Mindreårige i fengsel. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten. Per Omdal, leder Kari Øverland, psykolog

Transkript

1 Mindreårige i fengsel Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Per Omdal, leder Kari Øverland, psykolog

2 Det grunnleggende FNs Barnekonvensjon Artikkel 3 nummer 1: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Artikkel 37 bokstav b: Partene skal sikre at intet barn ulovlig eller vilkårlig berøves sin frihet. Pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Artikkel 37 bokstav c: Særlig skal ethvert barn som er berøvet sin frihet, holdes atskilt fra voksne, med mindre det motsatte anses å være det beste for barnet, og det skal ha rett til å opprettholde forbindelsen med sin familie gjennom brevveksling og besøk, unntatt under særlige omstendigheter. Artikkel 39 nummer 1: Partene anerkjenner at ethvert barn som beskyldes for, anklages for eller finnes å ha begått et straffbart forhold, har rett til å bli behandlet på en måte som fremmer barnets følelse av verdighet og egenverd, som styrker barnets respekt for andres menneskerettigheter og grunnleggende friheter og som tar hensyn til barnets alder og ønskeligheten av å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar seg en konstruktiv rolle i samfunnet.

3 Lokal organisering Ungdomsenheten Tverretatlig team Basispersonale Psykolog Barnevernfaglig rådgiver Opplæringsrådgiver Fengselsbetjenter/ Miljøterapeuter

4 Målgruppen år Begge kjønn Varetekt og dom Alvorlig kriminalitet i art og omfang Bakgrunn fra barnevernet Individuelle forskjeller Helsesituasjon Utdanningssituasjon Fremmedkulturelle

5

6 Status målgruppen pr (landsbasis) Alder Kjønn Alder Innsatt siden Domslengde Varetekt H - Bergen Gutt år Strl 162 Bergen Gutt 17(?) Strl 233 jf 49

7 Ungdomsenheten i media Slik soner en barneforbryter (Aftenposten ) Ren luksus Ny start (Fontene, september 2011) Fengsel for barn er blitt en suksess (NRK ) Petter (16) sitter i fengsel og trives (Fædrelandsvennen )

8 Oppfølgingsfaser Info om mulig innsettelse Info om mulig innsettelse Informasjon/kartlegging i forkant av innsettelse Straffegjennomføring (fengsel eller alternative straffegjennomføringsformer) Utslusing (overføring til alternative straffegjennomføringsformer, alt. løslatelse Oppfølging etter behov fra Ungdomsenhetens tverretatlige team

9 Oppfølgingsfaser Info om mulig innsettelse Informasjon/kartlegging i forkant av innsettelse Straffegjennomføring (fengsel eller alternative straffegjennomføringsformer) Utslusing (overføring til alternative straffegjennomføringsformer, alt. løslatelse Oppfølging etter behov fra Ungdomsenhetens tverretatlige team

10 Innhold Endringsarbeid innenfor Straffegjennomføringslovens rammer

11 Hva sier forskningen? Straff/soning i seg selv skaper ikke endring. Det er innholdet i soningen som har betydning. Tilfeldige intervensjoner kan være positive, men reduserer ikke kriminalitet. For å redusere kriminalitet etter løslatelse må man fokusere på de faktorene som øker risikoen for kriminalitet.

12 Innhold Risiko Behov Responsivitet (RNR) Miljøterapeutiske prinsipper

13 Risiko Behov - Responsivitet Risiko. Tiltakene må tilpasses den enkeltes risikonivå. Ikke sette i gang massive tiltak mot en «lavrisiko-kriminell». Kan øke residiv. Behov. Tiltakene må rettes mot de behov den enkelte har som har sammenheng med den personens kriminalitet. Responsivitet. Tiltakene må tilpasses den enkeltes ferdigheter og motivasjon. Metoden som brukes må virke.

14 Kriminalitetsforebyggende modell Behov Risiko Responsivitet Kriminalitetsforebyggende plan

15 Kriminogene behov En kan redusere risikoen for fremtidig antisosial atferd ved å jobbe systematisk med risikofaktorer for slik atferd. De risikofaktorene som er dynamiske (kan endres) kalles kriminogene behov Kriminogene behov er altså direkte relatert til antisosial atferd i den forstand at om disse forandres forandres også atferden.

16 Kriminogene behov Pro-kriminelle holdninger Problemløsingsferdigheter Regulere egen atferd og egne følelser Sosiale ferdigheter Relasjoner til personer som bidrar positivt i ens liv Faste strukturer som jobb eller skole Stabil bosituasjon Meningsfulle aktiviteter å fylle fritiden med

17 Spesifikke RNR-intervensjoner Basispersonalet gjennomfører strukturerte samtaler i forhold til: Vold/aggresjon Rus Lovbrudd (fra november 2013) Sedelighet? I tillegg kommer regelmessige samtaler med psykolog

18 Miljøterapeutiske prinsipper Organisere miljøet slik at legges til rette for endring, utvikling, økt selvstendighet og bedret sosial kompetanse gjennom: Tydelige og tilbakevendende strukturer Tydelige og vedvarende grenser Et relasjonelt innhold som ivaretar og bekrefter positivt Troverdige relasjoner hvor det er rom for ungdommen

19 Oppfølgingsfaser Info om mulig innsettelse Informasjon/kartlegging i forkant av innsettelse Straffegjennomføring (fengsel eller alternative straffegjennomføringsformer) Utslusing (overføring til alternative straffegjennomføringsformer, alt. løslatelse Oppfølging etter behov fra Ungdomsenhetens tverretatlige team

20 Veien ut Viktigheten av en god overføring ut fra fengsel Forberedelse av den innsatte Forberedelse av familien Forberedelse av lokalt støtteapparat Individuelt tilpasset oppfølging fra det tverretatlige teamet ved Ungdomsenheten/koordinering

21 Hvilke faktorer gir gode resultater? Våre erfaringer så langt: Mental innstilling hos ungdommene Straffegjennomføringsloven som verktøy En tverrfaglig personalgruppe som er trygg, stabil og kompetent Faglig forankring som er systematisk og målrettet Fleksibel i tilrettelegging av tiltak Tilrettelegging for kontakt med familien/nettverk Bemanningsfaktoren Tilgang på kompetanse og ressurser fra tverretatlig team

22 Sagt av innsatte Hva tenker du om fremtiden? At den ikke er over. Jeg vil bli snekker. MK, 15 år Aftenposten,

23 Suksess? CPT 2011 The situation found in the detached unit for juveniles in Bergen was very positive. The Unit had a capacity of two places and was accomodating two male juveniles at the time of the visit. There was a team of nine milieu therapists (teachers, child-welfare workers, social educators, etc.) and nine prison officers. As a rule, four member of staff were present during the day and two at night. Both juveniles benefited from a comprehensive activity programme, which included, among other things, a vocational training course (two to four hours per day) organised in the city of Bergen. During activities outside the establishment, juveniles were always accompanied by two members of staff.

24 Suksess? Tilnærmet fravær av utagering? Tilbakemeldinger fra innsatte, jf Fvn ( Petter (16) sitter i fengsel og trives )? Vurderinger i media, jf NRK juni 2012 ( Fengsel for barn er blitt en suksess )? Kontakt fra tidligere innsatte etter løslatelse? Tidligere innsattes beskrivelser til venner som senere kommer til UE? Økt grad av samarbeid på tvers av etater? Skjerming fra voksne under straffegjennomføring? Ønske om opphold ved Ungdomsenheten fremfor i institusjon? Redusert tilbakefallsrate ( i form av gjeninnsettelse i fengsel )? Evaluering påbegynnes trolig i 2013

25 E-bygget : permanente lokaler for Ungdomsenheten Forventet ferdigstillelse oktober 2014

26 E-bygget 1. etasje

27 E-bygget 2. etasje

28 Takk for oppmerksomheten!