Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse. Osmund Kaldheim rådmann Eva Milde Grunwald helse- og sosialdirektør

2 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD 1. Bakgrunn for saken Justisdepartementet har sendt på høring en rapport om «Økt bruk av konfliktråd» Rapporten er utarbeidet av en ekstern arbeidsgruppe, som har vurdert rettslige og praktiske tiltak for mer bruk av gjenopprettende prosess. I rapporten foreslås blant annet følgende: En ny alternativ straffereaksjon for barn under 18 år, kalt ungdomsoppfølging. Overføring til konfliktråd skal være en foretrukket reaksjon for påtalemyndigheten for barn mellom 15 og 18 år. Begrepet restorative justice oversettes til norsk gjenopprettende prosess. Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslagene i utredningen. Høringsfristen er satt til 19. mars Ettersom fristen utløper før bystyremøtet blir administrativt høringssvar likelydende med rådmannens forslag til høringsuttalelse sendt innen fristen med forbehold om bystyrets godkjenning. 2. Historikk Lov om megling i konfliktråd trådte i kraft 1. september Med dette ble Norge det første landet i verden med en lovfestet konfliktrådsordning. I loven var det forutsatt at hver kommune selv, eller i fellesskap med andre, pliktet å opprette konfliktråd. Det fulgte av loven at staten ved Justisdepartementet skulle ha det økonomiske og faglige ansvaret for konfliktrådene, mens det administrative ansvaret og den daglige driften var lagt til kommunen. Tilsynsfunksjonen og fordeling av midlene var lagt til fylkesmannen. Gjennom konfliktrådene fikk samfunnet en måte å løse konflikter på utenfor det formelle rettsapparatet. Fra 1. januar 2004 overtok staten det fulle administrative, faglige og økonomiske ansvaret for konfliktrådene. 3. Konfliktrådets oppgaver Konfliktrådet er en statlig tjeneste som bistår for å løse konflikter enten mellom private parter eller mellom fornærmede og gjerningsperson der en kriminell handling har funnet sted. Hensikten er at partene gjennom dialog kan finne fram til løsninger, enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner. Konfliktrådet er et tilbud til alle, uavhengig av alder. Tjenesten er gratis og tilbys i hele landet. Konfliktrådet arrangerer møter mellom parter i tvister som oppstår på grunn av at noen har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse. De kan med andre ord behandle både sivile saker og 2

3 straffesaker. Konfliktrådet kan også behandle saker der det verken dreier seg om straffbare forhold eller spørsmål som kunne vært brakt inn for en domstol ved sivilt søksmål. Konfliktrådet skal legge til rette for at partene selv skal kunne komme frem til en frivillig løsning på konflikter gjennom møter i konfliktrådet. 4. Endringsforslag i rapporten Rapporten inneholder forslag til ny konfliktrådslov og flere andre forslag om lov- og forskriftsendringer og praktiske tiltak som skal bidra til økt bruk av ordningen med konfliktråd. Gjenopprettende prosess I rapporten foreslås en norsk oversettelse av begrepet restorative justice. I forslag til ny konfliktrådslov 4 er begrepet kalt gjenopprettende prosess og er nærmere definert slik: Konfliktrådets virksomhet skal bygge på en prosess hvor alle som er berørt av et lovbrudd eller en konflikt samarbeider for i fellesskap bestemme hvordan man skal håndtere virkningene av lovbruddet eller konflikten og dets følger for fremtiden. Konfliktrådsordningen skal fortsatt være frivillig og bygge på samtykke. Samtykket skal være reelt og informert. For å øke bruken av gjenopprettende prosess er det fremsatt forslag som skal øke kunnskapen om denne ordningen. Politi og påtalemyndighet er en sentral leverandør av saker til konfliktrådet. Ved de endringer som foreslås av arbeidsgruppen, vil politiet ha en utvidet adgang til overføring av saker til konfliktrådet. Det foreslås derfor en endring i straffeprosessloven som slår fast at etterforskningen skal tjene som forberedelse for bruk av gjenopprettende prosess. Internasjonal forskning viser at bruk av gjenopprettende prosess reduserer sannsynligheten for gjentakelse av kriminelle handlinger sammenlignet med tilbakefallsprosenten etter en tradisjonell straffesaksbehandling. FNs barnekonvensjon artikkel 37 slår fast at fengsling av barn bare skal benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Ett av grunnprinsippene for gjenopprettende prosess er at partene selv skal finne frem til en måte å håndtere konflikten på. Tanken er at de involverte gjennom denne prosessen blir mer samarbeidsvillige og motiverte for å gjøre positive endringer. Ungdomsoppfølging som alternativ straffereaksjon Reaksjonen ungdomsoppfølging for barn under 18 år skal anvendes ved mindre alvorlige lovbrudd enn den nye ungdomsstraffen som Stortinget har vedtatt. Målet med den nye straffereaksjonen er: å gi en reaksjon der partene sammen kan bli enige om hvordan de skal håndtere ettervirkningene av det som har skjedd, der både hensynet til offeret og gjerningspersonen bli ivaretatt, å gi en reaksjon som kan motivere til endring, å gi en reaksjon som er egnet til å fjerne eller redusere faktorer som øker risikoen for nye lovbrudd 3

4 å gi en reaksjon som styrker nettverket rundt den enkelte, både eget nettverk og det offentlige nettverket. Oppfølging i konfliktråd vil være en følbar reaksjon der gjerningspersonen får klare signaler fra samfunnet om at det hun eller han har gjort ikke er akseptert. Gjennom et møte med offeret og andre berørte får gjerningspersonen høre hvilke konsekvenser handlingen har hatt for dem. Gjennomføring av dette tiltaket foreslås nærmere regulert i forskrift. Ungdomsoppfølging skal tidsbegrenses til en varighet på seks måneder og vil i stor utstrekning fange opp ungdommer som er på vei inn i mer alvorlig kriminalitet. Samfunnet kan da i stor grad spares for utgifter knyttet til fremtidig kriminalitet. Unntak fra plikt til personlig oppmøte Hovedregelen er at partene må møte personlig til megling i konfliktrådet. Det foreslås å innføre et unntak fra dette prinsippet for fornærmede i særlige tilfeller og at denne da kan utpeke en representant som møter i sitt sted. Videre foreslås det at foretak kan utpeke en person til å møte på dets vegne. Andre forslag Det åpnes også for at barn under 18 år kan gjennomføre megling i konfliktråd ved offerløs kriminalitet, for eksempel i trafikksaker, ved brudd på bestemmelser som verner om ro og orden etc. Det er videre foreslått å opprette stillinger til familievoldskoordinatorer. Først i de større byene, deretter som en landsdekkende ordning. 5. Rådmannens vurdering Rådmannen er av den oppfatning at de foreslåtte endringene er positive. Det prinsipielt viktigste forslaget i rapporten er etter vår oppfatning innføringen av ungdomsoppfølging som alternativ straffereaksjon for barn og unge under 18 år. Det at en ung lovbryter blir konfrontert med offeret eller andre berørte vil kunne ha en forebyggende effekt i mange tilfeller. Konsekvensene av en straffbar handling vil ellers ofte ikke være synlig for den som har begått handlingen, og denne reaksjonsformen kan bidra til å ansvarliggjøre gjerningspersonen i større grad. Forslagene i rapporten vil ikke ha noen direkte administrative eller økonomiske konsekvenser for Drammen kommune. Dersom forslagene får den ønskede effekten som anbefalingene i rapporten forutsetter, vil det være grunnlag for å anta at økt bruk av konfliktråd vil kunne bidra til samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske gevinster. 4

5 6. Rådmannens forslag til høringsuttalelse Drammen kommune støtter de foreslåtte endringene i rapporten, og slutter seg til målsettingen om å løse flere konflikter på lokalt nivå gjennom gjenopprettende prosess. Også i sivile saker vil dette kunne bidra til å dempe konfliktnivået og forhindre at konflikter eskalerer. Kommunen er positiv til innføring av ungdomsoppfølging som alternativ straffereaksjon. Denne typen tiltak kan bidra til å endre atferd hos unge som står i fare for å begå flere og mer alvorlige lovbrudd. Konfliktråd/gjenopprettende prosess er et aktuelt virkemiddel både når det gjelder forebygging av konflikter, løsning av konflikter og arbeid for å gjenopprette relasjoner etter konflikter. Berørte instanser i Drammen har lang erfaring med konfliktråd og dialogarbeid, jfr. blant annet prosjektet om vold i nære relasjoner. Virkemiddelet er godt egnet i familievernarbeid. Barneverntjenesten i Drammen har intensjoner om økt bruk av konfliktrådet i saker der foreldre er i konflikt etter samlivsbrudd. Barneverntjenesten oppfordrer foreldre til å søke hjelp hos konfliktrådet for å løse denne type konflikter. Vedlegg: Rapporten - Økt bruk av konfliktråd 5