STF23 A FUDT-bkI erioiogi OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STF23 A92004. FUDT-bkI erioiogi 1991. OksygenJtoksisitetstudien - NormI hudf1or UNIMED 1992-02-13"

Transkript

1 NormI hudf1or UNIMED FUDT-bkI erioiogi 1991 OksygenJtoksisitetstudien - STF23 A924

2 stikkord Egenvalgte Gruppe 2 Gruppe i Normal Ekstrakt FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet) C Hordnes Normal hudfiora Rapportens tittel Dato Telefax: (7) N - Trondheim 734 Telex: SINTF N Telefon: (7) 59 3 Åpen Graderang STF23 A924 t-lapponnummer forskning ved Norges tekniske høgskole Stiftelsen for industriell og teknisk Avdeling Pr6sIektnumJ Saksbearbeider/fortatter An lsign Oppdragsgiver 5ULLL) RAPPORT ISBN nr. Prisgruppe Pedersen,_Ove;_Ahlén,_Catrine FUDTbakteriologi Oksygen/toksisitetsstudien SINTEF UNIMED, Seksjon for ekstreme rheidmhj sammensetning på hud hos forsøkspersoner under et kammeropphold med forhøyet partialtrykk av oksygen. Studien er foretatt som add-on studie til The oxygen I Oksygen toksisitetsstudien - påvist forandringer i hudfioraens sammensetning under et kammeropphold med forøyet partialtrykk av oksygen. Det er imidlertid i dag ikke mulig entydig å si i toxicity study som ble gjennomført ved NUTEC oktober Vi har i denne studien hvilken grad det økte partialtrykket av oksygen har bidratt til de påviste forandringene. Stikkord på norsk lndexing Terms: Enghsh Normal hudfiora Normal skin flora Helse Health Dykking Diving hudfiora har en bestemt bakteriefioraens Oppdrgivers ref. Antall sider og bilag

3 UNIMED i FORORD FUDT-Bakteriologi 1991 har innbefattet følgende aktiviteter: Opps ti mm e ring - FUDT-bakteriologi (STF23 A9129) engelsk oversettelse (STF23 A9139) Desinfeksjon i hyperbare miljø: (STF23 F9215) Tego 13G - Litteraturundersøkelse mht toksikologi Tego 13G In-Use test Personlig dykkerutstyr Arbeidsseminar - Brukerveiledning Dykkerhender - Varmtvann til dykkerdrakt (STF23 F9216) Mikrobiologi Kjemisk undersøkelse - organiske forbindelser Kjemisk undersøkelse - uorganiske forbindelser Oxygen-toksisitetsstudien - Normal hudfiora (STF23 F924) Denne rapporten omhandler delstudien Oksygen-toksisitetsstudien - Normal Hudflora. Studien inngär som en delstudie i en serie av studier vedrørende hudfioraens sammensetning hos individer i forskjel1ig ekstreme miljø. Studien FUDT-BAKTERIOLOGI - Normal hudfiora hos metningsdykkere fins beskrevet i oppsummeringsrapporten. Andre studier innenfor samme felt er HYDREMSI (STF23 F911) og ISEMSI (STF23 F9117). \wp5l\rapport\baktglnh.op/brg SINTEF UNIMED 3 feb 1992

4 UNIMED - 11 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. BAKGRUNN i 2. MATERIALER OG METODER Forsøkspersonene Forsøksfasilitetene Atmosfære og trykkforhold i kammerperioden Mikrobiologisk prøvetaking Hudfiora Miljø og vannprøver Mikrobiologiske analysemetoder Flora Miljø og vannprøver 6 3. RESULTATER Hudfiora Miljø og vann DISKUSJON KONKLUSJONER REFERANSER 18 \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992

5 1. BAKGRUNN oksygen. UNIMED er av typer som har lav patogenisitet (evne til å forårsake sykdom). Under vanlige forhold hovedtrekk som går igjen er at de mikroorganismene som forårsaker disse infeksjonene, ofte forårsaker de altså sjelden problemer for friske individer. Studie mht. bakteriefioraens sammensetning på hud hos forsøks å forekomme oftest. Sammensetningen av arter i hudfloraen varier fra en person til en annen. personer under et kammeropphold med forhøyet partialtrykk av hos et friskt menneske kalles hudens normale mikroflora. I normal aerob bakteriefiora på hud Hudens normale mikroflora utgjør et viktig ledd i vårt forsvar mot patogene (sykdomsfrem I ekstreme miljø som metningsdykking, finner man en økt frekvens av hudinfeksjoner. Et er arter fra de tre Gram-positive slektene Staphylococcus, Micrococcus og Corynebacterium vist kallende) mikroorganismer. Sammensetningen av bakterieartene som vi oftest finner på huden Mange forskjellige faktorer påvirker sammensetningen av hudens flora av bakterier. Ytre \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED 13. feb 1992 påvirker de enkelte typene/artene mikroorganismer høyst forskjellig mht. deres evne til over fysiologisk kondisjon (f.eks. sekretoriske antistoff), renhold og såkalte mikroklima. I tillegg er miljøbetingelser som vannaktivitet (fuktighet), temperatur, trykk og gassammensetning det av betydning hvilke arter/stammer og mengder mikroorganismer som det enkelte individ levelse, vekst og konkurranse. Det samme gjør variasjoner i mer personlig betingede vekstbetingelser som hudens ph, mengde og type næringstilgang (hudtype, f.eks fet/tørr hud), Under metningsdykking er miljøbetingelsene ekstreme. Miljøet under metningsdykking er for blir eksponert for og kontaminert av, samt hvor ofte dette skjer. sist men ikke minst, et forhøyet partialtrykk av oksygen. I det ligger det at vekstbetingelsene fra omverdenen, stor mulighet for krysskontaminering mellom dykkerne, andre pustegasser og, skjellig fra vanlige miljø ved at det er andre trykk-, temperatur- og fuktighetsnivå, isolering forandringer i hudens bakterielle flora. til bakteriene er vesentlig forandret. En må. derfor kunne forvente at dette medfører metningsdykkere (1). Det er ikke klarlagt hvorvidt denne forandring i sammensetning er av Det er påvist forandringer i sammensetningen av den mikrobielle hudfioraen hos ope rasjonelle betydning for den økte frekvensen av infeksjoner hos metningsdykkere. Våre studier mht.

6 Det er vanskelig ut fra studier i operasjonelle dykkermiljø â vurdere enkeitfaktorer som årsak samme forsøk. en slik mer eller mindre direkte sammenheng. hudens mikrofiora og forandringer i denne, har likevel sitt utspring i muligheten for at det er c til bestemte observerte forandringer i hudens normale mikrofiora. For å kunne studere enkeltfaktorer må det gjøres kontrollerte forsøk, hvor færrest mulig parametre er variert under et og UNIMED utført i tilknytning til ESA, var isolasjon en hovedparameter, og isolasjon er, ut fra en mikro undervanns og romrelaterte aktiviteter. I HYDREMSI ble atmosfæren satt til et trykk oksygen kunne sammenlignes med operasjonell dykking. I ISEMSI ble bare et svakt overtrykk biologisk synsvinkel, en meget ekstrem miljøparameter. Dette er en felles parameter både for tilsvarende 3 m vanndybde med helium og hydrogen som inertgasser. Partialtrykket av tilsvarende 5 msw brukt, og partialtrykket til oksygen var sammenlignbart med normalt lufttrykk. Studiene er alle gjort som add on-studier innenfor eksperimentstudier med varierende hovedformål, og der mikrobiologiske problemstillinger ikke er tatt hensyn til i utformingen av hovedstudiet. den bakterielle hudfioraen i studiene HYDREMSI (2) og ISEMSI (3). I disse studiene, som ble Ved siden av studier i operasjonelle dykkermiljøer har vi tidligere gjort kontrollerte studier av Dette studiet er foretatt som add-on studie til The oxygen-toxicity study som ble gjennom økte partialtrykk av oksygen, uten å ha et høyt totaltrykk som forstyrrende tilleggsparameter. forsøkspersoner under et kammeropphold med forhøyet partialtrykk av oksygen. ført ved NUTEC oktober Formålet til hovedstudiet var lungefunksjonundersøkelser ved Formålet med vår add on studie er å. undersøke bakteriefioraens sammensetning på hud hos \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED 13. feb 1992

7 2.1 Forsøkspersonene c UNIMED (28 dager). Studiet ble gjort ved NUTEC, Bergen, og kammerperioden var fra 14. oktober til 1. november ombyttet i denne rapporten. Denne ombyttingen er likevel slik at de samme personene fortsatt er i holdt i samme bokammer. løpende nummerering fra 1 til 8, men av hensyn til personbeskyttelse er tallidentiteten 2. MATERIALER OG METODER ubåtmannskap fra den norske marinen. Identifikasjon av forsøkspersonene er gjort med fort- Det var åtte forsøkspersoner, alle menn i alderen 18-3 år. Med unntak av en var samtlige (kammer 1 og kammer 2), erarbeidskammer (kammer 4) og et gjennomgangskammer som også 2.2 ForsØksfasilitetene Kammersystemet som ble benyttet i denne studiet består av fire kammer: to bokammer var dusj-og toalettkammer (kammer 3). Arbeidskammeret ble benyttet som oppholdsrom når det ikke pågikk forsøk. Kammer i var i utgangspunktet bokammer for forsøkspersonene 1-4, 2.3 Atmosfære og tryklcforhold i kammerperioden Atmosfæren besto av en blanding av oksygen, helium og nitrogen. Mht. partialtrykket av disse tilsvarte en dybde på 15 msw. gassene, var kammeroppholdet delt i to perioder, hver på 14 dager, se tabell 1. Totaltrykket og kammer 2 var bokammer for forsøkspersonene 5-8. Det var ingen restriksjoner på bevegelse av forsøkspersonene mellom kamrene under forsøksperioden, og det forekom unntaksvis skifte av sengeplass under forsøket. \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992

8 sen er foretatt med på forhånd fuktede svabere. Mikrobiologisk prøvetaking er foretatt ved bruk av Culturettes, (Marion Scientific, HUDFLORA 2.4 Mikrobiologisk prøvetaking c UNIMED Et område på ca. 5 x 5 cm2 ble svabet, og svaberen ble rotert rundt sin egen akse slik at prøvematerialet ble fordelt rundt hele svaberen. Prøvene ble tatt av forsøkspersonene selv. Samtlige Det ble tatt prøver fra tinning og bak øre, og fra høyre side og venstre side fra begge stedene. Det ble gjort to prøvetakinger før start av kammeroppholdet (pre 5 og ), hvorav det siste hadde fått individuell instruksjon. Inc.,U.S.A.). Disse svabere har innebygd en steril glassampulle med sterilt transportmedium. samme dag som kammeroppholdet ble påbegynt. Denne prøvetakingen tjener som referanse for \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED :3 feb 1992 dager (post 3 og 8), se tabell 1. ikke blir analysert umiddelbart etter prøvetaking. All prøvetaking av hud i denne undersøkel Ampullen kan knuses for å fuktiggjøre bomullssvaben, noe som er meget viktig hvis prøvene foretatt to ganger pr. uke, onsdag og søndag. Prøvetaking er foretatt som absolutt første hudfioraens sammensetning hos den enkelte forsøksperson, og denne floraen blir nedenfor aktivitet om morgenen. Etter kammeroppholdet er det tatt to prøvetakinger, hhv. etter 3 og 8 benevnt som referansefioraen. Under selve studiet ble mikrobiologisk prøvetaking av hud Prøver av miljø og vann er tatt som supplement til undersøkelsene av hudt lora og er MILJØ OG VANNPRØVER Prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon er beskrevet i NUTECs dykkemanual (35). Provene er og toalettkammer) og dels i bokammerene. Følgende prøvetakingssteder er benyttet i ammer hovedsaklig gjort mht. eventuell kontaminasjon med patogene bakterier i kammermiljøet. umiddelbart etter endt kammeropphold, se tabell 1. Prøvetaking er dels gjort i kammer 3 (dusj 3: innside dusjslange, vegg ved dusj og innside vaskeservant. Det ble også tatt prover fra tatt umiddelbart før oppstart (dag ), en gang pr uke i løpet av kammeroppholdet og øreklokkene fra hver sengeplass. I tillegg til prøvetaking mht kontaminasjon er også prøvetaking mht kontroll av effekt av rengjøring/desinfeksjon foretatt ved to tilceller i kammer 3. Miljø prøvene ble tatt vha. culturette som beskrevet ovenfor.

9 Dato Periode Dag Hud Miljø Vann Partialtrykk I kpa 14/1 *X X X i 16/1 Dag X X 6/1 Pre 7 X 21 5x 78,9,3 2 He N2 Ar CO2 trykk av pustegassene i de forskjellige periodene. UNIMED 5 \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 Trondheim (RiT), avd. for mikrobiologi. Analysene ble påbegynt senest 12 timer etter at standardmetoder for undersøkelse av aerob bakteriefiora. c Tabell 1. Oversikt over prøvetakingstidspunkt for de forskjellige analysene, samt partial 2.5 Mikrobiologiske analysemetoder prøvetakingen hadde funnet sted. Analysene omfatter bestemming til artsnivå, og er gjort med Direkte etter prøvetaking ble prøvene sendt ekspress (Jet pack) til Regionsykehuset i inkubert ved 36,5 C i 48 timer og deretter ved 22 C i 24 timer. Fra disse utgangsskålene ble det plukket av de respektive kolonivarianter og laget renkulturer som ble artsbestemt ved bruk av API-STAPH (API-Systems). Artsbestemmelse ble i hovedsak gjort fra hudoverfiate på en Prøvene ble sådd ut på blodagarskåler, decoskåler og sabourad-dextroseagar. Disse ble så FLORA side, men fra prøvetakingene pre, dag 14, dag 28 og post 8 er det gjort en totalanalyse fra både høyre og venstre side. * 3/1 Dag X X = totalanalyse, dvs. analysert både høyre og venstre side. 13/11 Post 3 X X 21 5x 78,9,3 18/11 8 *X i 1/11 28 *X X X 6/11 24 X X 12 8,9 27/1 14 2/1 7 X ,5- <,3 23/1 1 X X ,9 3/11 21 X ,5 <,3

10 UNIMED Mikrobiell vekst ble angitt ved de 4 graderingene: færre enn 1 cfu (kolonidannende enheter), svak vekst (+), middels vekst (+ ) og sterk vekst (+-H-). Det relative mengde forholdet mellom bakterieartene/kolonivariantene ble også. registrert MILJØ OG VANNPRØVER Miljøprøver ble sådd ut på. følgende agarmedier: blod-, deco-, cetrimidine- malt- og saboraud dextroseagar. Vannprøver ble analysert mha. membranfiltrering (Millipore) og inkubert på cetrimidineagar, 37 C. \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED. 13. feb 1992

11 bak øre. Prøvegrunnlaget fra tinning og bak øre er totalt 256, 128 prøver fra hver. I tabell 2 tinriing. er dominans etter rekkefølge av de forskjellige bakteriearterne vist. Med et unntak (nr 8) var den aerobe bakterielle hudfloraen til alle forsøkspersonene hoved Først gis en samlet oversikt over de bakteriearter som er funnet som dominante fra tinning og 3.1 Hudfiora 3. RESULTATER UP4IMED - 7 Av koagulase negative stafylokker er S. epidermidis vist å være dominant i 72/128 prøver saklig dominert av koagulase negative stafylokokker, både før, under og etter kammerperioden. epidermidis i prøvematerialet fra tinning og bak øre finner man bakteriearten påvist i 18/128 (84%) prøver fra tinning og i hele 125/128 (98%) fra bak øre. (56%) fra tinning og i 12/128 prøver (8%) fra bak øre. Når man ser på total påvisning av S. Betydelig lavere dominans er funnet av andre koagulase-negative Stafylokokker. S. capitis stafylokokker ble sjelden påvist som dominante arter i tinning og bak øre. Av øvrige bakterie dominerer i 14/128 (11%) fra tinning og i 7/128 (5%) bak øre. S. haemolyticus dominerer i \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 slekter ble mikrokokker funnet som dominerende i 7/128 (5%) fra tinning og i 2/128 (2%) fra bak øre. I et tilfelle ble en Gramnegativ stavbakterie, Acinetobacter, funnet å dommere på 1/128 (7%) fra tinning og i 6/128 (5%) fra bak øre. øvrige arter innenfor koagulase negative

12 = humanpatogen, ** = Gram negativ * S.aureus* BAKTERIENAVN Dominant Totalt Dominant Totalt Mikrokker S. epidermidis S. capitis TINNING BAK ØRE på tinning. c UNIMEO - 8 \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 S.= Staphylococcus, Ac.= Åcinetobacter, A.= Aerococcus, K.= Klebsiella, Tabell 2 Bakteriefioraen på tinning og bak øre, antall ganger som dominant art, og antall S. hominus 2 13 i 17 S. warneri 2 9 i I I S. saprophyticus i 2 3 S.caprae I 2 i 2 S.cohnii 3 1 i S.lentus I S. lugdunensis i i 1 S. haemolyticus S. xylosus 1 S. schleiferi I S. intermedius S. simulans i Ac. anitratus** 1 i A. viridans 2 Enterobact sp. i Bacillus SP. i K. pneumonae** i ganger totalt påviste prøvesteder av totalt 128 mulige. Rekkefølge etter dominans i

13 UNIMED I tabell 3 og 4 er dominante bakteriearter hos den enkelte forsøksperson vist. For å gjøre tabellene mer oversiktlige er det satt inn blanke felt for S. epidermidis. Hos den enkelte forsøksperson er dominerende bakteriearter relativt lik fra tinning og bak øre. Dominans av S. epidermidis er gjennomgående påvist hos forsøkspersonene 1, 5 og 6 gjennom hele kammeroppholdet. En relativt hyppig dominans av andre koagulase negative stafylokokker enn S. epidermidis er sett hos forsøkspersonene 2, 3 og 4. Hos disse er S. capitis og S. haemolyticus dominerende. Disse artene er derimot sjelden vist å dommere hos forsøks personene 1, 5, 6, 7 og 8. Mikrokokker er vist å dommere i enkelte tilfeller hos forsøkspersonene 6, 7 og 8. Et unntak fra dominans av koagulase negative stafylokokker ble gjennomgående sett hos forsøksperson nr 8. Han har S. aureus ved samtlige prøvedager under kammeroppholdet, og også etter kammeroppholdet dvs, ved post 3, men ikke ved post 8. I tillegg er S. aureus også dominerende bakterieart ved dagene 3, 14, 17, 21, 28 og post 3 hos den samme person. Forsøksperson 4 er den eneste som har fått påvist S. aureus før kammeroppholdet, men etter dag 1 ble det ikke påvist S. aureus hos nr 4. Allerede ved første prøvetaking under kammer oppholdet, dvs. dag 3, kan vi påvise S. aureus hos ytterligere 2 forsøkspersoner, nr 1 og 8. Senere også hos forsøkspersonene 6 og 7, ved hhv. dag 17 og 14. Hos forsøkspersonene i og 6 blir det bare den ene påvisningen, og hos forsøksperson 7 påvises S. aureus bare sporadisk, dvs. ved dag 21, 28 og post 8. \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED. 13 eb 1992

14 I m fl 1 I 1 z Tabell 3. Dominerende bakterieart ved tinning, samtlige forsøkspersoner. Blanke felt er satt inn for Staphylococcus epidermidis. FORSØKSPERSON PRØVE -DAG pre 5 h Ac.anitratus** Mikrokokk saprophyticus capitis pre h hominis caprae v Lv.. 1) dag 3 h capitis aureus* dag 7 h haemolyticus capitis capitis haemolyticus 1) dag 1 h capitis Mikrokokk dag 14 h i.v. haemolyticus aureus* v warneri haemolyticus 1) Mikrokokk 1) dag 17 h haemolyticus capitis haemolyticus Mikrokokk aureus* dag 21 h capitis capitis capits haemolyticus dag 24 h capitis capitis haemolyticus 1) dag 28 h capitis aureus* v haemolyticus Mikrokokk capitis aureus* post 3 h capitis capitis aureus post 8 h Mikrokokk Mikrokokk Lv. capitis warneri v haemolyticus capitis Alle navn uten stor forbokstav tilhører slekten Sàaphy1ococcus. Forkortninger: h = høyre, v = venstre, Ac.= Acinetobacter, ** = Gram negativ, = humanpatogen, 1) = uidentifisert, i.v. = ingen vekst m

15 dag 1 h CaPItIS dag 14 h haemolyticus capitis 1) v hominis 1) aureus* dag 21 h capitis aureus* dag 24 h haemolyticus Mikrokokk Alle navn uten stur forhukstav tilhører slektcn Staphylococcus. 1) = uldentifisert, * = humanpatogen, h = høyre, v = venstre 1 Tabell 4. Dominerende bakterieart bak Øre, samtlige forsøkspersoner. Blanke felt er satt inn for Staphylococcus epidermidis. CO I. 1 FORSØKSPERSON PRØVE f -DAG i [ 8 5 h capitis capitis preo h v caprae dag 3 h aureus* dag7 h dag 17 h warneri capitis hominis z dag 28 h haemolyticus v cohnhi lugdunensis post 3 h post 8 h capitis v haemolyticus Mikrokokk haemolyticus a CO Co

16 G UNIMED Miljø og vann - Resultatene fra miljøundersøkelsene viste rikelig kontaminasjon av Gramnegative stavbakterier fra dusj og vaskeservant ved alle prøvetilfeller under kammeroppholdet. Som kan ses i tabell 5 er i tillegg coliforme stavbakterier og Pseudomonas aeruginosa påvist fra disse prøvetakings stedene. Coliforme og P. aeruginosa ble ikke påvist fra andre prøvetakingssteder i kammeret, slik at en spredning av disse bakteriene i miljøet ikke har blitt vist å forekomme. Tabell 5 Miljøundersøkelse, mikrobiell kontaminasjon i kammer 3 (gjennomgangs kammeret, med dusj, vaskeservant og toalett) under kammeroppholdet DATO DAG DUSJ VASK j VEGG 14/1 +NVF +G 16/1 3 ++NVF ++G+/ 23/ VF,cf,P -f-4.+g-,cf 3/ VF, P G-, cf ++ G-, P **:+.++ G-, cf, Pa **: G-, Pa 6/ VF, P *:+++ G-, Pa *: iv **: ++ G **: iv 1/li Ac + G-,Pa Svak vekst = +, Middels vekst = ++, Kraftig vekst = +++, G+ = grampositiv, G- = Gramnegativ, Ac = Acinetobacter, cf = coliforme staver, P = Pseudomonas, Pa = P. aeruginosa, iv = ingen vekst, * = før vask, ** = etter vask NVF = normal vannflora, VF = vannfiora Fra den første av de to kontrollene av effekt av rengjøring/desinfeksjon ble det påvist rikelig kontaminasjon også etter vask, og i tillegg var den mikrobielie sammensetningen i konta minasjonen forandret. Bl.a ble rikelig forekomst av P. aeruginosa påvist fra prøver tatt etter vask. Ved den andre kontrollen av effekt av rengjøring ble det fortsatt påvist rikelig kontaminasjon før vask, men etter rengjøringen ble det sett en betydelig minking i kontaminasjon. Forandringer i vaskeprosedyrer ble gjort under forsøksperioden. Under søkelsene av øreklokkene viser normal Gram-positiv omgivelsesflora i alle tilfeller. Analysene av vannet før oppstart viste rikelig vekst av normal vannfiora (A/caligenes sp.) og i noen grad Acinetobacter. I vannprøven tatt etter avsluttet kammeropphold ble renkultur av Acinetobacter påvist. \wp5l\rapport\baktglnh.op/brg SINTEF UNIMED 13. feb 1992

17 pà sykdom. ØRE negativ stafylokokk vist å dommere - DOMINANT FLORA - TINNING S. som man ofte finner på dyr. Hos forsøksperson nr i ble en Gram-negativ stav, Ac. anitratus BAK påvist som dominant ved pre 5, men ved prøvetakingen rett før kammeroppholdet (pre ) er caprae. Denne arten er en ikke-human stafylokokk hos alle forsøkspersonene, unntatt nr i og nr 8. Hos forsøksperson nr 8 var en annen koagulase tilfeller dominert av koagulasenegative stafylokokker. S. epidermidis dominerer ved tinning Referansefioraen (utgangsfioraen) på tinning hos den enkelte forsøksperson, er i nesten alle 4. DISKUSJON c UNIMED 13 også nr I dominerert av S. epidermidis. en tydelig forandring i dominerende bakterieart ved tinning. Forandringen består i hovedsak av disse bor i samme bokammer. i at S. capitis og S. haemolyticus erstatter S. epidermidis som dominerende art. Forandringene \wpsl\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 er mest vedvarende hos forsøkspersonene 2, 3 og 4. Det er interessant å merke seg at samtlige Et hovedinntrykk fra tabell 3 er, med unntak av forsøksperson 8, at det ved dag 7 har skjedd Mikrokokker er kun unntaksvis påvist som dominant før kammeroppholdet, men blir vist å En uttalt forskjell i dominant hudfiora ved tinning ble sett hos forsøksperson nr 8, der Første gang dominans av mikrokokker opptrer under kammeroppholdet er dag 1 (nr 8). Også Denne dominans er sett allerede dag 3 av kammeroppholdet. S. aureus er en av de vanhigst her er det interessant å merke seg at samtlige av disse forsøkspersonene bor i samme bokammer. være dominerende hos enklte av forsøkspersonene under kammeroppholdet (nr 6, 7 og 8). forekommende patogener, men kan av og til kolonisere hud og slimhinner uten å gi symptomer koagulase-positive S. aureus (gul staf) er dominant under store deler av kammeroppholdet. Referansefioraen bak øre til den enkelte forsøksperson, er i alle tilfeller dominert av DOMINANT FLORA - koagulasenegative stafylokokker. S. epidermidis dominerer bak øre i hele 21 av 24 mulige bakterieart. S. caprae er som nevnt en ikke-human stafylokokk. tilfeller før kammeroppholdet. Hos forsøksperson nr 2 er S. caprae påvist som dominant

18 forsøkspersonene, nr.2, 3 og 4, som bor i samme bokammer. Det er verd å merke seg at dette KOAGULASENEGATIVE Også bak øre er dominans av koagulase-positive S. aureus påvist hos forsøksperson nr 8, og dagene av kammeroppholdet. Ved dag 14 har det skjedd det en tydelig forandring hos 3 av er de samme forsøkspersonene som hadde tidligst forandring i dominerende bakterieart ved c UNIMED 14 dominans er vist allerede på dag 3. S. epidermidis er som forventet den arten som både påvises oftest, og som finnes oftest som TOTALFLORA - forandring i den dominerende bakteriefioraen bak øret før kammeroppholdet og de første 1 Et hovedinntrykk fra tabell 4 er, igjen med unntak av forsøksperson 8, at det skjer liten oppholdet. Dette gjelder spesielt for tinning og for forsøkspersonene 2,3 4 og 8. S. capiris dominerende bakterieart (tabell 1). Sammenlignet med dominans før kammeropphold og også pâvises relativt sjelden før kammeroppholdet. Antallet påvisninger øker gradvis gjennom under de første dager av kammeroppholdet, er det sett en nedgang i dominans under kammer \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED 13 feb 1992 kammeroppholdet. S. haemolyticus erstatter S. epidermidis som dominerende art. Forandringen består her, som ved tinning om enn i mindre grad, i hovedsak i at S. capitis og tinning. Det kan tyde på at forandringen bak øre er noe tidsforsinket i forhold til tinning. kammeroppholdet, for så. etter kammeroppholdet å gå. tilbake til et nivå litt høyere enn før går gradvis ned under kammeroppholdet og tar seg ikke opp igjen i løpet av 8 dagers perioden etter kammeroppholdet. En finner ganske ofte forekomst av S. hominis før kammeroppholdet. Forekomst av S. honiinis S. haemolyticus påvises bare hos halvparten av forsøkspersonene før kammerperioden, og da i et lite antall prøvesteder. I løpet av de 1 første dagene påvises S. haemolyticus hos samtlige etter kammeroppholdet er nivået fortsatt tydelig høyere enn før kammeroppholdet. forsøkspersoner. Antall påvisninger stiger betydelig, og holder seg på dette nivået gjennom resten av kammeroppholdet. Etter kammeroppholdet går påvisningene noe ned, men 8 dager tilfelle for S. epidermidis og S. hominus. Undersøkelsen tyder på. at S. capitis og S. haemolyricus fâr noe bedre vekst og/eller konkurranseforhold ved betingelsene under kammeroppholdet, mens det motsatte s nes å være STAFYLOKOKKER

19 UNIMED 15 De øvrige påviste koagulasenegative stafylokokkene S. warneri, S. saprophyticus, S. cohnii, S. lugdunensis, S. lentus, S. schleiferi, S. intermedius og S. simulans ble påvist så sjelden at det ikke er grunnlag for å trekke entydige konklusjoner. TOTALFLORA - ANDRE BAKTERIEARTER S. aureus er som nevnt humanpatogen, men det er ikke påvist symptomer på infeksjoner fra S. aureus i dette studiet, til tross for relativt rikelig forekomst gjennom hele kammeroppholdet. Bakterien ble sett hos en forsøksperson (nr 4) før kammeroppholdet. Allerede ved første prøve taking under kammeroppholdet, dvs. dag 3, kan vi påvise S. aureus hos ytterligere 2 forsøks personer, nr 1 og 8 og senere også hos forsøkspersonene 6 og 7. Det er ikke usannsynlig at det er den samme stammen som blir påvist hos flere forsøkspersoner under kammeroppholdet og som til stor del er vist å dommere hudfloraen til forsøksperson nr 8. Det er i den forbindelsen verd â merke seg at forsøksperson 8 har en avvikende dominerende stafylokokk, S. caprae, før kammeroppholdet starter. Mikrokokker ble, om enn i mindre grad, påvist hos alle forsøkspersonene før kammeroppholdet startet. Antall positive funn av denne bakterien er gått drastisk ned allerede ved første prøvedag av kammeroppholdet (dag 3). Frekvens av mikrokokker er først ved dag 17 oppe i samme nivå som før kammeroppholdet startet. Etter kammeroppholdet steg frekvens av mikrokokker, men ikke til nivået før kammeroppholdet. Resultatene kan tyde på at mikrokokkene var negativt påvirket av betingelsene under kammeroppholdet. Coryneforme (difteroider) ble meget sjelden påvist fra tinning og bak øre i Materialet er for lite til å kunne tolkes mht. påvirkning fra miljøet i dette studiet. dette studiet. Ved siden av stafylokokker, mikrokokker og coryneforme, er andre bakterieslekter/arter påvist i hudfioraen. Blant de som forekom kan nevnes Acinetobacter, Bacillus SP. og Enterobacter. Av disse er Acinetobacter vist å forekomme relativt ofte i hudfiora hos personer i varmere og fuktigere land. Sammenlignet med normale forhold på våre breddegrader er miljøet i metnings dykking fuktig og varmt. Bakterien er også hyppig påvist i hudflora hos forsøkspersoner som har deltatt i de tidligere nevnte studiene Hydremsi og Isemsi. Det er imidlertid verd å bemerke, at forsøkspersonene i disse studiene for en stor del har vært sydeuropeere, der fukt og varmenivå er høyere enn her hos oss. Til tross for at bakterien er påvist i vannet inn til kammerene i dette studiet, er det ikke påvist kolonisasjon av forsøkspersonene under kammeroppholdet. Vi har også funnet bakterien i hudfiora hos dykkere, men kun ved prøvetaking etter endt metning. \wp5l\rapport\bakt9lrzh.op/brg SINTEF UNIMED 13. feb 1992

20 et betydelig antall anaerobe bakteriearter i normalfloraen på hud. I forbindelse med våre i miljøet. Flere bakteriearter i normal hudflora er mikroaerofile. I tillegg forekommer normalt dykking. Partialtrykket av oksygen vil kunne være avgjørende for enkelte bakteriers forekomst Partialtrykket av oksygen var i denne studiet sammenlignbart med operasjonell metnings heller ikke ventet da det ikke var våt dykkeaktivitet i dette studiet. c UNIMED studier mht. infeksjonsforebygging i metningsdykking er oksygenpartialtrykket en sentral parameter for undersøkelser mht både patogene bakterier og normal hudflora. Resultatene som er kommet frem i dette studiet vil bli videre evaluert i denne sammenhengen. Under operasjonelle metningsdykk har en funnet at den dominante aerobe bakteriefioraen ofte sentral parameter, er et svakt forhøyet totaltrykk, introduksjon av helium, og den nære være av betydning for sammensetningen av hudfioraen. Ved siden av isolasjon, som er en I tillegg til økt partialtrykket av oksygen er det også i dette studiet andre miljøfaktorer som kan kontakten meïlom forsøkspersonene miljøparametre som må evalueres. bla. tilskriver å være begrunnet i det høye fuktighetsnivået og hydreringen av huden. Denne går over fra å være dominert av Grampositive til å bli dominert av Gramnegative (3), noe man type forandring i dominant bakteriefiora har en ikke kunnet påvise i dette studiet. Dette var \wp5l\rapport\bakt9lnhop/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992

21 opphold med forhøyet partialtrykk av oksygen. økte partialtrykket av oksygen har bidratt til de påviste forandringene. Som en følge av diskusjonen ovenfor er det i dag ikke mulig å. entydig si i hvilken grad det Vi har i dette studiet påvist forandringer i hudfioraens sammensetning under et kammer 5. KONKLUSJON UNIMED 17 - \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED 13. feb 1992

22 Effeft 2 Ahien, C.: HYDREMSI - Effect Final of long-term isolation on bacteriai composition of report, 199. p for infections? In Proceedings of significance G 6. REFERANSER UNIMED Ahien, C.: ISEMSI - \wp5l\rapport\bakt9lnh.op/brg SINTEF UNIMED, 13. feb 1992 skin. SINTEF rapport STF23 F9117, of long-term isolation on bacteriai composition of human XVIth Annual meeting of the European Undersea Biomedical Society, Amsterdam 199. human skin. In HYDREMSI - flora 2n operational saturation divers - i Ahien C., Bernardes Y., Berg M., Møller-Nilsen S.: Alterations in cutaneous bacterial

STF23 F91006. hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner 1991-02-05. OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R.

STF23 F91006. hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon. H udinfeksjoner 1991-02-05. OL1LLr. SINTEF UNIMEt) i R. STF23 F916 H udinfeksjoner hoe metnings dykkere NormI hudf1or, Dykkerhen der og Desinfeksjon 1991-2-5 OL1LLr Lr SINTEF UNIMEt) i i R. ORT Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske

Detaljer

Hudfioraens sammensetning

Hudfioraens sammensetning STF23 A92056 hos individer i ekstreme Hudfioraens sammensetning miljø - FUDT 92 1992-12-23 (I F[jJYf 92 FUDT OPPDRAGSGIVEFI(E) Ekstreme arbeidsmiljø SINTEF Hudfioraens sammensetning hos individer i ekstreme

Detaljer

STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990. En oppsummering. OLiuW UNIMED 1991-11-25

STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990. En oppsummering. OLiuW UNIMED 1991-11-25 STF23 f91o29 FUDT-BAKTERIOLOGI 1988-1990 En oppsummering OLiuW 1991-11-25 I I Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapportnummer STF2 A91029 Gradering Å

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall

Detaljer

STF23 F92015. FUDT-BIderioIogi 1991. hyperbre miljø. Desinfeksjon i UNIMED 1992-02-13

STF23 F92015. FUDT-BIderioIogi 1991. hyperbre miljø. Desinfeksjon i UNIMED 1992-02-13 STF23 F92015 FUDT-BIderioIogi 1991 Desinfeksjon i hyperbre miljø UNIMED 1992-02-13 Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole RAPPORT Rapporinummer STF23 F92015 Gradering

Detaljer

FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport

FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport STF23 A94008 FUDT-Bakteriologi 1993 - Årsrapport 1994-09-30 UNIMED . ABF. har DEiJ9iW UNIMED ÅIL I flttel FIJDT-Dakteriologi 1993 - -P0 i1 I Àrsrapport SNTEF UNIMED Ekstreme arbeldsmiljø PosadressH: 7034

Detaljer

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92

Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 46 - Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert 24.02.92 .-. Nutec NORSK UNDER VANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 46-91 Dato :15.12.91 Prosjekt nr:11110 revidert

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Dykkerhender - En oppsummering

Dykkerhender - En oppsummering STF23 A92026 Dykkerhender - En oppsummering 1992-04-09 UNIMED UULs1 RAPPORT Stittelsen for ndustriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole L STF23 A92026 Gradering Åpen N - 7034 Trondh&m Telefon:

Detaljer

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311

Nutec //, _ NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94 11311 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 41-93 Revisjon nr: 1 Dato : Prosjekt nr: 02.05.94

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Trygt og effektivt prøveuttak TRYGG MAT MED RIKTIG KVALITET Riktige og representative resultater (Prøvetakingsplan)

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén,

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén, Ahlén, NUI AS Dykkeseminaret 1998. IMPLEMENTERING Iversen, O.J.: R&D Environmental Control Pseudomonas NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28 00 Fax + 47 55 94

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465 Trondheim) og Arne

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kommunalteknisk Forening, Kristiansund 21.11.2013 LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Hvilke prøvepunkt velger man? Man bør foreta

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass

Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres. pustegass pustegass 1994-11-15 Gradering: Åpen STF23 A94043 Mikrobiologiske forurensinger i gjenvinningsanlegg for dykkeres OMEGA (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljectirektoratet) Foretaksnr.: 948007029

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

STF23 A92016. FUDTbIderioIogi 1991. Dykkerhender dykkerdrkt. til. Vrmtvnn ULJWUNIMED 1992-02-15

STF23 A92016. FUDTbIderioIogi 1991. Dykkerhender dykkerdrkt. til. Vrmtvnn ULJWUNIMED 1992-02-15 STF23 A92016 FUDTbIderioIogi 1991 Dykkerhender dykkerdrkt Vrmtvnn til ULJWUNIMED 1992-02-15 stikkord Egenvalgte Gruppe 2 Ekstrakt 0 31 dykkerdrak t 1992-02-15 Rapportens tittel Dato N - Trondheim 7034

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Hovedmål Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner innen endoskopisk virksomhet 3 viktige

Detaljer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer 1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember2015 11273 Skysselvika Vest i Fauske Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene

Detaljer

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption

Detaljer

Stratigrafimøte Turku 2008

Stratigrafimøte Turku 2008 A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,

Detaljer

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 1.01.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring / Akkrediteringsprosessen

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Klorheksidinglukonat 20 mg/ml (2 %) oppløsning (tilsvarende 500 mg klorheksidinglukonat per pute).

Klorheksidinglukonat 20 mg/ml (2 %) oppløsning (tilsvarende 500 mg klorheksidinglukonat per pute). 1. LEGEMIDLETS NAVN Klorheksidin Sage 20 mg/ml impregnert pute 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Klorheksidinglukonat 20 mg/ml (2 %) oppløsning (tilsvarende 500 mg klorheksidinglukonat per pute).

Detaljer

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. 1. LEGEMIDLETS NAVN Fucidin impregnert kompress 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Fucidin salve 1,5 g/100 cm 2 tilsvarende natriumfusidat 30 mg/100 cm 2. For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var

I tretten dager i iiiars ble det gjennomført et tørt. sinwlert metningsdykk i NUIs kammersystem. Dette var tilleggstudier. U u formålene var soiii den gang å verifisere kvalitet på prosedyrer som trengs hvis det skulle bli nødvendig å ble anledningen benyttet for å verifisere kompetanse og oksmetniiigsdykk

Detaljer

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Legionellaseminar Kristiansund 30.5.2012 Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Akkrediteringsprosess Kystlab akkreditert etter ISO 11731-2,

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg.

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Baytril vet. 15 mg tabletter for gris, storfe, hund og katt Baytril vet. 50 mg tabletter for gris, storfe, hud og katt Baytril vet. 150 mg tabletter for gris, storfe, hund

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Legionella sykehjem prosjekt 2014 sykehjem prosjekt 2014 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 1, 013 Bodø Tlf. 40 00 e-post: post@hmts.no Org.nr. 96 504 90 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:9223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar Ålesund 26.05.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Akkrediteringsprosessen Prøveuttak

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Even Heir, Nofima 07.11.2013 1 Listeria: en utfordring for norsk laksenæring Gir opphav til alvorlig sykdom Krav til trygg mat Myndighetskrav

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira

Detaljer

Eksperter på revisjon

Eksperter på revisjon C Eksperter på revisjon AL P O Ekspertise. Forpliktelse. Ansvar. Spisskompetanse på artroplastikk. Effektiv kombinasjon av teknisk ekspertise, tenke progressivt og tenke utenfor boksen dette er prinsippene

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN Side 1 av 8 AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003 Eurofins Norge AS Akkrediteringen omfatter P12 Kjemisk analyse, P16 Mikrobiologisk analyse og P30 Prøvetaking i henhold til de neste sidene i dette dokumentet.

Detaljer

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310

Nutec. Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93 11310 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 34 16 00. Telex 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 37-93 Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: 30.09.93

Detaljer

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E) TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 92 273 Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

NGU Rapport 2002.026. XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt

NGU Rapport 2002.026. XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt NGU Rapport 2002.026 XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:2002.026 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal

EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Mattilsynets rolle Fører tilsyn med at norsk regelverk oppfylles Utsteder attester ved

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

PREPARATOMTALE. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle legemidler.

PREPARATOMTALE. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle legemidler. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Cilox 3 mg/ml øredråper, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Ciprofloksacinhydroklorid tilsvarende 3 mg/ml ciprofloksacin Hjelpestoff: 1 ml løsning

Detaljer

Incimaxx Aqua S-D Brukerinformasjon

Incimaxx Aqua S-D Brukerinformasjon Incimaxx Aqua S-D Brukerinformasjon Produkttype Surt produkt til rengjøring og desinfeksjon av drikkevannssystemer og drikkevann til dyr. Fjerner raskt og effektivt kalk og alger i vannrør Fjerner biofilm

Detaljer

Erfaring med holdbarhets- analyser og metoder

Erfaring med holdbarhets- analyser og metoder Sjømatseminar - Den Norske Matfestivalen, Ålesund 22.8.2012 Erfaring med holdbarhets- analyser og metoder v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Line Skov Pettersen Vikenco AS: "For

Detaljer

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 1 Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 2 Nasjonale

Detaljer

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI AKTIVE BAKTERIER OG ENZYMER AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI Nilfisk Biobact er et miljøvennlig rengjøringsmiddel basert på mikroorganismer og enzymer BIOBACT CLEAN UNIVERSALRENGJØRING Nilfisk Biobact Clean

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk

Detaljer

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg 1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

Detaljer

Bruk av biologiske indikatorer

Bruk av biologiske indikatorer Grunnkurs i desinfeksjon og sterilisering 2. april 2014 Bruk av biologiske indikatorer Avdeling for smittevern Hva er en biologisk indikator? Et testsystem som inneholder levende mikroorganismer med en

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 10 - Bilvaskeanlegg 10 Bilvaskeanlegg... 2 10.1 Innledning... 2 10.2 Automatiske bilvaskemaskiner... 2 10.2.1 Vaskeprosedyre... 2 10.2.2 Risiko for

Detaljer

Mikroflora i oppdrettstorsk

Mikroflora i oppdrettstorsk RAPPORT 8/2004 Utgitt mars 2004 Mikroflora i oppdrettstorsk Grete Lorentzen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks datterselskaper. Konsernet ble

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 32 år gammel kvinne. Tidligere sykdom: Født prematur, operert ductus arteriosus. Barneastma. Hypothyriose. To svangerskap, preeklampsi

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer