årsmelding Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen

Transkript

1 årsmelding 2012 Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen

2 Innhold 07 Om forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet 11 Presentasjon av prosjekter 55 Stipendiatprosjekter 66 Andre prosjekter innen Lærerprofesjonalitet 71 Andre typer prosjekter under senteret 79 Doktorgradsprogrammet Studier av danning og didaktiske praksiser 81 Utvalgte publikasjoner på nivå 1 og 2 87 Fagbøker publisert i Kort om Senter for utdanningsforskning 89 Presentasjon av professorer 94 Ansatte 96 Kontaktinformasjon 2

3 Et senter i vekst Senter for utdanningsforskning (SUF) er ett av fem tversgående forskningssentre ved Høgskolen i Bergen. Senteret har en viktig rolle i å realisere målene høgskolen har i forhold til samfunnsmandat, FoU og universitetsstatus. Senteret er sentralt i kompetanseoppbygging i organisasjonen, i utviklingen av doktorgradsprogram og i den nasjonale forskerskolen for lærerutdanning (NAFOL) Faglig er det et viktig mål for senteret å bidra med humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver i utdanningsforskning har vært et produktivt år. SUF publiserer i innflytelsesrike tidsskrift. I år har senteret gitt ut fem forskningsbaserte fagbøker. De representerer viktige bidrag til den nasjonale kunnskapspolitikken om å skape forskningsbasert profesjonsutøvelse. Resultatene av forskningsprosjektene er rikt formidlet. Ved siden av bøker, rapporter, nasjonale og regionale konferanser, internasjonale keynotes, har senteret formidlet resultater i Kunnskapskanalen i NRK og i nasjonale media. Vi er et senter som er ettertraktet av eksterne samarbeidspartnere. SUF gjør oppdrag for bl.a. UDIR/Kunnskapsdepartementet, fylket, kommuner i regionen, helsedirektorat og Olympiatroppen. Internasjonalt har vi utviklet gode og produktive forskningssamarbeider med partnere fra bl.a. Kina, USA, Hellas, Tanzania, Storbritannia, Litauen, Slovenia og Spania. I året som har gått, er det også utviklet prosjekter som vi knytter forventinger til skal bidra til å utvikle høgskolen videre i fremtiden. Per Arne Michelsen Dekan Tom Are Trippestad Senterleder 3

4 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektledere: Professor Thorolf Krüger og senterleder, 4 ph.d Tom Are Trippestad

5 LÆRERPROFESJONALITET PROSJEKTER Prosjektledere: Professor Thorolf Krüger Senterleder, ph.d Tom Are Trippestad Prosjektperiode: Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet er ett av høgskolens strategiske forskningsprogram. Det ble etablert januar Med lærerprofesjonen som samlende fokus utforsker programmet ulike sammenhenger mellom utdanning, vitenskap og yrkespraksis. I særlig grad rettes oppmerksomheten mot relasjoner mellom didaktisk praksis og danning slik disse premisslegges, utfolder seg, endres og har betydning i praksisfelt så vel som i lærerutdanning. Lærerprofesjonalitet omfatter alle fagområder i barnehage så vel som i skoleverk. Det organiseres innenfor Senter for utdanningsforskning. Per desember 2012 består det av 30 delprosjekter fordelt på fire forskningsområder. Programmet ledes av professor Thorolf Krüger og senterleder ph.d Tom Are Trippestad. Sammen med førsteamanuensis/prodekan Nina Grieg Viig utgjør de programmets ledergruppe. I alt er 6 professorer, 11 stipendiater og en rekke forskere involvert i programmet. 5

6 Lærerprofesjonalitet i en utdanningsvitenskapelig kontekst Utdanningspraksis og profesjonalitet Lærerarbeid og profesjonalitet Lærerprofesjonsfeltet: arkitektur, topografi og dynamikk 6

7 Prosjektene utforskes innenfor en dynamisk struktur. Det innebærer blant annet at de utveksler og diskuterer gjensidig erfaringer fra de ulike områder/delprosjekter. Slik bidrar de sammen til det empiriske grunnlaget for utforskingen av lærerprofesjonalitet og også til kontinuerlig utfordring av nye problemstillinger. Den dynamiske strukturen innebærer også at nye delprosjekter kan komme til, at de i noen grad kan samordnes, eventuelt justeres i forhold til blant annet aktualitet, tilgjengelig forskerkompetanse og finansieringsmuligheter 7

8 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Senterleder ph.d Tom Are Trippestad 8

9 Dannings- og meningsteoretiske tilnærminger til utdanningsvitenskap og lærerprofesjonalitet Prosjektleder: Senterleder ph.d Tom Are Trippestad Prosjektperiode: Prosjektet tar sikte på å skape dialog, debatt og presentere moderne og klassisk dannings- og meningsteori på tvers av forskere og forskergrupper på Senter for utdanningsforskning (SUF) og ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen (HiB). Prosjektet skal utforske og iverksette nyskapende, tverrfaglige forskning innenfor forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet. I tillegg til den strategiske funksjon skissert ovenfor arbeider prosjektet med å utvikle teoretisk og metodisk basis for programmet og for på sikt å utvikle nasjonale og internasjonale forskningssøknader, artikler og sentrale publikasjoner. Danningsbegrepet og ulike former for meningsteori har stått sentralt som nyskapende tema og metodiske tilnærminger (teksttilnærminger, kulturanalyse, diskursanalyse og nyretorikk) blant humanistiske fag og etter hvert i noen grad i samfunnsvitenskapene. Meningsteori slik den utspiller seg innenfor den språklige og ikoniske vendingen er i dag i den teoretiske og metodiske front i humaniora og samfunnsvitenskaper. En sentral del av dette delprosjektet, og også av forskningsprogrammet generelt, utgjøres av diskusjons- og møtestedet FORUD (Forum for utdanningsvitenskap og danningsproblematikk) Status 2012 Tom Are Trippestad har forelest ved NAFOL forskerskole: Styringstekst - Et Roland Barthes perspektiv. Retorisk styring av profesjoner. Forelesningen ble sendt på NRK2 Kunnskapskanalen og

10 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Senterleder ph.d Tom Are Trippestad 10

11 Paraplyprosjektet The Glocal Teacher Prosjektledere: Førsteamanuensis ph.d. Tom Are Trippestad og stipendiat Reidun Faye Prosjektperiode: 2010 (pågående) Mål Lærere skal danne elever og samfunn til å takle fremtidige utfordringer. Problematikkene man vil møte vil ha både global og lokal karakter. Forbindelsen mellom den lokale og globale problematikk kalles gjerne et «glokalt» perspektiv. Et slikt perspektiv innebærer en rekke tematikker. Paraplyprosjektet The Glocal Teacher forfølger en rekke forskningsspørsmål og tilnærminger innenfor disse rammene. Globaliseringens utfordringer Lærerprofesjonen og skolen har vært tett forbundet med og legitimert av nasjonalstatens politiske, kulturelle og økonomiske interesser og innflytelsessfærer. Globaliseringen utfordrer disse, men uten nødvendigvis å følges opp av tilstrekkelig institusjonalisering for å takle både potensialet og utfordringene. Globalisering i en rekke formater gir nye rammer for skolen, for kunnskapen og for det å være lærer og elev. Det vil være nødvendig og påtrengende viktig å institusjonalisere en glokal lærerprofesjonalitet. Det innebærer å se globalisering, nasjonalstatlige og lokale utfordringer i sammenheng med lærerplaner, lærestoff og undervisning i skole og barnehage. Disse sammenhengene vil være utfordrende. Fremtredende trekk i vår tid er fremveksten av globale offentligheter, internasjonale mediekulturer og multikulturalisme som slår inn i klasserommene på tvers av landegrenser og tradisjonelle institusjoner. De virker lokalt inn i klasserommene på elevenes og lærernes meningsdanning, identitetsdanning og på undervisnings- og læreforutsetninger. 11

12 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen 12

13 Digital kunnskapsøkonomi Nye digitale plattformer utfordrer de tradisjonelle begrensninger i sosiale strukturer, tid og rom for undervisning og læring. Undervisnings - og læringsressursene akkumuleres i stort monn og distribueres raskt og bredt i en åpen og globalt delt kunnskapsøkonomi. Dette gir nye problematikker, muligheter og utfordringer for læreren og skolen. Det gir også nye rammer for styring av utdanning, for hvordan og hvorfor den moderne lærerprofesjonaliteten konstrueres i fagtekster, nasjonale læreplaner og styringstekster. Juridisk påvirkning Internasjonal rett som menneskerettigheter og barnekonvensjoner utfordrer eller integreres i nasjonal rett og influerer læreplaner, skolelover, preger rettighetskonstruksjonene og pliktene til barnehagen, skolen, elever og lærere og blir således en del av reguleringen og konstruksjonen av lærerprofesjonsfeltet. Miljøutfordringene Tematikker som miljø, fattigdom, forurensing og klima, samt behovet for bærekraftig utvikling, krever innsikt og handling på tvers av landegrenser, kulturer og tradisjonelle institusjoner. 13

14 Foto: 14

15 Behov for glokal pedagogikk Lokale fenomener, mentaliteter og artefakter kan brukes som vinduer inn mot globale tematikker og problematikker. Samtidig treffer globaliseringen oss lokalt dens logikk, kraft og dynamikk kan vi forklare i lokale fenomener. Behovet for en glokal pedagogikk er påtrengende. Status 2012 Tom Are Trippestad har holdt en keynote med tittelen The Bed of Procrustev: Philosophichal, Principal and Practical Questions for Policies of Equity in Education, på The international conference Equity and Quality: Education Reform under the Perspective of Policy. East China Normal University, Shanghai. Han har også holdt en forelesning med tittelen The Glocal Teacher. The Paradox Agency of Teaching in a Globalized World. Lecture at the international conference Moral Imaginaries Emerging Normative Regimes in India, China and the West. Resultater, seminarer og prosjekter som samarbeider med The Glocal Teacher 2012: se FORUD seminarrekke ( PeTEUS og Capacity Building in Teacher Education in Tanzania. 15

16 Utdanningsretorikk og styringstekster Prosjektledere: Prosjektperiode: Senterleder Tom Are Trippestad og professor Eirik Vassenden 2011 (pågående) Om prosjektet Utdanningsretorikk og styringstekster er et delprosjekt under Glocal Teacher-paraplyen som fokuserer på de ulike styringsdiskursene som både definerer utdanningsfeltets rammebetingelser og preger dets praksis. Prosjektet undersøker hvordan styringstekster på ulike nivåer i utdanningsfeltet dels konstruerer og forvalter kunnskapsnarrativer og retoriske arkitekturer. Styringstekster på utdanningsfeltet er ofte syntetiserende, abstrakte og drevet av store fortellinger. Samtidig er de også lokale og i fortløpende forhandling med ulike spesifikke og konkrete behov. Slike komplekse tekster forvalter både politisk-ideologiske, pedagogiske, økonomiske og menneskelige interesser, som forhandles, konstrueres og debatteres ut fra en rekke interesser, perspektiver og formål. Mål Utdanningsretorikk og styringstekster tar sikte på å identifisere viktige narrativer i nasjonale og globale styringstekster. Et annet hovedmål er å beskrive og analysere hvordan styringstekster på utdanningsfeltet konstruerer spesifikke typer sosiale arkitekturer. Sentralt i prosjektets står arbeidet med å utvikle analytiske verktøy som gjør det mulig å undersøke styringstekstenes dannings- og kunnskapsbegreper samt deres politiske, ideologiske, juridiske og praktisk-pedagogiske konsekvenser. Arbeidet med å utvikle slike analyseverktøy samler kritiske ressurser i første rekke fra retorisk teori (Popper, Peters) samt teorier om neoliberale aspekter i utdanningsfeltet (Barthes), teorier om (utdannings)reformers ideologi (Agamben) og fra komparative undersøkelser av ulike typer styringsdiskurser. 16

17 Didaktisk skjønn som aspekt ved lærerprofesjonalitet Prosjektleder: Førstelektor Gerd Grimsæth Prosjektperiode: Mål Forskningsprosjektet vil beskrive teorier om skjønn. Dernest vil undersøkelsen søke svar på hvordan nyutdannede lærere utøver skjønn og deres kunnskap om skjønnets betydning i deres yrkesutøvelse. Om prosjektet En stor del av lærerens virksomhet dreier seg om å vurdere utfordringer i ofte sammensatte og ubestemte situasjoner. Lærerprofesjonalitet impliserer således hvordan handle i didaktiske situasjoner uten eksplisitte regler å følge, man handler på skjønn. Som epistemisk kategori (som angår den sikre viten) er skjønn en bedømmende virksomhet under betingelser av ubestemthet (Grimen og Molander 2008). Allmenne handlingsregler gir sjelden entydige konklusjoner om hva som bør gjøres i konkrete tilfeller. Forskningsspørsmål: På hvilken måte kan vi forstå skjønn teoretisk? Hva innebærer skjønn i lærerutøvelsen? Status 2012 Det er under utarbeidelse et skriftlig teoretisk arbeid om skjønn som er publisert i boken Undervisningspraksis. Profesjonalitet i skolen. Forfattere: Gerd Grimsæth og Oddrun Hallås. Prosjektdeltakere: Førstelektor Gerd Grimsæth og førstelektor Bjørg Oddrun Hallås. Veileder i prosjektet: Professor Thorolf Krüger. 17 Prosjektleder: Førstelektor Gerd Grimsæth

18 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Førsteamanuensis ph.d. Asle Holthe 18

19 Institusjonsmåltider Prosjektleder: Førsteamanuensis ph.d. Asle Holthe Prosjektperiode: 2011 (pågående) Mål Prosjektet skal utforske mat og måltider i ulike typer offentlige institusjoner, og slik bidra med kunnskap til profesjonsfeltet. Om prosjektet Som del av den nasjonale folkehelsepolitikken har blant annet utdanningsinstitusjoner fått større og tydeligere oppgaver på matområdet. Selv om disse institusjonene ikke har mat og måltider som sin primæroppgave, forutsettes det at institusjonene har profesjonell kompetanse på feltet. Prosjektet undersøker hvordan ulike institusjoner implementerer den nasjonale politikken på matområdet, rollen de ulike profesjonene har, mat og måltiders sosiale og pedagogiske funksjon, forbrukeren i institusjonsmåltidet og hvordan mat og måltidstilbudet i institusjoner påvirker brukerens inntak av mat og drikke. Status 2012 Forskningsaktiviteten har bestått av innsamling av data, analyse av data og publisering. Resultater fra prosjektet har gitt grunnlag for ytterligere tematisering og dermed ny datainnsamling og videreutvikling av prosjektet. Forskergruppe: høgskolelektor Lene Bakke, førsteamanuensis Eldbjørg Fossgard, førsteamanuensis Asle Holthe, professor Hege Wergedahl og høgskolelektor Eli Kristin Aadland. 19

20 Prosjektleder: Førsteamanuensis Dr. Fil. Elin Eriksen 20 Ødegaard

21 Barnehagen som danningsarena Prosjektleder: Førsteamanuensis Dr. Fil. Elin Eriksen Ødegaard Prosjektperiode: Mål Prosjektet ønsker å frambringe ny kunnskap om vilkår for barnehagens praksis og de prosesser som faktisk foregår der ved: å skape beskrivende kunnskap om barns danningsprosesser i institusjonen barnehage å skape reflekterende og teoretisk kunnskap om vilkår for danning i utdanning å skape metodologisk kunnskap om hvordan studere barnehagen som en danningsarena Om prosjektet Barnehagen er med å forme barn som mennesker. Sentrale spørsmål i dette prosjektet er hvordan innholdet i barnehagen blir tilskrevet kulturell verdi og hvordan praksis utfolder seg, ordnes og gir barn en arena å skape mening og nye identiteter i. Barnehagen er et mangedimensjonalt rom der for eksempel leketøy og læremidler som er gjort tilgjengelige for barn, måter det snakkes, tenkes og handles, utgjør vilkår for barnehagen som danningsarena. Bidragene er av problematiserende karakter: Hva innebærer kultur- og meningsskapende prosesser? Hva er identitet og lærerprofesjonalitet? Status 2012 Forskergruppen utgav den vitenskapelige antologien Barnehagen som danningsarena som kom på Fagbokforlaget sommeren Gjennom teoretiske, så vel som empiriske bidrag viser forskerne hvordan innholdet i barnehagen blir tilskrevet kulturell verdi. Flere resultater fra studiene er også publisert i andre nasjonale og internasjonale vitenskapelige publikasjonskanaler. Deler av forskergruppen bidro inn i UDIR/Kunnskapsdepartementet sitt pilotprosjekt Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena med flere artikler som kommer i

22 Foto: Ida M. Knudsen, Høgskolen i Bergen 22

23 Deler av forskergruppen har arbeidet med bidrag til et temanummer i Cultural Historical Psychology som skal hete Kindergarten as an arena for cultural formation og som er planlagt publisert i I tillegg har forskergruppen arbeidet med å dokumentere barnehagen utdanningshistorisk gjennom en serie livshistoriske mediale fortellinger der pionerene i barnehagefeltet er hovedpersoner. Deler av forskergruppen har gjennom samarbeidende tilnærminger i barnehager startet arbeidet med å utlede refleksjoner og nye bildemediale praksiser - en «intergenerasjonell» pedagogikk tilpasset framtidens barnehage. Deler av forskningsgruppen skriver fagbok om barns og voksnes mot til selviscenesettelse i barnehage. Utvalg av resultater så langt i prosjektet: I til sammen 14 vitenskapelige artikler har gruppen dette året dokumentert resultater fra NFR-prosjektet. I barnehagens og førskolelærerutdanningens praksis er danningsprosesser og vilkår for danning, de relasjonelle, strukturelle, kulturelle og sosiale mekanismer ofte tett sammenvevd og vanskelig å skille ut. Likevel har gruppen gitt en rekke casebeskrivelser, diskursive analyser av praksis, samt teoretiske bidrag for å kunne gripe danning som et begrep å forske med. Tiri Bergesen Schei utleder et forskningsteoretisk bidrag til kunnskap om danningsprosesser gjennom en beskrivende case om 18 måneder gamle Mikal og hans «identitering» i en serie av musikkstunder. 23

24 Barnehagen som danningsarena i samarbeid med Mediesenteret, har laget videodokumentarer med sentrale barnehagepionerer i Norge. Her samlet til et arbeidsseminar for visning av dokumentarene med noen av pionerene. 24

25 Liv Torunn Grindheim beskriver hva som skjer når barn pusler sammen. Utgangspunktet er å finne ut om erfaringer barna får ved å pusle, kan ses som demokratisk dannende erfaringer. Det trer fram en sosial aktivitet der barna regulerer måter å vinne og tape på. Måten å delta på blir skapt både av selve spillet og av barnas samhandling mens de pusler. Dette kan betraktes som et fellesprosjekt og en demokratisk danningsarena. Åsta Birkeland viser i en casestudie hvordan kinesiske og norske førskolelæreres ser på egne og andres mål og idealer. Begge ser danning som et sentralt mål, men har ulike danningsideal og ser ulike praksiser hos hverandre. Forskergruppen har i 2012 bestått av: Geir Aaserud, Åsta Birkeland, Ida Marie Lyså og Liv Torunn Grindheim (stipendiater i gruppen). Forøvrig deltar, Anne S. E. Hammer, Randi Moe, Grete Nordvik, Svein Ole Sataøen, Tiri Bergesen Schei, Thorolf Krüger og Elin Eriksen Ødegaard. Involvert i deler av arbeidet er også masterstudent i undervisningsvitenskap Ragnhild Helvik, masterstudent i musikkpedagogikk Stephanie Hörmansperger, HiB- ansatte Helene Torsteinson og Katrine Tufta, 11 barnehager og Fylkesmannen i Hordaland. I andre deler av arbeidet har Inna Korepanova fra Moscow State University, Russia og HeMin fra East China Normal University, Kina deltatt. Stipendiater i forskergruppen har også samarbeidet tett med Norsk senter for barneforskning, NTNU dette året. 25

26 Foto: xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Prosjektledere: Førsteamanuensis Dr. Fil. Elin Eriksen 26Ødegaard og høgskolelektor Magli Sofie Økland

27 Barnehagelærerprofesjonalitet praksisfortellinger og praksisstudier som læringsarena (BLP) Prosjektledere: Førsteamanuensis Dr. Fil. Elin Eriksen Ødegaard og høgskolelektor Magli Sofie Økland Prosjektperiode: Prosjektet Barnehagelærerprofesjonalitet praksisfortellinger og praksisstudier som læringsarena har sin forankring i det strategiske forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet for perioden Mål Prosjektet skal gi bedre innsikt i sammenhenger mellom praksisarbeid, veiledning i praksis og barnehagelæreres profesjonelle danning. Gjennom ulike perspektiv på praksisstudier og arbeid i barnehager søkes denne innsikten primært ved hjelp av praksisfortellinger. Prosjektet tar i særlig grad sikte på å bidra med nye kritiske og konstruktive innsikter knyttet til praksis. Om prosjektet Praksisfortelling som begrep, redskap og praksis har vært i bruk ved Høgskolen i Bergen siden Louise Birkeland først introduserte begrepet i Siden har praksisfortellinger vist seg som et svært levedyktig begrep og et produktivt redskap for læring og utvikling i barnehager og skoler, i praksisstudier i profesjonsutdanninger og i arbeidet med nyutdannede lærere. Status 2012 Vi er fortsatt i startfasen. Det empiriske materialet er samlet inn og blir bearbeidet innenfor den narrative forskningstradisjonen. Prosjektdeltakere: Førsteamanuensis Dr. Fil. Elin Eriksen Ødegaard, høgskolelektor Magli Sofie Økland, høgskolelektor Elisabeth Brun, stipendiat Geir Aaserud, høgskolelektor Helene Torsteinson, høgskolelektor Ingeborg Veim, høgskolelektor Margareth Eilifsen, førstelektor Nina Carson og førstelektor Wenche Aasen. 27

28 Foto: Trygve Tollefsen, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Dr. philos. Kari Flornes 28

29 Den informasjonskompetente lærer Prosjektleder: Dr. philos. Kari Flornes Prosjektperiode: Mål Prosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt der målet er å integrere informasjonskompetanse i utdanningen av grunnskolelærere og videreutvikle skolebibliotekets og skolebibliotekarens rolle i grunnskolen. Om prosjektet Informasjonskompetente lærere søker informasjon både på Internett og i bibliotekets samlinger. Sosiale nettmedier som blogger og wikis aktualiserer studentenes rolle som tekstprodusenter, ikke bare som mottaker av informasjon. Web 2.0-verktøyene krever en form for digital kompetanse som inngår i det bibliotekfaglige begrepet informasjonskompetanse. Informasjonskompetente studenter og lærere viderefører denne kompetansen og disse arbeidsmåtene i sin praksis. Prosjektet har sin faglige forankring i undervisningsfaget RLE, men er også knyttet til grunnleggende ferdigheter i bruk av IKT. Status 2012 Prosjektet samarbeider med praksisskoler/grunnskoler som ligger i de tre kommunene Bergen, Fjell og Os i Hordaland fylke. Prosjektet videreføres i 2012 i et samarbeid mellom disse skolene, og Fylkesbiblioteket i Hordaland. Prosjektdeltakere: Dr. philos. Kari Flornes (HiB), førsteamanuensis Tormod Tobiassen (HiB), og to bibliotekarer ved biblioteket ved lærerutdanningen (HiB). Skoler: Søfteland skole v/ rektor Anne Fristad, Fjell Ungdomsskole v/ inspektør Britt Eide Knudsen, Tranevågen Ungdomsskole v/ Bente Leirvik Eksterne utenlandske samarbeidspartnere: Professor Jack Whitehead (University of Bath), bibliotekdirektør Alexandra Papazoglou (The Hellenic American Educational Foundation, Hellas). 29

30 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Professor Thorolf Krüger 30

31 Lærerutdanning som kunnskapsorganisasjon og danningsarena Prosjektleder: Professor Thorolf Krüger Prosjektperiode: Gjennom sitt samfunnsmandat og samfunnsoppdrag som leverandør av profesjonelle lærere må lærerutdanningen kunne anses som en svært sentral arena innenfor profesjonsfeltet. Dette utfordrer til en nærmere utforsking av lærerutdanningen som kunnskapsorganisasjon og danningsarena. I dette prosjektet drøftes først begrepet lærerutdanningsinstitusjon. Deretter problematiseres hva et sosialt epistemologisk perspektiv på institusjonspraksis innebærer og hvilket potensial det kan representere for å forstå mulighetsbetingelser for kunnskap og danning, danningsprosesser og danningsmekanismer. I dette ligger ikke bare hvordan subjekter (lærerstudenter så vel som utdannere) dannes innenfor lærerutdanningspraksiser, men også hvordan lærerutdanningen som danningsarena i seg selv utformes, de anordninger, relasjoner, fag og didaktiske utdanningspraksiser som konstituerer utdanningen. I utforskingen av dette blir forholdet mellom makt og kunnskap sentralt. Dette forholdet drøftes blant annet med tanke på hvordan det er innskrevet i ulike aspekter ved lærerutdanning og ved forskning på og i lærerutdanning. 31

32 Foto: IStock Prosjektleder: Professor dr. philos. Marit Johnsen-Høines 32

33 Læringssamtalen i matematikkfagets praksis LIMP Prosjektleder: Professor dr. philos. Marit Johnsen-Høines Prosjektperiode: Mål Prosjektet skal bidra til å heve kvaliteten på matematikkundervisning i skole og lærerutdanning gjennom forskningsbasert tilnærming. Forskningen skal gi ny og bedre innsikt om sammenhenger mellom kommunikasjon og læring. Prosjektet skal fremme oppmerksomhet om hvordan man snakker sammen når man lærer og bruker matematikk. Om prosjektet LIMP er støttet av Norges forskningsråd med 4 millioner kroner. Prosjektet er rettet inn mot å studere samtalens betydning for læring i matematikk. LIMP har hentet materiale fra og samarbeider med skoler i Bergensområdet som samarbeider med lokalmiljø og næringsliv. Prosjektet er rettet mot grunnskoleelevers læring, og er knyttet til skoleutviklingsarbeid der læring foregår i klasserom og på en arbeidsplass. Forskningen søker svar på hvordan det har betydning for læring at tømrere, mekanikere og lærere snakker på forskjellige måter om hva matematikk er, om hvorfor kunnskapen er viktig og hvordan den brukes. Prosjektet dokumenterer at elever påvirkes av bedriftenes språk og metoder. Innsikt i bedriftenes måter å tenke på gir også innsikt i skolematematikkens måter å tenke på. Erfaring med hvordan man tenker og snakker ulikt i bedrift og i klasserom, gir elever grunnlag for faglig fleksibilitet. Det får betydning for deres matematiske kompetanse, deres holdninger til og motivasjon for å bruke matematikk. 33

34 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen 34

35 Prosjektet dokumenterer hvordan dette foregår, og gir innsikt i noen vilkår for at det foregår. Bevisstgjøring av samtalens funksjon viser seg viktig for lærere, studenter og elever. Det handler om samtalene som foregår når en lærer, så vel som samtalene om sammenhenger mellom samtale og læring. Prosjektet er knyttet til samarbeidende og utprøvende praksis, som del av matematikkstudenters praksisopplæring. Forskningen er rettet mot hvordan studenter og praksislærere og faglærere prøver ut praksisformer gjennom utprøving og samarbeid. Prosjektet dokumenterer hvordan studenter utvikler og bruker faglig og didaktisk innsikt i slike sammenhenger, og hvordan innsikt i egen samtalepraksis danner vilkår for faglig og didaktisk læring. Status 2012 Forskningsaktiviteten har bestått i analyse av data, populærvitenskapelig og vitenskapelig publisering nasjonalt og internasjonalt, skriftlig og muntlig. Publisering har foregått gjennom nasjonale og internasjonale konferanser og gjennom vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, se Deler av publikasjonene blir å finne i to bøker: Johnsen- Høines, M., & Alrø, H.: Læringssamtalen i matematikkfagets praksis (Bok I og Bok II). Bergen: Caspar Forlag. Bok I er utgitt i Bok II foreligger Den regionale konferansen: Læring gjennom praksissamarbeid ( ) ble forberedt i Den baseres også på nettverk mellom Høgskolene i Volda, Sogn og Fjordane, Stord/ Haugesund og Bergen. 35

36 En 8. klasse har samarbeidet med et byggefirma for å lære matematikk. Av lærer og tømrer fikk elevene i oppdrag å lage en 3D-modell av en rorbu i målestokk 1:25. 36

37 Toril Eskeland Rangnes avsluttet sitt doktorgradsprosjekt i 2012 (disputas 2013), med avhandlingen Elevers matematikksamtaler. Læring i og mellom praksiser. (Se s. 64) I 2012 ble et nytt forskningsprosjekt startet: Critical Democratic Competence and Classroom Discussions (CDComp). Det er et samarbeid mellom norsk-, samfunnsfag- og matematikkdidaktiske miljøer ved Avdeling for lærerutdanning, HiB. Man vil forske på hvordan diskusjoner i ungdomsskolens praksis kan være demokratiske dannende. Dette prosjektet ses fortsettende i forhold til LIMP. Forskere i prosjektet: professor Marit Johnsen-Høines (leder), professor Helle Alrø (Universitetet i Aalborg), førsteamanuensis Gert Monstad Hana, førsteamanuensis Ragnhild Hansen, høgskolelektor Inger Elin Lilland, høgskolelektor Beate Lode, stipendiat og førstelektor Toril Eskeland Rangnes. (Johnsen-Høines er også leder av CDComp) LIMP har vært del av forskningskonsortiet Teaching Better Mathematics (TBM) ( ) NFR-finansiert: Universitetet i Agder, Høgskolene i Bergen, Bodø, Oslo og Sør-Trøndelag. 37

38 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Førsteamanuensis Gunvor B. Wilhelmsen 38

39 Barns syn Prosjektleder: Førsteamanuensis Gunvor B. Wilhelmsen Prosjektperiode: Mål Målet med prosjektet er å finne ut hvilke konsekvenser mindre visuelle forstyrrelser kan få for barns læring og utvikling. Synet er i stadig utvikling og endring, men blir i liten grad kartlagt. Om Læring og kommunikasjon er i stor grad avhengig av intakt mottak og bearbeiding av visuelle stimuli. Men vet vi hva barn ser og kjenner vi konsekvensene av små synsavvik? Status 2012 Prosjektrapporten Barns funksjonelle syn. Gir synsvansker som ikke klassifiseres etter ICD- 10, behov for tiltak? ble publisert og levert til Helsedirektoratet i oktober Innholdet i rapporten fikk relativt stor medieomtale med oppslag i VG, forskning.no, ABC Nyheter og flere regionale nettaviser. Et hovedfunn fra rapporten er at mange elever med dysleksi, lærevansker eller ADHD kan ha fått feil diagnose. Utfordringene deres kan skyldes synsforstyrrelser som ikke blir avdekket hos øyelege eller optiker. Prosjektet er delfinansiert av Helsedirektoratet og Statped Vest. 39

40 Foto: xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Prosjektleder: Førstelektor Bjørg Oddrun Hallås 40

41 Naturen som danningsarena Prosjektleder: Førstelektor Bjørg Oddrun Hallås Prosjektperiode: Om prosjektet Paraplyprosjektet består av 6 delprosjekter og inngår i Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning sitt strategiske forskningsprogram Lærerprofesjonalitet, innenfor forskningsområde III: Lærerarbeid og profesjonalitet. Professor Thorolf Krüger er tilknyttet prosjektet. Mål Gjennom prosjektet ønsker forskergruppen å frambringe ny kunnskap om naturen og nærmiljøet som avgjørende arenaer for danning, bærekraftig utvikling og gjennomføring av ulike didaktiske praksiser innenfor barnehage, skole og høyere utdanning. Danning handler her om hvordan individer (barn, unge, voksne) blir formet gjennom en virksomhet hvor naturen er sentral. Paraplyprosjektet fokuserer på ulike aspekter ved lærerarbeid/didaktisk praksis som profesjonsutøvelse. Formålet med paraplyprosjektet er å skape ulike former for samarbeidsprosjekt mellom forskere, lærere og pedagoger. Et mål for forskergruppen er også å utvikle kunnskap som igjen kan være med å videreutvikle lærernes/pedagogenes profesjonelle kunnskapsbase. Resultater fra prosjektet vil også kunne bidra til å utvikle nye måter å forstå kunnskapens innhold på. Forskergruppe: Førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen, Naturfag, Høgskolelektor Karstein Erstad, Naturfag, Høgskolelektor Anne Lynngård, Naturfag, Førsteamanuensis Helge Jensen, Naturfag, Høgskolelektor Kari Sælemyr, Naturfag, Høgskolelektor Jan E. Bjørndal, Naturfag, Høgskolelektor Torbjørn Lundhaug, Idrett, Høgskolelektor Karen Klepsvik, Idrett, Høgskolelærer Karl Løtveit, Idrett, Førstelektor Bjørg Oddrun Hallås, Idrett, Førstelektor Tone Aarre, Samfunnsfag 41

42 Foto: Jan Emil Ellingsen, Høgskolen i Bergen Prosjektledere: Professor David Hebert og førsteamanuensis 42 Jan Emil Ellingsen

43 Talentforståelse, talent- og prestasjonsutvikling Prosjektledere: Professor David Hebert og førsteamanuensis Jan Emil Ellingsen Prosjektperiode: Mål Et sentralt mål med prosjektet er å utvikle forskningsbasert og praksisrettet kunnskap om hvilke kriterier trenere, lærere og kunstfagpedagoger legger til grunn ved identifisering av talent hos barn og unge. Dessuten vil prosjektet bidra til økt innsikt og forståelse av hvordan et eventuelt talent kan forvaltes og utvikles på en kvalitativ måte. Videre vil prosjektet søke å identifisere likheter og forskjeller i talentforståelse og talentutvikling innenfor kontekstene idrett, skole og kunstfag. Intensjonen er å heve kvaliteten og kunnskapsgrunnlaget for talentidentifisering og talentutvikling og bidra til utvikling av kriterier og retningslinjer som kan fungere som høvelige instrument i praksisfeltet i samarbeid med trenere, lærere og kunstfagpedagoger. Om prosjektet Hvordan trenere, lærere og kunstfagpedagoger identifiserer og utvikler et talent. Et komparativt studium. Prosjektet inngår som del av Høgskolen i Bergens strategiske forskningsprogram Lærerprofesjonalitet og Kunstfagdidaktikk. Prosjektdeltakere: Professor David Hebert, førsteamanuensis Jan Emil Ellingsen, førsteamanuensis Anne Grete Danielsen (Universitetet i Bergen), førstelektor Karen Sofie Foss og ph.d.-stipendiat Silje Valde Onsrud. 43

44 Foto: Mauricio Pavez Prosjektleder: Førstelektor Gerd Grimsæth og førstelektor 44 Grete Nordvik

45 Nyutdannede læreres kompetanse og profesjonsutvikling Prosjektleder: Prosjektperiode: Førstelektor Gerd Grimsæth og førstelektor Grete Nordvik 2002 (fortløpende) Mål Hensikten med forskningsprosjektet er å utvikle kunnskap om nyutdannede læreres kompetanse i møte med yrket og søke innsikt i hvilke betingelser i organisasjonene skole og barnehage som er grunnleggende for profesjonsutvikling. Lærerutdanningene som kunnskapsorganisasjon trenger stadig tilbakemeldinger for å tilrettelegge for nødvendig kunnskapsutvikling for både studenter i lærerutdanningene og for å samarbeide med barnehage og skole for å legge til rette for kontinuerlig profesjonsutvikling i yrket. Som et resultat av denne forskningen er det opprettet et studietilbud som kalles Mentorutdanning. Problemstillinger Hvordan opplever nyutdannede lærere og førskolelærere sin kompetanse i møte med yrket? Hvordan vurderer rektorer og styrere de nyutdannedes kompetanse? Hvordan vurderer nyutdannede lærere sin profesjonelle utvikling etter ett år i yrket? Delundersøkelsenes resultater dokumenteres gjennom artikler i vitenskapelige tidsskrift, bøker, bransjetidsskrift og fremlegg på konferanser underveis i prosjektperioden. Status 2012 Prosjektet er nå avsluttet, men videreføres under prosjektet Nyutdannede lærere og deres undervisningskompetanse i leseopplæring for lesesvake elever. Se websiden til Senter for utdanningsforskning for en oversikt over fagartikler som er publisert i prosjektperioden. Prosjektdeltakere: Førstelektor Gerd Grimsæth, høgskolelektor Lok Subba og masterstudent Merethe Ingebrigtsen 45

46 Prosjektledere: Førstelektor Gerd Grimsæth, førstelektor Bjørg Oddrun Hallås og Høgskolelektor/ph.d.-kandidat Lok Subba 46

47 Undervisningspraksis og lærerprofesjonalitet Prosjektledere: Prosjektperiode: Førstelektor Gerd Grimsæth Førstelektor Bjørg Oddrun Hallås Høgskolelektor/ph.d.-kandidat Lok Subba 2010 (pågående) Mål Forskningsprosjektet «Undervisningspraksis og lærerprofesjonalitet» utforsker modellen Lesson Study som et verktøy for systematisk forbedring av undervisningspraksisen i en lærergruppe. Resultatene fra forskningen vil ha implikasjoner for lærerutdanningen og lærernes profesjonelle utvikling. Om prosjektet Det er behov for forskningsbasert innsikt i lærerarbeid som profesjonsvirksomhet. Lesson Study er en modell for systematisk forbedring av undervisningspraksisen. Modellen innebærer at lærere samarbeider om planlegging, gjennomføring og analyse av undervisningstimer. I modellen er interaktivitet sentralt, altså syklusen som består i å gjennomføre, forbedre og prøve på nytt. Lesson Study handler om utvikling av egen profesjonalitet for å forbedre elevenes læring (Fernandez, 2008). Prosjektet inngår i ett av Avdeling for lærerutdanning sitt strategiske forskningsprogram Lærerprofesjonalitet under Senter for Utdanningsforskning (SUF). Professor Thorolf Krüger er tilknyttet prosjektet. Samarbeid Skoler i Bergen kommune Skoler i Sund kommune Universitetet i Stockholm v/professor Inger Eriksson Status 2012 Datainnsamling i sluttfasen Dataanalyse pågår Tre fagfellevurderte publikasjoner i vitenskapelige tidsskrift er under produksjon 47

48 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Høgskolelektor Solveig Kalgraf 48

49 Praksismøte og lærerprofesjonalitet (PRAM) Praksismøte som arena for kollaborativ forskning på lærerprofesjonalitet Prosjektleder: Prosjektperiode: Høgskolelektor Solveig Kalgraf 2010 (pågående) Mål Prosjektet skal tematisere, problematisere og undersøke praksismøter; møteplasser, prosesser, aktører som deltar, og slik bidra med kunnskap om utvikling av lærerprofesjonalitet hos lærerutdannere og studenter. Om prosjektet Den nye grunnskolelærerutdanningen skal bidra til at studentene dannes som yrkesutøvere i et profesjonelt fellesskap. Ett av tiltakene som skal bidra til dette, er praksismøter der aktører fra lærerutdanningsinstitusjonen, praksisfeltet og studenter møtes i studentenes praksisperioder i grunnskolen. Fokuset for gruppens arbeid er å utvikle kunnskap om lærerprofesjonalitet hos lærerutdannere og studenter i praksismøtene. I dag har vi andre aktører, roller, samarbeidsformer og lærerutdannerfunksjoner enn før. Disse er det viktig å se nærmere på. Status 2012 Forskingsaktiviteten har bestått av innsamling av data til et forprosjekt, analyse av data og presentasjoner. Resultater fra forprosjektet har gitt grunnlag for å lage videosekvenser og videreutvikle prosjektet gjennom utvikling av tema og nye datainnsamlinger. Forskergruppe: Høgskolelektor Gro Karper Bjørgaas, høgskolelektor May Britt Revheim Brekke, høgskolelektor Marianne Leikvoll Eide, førsteamanuensis Asle Holthe og høgskolelektor Solveig Kalgraf. 49

50 Prosjektledere: Ph.d Vegard Iversen og ph.d. Hilde Gundersen 50

51 Studier innen idrett, kroppsøving og helse Prosjektledere: Ph.d Vegard Iversen og ph.d. Hilde Gundersen Prosjektperiode: Mål Forskningsgruppen arbeider med ulike prosjekter hvor effekten av fysisk aktivitet og trening undersøkes. Hvordan ulike målgrupper responderer på ulike former for trening og fysiske aktiviteter, er sentralt innfor kroppsøvingsfaget, i et folkehelseperspektiv og innen prestasjonsutvikling i idrett. Forskningsgruppens mål er øke kunnskapen på disse områdene. Forskningsgruppen omfatter prosjekter som undersøker hvordan fysisk aktivitet og trening påvirker fysiske, motoriske og mentale ferdigheter hos friske personer og hos personer med somatiske og mentale lidelser, hvordan fysisk aktivitet og trening påvirker skoleprestasjon, konsentrasjon, oppmerksomhet og livskvalitet hos barn og ungdom. Gruppen arbeider også med prosjekter relatert til prestasjonsutvikling i idrett. Høgskolen i Bergen Avd. for lærerutdanning har et testlaboratorium for arbeidsfysiologi og bevegelsesanalyser. Testlaboratoriet er et regionalt kompetansesenter for idrett i Bergen. Forskningsgruppen samarbeider med Olympiatoppen Vest Norge, Hordaland Idrettskrets, Barnas Energisenter, NTNU og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Om prosjektet Prosjektet er et paraplyprosjekt som består av 11 delprosjekter og er forankret innenfor Strategiske Forskningsprogram ved Høgskolen i Bergen. Paraplyprosjektet inngår i Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning sitt strategiske forskningsprogram Lærerprofesjonalitet. Prosjektet ligger innenfor forskningsområde III: Lærerarbeid og profesjonalitet. Professor Gertjan Ettema, NTNU, er tilknyttet prosjektet. Forskergruppe: Vegard Iversen Førsteamanuensis Idrett, Hilde Gundersen Førsteamanuensis Idrett, Morten Kristoffersen Høgskolelektor Idrett, Ann-Kristin Nilsen Høgskolelektor Idrett, Frøydis Hausmann Høgskolelektor Idrett, Anne Henriksen Høgskolelektor Idrett, Torunn Herfindal Høgskolelektor Idrett, Signe Vibeke Vevatne, Høgskolelærer. 51

52 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen 52

53 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Individualisering som pedagogisk ideal - en komparativ studie av førskolelæreres praksis. Prosjektperiode: Stipendiat: Åsta Birkeland Prosjektet er et delprosjekt i Barnehagen som danningsarena ledet av førsteamanuensis Dr. Fil. Elin Eriksen Ødegaard. Prosjektet vil gjennom en komparativ tilnærming utforske hvordan individualisering som ideal forstås av førskolelærere og hvordan individualisering kommer til uttrykk i førskolelærernes praksis i en barnehage i Norge og en i Kina. Prosjektet vil bidra med empirisk kunnskap om lokal utforming og forståelse av globale idealer om individualisering i barnehagen. I tillegg vil prosjektet bidra med kunnskap om komparativ forskning som metode for å kunne utforske danningsideal i barnehagen. Hovedveileder: Anne Trine Kjørholt, daglig leder/førsteamanuensis ved NTNU/ Norsk Senter for Barneforskning (NOSEB). Biveileder: Professor Inger E. Eriksson, Stockholms universitet. 53

54 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Danning av identitet hos praksislærer som lærerutdanner. Prosesser og konsekvenser for framtidige lærarar sitt profesjonelle kunnskapsoppdrag. Prosjektperiode: Stipendiat: Siv Yndestad Borgen Et overordna mål for prosjektet er å undersøke korleis identiteten til lærerutdannarar i praksisfeltet vert konstruert eller danna i spenningsfeltet mellom teori og praksis. Gjennom utøving og forvaltning av yrkesoppgåva skal lærerutdannaren gje lærerstudentane eit grunnlag for profesjonell yrkesutøving. Ein kan seie at det ligg ei forventning i mandatet til lærerutdannaren om å utvikle lærerstudentane sin lærerprofesjonalitet. Det er derfor viktig å sjå på heile lærerutdannarspekteret, institusjonslærerutdanneren og praksislæraren som lærerutdannar om ein vil belyse fenomenet lærerutdannaridentitet. Det teoretiske rammeverket for studien vil være sosialkonstruktivistisk med fokus på praksisfellesskap (Wenger) og diskursanalytiske omgrep (Foucault). Prosjektet er i stor grad basert på erfaringar frå pilotprosjektet til høgskolen i Bergen, Skolebasert allmennlærerutdanning. Veileder: Hovedveileder Professor May Britt Postholm, NTNU. Biveileder: Professor Thorolf Krüger, HiB. 54

55 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Profesjonalitet i rom Prosjektperiode: Stipendiat: Gro Espedal Studien søker innsikt i betingelser og vilkår for utforming av læreres profesjonelle identitet innenfor et konkret utdanningsrom, allmennlærerutdanningen ved en statlig høgskole. Studenter fra ordinær allmennlærerutdanning studeres parallelt med studenter ved etalternativt organisert studieløp, Skolebasert allmennlærerutdanning, hvor blant annet praksisskolen utgjør en utvidet studiearena, og hvor samarbeid mellom praksislærer og lærerutdannere vil foregå i et større fellesskap. Gjennom observasjoner, samtaler og ulike institusjonsanalyser undersøkes hvordan yrkesidentitet og profesjonalitet premisslegges, forhandles, etableres og befestes/ endres hos lærerstudentene. Prosjektet, som starter opp april 2010, er fullfinansiert som rekrutteringsstipend. Veiledere: Professor Svein Lorentzen, NTNU. Professor Thorolf Krüger, HiB. 55

56 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Lærerprofesjonalitet i kulturelle møter Prosjektperiode: Stipendiat: Reidun Helen Faye I dette ph.d.-prosjektet begrepsliggjøres og posisjoneres profesjonskunnskap relasjonelt innenfor en større problematikk omkring utdanningens rolle i samfunnet og dens funksjon i en utviklingssammenheng. Prosjektet fokuserer på hvordan utfordringer i forhold til tilgang til utdanning kan variere innenfor ulike kulturelle settinger og hvordan utdanning blir brukt som redskap til livsendringsstrategier for ungdom i slumområder i Kathmandu i Nepal. Prosjektet studerer hvilke kvaliteter læreren særlig bør ha for å realisere denne målsettingen. Det er fullfinansiert fra Kunnskapsdepartementet som rekrutteringsstipend. Prosjektet er del av rammeprosjektet The Glocal Teacher. Veiledere: Førsteamanuensis Marit Tjomsland, UiB. Thorolf Krüger, HiB. 56

57 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Barnefellesskapet i den institusjonaliserte barndommen - En studie av vilkår for demokratisk danning i barnefellesskapet i barnehagen Prosjektperiode: Stipendiat: Liv Torunn Grindheim Fokus for prosjektet er barnefellesskap i tre ulikt organiserte norske barnehager, og hvordan erfaringer med å medvirke i dette fellesskapet eventuelt kan være demokratisk dannende. Forhandling om medvirkning som demokratisk rett og verdi blir sett i sammenheng med vilkår for demokratisk danning i barnehagene. Eksempler på vilkår for danning kan være begrepsbruk, forhandlingsstrategier, rutiner, barnehagens rom og leketøy, og barnehagens historiske og samfunnsmessige kontekst. Prosjektet følger barna i hverdagslivene deres i barnehagene, og søker innsikt nært barnas perspektiv. Prosjektet er finansiert som del av NFR-prosjektet Barnehagen som danningsarena. Hovedveileder: Dr. polit. Vebjørg Tingstad, NTNU, Norsk Senter for Barneforskning, Trondheim Biveileder: Førsteamanuensis Dr. Fil. Elin Eriksen Ødegaard, HiB. 57

58 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Ny lærerutdanner i Norge. Hvordan er det å være ny i lærerutdanningen og hvordan blir de nytilsattes kompetanse verdsatt og utviklet? Prosjektperiode: Stipendiat: Ketil Langørgen Formålet med dette phd.-prosjektet er å finne ut hvem som blir lærerutdannere, hvilke erfaringer de har de første årene i yrket og hvordan nytilsatte lærerutdannere selv lærer. Den senere tiden har det vært stort fokus på kvalitet i norsk lærerutdanning og mye oppmerksomhet har vært rettet mot lærerstudenten i utdanningen. Lite oppmerksomhet har vært rettet mot lærerutdanneren som profesjonell yrkesutøver. Denne studien er derfor ment å identifisere den «nytilsatte lærerutdanneren», hva slags oppfølging den nye lærerutdanneren erfarer og til slutt hvilke utviklingsmuligheter som finnes for den nytilsatte lærerutdanneren i Norge. Hovedveileder: Professor Kari Smith, UiB. Biveileder: Førsteamanuensis Tom Are Trippestad, HiB. 58

59 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Morsmålsfagets kultur en studie av faglig identitet og fagforvaltning hos islandske morsmålslærere Prosjektperiode: Stipendiat: Kjersti Lea Doktorgradprosjektet er en undersøkelse av om det ser ut til å finnes en felles utdanningskultur og yrkesidentitet blant islandsklærerne i den videregående skolen på Island. Sju lærere deltar i prosjektet. På grunnlag av det innsamlede materialet vil Lea finne ut av om en felles kultur og identitet, hvis den finnes, er tuftet på den felles utdannelsen lærerne har, eller om den er nærmere knyttet til praksis, til arbeidsplass og erfaring. Utover det å belyse lærernes selvforståelse, kan undersøkelsen fortelle oss noe om danningsidealer og kulturelle og historiske faktorer i morsmålsfaget og utdanningssystemet på Island. Prosjektet er fullfinansiert gjennom eksternt rekrutteringsstipend. Veiledere: Førsteamanuensis Thorvald Sirnes, UiB. og professor Thorolf Krüger, HiB. 59

60 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Danningsprosesser i kinesiske barnehager (Cultural Formation in Chinese Kindergartens) Prosjektperiode: Stipendiat: Ida Marie Lyså Prosjektet vil utforske kulturelle danningsprosesser i to barnehager i Shanghai, Kina, med hovedfokus på barnas perspektiv (barn som informanter). Prosjektet har sin teoretiske basis i Childhood Studies. Følgende fokus vil være av relevans: det kontekstuelle barndomsidealet i det urbane Kina, samt hvordan danningsprosesser utspiller seg i hverdagen i relasjonene barn-voksen og barn-barn i barnehagen. Antropologisk feltarbeid og deltagende observasjon vil være den metodiske tilnærmingen til studiet. Prosjektet er finansiert som del av NFR-prosjektet Barnehagen som danningsarena. Hovedveileder: Professor Randi Dyblie Nilsen ved NOSEB (Norsk senter for barneforskning), NTNU. Biveileder: Førsteamanuensis Dr. Fil. Elin Eriksen Ødegaard, HiB. 60

61 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Kjønn på spill kjønn i spill: en studie av ungdomsskoleelevers musisering Prosjektperiode: Stipendiat: Silje Valde Onsrud, ph.d.- stipendiat Ph.d.-prosjektet fokuserer på kjønnsperformativitet i musikalske praksiser i ungdomsskolens musikkundervisning. Gjennom kvalitative nærstudier av undervisningsopplegg hos fire musikklærere undersøkes det hvordan kjønnsmønstre og kjønnsdiskurser er innvevd i det som foregår, men også hvordan det former både deltakerne og den musikalske virksomheten. Funnene blir drøftet i lys av hvilke kunnskaper og estetiske danningsprosesser musikkfaget i ungdomsskolen bidrar til. Veiledere: Professor Thorolf Krüger, HiB. Professor Ellen Mortensen, UiB. 61

62 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Elevers matematikksamtaler læring i og mellom praksiser Prosjektperiode: Stipendiat: Toril Eskeland Rangnes (1. amanuensis fra ) Studien fokuserer på elevers matematikksamtaler. Samtalene ses i sammenheng med elevers potensial for matematikklæring når de deltar i ulike praksiser. Datamaterialet er hentet fra elever på 8. trinn som samarbeider med et byggfirma for å lære matematikk. Elevenes oppdrag er å tegne og lage en tredimensjonal forminsket rorbumodell. Samtalene elever har med hverandre, med lærer og med tømrer, studeres i et bakhtinsk perspektiv. Studien viser at elever beveger seg mellom «skolematematikklogikk» og «bedriftslogikk», som har ulike mål, språk og redskap. Denne bevegelsen gir mulighet for matematikklæring, engasjement, refleksjon, valg og deleierskap. Læring i og mellom praksiser er ikke en overføring eller oversetting fra en virksomhet til en annen, men en hybridisering eller transformasjon der deltakerne sammen skaper noe nytt. Prosjektet er finansiert som del av LIMP (se egen prosjektomtale). Avhandlingen ble levert og godkjent for disputas høsten Veiledere: Professor Simon Goodchild, Universitetet i Agder og professor Marit Johnsen-Høines, HiB. 62

63 Doktorgradsprosjekter i Lærerprofesjonalitet Barnehagelærernes danningsprosesser dilemmaer og idealer i personlige og politiske fortellinger Prosjektperiode: Stipendiat: Geir Aaserud Forskningsprosjektet studer relasjonen mellom ulike vilkår for barnehagelærernes danning ved å belyse barnehagens komplekse hverdag mellom praksis og politikk. Forskningsprosjektet er ment som et bidrag til nye innsikter i hva barnehagelæreryrket innebærer og hvordan slike innsikter kan brukes til å utvikle sider ved barnehagens virksomhet og barnehagelærerutdanningen. Dette skal gjøres ved å identifisere vilkår for barnehagelærernes danningsprosesser slik de framstilles i deres egne fortellinger og slik de framstilles i politiske dokumenter. Å utvikle konstruktivt kritiske perspektiver på barnehagelærerutdanningen og arbeidet som barnehagelærer forutsetter innsikt i sosiale, historiske og politiske forståelser som er i omløp. Det forutsetter også forståelser av komplekse sammenhenger mellom de personlige erfaringene og identitetsdanningen. Hannah Arendt gir et godt bilde på kompleksiteten i slike prosesser. Veven som metafor og mellomrommet som oppstår mellom mennesker er sentrale perspektiver i Arendt sin filosofi, og vil ha en sentral plass i forskningsprosjektet. Hovedveileder: Kjetil Steinsholt, professor i pedagogikk ved pedagogisk institutt NTNU Biveileder: Førsteamanuensis Dr. Fil. Elin Eriksen Ødegaard, HiB. 63