FORFATTER(E) Terje Skjønhals, Erik Jersin OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Analyse av regionale forskjeller i straffereaksjoner, herunder bruk av samfunnsstraff i vegtrafikksammenheng FORFATTER(E) Terje Skjønhals, Erik Jersin OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF50 A06007 Åpen Finn Harald Amundsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) S:\FELLES\ Samfunnsstraff\SINTEF RAPPORT endelig.doc Erik Jersin Lillian Fjerdingen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Lars Bodsberg, forskningssjef Rapporten sammenfatter funn fra et begrenset forprosjekt med følgende målsetning: 1. Gi status på lovgivning knyttet til bruk av samfunnstraff i forbindelse med overtredelser av vegtrafikkloven, begrenset til fart. Fartsovertredeler innen grensen for forenklet forelegg skal utelates. 2. Avklare hvorvidt det er grunnlag for å anta at det er regionale forskjeller i påtalemyndighetenes og domstolenes straffereaksjoner - herunder bruk av samfunnsstraff - ved overtredelser av vegtrafikkloven. 3. Gi grunnlag for beslutning om evt. gjennomføring av et hovedprosjekt. Vurderingen konkluderer med at bruken av samfunnsstraff synes å variere. Med forbehold om det noe begrensede utvalget, gir gjennomgangen av dommene imidlertid ikke grunnlag for å hevde at det foreligger spesielle regionale variasjoner, dvs. variasjoner fra lagdømme til lagdømme. Høyesterett har i perioden avsagt en del dommer som avklarer bruken av samfunnsstraff, både generelt og ved overtredelse av vegtrafikkloven. Høyesteretts rettsoppfatning og straffeutmåling er bindende for lagmannsrettene og tingrettene. Det må derfor kunne forventes at domstolenes praksis etter hvert blir mer ensartet. Dette gjelder særlig etter Riksadvokatens brev av Det vil imidlertid av forskjellige årsaker kunne oppstå regionale forskjeller. SINTEF anbefaler derfor at det etableres et følgeprosjekt der den videre utviklingen av påtalemyndighetens og domstolenes praksis med hensyn til bruken av samfunnsstraff følges nøye i nærmeste framtid. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Vegteknikk Highway engineering GRUPPE 2 Trafikk Traffic EGENVALGTE Samfunnstjeneste Community service Samfunnsstraff

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Management summary INNLEDNING Bakgrunn og formål Gjennomføring Forutsetninger og begrensninger SAMFUNNSTJENESTE / SAMFUNNSSTRAFF Bakgrunn og hjemmel for samfunnstjeneste / samfunnsstraff Nærmere om problemstillingen Gjennomgått rettspraksis med henvisning til samfunnsstraff og vegtrafikklovens Riksadvokatens brev av Trafikk og fart -programmet Konklusjon og anbefaling...9 REFERANSER...9 VEDLEGG 1: Riksadvokatens brev av 18. oktober 2004 VEDLEGG 2: Oversikt over avgjørelser

3 3 Management summary This report summarizes the findings from a limited pilot study aimed at the following: 1. Give status regarding Norwegian law regulating the use of community service by violation of the Road Traffic Law, confined to exceeding the speed limit and not comprising on-the-spot optional fine. 2. Clarify whether there is reason to assume that there are regional differences in the prosecuting authority s and the court of justice s criminal sanctions - including the use of community service - by violations of the Road Traffic Law. 3. Offer a basis for deciding a follow-up study. The study concludes that the use of community service seems to vary. Given the somewhat limited assortment of sentences there is, however, no basis for claiming that special regional differences exist, i.e. differences between the judicial districts. During the examined period of time (2004 to November 2005) the Supreme Court has passed some sentences clarifying the proper use of community service, both in general and by violation of the Road Traffic Law. The Supreme Court s interpretation of the law and meting out service is mandatory for the other courts. Hence, it should be expected that the court practises gradually will be more uniform, in particular as a consequence of instructions from the Director of Public Prosecutions in a letter of October 18, 2004 to all public prosecutors and chief constables. In spite of this, however, some regional differences may still be expected. Therefore, SINTEF recommends launching a follow-up study in order to watch closely the further development of court practice with regard to the use of community service in Norway.

4 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål Straff etter lovovertredelser er generelt forutsatt å ha en individualpreventiv eller allmennpreventiv virkning. Særlig når unge bilførere uten tidligere kriminelt rulleblad overtrer vegtrafikkloven på grunn av for høy fart eller promille, kan det være relevant å reise spørsmål om bruk av fengselsstraff er det optimale virkemidlet for å hindre gjentakelser. Enkelte vil hevde at bruk av samfunnstjeneste (samfunnsstraff) i slike tilfeller kan være et bedre alternativ. Rapporten er laget på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet, ved Finn Harald Amundsen. Oppdraget er definert som et begrenset forprosjekt med følgende målsetning: 1. Gi status på lovgivning knyttet til bruk av samfunnstraff i forbindelse med overtredelser av vegtrafikkloven, begrenset til fart. Fartsovertredeler innen grensen for forenklet forelegg skal utelates. 2. Avklare hvorvidt det er grunnlag for å anta at det er regionale forskjeller i påtalemyndighetenes og domstolenes straffereaksjoner - herunder bruk av samfunnsstraff - ved overtredelser av vegtrafikkloven. 3. Gi grunnlag for beslutning om evt. gjennomføring av et hovedprosjekt. 1.2 Gjennomføring Oppdraget er gjennomført ved å studere samtlige rettsavgjørelser som er avsagt av Hålogaland lagmannsrett og Borgarting lagmannsrett, foruten av Trondheim tingrett, Bergen tingrett og Tromsø tingrett i tidsrommet 2004 til november 2005, alt med sikte på å identifisere pådømmelser etter vegtrafikklovens 31 der samfunnsstraff er nevnt i dommen. I tillegg er relevante dommer i Høyesterett gjennomgått. Dommene er hentet fra Lovdata bortsett fra en dom fra Vadsø tingrett. Arbeidet er i hovedsak utført av universitetslektor ved Institutt for Industriell Økonomi og Teknologiledelse (IØT) ved NTNU, advokat Terje Skjønhals. Omtalen av kursprogrammet Trafikk og fart (kapittel 2.5) er utarbeidet av seniorforsker Dagfinn Moe, SINTEF. 1.3 Forutsetninger og begrensninger Oppdraget er definert som et forprosjekt og har vært av begrenset omfang. Det tas derfor forbehold om at datagrunnlaget ikke er fullstendig. Likevel mener vi at rapporten oppfyller målsetningen og vil gi oppdragsgiver underlag for beslutning om eventuell videreføring eller andre relevante tiltak.

5 5 2 SAMFUNNSTJENESTE / SAMFUNNSSTRAFF 2.1 Bakgrunn og hjemmel for samfunnstjeneste / samfunnsstraff I 1984 ble samfunnstjeneste innført i Norge som et alternativ til ubetinget fengsel, i første omgang som et prøveprosjekt. I stedet for å sone fengselsstraff i inntil ett år, kan domstolen bestemme at domfelte skal utføre fra 50 til 240 timer samfunnsnyttig arbeid vederlagsfritt. Det er en forutsetning at domfelte skal utføre arbeid som ellers ikke ville ha blitt utført. Arbeidet skal helst komme de svake grupper i samfunnet til gode. Fram til 1991 kunne samfunnstjeneste bare idømmes som tilleggsstraff. Etter en lovendring i 1991 er samfunnstjeneste straff og ikke bare tilleggsstraff. Det skal som hovedregel gis dom på samfunnstjeneste alene og ikke i kombinasjon med fengselsstraff. Det sentrale anvendelsesområdet for ileggelse av samfunnstjeneste er ved ordinær vinningskriminalitet begått av tilbakefallsforbrytere. I Ot.prp. nr. 72 (89-90) s 40 uttales det Tilbakeholdenhet med bruk av samfunnstjeneste når det gjelder promillekjøring. Høyesterett åpner imidlertid for bruk av samfunnstjeneste i slike tilfeller, i alle fall for unge lovovertredere, se Rt s Også ved fartsoverskridelse som i utgangspunktet skulle medføre ubetinget fengsel, kan samfunnstjeneste idømmes, se Høyesterettsdommer i Rt s 171 og Rt s Ved straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001 nr. 21, ble samfunnstjeneste erstattet av samfunnsstraff. Loven trådte i kraft 1. mars Høyesterett har senere utviklet en praksis hvor samfunnsstraff idømmes i større utstrekning enn samfunnstjeneste. Dette er i samsvar med forarbeidene til loven, se Rt s Adgangen til å idømme samfunnsstraff er hjemlet i straffelovens 28 a. Den ble som nevnt endret ved lov nr. 21/2001 som trådte i kraft 1. mars De nye bestemmelsene om samfunnstraff i straffeloven av a og 28 b er ved kngl. Res. 21. desember 2005 satt i kraft fra 1. januar Bestemmelsene ble endret i forbindelse med vedtagelsen av den nye straffeloven av 20.mai 2005 nr. 28 og ble ytterligere endret ved lov 21. desember 2005 nr Hovedbegrunnelsen for den siste endringen er å utvide anvendelsesområdet for samfunnstraff, særlig ved narkotikaforbrytelser. Bestemmelsen lyder nå som følger: Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge. Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes. I dom på samfunnsstraff skal retten fastsette a) et timetall som skal være fra 30 til 420 timer, b) en subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten samfunnsstraff, og c) en gjennomføringstid, som normalt skal svare til den subsidiære fengselsstraffen. Er den subsidiære fengselsstraffen kortere enn 120 dager, kan det likevel fastsettes en gjennomføringstid på inntil 120 dager. Ved fastsetting av gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff gjelder 25 tilsvarende.

6 6 I dom på samfunnsstraff kan retten bestemme at den domfelte i gjennomføringstiden a) skal overholde bestemmelser gitt av kriminalomsorgen om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling, eller b) forbys kontakt med bestemte personer. Sammen med samfunnsstraff kan det idømmes a) bot, selv om bøter ellers ikke er fastsatt som straff for lovbruddet, eller b) ubetinget fengselsstraff på inntil 30 dager når særlige grunner tilsier det. Når en dom på samfunnsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden. 2.2 Nærmere om problemstillingen Ett av spørsmålene som er reist innledningsvis (kapittel 1.1), er om det finnes varierende bruk av samfunnsstraff som reaksjon, regionalt eller lokalt. Spørsmålet kan deles i tre: 1. Varierer bruken av samfunnsstraff som straffereaksjon fra domstol til domstol? - Er det med andre ord forskjellig praksis når det gjelder bruken av samfunnsstraff generelt som straffereaksjon, slik at like tilfeller ikke blir behandlet på samme måte? Og om så er tilfelle, er disse variasjonene regionalt eller lokalt betinget? (Det kan også tenkes at det foreligger variasjoner innenfor de forskjellige domstolene.) 2. Foreligger det variasjoner i straffeutmålingen (antall timer samfunnsstraff) når tiltalte er dømt til samfunnsstraff? 3. Foreligger det variasjoner med hensyn til hva samfunnsstraffen skal bestå i? Når det gjelder pkt. 1 - mulige regionale eller lokale forskjeller ved bruken av samfunnsstraff - er problemstillingen verken ny eller spesielt knyttet til samfunnsstraff som reaksjon. Blant annet er det visstnok utført forskningsprosjekt som viser regionale forskjeller i frifinning ved andre typer forbrytelser. Ut over dette har Friomsorgsutvalget i sin innstilling, NOU 1993:32, kritisert fastsettelsen av vilkår i forbindelse med betingede dommer. Utvalget gjennomgikk en rekke dommer for å se hvilke begrunnelser som er gitt for vilkårsfastsettingen. Det viste seg vanskelig å finne eksplisitte begrunnelser, og utvalget kom til at fastsettelsen av vilkår kan virke tilfeldig, og at den ikke ivaretar det hensynet til rettslikhet og ensartet praksis som man bør kunne kreve ved en strafferettslig reaksjon. Problemstillingen som er beskrevet foran (kapittel 2.1), har stor likhet med det som påpekes i Friomsorgsutvalgets innstilling. Når det gjelder pkt. 2 variasjoner i straffeutmålingen - vil det være vanskelig å foreta en sammenlikning av domsresultatene fra de forskjellige domstolene. Dette skyldes at straffeutmålingen vil være avhengig av en lang rekke faktorer, også ut over det at dommen kan omfatte flere forskjellige straffbare handlinger. (Dette gjør seg for øvrig også gjeldende for pkt. 1.) Når det gjelder pkt. 3 - variasjoner med hensyn til hva samfunnsstraffen skal bestå i - er det opp til Kriminalomsorgen i frihet å fastsette dette, innenfor visse rammer.

7 7 2.3 Gjennomgått rettspraksis med henvisning til samfunnsstraff og vegtrafikklovens 31 Som et ledd i utarbeidelsen av rapporten er samtlige avgjørelser som er avsagt av Hålogaland lagmannsrett og Borgarting lagmannsrett i tidsrommet 2004 til november 2005, gjennomgått 1. Videre er det gjennom Lovdata innhentet utskrift av alle dommer avsagt av Trondheim tingrett, Bergen tingrett og Tromsø tingrett i samme tidsrom. I motsetning til lagmannsrettene er det noe tilfeldig i hvilken utstrekning tingrettene sender inn dommer til Lovdata. Det var ikke registrert noen dommer fra Tromsø tingrett. Dette kan følgelig skyldes at domstolen ikke har sendt inn slike dommer til Lovdata, eller at Tromsø tingrett ikke har hatt saker til pådømmelse etter vegtrafikklovens 31 hvor samfunnsstraff er nevnt i dommen. Antall lagmannsrettsavgjørelser som er gjennomgått, er 42. Disse fordeler seg slik: Borgarting lagmannsrett: 33 Hålogaland lagmannsrett: 9. Antall tingrettsdommer fordeler seg slik: Trondheim tingrett: 1 Bergen tingrett: 3 Tromsø tingrett: 0. I tillegg er det gjennomgått en dom fra Vadsø som ikke er innhentet fra Lovdata. Videre har Høyesterett avsagt noen dommer som er av interesse når man skal klarlegge om samfunnsstraff kan anvendes, se for eksempel Rt s 456 flg. De fleste av disse er gjennomgått. 2.4 Riksadvokatens brev av Riksadvokaten sendte 18. oktober 2004 et brev til samtlige statsadvokatembeter og politimestere (Vedlegg 1). Brevet tar opp forhold som har oppstått i tilknytning til at det lokale Statens vegvesen og Kriminalomsorgen enkelte steder i landet har utarbeidet et program kalt Trafikk og fart (nærmere beskrevet i kapittel 2.5). Under henvisning til Høyesteretts praksis påpeker Riksadvokaten at påtalemyndigheten skal legge ned straffepåstand i samsvar med Høyesteretts praksis, og at dommer hvor det i underrettene er gitt dom på samfunnsstraff i tilfeller der det etter Høyesteretts praksis skulle vært reagert med ubetinget fengsel, skal påankes. Videre påpeker Riksadvokaten at der det skulle være aktuelt med en regional prøveordning, måtte det i tilfellet skje etter en lovendring. Det er videre vist til reglene om idømmelse av promilleprogram i straffeloven 53 nr. 6. Denne bestemmelsen lyder slik: Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av vilkårene. Kongen kan som en prøveordning bestemme at det skal etableres promilleprogram for personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven 31 jf. 22 første ledd og som har et alkoholproblem. Kongen kan også som en prøveordning bestemme at det skal etableres narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Kongen gir nærmere bestemmelser om promilleprogrammet og narkotikaprogrammet, herunder om hvem de skal gjelde for, innholdet i og gjennomføringen av programmene. Kriminalomsorgen har ansvaret for å følge opp domfelte som gjennomfører programmene. 1 Utskrifter av Lovdata er innhentet

8 8 I henhold til 53 nr. 6, kan Kongen gi nærmere regler om gjennomføring av vilkår satt i forbindelse med betingede dommer etter vegtrafikkloven 31, jf 22 første ledd og som har et alkoholproblem. Dette er det såkalte promilleprogrammet. Videre fremgår det av bestemmelsen at Kongen kan gi nærmere bestemmelser om promilleprogrammene, herunder hvem de skal gjelde for, innholdet i og gjennomføringen av programmene. Opprinnelig var dette forslaget basert på en forsøksordning som man antok kunne iverksettes uten særlig lovhjemmel. I dom inntatt i Rt s 1049 uttrykker imidlertid Høyesterett tvil om det er adgang til å idømme betinget fengsel med promilleprogram når tiltalte normalt skulle hatt ubetinget fengsel. Dette medførte at den foreslåtte forsøksordningen ble lovfestet. Antakelig er det dette Riksadvokaten sikter til i sitt brev av 18. oktober 2004, når det uttales at Dersom det skulle være aktuelt med regional prøveordning, må denne i tilfellet settes i verk etter lovendring, for eksempel etter mønster av reglene om promilleprogram i straffeloven 53 nr Trafikk og fart -programmet Høsten 2003 fikk SINTEF ved seniorforsker Dagfinn Moe en forespørsel fra Statens vegvesen, Øst-Finnmark distrikt, om synspunkter på bruk av samfunnsstraff i forbindelse med ungdom som hadde fått ubetinget fengsel på grunn av kjøring med for høy hastighet. Statens vegvesen hadde opprettet en prosjektgruppe med følgende sammensetning: Statens vegvesen Øst-Finnmark distrikt Kriminalomsorgen, ved friomsorgskontorene i Finnmark, Troms og Nordland Politi / påtalemyndighet Trygg Trafikk. Målet for gruppen var å utarbeide et kursopplegg som man kunne dømmes til å delta i, i kombinasjon med annen, tradisjonell straff, eller som eget, selvstendig alternativ. Kurset skulle utvikles slik at det passet til den enkeltes forutsetninger. Det skulle bestå av praktisk og teoretisk undervisning, individuelle samtaler og etterkontroll. I oktober 2003 ble Dagfinn Moe invitert til et møte med gruppen, med basis i den forskning SINTEF hadde gjort innen området ungdom, fart, livsstil, rusmidler, ulykker, risikotaking etc. På møtet ble han (SINTEF) spurt om å evaluere prosjektet. I evalueringen inngikk både å vurdere utformingen av kursopplegget, hvordan det ble gjennomført og hva slags effekt det syntes å ha på målgruppen. I løpet av våren 2004 ble kurspermen ferdig og trykket opp i 500 eksemplarer. Det ble avholdt en pressekonferanse for å lansere initiativet rettet mot unge bilførere. Statens vegvesen i Region nord så på dette som en del av flere tiltak de hadde iverksatt innen trafikksikkerhet med ungdom som målgruppe ( Scooter for livet, Ungdom Påvirker Ungdom og Bry dæ ). Etter hvert kom det for dagen at det ikke var lovhjemmel for å iverksette kurset som tenkt. Vegdirektoratet stoppet opplegget etter at Riksadvokaten hadde gjort oppmerksom på dette og innkalt til et møte om saken. I september 2004 ble det foran omtalte møte hos Riksadvokaten avholdt. Deretter kom Riksadvokatens brev av 18. oktober 2004 (se kapittel 2.4 og Vedlegg 1), som Vegdirektoratet ble pålagt/bedt om å sende ut. Det som har skjedd videre, er at deler av kurset Trafikk og fart er gjennomført i et samarbeid

9 9 med Kriminalomsorgen. Det er avsagt dommer der ungdom av individualpreventive hensyn har blitt dømt til å ta kurset Trafikk og fart. Evalueringene fra de ungdommene (ca. 5-6 stk) som har vært gjennom kurset, er meget positive. Noen har vært negative i starten, men har snudd om og opplevd kurset som lærerikt og meningsfylt. SINTEF har fulgt prosessen, men har på grunn av Riksadvokatens og Vegdirektoratets stoppordre ikke kommet i gang med en systematisk oppfølging av kursopplegget. SINTEF har imidlertid fått tilsendt alt materiale fra domsavsigelser og rapporter fra de kursene som er gjennomført. I desember 2004 brakte advokat Lorentz Stavrum, Lillehammer, spørsmålet om bruken av Trafikk og fart -programmet inn for Høyesterett. Høyesterett kunne imidlertid ikke behandle saken, fordi Vegdirektoratet på det tidspunktet hadde trukket kursopplegget tilbake. Generelt har kursopplegget fått mye positiv omtale som initiativ og for innhold og metode. Det er derfor å håpe at en lovendring kan iverksettes, slik at programmet kan gjennomføres etter intensjonen. 3 Konklusjon og anbefaling Etter gjennomgangen av lagmannsrettsdommene er inntrykket at bruken av samfunnsstraff varierer. Med forbehold om det noe begrensede utvalget, gir gjennomgangen av dommene imidlertid ikke grunnlag for å hevde at det foreligger spesielle regionale variasjoner, dvs. variasjoner fra lagdømme til lagdømme. Høyesterett har i perioden avsagt en del dommer som avklarer bruken av samfunnsstraff, både generelt og ved overtredelse av vegtrafikkloven. Høyesteretts rettsoppfatning og straffeutmåling er bindende for lagmannsrettene og tingrettene. Det må derfor kunne forventes at domstolenes praksis etter hvert blir mer ensartet. Dette gjelder særlig etter Riksadvokatens brev av Det vil imidlertid av forskjellige årsaker kunne oppstå regionale forskjeller. SINTEF vil derfor anbefale at det etableres et følgeprosjekt der den videre utviklingen av påtalemyndighetens og domstolenes praksis med hensyn til bruken av samfunnsstraff følges nøye i nærmeste framtid. - o0o - REFERANSER 1. Karnov: Norsk kommentar Tidsskrift for Strafferett: 2004 nr. 1, Morten Holmboe, s 44 flg. 3. Ot.prp. nr. 90 ( ): Lov om straff (straffeloven). 4. NOU 1993: 32 Nytt fundament for friomsorgen. 5. Norsk Rettstidende, utgitt av Den norske Advokatforening.

10 VEDLEGG 1: Riksadvokatens brev av 18. oktober

11

12

13 11 VEDLEGG 2: Oversikt over avgjørelser Oversikt over avgjørelser hvor gjerningsmannen har overtrådt bestemmelsene i vegtrafikkloven og hvor samfunnsstraff har vært et tema, eller dommen har hatt betydning for fremtidig bruk av samfunnsstraff som reaksjon. MERK: Oppdragets begrensede ramme gjør at utvalget av avgjørelser er begrenset til sentrale avgjørelser av Høyesterett og dommer avsagt av Borgarting lagmannsrett. For sistnevnte er utvalget begrenset til avgjørelser fra en periode i Oversikten antas likevel å ha interesse. Forkortelser: Rt.: Norsk rettstidende, avgjørelser fra Høyesterett Bt. (LB): Avgjørelser fra Borgarting lagmannsrett 257 og 239: Bestemmelser i straffeloven 31: Bestemmelser i vegtrafikkloven d: Antall dager fengselsstraff t: Antall timer samfunnsstraff sub: Subsidiært b: Betinget fengsel ubt: Ubetinget fengsel Drøftet: I dommen er samfunnsstraff drøftet, men ikke idømt. Domstol Lovbestemmelse Straffbart forhold Resultat Rt 04/ Tyveri 45 d Rt 04/ mfl Uten førerkort, falske 60 d skilt, biltyveri Rt 04/ mfl Uten førerkort 60 t, sub 60 d Rt 05/ Dødsulykke med trikk 30 d Bt LB Bt LB Bt LB Bt LB Bt LB Bt LB Bt LB LB jfr. 5 Fartsoverskridelse 20 d 31 jfr, 22 Promille 45 t 31 jfr. 5 Fartsoverskridelse Drøftet 31 jfr. 5 Fartsoverskridelse 14 d 31 jfr 24 Fartsoverskridelse 18 d + flere forhold 31 jfr. 24, 1.ledd Uten førerkort 14 d 31 jfr 24 Bl.a. uten førerkort + flere forhold 31 jfr 22 Påvirket av narkotika Ubt 30 db

14 12 Domstol Lovbestemmelse Straffbart forhold Resultat LB LB LB LB LB LB LB LB LB LB LB LB Bt LB Bt LB Bt LB Bt LB Bt LB Bt LB jfr. 22 Promille 60 d (30 db) 31 jfr. 22 o 23 Promille 120 t En lang rekke Drøftet Forhold. Promille 31 jfr. 24 Uten førerkort Drøftet 31 jfr. 24 Promille 21 t Drøftet 31 jfr 22 Promille 60 t 31 jfr. 22 Promille 70 d (30 db) 31 jfr 22 Promille Drøftet 31 jfr 5 Fartoverskridese 21 d 31 jfr 24 Uten førerkort 60 d Narkotika 31 jfr 22 Promille 1 år 2 mnd 31 jfr 5 Fartsoverskridelse 18 d 31 jfr 22, 24 og 27 Promille, manglende 60 d førerkort 229 Vold 90 d, 45 db 31 jfr 22 Påvirket av narkotika 75 d, 20 db 31 jfr. 22, 24 Påvirket av narkotika 356 t 31 jfr t