SENTER FOR UTDANNINGSFORSKNING CENTRE FOR EDUCATIONAL RESEARCH. Årsmelding

Transkript

1 SENTER FOR UTDANNINGSFORSKNING CENTRE FOR EDUCATIONAL RESEARCH Årsmelding

2 Innhold 4 Utfordringer Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet 6 Generell presentasjon 8 Forskningsområde 1: Lærerprofesjonalitet i en utdanningsvitenskapelig kontekst 10 Forskningsområde 2: Lærerprofesjonsfeltet: Arkitektur, dynamikk og topografi 20 Forskningsområde 3: Lærerarbeid og profesjonalitet 48 Forskningsområde 4: Utdanningspraksiser og lærerprofesjonalitet 56 Stipendiatprosjekter Andre prosjekter under senteret 61 Konsentrasjonsvansker hvilke oppfatninger har lærere, saksbehandlere og elever? 62 Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) 63 Profesjonsetisk Nettverk 64 Talentforståelse, talent- og prestasjonsutvikling 65 Teamledelse i barnehagen 67 Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser 68 Noen utvalgte publikasjoner 74 Kort om Senter for utdanningsforskning 76 Presentasjon av professorer tilknyttet senteret 83 Ansatte og prosjektledere 2

3 Content Short annual report Challenges Some selected projects 94 The Glocal Teacher 96 Results from the research project Kindergarten as an arena for cultural formation 99 The research group: Nature as an arena for cultural formation 102 The Pedagogies of Teacher Education for Urban Schools (PeTEUS) PhD Projects 103 Kindergarten teachers cultural formation processes 104 Becoming a teacher educator a Norwegian perspective 105 Identity construction in practice teachers as teacher educators 106 Everyday disciplinarian practices 107 Individualization as cultural formation ideal 108 Educational patterns among slum youths in Kathmandu, Nepal 109 Space of professionalism 110 The culture of the native language 68 A list of selected publications from the Centre 76 Professors connected to the Centre 85 Info about the project leaders 241 MILJØMERKET Trykksak 699 Høgskolen i Bergen Utforming: Senter for nye medier Forsidefoto: Dag Ove Vareberg Trykk: Bodoni 3

4 Utfordringer Vi er i historiske omstillingsår. Lærerutdanningene skal gi mer og bedre forskning. Vi avkreves profesjonsrelevans i perspektiver og større grad av forskningsbasert undervisning. Reformene vi står overfor krever oppbygning av større og robuste fag- og forskningsmiljøer, tettere praksistilknytning og en formidabel økning i masterstudenter. Vi skal også lykkes med å hente mer midler eksternt både nasjonalt og i EU i årene fremover. Den historiske situasjonen viser hvor viktig den strategiske satsingen på sentrene har vært var året vi fikk godkjent høgskolens første doktorgradsprogram Danning og didaktiske praksiser. Doktorgraden var i hovedsak bygget av forskergrupper og forskerledere ved de to sentrene i samarbeid med forskningsavdelingen. Akkrediteringen gir Avdeling for lærerutdanning frihet til å bygge og omstrukturere utdanninger og mastergrader til nye reformkrav og armslag til å implementere egne ideer. Veksten i forskere, prosjekter og forskergrupper som har ønsket å arbeide og bli presentert gjennom senteret har vært stor. Senteret har arbeidet bredt i mange år med å arrangere internasjonale og nasjonale konferanser og skape nettverk. Vi har drevet aktivt med rekruttering av fagfolk og har bidratt til systematisk kompetanseoppbygging. Senteret har arbeidet med mange opprykks- og tilsettingskomiteer. Vi har holdt internasjonale kurs i artikkelskriving til nivå 2 og lagt til rette for søknadsprosesser. Nivået og veksten i forskningen viser imponerende innsats fra kollegaer som gjennom store reformer, presset økonomi og omfattende flytteprosesser har klart å holde aktivitet, optimisme og utvikling oppe. 4

5 I 2014 var året da følgegruppen til den nye barnehagelærerutdanningen ved senteret utviklet og gjennomførte innovativ følgingsforskning. Vi har arrangert vår største og mest internasjonale konferanse. Det er en fin vekst i fagbøker som publiseres. Publisering i gode vitenskapelige tidsskrifter har økt og vi bidrar aktivt i den offentlige debatten. Våre forskere arbeider profesjonsnært med relevans. Vi står foran viktige indre og ytre strukturendringer ved høgskolen. Vi skal fortsette å gjennomføre den krevende barnehagelærerreformen og vi skal ta imot og gjennomføre nye store lærerutdanningsreformer. Fremtiden vil kreve mer kapasitetsog kompetanseoppbygging, nye organisasjonsmåter, tettere relasjoner til vår omverden og mer forskning. I anledning av at åremålet som senterleder går mot slutten, vil jeg takke alle som har villet forske, organisere grupper og presentere forskingen sin ved Senter for utdanningsforskning gjennom disse seks årene. Det har inngitt respekt å se all idealisme, vilje til utvikling og ekstraordinær innsats fra dem som har opparbeidet god forskning under knappe ressurser i en krevende undervisningskultur. Per Arne Michelsen Dekan Tom Are Trippestad Senterleder

6 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Lærerprofesjonalitet ( ) Ledet av professor Thorolf Krüger og senterleder, ph.d. Tom Are Trippestad Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet er ett av høgskolens strategiske forskningsprogram. Det ble etablert januar Med lærerprofesjonen som samlende fokus utforsker programmet ulike sammenhenger mellom utdanning, vitenskap og yrkespraksis. I særlig grad rettes oppmerksomheten mot relasjoner mellom didaktisk praksis og danning slik disse premisslegges, utfolder seg, endres og har betydning i praksisfelt så vel som i lærerutdanning. Lærerprofesjonalitet omfatter alle fagområder i barnehage så vel som i skoleverk. Det organiseres innenfor Senter for utdanningsforskning. Per desember 2014 består det av cirka 40 delprosjekter fordelt på fire forskningsområder. Programmet ledes av professor Thorolf Krüger og senterleder ph.d. Tom Are Trippestad. Sammen med førsteamanuensis/prodekan Nina Grieg Viig utgjør de programmets ledergruppe. I alt er 12 professorer, 9 stipendiater og en rekke forskere involvert i programmet. Prosjektene utforskes innenfor en dynamisk struktur. Det innebærer blant annet at de utveksler og diskuterer gjensidig erfaringer fra de ulike områder/delprosjekter. Slik bidrar de sammen til det empiriske grunnlaget for utforskingen av lærerprofesjonalitet og også til kontinuerlig utfordring av nye problemstillinger. Den dynamiske strukturen innebærer også at nye delprosjekter kan komme til, at de i noen grad kan samordnes, eventuelt justeres i forhold til blant annet aktualitet, tilgjengelig forskerkompetanse og finansieringsmuligheter.

7 Lærerprofesjonalitet i en utdanningsvitenskapelig kontekst Utdanningspraksis og profesjonalitet Lærerarbeid og profesjonalitet Lærerprofesjonsfeltet: Arkitektur, topografi og dynamikk 7

8 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet FORSKNINGSOMRÅDE 1 Lærerprofesjonalitet i en utdanningsvitenskapelig kontekst Dette forskningsområdet diskuterer hvordan lærerprofesjonalitet kan gjøres forskbart. Det gir særlig oppmerksomhet til sosial epistemologi og det potensiale dette vitenskapsteoretiske grepet tilbyr for å utforske lærerarbeid som profesjons - og danningsvirksomhet. De to andre prosjektene som hører inn under dette forskningsområdet, er avsluttet. Prosjektene har titlene «Om tittelen lærerprofesjonalitet og forskningsutfordringer» og «Dannings- og meningsteoretiske tilnærminger til utdanningsvitenskap og lærerprofesjonalitet» Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

9 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Filmatisering som medium i forskning på profesjonsvirksomhet Prosjektleder: Prosjektperiode: Professor Thorolf Krüger 2010 (pågående) Mål Målet med dette prosjektet er å bruke ulike filmatiske eksempler for å problematisere og diskutere dokumentasjonssjangre i et filmteoretisk-, kunnskapsteoretisk- og danningsteoretisk perspektiv. Om prosjektet Ut fra et sosialt epistemologisk perspektiv blir måten man forsker og utvikler kunnskap på, de redskaper og medier man anvender, og de sjangre man tar i bruk for å dokumentere denne på (representasjonsproblematikk), viktig å reflektere over. Høgskolen i Bergen har produsert en rekke filmer av ulik karakter og varighet i de senere år, som viser frem ulike sider ved profesjonsvirksomhet og utdanning for dette. Filmene har hatt ulik form og funksjon. Noen har vært problematiserende og analyserende, andre har hatt en mer beskrivende og presenterende karakter. De har vært brukt til forskjellige formål: Som grunnlag for diskusjoner i masterundervisning, som informasjon til offentligheten om pågående prosjekter og om endringsprosesser i høyere utdanning. Filmene har også vært sendt 6 ganger i NRK2s Kunnskapskanalen. Status 2014 Samlet har prosjektet produsert 10 filmer av ulik karakter og varighet. En film er også laget med spesifikt fokus mot om endringer i forskningsvilkår i denne sammenheng. 9

10 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet FORSKNINGSOMRÅDE 2 Lærerprofesjonsfeltet: Arkitektur, dynamikk og topografi Forskningsområdet kartlegger, problematiserer og beskriver sentrale aspekter ved den profesjonspolitiske kontekst som lærerprofesjonsbegrepet inngår i, næres av og tilskrives autoritet og mening innenfor. 10

11 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Didaktikklandskap opplæringstilbud og kapabiliteter i Vest-Norge Prosjektleder: Professor Dr. Tobias Werler Prosjektperiode: Mål Hovedformålet med prosjektet er å analysere og forstå skolens forankring i sin regionale kontekst. Det stilles en del spørsmål ved gjeldende kriterier for å måle kunnskap og suksess i skolen og tester hypotesen om at det finnes alternative regionalt induserte forståelseshorisonter for hva skole er og hva den betyr for forskjellige aktører Om prosjektet Forskningsprosjektet er knyttet til teorien om «didaktikklandskap» (Werler 2011, 2012). Den tolker skole og undervisning som et nettverkslignende læringstilbud som har som formål å sette elevene i stand å kunne leve sine liv. Den levde didaktiske praksis utforskes ved hjelp av tre delprosjekt (i samarbeid med Høgskolen i Volda og Universitetet i Gøteborg): Forutsetninger hva skal læres (skolens kultur, program, innhold) og hvor skal dette læres (sosio-geografisk lokalisering, lokalmiljø, styring)? Å holde skole hvem skal lære og hvordan undervises (rektors, læreres og elevers syn på opplæring)? Offentlige og private kvaliteter kapabiliteter og nytte (elevenes utsagn om hva de kan) Status 2014 For tiden arbeides det med dataanalysen og det viser seg at elever i rurale strøk, oppnår høyere score-verdier angående kapabiliteter enn elever i byer. Prosjektet blir fulgt opp av et doktorgradsprosjekt som undersøker kapabiliteter til elever i yrkesfaglig opplæring (vgs). 11

12 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Educational patterns among slum youths in Kathmandu, Nepal Stipendiat: Reidun Faye Prosjektperiode: Ph.d-prosjektet Educational patterns among slum youths in Kathmandu, Nepal undersøkjer relasjonen mellom utdanning og sosial mobilitet blant sårbare grupper i hovudstaden i Nepal. Fokus for studien er å sjå på innbyggarar i eit slumområde i Kathmandu sitt forhold til eksterne agentar i deira utdanningskarriere. Kva påverknad har eksterne aktørar på barn og unge i slummen sine utdanningsvegar? Og kva konsekvensar får det for framtida til dei unge fattige at dei er avhengig av ekstern støtte for å få tilgang til utdanning? I dette bildet vil relasjonen mellom formell og uformell utdanning, mellom tradisjonelle og moderne praksisar, forholdet mellom fortida og framtida vere relevante lag i analysen. Desse relasjonane innehar også eit fundamentalt paradoks som ungdommane må navigere gjennom og velje mellom, og studien ønskjer å bringe fram ny kunnskap om paradoksa i moderne utdanning og potensialet for utvikling slik den kan observerast i det urbane bylandskapet i eit utviklingsland. Veiledere Førsteamanuensis Marit Tjomsland, UiB. Professor Thorolf Krüger, HiB. 12

13 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Foto: 13

14 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Mannlege studentar møter førskulelærarutdanninga Prosjektleiarar: Prosjektperiode: Førsteamanuensis Svein Ole Sataøen og høgskulelektor Vigdis Foss 2010 (pågåande) Mål Prosjektet har som mål, gjennom ulik type fagleg aktivitet lokalt, å følgje opp det arbeidet Kunnskapsdepartementet gjer for å få fleire menn til barnehagelærarutdanninga og til barnehagearbeid. Om prosjektet Utdanningsinstitusjonane har eit særleg ansvar når det gjeld rekruttering av mannlege førskulelærarstudentar. I tillegg skal dei også arbeide aktivt med å leggje til rette gode studievilkår for dei mannlege studentane i utdanninga, og slik auke sjansen for god studiegjennomføring. Status 2014 Med bakgrunn i denne målsetjinga har det vore sett i verk ulike organisatoriske og faglege tiltak retta mot dei mannlege studentane det første studieåret. I tillegg til det har bakgrunnen deira og motivasjonen deira for val av utdanning vore kartlagt. Oppsummeringane av dette arbeidet er formidla i artiklar, rapportar og bokkapittel. 14

15 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen 15

16 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Paraplyprosjektet The Glocal Teacher Prosjektleder: Førsteamanuensis ph.d. Tom Are Trippestad Prosjektperiode: 2010 (pågående) Mål Lærere skal danne elever og samfunn til å takle fremtidige utfordringer. Problematikkene man vil møte, vil ha både global og lokal karakter. Forbindelsen mellom den lokale og globale problematikk kalles gjerne et «glokalt» perspektiv. Et slikt perspektiv innebærer en rekke tematikker. Paraplyprosjektet The Glocal Teacher forfølger en rekke forskningsspørsmål og tilnærminger innenfor disse rammene. Globaliseringens utfordringer Lærerprofesjonen og skolen har vært tett forbundet med og legitimert av nasjonalstatens politiske, kulturelle og økonomiske interesser og innflytelsessfærer. Globaliseringen utfordrer disse, men uten nødvendigvis å følges opp av tilstrekkelig institusjonalisering for å takle både potensialet og utfordringene. Globalisering i en rekke formater gir nye rammer for skolen, for kunnskapen og for det å være lærer og elev. Det vil være nødvendig og påtrengende viktig å institusjonalisere en glokal lærerprofesjonalitet. Det innebærer å se globalisering, nasjonalstatlige og lokale utfordringer i sammenheng med lærerplaner, lærestoff og undervisning i skole og barnehage. Disse sammenhengene vil være utfordrende. Fremtredende trekk i vår tid er fremveksten av globale offentligheter, internasjonale mediekulturer og multikulturalisme som slår inn i klasserommene på tvers av landegrenser og tradisjonelle institusjoner. De virker lokalt inn i klasserommene på elevenes og lærernes meningsdanning, identitetsdanning og på undervisnings- og læreforutsetninger. 16

17 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Digital kunnskapsøkonomi Nye digitale plattformer utfordrer de tradisjonelle begrensninger i sosiale strukturer, tid og rom for undervisning og læring. Undervisnings- og læringsressursene akkumuleres i stort monn og distribueres raskt og bredt i en åpen og globalt delt kunnskapsøkonomi. Dette gir nye problematikker, muligheter og utfordringer for læreren og skolen. Det gir også nye rammer for styring av utdanning, for hvordan og hvorfor den moderne lærerprofesjonaliteten konstrueres i fagtekster, nasjonale læreplaner og styringstekster. Internasjonal rett Internasjonal rett som menneskerettigheter og barnekonvensjoner utfordrer eller integreres i nasjonal rett og influerer læreplaner, skolelover, preger rettighetskonstruksjonene og pliktene til barnehagen, skolen, elever og lærere og blir således en del av reguleringen og konstruksjonen av lærerprofesjonsfeltet. Miljøutfordringene Tematikker som miljø, fattigdom, forurensning og klima, samt behovet for bærekraftig utvikling, krever innsikt og handling på tvers av landegrenser, kulturer og tradisjonelle institusjoner. Status 2014 Senteret arrangerte en stor internasjonal konferanse: The Battle for Teacher Education: Reform in International And National Context November Professor Tobias Werler, førsteamanuensis Tom Are Trippestad og førsteamanuensis Svein Ole Sataøen bidro med keynotes, og stipendiatene Ketil Langørgen, Gro Espedal og Siv Kristin Yndestad Borgen presenterte doktorgradsprosjektene sine. I forlengelsen av konferansen er det planlagt en bokutgivelse i Tom Are Trippestad har hatt keynote på en internasjonal konferanse i Guilin, Kina mai

18 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet PeTEUS funded by British Academy Objective The Pedagogies of Teacher Education for Urban Schools (PeTEUS) is a research project which will study the pedagogies of teacher education for urban schools in four cities across the UK, the USA, Norway and China. The preliminary phase is funded by the British Academy. Increasingly, traditional universityled teacher education courses are criticised for producing graduates with poor teaching skills who quickly leave the profession. Graduates from these courses who work in urban schools are seen as contributing to low attainment and underachievement. Thus, alternative programmes have arisen for-profit as well as not-for-profit, school-based and more distant from higher education to produce teachers who can turn around failing urban schools. Status 2014 Ellis, Vivian Thomas; Orchard, Janet. Learning teaching from experience : multiple perspectives and international contexts. Bloomsbury Academic 2014 (ISBN ) 274 s. HIB, Trippestad, Tom Are. The rhetoric of experience and The Importance of Teaching. I: Learning teaching from experience : multiple perspectives and international contexts. Bloomsbury Academic 2014 ISBN s HIB. Participants in the project: Prof. Viv Ellis (Brunel University), Principal Investigator, Co-investigators: Prof. Meg Maguire (King s College, London), Dr Tom Are Trippestad (Bergen University College, Norway), Prof. Yang Xiaowei (East China Normal University, PR China), Prof. Ken Zeichner (University of Washington, USA) Research assistant: Dr Hannah Grainger-Clemson. 18

19 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Utdanningsretorikk og styringstekster Prosjektledere: Prosjektperiode: Senterleder Tom Are Trippestad og professor Eirik Vassenden 2011 (pågående) Mål Utdanningsretorikk og styringstekster tar sikte på å identifisere viktige strategiske narrativer i nasjonale og globale styringstekster. Et annet hovedmål er å beskrive og analysere hvordan styringstekster på utdanningsfeltet konstruerer spesifikke typer sosiale arkitekturer. Sentralt i prosjektets står arbeidet med å utvikle analytiske verktøy som gjør det mulig å undersøke styringstekstenes dannings- og kunnskapsbegreper samt deres politiske, ideologiske juridiske og pedagogiske konsekvenser. Om prosjektet Utdanningsretorikk og styringstekster er et delprosjekt under Glocal Teacher-paraplyen som fokuserer på de ulike styringsdiskursene som både definerer utdanningsfeltets rammebetingelser og preger dets praksis. Prosjektet undersøker hvordan styringstekster på ulike nivåer i utdanningsfeltet dels konstruerer og forvalter kunnskapsnarrativer og retoriske arkitekturer. Styringstekster på utdanningsfeltet er ofte syntetiserende, abstrakte og drevet av store fortellinger. Samtidig er de også lokale og i fortløpende forhandling med ulike spesifikke og konkrete behov. Slike komplekse tekster forvalter både politisk-ideologiske, pedagogiske, økonomiske og menneskelige interesser, som forhandles, konstrueres og debatteres ut fra en rekke interesser, perspektiver og formål. Status 2014 Trippestad, Tom Are. Perspektiv på utdanningsreformer. Key note, nasjonal BLU-konferansen 2014, Oslo oktober Trippestad, Tom Are. Visjonærstillingen. Norsk pedagogisk tidsskrift 2014 (6) s Sæverot, Herner; Trippestad, Tom Are; Ødegaard, Elin Eriksen. Pedagogikk på Agendaen - Forord til den norske oversettelsen. I: Utdanningens vidunderlige risiko. Fagbokforlaget 2014 ISBN s HIB. 19

20 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet FORSKNINGSOMRÅDE 3 Lærerarbeid og profesjonalitet Forskningsområdet utforsker hvordan lærerprofesjonalitet formes og har formende kraft i den daglige yrkespraksis. Foto: Marianne Rørvik 20

21 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Barnefellesskapet i den institusjonaliserte barndommen Stipendiat: Liv Torunn Grindheim Prosjektperiode: Fokus for prosjektet er barnefellesskap i tre ulikt organiserte, norske barnehager, og hvordan erfaringer med å medvirke i dette fellesskapet eventuelt kan være demokratisk dannende. Forhandling om medvirkning som demokratisk rett og verdi blir sett i sammenheng med vilkår for demokratisk danning i barnehagene. Eksempler på vilkår for danning kan være begrepsbruk, forhandlingsstrategier, rutiner, barnehagens rom og leketøy, og barnehagens historiske og samfunnsmessige kontekst. Prosjektet følger barna i hverdagslivene deres i barnehagene, og søker innsikt nært barnas perspektiv. Prosjektet er finansiert som del av NFR-prosjektet Barnehagen som danningsarena. Liv Torunn Grindheim disputerte for doktorgraden fredag 28.november med avhandlingen: «Kvardagslivet til barneborgarar. Ein studie av barna si deltaking i tre norske barnehagar». Veiledere Hovedveileder: Biveileder: Professor Vebjørg Tingstad, Norsk Senter for Barneforskning, NTNU Trondheim. Professor, fil.dr. Elin Eriksen Ødegaard, Senter for utdanningsforskning, HiB. 21

22 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Barnehagelærernes danningsprosesser dilemmaer og idealer i personlige og politiske fortellinger Stipendiat: Geir Aaserud Prosjektperiode: Mål Å gi kunnskaper om og nye innsikter om hvordan barnehagelærerne utformer sin profesjonelle identitet, hva de identifiserer som kritiske episoder eller dilemmaer fra egen praksis, hva som er viktig for dem i yrkesutøvelsen og hvordan de begrunner sin praksis. Om prosjektet Hovedproblemstillingen i forskningsprosjektet er: Hvordan kan barnehagelæreres danningsprosesser og vilkår for disse beskrives og forstås? Studien identifiser elementer i den kompleksitet som pedagogisk praksis innebærer, gir innsikter i hvilke danningsidealer som er virksomme i politiske tekster og hvordan personlige erfaringer henger sammen med sosiale, kulturelle og historiske komponenter. Forskningsprosjektet studer relasjonen mellom ulike vilkår for barnehagelæreres danning ved å belyse komplekse prosesser mellom praksis og politikk. Prosjektet har to intervjugrupper, barnehagelærere med lang ansiennitet og barnehagelærerstudenter. De politiske tekstene består av stortingsmelding 24 om framtidens barnehage og Rammeplanen for den nye barnehagelærerutdanningen. Veiledere: Hovedveileder: Biveileder: Kjetil Steinsholt, professor i pedagogikk ved pedagogisk institutt NTNU. Elin Eriksen Ødegaard, professor fil.dr. i pedagogikk ved HiB. 22

23 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Barnehagelærerprofesjonalitet praksisfortellinger og praksisstudier som læringsarena (BLP) Prosjektledere: Professor, fil.dr. Elin Eriksen Ødegaard og høgskolelektor Magli Sofie Økland Prosjektperiode: Mål Målet med prosjektet er å bidra til bedre innsikt i sammenhenger mellom praksisarbeid, veiledning i praksis og barnehagelæreres profesjonelle danning. Prosjektet tar i særlig grad sikte på å bidra med nye kritiske og konstruktive innsikter knyttet til praksis. Om prosjektet Praksisfortelling som begrep, redskap og praksis har vært i bruk ved Høgskolen i Bergen siden Louise Birkeland først introduserte begrepet i Siden har praksisfortellinger vist seg som et svært levedyktig begrep og et produktivt redskap for læring og utvikling i barnehager og skoler, i praksisstudier i profesjonsutdanninger og i arbeidet med nyutdannede lærere i Norge og i Norden. Gruppen har innhentet et stort empirisk materiale fra studenters praksisfortellinger og fra deltakernes egne narrative beskrivelser fra egen praksis i undervisningen av barnehagelærerstudenter. Det empiriske materialet er analysert etter narrative metoder. Status 2014 Prosjektet har vært organisert gjennom en rekke arbeidsseminarer. Vi har skrevet fram analysene i en vitenskapelig antologi som er fagfellevurdert og blir utgitt i september Prosjektdeltakere: Professor, fil.dr. Elin Eriksen Ødegaard og høgskolelektor Magli Sofie Økland er redaktører. Høgskolelektor Elisabeth Brun, stipendiat Geir Aaserud, høgskolelektor Helene Torsteinson, førstelektor Margareth Eilifsen, høgskolelektor Mette Bøe Lyngstad, førstelektor Nina Carson og førstelektor Wenche Aasen (alle fra HiB). Fra Gøteborgs universitet skriver professor Susanne Garvis et kapittel. 23

24 Barnehagen som danningsarena (BDA) Prosjektleder: Professor, fil.dr. Elin Eriksen Ødegaard Prosjektperiode: Mål Prosjektet ønsker å frambringe ny kunnskap om vilkår for barnehagens praksis og de prosesser som faktisk foregår der ved: å skape beskrivende kunnskap om barns danningsprosesser i institusjonen barnehage å skape reflekterende og teoretisk kunnskap om vilkår for danning i utdanning å skape metodologisk kunnskap om hvordan studere barnehagen som en danningsarena Om prosjektet Barnehagen er med å forme barn som mennesker. Sentrale spørsmål i dette prosjektet er hvordan innholdet i barnehagen blir tilskrevet kulturell verdi og hvordan praksis utfolder seg, ordnes og gir barn en arena å skape mening og nye identiteter i. Barnehagen er et mangedimensjonalt rom der for eksempel leketøy og læremidler som er gjort tilgjengelige for barn, måter det snakkes, tenkes og handles, utgjør vilkår for barnehagen som danningsarena. Bidragene er av problematiserende karakter: Hva innebærer kultur- og meningsskapende prosesser? Hva er identitet og lærerprofesjonalitet? Status 2014 Prosjektet ble avsluttet med en stor nasjonal konferanse mars 2014 på Hotell Terminus i Bergen. Det ble lagt frem teoretiske, metodologiske og empiriske funn, refleksjoner og resultater fra de forskjellige delprosjektene i BDA. På basis av dette prosjektet er det opprettet en forskergruppe med samme navn, Barnehagen som danningsarena, som konsoliderer og viderefører arbeidet. 24

25 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Forskergruppen har i 2014 bestått av: Stipendiatene Geir Åserud, Åsta Birkeland, Ida Marie Lyså og Liv Torunn Grindheim. For øvrig deltar, Anne S. E. Hammer, Svein Ole Sataøen, Tiri Bergesen Schei, Thorolf Krüger og Elin Eriksen Ødegaard. I deler av arbeidet har Inna Koreponova fra Moscow State University, Russia og HeMin fra East China Normal University, Kina deltatt. 25

26 26 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet

27 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet BLU følgeforskning av barnehagelærerutdanningen Sekretariatsleder: Svein Ole Sataøen Følgegruppeleder: Mimi Bjerkestrand Prosjektleder: Tom Are Trippestad Prosjektperiode: Om følgegruppen Kunnskapsdepartementet oppnevnte i 2013 en følgegruppe til den nye barnehagelærerutdanningen (BLU). Følgegruppen skal vurdere, gi råd, skape langvarige samtaler og bidra til utviklende debatt omkring den nye barnehagelærerutdanningen. Den skal også innhente materiale fra relevante eksisterende databaser og undersøkelser og igangsette egne kvantitative og kvalitative undersøkelser etter behov. Innsamlingen av data skal gjennomføres på en systematisk og etterprøvbar måte. Gruppen ledes av Mimi Bjerkestrand, rektor ved Slettebakken skole og tidligere leder av Utdanningsforbundet. Sekretariatet er lagt til Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen og ledes av Svein Ole Sataøen. Det er satt av til sammen 16 millioner fordelt over fire år til følgegruppens virksomhet og følgeforskning. Følgegruppen er satt sammen av et representativt utvalg av nøkkelinteressenter fra barnehagesektoren og består av: Mimi Bjerkestrand, rektor Slettebakken skole, Bergen (leder) Jo Fiske, direktør for Oppvekst og utdanning, Asker kommune Leif Hernes, professor i drama ved barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus Sigrun Sand, førskolelærer og dosent i pedagogikk, Høgskolen i Hedmark Ingrid Pramling Samuelsson, professor i Early Childhood Education, Gøteborgs universitet Birte Simonsen, dekan ved Avdeling for lærerutdanning, Universitetet i Agder 27

28 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Bjarne Stenersen, barnehagestyrer, Tromsø Marianne Helene Storjord, Fagleder for barnehageseksjonen, Sametinget, Karasjok Robert Ullmann, daglig leder i Kanvas (privat barnehageeier) Kunnskapsdepartementet har regelmessige møter med følgegruppens ledelse. Følgegruppen skal hvert år avgi en rapport til departementet. Departementet kan gi følgegruppen nye oppdrag underveis. Mandatet Følgegruppen skal følge implementeringen og oppfølgingen av barnehagelærerutdanningen i fire år. 28 Mandatet er gitt fra Kunnskapsdepartementet og ber om følgende prioriteringer: Følge og vurdere utviklingen i barnehagelærerutdanningen i lys av NOKUTs evaluering og den enkelte institusjonens oppfølgingsplan Gjennomføre dialogmøter med institusjonene i de seks regionene om utviklingen av de lokale programplanene på grunnlag av rammeplan og nasjonale retningslinjer Følge opp målet i ny rammeplan om en styrket og forbedret utdanning som svarer på barnehagens behov for gode barnehagelærere, og indirekte, på samfunnets behov for bedre kvalitet i barnehagen Innhente data om kvaliteten og relevansen i de enkelte programmene, om opptak, gjennomføring og frafall, kandidatenes fagvalg og valg av spesialisering, vurdere utviklingen på det enkelte lærested og innenfor de regionale samarbeidsgrupperingene Følge og vurdere utdanningene med hensyn til faglig innretning og kvalitetssikring av programmene, intern ledelse og organisering, omstillingsevne, faglig fornyelse og kompetanseutvikling, institusjonelt samarbeid, internasjonalisering Innhente kunnskap om og vurdere eventuelle virkninger av endringer i utdanningens organisering, blant annet på rekruttering, studentenes tilfredshet og kandidatenes funksjonsdyktighet

29 Vurdere det nasjonale tilbudet om barnehagelærerutdanning i lys av nasjonale og regionale behov for barnehagelærere Veilede og gi råd til institusjonene og legge til rette for kvalitetsforbedring ved å skape arenaer for formidling og meningsutveksling Følge særskilt pilot med ny barnehagelærerutdanning igangsatt høsten 2012 ved Høgskolen i Sogn og Fjordane Status 2014 Følgjegruppa (FG) hadde våren 2014 møte med alle barnehagelærarutdanningane. Møta vart gjennomført i tråd med den forståinga av følgjearbeid og følgjeforsking som gruppa har etablert. Det vart lagt vekt på å få til ein mest mogleg open dialog om den nye utdanninga. Møta tok sikte på å skape vilkår for ein møteplass for meiningar. Meiningsutvekslinga om reforma ville vi skulle skje i eit mest muleg ope forum der så mange som muleg som har vore involverte i planarbeidet, kunne delta. Alle partar i institusjonane har på ulike måtar bidrege i iverksetjinga av den nye utdanninga, og vi gjorde oss kjende med dei oppfatningane av reforma og arbeidet med denne. Rapporten frå FGs arbeid i perioden august 2013 august 2014 var ferdigstilt i september. Tittel: Frå førskulelærar til barnehagelærar. Den nye barnehagelærarutdanninga Mulegheiter og utfordringar. Følgjearbeidet i 2014 omfatta: Iverksetjinga av barnehagelærarutdanninga, praksis som integrert del av utdanninga, kunnskapsområda og pedagogikkfaget i den nye utdanninga. I tillegg ei utgreiinga av studiemodellar, studentrekruttering og studentgjennomstrøyming. 29

30 Overlevering av rapport Rapporten vart overlevert Kunnskapsdepartementet i samband med ein nasjonal konferanse FG arrangerte i Oslo 18. og 19. september. Konferansen hadde i overkant av 100 deltakarar frå alle dei nitten barnehagelærarutdanningane, i tillegg til representantar frå Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, fagforeiningar og presse. Spørjeundersøking Det er også gjennomført ei større Questbackundersøking til alle studentane i den nye utdanninga, og til alle førskulelærarstudentane i andre og tredje klasse. Undersøkinga omfattar ein populasjon på om lag 4600 studentar. Resultata frå denne omfattande undersøkinga vart presenterte i eigen rapport ved sida av hovudrapporten frå følgjegruppa. Undersøkinga skal gjentakast kvart år i følgjeperioden. Nettside og Facebook Som ledd i informasjonsarbeidet til FG har vi ei eiga nettside som har som ambisjon å halde sektoren oppdatert på arbeidet til FG Ei eiga Facebook-side er også knytt til arbeidet. Denne sida har pr. dato 2400 følgjarar og vert brukt særs aktivt for å spreie informasjon om ulike sider ved barnehagelærarutdanninga. Dialog Det er ei prioritert oppgåve for FG å halde open dialog med alle sider ved sektoren. Gruppa og sekretariatet har soleis dette året delteke på ulike møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU), Norsk Forskingsråd, Senter for IKT i utdanningen, Utdanningsforbundet og andre. Rapporten frå følgjearbeidet dette året har også vore formidla på fleire seminar og konferansar. 30

31 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Følgegruppen BLU Bjarne Stenersen Ingrid Pramling Samuelsson Jo Fiske Mimi Bjerkestrand Marianne Helene Storjord Robert Ullmann Sigrun Sand Birte Simonsen Leif Hernes 31

32 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Everyday Disciplinarian Practices: a study of two urban Chinese Kindergartens Stipendiat: Ida Marie Lyså Prosjektperiode: Mål Målet for prosjektet er å forstå disiplinering som fenomen, basert på mitt empiriske materiale fra to barnehager i Shanghai, Kina, med hovedfokus på barnas perspektiv (barn som informanter). Prosjektet har sin teoretiske basis i Childhood studies, men teoretiske perspektiver fra både Vesten og Kina vil brukes for å utvide forståelsen av synet på barn og barndom, sosialt liv og forholdet mellom mennesket og samfunnet. Med dette som bakteppe vil disiplinering i praksiser, relasjoner og strukturer utforskes. Antropologisk feltarbeid ( ) og deltagende observasjon er den metodiske tilnærmingen til studiet (monografi). Prosjektet er finansiert som del av NFR-prosjektet Barnehagen som danningsarena. Veiledere Hovedveileder: Professor Randi Dyblie Nilsen ved NOSEB (Norsk senter for barneforskning), NTNU. Biveileder: Professor, fil.dr. Elin Eriksen Ødegaard, HiB. 32

33 33

34 Prosjekt i delområde 2: Sammensatte kunstuttrykk 34 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

35 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Institusjonsmåltider Prosjektleder: Førsteamanuensis, ph.d. Asle Holthe Prosjektperiode: Mål Prosjektet skal utforske mat og måltider i ulike typer offentlige institusjoner, og slik bidra med kunnskap til profesjonsfeltet. Om prosjektet Som del av den nasjonale folkehelsepolitikken har blant annet utdanningsinstitusjoner fått større og tydeligere oppgaver på matområdet. Selv om disse institusjonene ikke har mat og måltider som sin primæroppgave, forutsettes det at institusjonene har profesjonell kompetanse på feltet. Prosjektet undersøker hvordan ulike institusjoner implementerer den nasjonale politikken på matområdet, rollen de ulike profesjonene har, mat og måltiders sosiale og pedagogiske funksjon, forbrukeren i institusjonsmåltidet og hvordan mat og måltidstilbudet i institusjoner påvirker brukerens inntak av mat og drikke. Status 2014 Forskningsaktiviteten har bestått av innsamling av data, analyse av data og publisering. Resultater fra prosjektet har gitt grunnlag for ytterligere tematisering og dermed ny datainnsamling og videreutvikling av prosjektet. Følgende publikasjon er produsert i 2014: Aadland, Eli Kristin; Holthe, Asle; Wergedahl, Hege; Fossgard, Eldbjørg. Fysiske faktorers betydning for mat- og måltidstilbudet i barnehagen - en casestudie. Nordisk Barnehageforskning 2014 ;Volum 8.(8) s Forskergruppe: Høgskolelektor Lene Bakke, førsteamanuensis Eldbjørg Fossgard, førsteamanuensis Asle Holthe, professor Hege Wergedahl og høgskolelektor Eli Kristin Aadland. 35

36 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Individualization as cultural formation ideal a comparative study of kindergarten teachers practices Stipendiat: Åsta Birkeland Prosjektperiode: Mål Målet er å bidra med empirinær kunnskap om hvordan barnehagelærere gjør individualisering i ulike kulturelle kontekster så som i Norge og Kina. Prosjektet er en komparativ studie av praksis i to barnehager, en i Norge og en i Kina. Studien består av tre delstudier som innfallsvinkler til å studere individualisering. Den ene delstudien er individualisering i naturfaglige aktiviteter. Den andre studien ser på artefakter utstilt på barnehagens vegger og den tredje delstudien utforsker tidsreguleringen i barnehagen som vilkår for individualisering. Den metodiske tilnærmingen er bruk av video og foto som utgangspunkt for halvstrukturerte fokusgruppeintervju. De teoretiske perspektivene i studien er hentet fra tverrfaglige barndomsstudier og kulturhistorisk aktivitetesteori. Veiledere Hovedveileder: Professor Anne Trine Kjørholt, ved NTNU/ Norsk Senter for Barneforskning (NOSEB). Biveileder: Professor Inger E. Eriksson, Stockholms universitet. 36

37 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Morsmålsfagets kultur en studie av faglig identitet og fagforvaltning hos islandske morsmålslærere Stipendiat: Kjersti Lea Prosjektperiode: Doktorgradprosjektet er en undersøkelse av om det ser ut til å finnes en felles utdanningskultur og yrkesidentitet blant islandsklærerne i den videregående skolen på Island. Sju lærere deltar i prosjektet. På grunnlag av det innsamlede materialet vil Lea finne ut av om en felles kultur og identitet, hvis den finnes, er tuftet på den felles utdannelsen lærerne har, eller om den er nærmere knyttet til praksis, til arbeidsplass og erfaring. Utover det å belyse lærernes selvforståelse, kan undersøkelsen fortelle oss noe om danningsidealer og kulturelle og historiske faktorer i morsmålsfaget og utdanningssystemet på Island. Prosjektet er fullfinansiert gjennom eksternt rekrutteringsstipend. Veiledere: Førsteamanuensis Thorvald Sirnes, UiB. Professor Thorolf Krüger, HiB. 37

38 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Paraplyprosjektet/forskergruppen: Naturen som danningsarena Prosjektleder: Førstelektor Bjørg Oddrun Hallås Prosjektperiode: Mål Gjennom prosjektet ønsker forskergruppen å frambringe ny kunnskap om naturen og nærmiljøet som avgjørende arenaer for danning, bærekraftig utvikling og gjennomføring av ulike didaktiske praksiser innenfor barnehage, skole og høyere utdanning. Om prosjektet Naturen som danningsarena er en forskergruppe og et paraplyprosjekt som er forankret innenfor Senter for utdanningsforskning (SUF) ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning (AL). Professor Thorolf Krüger er tilknyttet prosjektet. Didaktiske praksiser blir utviklet i samspill mellom lærende og lærere. Vi forstår didaktikk i spennet mellom aktiv formende, nyorienterende praksis, og innlemmelse i etablerte tenkeog handlemåter. Danning handler her om hvordan individer (barn, unge, voksne) blir formet gjennom en virksomhet hvor naturen er sentral. Paraplyprosjektet fokuserer mot ulike aspekter ved lærerarbeid/didaktisk praksis som profesjonsutøvelse. Formålet med paraplyprosjektet er å skape ulike former for samarbeidsprosjekt mellom forskere, lærere og pedagoger. Et mål for forskergruppen er også å utvikle kunnskap som igjen kan være med å videreutvikle lærernes/pedagogenes profesjonelle kunnskapsbase. Resultater fra prosjektet vil også kunne bidra til å utvikle nye måter å forstå kunnskapens innhold. 38

39 Prosjekt i delområde 2: Sammensatte kunstuttrykk 39

40 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet delprosjekter: Blågrønne strukturer - Arenaer for danning, didaktiske praksiser og økt fysisk aktivitet. Deltakere: Førstelektor Bjørg Oddrun Hallås, høgskolelektor Karl Løtveit, høgskolelektor Karstein Erstad, høgskolelektor Anne Henriksen, høgskolelektor Ann Helen Odberg og høgskolelektor Tom Lund. Den levde kroppen erobrer place: danning i naturen i et fortolkende perspektiv Deltakere: Førsteamanuensis Alicja Renata Sadownik, høgskolelektor Torbjørn Lundhaug Faglighet i valgfaget natur, miljø og friluftsliv. Deltakere: Høgskolelektor Karl Løtveit og førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen. Fleksibelt lederskap - Danning gjennom et turledelsesprosjekt Deltaker: Høgskolelektor Torbjørn Lundhaug. Friluftslivsundervisning didaktisk praksis og undervisningsmetodikk Deltakere: Høgskolelektor Karl Løtveit, høgskolelektor Karstein Erstad, høgskolelektor Anne Henriksen, høgskolelektor Tom Lund og førstelektor Bjørg Oddrun Hallås. Gården som dannings- og læringsarena Deltaker: Førstelektor Gerd Grimsæth. Kulturformidling gjennom uteaktiviteter Deltakere: Førstelektor Tone Aarre, høgskolelektor Magli Sofie Økland og høgskolelektor Torbjørn Lundhaug. Naturfagundervisning praktisering og synspunkter hos lærerstudenter og lærere og elever i grunnskolen Deltakere: Høgskolelektor Jan Egil Bjørndal, høgskolelektor Karstein Erstad, høgskolelektor Kari Sælemyr

41 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Profesjonskompetanse i faget kroppsøving. Danning gjennom friluftslivsaktiviteten: Å finne den perfekte teltplass. Deltaker: Høgskolelektor Karl Løtveit. Ta naturen tilbake Deltakere: Høgskolelektor Karen Klepsvik, førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen. Utdanning for bærekraftig utvikling i barnehagen Deltakere: Førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen, førsteamanuensis Liv Torunn Grindheim, professor Elin Eriksen Ødegaard, førsteamanuensis Kjellrun Hiis Hauge, høgskolelektor Yvonne Bakken. Uteskole og fysisk form Deltakere: Førstelektor Bjørg Oddrun Hallås, høgskolelektor Torbjørn Kristiansen, Camilla Helene Hallås Farestveit og Ivar Grønningsæter. Status 2014 I 2014 har forskergruppen knyttet til seg 17 fagansatte fra fem ulike fagseksjoner. Tolv delprosjekt er lagt inn. Forskergruppen Naturen som danningsarena ble samlet og etablert i De ulike fagmiljøene: idrett, naturfag, pedagogikk, kunst og håndverk og samfunnsfag har arbeidet med tematikken i undervisning, forskning og utviklingsarbeid gjennom svært mange år ved Avdeling for lærerutdanning.. Forskergruppe: Førstelektor Bjørg Oddrun Hallås, høgskolelektor Gro Merete Eide, høgskolelektor Tom Lund, høgskolelektor Ann-Helen Odberg, høgskolelektor Anne Henriksen, høgskolelektor Karl Løtveit, høgskolelektor Karen Klepsvik, høgskolelektor Torbjørn Lundhaug, høgskolelektor Magli Sofie Økland, førsteamanuensis Alicja Renata Sadownik, førstelektor Gerd Grimsæth, førstelektor Tone Aarre, høgskolelektor Jan Egil Bjørndal, høgskolelektor Kari Sælemyr, høgskolelektor Anne Myklebust Lynngård, høgskolelektor Karstein Erstad og førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen. 41

42 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Nyutdannede lærere og faglig kompetanse Prosjektleder: Førstelektor Gerd Grimsæth Prosjektperiode: Mål Målet med denne studien er å utforske nyutdannede læreres opplevelser av egen undervisningskompetanse i leseopplæring for lesesvake elever. Om prosjektet Gjennom denne studien ønsker vi å frembringe kunnskap om nyutdannede læreres kompetansebehov i leseopplæring for å kunne bidra til å forbedre lærerutdanningen og øke kommende lærernes profesjonalitet. Status 2014 En vitenskapelig artikkel er under fagfellevurdering. Artikkelen heter: Grimsæth, G. & Holgersen, H. «Nyutdannede lærere og deres forståelse av egen faglige kompetanse». Det tidligere prosjektet Ny i Hordaland mentorvirksomhet som strategi for utvikling av lærerprofesjonalitet er lagt inn under dette prosjektet. Prosjektdeltakere: Førstelektor Gerd Grimsæth og førsteamanuensis Helge Holgersen. 42

43 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Pedagogikk og pedagogikkvitenskap Prosjektleder: Professor Dr. Herner Sæverot Prosjektperiode: 2014 (pågående) Mål Forskningsprosjektet Pedagogikk og pedagogikkvitenskap tar sikte på å drøfte, utvide og fornye disiplinen og faget pedagogikk, samt gjøre faget relevant for praksisfeltet, den nye femårige lærerutdanningen og ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser. Om prosjektet Prosjektets deltakere bidrar med ulike perspektiver på pedagogikk, det vil si perspektiver som åpner for en skole som skaper kontakt og engasjement til selve livet. Samtidig er prosjektets målsetting å komme bort fra den allmenne idéen om at pedagogikk er et bindestreksfag, hvor pedagogikk oppfattes som et supplement for filosofi, psykologi, sosiologi, historie etc.. Status 2014 Prosjektet vil bli publisert som en antologi, med Prof. Dr. Herner Sæverot og Prof. Dr. Tobias C. Werler som redaktører. Alle deltakere har lagt frem sine manusutkast til diskusjon i forskningsgruppen PedLab. 43

44 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet PedLab Vitenskapelig leder av forskningsgruppen: Prosjektperiode: Professor Dr. Herner Sæverot 2014 (pågående) Mål PedLab er en forskningsgruppe og et forum for eksperimentering på pedagogikk. Formålet er å åpne for nye og fremtidsrettede måter å teoretisere, praktisere, utforske og formidle pedagogikk på. Metodologiske tilnærminger I rammen av PedLab utøves en systematisk og problemorientert form for pedagogikk, med tilknytning til pedagogikkens historie og særegenhet som fagdisiplin. Gjennom disiplinog profesjonsorientert forskning søker PedLab å aktualisere og utarbeide gamle og nye pedagogiske begreper. Praktiske handlingsformer som i for liten grad er teoretisk begrunnet, blir forsøkt beskrevet på systematisk vis. Dette innebærer et dynamisk vekselspill mellom teori og praksis, hvor den pedagogiske praksis kan utvide og korrigere den pedagogiske teori, og vice versa. The Bergen Annual Educational Conversation ble opprettet i 2008 og er et samtaleforum knyttet til PedLab. Målgruppen er alle som har en interesse innen pedagogikk, utdanning eller lignende. Hvert år inviteres forskere innen en spesifikk tematikk, både fra inn- og utland, for å fremheve og synliggjøre grunnleggende og felles pedagogiske spørsmål. Medlemmer i PedLab er: Høgskolelektor Dziuginta Baraldsnes, ph.d.-stipendiat Siv Kristin Yndestad Borgen, høgskolelektor May-Britt Revheim Brekke, førstelektor Arne Bygstad, høgskolelektor Vibeke Solsvik Foldnes, førstelektor Margaret Klepstad Færevaag, førstelektor Gerd Grimsæth, høgskolelektor Bente Hvidsten, høgskolelektor Solveig Kalgraf, førsteamanuensis Vibeke Solbue, førsteamanuensis Gunvor B. Wilhelmsen og professor Tobias C. Werler. 44

45 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet ProMeal - Skolemat, helse og læring Prosjektleder: Professor Hege Wergedahl Prosjektperiode: Mål Hovedmålet med prosjektet er å studere skolemåltidets betydning for: læring og prestasjon i skolen det totale matinntaket barns opplevelser av skolematen og sammenligne resultatene mellom de Nordiske landene for å se om de ulike ordningene for skolemat er mer gunstig enn andre for læring og kosthold. Om prosjektet Matvaner etableres tidlig i livet, og det som spises på skolen har stor betydning for barnets totale matinntak, læring og helse. Det er ulike ordninger for skolemat i Norden: I Norge har vi matpakker, i Sverige og Finland serveres det gratis skolelunsj, og på Island blir skolelunsjen subsidiert. ProMeal (Prospects for Promoting Health and Performance in Nordic Countries) er et tverrfaglig nordisk forskningsprosjekt mellom Norge, Sverige, Finland og Island. Prosjektet er finansiert av NordForsk innenfor programmet Education for Tomorrow. Status 2014 Komparative analyser av datamaterialet fra de nordiske landene vil brukes for å sammenligne mulige effekter av de ulike organiseringene av skolelunsjen, både på læring og skoleprestasjon og på matens næringsinnhold. Analysearbeidet av innsamlet data er påbegynt, og det er i første omgang planlagt en artikkel fra hvert av deltakerlandene med bruk at nordiske data. 45

46 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Samfunnskunnskap i Norden Prosjektleder: Lektor Carsten Linding Jacobsen Prosjektperiode: Mål Prosjektet har to mål: Kartlegge praksis og læring i samfunnskunnskap i Norden på grunnskolens ungdomstrinn og dermed utvikle fagdidaktikken i samfunnskunnskap. Metodologiske tilnærminger Et nettverk av samfunnskunnskapslærere fra ulike lærerutdannelsesinstitusjoner i Norden (Århus, Bergen, Vasa og Malmø) samarbeider om en nordisk komparativ undersøkelse av læreplaner, lærebøker, læreres praksis og elevers læring i samfunnskunnskap på ungdomstrinnet. Status 2014 Som en del av dette prosjektet ble en spørreskjemaundersøkelse gjennomført i Danmark og Norge i 2010/11. Undersøkelsen omfattet årige elever (dvs. siste år på ungdomstrinnet) og deres lærere. Parallelt ble det foretatt en analyse av læreplaner og lærebøker i faget for å sammenlikne lærebøkenes innhold og betydning i undervisning og læring. I 2013 ble resultatene fra den samlede nordiske undersøkelsen rapportert, og utgitt som bok i 2014: Leif Brondbjerg, Jonas Christophersen, Carsten Linding Jakobsen og Katrine Sørensen (2014): «Ligner vi hinanden? En dansk-norsk undersøgelse af samfundsfag og samfunnskunnskap i skolen». Århus: ViaSystime. Prosjektet ble avsluttet våren Prosjektdeltakere: Lektor Carsten Linding Jacobsen (prosjektleder) og lektor Leif Brondbjerg, Via University College, Århus, førstelektor Jonas Christophersen, Høgskolen i Bergen, akademilektor Tom Gullberg, Åbo Akademis /Vasa, og universitetslektor Jan Anders Andersson, Malmø høgskola.

47 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Undervisningspraksis og lærerprofesjonalitet Prosjektledere: Førstelektor Bjørg Oddrun Hallås og førstelektor Gerd Grimsæth Prosjektperiode: Mål Forskningsprosjektet Undervisningspraksis og lærerprofesjonalitet utforsker modellen Lesson Study som et verktøy for systematisk forbedring av undervisningspraksisen i en lærergruppe. Resultatene fra forskningen vil ha implikasjoner for lærerutdanningen og lærernes profesjonelle utvikling. Om prosjektet Det er behov for forskningsbasert innsikt i lærerarbeid som profesjonsvirksomhet. Modellen Lesson Study innebærer at lærere samarbeider om planlegging, gjennomføring og analyse av undervisningstimer. I modellen er interaktivitet sentralt, altså syklusen som består i å gjennomføre, forbedre og prøve på nytt. Lesson Study handler om utvikling av egen profesjonalitet for å forbedre elevenes læring (Fernandez, 2008). Professor Thorolf Krüger er tilknyttet prosjektet. Prosjektgruppen har samarbeidspartnere i hele Norden. Status 2014 Vitenskapelig foredrag på Nordisk Lærerutdanningskongress 2014 (september), faglig foredrag på Dialogseminar UH NETT VEST i forskningsnettverket for pedagogikk, didaktikk og ledelse 2014 (september), populærvitenskapelig foredrag på Internt fagseminar v/hib, AL 2014 (mars). Prosjektdeltakere: Førstelektor Gerd Grimsæth, høgskolelektor Christine Hope, førsteamanuensis Asle Holthe, førsteamanuensis Tom Are Trippestad, professor Thorolf Krüger (alle fra HiB), Charlotte Krog Skott, Thomas Kaas, Heidi Kristiansen, Dorte Østergren- Olsen, Hanne Møller, Charlotte Skafte-Holm (alle fra Professionshøjskolen UCC). 47