Veien ut tiltak som kan føre til økt overføring av innsatte til fengsler med lavere sikkerhetsnivå og overgangsboliger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veien ut tiltak som kan føre til økt overføring av innsatte til fengsler med lavere sikkerhetsnivå og overgangsboliger"

Transkript

1 Veien ut Tiltak som kan føre til økt overføring av innsatte til fengsler med lavere sikkerhetsnivå og overgangsboliger Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( )

2

3 Innhold: INNLEDNING SAMMENDRAG AV UTVALGSRAPPORTEN 2.1. Arbeidsutvalgets forslag til endringer MANDAT 3.1. Mandatforståelse/tolkning av mandat GJELDENDE RETT OG PRAKSIS UTVALGETS ARBEID/ARBEIDSMÅTE SITUASJONEN I NORGE OG DE ANDRE SKANDINAVISKE LAND DATAINNSAMLING 7.1. Innsamling av data fra innsatte i enheter med høyere sikkerhet 7.2. Innsamling av data fra enhetsledere lavere sikkerhetsnivå TOLKNING AV FUNN OG TILBAKEMELDINGER 8.1. Egen progresjon 8.2. Generell tilfredshet og viktighet 8.3. Miljørelaterte spørsmål 8.4. Familie og tilbakeføring 8.5. Oppsummerende om tolkning av svar og tilbakemeldinger 8.6. Rett oppfattet? FORSLAG TIL TILTAK 9.1. Fysiske/bygningsmessige forhold 9.2. Bemanningsmessige og økonomiske forhold 9.3. Regelverksendringer 9.4. Kvinnelige innsatte 9.5. Tiltak rettet mot grupper med særlige behov 9.6. Oppsummerende om tiltak KONSEKVENSER AV UTVALGETS FORSLAG Bygningsmessig Administrativt Personellmessige konsekvenser Økonomiske konsekvenser Det samfunnsmessige perspektivet AVSLUTTENDE KOMMENTARER Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Resymé studieturer til Sverige og Danmark Svarprosent fra innsattes skjema Spørreskjema til innsatte Kapasitetskonsekvenser ved omgjøring til enkeltrom Skjematisk oversikt enhetsledernes tilbakemelding

4 1. Innledning Det er et anerkjent prinsipp innen norsk kriminalomsorg at straffefullbyrdelse skal gjennomføres på en slik måte at det i størst mulig grad legges til rette for en gradvis tilbakeføring til samfunnet. Det er også en målsetting at domfelte ikke skal sone under strengere regimer enn det som er nødvendig. Individuell tilrettelegging og progresjon i forbindelse med gjennomføring av straff kan bl.a. skje ved overføring fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå til fengsel med et lavere sikkerhetsnivå eller ved at domfelte plasseres direkte i enhet med lavt sikkerhetsnivå. Dette er i tråd med føringene i St.meld. nr 37 ( ) Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn, som legger betydelig vekt på tilbakeføring til samfunnet og rehabilitering av innsatte ved økt bruk av alternative straffer i samfunnet og åpne enheter. Dette følges også opp i forslaget til statsbudsjett for 2012 der de samme prinsippene framheves (jfr. programkat Kriminalomsorg pkt ) Erfaringer de siste årene viser imidlertid at det ikke har vært tilstrekkelig antall domfelte som har søkt seg til enheter med lavere sikkerhetsnivå. Årsakene til dette er trolig sammensatte. I stor grad er det slik at overføring til enheter med lavere sikkerhetsnivå skjer etter initiativ fra den enkelte enhet og ikke etter egensøknad fra innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Våren 2010 ble det nedsatt en arbeidsgruppe til å vurdere tiltak som kunne øke antall overføringer til enheter med lavere sikkerhetsnivå. Arbeidsutvalget har bestått av seniorrådgiver Ståle Olsen, Kriminalomsorgen region sørvest, (utvalgsleder/sekretær) fengselsførstebetjent Synnøve Bueie, Indre Østfold fengsel fengselsleder Per Kristian Aunet, Verdal fengsel fengselsleder Leif Skaug, Ravneberget fengsel fengselsleder /assisterende regiondirektør Torill Holsvik Høyem Trondheim fengsel/kriminalomsorgen region nord seniorrådgiver Betty Lind, KSF, (koordinator og delansvarlig sekretær). 4

5 VEIEN UT Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( ) 2. Sammendrag av utvalgsrapporten Utvalget mener at det er et mangelfullt samsvar mellom de faktiske forhold og de faglig/politiske målsettinger om at det skal skje en regelmessig overføring fra enheter med høyt sikkerhetsnivå til enheter med lavere sikkerhetsnivå mot slutten av soningen. Det siste tiåret har det skjedd en betydelig endring av domsgrunnlaget blant innsatte i enheter med lavere sikkerhetsnivå. De siste tre til fem år har denne utviklingen forsterket seg. Innsatte som før ikke ble ansett som aktuelle for såkalt åpen soning blir i dag i større utstrekning plassert i disse enhetene. Det gjelder også innsatte med utenlandsk statsborgerskap. Fengselsledere i enheter med lavt sikkerhetsnivå mener at deres enheter er mangelfullt utrustet bygningsmessig og personellmessig til å ivareta de faglige utfordringene som følger med de til dels raske endringene i gruppa av innsatte. En av tre innsatte i en undersøkelse initiert av utvalget blant fengsler med høy sikkerhet, sier at de ikke ønsker å søke overføring til en enhet med lavere sikkerhet. Undersøkelsen avdekker at innsatte setter høyere krav og forventninger til innholdet i de fleste enhetene med lavere sikkerhet enn det de faktisk har. Lavere sikkerhet er i seg selv ikke tilstrekkelig til at en innsatt ønsker seg overført til et annet fengsel. Enheter med flermannsrom og som i tillegg er geografisk upraktisk lokalisert har lavest søkning fra innsatte ved enheter med høyt sikkerhetsnivå. Svært mange overføringer fra høyt til lavt sikkerhetsnivå skjer uten at den innsatte har søkt om det. Plasspress i form av varetektsbehov og køavvikling er ofte den faktoren som styrer prosessene. Det kriminalomsorgen betegner som soningsprogresjon, blir av mange innsatte opplevd som kontinuitetsbrudd. 2.1 Arbeidsutvalget har følgende forslag til endringer: 1. Gjøre om alle flermannsrom til enkeltrom. 2. Kapasiteten ved de enhetene som bygges om kan opprettholdes ved at det bygges ut bedre lokaliteter for administrasjon og aktiviteter. 3. Det bør bygges flere nye enheter med lavt sikkerhetsnivå i nær tilknytning til bysentra, samtidig som det bør vurderes å bygge ned eller avvikle enkelte av de minst egnede, etablerte enhetene med lav sikkerhet. 5

6 4. Regelverket bør endres slik at innsetting i fengsel med lavere sikkerhet kan omfatte dommer over to år. 5. Alle selvstendige enheter med lav sikkerhet bør har et mindre antall lukkede plasser for å håndtere brudd og midlertidige plasseringer i påvente av overføringer og lignende. 6. Enkelte enheter med lav sikkerhet bør kunne ta imot varetektsinnsatte dersom det er forenlig med vilkårene. 7. Det foreslås at det utredes bruk av elektroniske fotlenker for eksempelvis unge lovbrytere, varetektsinnsatte og utenlandske statsborgere med uavklart utvisningsstatus. 8. Regelverket for fremstilling bør gjennomgås og endres når det gjelder fremstilling fra enheter med lavere sikkerhetsnivå. 9. Det bør gis en utvidet permkvote for innsatte i enheter med lav sikkerhet. 10. Tidspunktet for gjennomføring av den første permisjonen bør senkes fra fire til to mnd etter påbegynt straffegjennomføring. 11. Det bør utredes å legge til rette for delgjennomføring av straff i særlige tilfeller (s.k. «Nordsjø-turnus») 12. Besøksreglene og besøksfasilitetene ved lavsikkerhetsfengslene foreslås utvidet og utbedret. Særlig bør det legges til rette for besøk av barn og familiemedlemmer. 13. Aktivitetskravet bør praktiseres med individuelle tilpasninger. Det bør åpnes for mer varierte aktivitetsformer, dette er avhengig av ressurser. 14. Endringen i beleggskategoriene i enhetene med lavere sikkerhet bør ha som konsekvens at disse enhetene ikke lenges vektes slik de tradisjonelt har vært vektet i budsjettmessige sammenhenger. 15. Bemanningsmessig er enheter med lavere sikkerhet dårligere utrustet enn enheter med høy sikkerhet. Det foreslås en gjennomgang av bemanningsnormen både innen sikkerhetssektor, aktivitetstilbud og når det gjelder bidragene fra forvaltningssamarbeidspartnerne (skole, helse, bibliotek og prestetjenester). 16. Det foreslås gjennomført en prøveordning med bruk av fastmonterte telefoner av enkleste mobiltype på innsattes rom. 17. Kompetansen og personell innen psykisk helse og rusomsorg foreslås økt. Alle fengsler må på sikt tilpasses universell utforming, slik at de kan benyttes av fysisk funksjonshemmede. 6

7 VEIEN UT Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( ) 18. Enheter med lavere sikkerhet bør utarbeide sin spesielle profil og markedsføre denne tydeligere i egnede informasjonskanaler 19. I enheter med lavt sikkerhetsnivå bør det være atskilte avdelinger/boenheter mellom langtids- og kortidsdømte. 20. Det foreslås at det gjennomføres en forskningsbasert evaluering av arbeids- og aktivitetstilbudet i enheter med lavere sikkerhet. 3. Mandat I mandat fra KSF av 26. juni 2011 heter det at arbeidsgruppen skal: På bakgrunn av kartleggingen beskrive årsakene til rekrutteringsproblemene til enheter med lavere sikkerhetsnivå. Komme med forslag til tiltak ved de eksisterende enheter som på kort og lang sikt kan bidra til å øke antall innsatte ved enheter med lavere sikkerhetsnivå. Komme med forslag som skal bidra til at antallet innsatte som søker overføring til enheter med lavere sikkerhetsnivå øker. Vurdere behovet for og eventuelt komme med forslag om regelverksendringer. Utrede behov og vurdere hvilke tiltak som kan rettes mot grupper av innsatte med særlige behov eller utfordringer som i dag i liten grad gjennomfører straff ved enheter med lavere sikkerhetsnivå, som for eksempel kvinnelige domfelte og innsatte med funksjonshemninger. Vurdere mulighetene for at også varetekstsinnsatte kan benytte enhetene Vurdere tiltak for at enhetene i større grad kan benyttes av utenlandske innsatte. Vurdere økonomiske, bygningsmessige, personellmessige og administrative konsekvenser av forslagene. 3.1 Mandatforståelse/tolkning av mandat Rekrutteringsproblemer Mandatet inneholder en forutsetning om at det foreligger rekrutteringsproblemer til enheter med lavere sikkerhetsnivå. Det er store variasjoner med hensyn til hvilke enheter som kan sies å ha rekrutteringsproblemer. Til enkelte enheter er det stor søkning mens det til andre enheter er liten eller svært liten søkning eller interesse for overføring. Det kan antas at denne variasjonen har 7

8 sin forklaring i flere forhold: den generelle standarden på beleggsrommene tilbud om aktivitet (arbeid/skole/fritid) beliggenhet generelt omdømme basert på reelle eller fiktive opplysninger En domfelt som har plass på enecelle i en enhet med høyt sikkerhetsnivå vil ventelig være lite motivert for å søke seg over til en enhet med lavere sikkerhetsnivå der vedkommende må dele rom med en eller tre andre. Dette vil kunne gjelde selv om innsatte er klar over at det vil bli et lavere sikkerhetsregime rundt hans/hennes soningssituasjon. Alle forhold veies opp mot hverandre. I en slik avveining er det åpenbart at innkvarteringsforholdene for mange er av avgjørende betydning. En vet hva en har i sin «egen lune hule» etter mange måneder i de samme omgivelsene. Nye, uvante omgivelser medfører en overgang til en relativ usikkerhet som mange ikke ønsker. Den domfelte kan også være inne i et lenge planlagt opplegg som ikke er fullført. Det kan være utdanning, arbeidspraksis eller andre faste aktiviteter som det oppleves som problematisk å avslutte. Dersom enheten med lavere sikkerhetsnivå ikke kan følge opp dette påbegynte løpet, er det åpenbart at det ikke vil tale for et ønske om overføring. Fritidstilbudet er ofte vel så godt utbygd i enheter med høyere sikkerhet sammenliknet med enheter med lavere sikkerhet. Dette kan være et forhold som ytterligere virker begrensende. Kontakt med verden utenfor fengsel betyr mye for en som gjennomfører fengselsstraff. Det mest verdifulle er trolig adgangen til permisjon og det å kunne ta i mot besøk fra sine nærmeste. Dersom en overføring til en enhet med lavere sikkerhetsnivå innebærer at en må flytte lengre bort fra sine kontakter, vil det kunne oppleves som et tilbakeskritt og være lite forenlig med det den enkelte innsatte forbinder med progresjon og nærhetsprinsippet. Reisetid og reiseutgifter for pårørende i forbindelse med besøk vil gjerne også øke. Nærhetsprinsippet anses generelt å ha større betydning for den siste delen av soningen, samtidig som det er et gyldig prinsipp å overføre domfelte til enheter med lavere sikkerhetsnivå i denne fasen. Det blir derfor noe paradoksalt å overføre en domsinnsatt fra en lukket enhet nær hjemstedet og til en enhet med lavere sikkerhetsnivå lengre fra løslatingsadressen. I faglige og politiske målsettingsdokumenter blir det ofte understreket hvor 8

9 VEIEN UT Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( ) viktig det er med en tilrettelagt progresjon i straffegjennomføringen. Det er mye som taler for at det som for kriminalomsorgen blir sett på som ønskelig ikke er forenlig med den enkelte innsattes perspektiv. For en innsatt kan overføring til en annen enhet uavhengig av sikkerhetsnivå oppfattes som et kontinuitetsbrudd like gjerne som en ønsket og anbefalt veg tilbake til samfunnet. Endelig er det grunn til å peke på at innsatte bygger på en rekke enkeltutsagn fra medinnsatte om den enkelte enheten det er aktuelt å søke seg til. En uheldig opplevelse mange år tilbake for en person vil gjerne bli tatt som et vitnemål med avgjørende utsagnskraft. Dette kan gjelde selv om det har opphav i et rykte og har gått gjennom mange ledd før det når en potensiell overføringskandidat. Den enkelte enhet bør derfor promotere og forsterke det den er god på. Mandatet inneholder et punkt om at utvalget skal komme med forslag som på kort og lang sikt kan øke antall innsatte ved enheter med lavere sikkerhetsnivå. Utvalget anser det som viktigst og mest effektivt å foreslå endringer på lang sikt. Det kan være forslag til endringer som krever betydelige investeringer og endringer av eksisterende forhold. Forslagene vil ikke nødvendigvis øke antallet innsatte ved hver enhet med lavere sikkerhetsnivå, men de vil ventelig øke interessen blant flere for å søke seg over til disse enhetene. Dersom det blir bestemt at en enhet skal bygge om sine beleggsrom til enerom, er det åpenbart at det vil bety en reduksjon av antallet innsatte. Det vil følgelig medføre at den samlede kapasiteten av plasser med lavere sikkerhetsnivå vil bli redusert. Dette kan i sin tur kompenseres ved samtidig å utvide kapasiteten med nye beleggsrom enten i de ombygde enhetene eller ved å opprette nye. Kriminalomsorgen har en ambisjon om å senke kravet til kapasitetsutnyttelse på enheter med lavere sikkerhet til 90 %. Dette forutsetter at det ikke eksisterer noen kø av domfelte som venter på å komme inn til soning. En spesiell mekanisme som kan gjøre seg gjeldende i en situasjon med redusert tilgang på varetekt og domfelte, er det forhold at enheter med høy sikkerhet av budsjettmessige grunner kan komme til å holde tilbake innsatte fra en naturlig overføring til lavere sikkerhetsnivå. Det foreligger nemlig en oppfatning blant enhetene om at redusert belegg gir reduserte bevilgninger. («Pengene følger fangene».) 9

10 3.1.2 Kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgen har til behandling en egen kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer. Dette er en sak som ligger utenfor utvalgets mandatområde. Men det antas at det vil være forsvarlig av utvalget å gi de anbefalinger det måtte finne nødvendig uten å komme i konflikt med kapasitetsplanen Regelverksendringer Utvalget anser det slik at dette omfatter både straffegjennomføringsloven, forskrift, retningslinjer og rundskriv. Lengstetiden på to år som gjelder for innsetting i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, har stått slik siden loven ble iverksatt i Fra iverksettingstidspunktet har det vært en kontinuerlig økning av den gjennomsnittlige domslengden og domsgrunnlag for de som utholder straff i enheter med lavere sikkerhetsnivå. Dette er i samsvar med Strgjfl. 11 som gir adgang til å gjøre unntak i enkelttilfeller for dommer over to år. Mandatet åpner for at utvalget har diskutert en lovendring som innebærer delgjennomføring av straff. Dette er særlig aktuelt for domfelte med korte dommer og som er i en type turnusarbeid (s.k. «Nordsjø-turnus»). Raskest vil en kunne gjøre endringer ved hjelp av rundskriv. Lovendringer tar lengre tid, men straffegjennomføringsloven har åpninger for skjønnsmessige vurderinger som kan styres i bestemte, ønskede retninger av politisk ledelse og KSF. Svært mange av enkeltbeslutningene i enhetene er grunnet på skjønn og tradisjon. Overføringspraksis ligger i skjæringspunktet mellom retningslinjer og skjønnsutøvelse. Eksempelvis kan det konstateres at det er en svært varierende praksis med hensyn til hvor toleransegrensen går for det som skal til før en innsatt blir overført fra lavere til høyere sikkerhetsnivå. Dette beror delvis på en etablert kultur, men enhetens bygningsmessige beskaffenhet spiller også en rolle. I tillegg kommer mulighetene for forsterket bemanning og forsterkede celler Tiltak overfor grupper med særlige behov Utvalget skal også vurdere forholdene for domfelte med særlige behov og som i liten grad gjennomfører straff ved enheter med lavere sikkerhetsnivå. Mandatet nevner som eksempel kvinner og domfelte med funksjonshemninger. Andre grupper som kan tenkes å komme inn under de samme kriteriene, er utenlandske innsatte, innsatte med en minoritetsbakgrunn med hensyn til 10

11 VEIEN UT Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( ) kultur, tro og lignende. Listen kan gjøres mye lengre, men utvalget vil konsentrere seg om de antatt viktigste gruppene: kvinner, utenlandske innsatte, fremmedkulturelle og fysisk funksjonshemmede Kvinnelige innsatte Med unntak av ett fengsel innen kategorien lavere sikkerhetsnivå, Ravneberget fengsel, utgjør kvinner en nesten ubetydelig minoritet ved de enheter som har begge kjønn representert. Dette fører til at mange kvinner soner på menns premisser. Dette gjelder både arbeids-/skoletilbud og boforhold. Selv om kvinner gis anledning til å delta i aktivitetstilbudene, er disse ofte basert på menns interesser og forutsetninger. Bomessig er de også ofte henvist til et mindre, avgrenset areal på deres fritid. Det finnes relativt flere fengselsplasser innenfor lavere sikkerhetskategori for kvinner enn menn på landsbasis. Samtidig vet vi at tilbudet i fengsler med lavere sikkerhet er dårligere utbygd. Dette gir også kvinner et samlet sett svakere tilbud. Kvinner vurderes også annerledes når det gjelder trusselnivå. Det kan være forklaringen på at kvinner oftere plasseres i varetekt i enheter/avdelinger med lavt sikkerhetsnivå Varetektsinnsatte i enheter med lavere sikkerhetsnivå De krav som oftest ligger til grunn for varetektsfengsling har vært de viktigste begrensningene for at en ikke har kunnet benytte enheter med lavere sikkerhetsnivå for dette formålet. Kun unntaksvis har det forekommet at disse enhetene har vært benyttet til varetektsopphold. Det vil kreve relativt omfattende utbedringer, bemanning og oppgraderinger av disse enhetene om de i større grad skal kunne blir benyttet til varetektsopphold. Arbeidsutvalget ser det også naturlig å drøfte innføring av andre kontrollformer enn de etablerte i lavsikkerhetsfengsler, som eksempelvis elektronisk kontroll Forvaringsdømte I henhold til forsvaringsforskriften 9 og 12, så kan domfelte med forvaring overføres til fengsel med lavere sikkerhetsnivå og frigang. Slik overføring kan besluttes dersom det er et ledd i en planlagt progresjon fram mot prøveløslatelse og domfelte kan nyttiggjøre seg oppholdet. Formålet med forvaring forutsetter imidlertid at dette lar seg forene med hensynet til samfunnets sikkerhet. Det fremgår av fremlagte kapasitetsplan med enhetsstruktur at for å nå målsettingen om å etablere et godt utslusningstilbud for forvaringsdømte, tilrås det å opprette et utslusingstilbud for denne gruppen i tilknytning til Ila, Bred- 11

12 tveit, Trondheim og en enhet på Vestlandet. Disse fengslene er tenkt å skulle ha et ansvar for den første fasen av utslusningen. Arbeidsutvalget støtter dette forslaget. Erfaringene så langt i kriminalomsorgen har vært at det har vist seg vanskelig å tilby denne gruppen et godt og sikkerhetsmessig forsvarlig utslusningstilbud. En konsekvens av dette er at de fleste forvaringsdømte har blitt løslatt direkte fra en forvaringsanstalt uten å ha hatt en ellers naturlig progresjon som er sikkerhetsmessig forsvarlig. Slik vi ser det, bør de nevnte enhetene både ha en utforming og en bemanning som gjør det faglig forsvarlig å ta i mot denne gruppen, da dette er en særlig krevende domfeltgruppe. Det bør også vektlegges at det kreves både kompetanse og kapasitet mht å forberede en prøveløslatelse av denne gruppen. 4. Gjeldende rett og praksis Hovedregelen for direkte innsetting i fengsel er at dette skal skje i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (Straffegjennomføringsloven 11). Den samme lovbestemmelsen gir også en åpning for at straffegjennomføring i fengsel kan starte i fengsel med lavere sikkerhetsnivå dersom det er idømt fengselsstraff på inntil to år. I særlige tilfeller er det også åpnet adgang til direkte innsetting i fengsel med lavere sikkerhet for dommer over to år. I forskrift til loven er dette utdypet. Her heter det at det skal kreves særlige og vektige grunner for oppstart av straffegjennomføring med dommer over to år. Det pekes på at det skal tas spesielt hensyn til påbegynte rehabilitersopplegg for unge lovbrytere som det ville være uheldig å avbryte. Videre er det pekt på ekstraordinært behov for kontakt med barn eller andre vektige velferdsgrunner. Endelig fastslås det at innsetting i fengsel med lavere sikkerhet for dommer over to år, skal være forenlig med hensynet til allmennprevensjon og den alminnelige rettsoppfatning. Det føres en diskusjon om hvorvidt disse retningslinjene skal endres. Et forslag som har vært fremmet, er at hovedregelen bør være at straffegjennomføringen skal ta til i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, slik regelen er i Danmark. Dette forslaget ser ut til å ha blitt stillet i bero. I utkast til kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler 12

13 VEIEN UT Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( ) og friomsorgskontor (februar 2012) skriver KSF at en bør være varsom med en ytterligere netto økning av kapasiteten på fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Dette begrunnes med at det allerede har vært en betydelig overføring av innsatte fra lukket til åpent regime. I utkastet til kapasitetsplan og enhetsstruktur heter det at den «samlede kapasiteten i overgangsboliger og åpne fengselsplasser bør uansett holdes tilnærmet konstant». Noen nærmere analyse av dette gis ikke. Kapasitets- og enhetsstrukturplanen er nå (mai 2012) ute på høring. Utvalget har ikke nedfelt i sitt mandat at det skal tas stilling til forslaget til kapasitetsplan og enhetsstruktur. Men flere av de som starter straffegjennomføringen i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, kunne ha påbegynt straffegjennomføringen i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, selv med dommer over to år. Problemet i mange tilfeller synes å være at når en domfelt har startet straffegjennomføringen i et fengsel uansett sikkerhetsnivå har vedkommende en tendens til å ønske å fortsette der vedkommende har funnet seg til rette. Dette er et av de forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre det som er en prioritert målsetting i straffegjennomføringen: den gode flyten fra høyt til lavere sikkerhetsnivå. 5. Utvalgets arbeid/arbeidsmåte Arbeidsutvalget har hatt 11 dagsmøter, de fleste i Osloregionen. Et par møter har vært avholdt over to dager. Tre av utvalgets medlemmer var i november 2011 på studietur til Sverige for å vurdere de svenske erfaringene med fengsler med lav sikkerhet. I mars 2012 var utvalget på studietur i Danmark og besøkte to enheter, en pension og et åpent fengsel. I tillegg til avsluttende møte i Direktoratet for kriminalforsorgen. Her var tiltaket God løslatelse et av temaene som ble diskutert. KRUS har vært trukket inn som faglig instans i utarbeidelsen av en surveyundersøkelse blant innsatte i fengsler med høy sikkerhet. I tillegg har KRUS deltatt på et møte der tolkning av de innkomne svarene var tema. Overføring av de manuelle svarskjemaene fra innsatte til data-aggregeringsprogrammet QuestBack ble lagt til StudConsult ved Høyskolen BI, etter at det var innhentet anbud fra to andre konkurrerende firma. Representanter fra StudConsult deltok i to møter der undersøkelsen ble presentert/gjennomgått. Tolkningen av de innkomne og sammenstilte svarene er utvalgets eget ansvar. 13

14 6. Situasjonen i Norge og de andre skandinaviske land Forholdet mellom fengsler med høy og lavere sikkerhet i Norge er slik at høysikkerhetsplassene utgjør 63 % og fengsler med lavere sikkerhet 37 %. Forholdet varierer mellom regionene eksempelvis har region vest 45 % plasser med lavere sikkerhet, mens region øst har 23 % av samme kategori. Forholdet har vært beskrevet slik at vi har for få plasser i fengsler med høy sikkerhet. Denne analysen kan bygge på det forhold at det har vært et sterkt press på varetektsplasser de siste år. Dette retter seg nesten utelukkende mot høysikkerhetsfengsler. Samtidig har mange ment at det har vært en utvikling i retning av at overføringen av innsatte fra høy til lavere sikkerhetsfengsler som bryter med etablerte kriterier. Denne «normaliseringen» av innsatte i enhetene med lavere sikkerhet har bekymret enkelte og det har blitt pekt på behovet for oppgradering både sikkerhetsmessig, personellmessig og budsjettmessig av disse enhetene. Et annet forhold er at det er et misforhold mellom de faglige og politiske føringene som tilsier at løslatelser skal skje fra enheter med lav sikkerhet og de faktiske forhold som er at det like ofte skjer løslatelser direkte fra enheter med høy sikkerhet. Dette bryter med prinsippene om den «sømløse» straffegjennomføringen. Under utvalgets studietur til Sverige ble det gjort viktige observasjoner av ordninger i de åpne fengselsenhetene som ble besøkt (et halvvägshus, Uttran, og et fengsel, Asptuna). Halvvägshuset som tilsvarer vår ordning med overgangsbolig ble drevet av en privat stiftelse som hadde flere institusjoner av tilsvarende type i driftsavtale med den svenske kriminalomsorgen. Personalet var utdannet som behandlingsassistenter og hadde vært gjennom et tre ukers grunnkurs i kriminalomsorgsfag. Asptuna er et åpen anstalt i kategori 3 - den laveste sikkerhetsgraden (før halvvägshus) Kriminalvården i Sverige har fra endret sikkerhetsbetegnelser på sine anstalter. Mens de tidligere var kategorisert som A, B, C, D, og E, er det nå blitt kun tre klasser. A og B er slått sammen til klasse 1, med høyst sikkerhet, C og D til klasse 2, og E er blitt klasse 3. Klasse 1 og 2 betegnes som lukkede anstalter, mens E er åpne. Sverige har de senere år også hatt problemer med å fylle plasser, spesielt i klasse A og E. Målet er nå å få en best mulig plassering 14

15 VEIEN UT Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( ) av innsatte, samtidig som lokalene utnyttes effektivt. (Se for øvrig vedlegg 1) I Danmark er utgangspunktet at all straffegjennomføring i fengsel skal starte i et fengsel med lav sikkerhet. Det gjøres unntak for de lengste straffene (over seks år) og dersom den domfelte har misbrukt friheten i anstalt med lavere sikkerhet tidligere. Forholdet mellom åpne og lukkede fengsler i Danmark er ellers svært forsjellig fra de øvrige naboland. Hele 60 % av fengselsplassene kan betegnes som åpne (944 plasser i lukkede fengsler og 1395 i åpne). Men denne sammenlikningen halter noe. Om vi inkluderer arresthusene (varetektsfengslene) i de lukkede og pensjonene (overgangsboliger) i de åpne fengslene, blir forholdet redusert til 36 % åpne (1575 plasser) og 64 % (2722) lukkede plasser. Dette gir et mer sammenliknbart forhold med norsk virkelighet, men hovedregelen om at straffegjennomføringen skal starte i et fengsel med lav sikkerhet er i klar motstrid til våre retningslinjer. Tabell 1 Sammenlikning av fengselskapasitet mellom Danmark, Sverige og Norge. Åpne og lukkede plasser Danmark Sverige Norge Lukkede plasser 64 % 75 % 63 % Åpne plasser 36 % 25 % 37 % Kommentar til tabellen For Danmark er kapasiteten i arresthusene regnet inn i de lukkede plassene. I Sverige er kapasiteten i halvvägshusene regnet inn i de åpne plassene. Det ligger utenfor utvalgets mandat å ha noen oppfatning av denne sammenlikningen mellom de tre nabolandene. Men det er et faktum at Sverige er det landet som skiller seg mest ut i sammenlikningen med den laveste andelen åpne plasser (25 %). Den relative andelen av innsatte i forhold til totalbefolkingen er svært lik mellom disse landene (Danmark: 70/ , Sverige 75/ og Norge 72/ ). I utkast til kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontor antydes det at en bør være varsom med en ytterligere netto økning av kapasiteten på fengsler med lavere sikkerhetsnivå, (jfr Kap.4 over). 15

16 7. Datainnsamling 7.1 Innsamling av data fra innsatte i enheter med høyere sikkerhet Det ble høsten 2011 gjennomført en surveyundersøkelse blant innsatte i lukkede fengsler. (Selve spørreskjemaet er gjengitt som vedlegg 1.) Hensikten med undersøkelsen var å få et mer solid faktagrunnlag for de vurderinger utvalget skulle gjøre med hensyn til det som var avgjørende for om innsatte selv søkte overføring til enheter med lavere sikkerhetsnivå. KRUS har bidratt til selve utarbeidelsen av spørreskjemaet. Selve spørreskjemaet ble kvalitetssikret med en testrunde og påfølgende møte mellom et utvalg respondenter (innsatte) i Skien fengsel og utvalgets leder samt en representant fra KRUS. Spørreundersøkelsen ble deretter sendt til 12 enheter med høyt sikkerhetsnivå, to fra hver kriminalomsorgsregion. De sammenstilte data i undersøkelsen gjør det mulig å finne sammenhenger mellom ulike bakgrunnsvariabler og preferanser som kan være avgjørende for om en innsatt søker seg eller lar være å søke seg overført til en enhet med lavere sikkerhetsnivå. Som vedlegg 2 er det vist en tabell som gjengir svarprosenter og en tolkning av svarprosenten. Til tross for at potensialet for undersøkelsen var over 1100 innsatte, anser utvalget at de svarene som kom inn (335) gjør undersøkelsen gyldig og pålitelig. De viktigste gjennomsnittsvariabler som avtegnes på tilsvarende innsatte-undersøkelser de siste år (domslengde/type, alder og sosiale variabler) er sammenliknbare ved utvalget i vår undersøkelse. Når vi skal vurdere svarprosenten er det viktig å ta hensyn til en rekke faktorer, (se drøfting i vedlegg 2). Om vi korrigerer for de antatt to viktigste begrensende faktorene (språk og varetekt) er det grunn til å anta at vi har en svarprosent som ligger en plass mellom 29 og 45 prosent. Et rimelig anslag er at vi har en reell svarprosent på omkring Innsamling av data fra enhetsledere lavere sikkerhetsnivå Som et speilbilde av innsatte-undersøkelsen er det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot et utvalg av 12 ledere av enheter med lavere sikkerhetsnivå. Undersøkelsen ble gjennomført høsten Enhetene som ble valgt ut representerer et tverrsnitt av den relativt store variasjonen av enheter med lavere sikkerhetsnivå, fra enheter som i sin tid ble etablert som såkalte 16

17 VEIEN UT Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( ) «promilleleirer» (eksempelvis Sandeid og Hof) til enheter som er tett knyttet til en større enhet med høyere sikkerhetsnivå (eksempelvis Krogsrud, avd under Ullersmo). Områdene det er bedt om tilbakemelding på, varierer fra lover/regelverk til helse, sikkerhet og økonomi. Lederne er bedt om å gi en fri og direkte rapport på det de mener er begrensninger, utfordringer og muligheter i deres fengsler. De innkomne svar er gjengitt i konsentrat som vedlegg Fysiske forhold Samtlige enhetsledere er opptatt av at de fysiske rammebetingelsene ikke er optimale ved deres enhet. Dette angår alt fra de ytre (manglende) sikkerhetsforanstaltninger til arbeids-/skolelokaler til beleggsrom. Samtlige peker på det uheldige i at et flertall av innsatte blir henvist til å sone i rom med flere andre; alt i fra tomannsrom til firemannsrom forekommer. 7.4 Aktivitetstilbud/ fritidstilbud Flere av enhetene er preget av at de tidligere var betegnet arbeidskoloni. Det arbeidstilbudet som var tilgjengelig da de ble etablert, har i en del tilfeller fortsatt gyldighet (palleproduksjon, skogsrydning, trevareproduksjon og mekanisk verksted). Aktivitetstilbudet er de siste årene i noen grad utvidet med programtilbud og en økt satsing på opplæring/skole. Dette oppfattes som svært positivt fra enhetsledernes side. Det rapporteres om mangelfullt utbygde fritidstilbud. Få enheter har egne tjenestemenn som er ansvarlig for å organisere og tilrettelegge fritidsaktiviteter. De relativt frie innlåsingsrutinene gir allikevel innsatte som ønsker det, anledning til å drive egeninitierte aktiviteter store deler av fritiden. Dette handler i stor utstrekning om sport og treningsaktiviteter. De som faller utenom dette interesserfeltet er i mange tilfeller ikke tilgodesett med noen former for organiserte fritidsaktiviteter. For mange innsatte handler kvelder og helger om passiv TV-titting og avis/ukebladlesning. Få har egne TV på beleggsrommene. De fleste har TV i større fellesskapsrom. De færreste enhetene har økonomi til å kunne bidra med et mer omfattende tilbud av fritidsaktiviteter. 17

18 7.5 Lokalisering Flere enhetsledere konstaterer at deres fengsel ikke har en optimal plassering i forhold til det som er ønskelig ut fra et innsatte-perspektiv og soningsprogresjon. En beliggenhet som ikke er godt tilpasset kollektive transporttilbud, er uheldig for et fengsel. Det samme er tilfellet for fengsler med lavere sikkerhet der mulighetene for frigang til arbeid og skole er mangelfullt. Flere enheter rapporterer det paradoksale i at domfelte som har startet soning i deres fengsel (med lavt sikkerhetsnivå) søker seg overført til et fengsel med høy sikkerhet den siste del av soningen. Denne formen for omvendt progresjon har sin begrunnelse i at søkerne vil være nærmere sin familie og venner. Ellers kan begrunnelsen være at aktivitetstilbudet (arbeid, skole og fritid) som regel er bedre utbygd i et fengsel med høyere sikkerhet. 7.6 Økonomi En rekke av enhetene som omfattes av undersøkelsen ble etablert som midlertidige kø-nedbyggingstiltak og ble i mange år preget av dette også bevilgningsmessig. Fortsatt henger denne bakgrunnen igjen i folks oppfatning av disse enhetene og de tildeles også budsjettmidler som er vektet ut fra en vurdering av deres sikkerhetsnivå som mindre kostnadskrevende. Dette til tross for at de nå er gjort om til enheter med permanent drift og mottar et helt annet klientell med et mer variert domsgrunnlag enn det de var beregnet for. Enhetslederne opplever dette som et betydelig problem. Doms- og innsettingsrunnlaget er ikke tilpasset den minimumsstandard de mener anstaltene deres er innrettet etter. For enkelte av enhetene har det vært en viss utvikling med hensyn til nye stillinger innenfor spesialområder som helse og sosialtjenester, men på langt nær tilstrekkelig for å imøtekomme de utfordringer som det endrede klientellet medfører. 7.7 Ansatte/kompetanseheving/sosialtjenester/helsetjenester Kun i liten grad opplever enhetslederne at de har fått den nødvendige vekst i antall ansatte. I flere av fengslene er det to-tre fengselsbetjenter på tjeneste med opp mot 100 innsatte. Mange frykter at skarpe episoder med masseslagsmål el.l. skal oppstå uten at de vil være i stand til å intervenere. Den endringen i type klientell som har oppstått det siste tiåret har medført at det settes større krav til tjenestemennenes kompetanse mht å håndtere utagerende og vanske- 18

19 VEIEN UT Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( ) lige innsatte. Et tyngre belastet klientell krever også mer av sosialtjenestene og helsepersonells oppmerksomhet. Disse spesialtjenestene har ikke fått den tilstekkelige tilførsel av resurser. Tilbakemeldingene er at enhetslederne ikke opplever at «normaliseringen» av innsatte har medført den personellmessige «opprustning» som de mener er nødvendig for å takle den nye hverdagen. Dette gjelder også en sårt tiltrengt oppgradering av basispersonalets kompetanse på fengselsfaglige områder og annet som eksempelvis rus og helse. De etablerte, opprinnelige oppfatningene av mange av enhetene med lavere sikkerhetsnivå, særlig de tidligere arbeidsleirene, henger fortsatt igjen i omgivelsenes oppfatning av disse fengslene som lite krevende og rimelige å drifte. 7.8 Lover/regelverk/reaksjoner på brudd De fleste enhetslederne mener at det ikke er behov for store endringer av lov eller regelverk for at de skal kunne drifte sine enheter optimalt. De unntaksbestemmelsene som finnes er oftest tilstrekkelige for å finne gode løsninger. Forslaget om å gjøre endringer på frigansbestemmelsene slik at dette kan gjelde fra første dag blir ønsket velkommen. Flere har ønsker om å få etablert et tilstrekkelig antall forsterkede celler (også kalt «konsekvensceller»). Noen enheter har slike, andre ikke. Dette vil sette enheter med lavere sikkerhetsnivå i stand til på egenhånd å håndtere mange skarpe situasjoner uten å belaste et nabofengsel med høyere sikkerhetsnivå. I mange tilfeller er dette («bistandsfengselet») et fengsel som ligger langt fra det som trenger bistand. Det er til dels store variasjoner i måten enheter med lavere sikkerhetsnivå praktiserer reaksjoner på brudd. Eksempelvis vil brudd på bestemmelsene om rusfrihet i ett fengsel føre til umiddelbar overføring til en enhet med høyt sikkerhetsnivå. I et annet vil den samme forgåelsen bli møtt med en konsekvenssamtale etterfulgt av en skriftlig advarsel. Flere enhetsledere ønsker at slike saker skal håndteres i egen enhet. Men de etterlyser forsterkede celler for å kunne gjennomføre dette, eller som et minimum at det er mulig å trekke overtrederen ut av fellesskapet for en periode. 7.9 Aktivitetsplikt Fengsler som tidligere ble benevnt «åpne» har en tradisjon for at det er lite slingringsmonn når det gjelder aktivitetsplikt. Dette skyldes at de ikke har de samme mulighetene som fengsler med høyere sikkerhet mht å utelukke ar- 19

20 beidsvegrere fra fellesskapet. Manglende oppfølging av aktivitetsplikten fører derfor nesten uten unntak til at innsatte overføres til et fengsel med høyere sikkerhet. Respondentene i spørreundersøkelsen er relativt enige om at slik bør det også være i framtida. Det synes å ligge en forventning om at en skal være takknemlig for at en er i et fengsel med så stor grad av frihet og følge dette opp ved å vise den nødvendige grad av deltakelse i arbeid og andre former for aktivitet. Samtidig ligger det et krav i lov og forskrift om at den enkelte innsatte skal gjøre en egeninnsats for å opprettholde de rammer rundt straffegjennomføringen som er tilrettelagt Varetekt Ravneberget fengsel som bare mottar kvinner har erfaring med å ta imot varetektsinnsatte. I perioder er andelen varetekt relativt stor (30 %). Unntaksvis tar også enkelte av de andre fengslene i mot vareteketere. De spesielle rammer som oftest ligger til grunn for varetektsfengslingen, begrenser av naturlige årsaker denne muligheten. Flere av respondentene avviser ikke at deres enhet kan benyttes til varetekt, men de peker i så fall på behovet for å etablere en forsterket enhet i deres fengsel Kvinner/menn Det er få av de som har besvart undersøkelsen som har erfaring med både menn og kvinner i sin enhet. De fleste har heller ikke uttalt seg om forholdet. Én leder er kategorisk motstander av kjønnsblanding. To har erfaring med begge kjønn i sine enheter og finner det uproblematisk, med unntak av at det tidvis kan oppstå problemer med å fylle opp alle kvinneplassene. Dette gir seg utslag i et samlet lavere belegg på årsbasis for disse enhetene Utenlandske statsborgere Om en ser bort fra de utenlandske fangene som skal utvises ved løslatelse, er det ingen enhetsledere som ser noen store problemer med å ta utenlandske domsinnsatte. Men det byr på en del ekstra utfordringer å ha utenlandske innsatte som verken behersker norsk eller engelsk. Det antas at problemene knyttet til dette området (språk) ikke er større enn det som finnes i et fengsel med høyere sikkerhetsnivå. 20

21 VEIEN UT Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( ) 7.13 Funksjonshemmede Det er ingen av enhetene i undersøkelsen som rapporterer å være tilpasset universell utforming med tanke på fysiske funksjonshemmede. Flere av enhetslederne peker på at det medfører en direkte diskriminering overfor denne gruppen, som da blir henvist til å utholde straffen i fengsel med høyt sikkerhetsnivå Endring av innsattegruppen Endringen i domsgrunnlaget er den mest markante trenden i utviklingen av de enhetene som tidligere ble betegnet som «åpne». Denne utviklingen er generert av det plass-presset som enheter med høyt sikkerhetsnivå har vært underlagt de siste åra. Den kraftige veksten i andelen varetektsinnsatte og innsatte med utenlandsk statsborgerskap er den viktigste forklaringen på denne utviklingen. Økningen i andelen varetektsinnsatte har vært i underkant av 100% de siste fem år ( ) fra et gjennomsnitt på 569 til 988 personer. Gjennomsnittlig sittetid både i varetekt og for domssonere har i den samme perioden steget fra 64 til 83 dager for varetekt, og fra 102 til 141 dager for domssonere. Den totale andelen innsatte med utenlandsk statsborgerskap var i %. Andelen utenlandske varetektsinnsatte er også relativt høy (omkring 50 %). Et annet markert trekk er at de utenlandske statsborgerne idømmes lengre straffer enn norske; i gjennomsnitt 18 mnd lengre. Dette er 56 % lengre straffer enn det deres norske medinnsatte ilegges. Disse utviklingstrekkene har i kombinasjon med kønedbyggingstiltakene ført til et kraftig press på kapasiteten i enheter med høyt sikkerhetsnivå. Enheter med lavere sikkerhetsnivå må som en konsekvens av dette tilpasse seg den nye situasjonen og åpne opp for å ta imot et mer variert utvalg av domfelte. Innføring av straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK) har på sin måte bidratt til det tradisjonelle domsgrunnlaget for lavsikkerhetsfengsler har blitt redusert. Særlig ser en dette i de fylker om har innført denne ordningen. Når EK blir innført i alle fylker er det grunn til å vente at denne utviklingen forsterkes. Enkelte av enhetene har en noe streng og tradisjonsbundet tolkning av hvilken type dommer de vil/kan motta til straffegjennomføring. Fengsler som ved etableringstidspunktet på 1980-tallet hadde som retningslinje at de ikke skulle ta imot innsatte med dom på vold eller sedelighet, har i noen tilfeller 21

22 holdt på dette som premiss for hvilke innsatte de vil motta. Andre fengsler har åpnet opp for begge kategorier etter en mer individuell og finmasket vurdering av den enkelte dom/domfelte. Diagram 1 Utviklingen i domsgrunnlag over 15 år for en enhet med lavt sikkerhetsnivå (Sandeid fengsel) for tre utvalgte områder (sedelighet, promillekjøring/ vegtrafikkloven og legemsbeskadigelse). Prosentvis angivelse av alle dommer Sedelighet Prom/vegtra Legemsbeskad Diagram 1 viser den utviklingen som har skjedd ved mange av de fengslene vi før kalte «åpne», her representert ved Sandeid fengsel. Diagrammet viser den transformasjonen som har foregått med de tidligere «promillefengslene» fram mot dagens situasjon der i praksis nesten alle typer lovbrudd er representert. I 1996 bestod over 60 % av belegget i Sandeid av dommer på promillekjøring og brudd på vegtrafikkloven. I dag utgjør denne kategorien ca 10 %. Samtidig var det for femten år siden nesten ingen i dette fengselet som falt inn under kategorien sedelighetsdømte og voldsdømte. I dag er begge kategoriene representert med 15 % hver. 22

23 VEIEN UT Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( ) Diagram 2 Domsgrunnlag i fem utvalgte enheter med lavere sikkerhetsnivå Tall angitt i prosent Basert på Kompis-rapport 5.7 (Innsatte i og utenfor fengsel) pr % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Annet Sedelighet Vegtraf./rus Leg.beskadigelse 20 % 10 % 0 % Sandeid Verdal Ilseng Trøgstad Hoff Diagram 2 gir et bilde på domsgrunnlaget i fem av de tidligere «promillefengslene» Hof, Trøgstad, Ilseng, Verdal og Sandeid. Det viser at det er en viss variasjon mellom fengslene med hensyn til domsgrunnlag. Verdal og Ilseng har størst andel av det vi kan kalle tradisjonelle lovbruddskategorier for disse fengslene. Men for alle gjelder at det har foregått en utviking i retning av en større spredning av domsgrunnlaget og en «krymping» av andelen innsatte med dom etter vegtrafikkoven og ruspåvirket kjøring Variasjonene i andelen promilledømte/ vegtrafikkdømte mellom enhetene kan skyldes at soningen med elektronisk kontroll (EK) ikke er landsdekkende ennå og en mulig ulik praksis med hensyn til betinget dom med program mot ruspåvirket kjøring Helse Tilbudet om helsetjenester er gjennomgående dårligere utbygd i enheter med lavere sikkerhetsnivå sammenholdt med fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Det gjelder både legetilsyn og sykepleierstillinger. Dette medfører at disse enhetene er lite egnet til å håndtere innsatte med alle former for helsemessige lidelser. Særlig blir det pekt på at det medfører store utfordringer å hånd- 23

24 tere innsatte med psykiske helseproblemer. Innsatte med denne typen lidelser blir oftest overført til enheter med høyere sikkerhet, der helsetilbudet antas å være bedre utbygd for å takle slike forhold. Flere enhetsledere peker også på utfordringer knyttet til å administrere B-preparater og Lar-medisinering. Som vedlegg 5 er det også tatt med en skjematisk oversikt over de tilbakemeldinger som er gitt fra enhetslederne i fengslene med lavere sikkerhetsnivå. 8. Tolkning av funn og tilbakemeldinger Undersøkelsen blant innsatte i fengsler med høy sikkerhet avdekker ingen klare tendenser med hensyn til overføringsønsker avhengig av om de er førstegangssonere eller har gjennomført straff i fengsel før. Det samme er tilfellet for hovedlovbrudd; det har liten relevans for hva den enkelte innsatte ønsker av sin soningsprogresjon. Undersøkelsen avdekker også at færre utenlandske innsatte som ikke har norsk som morsmål og relativt færre kvinner enn menn ønsker å søke overføring til lavere sikkerhetsnivå. Dette resultatet kan forklares med at utenlandske, fremmedspråklige innsatte har forventninger om at det er vanskeligere for dem å få innvilget slik overføring eller at de er rådgitt ikke å søke slik overføring. At relativt færre kvinner enn menn ønsker denne soningsoverføringen overrasker ikke. Det er relativt få gode tilbud til kvinner i enheter med lavt sikkerhetsnivå. Ofte er dette små avdelinger innenfor mannsfengsler, der aktivitets- og soningstilbud er lagt opp på menns premisser. De få og gode til budene for kvinner er få og langt mellom. Et hovedfunn i spørreundersøkelsen rettet inn mot innsatte i fengsler med høyt sikkerhetsnivå er at 33 % av de som svarer ikke ønsker å søke overføring til et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Fordelingen på svaralternativene er vist nedenfor (Diagram 3 a og b). Dette betyr nok ikke at alle som sier at de ikke har søkt, ikke kan komme til å gjøre det i en framtid. Men her er det også rom for å krysse av for dette alternativet («Ønsker å søke seinere» = 20,9 %). Innsattes preferanser kan endres over tid, men selv med den rommeligste tolkningen av svarene er det ikke mulig å tolke det på noen annen måte enn at færre enn to av tre innsatte (62 %) i høysikkerhetsfengsler ønsker overføring til et fengsel med lavere sikkerhet. 24

25 VEIEN UT Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( ) Arbeidsutvalget finner dette betegnende, men ikke overraskende. Det er vel kjent at flere av enhetene med lavt sikkerhetsnivå har en lav score på omdømmeskalaen hos innsatte i fengsler med høy sikkerhet. De enhetene som har dårligst utbygd tilbud, har også lavest søkning. Det ser ikke ut til at denne motstanden mot progresjonsoverføring har noen betydning for hvilken bakgrunnsvariabel en tester denne innstillingen opp mot. Eksempelvis har det liten relevans vedrørende overføringsønsker om innsatte har omsorg for egne barn eller ikke. Det samme er tilfelle for innsatte som har tidligere erfaring fra fengsel med lavt sikkerhetsnivå. 57 % av de innsatte som har svart på undersøkelsen har erfaring fra lavsikkerhetsfengsel fra tidligere dommer. Disse må vi anta har et realistisk bilde av hva det betyr å gjennomføre straff i et lavsikkerhetsfengsel. Dommens lengde ser heller ikke ut til å ha noen betydning. Dersom det er slik at straffegjennomføring i en enhet med lavere sikkerhet er mer attraktivt enn i et høysikkerhetsfengsel, burde interessen for denne straffegjennomføringsformen hatt større oppslutning enn det denne undersøkelsen avdekker. Utvalgets konklusjon er at det eksisterer et betydelig negativt omdømme av fengsler med lavt sikkerhetsnivå blant innsatte som soner i fengsler med høy sikkerhet. Skal dette omdømme forandres, må omfattende endringer gjennomføres (jfr utvalgets forslag til tiltak under). Diagram 3 a og b 24. Har du søkt om overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå? 25

26 8.1 Egen progresjon Innsatte ble spurt om hvor viktig deres egen progresjon var i relasjon til det fengselet som de ønsket seg til (Diagram 4). Svarene la stor vekt på planene for tiden etter endt soning, kontaktmuligheter med familie og venner, utdannings- og yrkeskarriere, hvordan den enkelte håndterer konflikter og bedring av fysisk/psykisk helse, samt kontroll av egen rusatferd. Det er grunn til å anta at de som har vektlagt disse momentene er kjent med at disse områdene er svakt representert ved det fengselet med lav sikkerhet som det er mest aktuelt å søke seg overført til. Diagram Generell tilfredshet og viktighet Det er ett forhold de innsatte angir som et forhold de er fornøyd med i det høysikkerhetsfengselet de oppholder seg: anledningen til å ha sitt eget rom med fjernsyn. Andre forhold som kriminalomsorgen anser som viktige, avdekket ingen spesiell trend i tilbakemeldingene. Dette angår slike forhold som: kontaktbetjentarbeidet, fritids-, trenings-, helse-, skole-, program- og arbeidstilbudet. Det kan heller ikke avdekkes noen klar trend vedrørende kosthold og bygningsmessig standard (diagram 5a og b). 26

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK.

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK. 2011/06281 41-7-2013/AAa 25.2.2013 Høring- veien ut Forbundet har hatt høringen ut til behandling i organisasjonen. Innledningsvis vil vi komme med en del generelle betraktninger. Det er flere tilbakemeldinger

Detaljer

Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse: «Veien ut» - rapport om soningsprogresjon i Kriminalomsorgen

Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse: «Veien ut» - rapport om soningsprogresjon i Kriminalomsorgen Jusstudentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, fredag, 15. februar 2013 Vår ref.:

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff

Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff Lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 25. april 2016, Kriminalomsorgsdirektoratet Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff 1 Innkalling til straffegjennomføring - valg

Detaljer

STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING

STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING 2017-2020 Vedtatt: 6.6.2017 1 Likeverdig straffegjennomføring Formålet med strategien er at kvinner i fengsel eller under straffegjennomføring i

Detaljer

HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.

HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL. Kriminalomsor en Hedmark fengsel Regionkontor nordøst Hege Marie Hauge Deres ref: Vår ref: 201113590-7 Dato: 02.08.2011 HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.

Detaljer

Fagkonferansene Noen grunn til å feire?

Fagkonferansene Noen grunn til å feire? Fagkonferansene 2012 Noen grunn til å feire? Jan-Erik Sandlie Hell, 7. november, 2012 Justis- og beredskapsdepartementet Organisasjon nån Justisdepartementet (KSF) Regionskontorer (6) Fengsler og friomsorgskontorer

Detaljer

Justis- og politidepartementet

Justis- og politidepartementet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning

Detaljer

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell I den beste hensikt Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell 09.11.2011 Sør-Trøndelag friomsorgskontor Siv Anita Haukdal Nina M. Gjersvold Forvaring tidsubestemt

Detaljer

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 26. januar 2017, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. 7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Strgjfl. 7 b. Varsel

Detaljer

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene seniorrådgiver Anne Dahl Justisdepartementet Rusmestringskonferansen Gardemoen 26.oktober 2011 Bakgrunn for etableringen Levekår blant innsatte G8

Detaljer

FORSVARERGRUPPEN AV 1977

FORSVARERGRUPPEN AV 1977 FORSVARERGRUPPEN AV 1977 23 h'ep 2012 ' Det kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, den 20. september 2011 Deres ref: 201101620 D TRH Høringsuttalelse til forslag om prøveløslatelse

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved

Detaljer

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder Kriminalomsorgens retningslinjer for gjennomføring av varetekt og straff for domfelte som er idømt kontaktforbud med elektronisk kontroll ( omvendt voldsalarm - OVA). Retningslinjene gjelder for de tilfeller

Detaljer

Utkast februar 2012. Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

Utkast februar 2012. Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) 2012 1 1 SAMMENDRAG... 5 2 BAKGRUNN... 5 3 INNLEDNING... 5 4 KAPASITETSPROGNOSER...

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015 Kriminalomsorgen Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Sivilombudsmannen PB 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/93 201500989-4 30.09.2015 BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS

Detaljer

Nr. Vår ref Dato G-03/ /

Nr. Vår ref Dato G-03/ / Rundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-03/2015 15/2834 20.08.2015 Retningslinjer for dekning av utgifter til transport av tiltalte/innsatte. Ansvarsfordeling

Detaljer

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002

Detaljer

VEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK

VEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK Kriminalomsorgen Tromsø fengsel Sivilombudsmannen Forebyggingsenheten mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO U.off 13 offl. Deres ref: Vår ref: Dato: 201416102-13

Detaljer

"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD

PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM

Detaljer

Handlingsplan Økning bruk av 12

Handlingsplan Økning bruk av 12 Handlingsplan Økning bruk av 12 Faget i Fokus XVI KRUS 5. Juni 2014 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver, KDI 12 Praksis Mest rusproblematikk Plasstilsagn Vurdering av helsemyndigheten Fengselsleder avgjør søknaden

Detaljer

KRIMINALOMSORGENS KAPASITETSPLAN med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

KRIMINALOMSORGENS KAPASITETSPLAN med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer KRIMINALOMSORGENS KAPASITETSPLAN med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) 2012 INNHOLD: 1 SAMMENDRAG 4 2 BAKGRUNN 5 3 INNLEDNING 5 4 PROGNOSER

Detaljer

Betjentrollen og straffegjennomføringsloven

Betjentrollen og straffegjennomføringsloven Betjentrollen og straffegjennomføringsloven Birgitte Langset Storvik, Bredtveit fengsel Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) 16 gjelder for de straffer som kriminalomsorgen har ansvaret for, dvs. fengsel,

Detaljer

Fakta om. kriminalomsorgen

Fakta om. kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet, motvirker straffbare I snitt har kriminalomsorgen hver dag

Detaljer

Særlige regler om innsettelse og opphold i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå

Særlige regler om innsettelse og opphold i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Særlige regler om innsettelse og opphold i avdelinger med særlig høyt

Detaljer

Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934.

Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934. Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt. 2014 s. 934. Strafferettssystemets funksjonalitet ved Det juridiske fakultet Et Ph.D-prosjekt om spenningsfeltet mellom forvaringsdømt, samfunn

Detaljer

Kriminalomsorgens årsstatistikk Anmerkninger

Kriminalomsorgens årsstatistikk Anmerkninger Kriminalomsorgens årsstatistikk 2004 - Anmerkninger - i - Forbehold og feilkilder Noen mindre uoverensstemmelser mellom forskjellige statistikker kan forekomme. Enkelte tilsynelatende avvik skyldes liknende,

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING (BØTETJENESTE)

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING (BØTETJENESTE) Høringsnotat FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING (BØTETJENESTE) 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forskrift om endring i forskrift 22. februar

Detaljer

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å Regionkontorene i kriminalomsorgen Krirninalomsorgens utdanningssenter RUNDSKRIV Kriminalomsorgsdirektoratet 20 DES Postboks 694 Skedsmogt 5, Lillestrøm Telefaks: 404 38 801 H&ge Hansen 8005@kriminalomsorg.no

Detaljer

18.2 Vurdering av tilbudet til den enkelte - framtidsplanlegging

18.2 Vurdering av tilbudet til den enkelte - framtidsplanlegging Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak Strgjfl. 18. Arbeid, opplæring,

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 08.10.2008 fra A. Ombudet beklager den lange saksbehandlingstiden.

Detaljer

Kriminalomsorgens enhetsstrukturstrategi

Kriminalomsorgens enhetsstrukturstrategi Kriminalomsorgens enhetsstrukturstrategi 2006 2010 Forord Dette dokumentet skal først og fremst gi oss beslutningsstøtte til en langsiktig plan for prioritering av kapasitetsøkninger. Planen skal ta hensyn

Detaljer

Innsettelse i fengsel

Innsettelse i fengsel Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Innsettelse i fengsel Strgjfl. 11. Innsettelse i fengsel og overgangsbolig

Detaljer

Veileder tidligfase. Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet

Veileder tidligfase. Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet Veileder tidligfase Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet Roar Bjøntegaard, Metier 2015-11-17 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvorfor bruke så mye tid på

Detaljer

Kriminalomsorgens årsstatistikk - 2013

Kriminalomsorgens årsstatistikk - 2013 Kriminalomsorgens årsstatistikk - 213 Innhold Forbehold og feilkilder 3 Utdrag og kommentarer 4 Mottatte dommer 9 Personundersøkelser - utvikling 1 Personundersøkelser - Fullførte. Lovbrudd etter siktelse/alder

Detaljer

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat Sivilombudsmannens forebyggingsmandat tilleggsprotokollen til FNS torturkonvensjon (OPCAT) Fengsel: Hva det er og ikke er og hva det burde være! Helga Fastrup Ervik Kontorsjef Sivilombudsmannens forebyggingsenhet

Detaljer

Permisjon fra fengsel

Permisjon fra fengsel Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Permisjon fra fengsel Strgjfl. 33. Permisjon fra fengsel Dersom sikkerhetmessige

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

RETNINGSLINJER OM GJENNOMFØRING AV FORVARING. Forskriften gjelder gjennomføringen av forvaring idømt i medhold av straffeloven 39 c.

RETNINGSLINJER OM GJENNOMFØRING AV FORVARING. Forskriften gjelder gjennomføringen av forvaring idømt i medhold av straffeloven 39 c. RETNINGSLINJER OM GJENNOMFØRING AV FORVARING Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1 Virkeområde Forskriften gjelder gjennomføringen av forvaring idømt i medhold av straffeloven 39 c. Forskriften gjelder

Detaljer

Rapport fra Tappetårnet

Rapport fra Tappetårnet Rapport fra Tappetårnet Medlemmer: Assisterende direktør i region sør Rita Kilvær Fengselsleder Geir Broen, Representant for NFF Øystein Øhrling fra Horten fengsel Forbundsleder for KY Knut-Are Svenkerud

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs Opplæring innen kriminalomsorgen. Samling for skoleeiere og ledere

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs Nasjonal dagskonferanse om arbeidsdriften 15. april 2015 Hva menes med tilbakeføring? Fellesbetegnelse på alle

Detaljer

Nytt fra Kriminalomsorgen

Nytt fra Kriminalomsorgen Opplæring innen kriminalomsorgen Samling for skoleeiere og ledere Nytt fra Kriminalomsorgen Omorganisering av kriminalomsorgen ND gjort landsomfattende Økonomi Helsetilbudet til psykisk syke innsatte Andre

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA KRIMINALOMSORGSDIREKTORATET STRENGERE STRAFFER FOR FLERE LOVBRUDD OG ENDRINGER I UTMÅLINGEN AV OPPREISNINGSERSTATNING

HØRINGSSVAR FRA KRIMINALOMSORGSDIREKTORATET STRENGERE STRAFFER FOR FLERE LOVBRUDD OG ENDRINGER I UTMÅLINGEN AV OPPREISNINGSERSTATNING Kriminalomsorgsdirektoratet Justis- og beredskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: Dato: 201623383-2 20.03.2017 HØRINGSSVAR FRA KRIMINALOMSORGSDIREKTORATET STRENGERE STRAFFER FOR FLERE LOVBRUDD OG ENDRINGER

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1945-2- GHE 13.12.2012 Høring - endringer i psykisk helsevernloven - varsling av fornærmede og etterlatte ved endringer

Detaljer

Prøveløslatelse fra forvaring

Prøveløslatelse fra forvaring Prøveløslatelse fra forvaring Endringsarbeid og praktiske utfordringer på veien fram mot prøveløslatelse v/ Birgitte L. Storvik (inspektør) og Elfrid Moen (miljøterapeut) Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS. UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Frekvenser fra undersøkelsene Trender i norsk landbruk 2004, 2006 og 2008 April 2008 Jostein Vik Notat nr. 6/08. ISSN 11503-2027 jostein.vik@bygdeforskning.no

Detaljer

VEDR. HØRINGSFORSLAG OM PRØVELØSLATELSE AV UTENLANDSKE INNSATTE - UTTALELSE FRA ULLERSMO FENGSEL

VEDR. HØRINGSFORSLAG OM PRØVELØSLATELSE AV UTENLANDSKE INNSATTE - UTTALELSE FRA ULLERSMO FENGSEL Kriminalomsorgen Ullersmo fengsel Regionkontor nordøst Frode Aabak Deres ref: Vår ref: Dato: 201101620 D TRH 201008116-25 02.09.2011 VEDR. HØRINGSFORSLAG OM PRØVELØSLATELSE AV UTENLANDSKE INNSATTE - UTTALELSE

Detaljer

BØTETJENESTE. Et pilotprosjekt i Troms fylke. v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS

BØTETJENESTE. Et pilotprosjekt i Troms fylke. v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS BØTETJENESTE Et pilotprosjekt i Troms fylke v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS Hva er bøtetjeneste? Strgjfl. 16 a Bøtelagte som ikke betaler boten sin må normalt gjennomføre subsidiær fengselsstraff.

Detaljer

BERGEN. Høringsuttalelse Forslag til endring i straffegjennomføringsloven

BERGEN. Høringsuttalelse Forslag til endring i straffegjennomføringsloven Justis- og beredskapsdepartementet Vår ref: Jussgruppen Wayback (JWB) Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Vår dato: 13.01.2014 Deres ref: 13/5232 Deres dato: 03.10.2013 Kopi: postmottak@jd.dep.no

Detaljer

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 10. oktober 2017. 3.45.3 3.45.4 Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen SAMARBEIDSAVTALE. Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Hamar, Gjøvik og Kongsvinger fengsel og Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Elverum, Ringsaker, Stange og Vestre Toten

Detaljer

Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring

Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring 1. Forskriftens virkeområde Reglene i denne forskriften gjelder for personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven 31 jf. 22 første ledd og der retten

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Forskrift om straffegjennomføring

Forskrift om straffegjennomføring Forskrift om straffegjennomføring Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) takker for den tillit vi er vist som høringsinstans i forbindelse med utkast til forskrift om straffegjennomføring. JURK har følgende

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Har programvirksomheten en framtid?

Har programvirksomheten en framtid? Har programvirksomheten en framtid? JA!!! Programmer - utvikling 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Programmer, akkreditert i rødt 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Deltakere - utvikling Deltakere,

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

Svar på oppfølgingsbrev fra Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Svar på oppfølgingsbrev fra Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt Fengselsleder Nils Leyell Finstad Postboks 1 Kalbakken 0901 Oslo Helseavdelingen Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt Leder Christin Halvorsen Postboks 1 Kalbakken

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Forord Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat. Etaten utøver derfor betydelig samfunnsmakt overfor enkeltindivider. Som alle andre som

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse i Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved løslatelse'

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2005 til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 05/30643

Detaljer

Delrapport 5/2011. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Anbefalinger

Delrapport 5/2011. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Anbefalinger Delrapport 5/211 Straffegjennomføring med elektronisk kontroll Anbefalinger 1 Dette er den femte og siste delrapporten i evalueringen om etableringen av straffegjennomføring med elektronisk kontroll i

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

Kriminalomsorgens årsstatistikk - 2014

Kriminalomsorgens årsstatistikk - 2014 Kriminalomsorgens årsstatistikk - 24 Innhold Forbehold og feilkilder 3 Utdrag og kommentarer 4 Mottatte dommer 9 Personundersøkelser - utvikling Personundersøkelser - Fullførte. Lovbrudd etter siktelse/alder

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Fakta om kriminalomsorgen

Fakta om kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen Hovedmål Gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller besluttes av domstol straks de er rettskraftige. Legge forholdene til rette for at

Detaljer

Straffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler. Hilde Haualand Forskningsstiftelsen Fafo/NTNU

Straffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler. Hilde Haualand Forskningsstiftelsen Fafo/NTNU Straffet og isolert Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler Hilde Haualand Forskningsstiftelsen Fafo/NTNU Fritz Moens forskningsfond/stiftelsen Signo Straff uten rehabilitering? Kriminalomsorgen

Detaljer

Oversendelse og behandling av straffesaksdokumenter i kriminalomsorgen

Oversendelse og behandling av straffesaksdokumenter i kriminalomsorgen Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv Direktør kriminalomsorgsregion Leder fengsel Leder friomsorgskontor Koordinator ND-senter Direktør KITT Direktør KRUS Kriminalomsorgens dokumentsenter Riksadvokaten

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

Innst. 86 L. ( ) Innstilling til Storitinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop. 96 L ( )

Innst. 86 L. ( ) Innstilling til Storitinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop. 96 L ( ) Innst. 86 L (2014 2015) Innstilling til Storitinget fra justiskomiteen Prop. 96 L (2013 2014) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 1902 (forvaring) Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Tidlig kartlegging et bidrag på veien til ET TRYGT SAMFUNN. v/ Tore Råen Prosjektleder/friomsorgsleder

Tidlig kartlegging et bidrag på veien til ET TRYGT SAMFUNN. v/ Tore Råen Prosjektleder/friomsorgsleder Tidlig kartlegging et bidrag på veien til ET TRYGT SAMFUNN v/ Tore Råen Prosjektleder/friomsorgsleder ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet, Steinkjer kommune og kriminalomsorgen

Detaljer

Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren

Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Hovedformålet med dette arbeidet har vært å gjøre en kartlegging av omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og domfelte. ( 10a) 1 Om anvendelsesområdet og oppbygningen av retningslinjene

Retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og domfelte. ( 10a) 1 Om anvendelsesområdet og oppbygningen av retningslinjene Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 28. november 2017, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 28. november 2017. Retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og

Detaljer

Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse

Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse I 2011 ble det etablert et soningsregime for særlig høyt sikkerhetsnivå rundt terroristen Anders Behring Breivik her ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum. FOTO: Solum, Stian Lysberg Norsk fengselsstraff

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mai 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00929-A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Stein

Detaljer

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen

Detaljer

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER noz d3s o L RI KSADVOK ATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Sendes også per e-post tillovavdelingen@jd.no D E RE S REF, : 14/3692 ES IHO/bj VÅR REF: 2014/01115-003 ABG/ggr

Detaljer

Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo)

Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo) 1 Bakgrunn Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo) Generelt inntrykk: Lite fokus på funksjonshemmede i kriminalomsorgen - integreringens siste skanse? (Luckasson, 2001) Sondering forut

Detaljer

RAPPORT FRA SIVILOMBUDSMANNENS FOREBYGGINGSENHETS BESØK I TRONDHEIM FENGSEL 17.-19. MARS 2015.

RAPPORT FRA SIVILOMBUDSMANNENS FOREBYGGINGSENHETS BESØK I TRONDHEIM FENGSEL 17.-19. MARS 2015. Kriminalomsorgen region nord, Trondheim fengsel Sivilombudsmannen Postboks 3, Sentrum 0101 OSLO U.off 13 offl. Deres ref: Vår ref: Dato: 201222664-20 24.11.2015 RAPPORT FRA SIVILOMBUDSMANNENS FOREBYGGINGSENHETS

Detaljer