Evaluering av programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff overfor unge fartsovertredere i trafikken

Transkript

1 N-03/07 NOTAT Evaluering av programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff overfor unge fartsovertredere i trafikken Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Mars 2007

2 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA GJELDER Evaluering av programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff overfor unge fartsovertredere i trafikken GÅR TIL Statens vegvesen Friomsorgen Trygg Trafikk BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE X X X ARKIVKODE N-03/07 GRADERING Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Seniorforsker Dagfinn Moe 11 INNHOLD 1 Bakgrunn Kort historikk om samfunnstjeneste og samfunnsstraff Erfaringer vedrørende bruk av samfunnsstraff etter innføringen Utviklingen av kurset Trafikk og fart Erfaringer med bruken av kursopplegget Trafikk og fart Domsavsigelser med samfunnsstraff Evaluering av undervisningen Konklusjon...10 Litteratur...11 Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.

3 2 1 Bakgrunn 1.1 Kort historikk om samfunnstjeneste og samfunnsstraff I Norge ble samfunnstjeneste innført som alternativ til ubetinget fengsel i 1984 som et prøveprosjekt. I stedet for å sone fengselsstraff inn til ett år, kan domstolen ilegge domfelte timer samfunnsnyttig arbeid vederlagsfritt. Fram til 1991 kunne samfunnstjeneste bare ilegges som tilleggsstraff, men dette ble endret slik at samfunnstjeneste ble betraktet som dom alene. Det sentrale anvendelsesområdet for ileggelse av samfunnstjeneste var bestemt til ordinær vinningskriminalitet begått av tilbakefallsforbrytere. Imidlertid åpnet høyesterett for bruk av samfunnstjeneste ved promillekjøring og fartsoverskridelser for unge lovovertredere. Ved straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001 ble samfunnstjeneste erstattet av samfunnsstraff. Loven trådte i kraft 1. mars Førsteadvokat Morten Holmboe ved Riksadvokatens kontor laget en oversikt over nyere rettspraksis vedrørende bruk av samfunnsstraff. I en artikkel gjennomgår han i overkant av 30 avgjørelser avsagt av Høyesterett vedrørende samfunnstjeneste og samfunnsstraff i perioden 2002 til 2004 (Samfunnsstraff i nyere rettspraksis- en oversikt- 2004). To av sakene omhandlet fartsovertredelser i trafikken. I oppsummeringen på artikkelen sier Holmboe: Skal samfunnsstraffen vokse seg sterk, er det viktig at kriminalomsorgen også i fremtiden videreutvikler innholdet i denne reaksjonsformen. Samfunnsstraffen skal være en straffart med konstruktivt innhold, der den domfeltes gjennomføring skal ha konsekvenser. Derfor må det (fortsatt) reageres konsekvent mot brudd. Beholder samfunnsstraffen troverdigheten, er det grunn til å regne med at den vil utvikle seg videre som en konstruktiv form for straff. I Stortingsmelding nr. 20 fra Justis- og politidepartementet ( ), Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytarar, påpekes det at det må utvikles et bredt spekter av alternative reaksjoner til fengsel, og at bruken av reaksjonene må tilpasses typen lovbrudd og livssituasjonen til den unge. Videre står det at: Regjeringa går inn for at samfunnsstraff som alternativ reaksjonsform skal aukast, og særleg overfor unge lovbrytarar må ha samfunnsstraffa brukast meir Selv om Stortingsmeldingen legger sterk vekt på unge lovbrytere i alderssegmentet under 18 år, tyder utsagnet overfor også på at det generelt bør vurderes å anvende samfunnsstraff i større grad. Videre er Justis- og Politidepartementet opptatt av å redusere soningskøen og et bedre innhold i soningen. Blant annet vurderes ordningen med promilleprogrammet til også å omfatte de som kjører i påvirket tilstand av andre rusmidler enn alkohol. Den siste lovmessige endringen ble foretatt ved lov 21. desember 2005 og satt i kraft fra 1. januar Hovedbegrunnelsen for denne siste endringen er å utvide anvendelsesområdet for samfunnsstraff, særlig i forbindelse med narkotikaforbrytelser. Bestemmelsen lyder nå som følger (SINTEF STF50 A06007): Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i ett (1) år, b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.

4 3 Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes. I dom på samfunnsstraff skal retten fastsette a) et timetall som skal være fra 30 til 420 timer, b) en subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten samfunnsstraff, og c) en gjennomføringstid, som normalt skal svare til den subsidiære fengselsstraffen. Er den subsidiære fengselsstraffen kortere enn 120 dager, kan det likevel fastsettes en gjennomføringstid på inntil 120 dager. Ved fastsetting av gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff gjelder 25 tilsvarende. I dom på samfunnsstraff kan retten bestemme at den domfell te i gjennomføringstiden a) skal overholde bestemmelser gitt av kriminalomsorgen om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling, eller b) forbys kontakt med bestemte personer. Sammen med samfunnsstraff kan det idømmes a) bot, selv om bøter ellers ikke er fastsatt som straff for lovbrudd, eller b) ubetinget fengselsstraff på inntil 30 dager når særlige grunner tilsier det. Når en dom på samfunnsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden. I forbindelse med vurderingen av programmet Trafikk og fart som er utarbeidet av Statens vegvesen Region Nord og Friomsorgen Region Nord, bestemte Riksadvokaten i brev av 18. oktober at fartsovertredere over 18 år ikke kan idømmes samfunnsstraff i stedet for ubetinget fengsel. Programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraffen for de over 18 år ble dermed ikke aktuelt. Det ble så trukket tilbake av Statens vegvesen Vegdirektoratet og lagt på venting. I august 2006 tok Statens vegvesen Vegdirektoratet ved vegdirektør Olav Søfteland et initiativ overfor Samferdselsdepartementet. Vegdirektoratet anmoder i brevet Samferdselsdepartementet om å ta kontakt med Justisdepartementet for å få til en forsøksordning vedrørende bruk av samfunnsstraff og program om trafikksikkerhet blant yngre førstegangs fartsovertredere. (Statens vegvesen Vegdirektoratet). De sier følgende i sitt brev til Samferdselsdepartementet: Vegdirektoratet tolker Riksadvokaten slik at han på et formelt grunnlag motsatte seg bruk av det nevnte programmet, men at han ikke vil motsette seg en slik ordning dersom den innføres som en forsøksordning basert på en lovendring. Vegdirektoratet vil på sin side hevde at det er mange gode grunner til at en slik ordning, der yngre førstegangs fartsovertredere blir dømt til et kursopplegg i trafikksikkerhet (som samfunnsstraff), vil være å foretrekke framfor ubetinget fengsel

5 4 Bakgrunnen for henvendelsen er blant annet at statens vegvesen Region Nord og Kriminalomsorgen i 2004 utarbeidet et kursprogram Trafikk og fart, der tanken var at bilførere i alderen år skulle kunne idømmes samfunnsstraff for grove fartsovertredelser. I følge infoavdelingen hos Samferdselsdepartementet er dette sendt videre til Justis- og politidepartementet (tlf. 28. september 2006). Departementet avventer videre saksgang Basert på telefonsamtale med førsteadvokat Morten Holmboe ved Riksadvokatens kontor den 21. september 2006, ble det påpekt at skrivet fra Riksadvokaten av 18. oktober 2004 fremdeles er gjeldende. Ungdom under 18 år kan idømmes samfunnsstraff hvor Kriminalomsorgen kan vurdere bruk av kurset Trafikk og fart der de mener dette er formålstjenlig. For førere over 18 år er ikke samfunnstraff for slike lovovertredelser aktuelt. 1.2 Erfaringer vedrørende bruk av samfunnsstraff etter innføringen Det har vært en sterk økning de siste årene i totalt antall saker som har endt med samfunnsstraff Følgende omfang er registrert for årene (Kriminalomsorgens årsstatistikk -2005). 2002: : : : 2544 I 2004 var det 123 forseelser mot Veitrafikkloven der førerne ble dømt til samfunnsstraff. Ulovlig hastighet ble oppført som lovbrudd i 39 tilfeller (SSB-2004). Statistisk sentralbyrå har ikke per september 2006 oversikten for 2005 ferdig. I rapporten Dømt til samfunnsstraff (Højdal & Kristoffersen-2006) er utviklingen i bruken av samfunnsstraff beskrevet for perioden De beskriver som nevnt overfor at iverksatte dommer på samfunnsstraff har økt fra 380 i 2002 til 2544 i Totalt er 4263 dommer gjennomført siden oppstarten i Av disse dommene er: 71 % samfunnsnyttig tjeneste 5 % deltakelse i program 24 % andre tiltak Det er flere programmer som er godkjent for bruk innen samfunnsstraff. Følgende er beskrevet på nettsidene til kriminalomsorgen ( ATV-samtalegrupper Brotts-brytet Bygging av mestringstillit (BAM) En-til-en Mitt valg Ny Start Promilleprogram Rusprogram i fengsel (RIF) Samtalegrupper for kvinner-vinn Stressmestring Trafikk og rus

6 5 Vi har ikke til hensikt å beskrive programmene mer i detaljer i denne rapporten. Hensikten er vise til godkjente program som i dag i mer og mindre grad er aktuelle og som kan brukes i tilknytning til samfunnsstraff. I en evaluering av hvordan saksbehandlerne i friomsorgen opplevde implementeringen av samfunnsstraffen i 2002, kom det fram flere momenter vedrørende organiseringen av arbeidet, styrking av det faglige arbeidet og hvordan den enkeltes kompetanse og erfaring kan utnyttes bedre (Højdal & Kristoffersen-2003). Det ble gitt ni anbefalinger i rapporten, og tre av disse er gjengitt nedenfor: De individuelle samtalene bør i større grad fokusere på den domfeltes kriminalitetsproblem og hva den domfelte kan gjøre for å unngå nye lovbrudd. Friomsorgen bør finne fram til flere kriminalitetsforebyggende tiltak. Tiltakenes kriminalitetsforebyggende virkning bør begrunnes bedre. Lederne bør gi skadebehandlerne mer støtte, veiledning og legge til rette for faglige diskusjoner om organisering og gjennomføring av arbeidet med samfunnsstraffene. I en evalueringsrapport året etter var det satt fokus på ledelse og oppfølgingen av de anbefalinger og utfordringer som rapporten fra 2003 påpekte (Højdal & Kristoffersen-2004). En av de viktigste anbefalingene i rapporten fra 2004 omhandler nødvendigheten av å kartlegge forholdet mellom utfordringer, ressurser relatert til de forventninger og resultatkrav som pålegges friomsorgen. Et utviklingstrekk vedrørende bruk av samfunnsstraff som evalueringsrapporten omtaler, er at narkotikalovbrudd og tyverier (tradisjonell kriminalitet) har en nedadgående kurve sammenlignet med nye og til dels uvanlige lovbrudd. Alderssammensetningen viser også at det blir flere eldre som får samfunnsstraff. Aldersgruppen år er gått mest ned, fra 31 % i 2002 til 24 % i Andelen under 18 år har derimot ligget stabilt med en andel på ca 9 10 % (Højdal & Kristoffersen-2006). Faglig sett utgjør dette en større utfordring i å møte behovene hos domfelte og tilby meningsfylte opplegg på grunn av variasjonen i type kriminalitetsproblem og alder. Videre er mange av de domfelte såpass svakt fungerende at man ikke kan forvente noen endringer av særlig omfang med hensyn til livssituasjon og kriminell atferd. Mange har nok med å holde seg rusfri og møte til rett tid og gjennomføre straffen. Generelt er de timer man har til rådighet få i forhold til den oppgaven man står overfor når de domfelte skal påvirkes. Forfatterne av evalueringsrapportene gir utrykk for at saksbehandlerne er samfunnsstraffens viktigste ressurs. Hvis de kriminalpolitiske målsettinger skal innfris, er man avhengige av saksbehandlernes motivasjon, kunnskap og innsats.

7 6 1.3 Utviklingen av kurset Trafikk og fart SINTEF Teknologi og samfunn fikk høsten 2003 en forespørsel fra Statens vegvesen Øst- Finnmark distrikt om synspunkter på bruk av samfunnsstraff i forbindelse med ungdom som hadde fått ubetinget fengsel på grunn av kjøring med for høy hastighet. Statens vegvesen hadde opprettet en prosjektgruppe med følgende sammensetning: Statens vegvesen Øst-Finnmark distrikt Kriminalomsorgen, ved friomsorgskontorene i Finnmark, Troms og Nordland Politi / påtalemyndighet Trygg Trafikk Målet for gruppen var å utarbeide et kursopplegg som man kan idømmes i kombinasjon med annen tradisjonell straff eller som eget selvstendig alternativ. Kurset skulle utvikles slik at det passet den enkeltes forutsetninger og skulle bestå av praktisk og teoretisk undervisning, individuelle samtaler og kontroll. Med basis i den forskning SINTEF hadde gjort innen området ungdom, fart, livsstil, rusmidler, ulykker, risikotaking SINTEF invitert til et møte med gruppen i oktober På møtet presenterte SINTEF sitt syn på prosjektet. Videre ble SINTEF spurt om å evaluere prosjektet. I evalueringen inngikk både å vurdere utformingen av kursopplegget, hvordan det ble gjennomført og hva slags effekt det syntes å ha på målgruppen. Arbeidet med kurset Trafikk og fart ble gjennomført i løpet av høsten 2003 og første halvår I løpet av våren 2004 ble kurspermen ferdig og trykket opp i 500 eksemplarer. Det ble avholdt pressekonferanse for å lansere initiativet rettet mot unge førere. Statens vegvesen i Region nord så på dette som en del av flere tiltak de hadde iverksatt innen trafikksikkerhet med ungdom som målgruppe ( Scooter for livet, Ungdom Påvirker Ungdom og Bry dæ ). Målgruppen er personer dømt for grove fartsovertredelser hvor det normalt er reagert med ubetinget fengselsstraff. Det overordnede målet for gjennomføringen av kurset er: Bidra til å motvirke/forhindre grove fartsovertredelser, skape et tryggere trafikkmiljø og redusere antall trafikkulykker Delmål: Bidra til å øke kunnskapsnivået om sammenhengen mellom trafikkatferd og risiko Gi økte kunnskaper om egne kjøreferdigheter og viktigheten av samspill i trafikken Skape endret atferd og gode holdninger i trafikken Få ned antall ulykker der fart er hovedårsak Den pedagogiske metoden er basert på didaktisk relasjonstenkning som omhandler et samspill mellom forutsetninger, mål, innhold, rammer, evaluering og metode. Undervisningen er basert på sentrale pedagogisk-psykologiske teorier, og det legges stor vekt på samtale og involvering. Det er også nedfelt etiske retningslinjer for gjennomføringen.

8 7 Så kom det for dagen at det ikke var lovhjemmel for å iverksette kurset Trafikk og fart. Rettspraksis vedrørende bruk av samfunnsstraff for unge lovovertredere i trafikken omhandlet ungdom under 18 år. I et møte mellom Riksadvokaten, Vegdirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning den 14. september 2004, ble det avklart at kurset Trafikk og fart ikke kan gjennomføres på nasjonalt nivå som et ledd i samfunnsstraffen. Riksadvokaten kom deretter med en uttalelse på dette i brev av 18. oktober 2004 (se vedlegg 1). I følge uttalelsen kan ikke bilførere over 18 år ilegges samfunnsstraff som alternativ til ubetinget fengsel. Advokat Lorentz Stavrum på Lillehammer, fremmet en sak for høyesterett desember 2004 vedrørende bruk av samfunnsstraff og bruk av kursopplegget Trafikk og fart. Men høyesterett kunne ikke behandle saken da Vegdirektoratet med basis i Riksadvokatens vedtak hadde trukket kursopplegget tilbake. Generelt har kursopplegget Trafikk og fart fått mye positiv omtale som initiativ og for innhold og metode. Men det må en lovendring til slik at det kan gjennomføres slik intensjonen er. Videre må programmet godkjennes av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) gjennom en akkrediteringsordning som ble iverksatt i Det som har skjedd videre siden oktober 2004 er at deler av kurset Trafikk og fart er gjennomført i et samarbeid med Kriminalomsorgen. Det har blitt avsagt dommer der ungdom av individualpreventive hensyn har blitt dømt til deler av kurset Trafikk og fart. Første august 2006 anmodet Statens vegvesen Vegdirektoratet Samferdselsdepartementet om å ta et initiativ overfor Justisdepartementet for å få initiert et nødvendig lovarbeid slik at en forsøksordning kan komme i gang vedrørende bruk av Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff. Kursopplegget Trafikk og fart er sendt til KRUS for å bli akkreditert som program i den norske kriminalomsorgen. Per september 2006 var det ikke startet noen gjennomgang av kurset da de avventer en initiativ om dette fra Justis- og politidepartementet (ref, Ragnar Kristoffersen KRUS). Da vil kurset bli vurdert med hensyn til om det kan brukes som program i forbindelse med samfunnsstraff på grunn av fartsovertredelser. Det er satt visse standarder for programvirksomheten som er beskrevet i strategiplan for faglig virksomhet i kriminalomsorgen : Kriminalomsorgen skal satse på de arbeidsformer som ifølge internasjonal forskning og erfaring hittil er best dokumentert som mest lovende i et kriminalitetsforebyggende perspektiv. Det er i det vesentlige sosial læringsteori, kognitive-handlingsrettede metoder og beslektet metodikk. Ny forskning vil på et senere stadium kunne nyansere og justere dette bildet Et kriminalitetsforebyggende program skal: bygge på en klar teoretisk modell med dokumentert effekt ha definerte og spesifikke mål rette seg mot bestemte målgrupper være multimodal, dvs. å inneholde flere temaer som gjensidig påvirker hverandre, og som samlet gir en økt forebyggende effekt lære domfelte ferdigheter som skal til for å mestre et liv uten kriminalitet

9 8 2 Erfaringer med bruken av kursopplegget Trafikk og fart SINTEF har fulgt prosessen med utarbeidelsen av kursopplegget Trafikk og fart siden arbeidet kom i gang. Men på grunn av Riksadvokatens og Vegdirektoratets stoppordre, har vi ikke kommet i gang med en systematisk oppfølging av hvordan kursopplegget har blitt gjennomført med hensyn til innhold, pedagogisk tilnærming, gjennomføring og effekten på domfelte. 2.1 Domsavsigelser med samfunnsstraff SINTEF har fått tilsendt materiale fra domsavsigelser og rapporter fra de kursene som er gjennomført i regi av friomsorgskontorene i Nordland, Troms og Finnmark. Når det gjelder totalt antall domsavsigelser med samfunnsstraff i de tre nordligste fylkene for 2005 og 2006, er det fremstilt i tabell 1. Tabell 1: Antall mottatte og iverksatte saker for gjennomføring av samfunnsstraff Nordland Troms Finnmark Mottatte Iverksatte Mottatte Iverksatte Mottatte Iverksatte Tabell 1 viser det totale antallet med saker der samfunnsstraff er idømt. Hvor mange som er direkte knyttet opp mot fartsovertredelser er uklart. Men mange av sakene har en relevans mot de problemstillingene som kursopplegget Trafikk og Fart omhandler. 2.2 Evaluering av undervisningen SINTEF inngikk i 2005 en avtale med Statens vegvesen om å evaluere prosjektet med hensyn til følgende momenter: Hvordan gjennomføres dialogen med domfelte? Har de som gjennomfører nødvendig pedagogisk kompetanse? Er innholdet relevant for målgruppen? Er den pedagogiske metode relevant? Hva slags atferdseffekter kan forventes etter gjennomført program? SINTEF ønsket å gjennomføre evalueringen etter følgende arbeidsmetode: Observasjon av undervisningen/møter der fartsprogrammet gjennomføres. Samtaler med veileder og domfelte. Kontakte personer som har sonet ferdig for å høre deres vurderinger i ettertid og betydning for atferden. Vi har ikke gjennomført en slik evaluering da premissene for en systematisk evalueringsprosess ble endret på grunn av Riksadvokatens brev av 18. oktober om at fartsovertredere over 18 år ikke kan idømmes samfunnsstraff i stedet for ubetinget fengsel.

10 9 Vi har i løpet av 2005 og 2006 hatt kontinuerlig kontakt med friomsorgskontorene i Nordland, Troms og Finnmark. Vi har fått tilsendt domsavsigelser og evalueringer av kurs som de selv har gjennomført. Det ble laget et spørreskjemasom domfelte skulle svare på etter avsluttet kurs. De domfelte skulle svare etter en skala fra 1-6, der 6 er beste karaktervurdering. Følgende spørsmål ble stilt: 1. Har forelesere og ansvarlige vært godt forberedt til de oppgaver som har vært utført? 2. I hvor stor grad mener du at en nådde målene for kurset? 3. I hvor stor grad er dine forventninger innfridd på kurset? 4. I hvor stor grad mener du at du kan bruke det du har lært på kurset? 5. I hvor stor grad mener du tidsdisponeringen har vært riktig? 6. I hvor stor grad synes du innholdet på kurset har vært relevant? 7. Vil dette være med på å påvirke deg som bilfører i fremtiden? Vi har gått gjennom tilbakemeldingene fra 6 domfelte. Det er ikke noe statistisk grunnlag, men likevel en indikasjon på om dette har hatt mening for de domfelte (tabell 2). Tabell 2: Tilbakemeldinger fra domfelte etter gjennomført kurs i Trafikk og fart (N=6). Domfelte/ spørsmål Spm. 1 Spm. 2 Spm. 3 Spm. 4 Spm. 5 Spm. 6 Spm.7 Mann 20 år Mann 21 år Mann 25 år Mann 18 år 5 5 4,5 4,5 4,5 4,5 Mann 20 år Mann 23 år Gjennomsnitt 5, ,9 4,7 5,2 4,7 Tabell 2 viser at tilbakemeldingene er meget gode. Imidlertid er det viktig å understreke at det er kun 5 personer som denne evalueringen er basert på. Det gjør at vi ikke kan betrakte dette som et representativt svar for kvaliteten på kurset. Likevel er det en indikasjon på at man har funnet en himmelretning som det er verd å følge opp videre. Vi kan ikke si noe om den pedagogiske kvaliteten på gjennomføringen basert på egne observasjoner. Imidlertid har vi god kjennskap til noen av kursholderne fra Statens vegvesen og Trygg trafikk som vi har hatt pedagogiske utviklingsprosjekter sammen med tidligere. Vi vet de er i besittelse av meget høy pedagogisk kompetanse som er meget relevant å benytte i dette kurset. Her noen eksempler på tilbakemeldinger fra domfelte etter avsluttet kurs: Hadde ikke noen spesielle forventninger, eneste å bli en roligere bilfører, dvs kjøre saktere. Kurset kunne vært litt lengre med mer kjøring. Tre (3) timer kjøring er litt lite. Hadde ingen forventninger til kurset, men var vel heller negativ til det i starten siden jeg trodde det kun var arbeid og sånt. Ettersom jeg lærte masse ble forventningene høyere samtidig som forventningene ble innfridd. Mye av kurset er erfaringer og situasjoner fra virkeligheten. Bra. I den praktiske delen fikk man friska opp gamle ting, samtidig som man lærte nye ting. Hadde ingen anelse om hva kurset skulle inneholde, og ble derfor positivt overrasket når jeg lærte noe av kurset. Alle foreleserne har vært godt forberedt til enhver tid, og har kunnet svart på de spørsmål som ble stilt.

11 10 3 Konklusjon Prosessen med å få godkjent kurset Trafikk og fart som program til bruk i forbindelse med samfunnsstraff, har vist seg å være en tidkrevende byråkratisk prosess. Vi har tidligere i notatet beskrevet de mest sentrale deler i denne prosessen. Den 21. februar ble det avholdt møte i Justisdepartementet der alle sentrale aktører var til stede. Hovedkonklusjonen fra møtet var at programmene som har vært utviklet i Nord-Norge og Rogaland måtte samordnes. Det innebærer at man utarbeider et felles program som man søker å få akkreditert. KRUS vil bidra med kommentarer på programmet fra Nord-Norge slik at de får et klarere bilde av hvilke momenter det er viktig å se på. Det samme har KRUS gjort på et tidligere tidspunkt for programmet fra Rogaland (Molvær-2006). I mellomtiden vil Trafikk og fart kunne brukes som tiltak i tilfeller der domstolene dømmer noen til samfunnsstraff. Det lokale KIF-kontoret vil tilpasse et opplegg i slike tilfeller basert på kurspermen til Trafikk og fart. Det finnes mye dokumentert kunnskap om relasjonen mellom livsstil, personlighet og kjøreatferd. Videre er det flere pedagogiske innfallsvinkler til hvordan man kan gjennomføre slike møter, samtaler og undervisningssekvenser. SINTEF har gjennomført mange ulykkesgranskninger der nettopp denne kategorien bilførere har forårsaket ulykker der liv har gått tapt eller mennesker har blitt alvorlig skadd (SINTEF-1984, 1999, 2007). Slik situasjonen nå står, virker det som man har en gylden mulighet til å få gjennomslag for et program som rettes mot personer som er domfelt for å ha kjørt for fort. Det er første gang at dette skjer i Norge og føyer seg fint inn i nullvisjonen. SINTEF har vurdert denne framgangsmåten med å utarbeide et felles konsept som meget positiv. Det overordnede målet er at soningen kan bidra til læring ved at domfelte gis en mulighet til å reflektere over egen livsstil og kjøreatferd. På det viset kan samfunnsstraffen få en meningsfylt effekt med økt livskvalitet for den domfelte og et lavere risikonivå i trafikken.

12 11 Litteratur Holmboe. M Samfunnsstraff i nyere rettspraksis en oversikt, 2004 Holmboe. M Ungdom, fart og samfunnsstraff noe om utviklingen i rettspraksis. Tidsskrift for Strafferett nr Højdal.T Kristoffersen.R Dømt til samfunnsstraff- Dokumentasjon og debatt Nr Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS, 2006 Kriminalomsorgen Kriminalomsorgesns årsstatistikk 2005 Molvær. J Notat SINTEF SINTEF SINTEF SINTEF St.meld. nr.20 Statens vegvesen Vegdirektoratet Samferdselsdepartementet Risikoatferd i trafikken. Vurdering av pedagogisk opplegg utviklet ved Rogaland friomsorgskontor. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS, 2006 Rask reaksjon tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen. Det Kongelige Justis- og Politidepartement Analyse av regionale forskjeller i straffereaksjoner, herunder bruk av samfunnstraff i vegtrafikksammenheng. Rapport STF50 A Teknologi og Samfunn Helgeulykker i trafikken-analyse av helgeulykker i trafikken SINTEF Teknologi og samfunn-1984 Dybdeanalyse av møte- og utforkjøringsulykker på rette strekninger i 80 og 90-soner med død eller alvorlig skade. SINTEF Teknologi og samfunn Kombinert bruk av barrieremodell og STEP-analyser ved ulykkesanalyser i trafikken. SINTEF Teknologi og samfunn Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar. Det Kongelige Justis- og Politidepartement Samfunnsstraff for unge fartsovertredere. Brev av sendt til Samferdselsdepartementet Samfunnsstraff for unge fartsovertredere. Brev av sendt til Justis- og politidepartementet

13