Har programvirksomheten en framtid?

Transkript

1 Har programvirksomheten en framtid?

2 JA!!!

3 Programmer - utvikling Programmer, akkreditert i rødt

4 Deltakere - utvikling Deltakere, akkreditert i rødt

5 Kriminalomsorgen skal bygge sin tiltakskjede på oppdatert og forskningsbasert kunnskap om hva som bidrar til å motvirke ny kriminalitet. Erfaringer fra de ulike tiltakene skal anvendes til fortsatt kunnskapsbygging og teoriutvikling. Dette krever dokumentasjon, forskning og evaluering.

6 Fagstrategien: Den domfelte skal, når dommen er sonet, være bedre skodd for et liv uten kriminalitet. Alt vi gjør, skal måles opp mot dette.

7 Hva sa Leonardo da Vinci? Life is pretty simple: You do some stuff. Most fails. Some works. You do more of what works.

8 NOTHING WORKS!

9 Forskning viser at det faktisk er noen programmer eller tiltak som kan virke for noen under noen forhold men WHAT WORKS og hvordan

10 Hva sier Stortingsmeldingsmannen? Sikkerhet!! Rehabilitering!!

11 Litt historikk Fra begynnelsen av nittitallet Sterkt basert på What Works-tilnærmingen Formell status

12 Rundskriv KSF 3/2002 Retningslinjer for programvirksomheten i kriminalomsorgen Programmer er en benevnelse på tiltak i kriminalomsorgen som retter seg mot domfelte og varetektsinnsatte i form av undervisning, ferdighetstrening og strukturerte samtaler en del av aktivitetene i fengselet en del av samfunnsstraff en del av innhold i prøveløslatelse en del av innhold i elektronisk kontroll

13 2004: Strategi for faglig virksomhet Programdefinisjon Et kriminalitetsforebyggende program skal - bygge på en klar teoretisk modell med dokumentert effekt - ha definerte og spesifikke mål - rette seg mot bestemte målgrupper - være multimodal, dvs. inneholde flere temaer som gjensidig påvirker hverandre, og som samlet gir en økt forebyggende effekt. Eksempler på slike temaer kan være selvhevdelse, økt kunnskap, mestring, misbruk, sosial kompetanse, sinnekontroll, empati, kommunikasjonsferdigheter og kognitive forstyrrelser. - lære domfelte ferdigheter som skal til for å mestre et liv uten kriminalitet.

14 2006: Akkrediteringsordning Rådgivningspanel med seks eksterne medlemmer: forskere med bakgrunn i psykologi og sosiologi Kognitiv atferdsteori Sosial læringsteori Motiverende samtale Åtte kriterier: 1. En tydelig endringsmodell 2. Begrunnet deltagerutvalg 3. Sikte mot et flertall av dynamiske risikofaktorer 4. Effektive metoder 5. Ferdighetsorientert 6. Pedagogiske aspekter 7. Programintegritet og kvalitetssikring 8. Regelmessig evaluering

15 Status per i dag 8 akkreditert: Motivator ROS Brotts-brytet Pappa i fengsel Sinnemestring (Brøset) VINN En-til-en NSAP

16 Innhold i soningen hva nå? Quickfix finnes ikke!!!

17 Hvilke metoder virker best for hvilke typer av lovbrytere, på hvilke betingelser og under hvilke omstendigheter?

18 Livet under straffegjennomføring n et helhetlig og sammenhengende læringsmiljø n problemløsing og mestring er viktig n programmer, kartlegging (BRIK), miljøarbeid, kontaktbetjentarbeid, arbeidsdrift, undervisning, helsetjenester, kultur og livssynstjenester med mye, mye mer må styrke og supplere hverandre! n planlegge løslatelse fra første dag - tilbakeføringsgarantien

19 Tilbakeføringsgarantien n n n n n n n n Et sted å bo Inntekt Utdanning Arbeid Helsetjenester Rusbehandling Gjeldsrådgivning ID-papirer Hele regjeringen!

20 Hvorfor så få programmer/så få deltakere? Få innsatte, korte straffer, stor spredning à Vanskelig å finne de riktige kandidatene

21 Hvorfor så få programmer/så få deltakere? Kriminalomsorgens budsjettmodell Ulike prioriteringer på regionsnivå

22 Look to region sør.. KRIMINALOMSORGEN REGION SØR PLAN FOR UTVIKLING AV PROGRAMVIRKSOMHETEN

23 Tiltak og ikke program: ATV-samtalegrupper Mye brukt Mange dedikerte programledere Politisk støtte Kategorisk avvist for akkreditering Hvordan opprettholde et kvalitetssikret tilbud?

24 Positive bivirkninger av programsatsingen n Har økt kompetanse og faglighet hos de som har tatt utdanning som instruktører n Har bidratt til å endre oppfatningen/bildet av fengselsbetjenten n Har bidratt til økt optimisme om endring/liv uten kriminalitet n Har stimulert forskning og evaluering rundt kriminalomsorgsfaget n Har hatt en positiv virkning på arbeidsmiljø

25 Vi må ha flere og flere tanker i hodet på en gang n Vi må bygge stein på stein og ikke hoppe fra det ene til det andre

26 Konfliktløsningskompetanse Regjeringen vil styrke innsatsen for å løse konflikter tidlig, ha økt bruk av rettsmekling og styrke Konfliktrådene. Kompetanse på meglingsprosesser

27 Teori om det å slutte med kriminalitet (Desistance theory) - er en prosess som bygger på å bruke den enkeltes styrke og kompetanse - å vokse ut av det - å utvikle sosial kapital - å skape «alternative fortellinger» om seg selv

28 Fremtidens kriminalomsorgsarbeider n En kompleks og mangfoldig straffegjennomføring trenger både en bred, faglig plattform og spisskompetanse n Ansatte med ulik kompetanse utfyller hverandre og gjør sluttresultatet bedre. Betinger kunnskap om hverandre og gode samarbeidsevner n Målsetning om et tverrfaglig kriminalomsorgsarbeid gjennom hele straffegjennomføringen gir flere arbeidsmuligheter for den enkelte medarbeider

29 Visdom og ikke bare kunnskap Kvalitet i kriminalomsorgen skal ikke måles bare ut fra effekten av tiltak for å forebygge videre kriminell atferd. Det er et selvstendig mål å gjøre livet under frihetsberøvelsen verd å leve.

30

31 Har programvirksomheten en framtid? JA, vi må: øke antallet domfelte som får tilbud øke kvaliteten se programmene som en del av helheten