt og at man har lagt inn regelmessige kontroller med effekt av rengjøringen. \wp51\rapport\bak9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992

28 ut. skittent drenerer desinf.midd i Pd trykk Pd overflaten Rengjøring/desinfeksjon i kammere under trykk resp. i kammere ved overflaten Transfer 2x pr uke Engangskluter hver 3.uke som over spyling og torking følger: Frekvens Metode Frekvens Metode De rengjorings og desinfeksjonsprosedyrer som benyttes av SNS ble skjematisk fremstilt som UNIMEO \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 Det kjemiske desinfeksjonsmiddel som i hovedsak har vært benyttet intill helt nylig er Panacide M. Et alternativt produkt, Tego 103G er under utprøving. De foreviste prosedyrer var de samme benyttes av de fleste andre dykkerselskap som var Utdrag fra diskusjonen som fulgte: representert på dette seminar. Prosedyrene ble derfor ikke formål for noen diskusjon, annet enn ut fra hvilke krav og hvilke muligheter som finnes for rengjøring/desinfeksjon og torking av man normalt benytter i kammer under trykk, da dette vil redusere risikoen for utvikling av gjelder bruk av byggtørk med avfuktingsaggregat, som vesentlig vil forkorte tiden for uttorring av kammere. Det ble også påpekt viktigheten av å benytte andre desinfeksjonsmidler enn de diskutert. Slik desinfeksjon er kjent fra for eks. fiskeoppdrett og behandling av sjovann som kammersystemene på overflaten. Høytrykkspyling er forsøkt med godt resultat. Detsamme på bruk for mennesker er dette ikke funnet å være undersøkt. resistente mikrobestammer i dykkermiljøet. UV-desinfeksjon av sjøvann til dykkerdrakt ble injeksjonsvann for oljeproduksjon. Når det gjelder UV-desinfeksjon av sjøvann med henblikk Dork (ikke Ndr kammer Heller pd hver 3. uke som over under) vaskes vaskemiddel Vask, toilett Etter bruk Heller som over dusjslange vaskes vaskes kanimeret Dusjhette, Ndr kammer Ndr transfer Tas ut av Inn/ut sluse Hver gang noe do, spyler Venter 30 min, kommer Kammer lx pr uke Engangskluter lx pr mnd Høytrykk

29 UNIMED 25 To presentasjoner ble gjort fra operasjonelt dykkepersonell innen SNS - en LST og en dykker. LST/kammeroperatør har ansvar for planlegging og forberedelser av rengjøring/desinfeksjon i kammere. i. Nakkestad, SNS, representerte denne gruppens syn pä rengjøring/desinfeksjon. En kort oppsummering av hans innlegg er gjort nedenfor: I praksis blir det gjerne avvik fra fastlagte prosedyrer. Fra kammeroperatørsiden oppleves ofte følgende problemer i forbindelse med rengjøring i kammere. - Manglende motivasjon hos dykkerne - Dykkerne slitne - Liten plass å utføre arbeidet på Han foreslo følgende tiltak: - Velg gunstig tidspunkt for rengjøring, gjerne fleksibilitet - Gi tidsramme til dykkeren slik at også han kan velge tidspunkt - Forenkle prosesser og utrustninger så mye som mulig - Gjennom informasjon motivere dykkerne I diskusjon en som fulgte på hans innlegg ble det spurt om hvordan det er med kunnskaper og opplæring i rengjøring for dykkere. Det ble svart at dykkerne har inngående kjennskap både til mulighetene for bakterievekst i slike systemer og økonomiske konsekvenser både for egen og for selskapets del hvis man ikke tar de nødvenndige forholdsregler. Dykkeren J Jenssen, SNS ga dykkernes bilde av rengjøring/desinfeksjon i metningskammere. Han har dykket operasjonelt i 8-9 år. I hans inlegg ble også rengjøring av personlig dykkerutstyr omhandlet mer i detalj, men denne delen vil bli tatt med i utarbeidelsen av prosedyrer for personlig dykkerutstyr. En oppsummering av hans innlegg mht kammerrengjøring er gjort nedenfor: Dykkerné har en positiv holdning til rengjøringen - - Selve vaskejobben er tung - Betydelig bedre metoder i dag sammenlignet med før. Man slipper holde på å vaske med Mokkete kluter og vann, uten kan jobbe med rene engangskluter. Det føles rent etterpå. Rengjøringen md legges inn som en egen aktivitet innenfor 12 timers arbeids periode, slik - at det ikke blir ekstraarbeid - I perioder med kontinuerlig dykking har dykkerne mer enn nok å konsentrere sei om, slik at rengjøring i slike perioder kun blir gjort hvis det tilfeldigvis blir ci avbrekk i dykkingen \wp5l\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992

30 - Rutiner - Er - Viktig - Problemer Viktig selskapet. dørken. lokket og blir hengende til lokket åpnes. Ved åpning renner vannet ned bak toalettet og ned under dørken. Ved dusjing renner alt vann ned under dørken og blir liggende og skvulpe for eks: toalett- og dusj-konstruksjon. Ved spyling i toalettet kommer vann opp under c - UNIMED - 26 i hele kammerets lengde. Dusjkabinett eller egen drenage er svært ønskelig. I diskusjonen etterpå ble det påtalt at man ombord på enkelte skip har dusjkabinett, men at - Oppsummering av hans innlegg: Enkelte konstruksjonsdetaljer bidrar til å dempe motivasjon for å drive med rengjøring, var Subsea Dolphin, der T Smith redegjorde for de prosedyrer som er benyttet innenfor dette Vi fikk også en presentasjon fra to andre dykkerselskap, Subsea Dolphin og Comex. Først ut Stort Problemet med forurenset dusjvann ble påpeket, da dette faktisk kan føre til at dykkere kan øreinfeksjoner. Det ble spurt om hva som lå i ordet adferd, men dette ble ikke besvart. hverandre og man får her en betydelig lekasje av dusjvann ut gjennom veggen og ned under disse ikke er tette i veggene. Veggene er sveiset sammen på midten, sveisefugene faller fra \wpsl\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 I den påfølgende diskusjonen ble først dykkerens adferd nevnt som et ledd i utvikling av få øregangsinfeksjon pga hyppig dusj ing i P. aeruginosa -infisert vann. Problemet med flere bredspektrete antibiotika som Gentamycin/Polymyxin vil også negativt påvirke den normale påfølgende øregangsinfeksjoner ble også diskutert. Behandling av øregangsinfeksjoner med forsvarsfloraen i øret. Risikoen for en ny øregangsinfeksjon vil derfor kunne være noe større direkte etter en slik behandling. personlig hygiene og for kammerrengjøring. Prosedyrene for kammerrengjøring som er i bruk Comex var representert av S Modahl, som gjorde rede for benyttetde prosedyrer, både for utstyr for vask. Andre forskjeller mellom Comex og de øvrige selskapene gjelder de kjemiske ved Comex er i mangt lik de tidligere beskrevne prosedyrer, men man benytter ikke engangs produkter som blir benyttet. Her benyttets grønnsåpe som hovedrengjøringsmiddel. Enkelte med øregangsinfeksjoner vesentlig mindre inshore enn offshore Sett samme prosedyrer som tidligere beskrevet vedrørende øregangsinfeksjoner må innskjerpes det forskjeller i disposisjon for øregangsinfeksjoner? at man passet pâ og hadde overoppsynet med motivasjon til dykkerne utenfra, for eks. god varm kaffe og kaker etc.

31 UNIMED - deler i våtkammeret, som vask, kraner, dusj og toalett desinfiseres etter rengjøring med 70% sprit (steriswabs). Tego 103G vil bli tatt i bruk som rengjørings/desinfeksjonsmiddel også i dette selskapet i nær fremtid. Med dette var arbeidsdiskusjonene om rengjøring/desinfeksjon i metningskammer ferdig. I tillegg til rengjøring i kammer ble også rengjøring/desinfeksjon av personlig dykkerutstyr diskutert, denne del av arbeidsseminaret vil bli rapportert i forbindelse med rapporteringen av de arbeider som pågår mht personlig dykkerutstyr og som er planlagt å ferdigstilles i første halvår Oppsummering av seminaret mht rengjøring/desinfeksjon i metningskammere: * Det var ingen uenighet om viktigheten av rengjøring/desinfeksjon som forebyggende tiltak mot kontaminasjon, spredning og infeksjoner fra mikroorganismer * Visse minimumskrav må kunne stilles for rengjøring/desinfeksjon i operasjonelle metningskammere. Disse er allerede tilgodesett hos de selskap som deltok på dette seminaret Metoder for rengjoring/desinfeksjon bør være så enkle som mulig og engangsutstyr forenkler og forbedrer rengjøring/desinfeksjon i miljøet * De mest uheldige konstrukjonsdetaljene bør utbedres snarest, slik at man ikke får unødige kilder til kontaminasjon inne i miljøet. * Rengjøring/desinfeksjon bor planlegges i dykkernes arbeidstid, og en fleksibilitet mht tidspunkt for gjennomføring bør gis * Man er nødt å ta noen økonomiske hensyn når frekvens av rengjøring/desinfeksjon/ut tørring på overflaten skal fastlegges * En brukerveiledning for rengjøring/desinfeksjon er utarbeidet \wpsl\rapport\bakt9ldi.ca/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990. En oppsummering. OLiuW UNIMED 1991-11-25

STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990. En oppsummering. OLiuW UNIMED 1991-11-25 STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990 En oppsummering OLiuW 1991-11-25 I I Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapportnummer STF2 A91029 Gradering Å

Detaljer

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall

Detaljer

STF23 F91006. hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner 1991-02-05. OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R.

STF23 F91006. hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner 1991-02-05. OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R. STF23 F916 H udinfeksjoner hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon 1991-2-5 OL1LLr Lr SINTEF UNIMEt) i i R. ORT Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 10 - Bilvaskeanlegg 10 Bilvaskeanlegg... 2 10.1 Innledning... 2 10.2 Automatiske bilvaskemaskiner... 2 10.2.1 Vaskeprosedyre... 2 10.2.2 Risiko for

Detaljer

STF23 A92004. FUDT-bkI erioiogi 1991. OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED 1992-02-13

STF23 A92004. FUDT-bkI erioiogi 1991. OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED 1992-02-13 1992-2-13 NormI hudf1or UNIMED FUDT-bkI erioiogi 1991 OksygenJtoksisitetstudien - STF23 A924 stikkord Egenvalgte Gruppe 2 Gruppe i Normal Ekstrakt FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet)

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE VEILEDNING TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE Det henvises til Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. Søknad om godkjennelse

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Hovedmål Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner innen endoskopisk virksomhet 3 viktige

Detaljer

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET I OLJEDI REKTORATET LI STATO IL 28. - 29. oktober 1997 1997 Dykkeseminaret Anne Gurd Lindrup, 9.00 - Helge F. Schjøtt,, Nutcc Cato Hordnes, Norsk Hydro 10.10-10.25 Åpning av seminaret Ordstyrere: Otto

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forskrift om miljørettet helsevern har fått et nytt kapittel 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, som er gjeldende fra

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken

Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken Prossedyre: renhold på ID UTS.VLV.IK- Mat.F.4.2.1 Versjon 2.00 Gyldig fra 25.04.2014 Forfatter TB/THA/JRJ/RØ Verifisert Godkjent tb Søren Fredrik Voie INSTRUKS 1: KRAV TIL ALMINNELIG ORDEN PÅ ARBEIDSPLASSEN

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER NST INOX SYREBEIS Fellesbetegnelse for BeisePasta, BeiseSpray og BeiseBad for behandling av rustfrie stål BRUKERVEILEDING FOR SYREBEHANDLING AV RUSTBESTANDIGE STÅL

Detaljer

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Legionella sykehjem prosjekt 2014 sykehjem prosjekt 2014 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 1, 013 Bodø Tlf. 40 00 e-post: post@hmts.no Org.nr. 96 504 90 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:9223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring på alders- og sykehjem. Mange pasienter dør hvert år av infeksjon de har fått på sykehjem. Det viser at det er behov for større kompetanse, innsats

Detaljer

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI AKTIVE BAKTERIER OG ENZYMER AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI Nilfisk Biobact er et miljøvennlig rengjøringsmiddel basert på mikroorganismer og enzymer BIOBACT CLEAN UNIVERSALRENGJØRING Nilfisk Biobact Clean

Detaljer

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern LEGIONELLA Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern HVOR FINNES LEGIONELLA? Vanlig forekommende i naturen, i lav konsentrasjon Finnes både i overflatevann og i jordsmonn Aerosoler

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

Nutec RAPPORT FRA FUDT ARBEIDSSEMINAR. Prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon. Utd IMED. Kjemisk og mikrobieh forurensing i hyperbare.

Nutec RAPPORT FRA FUDT ARBEIDSSEMINAR. Prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon. Utd IMED. Kjemisk og mikrobieh forurensing i hyperbare. Karin Jakolsen, NEJTEC Utarbeidet av Catrhie AhEén, SINTEF UNIMEI) og kammere Utd IMED a Nutec SINTEF UNIMED Rapport nr. STF-23A 92031 NUTEC Rappon nr. 23-92 Scøact av FUDT (Saga Peuoleum. Ncr Hydro. Oljcdircktoratct.

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 I- NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 Organisasjons kom ité A.Brakstad, NUTEC Finansiering Redaktører Sekretariat 0. Lie, Oljedirektoratet,

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med logistikk knyttet til søknad om SUT på Island Constructor Aktivitetsnummer 412003002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Utfordringar i reinhaldsyrket

Utfordringar i reinhaldsyrket Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Kloakkskader Problem og tiltak

Kloakkskader Problem og tiltak Kloakkskader Problem og tiltak Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Bakterier er vanlig rundt, på og i oss Bakterier

Detaljer

Norskprodusert dykkerutstyr i Brasil - Et markedsframstøt

Norskprodusert dykkerutstyr i Brasil - Et markedsframstøt STF78 A97108 Gradering: Åpen Norskprodusert dykkerutstyr i Brasil - Et markedsframstøt Avd. for ekstreme arbeidsmiljo februar 1997 Unimed Foretaksnr: NO 948 007 029 MVA FORFA1TER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Påsche,

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Medema Norge AS Tlf. 815 32 400

Medema Norge AS Tlf. 815 32 400 BRUKSANVISNING FOR DYNAMISK OVERMADRASSYSTEM PLEXUS P101-E Medema Norge AS Tlf. 815 32 400 Plexus P101-E er en anatomisk utformet dynamisk overmadrass med lavtrykkteknologi. Madrassen er bygget opp med

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker

Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker Seksjon for yrkesdermatologi Hvem er vi? Hudspesialist Hilde Vindenes, spesialsykepleier Inna Jespersen og yrkeshygienikere

Detaljer

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk.

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk. Revisjonsdato: 02.11.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 02.11.2007 Produsent, importør Internett Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415

Detaljer

God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret.

God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret. God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret. Tastaturer, telefoner og dørhåndtak er bare noen av bakteriebombene vi finner på et legekontor. Vi vet

Detaljer

Pasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre:

Pasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre: Pasientinformasjon om hjemmepleie Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre: Distributørinformasjon Spesifikk kontaktinformasjon til distributøren skal føres her 2 Introduksjon Denne pasienthåndboken

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass pustegass 1994-11-15 Gradering: Åpen STF23 A94043 Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres OMEGA (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljectirektoratet) Foretaksnr.: 948007029

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. Art.nr: 102098 Navn: Fugemasse CT-1 (Quick Tiles) Distribueres og markedsføres av RBI Interiør AS - www.smartpanel.

Sikkerhetsdatablad. Art.nr: 102098 Navn: Fugemasse CT-1 (Quick Tiles) Distribueres og markedsføres av RBI Interiør AS - www.smartpanel. Sikkerhetsdatablad Art.nr: 102098 Navn: Fugemasse CT-1 (Quick Tiles) Distribueres og markedsføres av RBI Interiør AS - www.smartpanel.no Page 1/4 1 Identifikasjon av kjemikaliet / utarbeidelse og selskapet

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Produkt og brukerinformasjon PURGOPLAY gulvpleieprogram for sportsgulv overflater: PULASTIC osv.

Produkt og brukerinformasjon PURGOPLAY gulvpleieprogram for sportsgulv overflater: PULASTIC osv. Purginfo100 Produkt og brukerinformasjon PURGOPLAY gulvpleieprogram for sportsgulv overflater: PULASTIC osv. For PURGOPLAY S1 PURGOPLAY S1 extra PURGOPLAY NN PURGOPLAY VV PURGOPLAY B.A.K.T. PURGOPLAY gulvpleieprogram

Detaljer

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 - ISO 11014-1

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 - ISO 11014-1 Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 - ISO 11014-1 Epix Glue Stick Side 1 av 1 SDB-Nr. : 206921 bearbeidet den: 11.12.2012 Trykkdato: 11.12.2012 Kapittel 1: Betegnelse på stoff hhv. blanding og

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP 1. I dette vedlegget menes med «mikroorganismer» også virus og sopp. Dette vedlegg fastsetter hvilke data som må framlegges

Detaljer

FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport

FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport STF23 A94008 FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport 1994-09-30 UNIMED . ABF. har DEiJ9iW UNIMED ÅIL I flttel FIJDT-Dakteriologi 1993 - -P0 i1 I Àrsrapport SNTEF UNIMED Ekstreme arbeldsmiljø PosadressH: 7034

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS Agenda Risikovurdering og tekniske tiltak Implementering av rutiner for drift

Detaljer

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord Skjema Kartlegging / vernerunde Skjema Versjon: 1.01 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: 30.10.2012 Sidenr: 1 av 5 Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells

Detaljer

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg 1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006. Electrolyte CDM_506271

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006. Electrolyte CDM_506271 Side 1 av 5 SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator Forkortelse: Elektrolyt CDM 1.2. Relevante identifiserte anvendelser av stoffet eller blandingen

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL

SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL Dato: 2011.02.28 (Erstatter: 2008.04.15 ) 1. IDENTIFISERING AV PRODUKT OG SELSKAP PRODUKT: DECA-FLUX PINCEL ECOGEL BRUKSOMRÅDE: Flussmiddel for myklodding kopperrør

Detaljer

Langtids helseoppfølging av nordsjødykkere - et OLF / IMCA-prosjekt. Status 21.03.07 (vårgjevndøgn)

Langtids helseoppfølging av nordsjødykkere - et OLF / IMCA-prosjekt. Status 21.03.07 (vårgjevndøgn) Langtids helseoppfølging av nordsjødykkere - et OLF / IMCA-prosjekt Status 21.03.07 (vårgjevndøgn) Intensjonen med et helseovervåkingsprogram Tilfredsstille kravene i forskrift om helseovervåkning Programmet

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Renhold, hygiene og kvalitet

Renhold, hygiene og kvalitet Som forbrukere blir vi i vår del av verden mer og mer bevisste på hva vi spiser og drikker og hva maten inneholder. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi spiser er trygg. Trygg mat vil si at

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann!

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift innen legionellakontroll og vannbehandling Oslo (Nydalen)

Detaljer

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Even Heir, Nofima 07.11.2013 1 Listeria: en utfordring for norsk laksenæring Gir opphav til alvorlig sykdom Krav til trygg mat Myndighetskrav

Detaljer

HMS - DATABLAD HAMMERITE SPECIAL METALS PRIMER SPESIAL GRUNNING

HMS - DATABLAD HAMMERITE SPECIAL METALS PRIMER SPESIAL GRUNNING Internkode: 23670-2 Revisjonsdato: 02.04.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn Revisjonsdato 02.04.2007 Produsent, importør Internkode 23670-2 Anvendelse AUTO CARE International

Detaljer

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORT-TITTEL FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORTNUMMER

Detaljer

Sikkerhetsdatablad KIILTO LINO Side 1 av 5

Sikkerhetsdatablad KIILTO LINO Side 1 av 5 KIILTO LINO Side 1 av 5 1 NAVN PÅ STOFFET/PREPARATET OG SELSKAPET/FORETAKET 1.1 Navnet på stoffet/preparatet: 1.1.1 Markedsført navn KIILTO LINO 1.1.2 Produktkode T1080 1.2 Bruk av stoffet/preparatet:

Detaljer

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Pritt Rainbow Stick all colours Side 1 av 6 SDB-Nr. : 303398 V001.0 bearbeidet den: 07.02.2014 Trykkdato: 02.04.2014 1.1 Produktidentifikator Pritt Rainbow

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:.. Adresse:. Kontaktperson:.. Telefon nr.: Faks:.

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD Celite 545

SIKKERHETSDATABLAD Celite 545 Celite 545 Side 1 av 5 SIKKERHETSDATABLAD Celite 545 Seksjon 1: Identifikasjon av stoffet / blandingen og av selskapet / foretaket Utgitt dato 20.01.2005 Revisjonsdato 05.04.2011 1.1. Produktidentifikasjon

Detaljer

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 OSLO Deres dato Deres ref Vår ref Vår dato 19.12.2013 2012/01029-008 HVAIggr 2014/158 05.03.2014 Høringssvar fra toksikologisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer