Evaluering av programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff overfor unge fartsovertredere i trafikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff overfor unge fartsovertredere i trafikken"

Transkript

1 N-03/07 NOTAT Evaluering av programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff overfor unge fartsovertredere i trafikken Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Mars 2007

2 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA GJELDER Evaluering av programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff overfor unge fartsovertredere i trafikken GÅR TIL Statens vegvesen Friomsorgen Trygg Trafikk BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE X X X ARKIVKODE N-03/07 GRADERING Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Seniorforsker Dagfinn Moe 11 INNHOLD 1 Bakgrunn Kort historikk om samfunnstjeneste og samfunnsstraff Erfaringer vedrørende bruk av samfunnsstraff etter innføringen Utviklingen av kurset Trafikk og fart Erfaringer med bruken av kursopplegget Trafikk og fart Domsavsigelser med samfunnsstraff Evaluering av undervisningen Konklusjon...10 Litteratur...11 Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.

3 2 1 Bakgrunn 1.1 Kort historikk om samfunnstjeneste og samfunnsstraff I Norge ble samfunnstjeneste innført som alternativ til ubetinget fengsel i 1984 som et prøveprosjekt. I stedet for å sone fengselsstraff inn til ett år, kan domstolen ilegge domfelte timer samfunnsnyttig arbeid vederlagsfritt. Fram til 1991 kunne samfunnstjeneste bare ilegges som tilleggsstraff, men dette ble endret slik at samfunnstjeneste ble betraktet som dom alene. Det sentrale anvendelsesområdet for ileggelse av samfunnstjeneste var bestemt til ordinær vinningskriminalitet begått av tilbakefallsforbrytere. Imidlertid åpnet høyesterett for bruk av samfunnstjeneste ved promillekjøring og fartsoverskridelser for unge lovovertredere. Ved straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001 ble samfunnstjeneste erstattet av samfunnsstraff. Loven trådte i kraft 1. mars Førsteadvokat Morten Holmboe ved Riksadvokatens kontor laget en oversikt over nyere rettspraksis vedrørende bruk av samfunnsstraff. I en artikkel gjennomgår han i overkant av 30 avgjørelser avsagt av Høyesterett vedrørende samfunnstjeneste og samfunnsstraff i perioden 2002 til 2004 (Samfunnsstraff i nyere rettspraksis- en oversikt- 2004). To av sakene omhandlet fartsovertredelser i trafikken. I oppsummeringen på artikkelen sier Holmboe: Skal samfunnsstraffen vokse seg sterk, er det viktig at kriminalomsorgen også i fremtiden videreutvikler innholdet i denne reaksjonsformen. Samfunnsstraffen skal være en straffart med konstruktivt innhold, der den domfeltes gjennomføring skal ha konsekvenser. Derfor må det (fortsatt) reageres konsekvent mot brudd. Beholder samfunnsstraffen troverdigheten, er det grunn til å regne med at den vil utvikle seg videre som en konstruktiv form for straff. I Stortingsmelding nr. 20 fra Justis- og politidepartementet ( ), Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytarar, påpekes det at det må utvikles et bredt spekter av alternative reaksjoner til fengsel, og at bruken av reaksjonene må tilpasses typen lovbrudd og livssituasjonen til den unge. Videre står det at: Regjeringa går inn for at samfunnsstraff som alternativ reaksjonsform skal aukast, og særleg overfor unge lovbrytarar må ha samfunnsstraffa brukast meir Selv om Stortingsmeldingen legger sterk vekt på unge lovbrytere i alderssegmentet under 18 år, tyder utsagnet overfor også på at det generelt bør vurderes å anvende samfunnsstraff i større grad. Videre er Justis- og Politidepartementet opptatt av å redusere soningskøen og et bedre innhold i soningen. Blant annet vurderes ordningen med promilleprogrammet til også å omfatte de som kjører i påvirket tilstand av andre rusmidler enn alkohol. Den siste lovmessige endringen ble foretatt ved lov 21. desember 2005 og satt i kraft fra 1. januar Hovedbegrunnelsen for denne siste endringen er å utvide anvendelsesområdet for samfunnsstraff, særlig i forbindelse med narkotikaforbrytelser. Bestemmelsen lyder nå som følger (SINTEF STF50 A06007): Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i ett (1) år, b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.

4 3 Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes. I dom på samfunnsstraff skal retten fastsette a) et timetall som skal være fra 30 til 420 timer, b) en subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten samfunnsstraff, og c) en gjennomføringstid, som normalt skal svare til den subsidiære fengselsstraffen. Er den subsidiære fengselsstraffen kortere enn 120 dager, kan det likevel fastsettes en gjennomføringstid på inntil 120 dager. Ved fastsetting av gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff gjelder 25 tilsvarende. I dom på samfunnsstraff kan retten bestemme at den domfell te i gjennomføringstiden a) skal overholde bestemmelser gitt av kriminalomsorgen om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling, eller b) forbys kontakt med bestemte personer. Sammen med samfunnsstraff kan det idømmes a) bot, selv om bøter ellers ikke er fastsatt som straff for lovbrudd, eller b) ubetinget fengselsstraff på inntil 30 dager når særlige grunner tilsier det. Når en dom på samfunnsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden. I forbindelse med vurderingen av programmet Trafikk og fart som er utarbeidet av Statens vegvesen Region Nord og Friomsorgen Region Nord, bestemte Riksadvokaten i brev av 18. oktober at fartsovertredere over 18 år ikke kan idømmes samfunnsstraff i stedet for ubetinget fengsel. Programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraffen for de over 18 år ble dermed ikke aktuelt. Det ble så trukket tilbake av Statens vegvesen Vegdirektoratet og lagt på venting. I august 2006 tok Statens vegvesen Vegdirektoratet ved vegdirektør Olav Søfteland et initiativ overfor Samferdselsdepartementet. Vegdirektoratet anmoder i brevet Samferdselsdepartementet om å ta kontakt med Justisdepartementet for å få til en forsøksordning vedrørende bruk av samfunnsstraff og program om trafikksikkerhet blant yngre førstegangs fartsovertredere. (Statens vegvesen Vegdirektoratet). De sier følgende i sitt brev til Samferdselsdepartementet: Vegdirektoratet tolker Riksadvokaten slik at han på et formelt grunnlag motsatte seg bruk av det nevnte programmet, men at han ikke vil motsette seg en slik ordning dersom den innføres som en forsøksordning basert på en lovendring. Vegdirektoratet vil på sin side hevde at det er mange gode grunner til at en slik ordning, der yngre førstegangs fartsovertredere blir dømt til et kursopplegg i trafikksikkerhet (som samfunnsstraff), vil være å foretrekke framfor ubetinget fengsel

5 4 Bakgrunnen for henvendelsen er blant annet at statens vegvesen Region Nord og Kriminalomsorgen i 2004 utarbeidet et kursprogram Trafikk og fart, der tanken var at bilførere i alderen år skulle kunne idømmes samfunnsstraff for grove fartsovertredelser. I følge infoavdelingen hos Samferdselsdepartementet er dette sendt videre til Justis- og politidepartementet (tlf. 28. september 2006). Departementet avventer videre saksgang Basert på telefonsamtale med førsteadvokat Morten Holmboe ved Riksadvokatens kontor den 21. september 2006, ble det påpekt at skrivet fra Riksadvokaten av 18. oktober 2004 fremdeles er gjeldende. Ungdom under 18 år kan idømmes samfunnsstraff hvor Kriminalomsorgen kan vurdere bruk av kurset Trafikk og fart der de mener dette er formålstjenlig. For førere over 18 år er ikke samfunnstraff for slike lovovertredelser aktuelt. 1.2 Erfaringer vedrørende bruk av samfunnsstraff etter innføringen Det har vært en sterk økning de siste årene i totalt antall saker som har endt med samfunnsstraff Følgende omfang er registrert for årene (Kriminalomsorgens årsstatistikk -2005). 2002: : : : 2544 I 2004 var det 123 forseelser mot Veitrafikkloven der førerne ble dømt til samfunnsstraff. Ulovlig hastighet ble oppført som lovbrudd i 39 tilfeller (SSB-2004). Statistisk sentralbyrå har ikke per september 2006 oversikten for 2005 ferdig. I rapporten Dømt til samfunnsstraff (Højdal & Kristoffersen-2006) er utviklingen i bruken av samfunnsstraff beskrevet for perioden De beskriver som nevnt overfor at iverksatte dommer på samfunnsstraff har økt fra 380 i 2002 til 2544 i Totalt er 4263 dommer gjennomført siden oppstarten i Av disse dommene er: 71 % samfunnsnyttig tjeneste 5 % deltakelse i program 24 % andre tiltak Det er flere programmer som er godkjent for bruk innen samfunnsstraff. Følgende er beskrevet på nettsidene til kriminalomsorgen (www.kriminalomsorgen): ATV-samtalegrupper Brotts-brytet Bygging av mestringstillit (BAM) En-til-en Mitt valg Ny Start Promilleprogram Rusprogram i fengsel (RIF) Samtalegrupper for kvinner-vinn Stressmestring Trafikk og rus

6 5 Vi har ikke til hensikt å beskrive programmene mer i detaljer i denne rapporten. Hensikten er vise til godkjente program som i dag i mer og mindre grad er aktuelle og som kan brukes i tilknytning til samfunnsstraff. I en evaluering av hvordan saksbehandlerne i friomsorgen opplevde implementeringen av samfunnsstraffen i 2002, kom det fram flere momenter vedrørende organiseringen av arbeidet, styrking av det faglige arbeidet og hvordan den enkeltes kompetanse og erfaring kan utnyttes bedre (Højdal & Kristoffersen-2003). Det ble gitt ni anbefalinger i rapporten, og tre av disse er gjengitt nedenfor: De individuelle samtalene bør i større grad fokusere på den domfeltes kriminalitetsproblem og hva den domfelte kan gjøre for å unngå nye lovbrudd. Friomsorgen bør finne fram til flere kriminalitetsforebyggende tiltak. Tiltakenes kriminalitetsforebyggende virkning bør begrunnes bedre. Lederne bør gi skadebehandlerne mer støtte, veiledning og legge til rette for faglige diskusjoner om organisering og gjennomføring av arbeidet med samfunnsstraffene. I en evalueringsrapport året etter var det satt fokus på ledelse og oppfølgingen av de anbefalinger og utfordringer som rapporten fra 2003 påpekte (Højdal & Kristoffersen-2004). En av de viktigste anbefalingene i rapporten fra 2004 omhandler nødvendigheten av å kartlegge forholdet mellom utfordringer, ressurser relatert til de forventninger og resultatkrav som pålegges friomsorgen. Et utviklingstrekk vedrørende bruk av samfunnsstraff som evalueringsrapporten omtaler, er at narkotikalovbrudd og tyverier (tradisjonell kriminalitet) har en nedadgående kurve sammenlignet med nye og til dels uvanlige lovbrudd. Alderssammensetningen viser også at det blir flere eldre som får samfunnsstraff. Aldersgruppen år er gått mest ned, fra 31 % i 2002 til 24 % i Andelen under 18 år har derimot ligget stabilt med en andel på ca 9 10 % (Højdal & Kristoffersen-2006). Faglig sett utgjør dette en større utfordring i å møte behovene hos domfelte og tilby meningsfylte opplegg på grunn av variasjonen i type kriminalitetsproblem og alder. Videre er mange av de domfelte såpass svakt fungerende at man ikke kan forvente noen endringer av særlig omfang med hensyn til livssituasjon og kriminell atferd. Mange har nok med å holde seg rusfri og møte til rett tid og gjennomføre straffen. Generelt er de timer man har til rådighet få i forhold til den oppgaven man står overfor når de domfelte skal påvirkes. Forfatterne av evalueringsrapportene gir utrykk for at saksbehandlerne er samfunnsstraffens viktigste ressurs. Hvis de kriminalpolitiske målsettinger skal innfris, er man avhengige av saksbehandlernes motivasjon, kunnskap og innsats.

7 6 1.3 Utviklingen av kurset Trafikk og fart SINTEF Teknologi og samfunn fikk høsten 2003 en forespørsel fra Statens vegvesen Øst- Finnmark distrikt om synspunkter på bruk av samfunnsstraff i forbindelse med ungdom som hadde fått ubetinget fengsel på grunn av kjøring med for høy hastighet. Statens vegvesen hadde opprettet en prosjektgruppe med følgende sammensetning: Statens vegvesen Øst-Finnmark distrikt Kriminalomsorgen, ved friomsorgskontorene i Finnmark, Troms og Nordland Politi / påtalemyndighet Trygg Trafikk Målet for gruppen var å utarbeide et kursopplegg som man kan idømmes i kombinasjon med annen tradisjonell straff eller som eget selvstendig alternativ. Kurset skulle utvikles slik at det passet den enkeltes forutsetninger og skulle bestå av praktisk og teoretisk undervisning, individuelle samtaler og kontroll. Med basis i den forskning SINTEF hadde gjort innen området ungdom, fart, livsstil, rusmidler, ulykker, risikotaking SINTEF invitert til et møte med gruppen i oktober På møtet presenterte SINTEF sitt syn på prosjektet. Videre ble SINTEF spurt om å evaluere prosjektet. I evalueringen inngikk både å vurdere utformingen av kursopplegget, hvordan det ble gjennomført og hva slags effekt det syntes å ha på målgruppen. Arbeidet med kurset Trafikk og fart ble gjennomført i løpet av høsten 2003 og første halvår I løpet av våren 2004 ble kurspermen ferdig og trykket opp i 500 eksemplarer. Det ble avholdt pressekonferanse for å lansere initiativet rettet mot unge førere. Statens vegvesen i Region nord så på dette som en del av flere tiltak de hadde iverksatt innen trafikksikkerhet med ungdom som målgruppe ( Scooter for livet, Ungdom Påvirker Ungdom og Bry dæ ). Målgruppen er personer dømt for grove fartsovertredelser hvor det normalt er reagert med ubetinget fengselsstraff. Det overordnede målet for gjennomføringen av kurset er: Bidra til å motvirke/forhindre grove fartsovertredelser, skape et tryggere trafikkmiljø og redusere antall trafikkulykker Delmål: Bidra til å øke kunnskapsnivået om sammenhengen mellom trafikkatferd og risiko Gi økte kunnskaper om egne kjøreferdigheter og viktigheten av samspill i trafikken Skape endret atferd og gode holdninger i trafikken Få ned antall ulykker der fart er hovedårsak Den pedagogiske metoden er basert på didaktisk relasjonstenkning som omhandler et samspill mellom forutsetninger, mål, innhold, rammer, evaluering og metode. Undervisningen er basert på sentrale pedagogisk-psykologiske teorier, og det legges stor vekt på samtale og involvering. Det er også nedfelt etiske retningslinjer for gjennomføringen.

8 7 Så kom det for dagen at det ikke var lovhjemmel for å iverksette kurset Trafikk og fart. Rettspraksis vedrørende bruk av samfunnsstraff for unge lovovertredere i trafikken omhandlet ungdom under 18 år. I et møte mellom Riksadvokaten, Vegdirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning den 14. september 2004, ble det avklart at kurset Trafikk og fart ikke kan gjennomføres på nasjonalt nivå som et ledd i samfunnsstraffen. Riksadvokaten kom deretter med en uttalelse på dette i brev av 18. oktober 2004 (se vedlegg 1). I følge uttalelsen kan ikke bilførere over 18 år ilegges samfunnsstraff som alternativ til ubetinget fengsel. Advokat Lorentz Stavrum på Lillehammer, fremmet en sak for høyesterett desember 2004 vedrørende bruk av samfunnsstraff og bruk av kursopplegget Trafikk og fart. Men høyesterett kunne ikke behandle saken da Vegdirektoratet med basis i Riksadvokatens vedtak hadde trukket kursopplegget tilbake. Generelt har kursopplegget Trafikk og fart fått mye positiv omtale som initiativ og for innhold og metode. Men det må en lovendring til slik at det kan gjennomføres slik intensjonen er. Videre må programmet godkjennes av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) gjennom en akkrediteringsordning som ble iverksatt i Det som har skjedd videre siden oktober 2004 er at deler av kurset Trafikk og fart er gjennomført i et samarbeid med Kriminalomsorgen. Det har blitt avsagt dommer der ungdom av individualpreventive hensyn har blitt dømt til deler av kurset Trafikk og fart. Første august 2006 anmodet Statens vegvesen Vegdirektoratet Samferdselsdepartementet om å ta et initiativ overfor Justisdepartementet for å få initiert et nødvendig lovarbeid slik at en forsøksordning kan komme i gang vedrørende bruk av Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff. Kursopplegget Trafikk og fart er sendt til KRUS for å bli akkreditert som program i den norske kriminalomsorgen. Per september 2006 var det ikke startet noen gjennomgang av kurset da de avventer en initiativ om dette fra Justis- og politidepartementet (ref, Ragnar Kristoffersen KRUS). Da vil kurset bli vurdert med hensyn til om det kan brukes som program i forbindelse med samfunnsstraff på grunn av fartsovertredelser. Det er satt visse standarder for programvirksomheten som er beskrevet i strategiplan for faglig virksomhet i kriminalomsorgen : Kriminalomsorgen skal satse på de arbeidsformer som ifølge internasjonal forskning og erfaring hittil er best dokumentert som mest lovende i et kriminalitetsforebyggende perspektiv. Det er i det vesentlige sosial læringsteori, kognitive-handlingsrettede metoder og beslektet metodikk. Ny forskning vil på et senere stadium kunne nyansere og justere dette bildet Et kriminalitetsforebyggende program skal: bygge på en klar teoretisk modell med dokumentert effekt ha definerte og spesifikke mål rette seg mot bestemte målgrupper være multimodal, dvs. å inneholde flere temaer som gjensidig påvirker hverandre, og som samlet gir en økt forebyggende effekt lære domfelte ferdigheter som skal til for å mestre et liv uten kriminalitet

9 8 2 Erfaringer med bruken av kursopplegget Trafikk og fart SINTEF har fulgt prosessen med utarbeidelsen av kursopplegget Trafikk og fart siden arbeidet kom i gang. Men på grunn av Riksadvokatens og Vegdirektoratets stoppordre, har vi ikke kommet i gang med en systematisk oppfølging av hvordan kursopplegget har blitt gjennomført med hensyn til innhold, pedagogisk tilnærming, gjennomføring og effekten på domfelte. 2.1 Domsavsigelser med samfunnsstraff SINTEF har fått tilsendt materiale fra domsavsigelser og rapporter fra de kursene som er gjennomført i regi av friomsorgskontorene i Nordland, Troms og Finnmark. Når det gjelder totalt antall domsavsigelser med samfunnsstraff i de tre nordligste fylkene for 2005 og 2006, er det fremstilt i tabell 1. Tabell 1: Antall mottatte og iverksatte saker for gjennomføring av samfunnsstraff Nordland Troms Finnmark Mottatte Iverksatte Mottatte Iverksatte Mottatte Iverksatte Tabell 1 viser det totale antallet med saker der samfunnsstraff er idømt. Hvor mange som er direkte knyttet opp mot fartsovertredelser er uklart. Men mange av sakene har en relevans mot de problemstillingene som kursopplegget Trafikk og Fart omhandler. 2.2 Evaluering av undervisningen SINTEF inngikk i 2005 en avtale med Statens vegvesen om å evaluere prosjektet med hensyn til følgende momenter: Hvordan gjennomføres dialogen med domfelte? Har de som gjennomfører nødvendig pedagogisk kompetanse? Er innholdet relevant for målgruppen? Er den pedagogiske metode relevant? Hva slags atferdseffekter kan forventes etter gjennomført program? SINTEF ønsket å gjennomføre evalueringen etter følgende arbeidsmetode: Observasjon av undervisningen/møter der fartsprogrammet gjennomføres. Samtaler med veileder og domfelte. Kontakte personer som har sonet ferdig for å høre deres vurderinger i ettertid og betydning for atferden. Vi har ikke gjennomført en slik evaluering da premissene for en systematisk evalueringsprosess ble endret på grunn av Riksadvokatens brev av 18. oktober om at fartsovertredere over 18 år ikke kan idømmes samfunnsstraff i stedet for ubetinget fengsel.

10 9 Vi har i løpet av 2005 og 2006 hatt kontinuerlig kontakt med friomsorgskontorene i Nordland, Troms og Finnmark. Vi har fått tilsendt domsavsigelser og evalueringer av kurs som de selv har gjennomført. Det ble laget et spørreskjemasom domfelte skulle svare på etter avsluttet kurs. De domfelte skulle svare etter en skala fra 1-6, der 6 er beste karaktervurdering. Følgende spørsmål ble stilt: 1. Har forelesere og ansvarlige vært godt forberedt til de oppgaver som har vært utført? 2. I hvor stor grad mener du at en nådde målene for kurset? 3. I hvor stor grad er dine forventninger innfridd på kurset? 4. I hvor stor grad mener du at du kan bruke det du har lært på kurset? 5. I hvor stor grad mener du tidsdisponeringen har vært riktig? 6. I hvor stor grad synes du innholdet på kurset har vært relevant? 7. Vil dette være med på å påvirke deg som bilfører i fremtiden? Vi har gått gjennom tilbakemeldingene fra 6 domfelte. Det er ikke noe statistisk grunnlag, men likevel en indikasjon på om dette har hatt mening for de domfelte (tabell 2). Tabell 2: Tilbakemeldinger fra domfelte etter gjennomført kurs i Trafikk og fart (N=6). Domfelte/ spørsmål Spm. 1 Spm. 2 Spm. 3 Spm. 4 Spm. 5 Spm. 6 Spm.7 Mann 20 år Mann 21 år Mann 25 år Mann 18 år 5 5 4,5 4,5 4,5 4,5 Mann 20 år Mann 23 år Gjennomsnitt 5, ,9 4,7 5,2 4,7 Tabell 2 viser at tilbakemeldingene er meget gode. Imidlertid er det viktig å understreke at det er kun 5 personer som denne evalueringen er basert på. Det gjør at vi ikke kan betrakte dette som et representativt svar for kvaliteten på kurset. Likevel er det en indikasjon på at man har funnet en himmelretning som det er verd å følge opp videre. Vi kan ikke si noe om den pedagogiske kvaliteten på gjennomføringen basert på egne observasjoner. Imidlertid har vi god kjennskap til noen av kursholderne fra Statens vegvesen og Trygg trafikk som vi har hatt pedagogiske utviklingsprosjekter sammen med tidligere. Vi vet de er i besittelse av meget høy pedagogisk kompetanse som er meget relevant å benytte i dette kurset. Her noen eksempler på tilbakemeldinger fra domfelte etter avsluttet kurs: Hadde ikke noen spesielle forventninger, eneste å bli en roligere bilfører, dvs kjøre saktere. Kurset kunne vært litt lengre med mer kjøring. Tre (3) timer kjøring er litt lite. Hadde ingen forventninger til kurset, men var vel heller negativ til det i starten siden jeg trodde det kun var arbeid og sånt. Ettersom jeg lærte masse ble forventningene høyere samtidig som forventningene ble innfridd. Mye av kurset er erfaringer og situasjoner fra virkeligheten. Bra. I den praktiske delen fikk man friska opp gamle ting, samtidig som man lærte nye ting. Hadde ingen anelse om hva kurset skulle inneholde, og ble derfor positivt overrasket når jeg lærte noe av kurset. Alle foreleserne har vært godt forberedt til enhver tid, og har kunnet svart på de spørsmål som ble stilt.

11 10 3 Konklusjon Prosessen med å få godkjent kurset Trafikk og fart som program til bruk i forbindelse med samfunnsstraff, har vist seg å være en tidkrevende byråkratisk prosess. Vi har tidligere i notatet beskrevet de mest sentrale deler i denne prosessen. Den 21. februar ble det avholdt møte i Justisdepartementet der alle sentrale aktører var til stede. Hovedkonklusjonen fra møtet var at programmene som har vært utviklet i Nord-Norge og Rogaland måtte samordnes. Det innebærer at man utarbeider et felles program som man søker å få akkreditert. KRUS vil bidra med kommentarer på programmet fra Nord-Norge slik at de får et klarere bilde av hvilke momenter det er viktig å se på. Det samme har KRUS gjort på et tidligere tidspunkt for programmet fra Rogaland (Molvær-2006). I mellomtiden vil Trafikk og fart kunne brukes som tiltak i tilfeller der domstolene dømmer noen til samfunnsstraff. Det lokale KIF-kontoret vil tilpasse et opplegg i slike tilfeller basert på kurspermen til Trafikk og fart. Det finnes mye dokumentert kunnskap om relasjonen mellom livsstil, personlighet og kjøreatferd. Videre er det flere pedagogiske innfallsvinkler til hvordan man kan gjennomføre slike møter, samtaler og undervisningssekvenser. SINTEF har gjennomført mange ulykkesgranskninger der nettopp denne kategorien bilførere har forårsaket ulykker der liv har gått tapt eller mennesker har blitt alvorlig skadd (SINTEF-1984, 1999, 2007). Slik situasjonen nå står, virker det som man har en gylden mulighet til å få gjennomslag for et program som rettes mot personer som er domfelt for å ha kjørt for fort. Det er første gang at dette skjer i Norge og føyer seg fint inn i nullvisjonen. SINTEF har vurdert denne framgangsmåten med å utarbeide et felles konsept som meget positiv. Det overordnede målet er at soningen kan bidra til læring ved at domfelte gis en mulighet til å reflektere over egen livsstil og kjøreatferd. På det viset kan samfunnsstraffen få en meningsfylt effekt med økt livskvalitet for den domfelte og et lavere risikonivå i trafikken.

12 11 Litteratur Holmboe. M Samfunnsstraff i nyere rettspraksis en oversikt, 2004 Holmboe. M Ungdom, fart og samfunnsstraff noe om utviklingen i rettspraksis. Tidsskrift for Strafferett nr Højdal.T Kristoffersen.R Dømt til samfunnsstraff- Dokumentasjon og debatt Nr Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS, 2006 Kriminalomsorgen Kriminalomsorgesns årsstatistikk 2005 Molvær. J Notat SINTEF SINTEF SINTEF SINTEF St.meld. nr.20 Statens vegvesen Vegdirektoratet Samferdselsdepartementet Risikoatferd i trafikken. Vurdering av pedagogisk opplegg utviklet ved Rogaland friomsorgskontor. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS, 2006 Rask reaksjon tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen. Det Kongelige Justis- og Politidepartement Analyse av regionale forskjeller i straffereaksjoner, herunder bruk av samfunnstraff i vegtrafikksammenheng. Rapport STF50 A Teknologi og Samfunn Helgeulykker i trafikken-analyse av helgeulykker i trafikken SINTEF Teknologi og samfunn-1984 Dybdeanalyse av møte- og utforkjøringsulykker på rette strekninger i 80 og 90-soner med død eller alvorlig skade. SINTEF Teknologi og samfunn Kombinert bruk av barrieremodell og STEP-analyser ved ulykkesanalyser i trafikken. SINTEF Teknologi og samfunn Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar. Det Kongelige Justis- og Politidepartement Samfunnsstraff for unge fartsovertredere. Brev av sendt til Samferdselsdepartementet Samfunnsstraff for unge fartsovertredere. Brev av sendt til Justis- og politidepartementet

13

FORFATTER(E) Terje Skjønhals, Erik Jersin OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Terje Skjønhals, Erik Jersin OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 27 56 Telefaks: 73 59 28 96 Foretaksregisteret:

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring.

Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Saknr. 13/3640-3 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

SAMFUNNSSTRAFF UTVIKLINGEN I BESTEMMELSENS ANVENDELSESOMRÅDE. Kandidatnummer: 325 Leveringsfrist: 25.04.2007. Til sammen 17 991 ord.

SAMFUNNSSTRAFF UTVIKLINGEN I BESTEMMELSENS ANVENDELSESOMRÅDE. Kandidatnummer: 325 Leveringsfrist: 25.04.2007. Til sammen 17 991 ord. SAMFUNNSSTRAFF UTVIKLINGEN I BESTEMMELSENS ANVENDELSESOMRÅDE Kandidatnummer: 325 Leveringsfrist: 25.04.2007. Til sammen 17 991 ord. 25.04.2007 Innholdsfortegnelse 1 KAPITTEL 1 INNLEDNING OG HISTORIKK 3

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. april 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per

Detaljer

BØTETJENESTE. Et pilotprosjekt i Troms fylke. v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS

BØTETJENESTE. Et pilotprosjekt i Troms fylke. v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS BØTETJENESTE Et pilotprosjekt i Troms fylke v/birgitte L. Storvik, førstelektor KRUS Hva er bøtetjeneste? Strgjfl. 16 a Bøtelagte som ikke betaler boten sin må normalt gjennomføre subsidiær fengselsstraff.

Detaljer

"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD

PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Bruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser

Bruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser Bruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser I hvilken utstrekning anvendes samfunnsstraff som straffereaksjon i saker om grov narkotikaforbrytelse, jf. strl. 162 annet ledd. Kandidatnr: 166531

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET n n -. _ I «f -, _ I -n s Til kommunene på Helgeland v/ordfører og rådmann. /ééä 7 M OSJØCII ' dcii 30. apr1 12014. ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET Konfliktrådet på Helgeland

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

INFORMASJON OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL - RUNE LEANDER HANSEN FØDT 06.12.1955

INFORMASJON OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL - RUNE LEANDER HANSEN FØDT 06.12.1955 K rim inalom soraen reaion sørvest Rune Leander Hansen Vikevegen 1808 5568 Vikebygd U. off. 13 Deres ref: Vår ref: 201514997 Dato: 17.08.2015 INFORMASJON OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) kapittel 3 og kapittel 10

Forslag til endringer i forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) kapittel 3 og kapittel 10 Forslag til endringer i forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) kapittel 3 og kapittel 10 Kapittel 3. Fastsettelse av tap av førerett som følge

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE DEN NORSKE «DRUG COURT» MODELLEN «SVORSK»-ORDBOK Eg = jag Ikkje = inte Kor = var Forskjellig = olik Sone

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Fakta om. kriminalomsorgen

Fakta om. kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet, motvirker straffbare I snitt har kriminalomsorgen hver dag

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

MØTEPLIKTEN I MORGEN. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF

MØTEPLIKTEN I MORGEN. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF MØTEPLIKTEN I MORGEN Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF Oppfølging av Stortingsmelding 37 (2007-2008) 20.07.2012 Innhold: 1. INNLEDNING 4 1.1. Arbeidsgruppens sammensetning 4 1.2. Møter 4 1.3.

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

Rundskriv. Rundskriv 6/20 14. Kriminalomsorgens rolle ved gjennomføring av ungdomsstraff. 2 Bakgrunn for rundskrivet. I Innledende bemerkning

Rundskriv. Rundskriv 6/20 14. Kriminalomsorgens rolle ved gjennomføring av ungdomsstraff. 2 Bakgrunn for rundskrivet. I Innledende bemerkning Rundskriv Kriminalomsorgens regionkontor Sekretariatet for konfliktrådene 4305 Sandnes Org.nr: 911 830 868 E-post: Postmottak 8005@kriminalomsorg.no Postboks 694 Skedsmogt 5, Lillestrøm Telefaks: 404 38

Detaljer

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Innledning Tappetårnet for friomsorgen møttes på Soria Moria i Oslo 3. og 4. oktober 2007 for to dager med fritenkning og samtale om fremtidens kriminalomsorg, med

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02057-A, (sak nr. 2009/1318), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02057-A, (sak nr. 2009/1318), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02057-A, (sak nr. 2009/1318), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk Deres ref.: Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 2015/7741 Arkivnr.: 752 Kommunene i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 12. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

STRAFFIUNDHEVINGEN I TRAFIKKSAKER1)

STRAFFIUNDHEVINGEN I TRAFIKKSAKER1) c RUNDSKRIV Del II nr. 2/1984. # fra RIKSADVOKATEN Oslo, 30. januar 1984. R. 250/84 Statsadvokaten i Politimesteren i STRAFFIUNDHEVINGEN I TRAFIKKSAKER1) I. Trafikkulykker trafikksikkerhet Nordisk Trafikksikkerhetsår

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir

Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir deg billigere forsikring Målsetningen er å øke forståelsen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene av Sturla Falck Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ND ble starter 1.januar 2006 i Oslo og Bergen som et

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00039-A, (sak nr. 2007/1682), straffesak, anke, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00039-A, (sak nr. 2007/1682), straffesak, anke, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 9. januar 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00039-A, (sak nr. 2007/1682), straffesak, anke, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Bjørn

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Fakta om kriminalomsorgen

Fakta om kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen Hovedmål Gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller besluttes av domstol straks de er rettskraftige. Legge forholdene til rette for at

Detaljer

Utkast februar 2012. Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

Utkast februar 2012. Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) 2012 1 1 SAMMENDRAG... 5 2 BAKGRUNN... 5 3 INNLEDNING... 5 4 KAPASITETSPROGNOSER...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01944-A, (sak nr. 2015/640), straffesak, anke over dom, (advokat Berit Reiss-Andersen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01944-A, (sak nr. 2015/640), straffesak, anke over dom, (advokat Berit Reiss-Andersen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01944-A, (sak nr. 2015/640), straffesak, anke over dom, A (advokat Berit Reiss-Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Begynn med føreropplæringen allerede nå! Begynn med føreropplæringen allerede nå! Ulykkesrisiko Som du ser på bildet under er bilførere i alderen 18-24 år den mest ulykkesutsatte gruppen. Selv om antall drepte i trafikken

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF Fastsatt av Justisdepartementet den XX med hjemmel i straffeprosessloven 462 a. Forskriften og retningslinjene utfyller

Detaljer

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.

Detaljer

Innst. O. nr. 34 (2000-2001)

Innst. O. nr. 34 (2000-2001) Innst. O. nr. 34 (2000-2001) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd Ot.prp. nr. 79 (1999-2000) Til Odelstinget 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

Restorative Justice i fengsel.

Restorative Justice i fengsel. Kari Melhus Rådgiver v Husbanken region Midt-Norge Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Havnegt 2 30. november 2009 Restorative Justice i fengsel. FRA SORIA MORIA ERKLÆRINGEN. Regjeringen vil ha en aktiv helhetlig

Detaljer

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre?

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? 1 Hva sier forskningen? Forskning fra flere land har vist at «glattkjøringskurs» ikke har noen effekt på ulykkesrisikoen, eller har negativ effekt.

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF Fastsatt av Justisdepartementet den 19.mars 2010 med hjemmel i straffeprosessloven 462 a. Forskriften og retningslinjene

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

TILSTÅELSESRABATT. En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004

TILSTÅELSESRABATT. En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004 TILSTÅELSESRABATT En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004 Domstoladministrasjonen februar 2007 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Innledning...3

Detaljer

Ungdomsstraff - Forebygging gjennom straff

Ungdomsstraff - Forebygging gjennom straff Ungdomsstraff - Forebygging gjennom straff Juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2015 Kand.nr : 421 Antall ord: 6508 inkludert fotnoter 0 «Den som straffer med fornuft, straffer ikke

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

Hvilken virkning har fengselsstraff på den innsattes liv etter soning?

Hvilken virkning har fengselsstraff på den innsattes liv etter soning? Hvilken virkning har fengselsstraff på den innsattes liv etter soning? en teoretisk oppgave av Gunhild Skoglund BACHELOROPPGAVE (OPPG300-B) Politihøgskolen avd. Bodø 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01360-A, (sak nr. 2008/1921), straffesak, anke over dom, (advokat Kjell Holst Sæther) (advokat Erik Keiserud)

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01360-A, (sak nr. 2008/1921), straffesak, anke over dom, (advokat Kjell Holst Sæther) (advokat Erik Keiserud) NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01360-A, (sak nr. 2008/1921), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Monica Furustøl) mot A

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene SIRUS SIRUS RAPPORT 4/2014 Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2014 Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM

Detaljer

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å Regionkontorene i kriminalomsorgen Krirninalomsorgens utdanningssenter RUNDSKRIV Kriminalomsorgsdirektoratet 20 DES Postboks 694 Skedsmogt 5, Lillestrøm Telefaks: 404 38 801 H&ge Hansen 8005@kriminalomsorg.no

Detaljer

INNKALLING TIL STRAFFEGJENNOMFØRING - RUNE LEANDER HANSEN, FØDT 06.12.1955

INNKALLING TIL STRAFFEGJENNOMFØRING - RUNE LEANDER HANSEN, FØDT 06.12.1955 Kriminalomsorgen Sandeid fengsel Rune Leander Hansen Vikevegen 1808 5568 Vikebygd Deres ref: vår ref: 241136 SMS/- Dato: 28.09.2015 INNKALLING TIL STRAFFEGJENNOMFØRING - RUNE LEANDER HANSEN, FØDT 06.12.1955

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM. Avsagt: 12.03.2012 12-019874MED-OTIR/01. Saksnr: Rettens leder: Meddommere: Bjørne Byhring Anne Steen. mot. Advokat Truls Dramer

OSLO TINGRETT DOM. Avsagt: 12.03.2012 12-019874MED-OTIR/01. Saksnr: Rettens leder: Meddommere: Bjørne Byhring Anne Steen. mot. Advokat Truls Dramer OSLO TINGRETT DOM Avsagt: 12.03.2012 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 12-019874MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Thorleif Waaler Bjørne Byhring Anne Steen Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Frank

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser.

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. Tilståelsesrabatt Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. 22. oktober 2010 Sammendrag Straffeloven av 1902 fikk i 2001 en egen bestemmelse om strafferabatt ved uforbeholden

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Kriminalomsorgens årsstatistikk - 2013

Kriminalomsorgens årsstatistikk - 2013 Kriminalomsorgens årsstatistikk - 213 Innhold Forbehold og feilkilder 3 Utdrag og kommentarer 4 Mottatte dommer 9 Personundersøkelser - utvikling 1 Personundersøkelser - Fullførte. Lovbrudd etter siktelse/alder

Detaljer