årsmelding Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "årsmelding Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen"

Transkript

1 årsmelding 2011 Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen

2 2

3 Senter for utdanningsforskning Senter for utdanningsforskning er tilknyttet Avdeling for lærerutdanning og er ett av fem forskningssentre ved Høgskolen i Bergen. Senteret spiller en viktig rolle i å realisere forsknings- og utviklingsmålene høgskolen har i forhold til samfunnsmandat, FOUforpliktelser og universitetsstatus. Et overordnet mål for senteret er å bidra med humanistiske perspektiver i utdanningsforskningen i skole og barnehage. Senteret skal bidra til å utvikle innsikter som fremmer demokrati, medborgerskap og som skaper forståelse for forbindelsene mellom kultur, danning, demokrati og kunnskap. I 2011 har senteret vært medarrangør av flere små og store konferanser og seminarer. Senteret har blant annet vært en viktig bidragsyter til den nasjonale forskerskolen for lærerutdannere (NAFOL). I samarbeid med UH-nett Vest arrangerte senteret konferansen Research on Teacher Education Past, present and future, som fokuserte på forskning på lærerutdanning og lærerutdannere. Senteret har også tatt initiativ til å sette fokus på miljøbevissthet i barnehagen som medarrangør av konferansen Pedagogikk for bærekraftig utvikling i barnehagen sammen med OMEP Norge (Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning). Det strategiske forskningsprogrammet «Lærerprofesjonalitet» er senterets viktigste aktivitet. Programmet er i fin vekst både med tanke på antall prosjekter og stipendiater (10 stk) og hadde mye godt arbeid i forskergruppene og med å levere forskningssøknader til forskningsrådet i Per Arne Michelsen Dekan Tom Are Trippestad Senterleder 3

4 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektledere: Professor Thorolf Krüger og senterleder, 4 ph.d Tom Are Trippestad

5 LÆRERPROFESJONALITET PROSJEKTER Prosjektledere: Professor Thorolf Krüger Senterleder, ph.d Tom Are Trippestad Prosjektperiode: Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet er ett av høgskolens strategiske forskningsprogram. Det ble etablert januar Med lærerprofesjonen som samlende fokus utforsker programmet ulike sammenhenger mellom utdanning, vitenskap og yrkespraksis. I særlig grad rettes oppmerksomheten mot relasjoner mellom didaktisk praksis og danning slike disse premisslegges, utfolder seg, endres og har betydning i praksisfelt så vel som i lærerutdanning. Lærerprofesjonalitet omfatter alle fagområder i barnehage så vel som i skoleverk. Det organiseres innenfor Senter for utdanningsforskning. Per desember 2011 består det av 30 delprosjekter fordelt på fire forskningsområder. Programmet ledes av professor Thorolf Krüger og senterleder ph.d Tom Are Trippestad. Sammen med førsteamanuensis/prodekan Nina Grieg Viig utgjør de programmets ledergruppe. I alt er 4 professorer, 10 stipendiater og en rekke forskere involvert i programmet. 5

6 Lærerprofesjonalitet i en utdanningsvitenskapelig kontekst Utdanningspraksis og profesjonalitet Lærerarbeid og profesjonalitet Lærerprofesjonsfeltet: arkitektur, topografi og dynamikk Prosjektene utforskes innenfor en dynamisk struktur. Det innebærer blant annet at de utveksler og diskuterer gjensidig erfaringer fra de ulike områder/delprosjekter. Slik bidrar de sammen til det empiriske grunnlaget for utforskingen av lærerprofesjonalitet og også til kontinuerlig utfordring av nye problemstillinger. Den dynamiske strukturen innebærer også at nye delprosjekter kan komme til, at de i noen grad kan samordnes, eventuelt justeres i forhold til blant annet aktualitet, tilgjengelig forskerkompetanse og finansieringsmuligheter 6

7 Lærerprofesjonalitet og forskningsutfordringer Prosjektleder: Professor Thorolf Krüger Prosjektperiode: Delprosjektet problematiserer og operasjonaliserer begrepet lærerprofesjonalitet, begrunner temaet blant annet ut fra profesjonens samfunnsmandat som danningsagent, og diskuterer hvordan det kan gjøres forskbart. Det beskriver programmets vitenskapsteoretiske perspektiv, sosial epistemologi (erkjennelsesteori), og diskuterer hvordan dette har potensiale til å forstå lærerarbeid og utdanning som profesjons- og danningsvirksomhet. Sentralt for det sosialt epistemologiske perspektivet er den vekt det legger på det å forstå forskningsobjekt, for eksempel knyttet til problematikk om kunnskap, didaktiske praksiser og danning, i et felt eller romlig orientert perspektiv. Kartlegging av rommets arkitektur, dets topografi og dynamikk inklusiv identifisering av agenter, relasjoner og andre formende krefter som er med på forskningsobjektet, blir derfor viktige premisser for videre utforsking av danningsproblematikk. Gjennom denne innledende problematiseringen vil også delprosjektet kunne ha en forberedende og åpnende funksjon for andre delprosjekter i andre delområder. 7

8 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Senterleder ph.d Tom Are Trippestad 8

9 Dannings- og meningsteoretiske tilnærminger til utdanningsvitenskap og lærerprofesjonalitet Prosjektleder: Senterleder ph.d Tom Are Trippestad Prosjektperiode: Prosjektet tar sikte på å skape dialog, debatt og presentere moderne og klassisk dannings- og meningsteori på tvers av forskere og forskergrupper på Senter for utdanningsforskning (SUF) og ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen (HiB). Prosjektet skal utforske og iverksette nyskapende, tverrfaglige forskning innenfor forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet. Prosjektet vil fremme eksisterende kompetanse ved HiB og knytte seg sammen med danningsteoretikere i Norden, holde seminarer, skape nettverk og bidra til oppdatering av fagfeltet inn mot tematikker i «Lærerprofesjonalitetsfeltet». I tillegg til den strategiske funksjon skissert overfor arbeider prosjektet med å utvikle teoretisk og metodisk basis for programmet og for på sikt å utvikle nasjonale og internasjonale forskningssøknader, artikler og sentrale publikasjoner for forskergrupper innenfor Avdeling for lærerutdanning ved HiB. Danningsbegrepet og ulike former for meningsteori har stått sentralt som nyskapende tema og metodiske tilnærminger (teksttilnærminger, kulturanalyse, diskursanalyse og nyretorikk) blant humanistiske fag og etter hvert i noen grad i samfunnsvitenskapene. Meningsteori slik den utspiller seg innenfor den språklige og ikoniske vendingen er i dag i den teoretiske og metodiske front i humaniora og samfunnsvitenskaper, og hvor begreper som danning, kunnskapsproduksjon, kunnskapsutvikling og kunnskapsorganisering er sentrale begreper som også har en nøkkelfunksjon i forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet. En sentral del av dette delprosjektet, og også av forskningsprogrammet generelt, utgjøres av diskusjons- og møtestedet FORUD (Forum for utdanningsvitenskap og danningsproblematikk) 9

10 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Senterleder ph.d Tom Are Trippestad 10

11 Paraplyprosjektet The Glocal Teacher Prosjektleder: Førsteamanuensis ph.d.tom Are Trippestad og stipendiat Reidun Faye Prosjektperiode: 2010 (pågående) Mål Lærere skal danne elever og samfunn til å takle fremtidige utfordringer. Problematikkene man vil møte vil ha både global og lokal karakter. Forbindelsen mellom den lokale og globale problematikk kalles gjerne et «glokalt» perspektiv. Et slikt perspektiv innebærer en rekke tematikker. Paraplyprosjektet The Glocal Teacher forfølger en rekke forskningsspørsmål og tilnærminger innenfor disse rammene. Globaliseringens utfordringer Lærerprofesjonen og skolen har vært tett forbundet med og legitimert av nasjonalstatens politiske, kulturelle og økonomiske interesser og innflytelsessfærer. Globaliseringen utfordrer disse, men uten nødvendigvis å følges opp av tilstrekkelig institusjonalisering for å takle både potensialet og utfordringene. Globalisering i en rekke formater gir nye rammer for skolen, for kunnskapen og for det å være lærer og elev. Det vil være nødvendig og påtrengende viktig å institusjonalisere en glokal lærerprofesjonalitet. Det innebærer å se globalisering, nasjonalstatlige og lokale utfordringer i sammenheng med lærerplaner, lærestoff og undervisning i skole og barnehage. Disse sammenhengene vil være utfordrende. Fremtredende trekk i vår tid er fremveksten av globale offentligheter, internasjonale mediekulturer og multikulturalisme som slår inn i klasserommene på tvers av landegrenser og tradisjonelle institusjoner. De virker lokalt inn i klasserommene på elevenes og lærernes meningsdanning, identitetsdanning og på undervisnings- og læreforutsetninger. 11

12 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen 12

13 Digital kunnskapsøkonomi Nye digitale plattformer utfordrer de tradisjonelle begrensninger i sosiale strukturer, tid og rom for undervisning og læring. Undervisnings - og læringsressursene akkumuleres i stort monn og distribueres raskt og bredt i en åpen og globalt delt kunnskapsøkonomi. Dette gir nye problematikker, muligheter og utfordringer for læreren og skolen. Det gir også nye rammer for styring av utdanning, for hvordan og hvorfor den moderne lærerprofesjonaliteten konstrueres i fagtekster, nasjonale læreplaner og styringstekster. Juridisk påvirkning Internasjonal rett som menneskerettigheter og barnekonvensjoner utfordrer eller integreres i nasjonal rett og influerer læreplaner, skolelover, preger rettighetskonstruksjonene og pliktene til barnehagen, skolen, elever og lærere og blir således en del av reguleringen og konstruksjonen av lærerprofesjonsfeltet. Miljøutfordringene Tematikker som miljø, fattigdom, forurensing og klima, samt behovet for bærekraftig utvikling, krever innsikt og handling på tvers av landegrenser, kulturer og tradisjonelle institusjoner. Behov for glokal pedagogikk Lokale fenomener, mentaliteter og artefakter kan brukes som vinduer inn mot globale tematikker og problematikker. Samtidig treffer globaliseringen oss lokalt dens logikk, kraft og dynamikk kan vi forklare i lokale fenomener. Behovet for en glokal pedagogikk er påtrengende. 13

14 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Førstelektor Gerd Grimsæth 14

15 Didaktisk skjønn som aspekt ved lærerprofesjonalitet Prosjektleder: Førstelektor Gerd Grimsæth Prosjektperiode: Mål Forskningsprosjektet vil beskrive teorier om skjønn. Dernest vil undersøkelsen søke svar på hvordan nyutdannede lærere utøver skjønn og deres kunnskap om skjønnets betydning i deres yrkesutøvelse. Teoretisk bakgrunn for prosjektet En stor del av lærerens virksomhet dreier seg om å vurdere utfordringer i ofte sammensatte og ubestemte situasjoner. Lærerprofesjonalitet impliserer således hvordan handle i didaktiske situasjoner uten eksplisitte regler å følge, man handler på skjønn. Som epistemisk kategori (som angår den sikre viten) er skjønn en bedømmende virksomhet under betingelser av ubestemthet (Grimen og Molander 2008). Allmenne handlingsregler gir sjelden entydige konklusjoner om hva som bør gjøres i konkrete tilfeller. Forskningsspørsmål: 1. På hvilken måte kan vi forstå skjønn teoretisk? 2. Hva innebærer skjønn i lærerutøvelsen? Arbeidsresultater 1. Det er under utarbeidelse et skriftlig teoretisk arbeid om skjønn som er en del av et annet prosjekt (se Undervisningspraksis og Lærerprofesjonalitet) og som vil bli publisert i Det foregår en undersøkelse der observasjon er en metode for å dokumenter læreres utøvelse av skjønn. Prosjektdeltakere: Førstelektor Gerd Grimsæth og førstelektor Bjørg Oddrun Hallås. Veileder i prosjektet: Professor Thorolf Krüger. 15

16 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: førsteamanuensis ph.d. Asle Holthe 16

17 Institusjonsmåltider Prosjektleder: førsteamanuensis ph.d. Asle Holthe Prosjektperiode: 2011 (pågående) Mål Prosjektet skal utforske mat og måltider i ulike typer offentlige institusjoner, og slik bidra med kunnskap til profesjonsfeltet. Om prosjektet Som del av den nasjonale folkehelsepolitikken har blant annet utdanningsinstitusjoner fått større og tydeligere oppgaver på matområdet. Selv om disse institusjonene ikke har mat og måltider som sin primæroppgave, forutsettes det at institusjonene har profesjonell kompetanse på feltet. Prosjektet undersøker hvordan ulike institusjoner implementerer den nasjonale politikken på matområdet, rollen de ulike profesjonene har, mat og måltiders sosiale og pedagogiske funksjon, forbrukeren i institusjonsmåltidet og hvordan mat og måltidstilbudet i institusjoner påvirker brukerens inntak av mat og drikke. Status 2011 Forskningsaktiviteten har bestått av innsamling av data, analyse av data og publisering. Resultater fra prosjektet har gitt grunnlag for ytterligere tematisering og dermed ny datainnsamling og videreutvikling av prosjektet. Forskergruppe: høgskolelektor Lene Bakke, førsteamanuensis Eldbjørg Fossgard, førsteamanuensis Asle Holthe, professor Hege Wergedahl og høgskolelektor Eli Kristin Aadland. 17

18 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektledere: Professor Thorolf Krüger 18

19 Lærerprofesjonalitet og forskningsutfordringer Prosjektleder: Professor Thorolf Krüger Prosjektperiode: Delprosjektet problematiserer og operasjonaliserer begrepet lærerprofesjonalitet, begrunner temaet blant annet ut fra profesjonens samfunnsmandat som danningsagent, og diskuterer hvordan det kan gjøres forskbart. Det beskriver programmets vitenskapsteoretiske perspektiv, sosial epistemologi (erkjennelsesteori), og diskuterer hvordan dette har potensiale til å forstå lærerarbeid og utdanning som profesjons- og danningsvirksomhet. Sentralt for det sosialt epistemologiske perspektivet er den vekt det legger på det å forstå forskningsobjekt, for eksempel knyttet til problematikk om kunnskap, didaktiske praksiser og danning, i et felt eller romlig orientert perspektiv. Kartlegging av rommets arkitektur, dets topografi og dynamikk inklusiv identifisering av agenter, relasjoner og andre formende krefter som er med på forskningsobjektet, blir derfor viktige premisser for videre utforsking av danningsproblematikk. Gjennom denne innledende problematiseringen vil også delprosjektet kunne ha en forberedende og åpnende funksjon for andre delprosjekter i andre delområder. 19

20 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektledere: Professor Thorolf Krüger 20

21 Mastersensurering som profesjons- og danningspraksis Prosjektleder: Professor Thorolf Krüger Prosjektperiode: Prosjektet ble avsluttet våren 2011 Vitenskapelig praksis, dens regler og standarder for viten og vitensproduksjon kan forstås som kunnskapsregulerende teknologier og som sådan også som danningsmekanismer. Med den stadige økningen i mastertilbud og derved behov for sensurering, er sensurering av masteroppgaver en viktig utdanningsform for mange innenfor lærerutdanning. Praktiseringen av mastersensurering antas å ha en formativ betydning for den vitenskapelige doxa i et utdanningsinstitusjonsmiljø. Måten man kommer til kunnskap på og de standarder som opererer for evaluering av slik kunnskap kan forstås som maktteknologier som det er viktig å få innsikt i. Dette prosjektet utforsker mastersensurering i et sosialt epistemologisk perspektiv. Prosjektets empiriske materiale utgjøres av aktuelle skriv og dokumenter som regulerer sensureringspraksis. I tillegg intervjues ti erfarne mastersensorer som har vært aktive de senere år. Fokus er mot hva som konstituerer og karakteriserer denne praksis, hvilke eventuelle dilemmaer som kan oppstå, hvordan vurderinger trigges og valg i forhandlinger frem til karakterer og så videre. 21

22 Prosjektleder: Førsteamanuensis ph.d. Elin Eriksen Ødegaard 22

23 Barnehagen som danningsarena Prosjektleder: Førsteamanuensis ph.d. Elin Eriksen Ødegaard Prosjektperiode: Mål Prosjektet ønsker å frambringe ny kunnskap om vilkår for barnehagens praksis og de prosesser som faktisk foregår der ved å skape beskrivende kunnskap om barns danningsprosesser i institusjonen barnehage å skape reflekterende og teoretisk kunnskap om hvordan studere barnehagen som en danningsarena Om prosjektet Barnehagen er med å forme barn som mennesker. Sentrale spørsmål i dette prosjektet er hvordan innholdet i barnehagen blir tilskrevet kulturell verdi og hvordan praksis utfolder seg, ordnes og gir barn en arena å skape mening og nye identiteter i. Barnehagen er et mangedimensjonalt rom der for eksempel leketøy og læremidler som er gjort tilgjengelige for barn, måter det snakkes, tenkes og handles, utgjør vilkår for barnehagen som danningsarena. Gjennom teoretiske bidrag og beskrivelser bidrar forskergruppen med kunnskap og innsikter om komplekse sammenhenger i barnehagens virksomhet. Bidragene er også av problematiserende karakter: Hva innebærer kultur- og meningsskapende prosesser? Hva er identitet og lærerprofesjonalitet? 23

24 Foto: Ida M. Knudsen, Høgskolen i Bergen 24

25 Status 2011 Forskergruppen har dokumentert noen av delprosjektene i form av artikler som skal utgis i en felles antologi i Flere vitenskapelige og faglige artikler er også publisert i nasjonale og internasjonale tidsskrifter dette året. Utvalg av resultater så langt i prosjektet Elin Eriksen Ødegaard har studert kulturell praksis i samtalefortellinger mellom førskolelærere og barn. Gjennom beskrivelser og eksempler viser hun hvordan barn skaper mening, lærer å fortelle og hvordan pågående danningsprosesser utfolder seg i barnehagen. I en analyse av 2-åringers deltakende fortellinger i et tid/sted-perspektiv, viser studien at små barn gjerne deltar i fortellinger om hendelser som gjør inntrykk på dem. Hendelsene har ofte foregått på barnehagens ekskursjoner, i media eller i familien, noe som indikerer at for små barn er ekskursjoner aktuelle dannende arenaer i barnehagen. En studie av innholdet av barns leke- og fantasifortellinger viser at de henter inspirasjon fra amerikanske (USA) og norske (populær)kulturproduksjoner. Studien viser hvordan barn tar i bruk medieproduksjoner intertekstuelt og dialogisk når de skaper mening og nye betydninger. Ida M. Knudsen og Elin Eriksen Ødegaard har forsket på vilkårene for demokratisk deltakelse når barnehagene utstyrer barn med digitale kameraer. Studien deres viser at det først er når barns bildeuttrykk fører til en endring som påvirker innholdet i barnehagen, at man kan snakke om en reell demokratisk deltakelse og innflytelse. Forskergruppen har i 2011 bestått av: Elin Eriksen Ødegaard, Thorolf Krüger, Anne S. E. Hammer, Jan-Helge Kallestad, Randi Moe, Grete Nordvik, Svein Ole Sataøen, Tiri Bergesen Schei. Stipendiater i prosjektet er: Åsta Birkeland, Ida Marie Lyså og Liv Torunn Grindheim. Gjesteforsker har vært Dr. Inna Koreponova fra Moscow State University. 25

26 Prosjektledere: Førsteamanuensis ph.d. Elin Eriksen Ødegaard 26 og høgskolelektor Magli Sofie Økland

27 Barnehagelærerprofesjonalitet praksisfortellinger og praksisstudier som læringsarena (BLP) Prosjektledere: Førsteamanuensis ph.d. Elin Eriksen Ødegaard og høgskolelektor Magli Sofie Økland Prosjektperiode: Prosjektet Barnehagelærerprofesjonalitet praksisfortellinger og praksisstudier som læringsarena har sin forankring i det strategiske forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet for perioden Mål Prosjektet skal gi bedre innsikt i sammenhenger mellom praksisarbeid, veiledning i praksis og barnehagelæreres profesjonelle danning. Gjennom ulike perspektiv på praksisstudier og arbeid i barnehager søkes denne innsikten primært ved hjelp av praksisfortellinger. Om prosjektet Praksisfortelling som begrep, redskap og praksis har vært i bruk ved Høgskolen i Bergen siden Louise Birkeland først introduserte begrepet i Siden har praksisfortellinger vist seg som et svært levedyktig begrep og et produktivt redskap for læring og utvikling i barnehager og skoler, i praksisstudier i profesjonsutdanninger og i arbeidet med nyutdannede lærere. Status 2011 Prosjektet er i startfasen og forskergruppen arbeider nå med å samle inn og bearbeide praksisfortellinger fra studenter i grunnutdanningen. Prosjektdeltakere: Førsteamanuensis ph.d. Elin Eriksen Ødegaard, høgskolelektor Magli Sofie Økland, student Hilde Rise, høgskolelektor Elisabeth Brun, høgskolelektor Helene Torsteinson, høgskolelektor Ingeborg Veim, høgskolelektor Kjerstin Sjursen, førstelektor Nina Carson og høgskolelektor Wenche Aasen. 27

28 Foto: Trygve Tollefsen, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Dr. philos. Kari Flornes 28

29 Den informasjonskompetente lærer Prosjektleder: Dr. philos. Kari Flornes Prosjektperiode: Mål Prosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt der målet er å integrere informasjonskompetanse i utdanningen av grunnskolelærere og videreutvikle skolebibliotekets og skolebibliotekarens rolle i grunnskolen. Om prosjektet Informasjonskompetente lærere søker informasjon både på Internett og i bibliotekets samlinger. Sosiale nettmedier som blogger og wikis aktualiserer studentenes rolle som tekstprodusenter, ikke bare som mottaker av informasjon. Web 2.0-verktøyene krever en form for digital kompetanse som inngår i det bibliotekfaglige begrepet informasjonskompetanse. Informasjonskompetente studenter og lærere viderefører denne kompetansen og disse arbeidsmåtene i sin praksis. Prosjektet har sin faglige forankring i undervisningsfaget RLE, men er også knyttet til grunnleggende ferdigheter i bruk av IKT. 29

30 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen 30

31 Status 2011 Prosjektet samarbeider med praksisskoler/grunnskoler som ligger i de tre kommunene Bergen, Fjell og Os i Hordaland fylke. I prosjektåret 2011 fikk fire av disse skolene tildelt prosjektmidler fra Program for skulebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder. Prosjektet videreføres i 2012 i et samarbeid mellom disse skolene, og Fylkesbiblioteket i Hordaland. Deltakere: Dr. philos. Kari Flornes (HiB), førsteamanuensis Tormod Tobiassen (HiB), og to bibliotekarer ved biblioteket ved lærerutdanningen (HiB). Skoler: Søfteland skole v/rektor Anne Fristad, Fjell Ungdomsskole v/ inspektør Britt Eide Knudsen, Tranevågen Ungdomsskole v/ Bente Leirvik Eksterne utenlandske samarbeidspartnere: Professor Jack Whitehead (University of Bath), bibliotekdirektør Alexandra Papazoglou (The Hellenic American Educational Foundation, Hellas). 31

32 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Professor Thorolf Krüger 32

33 Lærerutdanning som kunnskapsorganisasjon og danningsarena Prosjektleder: Professor Thorolf Krüger Prosjektperiode: Gjennom sitt samfunnsmandat og samfunnsoppdrag som leverandør av profesjonelle lærere må lærerutdanningen kunne anses som en svært sentral arena innenfor profesjonsfeltet. Dette utfordrer til en nærmere utforsking av lærerutdanningen som kunnskapsorganisasjon og danningsarena. I dette prosjektet drøftes først begrepet lærerutdanningsinstitusjon. Deretter problematiseres hva et sosialt epistemologisk perspektiv på institusjonspraksis innebærer og hvilket potensial det kan representere for å forstå mulighetsbetingelser for kunnskap og danning, danningsprosesser og danningsmekanismer. I dette ligger ikke bare hvordan subjekter (lærerstudenter så vel som utdannere) dannes innenfor lærerutdanningspraksiser, men også hvordan lærerutdanningen som danningsarena i seg selv utformes, og de anordninger, relasjoner, fag og didaktiske utdanningspraksiser som konstituerer denne. I utforskingen av dette blir forholdet mellom makt og kunnskap sentralt. Dette forholdet drøftes blant annet med tanke på hvordan det er innskrevet i ulike aspekter ved lærerutdanning og ved forskning på og i lærerutdanning. 33

34 Foto: IStock Prosjektleder: Professor dr. philos. Marit Johnsen-Høines 34

35 Læringssamtalen i matematikkfagets praksis LIMP Prosjektleder: Professor dr. philos. Marit Johnsen-Høines Prosjektperiode: Mål Prosjektet skal bidra til å heve kvaliteten på matematikkundervisning i skole og lærerutdanning gjennom forskningsbasert tilnærming. Forskningen skal gi ny og bedre innsikt om sammenhenger mellom kommunikasjon og læring. Prosjektet skal fremme oppmerksomhet om hvordan man snakker sammen når man lærer og bruker matematikk. Om prosjektet LIMP er støttet av Norges forskningsråd med 4 millioner kroner. Prosjektet er rettet inn mot å studere samtalens betydning for læring i matematikk LIMP har hentet materiale fra og samarbeider med skoler i Bergensområdet som samarbeider med lokalmiljø og næringsliv. Prosjektet er rettet mot grunnskoleelevers læring, og er knyttet til skoleutviklingsarbeid der læring foregår i klasserom og på en arbeidsplass. Forskningen søker svar på hvordan det har betydning at tømrere, mekanikere og lærere snakker på forskjellige måter om hva matematikk er, om hvorfor kunnskapen er viktig og hvordan den brukes. Prosjektet dokumenterer at elevene påvirkes av bedriftenes språk og metoder. Innsikt i bedriftenes måter å tenke på gir også innsikt i skolematematikkens måter å tenke på. Erfaring med hvordan man tenker og snakker ulikt i bedrift og i klasserom, gir elever grunnlag for faglig fleksibilitet. Det får betydning for deres matematiske kompetanse, deres holdninger til og motivasjon for å bruke matematikk. 35

36 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen 36

37 Prosjektet er også knyttet til samarbeidende og utprøvende praksis, som del av matematikkstudenters praksisopplæring. Forskningen er rettet mot hvordan studenter og praksislærere og faglærere prøver ut praksisformer gjennom samarbeid, og dokumenteter hvordan studenter utvikler og bruker faglig og didaktisk innsikt i slike sammenhenger. Status 2011 Forskningsaktiviteten har bestått i analyse av data, populærvitenskapelig og vitenskapelig publisering nasjonalt og internasjonalt, skriftlig og muntlig. Publisering har foregått gjennom nasjonale og internasjonale konferanser og gjennom vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, se Deler av publikasjonene blir å finne i to bøker som utgis 2012: Johnsen- Høines, M., & Alrø, H.: Læringssamtalen i matematikkfagets praksis (Bok I og Bok II). Bergen: Caspar Forlag. Den regionale konferansen: Læring gjennom praksissamarbeid ( )- ble forberedt i Den baseres også på nettverk mellom Høgskolene i Volda, Sogn og Fjordane, Stord/Haugesund og Bergen. Forskere i prosjektet: professor Marit Johnsen-Høines (leder), professor Helle Alrø (Universitetet i Aalborg), førsteamanuensis Gert Monstad Hana, førsteamanuensis Ragnhild Hansen, høgskolelektor Inger Elin Lilland, høgskolelektor Beate Lode, stipendiat og førstelektor Toril Eskeland Rangnes. LIMP har vært del av forskningskonsortiet Teaching Better Mathematics (TBM) ( ) NFR-finansiert; Universitetet i Agder, Høgskolene i Bergen, Bodø, Oslo og Sør-Trøndelag. 37

38 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: førsteamanuensis Gunvor B. Wilhelmsen 38

39 Barns syn Prosjektleder: førsteamanuensis Gunvor B. Wilhelmsen Prosjektperiode: Om Læring og kommunikasjon er i stor grad avhengig av intakt mottak og bearbeiding av visuelle stimuli. Men vet vi hva barn ser og kjenner vi konsekvensene av små synsavvik? Mål Målet med prosjektet er å er å finne ut hvilke konsekvenser mindre visuelle forstyrrelser kan få for barns læring og utvikling. Synet er i stadig utvikling og endring, men blir i liten grad kartlagt. Status 2011 En gruppe barn fra førskole, 2. trinn, 4. trinn og 7. trinn er synspedagogisk kartlagt i forhold til ulike synsfunksjoner, samt lesing og tegning. Foreldre har besvart et spørreskjema om barnas visuelle ferdigheter. Prosjektet er delfinansiert av Helsedirektoratet og Statped Vest. 39

40 Foto: Jan Emil Ellingsen, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Professor David Hebert 40

41 Talentforståelse, talent- og prestasjonsutvikling Prosjektleder: Professor David Hebert Prosjektperiode: Om prosjektet Hvordan trenere, lærere og kunstfagpedagoger identifiserer og utvikler et talent. Et komparativt studium. Prosjektet inngår som del av Høgskolen i Bergens strategiske forskningsprogram Lærerprofesjonalitet og Kunstfagdidaktikk. Mål Et sentralt mål med prosjektet er å utvikle forskningsbasert og praksisrettet kunnskap om hvilke kriterier trenere, lærere og kunstfagpedagoger legger til grunn ved identifisering av talent hos barn og unge. Dessuten vil prosjektet bidra til økt innsikt og forståelse av hvordan et eventuelt talent kan forvaltes og utvikles på en kvalifisert måte. Videre vil prosjektet søke å identifisere likheter/forskjeller i talentforståelse og talentutvikling innenfor kontekstene idrett, skole og kunstfag. Intensjonen er å heve kvaliteten og kunnskapsgrunnlaget for talentidentifisering og talentutvikling og bidra til utvikling av kriterier og retningslinjer som kan fungere som høvelige instrument i praksisfeltet i samarbeid med trenere, lærere og kunstfagpedagoger. Prosjektdeltakere: Professor David Hebert, Førsteamanuensis Anne Grete Danielsen, Førsteamanuensis Jan Emil Ellingsen, Førstelektor Karen Sofie Foss og ph.d.-stipendiat Silje Valde Onsrud. 41

42 Prosjektledere: Førstelektor Gerd Grimsæth og førstelektor 42 Bjørg Oddrun Hallås

43 Undervisningspraksis og lærerprofesjonalitet Prosjektleder: Førstelektor Gerd Grimsæth og førstelektor Bjørg Oddrun Hallås Prosjektperiode: Mål Forskningsprosjektet Undervisningspraksis og lærerprofesjonalitet vil prøve ut om modellen Lesson Study kan være et verktøy for systematisk forbedring av undervisningspraksis i en lærergruppe. Om prosjektet Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i ønsker fra grunnskolelærere om forbedring av egen undervisningspraksis. I løpet av 2011 ble modellen Lesson Study prøvd ut ved en grunnskole i Bergen. I tillegg er det laget en film som er en dokumentasjonsform og et redskap for utvikling av lærerprofesjonalitet. Lesson Study som modell innebærer at lærere samarbeider om planlegging, gjennomføring og analyse av undervisningstimer. Enkelttimer planlegges og dokumenteres gjennom bruk av videofilming, og deretter analyseres timene i fellesskap. I modellen er interaktivitet sentralt, altså syklusen som består i å gjennomføre, forbedre og prøve på nytt Funn: Undersøkelsen viser at modellen Lesson Study kan fungere godt i utvikling av undervisningspraksis og lærerprofesjonalitet. I vår undersøkelse viser modellen gode resultater i forhold til en mer effektiv oppstart av undervisningsdagen. Dokumentarfilmen viser seg som nyttig i formidlingssammenheng, se regional konferanse: Læring gjennom praksissamarbeid. Prosjektdeltakere: Førstelektor Gerd Grimsæth, Førstelektor Bjørg Oddrun Hallås, Masterstudent Bjørn Grinde, Lærere ved en lokal grunnskole. 43

44 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Høgskolelektor Solveig Kalgraf 44

45 Praksismøte (PRAM) Praksismøte som arena for kollaborativ forskning på lærerprofesjonalitet Prosjektleder: Prosjektperiode: Høgskolelektor Solveig Kalgraf 2010 (pågående) Mål Prosjektet skal tematisere, problematisere og undersøke praksismøter; møteplasser, prosesser, aktører som deltar, og slik bidra med kunnskap om utvikling av lærerprofesjonalitet hos lærerutdannere og studenter. Om prosjektet Den nye grunnskolelærerutdanningen skal bidra til at studentene dannes som yrkesutøvere i et profesjonelt fellesskap. Et av tiltakene som skal bidra til dette, er praksismøter der aktører fra lærerutdanningsinstitusjonen, praksisfeltet og studenter møtes i studentenes praksisperioder i grunnskolen. Fokuset for gruppens arbeid er å utvikle kunnskap om lærerprofesjonalitet hos lærerutdannere og studenter i praksismøtene. I dag har vi andre aktører, roller, samarbeidsformer og lærerutdannerfunksjoner enn før. Disse er det viktig å se nærmere på. Status 2012 Forskingsaktiviteten har bestått av innsamling av data til et forprosjekt, analyse av data og presentasjoner. Resultater fra forprosjektet har gitt grunnlag for å lage videosekvenser og videreutvikle prosjektet gjennom utvikling av tema og nye datainnsamlinger. Forskergruppe: Høgskolelektor Gro Karper Bjørgaas, høgskolelektor May Britt Revheim Brekke, høgskolelektor Marianne Leikvoll Eide, førsteamanuensis Asle Holthe og høgskolelektor Solveig Kalgraf. 45

46 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Førstelektor Torstein Selvik 46

47 Andre prosjekter innen Lærerprofesjonalitet Lærerarbeid, lærerutdanning og etisk ansvar Prosjektleder: Førstelektor Torstein Selvik Prosjektperiode: Lærerprofesjonalitet impliserer grunnleggende sett etiske problem-stillinger. Dette prosjektet fokuserer på yrkesetisk kompetanse i profesjonsutdanninger høgskolen gir tilbud om. Med utgangspunkt i nyere (nyaristotelisk) dydsetikk og kommunitaristiske tradisjoner, og også med åpenhet mot fenomenologiske perspektiv vil prosjektet utforske hva og hvordan en god profesjonsutøver og profesjonsutdanner er, med primærfokus på lærerutdanning/ lærerpraksis. Aktuelle delaspekter vil være; juss og etikk (ulike perspektiver i forståelsen av ansvar), profesjonsetikk og språk (profesjonsetikkens terminologi), profesjonsetikk og didaktikk og yrkesetiske retningslinjer i profesjonsutøvelsen. Prosjektdeltakere: Førstelektor Torstein Selvik og førstelektor Dag Norheim 47

48 Lærende skoler Bergen Prosjektledere: Førsteamanuensis Jan Helge Kallestad Førsteamanuensis Nina Grieg Viig Prosjektperiode: Mål Det overordnede målet for Lærende skoler Bergen er å bidra til å utvikle skoler som lærende organisasjoner og å utvikle kunnskap om slike prosesser. Prosjektet er et samarbeid mellom grunnskoler i Bergen og ansatte ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen (fra samfunnsfag- og pedagogikkseksjonene). Professor Tom Tiller, NorAforsk, Universitetet i Tromsø, har fungert som ressursperson og samarbeidspart i prosjektet. Status 2011 Aktiviteten i prosjektet har dette året vært arbeid med vitenskapelig rapportering av forskningsresultater. Preliminære resultater viser at de deltakende skolene har utviklet seg i retning av å bli mer lærende organisasjoner, ifølge et måleinstrument utviklet i prosjektet. Vendepunktet i endringsprosessene ser ut til å være et resultat av arbeidsmåter introdusert i løpet av prosjektet, som for eksempel praksisfortellinger og dialogspill. Erfaringer fra prosjektet har vært en viktig kunnskapsbase for utarbeiding av forskningssøknad (PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning) til Norges forskningsråd i november Prosjektdeltakere: Førsteamanuensis Jan Helge Kallestad og førsteamanuensis Nina Grieg Viig (prosjektledere), høgskolelektor Janicke Borch Egge, høgskolelektor Per Jørgen Larsen, professor Tom Tiller (Nordisk senter for aksjonsforskning og aksjonslæring, Universitetet i Tromsø). Plan- og ledergrupper fra fire grunnskoler i Bergen. 48

49 Ny i Hordaland mentorvirksomhet som strategi for utvikling av lærerprofesjonalitet Prosjektleder: Førstelektor Gerd Grimsæth Prosjektperiode: Lærerprofesjonalitet utvikles ikke bare gjennom formell lærerutdanning, men også gjennom praktisk lærerarbeid. En særlig viktig periode i utvikling av lærerprofesjonalitet synes å være det første året som lærer. I den sammenheng har Høgskolen gjennom flere år allerede deltatt i en ordning med mentoring/veiledning av nyutdannede lærere i Hordaland. Blant annet så hadde Høgskolen i Bergen i 2008/09 ansvar for 100 nyutdannede lærere. Ifølge pedagogavtalen mellom KS og kunnskapsdepartementet står det at alle nytilsatte nyutdannede lærere i grunnskole og videregående opplæring skal få tilbud om veiledning fra høsten Førskolelærere i barnehage skal få tilbud om veiledning fra høsten Veiledning av nyutdannede er et arbeidsgiveransvar. I 2011 har Høgskolen tilbudt skole/barnehage- eiere og ledere i Hordalandregionen faglige råd og støtte i implementering av en veiledningsordning. I tillegg har HiB skapt møteplasser for nyutdannede og veiledere for faglig påfyll og erfaringsutveksling. Delprosjektet utforsker gjennom følgeforskning i veiledningskonferanser, veiledningssamtaler og gjennom seminarer, mekanismer for utvikling av profesjonalitet og av mestring av yrket. Samtidig tilbys det assistanse for å reflektere over erfaringer og videreutvikle sin egen kompetanse i yrket. Tiltaket er initiert og finansielt støttet av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet (ved HiB) er dokumentert via DVD/ video. Deltakere: Førstelektor Gerd Grimsæth og høgskolelektor Randi Moe. 49

50 50

51 Instrumentallærerpraksis i et profesjonsperspektiv Prosjektperiode: Masterprosjektet ble avsluttet høsten 2011 Prosjektet utforsker instrumentallærernes relative profesjonsstatus. Det fokuserer på musikklærere, nærmere bestemt instrumentallærere i kulturskolen. Med teoretisk grunnlag i profesjonsteori og i sosial epistemologi (erkjennelsesteori) og med empirisk basis i seks læreres refleksjoner omkring egen hverdagslig yrkespraksis, har ambisjonen med prosjektet først vært å forstå karakteristiske trekk ved instrumentallæreres yrkespraksis, for deretter å føre slike trekk inn i en diskusjon i forhold til mer tradisjonelle kjennetegn ved profesjonsutøvelse. Funn Prosjektet viste at instrumentallærerpraksis har mange av de samme karakteristiske trekk med yrker som tradisjonelt er tildelt status som profesjoner. Masterstudent Randi Helene Vangen viser også at det er kriterier fra profesjonsteori som ikke er så sterkt påaktet, for eksempel forholdet til forskning. Studien viser også at instrumentallærerpraksis har viktige bidrag å tilføre profesjonsteorien, først og frem knyttet til kvaliteter ved yrkesutøvelsen. Med utgangspunkt i Aristoteles begrepsapparat (bl.a episteme, techné og phronesis, energeia, dynamis, eidos) diskuteres hvordan disse kvaliteter her formulert inn i begrepene estetisk skjønn, etikk og energi, kjennetegnes blant annet gjennom deres indre komplementaritet. Deltakere: Masterstudent Randi Helene Vangen Veileder: Professor Thorolf Krüger 51

52 Lærerutdannerkompetanse: om lærerutdanneren som danningsagent Prosjektleder: Prosjektperiode: Senterleder og ph.d. Tom Are Trippestad 2009 (pågående) En svært sentral aktør i lærerutdanningsfeltet er lærerutdanneren selv. De valg og vurderinger og debatter om og utforminger av utdanningsorganiseringer og så videre som han/hun deltar i, antas å legge sterke føringer på utforming av utdanningspraksiser og på studenters deltakelser i disse, og derved på danningen til profesjonell yrkesutøvelse. Men tross denne viktige strategiske posisjon i feltet fins svært lite forskningsbasert kunnskap om denne aktøren. Vi vet ikke mye om hvem utdannerne er, om deres profesjonelle selv som utdanner eller om hva som karakteriserer deres lærerutdannerkompetanse. Studien gjennomføres som en komparativ undersøkelse mellom lærerutdannere i nordiske land. Og organiseres som del av et UH-nett Vest prosjekt med deltakere fra andre høgskoler og en rekke forskjellige fag. Studien finansieres innledningsvis gjennom tildelte incentivmidler fra UH-nett Vest. Se for øvrig oversikten over senterets ph.d.-prosjekter i denne årsmeldingen. 52

53 Assessment of Young Learner Literacy in a Foreign Language (AYLLIT) Prosjektleder: Professor Angela Hasselgreen Prosjektperiode: Mål 4-årig prosjekt som sikter mot å utvikle metoder og materiell for å beskrive og vurdere lese- og skriveutvikling hos grunnskoleelever (9 13 år). Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt med to skoler i Bergen og skoler i Litauen, Slovenia og Spania. Det er finansielt støttet av European Centre for Modern Languages (ECML), Høgskolen i Bergen og Norges forskningsråd. Status 2011 AYLLIT-prosjektet ble ferdig høsten 2011, og resultatene ble presentert ved Closing conference of the 3rd programme of ECML activities i november. Hovedfokuset i 2011 har vært produksjon av AYLLIT-boken, publisert av ECML i november Boken som inkluderer materiale for lærere, kan lastes ned fra ECMLs webside fra januar Hasselgreen ble invitert til å ha et arbeidsseminar basert på prosjektet, på Fremmedspråksenters konferanse i Oslo i november. Prosjektet er også presentert og drøftet i en artikkel publisert i Language Teaching (2011), 44.3, og i et kapittel i boken The Young Language Learner: Research-based insights into teaching and learning, utgitt av Fagbokforlaget våren Redaktører er A. Hasselgreen, I. Drew og B. Sørheim. 53

54 Profesjonsestetikk, undervisningsdramaturgi og danning Prosjektleder: Professor Thorolf Krüger Prosjektperiode: (prosjektet ble avsluttet 2011) Prosjektet retter oppmerksomheten mot et lite begrepsliggjort og lite debattert tema innenfor profesjonsproblematikk, nemlig profesjonsestetikk. Prosjektet søker, med utgangspunkt i konkrete eksempler på lærerpraksis, å introdusere, begrunne og begrepsliggjøre begrepet profesjonsestetikk som studieområde i profesjonsforskning. Om prosjektet Først diskuteres kort hva om menes med begrepet profesjonsestetikk hvilken estetikkforståelse og hvilke estetiske tradisjoner det er forankret i, og på hvilken måte det kan ha relevans innenfor profesjonsforskning. Deretter redegjøres det for case-studier som viser hvordan estetiske, i dette tilfellet dramaturgiske aspekter, manifesteres og fungerer som danningsmekanismer innenfor hverdagslige lærerpraksiser. Funn Det empiriske prosjektet viser at dramaturgiske mekanismer innskrives i måten læreres praksisformer utformes og med hvordan disse mekanismer får betydning for danningen av det etterspurte subjektet. I denne sammenhengen blir relasjonen mellom kunnskap, makt og utformingen av subjektet av sentral betydning. 54

55 Konsentrasjon - hvordan oppfatter pedagoger begrepet? Prosjektledere: Høgskolelektor Bente Hvidsten Førsteamanuensis Gunvor B. Wilhelmsen Prosjektperiode: Om Lærerprofesjonalitet impliserer kompetanse på vurdering av elevers forutsetninger og beredskap i forhold til spesielle utfordringer. Dette prosjektet omhandler konsentrasjon og pedagogers oppfattelse av konsentrasjonsvansker. Mål Målet er å utvikle tverrfaglig kunnskap knyttet til konsentrasjon generelt og konsentrasjonsvansker knyttet til visuelle forstyrrelser spesielt. Prosjektet skal bidra til bedre oppfølging og tilrettelegging gjennom mer treffsikre metoder i skole og førskole. Status 2011 Informasjonsvideo på synsproblematikk ved nevrologiske vansker er utarbeidet ved Hib med støtte fra Helsedirektoratet: fabulaz.hib.no/public/tag/tag/synspedagogikk 55

56 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen 56

57 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Rom for profesjonalitet en studie om vilkår for utforming av profesjonalitet i allmennlærerutdanningen ved en statlig høgskole Prosjektperiode: Stipendiat: Gro Espedal Studien søker innsikt i betingelser og vilkår for utforming av læreres profesjonelle identitet innenfor et konkret utdanningsrom, allmennlærerutdanningen ved en statlig høgskole. Studenter fra ordinær allmennlærerutdanning studeres parallelt med studenter ved et alternativt organisert studieløp, Skolebasert allmennlærerutdanning, hvor blant annet praksisskolen utgjør en utvidet studiearena, og hvor samarbeid mellom praksislærer og lærerutdannere vil foregå i et større fellesskap. Gjennom observasjoner, samtaler og ulike institusjonsanalyser undersøkes hvordan yrkesidentitet og profesjonalitet premisslegges, forhandles, etableres og befestes/ endres hos lærerstudentene. Prosjektet, som starter opp april 2010, er fullfinansiert som rekrutteringsstipend. Veiledere: Professor Svein Lorentzen, NTNU. Professor Thorolf Krüger, HiB. 57

58 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Profesjonspraksis og kjønn Prosjektperiode: Stipendiat: Silje Valde Onsrud Dette ph.d.-prosjektet fokuserer på kjønnsperformativitet i musikalske praksiser i ungdomsskolens musikkundervisning. Gjennom nærstudier av den musikalske virksomheten i fire musikklæreres undervisningspraksis søker prosjektet å identifisere, vise frem og reflektere kritisk over hvordan kjønnsstrukturer er innskrevet i og formende på det som foregår. Gjennom observasjoner, samtaler og dokumentanalyser utforskes hvordan kjønnsdiskurser er innskrevet i elevers og læreres utsagn og kommunikasjonsformer, i læreplaner, undervisningsmateriell, vurderingsformer og prioriterte former for undervisningsorganisering. Nye innsikter fra prosjektet vil bli introdusert inn i diskusjoner av mer prinsipiell didaktisk og skolepolitisk art. Prosjektet er fullfinansiert gjennom eksternt rekrutteringsstipend. Veiledere: Professor Thorolf Krüger, HiB. Professor Ellen Mortensen, UiB 58

59 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Lærerprofesjonalitet i kulturelle møter Prosjektperiode: Stipendiat: Reidun Helen Faye I dette ph.d.-prosjektet begrepsliggjøres og posisjoneres profesjonskunnskap relasjonelt innenfor en større problematikk omkring utdanningens rolle i samfunnet og dens funksjon i en utviklingssammenheng. Prosjektet fokuserer på hvordan utfordringer i forhold til tilgang til utdanning kan variere innenfor ulike kulturelle settinger og hvordan utdanning blir brukt som redskap til livsendringsstrategier for ungdom i slumområder i Kathmandu i Nepal. Prosjektet studerer hvilke kvaliteter læreren særlig bør ha for å realisere denne målsettingen. Det er fullfinansiert fra Kunnskapsdepartementet som rekrutteringsstipend. Prosjektet er del av rammeprosjektet The Glocal Teacher. Veiledere: Førsteamanuensis Marit Tjomsland, UiB. Professor Thorol Krüger, HiB. 59

60 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Elevers matematikksamtaler læring i bevegelse mellom skole og bedrift Prosjektperiode: Stipendiat: Toril Eskeland Rangnes Fokus for studiet er på elevenes matematikksamtaler og potensiale for læring i bevegelse mellom skole og bedrift. Datamaterialet (videoopptak) er hentet fra elever på 8. trinn som samarbeider med et byggfirma for å lære matematikk. Oppdraget elevene får, er å tegne og lage en modell av en rorbu i målestokk 1:25. Bevegelser i mellom foregår ikke bare på det fysiske plan ved at elevene drar ut til et byggfirma og diskuterer plantegningene sine med en tømrer like mye er det bevegelse mellom ulike mål, ulike språk og ulike redskap og hvordan denne bevegelsen bidrar inn mot elevenes samtaler knyttet til matematikklæring. Eskeland Rangnes studerer samtaler elevene har med hverandre, med lærer og med tømrer i bedriften i et Bakhtinsk perspektiv. Prosjektet er finansiert som del av LIMP (se prosjektomtale annet sted i årsmeldingen). Hovedveileder: Professor Simon Goodchild, UiA (Universitetet i Agder). Biveileder: Professor Marit Johnsen-Høines, HiB. 60

61 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Danning av identitet hos praksislærer som lærerutdanner gjennom praksisfellesskap - Prosesser og konsekvenser for læreres profesjonelle kunnskapsoppdrag. Prosjektperiode: Stipendiat: Siv Yndestad Borgen Et overordnet mål for prosjektet er å undersøke hvordan identiteten til lærerutdannere i praksisfeltet blir konstruert eller dannet i spenningsfeltet mellom teori og praksis, i lærerutdanningsprosessen. I studien vil jeg i tillegg se på kva slags betydning denne danningsprosessen kan ha for lærerstudenter i deres prosess mot en læreridentitet og lærerprofesjonalitet. Gjennom utøving og forvaltning av yrkesoppgaven skal lærerutdanneren gi lærerstudentene et grunnlag for profesjonell yrkesutøving. Man kan si at det ligger en forventning i mandatet til lærerutdanneren om å utvikle lærerstudenters lærerprofesjonalitet. Oppgaven til lærerutdanneren blir forvaltet og foredlet i det spenningsfeltet som oppstår mellom teori og praksis. Det er derfor viktig å se på hele lærerutdannerspekteret, det vil si teorilæreren ved høgskole/universitet og også praksislæreren som lærerutdanner om man vil belyse fenomenet lærerutdanneridentitet. Det teoretiske rammeverket for studien vil være sosiokulturell teori om læring og kunnskap, med fokus på praksisfellesskap og aktivitetsteori. Prosjektet er i stor grad basert på erfaringer fra pilotprosjektet til høgskolen i Bergen, Skolebasert allmennlærerutdanning. Veileder: Hovedveileder Professor May Britt Postholm, NTNU. Biveileder: Professor Thorolf Krüger, HiB. 61

62 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Danningsprosesser i kinesiske barnehager (Cultural Formation in Chinese Kindergartens) Prosjektperiode: Stipendiat: Ida Marie Lyså Prosjektet vil utforske kulturelle danningsprosesser i to barnehager i Shanghai, Kina, med hovedfokus på barnas perspektiv (barn som informanter). Prosjektet har sin teoretiske basis i Childhood Studies. Følgende fokus vil være av relevans: det kontekstuelle barndomsidealet i det urbane Kina, samt hvordan danningsprosesser utspiller seg i hverdagen i relasjonene barn-voksen og barn-barn i barnehagen. Antropologisk feltarbeid og deltagende observasjon vil være den metodiske tilnærmingen til studiet. Prosjektet er finansiert som del av NFR-prosjektet Barnehagen som danningsarena. Hovedveileder: Professor Randi Dyblie Nilsen ved NOSEB (Norsk senter for barneforskning), NTNU. Biveileder: Førsteamanuensis ph.d. Elin Eriksen Ødegaard, HiB. 62

63 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Barnefellesskapet i den institusjonaliserte barndommen - En studie av vilkår for demokratisk danning i barnefellesskapet i barnehagen Prosjektperiode: Stipendiat: Liv Torunn Grindheim Fokus for prosjektet er barnefellesskap i tre ulikt organiserte norske barnehager, og hvordan erfaringer med å medvirke i dette fellesskapet eventuelt kan være demokratisk dannende. Forhandling om medvirkning som demokratisk rett og verdi blir sett i sammenheng med vilkår for demokratisk danning i barnehagene. Eksempler på vilkår for danning kan være begrepsbruk, forhandlingsstrategier, rutiner, barnehagens rom og leketøy, og barnehagens historiske og samfunnsmessige kontekst. Prosjektet følger barna i hverdagslivene deres i barnehagene, og søker innsikt nært barnas perspektiv. Prosjektet er finansiert som del av NFR-prosjektet Barnehagen som danningsarena. Hovedveileder: Dr. polit. Vebjørg Tingstad, NTNU, Norsk Senter for Barneforskning, Trondheim Biveileder: Førsteamanuensis ph.d. Elin Eriksen Ødegaard, Høgskolen i Bergen 63

64 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Individualisering som pedagogisk ide(al) en komparativ studie av førskolelæreres pedagogiske praksis Prosjektperiode: Stipendiat: Åsta Birkeland Prosjektet er et delprosjekt i forskningsprosjektet Barnehagen som danningsarena og vil gjennom en komparativ tilnærming utforske hvordan individualisering som ide(al) konstitueres i førskolelærernes praksis i en barnehage i Norge og en i Kina. Prosjektet vil bidra med empirisk kunnskap om lokal utforming og forståelse av globale ideer om individualisering i barnehagen. Prosjektet vil også belyse hvordan førskolelærerne i sin praksis forhandler mellom faglige ideal og tradisjoner, kulturelle tradisjoner og praktiske muligheter og begrensninger. I tillegg vil prosjektet bidra med kunnskap om komparativ forskning som metode for å utforske danningsideal i barnehagen. Prosjektet er finansiert som del av NFRprosjektet Barnehagen som danningsarena. Hovedveileder: Anne Trine Kjørholt, Daglig leder/førsteamanuensis ved NTNU/ Norsk Senter for Barneforskning (NOSEB). Biveileder: Professor Inger E. Eriksson, Stockholms universitet. 64

Lærerprofesjonalitet kortversjon

Lærerprofesjonalitet kortversjon Lærerprofesjonalitet kortversjon Høgskolen i Bergens strategiske forskningsprogram Lærerprofesjonalitet ble etablert nov. 2008 og oppstartet jan. 2009. Det er organisert innenfor og koordinert av Senter

Detaljer

årsmelding Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen

årsmelding Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen årsmelding 2012 Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen Innhold 07 Om forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet 11 Presentasjon av prosjekter 55 Stipendiatprosjekter 66 Andre prosjekter innen

Detaljer

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis Last ned ISBN: 9788290898682 Antall sider: 228 Format: PDF Filstørrelse:36.21 Mb Boken er knyttet til forskningsprosjektet Læringssamtalen i matematikkfagets

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Barnehagelærernes profesjonelle identitet i en vev av fortellinger... 67 Geir Aaserud

Barnehagelærernes profesjonelle identitet i en vev av fortellinger... 67 Geir Aaserud Innhold Prolog flere fortellinger til Louise... 17 Kapittel 1 Studier av narrative praksiserfaringer... 21 og Magli Sofie Økland Introduksjon... 21 Profesjonalitet og vitenskapeliggjøring av barnehagekunnskap...

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Lærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Lærende regioner  Facebookcom/fylkesmannen/oppland Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena

Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena Avslutningskonferanse, hotell Norge 22 november 2012 v/ Elin Eriksen Ødegaard Høgskolen i Bergen Hvordan har vi arbeidet med oppdraget implementering av den

Detaljer

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016 Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Innhold. Innledning Av: Bjørg Oddrun Hallås og Gunnar Karlsen

Innhold. Innledning Av: Bjørg Oddrun Hallås og Gunnar Karlsen Innhold Innledning... 13 Av: Bjørg Oddrun Hallås og Gunnar Karlsen Natur og danning... 13 Natur og danning i lærerutdanning og profesjonsutøvelse... 14 Nærhet til natur og danning... 15 Bidragene... 16

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen. årsmelding

Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen. årsmelding Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen årsmelding 2 Senter for utdanningsforskning Senter for utdanningsforskning er ett av fem tversgående forskningssentre ved Høgskolen i Bergen og er tilknyttet

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne

Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne Barnehagen som danningsarena-konferanse - Senter for utdanningsforskning 1 Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne Vi ønsker velkommen til konferansen Barnehagen som danningsarena 20. 21.

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende

Detaljer

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken Hva skjer når litteraturen i Den kulturelle skolesekken blir virtuell? Trondheim 09.05.2019 June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken KULTURTANKEN Kulturtanken Forskning og Utvikling Kulturtanken

Detaljer

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Last ned Natur og danning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Natur og danning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Natur og danning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Natur og danning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Natur og danning Last ned ISBN: 9788245015553 Antall sider: 293 Format: PDF Filstørrelse:21.52 Mb Danning handler om at vi formes som individer. Hvilken plass har naturen når vi diskuterer danning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. 1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på

Detaljer

Bedre skole og bedre lærerutdanning

Bedre skole og bedre lærerutdanning Universitetsskolene Bedre skole og bedre lærerutdanning 2 1 bedre skole bedre lærerutdanning 3 INTEGRERING AV FORSKNING I SKOLE OG LÆRERUTDANNING 4 2 Fase 1 : Planlegging Fase 2 : Konstituering Fase 3

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet

Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale

Detaljer

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland. Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø

ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland. Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø Forsknings- og utviklingsprosjektet Religionsundervisning og mangfold

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse

Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse ...med fordypning i norsk / norskdidaktikk Master i undervisningsvitenskap (Høgskolen i

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.

Detaljer

Kapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24

Kapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24 5 Innhold Forord... 9 Del 1 Kapittel 1 Å arbeide i barnehage... 13 Personalets faglige og personlige kompetanse barnehagens viktigste ressurs... 14 Barnehagens ansatte............................... 15

Detaljer

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn) Praksis 3. studieår - 20 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Disposisjon: - Innledning - Om praksisopplæring og lærerutdanning - Om veiledning av nyansatte lærere - Praksislæreren/mentorens ansvar

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Formidling av hva til hvem?

Formidling av hva til hvem? Formidling av hva til hvem? Erfaringer etter ett års forskningssamarbeid med barnehager Liv Gjems Høgskolen i Vestfold Prosjektleder for studien: Barn læring om språk og gjennom språk Praksisrettet forskning

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

En visuell inngang til den nye rammeplanen

En visuell inngang til den nye rammeplanen En visuell inngang til den nye rammeplanen Film om ny rammeplan på Udir.no: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-tilrammeplanen/film-ny-rammeplan/ https://vimeo.com/215833717 Ny rammeplan

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning 1 av 5 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning 2017/1691 Notat Til: Kopi til: Fra: Signatur: Utvidet ledergruppe ved Institutt for lærerutdanning Instituttleder ILU 19/17

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Verdipedagogikk et oversett område i barnehagen... 15 Det verdipedagogiske oppdraget... 17 Verdifelt... 18 Verdifelt sammenhengende, men ulike... 19 Kapittel 2

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer