Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C81 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur / bystyret

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C81 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * HØRING - NOU 2013:1 DET LIVSSYNSÅPNE SAMFUNN INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur / bystyret Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommunes høringsuttalelse til NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn: 1) Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag til prinsipper for tros- og livssynspolitikken. 2) Drammen kommune slutter seg til de av utvalgets forslag i utredningens del IV som gjelder kommunale funksjoner og kommunalt ansvar. 3) Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag om overføring av kommunens ansvar for finansiering av tros- og livssynssamfunn til staten. 4) Drammen kommune mener også prinsipielt at kommunens ansvar for finansiering av Den norske kirke bør overføres til staten. 5) Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag om samordnet regelverk for tros- og livssynssamfunn. 6) Drammen kommune har ingen merknader til utredningens del VII. Osmund Kaldheim rådmann Kari Høyer kommunaldirektør

2 HØRING - NOU 2013:1 DET LIVSSYNSÅPNE SAMFUNN Bakgrunn Kulturdepartementet har sendt NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn på høring. Utredningen ble avgitt av tros- og livssynsutvalget (Stålsett-utvalget) Den omfattende utredningen kan leses her. Høringsinstanser er offentlige myndigheter, forvaltningsinstitusjoner, Den norske kirke, tros- og livssynssamfunn, frivillige organisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner m.fl. Høringsfristen er satt til 30. august Rådmannen anbefaler at Drammen kommunes høringsuttalelse begrenses til å handle om de punktene i utvalgets utredning som har relevans for kommuner generelt og Drammen kommune spesielt. Bystyret fattet i møte 19. juni 2012, sak 77, vedtak om Drammen kommunes tros- og livssynspolitiske plattform. Plattformen følger vedlagt. Stålsett-utvalgets utredning er på alle vesentlige punkter som gjelder kommunale funksjoner og kommunalt ansvar i samsvar med kommunens egen tros- og livssynspolitiske plattform. Stålsett-utvalget ble orientert om Drammen kommunes arbeid på dette feltet underveis i sitt arbeid. Del I: Innledning (kapittel 1 2) og del II: Bakgrunn (kapittel 3 6) Innledningen omfatter sammendrag og gjengir utvalgets hovedsynspunkter. Videre redegjør utvalget for mandat og arbeid. Del II er en faktadel. Del III: Prinsipper for tros- og livssynspolitikken (kapittel 7 10) I utredningens del III drøftes ulike syn på forholdet mellom staten og religion/livssyn, med utgangspunkt i spørsmål om staten bør støtte opp under religion/livssyn, om staten bør styre/kontrollere tros- og livssynssamfunn og innbyggernes tro/livssyn, og om staten bør likebehandle ulike tro og livssyn. Forslag til prinsipper for tros og livssynspolitikken: 1 Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle. 2 Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke andres rettigheter og friheter. 3 Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis. 4 Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis. 5 Likebehandling: Staten bør tilstrebe at enhver borger får i prinsipp og i rimelig praksis samme grad av støtte til sin tros- og livssynsutøvelse. 6 Statens aktive tros- og livssynspolitikk må i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. 7 Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statlig støtte, må forventes å vise vilje til åpenhet og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av.

3 8 Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom. De tre første prinsippene følger av Norges menneskerettslige forpliktelser. Det finnes likevel et handlingsrom når det gjelder hvordan prinsippene realiseres. De fire neste prinsippene følger av utvalgets tilrådning om en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Det siste prinsippet setter opp et ideal om åpenhet. Rådmannen viser til bystyrets vedtak om Drammen kommunes tros- og livssynspolitiske plattform. Bystyrets hovedprinsipper i punkt 1 og 2 er i hovedsak sammenfallende med Stålsett-utvalgets synspunkter. 1) Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag til prinsipper for tros- og livssynspolitikken. Del IV: Praktisering av tro og livssyn i det norske samfunnet (kapittel 11 21) Del IV i utvalgets utredning er den mest omfattende. Noen avsnitt har spesiell relevans for kommunens virksomhet. Utvalget mener på prinsipielt grunnlag at dagens sammenkobling av offentlige og kirkelige valg (lokalisering mv) ikke bør videreføres. Utvalget ser behov for styrking av tilgangen på livssynsåpne seremonirom, og støtter kirkeforlikets oppfordring til et forsterket kommunalt ansvar for etablering av slike. Kommunale forsamlingslokaler bør tilrettelegges slik at de kan fungere som livssynsåpne seremonirom. Utvalget anbefaler at det som hovedregel bare skal være praktiske forhold, ikke en vurdering av mulig symbolsk betydning, som kan legges til grunn for eventuelle restriksjoner på religiøse plagg og symboler. Det anbefales at offentlige institusjoner gjennomgår sin praksis på dette området. Kunnskapen om ulik tros- og livssynspraksis, symboler og klesdrakt bør styrkes, særlig i det offentlige. Utvalget fokuserer behovet for religiøs og livssynsmessig betjening i offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner, boliger mv. Alle tjenestemottakere bør få mulighet til å utøve sin religion eller sitt livssyn i fellesskap med andre. Skolen skal ikke være et sted for forkynnelse, men skal heller ikke være et rom fritt for religion og livssyn. Det bør vises fleksibilitet mht barnas behov for å vise, og utøve, religiøs/livssynsmessig tilhørighet også på skolen. Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom. SFO og skolekjøkken bør innrette seg slik at ingen barn settes i forlegenhet. Også andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke bør integreres i kommunens kriseberedskap. Dødsbudskap bør formidles av livssynsuavhengige offentlige representanter (politi eller helsepersonell). Utvalget anbefaler at ansvaret for offentlig myndighetsutøvelse og drift av gravplasser og krematorier overføres fra Den norske kirke til kommunen. Funksjonene gjelder alle innbyggere, innebærer sivil myndighetsutøvelse, og bør ivaretas av en livssynsuavhengig instans.

4 Utvalget understreker betydningen av dialog mellom ulike religioner og livssyn, og mellom tros- og livssynssamfunn og offentlige myndigheter. Rådmannen viser til bystyrets vedtak om Drammen kommunes tros- og livssynspolitiske plattform. Bystyrets prinsipper er i hovedsak sammenfallende med Stålsett-utvalgets synspunkter. Se bl.a.: Punkt 13, om eiendomsfunksjoner og administrasjon. Rådmannens grunnlagsdokument problematiserte her sammenkoblingen mellom kirkelige og offentlige valg. Punkt 7, hvor bystyret tar stilling til behovet for seremonirom. Drammen kirkelige fellesråd har tilrettelagt et livssynsåpent seremonirom i krematoriet, som nevnes i Stålsett-utvalgets utredning. Punkt 11, hvor bystyret legger prinsipielle føringer for tro- og livssynsfrihet og likebehandling i kommunale tjenester. Punkt 9, hvor bystyret fokuserer tros- og livssynssamfunnenes rolle i sosialt arbeid. Punkt 6, hvor bystyret går inn for overføring av ansvaret for forvaltning og drift av gravplasser og krematorium fra Den norske kirke til kommunen. Punkt 3 og 5, hvor bystyret fokuserer verdien av dialog. 2) Drammen kommune slutter seg til de av utvalgets forslag i utredningens del IV som gjelder kommunale funksjoner og kommunalt ansvar. Del V: Offentlig økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunnene (kapittel 22 26) Utvalget foretar i utredningen en nøye gjennomgang av tros- og livssynssamfunnenes økonomi og offentlige finansieringsordninger, derunder den særlige tilskuddsordningen. Utvalget drøfter bl.a. hvilke krav tros- og livssynssamfunn bør oppfylle for å bli tilskuddsberettiget, og hvordan medlemstall skal telles og kontrolleres (også telling av Den norske kirkes medlemstall drøftes). Utvalget mener at prinsippet om økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn (jfr. Grunnloven) bør bli realisert i større grad enn i dag. Under henvisning til Drammen kommune stiller utvalget spørsmålet om i hvilken grad medlemstall bør spille inn ved fastsetting av tilskudd til Den norske kirke. Utvalget foreslår at det fulle ansvaret for tilskudd til tros- og livssynssamfunn, og dermed for økonomisk likebehandling, overføres til staten. Dette vil innebære en forenkling for kommunen. Rådmannen viser til bystyrets vedtak om Drammen kommunes tros- og livssynspolitiske plattform, punkt 15, hvor bystyret går inn for overføring av finansieringsansvaret for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn til staten. 3) Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag om overføring av kommunens ansvar for finansiering av tros- og livssynssamfunn til staten. 4) Drammen kommune mener også prinsipielt at kommunens ansvar for finansiering av Den norske kirke bør overføres til staten. Del VI: Et samordnet regelverk for tros- og livssynssamfunn (kapittel 27 30) På grunnlag av sine anbefalinger om tros- og livssynspolitikken fremmer utvalget forslag til ny, felles lov til erstatning for Lov om trudomssamfunn og ymist anna og Lov om tilskott til livssynssamfunn. Videre fremmer utvalget forslag til endringer i enkelte andre lover. Lovendringene berører ikke de tema i utredningen som er mest kontroversielle.

5 5) Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag om samordnet regelverk for tros- og livssynssamfunn. Del VII: Økonomiske og administrative konsekvenser (kapittel 31) Følgende punkter i utvalgets anbefalinger vil kunne gi økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen: Tilskuddsordningen overføres fra staten til kommunen. Økende behov for livssynsåpne seremonirom. Gravferdsforvaltningen overføres til fra Den norske kirke til kommunen. Rådmannen antar at utvalgets forslag til ny statlig tros- og livssynspolitikk ikke vil få store økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen dersom det blir vedtatt. Kommunen vil spare noen administrative ressurser i forbindelse med utbetaling av tilskudd. Fellesrådet har allerede lagt til rette et livssynsåpent seremonirom ved gravferd. Kommunen finansierer allerede gravferdsforvaltningen 100 % gjennom overføring til kirkelig fellesråd. 6) Drammen kommune har ingen merknader til utredningens del VII. Vedlegg: Drammen kommunes tros- og livssynspolitiske plattform