Rapport for Tappetårnet for friomsorgen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport for Tappetårnet for friomsorgen"

Transkript

1 Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Innledning Tappetårnet for friomsorgen møttes på Soria Moria i Oslo 3. og 4. oktober 2007 for to dager med fritenkning og samtale om fremtidens kriminalomsorg, med hovedfokus på friomsorgen. Bestillingen var kort og godt ʹKriminalomsorgen anno 2020ʺ hvordan ønsker dere at framtidens kriminalomsorg skal se ut. I rapporten har vi tatt hensyn til ulike synspunkter, slik at rapporten ikke fremstår helt entydig, men er farget av flere meninger og en del detaljer. Likevel er det et trekk at Tappetårnet for friomsorgens medlemmer er ganske samstemte. Rapporten er delt inn tematisk etter hvilke hovedpunkter som ble diskutert. Deltakere Leder: Jorunn Molvær, region sørvest Vidar Vold, friomsorgen i Hamar May Winnberg, friomsorgen Finnmark, Arne Reidar Vik, friomsorgen i Sør Trøndelag Heidi Aronsen nå friomsorgen i Oslo, har permisjon fra friomsorgen i Rana Gro Asp, friomsorgen i Florø Gudmund Idsø regiondirektør, region sørvest Sekretær fra Justisdepartementet: Linn Beate Kaald Thoresen Oppsummering Det legges til grunn at friomsorgen vil få en økning i antall domfelte i tiden fremover. Det vil bli et større spekter av ulike typer straffereaksjoner som gjennomføres utenfor fengsel. Det vil være store oppgaver og mange utfordringene knyttet til straffegjennomføring for domfelte med psykiske problemer og rusmiddelavhengighet. Gruppen antar at det blir flere kvinner og flere unge som dømmes til straffegjennomføring utenfor anstalt. Endringene i gruppen domfelte som gjennomfører straff i regi av friomsorgen vil medføre øket behov for forpliktende samarbeid med ulike instanser innenfor hjelpeapparatet. Friomsorgen må vektlegge kjønnsperspektivet i større grad enn det som gjøres i dag. Dette kan eksempelvis innebærer at grupper sammensettes kjønnsdelt slik at de som deltar får et bedre utbytte av program eller av undervisning. Videre må det satses betydelig på at innholdet i straffegjennomføringen tilrettelegges individuelt. Gruppen ønsker en friomsorg preget av åpenhet i forhold til fag og profesjoner. En gruppe ansatte med ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn vil kunne tilføre viktig kunnskap. Friomsorgen vil ha mange og forskjelligartede oppgaver som må løses på best mulig måte. 1

2 For å få dette til er det nødvendig å tilsette personer som har en kompetanse som passer til de ulike oppgavene friomsorgen har. Regelverket skal gi gode og tydelige føringer for hvordan straffegjennomføringen skal praktiseres. I praktisering av regelverk vil det alltid være rom for bruk av skjønn. Imidlertid mener gruppen det er viktig at regelverket følges slik at det ikke skapes uønskede ulikheter. Det må være lik praktisering slik at rettsikkerheten ivaretas. Kriminalomsorgen får de tjenester fra samarbeidspartnere som den domfelte har krav på og samarbeidspartnerne tilføres de ressurser som er nødvendig. For de ansatte i friomsorgen satses det tungt på videreutdanning og kompetansebygging. Virksomheten må være forskningsbasert, evalueres og videreutvikles. Kriminalomsorgen må tilføres nødvendige ressurser for å få dette til. Det er lønnsomt å satse på straffegjennomføring i frihet, både samfunnsøkonomisk og ikke minst for å bidra til å forhindre at domfelte etablerer en kriminell identitet. Gruppen ønsker at det skal satses mer på forskning når det gjelder straffegjennomføring i frihet. Domfelte i friomsorgen Gruppen legger til grunn at kriminaliseringen er den samme som i dag. Med dette som utgangspunkt er det lite sannsynlig at kriminaliteten i 2020 vil skille seg vesentlig fra dagens nivå. Straffeutmåling er politisk styrt og ulike regjeringer kan ha ulike prioriteringer. Dette er ett av flere momenter som gjør det vanskelig å si noe eksakt om hvilke plass straffegjennomføring i frihet kommer til å ha i Det legges til grunn at friomsorgen fortsatt vil ha mange domfelte med minoritetsbakgrunn, forvaringsdømte og voldsdømte. Gruppen prøveløslatte vil trolig øke, og det blir flere dommer med tilrettelagte vilkår på 16. Det legges videre til grunn at friomsorgen vil få flere domfelte med psykiske lidelser i alle aldre, at antallet helt unge domfelte vil øke og at det vil bli flere kvinner som gjennomfører straffereaksjoner både i fengsel og i friomsorgen. Psykisk syke For friomsorgen er det vesentlig hva som gjøres i årene fremover i forhold til straffeforfølging av psykisk psyke og i forhold til domfelte med dobbeltdiagnoser (rusavhengighet og psykiske lidelser). Det er krevende for friomsorgen å kunne gi et tilstrekkelig godt innhold i straffegjennomføringen for domfelte med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Dagens straffereaksjoner som eksempelvis samfunnsstraff kan være for vanskelig å gjennomføre for domfelte med tung problematikk i og med at dette forutsetter at domfelte klarer å forholde seg ordnet til vilkårene som gjelder for straffegjennomføringen over tid. Det må etableres et gjensidig forpliktende samarbeid 2

3 mellom kriminalomsorgen og psykiatrien slik at domfelte får et godt tilrettelagt tilbud når de har behov for det. Innhold For å kunne nå målsettingen om at innholdet i straffegjennomføringen skal tilrettelegges individuelt, må det så tidlig som mulig gjøres en grundig kartlegging i samarbeid med domfelte. Kartleggingen og de individuelle behov for tiltak som blir påpekt i denne må legges til grunn uavhengig av hvilke type straffereaksjon domfelte skal gjennomføre. Individuell kartlegging Personundersøkelsen gir i dag en god kartlegging. Personundersøkelse eller tilsvarende type kartleggingsverktøy bør videreføres og videreutvikles også med tanke på ulike typer straffereaksjoner i frihet. Politiet skal rekvirere personundersøkelse mens saken er under etterforskning. Dette for å forhindre at rekvirering av personundersøkelse forsinker det videre arbeidet med saken i påtalemyndigheten. Det er et viktig prinsipp at domfelte skal vurderes egnet til å gjennomføre straffereaksjoner utenfor anstalt. Domfelte må også samtykke til gjennomføring av slik straff. Imidlertid mener gruppen at det ikke skal være friomsorgen sin oppgave å vurdere egnethet. Dette er et spørsmål domstolen skal ta stilling til. Målet med personundersøkelse i denne sammenheng er å gi opplysninger til domstolen slik at den har et godt grunnlag for å idømme en riktigst mulig straffereaksjon for siktede. Noen i gruppen mener at personundersøkelse bør rekvireres for alle som skal i retten. Noen mener også at formalitetene rundt politiets eierskap til personundersøkelsen bør vurderes. Personundersøkelse eller tilsvarende type kartleggingsverktøy må være elektronisk å følge saken. I et fremtidig nettkommunikasjonssystem, for eksempel NEK, må det kunne legges inn kartlegginger som kan oppdateres med ny informasjon. Friomsorgen skal utføre individuell kartlegging, og har solid kompetanse for å gjøre det. En kartlegging skal alltid følges av tiltak der hvor kartleggingen avdekker behov for det og domfelte selv ønsker det. Unge lovbrytere Det kan være en utfordrende oppgave for friomsorgen å arbeide med unge lovbrytere. Friomsorgen må ha tilstrekkelige ressurser til å kunne gi de unge som trenger det tett oppfølging. I arbeidet med denne målgruppen er det særdeles viktig at friomsorgen har et gjensidig, forpliktende samarbeid med en rekke andre etater slik at denne målgruppen gis tilbud om de tjenestene de har behov for og rettigheter i forhold til. Unge domfelte bør ikke innsettes i ordinære fengsler. 3

4 Enkelte mener ungdomsfengsel kan være nødvendig for en kortere periode for å roe ned utagering eller som reaksjon på vilkårsbrudd. Det forutsettes at det ikke vil bli etablert mange slike fengsler på landsbasis. Derfor vil en slik løsning bryte med nærhetsprinsippet. Utvikling av innholdet Innholdet i straffegjennomføring i friomsorgen må ha basis i forskning. I dag er individuelle samtaler og program viktig. Vi trenger mer forskning og videreutvikling både av programvirksomheten og av innholdet i individuelle samtaler. Det er viktig at det ikke er et ensidig fokus på programmer. Arbeid med relasjonsbygging, individuelle samtaler, samtalemetodikk, nettverksmetodikk, selvdrevne grupper, prosessorienterte grupper, samtale grupper og grupper for prøveløslatte med møteplikt for friomsorgen er ulike tiltak som må evalueres og videreutvikles. Eksisterende programmer som bygger på kognitiv teori er ofte krevende og passer ikke for alle. Det er heller ikke enkelt å gjennomføre gruppevirksomhet i små enheter med få domfelte. Vi ønsker at kriminalomsorgen skal ha en fagstrategi som gir tydelige føringer for det faglige innholdet i straffegjennomføringen. Fagstrategien skal være oppdatert på det som skjer internasjonalt. Det må legges vekt på høy faglig kvalitet, videreutvikling og forskning. Rehabilitering Mange løslatte med møteplikt for friomsorgen og også mange som gjennomfører samfunnsstraff har en relativt kort gjennomføringstid. For de aller korteste dommene kan det lett oppfattes som om at friomsorgen ikke har tilstrekkelig tid til å initiere nødvendige tiltak og gjennomføre et godt, faglig rehabiliteringsarbeid. En periode i friomsorgen på tre måneder kan være tilstrekkelig til å legge et godt grunnlag for videre oppfølging og rehabilitering i regi av hjelpeapparatet. Godt tilrettelagt rehabiliteringsarbeid forutsetter nær samhandling mellom fengsel og friomsorg og mellom kriminalomsorgen og det øvrige hjelpeapparatet. Mange domfelte vil ha behov for langvarige og koordinerte tjenester og oppfølging over tid. Det øvrige hjelpeapparatet må ha en klar forpliktelse når det gjelder oppfølging av iverksatte tiltak etter endt straffegjennomføring. Sosialt nettverk Gruppen mener at arbeid med relasjoner og nettverk er sentralt i et rehabiliteringsperspektiv. Dersom domfelte og andre aktuelle personer samtykker bør viktige nettverkspersoner kunne trekkes inn i forbindelse med straffegjennomføringen i større grad enn det som gjøres i dag. Et eksempel på en sammenheng hvor dette kan være aktuelt er restorative justice og konflikthåndteringsgrupper. Det er imidlertid nødvendig å være oppmerksomme på faren ved at personer kan utsettes for manipulering og press i en slik sammenheng. I verste fall kan dette medføre at de samtykker til å delta i noe de egentlig ikke ønsker. Fritid Å disponere egen eid eller leid bolig, arbeid eller skole og en økonomi til å leve av er nødvendig for en vellykket rehabilitering. Det samme er et meningsfullt innhold i fritiden. Dette er et sentralt område som ikke er gitt tilstrekkelig prioritet, og som det må arbeides 4

5 videre med. Det må etableres gode tiltak i forhold til fritid. Det må inngås et forpliktende samarbeid mellom kriminalomsorgen, kommunene og ulike frivillige organisasjoner. Det kan eksempelvis tilrettelegges for en ordning med mentorer som har i oppgave å bidra til å gjøre inngangen inn i positive fritidstilbud enklere for domfelte. Mentorenes oppgave er å være nettverksbygger, ikke nettverkserstatter. Skole Noen mener at studier bør kunne inngå som en del av samfunnsstraff. Det bør også vurderes om det kan være forskjell på grunnutdanning og utdanning på høyskole eller universitetsnivå. Andre mener man bør være forsiktige med å utvide innholdet i straffen til å omfatte ordinær undervisning. De fleste er enige om at man kan utvide muligheten for kvalifiserende tiltak. Dersom domfelte begynner på en utdanning under straffegjennomføring må det tilrettelegges slik at domfelte kan fortsette studiet etter endt straffegjennomføring. Behandling Det ble vist til eksempel på at domfelte som er dømt til samfunnsstraff kan være langtidspasient på institusjon. Noen mener at langtids innleggelse i behandlingsinstitusjon bør kunne inngå som en del av samfunnsstraffen. Andre mener at man ikke bør utvide innholdet i samfunnsstraffen til også å gjelde langtidsopphold i behandlingsinstitusjon. Muligheten for overføring til behandlingsinstitusjon etter straffegjennomføringslovens 12 bør kunne vurderes også for domfelte som er dømt til straffegjennomføring utenfor anstalt. Det som er helt vesentlig er at det i 2020 er et variert behandlingstilbud innen rusvern og psykiatri og at det er tilrettelagt for et tilstrekkelig antall behandlingsplasser både i og utenfor institusjon. Det er viktig at domstolene ikke dømmer til samfunnsstraff i saker hvor siktede ikke har mulighet for å gjennomføre en såpass krevende straffereaksjon. Det må utvikles flere alternative straffereaksjoner i frihet slik at de som ikke vil klare å gjennomføre dagens samfunnsstraff har andre og alternative muligheter til å gjennomføre straff utenfor fengsel. Gruppen håper at det i 2020 er et tydelig skille mellom hva som er behandling og hva som er straffegjennomføring. Behandlingsbehov eller behov for rehabilitering må ikke være straffens begrunnelse. Kjønnsdelte grupper Det er viktig at domfelte gis et tilbud som tar hensyn til de ulike behovene kvinner og menn kan ha. Særlig er dette gjeldende i forbindelse med sammensetningen av grupper. Det er eksempler på at kvinner blir mer passive i sammensatte grupper. Det er også eksempler på at kvinner og menn har ulik vekting i forhold til betydningen av ulike tema. Dette understøttes av forskning. Det er derfor viktig at friomsorgen kan gi egne gruppetilbud for kvinner og menn slik at eksempelvis programmer og undervisning kan gjennomføres hver for seg. En har sett eksempler på negative konsekvenser av sammensatte 5

6 grupper for kvinner som soner dom på promilleprogram. De blir lett usynlige og får derved mindre utbytte av tilbudet enn om de hadde vært i en egen kvinnegruppe. Organisering Arbeidstid Ansatte i friomsorgen må arbeide utenom ordinær arbeidstid (ettermiddager og kvelder) av hensyn til domfelte som er i skole eller arbeid på dagtid. Ansattes arbeidstidsforhold kan ordnes innenfor fleksitidsordningen og kompensasjon for arbeid utenom ordinær arbeidstid skal gis i henhold til gjeldene regleverk (hovedtariffavtalen). Det må arbeides videre for å finne gode ordninger når det gjelder arbeidstid for ansatte i friomsorgen. Bruk av fengsel som reaksjon på brudd Dersom domfelte som gjennomfører straff i frihet alvorlig eller gjentatt bryter vilkår, forutsettes det at det skal være kort saksbehandlingstid mellom vilkårsbrudd og reaksjon på brudd. Opphold i lukket anstalt som reaksjon på vilkårsbrudd må være så kort som mulig. Flerfaglighet Ansatte i kriminalomsorgen bør representere flere ulike typer profesjoner. Kriminalomsorgen må være bevisst på å innhente ulik kompetanse av hensyn til de mange og ulike oppgavene kriminalomsorgen skal utføre i forbindelse med straffegjennomføring. Flerfaglig samarbeid internt i kriminalomsorgen vurderes å være positivt både i forhold til fagutvikling, kompetanse hos ansatte og kvaliteten på tilbudene som gis. Samhandling mellom fengsel og friomsorg Det er et godt samarbeid om prøveløslatte i dag, men det kan være ulike oppfatninger innad i kriminalomsorgen om hva man anser for å være målene. Samhandling mellom fengsel og friomsorg må videreutvikles. I 2020 er det organisert en løpende samhandling mellom fengsel og friomsorg i forbindelse med planlegging av løslatelse fra fengsel og møteplikt for friomsorgen. Lokalisering Friomsorgskontorene må være sentralt beliggende i hvert fylke, og lokaliseringen slik at den fungerer hensiktsmessig. Noen er ikke like positive til ideen om kriminalomsorgssentre, fordi tjenestene som skal tilbys her allerede finnes i lokalsamfunnene. Det kan imidlertid være av interesse å prøve det ut der det ligger til rette for det som en forsøksordning som må evalueres. Samlokalisering med andre etater kan være positivt i forhold til små underkontorer for å motvirke faglig utarming og for å kunne ivareta sikkerheten til ansatte. Enkelte steder er dette gjennomført i dag med kontorlokaler i samme hus som konfliktråd eller politi og lensmannskontorer. 6

7 Regionene Gruppen ønsker at regionalt nivå opprettholdes også etter etableringen av et direktorat. Gruppen mener det er viktig at regionalt nivå fortsetter arbeidet med likhet i forhold til straffegjennomføring og oppfølging av brudd. Noen mener at nærhet til enhetene i kriminalomsorgen er en forutsetning for tett oppfølging av praksis når det gjelder straffegjennomføring. Lov og regelverk I forbindelse med straffegjennomføringen vil det alltid være rom for skjønn. Imidlertid er det viktig at regelverket gir tydelige føringer for praksis slik at det ikke utvikler seg uønskede forskjeller. Dette er vesentlig av hensyn til rettssikkerheten. Det bør være et større mangfold når det gjelder ulike straffereaksjoner som gjennomføres utenfor fengsel. En ser eksempler på at domstolen idømmer samfunnsstraff for personer med omfattende problematikk på grunn av at en ikke ønsker å idømme ubetinget fengsel. Det bør utvikles andre egnede reaksjonsformer for lovbrytere med omfattende og sammensatte problemer. Innholdet i straffen må tilpasses individuelt. Lik praksis Regelverket må følges med lik praktisering på landbasis, slik at det ikke blir store uønskede forskjeller. Noen mener at et godt virkemiddel for å få dette til er flere samarbeidsmøter nasjonalt i friomsorgen. Det må være et regionalt ansvar med samordning av praksis lokalt. Når det utvikles nye straffereaksjoner må forskrifter og retningslinjer bidra til å tydeliggjøre praksis. Når det utvikles nytt regelverk må disse sendes ut på høring. Reaksjon på brudd Alvorlige og gjentatte brudd på vilkår skal møtes av en tydelig reaksjon. Noen mener at alvorlige og gjentatte brudd skal føre til at saken bringes inn for retten med tanke på omgjøring. Andre mener det bør være mer rom for skjønn før det meldes brudd. Det kan synes som at det er noe ulik praktisering når det gjelder bruddreaksjoner i dag. Det er viktig at regionalt nivå arbeider for større grad av samordning av praksis når det gjelder bruddreaksjoner. Forvaltningssamarbeid Det er utarbeidet samarbeidsavtaler på sentralt nivå når det gjelder NAV og botilbud for domfelte som ikke disponerer egen eid eller leid bolig. Det er viktig at en med utgangspunkt i de sentrale samarbeidsavtalene lager gode avtaler mellom kriminalomsorgen, kommunene og NAV på lokalt nivå for å etablere en praksis som gjør at intensjonene i de sentrale avtalene blir gjennomført. Samarbeidsetatene må ha rapporteringskrav i sine systemer, slik at praksis kan etterprøves. Bistand i forbindelse med straffegjennomføring må kunne dokumenteres å være langt mer forpliktende i forhold til oppfølging enn det er i dag. 7

8 Ulike individuelle behov Likhet synes i dag å være et viktig prinsipp. Dersom utgangspunktet er betydelig ulikhet, vil ulikhet ikke kunne utlignes ved hjelp av likhet. Noen vil ha behov for mer enn andre for å ha mulighet for å komme likt. I stedet for at alle skal få det samme, må vi konsentrere om de som trenger det mest gjennom en positiv forskjellsbehandling. Derfor er det eksempelvis helt vesentlig at domfelte kan få tilbud om behandling for eksempelvis rusmiddelavhengighet, psykiske problemer og voldsproblematikk i forbindelse med gjennomføring av straff. Det samme prinsippet er gjeldende på en hel rekke ulike livsområder. Levekårsundersøkelsen som ble gjennomført blant innsatte i norske fengsler av Fafo i 2004 viser med all tydelighet at domfelte har store problemer på mange områder sammenlignet med normalbefolkningen. Skrive og lesevansker I dag finnes det eksempler på domfelte med betydelige lese og skrive vansker som gjennomfører straffereaksjoner i friomsorgen. Når en avdekker denne type problematikk må det utløse rettigheter slik at domfelte får den nødvendige hjelpen de har krav på. Kompetanse Gruppen ønsker en friomsorg preget av åpenhet i forhold til fag og profesjoner. En gruppe ansatte med ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn vil kunne tilføre viktig kunnskap. Friomsorgen vil ha mange og forskjelligartede oppgaver som må løses på best mulig måte. For å få dette til er det nødvendig å tilsette personer som har en kompetanse som passer til de ulike oppgavene som friomsorgen har. Noen mener at en høyskole for kriminalomsorgen er en lite formålstjenlig idé, fordi et slikt miljø kan bli for ensidig og snevert. Kriminalomsorgsstudier og forskning må ligge i flere større fagmiljøer. Kompetanseutvikling Etter og videreutdanning forutsettes å være tilgjengelig for alle ansatte. Det kan være et hinder for noen å måtte reise til Oslo. Noen mener at KRUS har for mye oppmerksomhet rettet mot programvirksomhet. Det må legges bedre til rette for at friomsorgens ansatte skal kunne skaffe seg videreutdanning og annen relevant oppdatering av kunnskap og kompetanse. Det bør etableres kompetansesentre flere steder i landet i samarbeid med høyskoler og universitet. Dette vil kunne føre til både kvalitetssikring og bredde i fagene i kriminalomsorgen. Gruppen anbefaler at det innføres et kompetanseutviklingsår for ansatte i kriminalomsorgen. Ansatte må få kompensasjon i form av lønn for etter og videreutdanning. Det er viktig å skape rom for og tid til evaluering, refleksjon, etter og videreutdanning. Alle ansatte skal også ha veiledning. 8

9 Forskning og evaluering Det må forskes på hvem de domfelte er som gjennomfører straffereaksjoner i regi av friomsorgen, og effekter av ulike tiltak som iverksettes. Vi bør få en tilsvarende rapport som Levekårsundersøkelsen blant innsatte i norske fengsler for domfelte i friomsorgen. Det er viktig med godt dokumentert kunnskap for å kunne legge til rette for tiltak som samsvarer med de behovene domfelte har. Det bør også arbeides med tilbakefallsstudier for domfelte i kriminalomsorgen. Dette er erfaringsmessig av stor interesse for våre samarbeidspartnere innenfor strafferettspleien. Det må være en løpende evaluering av friomsorgens daglige hovedoppgaver og programvirksomhet. Evalueringsskjema må bli tatt systematisk i bruk for måling av og videreutvikling av praksis. Et mindre kostnadskrevende alternativ Det er lønnsomt å satse på straffegjennomføring i frihet, både samfunnsøkonomisk og ikke minst for å bidra til å forhindre at domfelte etablerer en kriminell identitet. Gruppen ønsker at det skal satses mer på forskning når det gjelder straffegjennomføring i frihet slik at disse tingene kan dokumenteres. Sikkerhet for ansatte Sikkerhet for ansatte må tas på alvor i friomsorgen, og sikkerhetsaspektet må utvikles videre. Ressurser Det forutsettes en betydelig ressurstilførsel dersom friomsorgen skal kunne ha mulighet for å arbeide i tråd med de tankene arbeidsgruppen har skissert. 9

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring.

Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Saknr. 13/3640-3 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs Nasjonal dagskonferanse om arbeidsdriften 15. april 2015 Hva menes med tilbakeføring? Fellesbetegnelse på alle

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen SAMARBEIDSAVTALE. Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Hamar, Gjøvik og Kongsvinger fengsel og Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Elverum, Ringsaker, Stange og Vestre Toten

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

Rapport fra Tappetårnet

Rapport fra Tappetårnet Rapport fra Tappetårnet Medlemmer: Assisterende direktør i region sør Rita Kilvær Fengselsleder Geir Broen, Representant for NFF Øystein Øhrling fra Horten fengsel Forbundsleder for KY Knut-Are Svenkerud

Detaljer

Justis- og politidepartementet

Justis- og politidepartementet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning

Detaljer

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS. UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HELL- KONFERANSEN 2016 Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HVEM ER DE MEST SÅRBARE I FENGSEL? Innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer (ROP)

Detaljer

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.

Detaljer

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs Opplæring innen kriminalomsorgen. Samling for skoleeiere og ledere

Detaljer

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGEN av dette. Aktivitetstilbudet kan bestå av arbeid, opplæring, programmer mv. samt ulike kombinasjoner uheldige skadevirkninger

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 Kompetanseutvikling Delmål 7 Arbeidsdriften skal tilbys kompetanseutvikling Tiltak; bl.a. Det er et mål at alle ansatte i arbeidsdriften

Detaljer

STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING

STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING 2017-2020 Vedtatt: 6.6.2017 1 Likeverdig straffegjennomføring Formålet med strategien er at kvinner i fengsel eller under straffegjennomføring i

Detaljer

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET n n -. _ I «f -, _ I -n s Til kommunene på Helgeland v/ordfører og rådmann. /ééä 7 M OSJØCII ' dcii 30. apr1 12014. ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET Konfliktrådet på Helgeland

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Historikk - bakgrunn Strafanstaltskommisjonen av 1841: En Mængde Fanger have ved deres Løsladelse af Fængslet intet Tilhold og intet at ernære sig ved. maa man ikke forlade Fangen

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

Nytt fra Kriminalomsorgen

Nytt fra Kriminalomsorgen Opplæring innen kriminalomsorgen Samling for skoleeiere og ledere Nytt fra Kriminalomsorgen Omorganisering av kriminalomsorgen ND gjort landsomfattende Økonomi Helsetilbudet til psykisk syke innsatte Andre

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester B rådssak 1038.1/12 HØRINGSUTTALELSE - ALTERNATIVE REAKSJONER FOR MINDRE ALVORLIGE NARKOTIKALOVBRUDD Sammendrag: Regjeringen oppnevnte i desember

Detaljer

MØTEPLIKTEN I MORGEN. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF

MØTEPLIKTEN I MORGEN. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF MØTEPLIKTEN I MORGEN Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF Oppfølging av Stortingsmelding 37 (2007-2008) 20.07.2012 Innhold: 1. INNLEDNING 4 1.1. Arbeidsgruppens sammensetning 4 1.2. Møter 4 1.3.

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Til Ordfører og Rådmann i kommunen Deres ref. Vår ref Vår dato 2014/7539-19 17. november 2014 Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Konfliktrådet i

Detaljer

Har programvirksomheten en framtid?

Har programvirksomheten en framtid? Har programvirksomheten en framtid? JA!!! Programmer - utvikling 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Programmer, akkreditert i rødt 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Deltakere - utvikling Deltakere,

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Samfunnsstraff. Innholdet i samfunnsstraffen

Samfunnsstraff. Innholdet i samfunnsstraffen Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Samfunnsstraff Innholdet i samfunnsstraffen Strgjfl. 53. Innholdet i

Detaljer

Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring

Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring 1. Forskriftens virkeområde Reglene i denne forskriften gjelder for personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven 31 jf. 22 første ledd og der retten

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

Fagdag 7. mai. Uteseksjonen

Fagdag 7. mai. Uteseksjonen Fagdag 7. mai Sentrumstiltakene: Uteseksjonen Børge Erdal, seksjonsleder borge.erdal@vel.oslo.kommune.no 1 UTESEKSJONEN Sentrums- og storbyavdelingen i (Oslo kommune). Gatebasert oppsøkende sosialt og

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien (TG)

Tilbakeføringsgarantien (TG) Tilbakeføringsgarantien (TG) Kort og godt Juni 2011 Kriminalomsorgens sentrale for valtning 1 Ting som omtales: Innledning:... 3 Tilbakeføringsgarantiens to hovedsider... 3 Friomsorgen og TG... 4 Møteplikten

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 4.. (.5. 0 " Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 0 Byrådens sak Byrådens sak nr.: 6/2012 Vår ref. (saksnr.): 201105879-13 Vedtaksdato: 19.03.2012 Arkivkode: 914 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Samfunnsstraff ILJØMERKET M T ry 6 k 4 ks -4 a 1 k f 24 ra Hurtigtrykk Print: Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk - 02/

Samfunnsstraff ILJØMERKET M T ry 6 k 4 ks -4 a 1 k f 24 ra Hurtigtrykk Print: Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk - 02/ Samfunnsstraff Samfunnsstraff erstatter den tidligere straffereaksjonen samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn herunder tilsynsprogram Samfunnsstraff er En ny straffereaksjon regulert i Lov av 18.

Detaljer

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg.

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator Bo-, sosial- og arbeidstrening i siste del av soningstiden Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 Kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 1 Forord Strategien og handlingsplanen for arbeidsdriften som nå foreligger er et produkt av en lang prosess. En arbeidsgruppe

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

INNKALLING TIL STRAFFEGJENNOMFØRING - RUNE LEANDER HANSEN, FØDT 06.12.1955

INNKALLING TIL STRAFFEGJENNOMFØRING - RUNE LEANDER HANSEN, FØDT 06.12.1955 Kriminalomsorgen Sandeid fengsel Rune Leander Hansen Vikevegen 1808 5568 Vikebygd Deres ref: vår ref: 241136 SMS/- Dato: 28.09.2015 INNKALLING TIL STRAFFEGJENNOMFØRING - RUNE LEANDER HANSEN, FØDT 06.12.1955

Detaljer

INFORMASJON OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL - RUNE LEANDER HANSEN FØDT 06.12.1955

INFORMASJON OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL - RUNE LEANDER HANSEN FØDT 06.12.1955 K rim inalom soraen reaion sørvest Rune Leander Hansen Vikevegen 1808 5568 Vikebygd U. off. 13 Deres ref: Vår ref: 201514997 Dato: 17.08.2015 INFORMASJON OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL

Detaljer

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter, Sandnes Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter Oppfølgingssenteret er for deg som ønsker et liv ut av rusavhengighet og kriminalitet. Crux er en base og et utgangspunkt

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Forord Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat. Etaten utøver derfor betydelig samfunnsmakt overfor enkeltindivider. Som alle andre som

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Ide Ideen kom etter oppstarten av prosjektet Restorative justice i Verdal fengsel. Prosjektet handler om samhandling, konfliktløsning og inkludering knyttet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 "Virksomhetsplan for perioden 2013 og 2014 er et resultat av Strategi 2020. Målene fra Strategi 2020 er utgangspunktet for nasjonale og regionale tiltak i kommende periode. Intensjonen

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011 Prosjekt 24SJU Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011 Hjalmar Söderberg Man vil bli älskad I brist derpå beundrad I brist derpå fruktad I brist derpå avskydd och föraktad Man vil inge människor

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Etableringsprogram for bostedsløse domfelte- et forprosjekt (august 2014- januar 2015).

Etableringsprogram for bostedsløse domfelte- et forprosjekt (august 2014- januar 2015). Etableringsprogram for bostedsløse domfelte- et forprosjekt (august 2014- januar 2015). Sluttrapport. Kriminalomsorgen region vest 30.01.2015. 0 Innhold Bakgrunn.... 2 Gjennomføring og prosjektorganisering...

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF Fastsatt av Justisdepartementet den XX med hjemmel i straffeprosessloven 462 a. Forskriften og retningslinjene utfyller

Detaljer

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møtested: Rådhuset, 4. etg., møterom Gutzeit Tidspunkt: tirsdag 24.05.2011 kl. 17:00 MERK: Det er møte med politikerne i Rådhuset, Formannskapssalen kl 15.00. Eventuelle

Detaljer

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN.

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Rundskriv Regiondirektøren, KRUS, KITT Nr.: Vår ref Dato KSF 3/2002 00/09340 D ViE/BM 08.11.2002 RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Vedlagt følger rundskrivet Retningslinjer

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Samfunnsstraffen i Norge

Samfunnsstraffen i Norge Samfunnsstraffen i Norge Straffegjennomføring i lokalsamfunnet Faget i fokus 5. juni 2014 Erlend Sand Bruer 1 179 545?mer samfunnsnyag tjeneste ubørt ved 5185 ulike organisasjoner i samfunnsstraff- saker

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere

PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere Seminarinnlegg på Attføringsbedriftenes APS-konferanse 28. mars 2007 i Drammen Angelika Schafft Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse i Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved løslatelse'

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene av Sturla Falck Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ND ble starter 1.januar 2006 i Oslo og Bergen som et

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER Rundskriv Direktør kriminalomsorgsregion Fengselsleder Friomsorgsleder Direktør KRUS Direktør KITT Tingrett - Lagmanssretter/Høyesterett Påtalemyndighetens kontor Riksadvokaten Nr. Vår ref. Dato G - 13/2003-4

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF Fastsatt av Justisdepartementet den 19.mars 2010 med hjemmel i straffeprosessloven 462 a. Forskriften og retningslinjene

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Smått & Stort Nr. 2, mars 2011 1 Innhold: Et lite eventyr...3 Storberget på banen...4 6 myter om tilbakeføringsgarantien...6 Tilbakeføringskoordinatorene unødvendige eller?...7

Detaljer