KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

Transkript

1 KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

2 SAMHANDLINGSPROSJEKT: Styrking av brukeres helse og rehabiliteringsprosess ved hjelp av nye verktøy Spesialisthelsetjenesten ved Rehabiliteringavdelingen, Gjøvik og kommunehelsetjenesten i Nordre Land og Ringsaker kommune

3 Organisering 1. Etablering av styringsgruppe og referansegruppe våren Informasjonsspredning og fagdager i kommunene høsten Kommunekontaktene rekrutterte deltagere og skaffet lokaler. 4. Gjennomføring av helsetilbudet Kroppskunnskaping som gruppe basert mestringskurs våren Evaluering mai 2011.

4 HVEM SAMHANDLET? Styringsgruppen: fra spesialisthelsetjenesten, Rehab.avdelingen,Gjøvik: Prosjektleder, spesialsykepleier Janne Hernes, Avdelingssjef Ian Gustad (leder for styringsgruppen) Nordre Land kommune: leder for ergoterapitjenesten: Gro Bergan Ringsaker kommune: leder, enhet for rehabilitering, koordinerende enhet; Gro Medlien og systemkoordinator IP,Barbro Skålvik Brukerrepresentant: Oddvar Kristiansen Forsker, og veileder Dr.polit Kristin Heggdal Kursledere: Spesialsykepleier May Helen Skaftason, spesialergoterapeut Anita Fjellheim, fysioterapeut Ellen Sørensen, spesialsykepleier Janne Hernes 18 kvinner og menn fra Nordre Land og Ringsaker kommune som lever med langvarige helseplager.

5 Hva betyr ordet Kroppskunnskaping? Kroppskunnskaping er et veldig viktig ord. For meg handler det om å lære noe om kroppen og prøve å mestre de ulempene jeg har fått og det er mange forskjellige måter å gjøre det på. Så da er det viktig å lære kroppen din selv å kjenne. Å kjenne kroppen godt. (Mann 54 år med hjerneslag)

6 Begrepet Kroppskunnskaping: Definisjon av personlig kunnskap om egen kropp, mestring, velvære og

7 Prosessmodell for Kroppskunnskaping Uvisshet flukten fra den syke kroppen Tap av livsutfoldelse sorg og sinne Kroppslig læring styrket håp Integrert kroppskunnskap nye muligheter for livsutfoldelse og helse Kilde: Kroppskunnskaping Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser (Heggdal,2008)

8 Begrepet, prosessmodellen og helsetilbudets utvikling GJENNOM LANGVARIG PRAKSISNÆR FORSKNING (fra 1996 p.t) Tema: Mestring og bedring ved langvarige helseplager Forskningsmaterialet er innhentet fra menn og kvinner som lever med ulike typer langvarige sykdommer, skader og ulike funksjonsnivå er inkludert. Erfaringer med mestring og bedring er bygd inn i teorien og prosessmodell for Kroppskunnskaping Prosessmodellen anvendes i helsetilbudet Forskning og fagutvikling er integrert i videre utvikling.

9 Helsetilbudet er tidligere utprøvd med godt resultat innen: Rehabilitering i Spesialisthelsetjenesten Lærings og mestringssenter Poliklinikk Og i dette prosjektet i: Kommunehelsetjenesten

10 Struktur i helsetilbudet Kroppskunnskaping Program som strekker seg over 3,5 4 mnd. 7 møter individuelt eller i gruppe a 1,5 time. Menn og kvinner med ulike helse/funksjonsutfordringer i gruppe (8 9 personer i hver gruppe). To kursledere pr gruppe tverrfaglig sammensatt Kurslederne er kvalifisert via videreutdanning (30 sp).

11 Prosessmodellen for Kroppskunnskaping er ramme for struktur og innhold i helsetilbudet Faser i helsefremmende prosesser: Hvor er man i sin prosess, og hva skal til for å bevege seg videre? Egen kropp som kilde til kunnskap om mestring og helse være i aktivitet og i arbeid. Møte med nære andre og samfunnet Aktiv deltagelse i behandling og rehabilitering Kompetanse i å håndtere plager, forebygge og fremme helse i eget liv.

12 Prosessverktøy og pedagogiske metoder * Plakat som fremstiller prosessmodellen for Kroppskunnskaping * Dagbok med tekst om prosessen, spørsmål og åpne sider * Flip over perm Hovedmetode er dialog og refleksjon. I tillegg anvendes prinsipper fra løsningsorientert tilnærming (LØFT) og den fysioterapeutiske metoden basal kroppskjennskap (BK). Ukentlig egenaktivitet er en viktig del av opplegget.

13 Hva skjer med brukerne når de deltar i program Kroppskunnskaping? 1. LYSKASTER PÅ BRUKEREN 2. SKIFTE AV HOVEDFOKUS: FRA SVIKT TIL HVA SOM BRINGER HELSE OG VELVÆRE I EGET LIV 3. MOBILISERING AV RESSURSER OG UTFORSKING AV MULIGHETER TIL FOREBYGGING OG HELSEFREMMING I HVERDAGEN

14 Hva er endringen etter programmet? Mer fysisk aktivitet i tråd med egne tålegrenser Finner ut hva en mestrer Arbeidsavklaring Noen har økt sin stillingsprosent Noen er blitt støttekontakt for andre Gruppene møtes fortsatt Nettverket opprettholdes! To deltagere er blitt gruppeledere for fortsettelse i selvgående gruppe Styrket relasjonell kompetanse

15 Viktige virknings faktorer Variasjon i alder, kjønn, helseplager i sammensetning av gruppene Åpenheten i gruppen Prosessmodellen bidrar til oversikt og fremdrift! Å bli stilt spørsmål Kursledernes kompetanse

16 Hvilke frukter har prosjektet båret? Utvikling av samhandlingsformer på systemnivå mellom spesialist og kommunehelsetjenesten. Selvgående brukergrupper i helsefremmende arbeid. Kommunene har fått et nytt verktøy for å realisere samhandlingsreformens intensjoner.

17 Hva er spesielt med det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping? Fleksibelt verktøy med basis i brukerens ståsted verktøy til å engasjere og utfordre ressursfokusert tilnærming verktøy til å arbeide individuelt og relasjonelt med å styrke mestring og helse uavhengig av diagnoser og profesjoner. Forskningsbasert og brukerbasert verktøy.

18 BRUKSOMRÅDER Ved langvarig somatisk og psykisk lidelse Ved funksjonssvikt uten en diagnose Ungdommer, voksne og eldre, menn og kvinner

19 BRUKSOMRÅDER *Tilrettleggingstiltak og rød tråd i prosessen med arbeidsavklaring, rehab. ved langtidssykemelding *Oppfølging i overgang fra spesialist til kommunehelsetjeneste * Som del av helsetilbudet ved rehabiliteringsavdelinger/dps Som mestringskurs i regi av LMS Som en del av kommunens helsefremmende arbeid.

20 Antall sykemeldte >26 uker Kilder ssb/nav Landsbasis 2 kvartal 2010: personer OPPLAND : indikativt 3,8 % dvs ca 646 personer av totalt landsgjennomsnitt er langtidssykemeldt i 2 kvartal Fordeling på noen kommuner basert på innbyggere: Gjøvik kommune: ca 100 personer Søndre Land: 20 Nordre Land: 23 Vestre Toten: 44 Østre Toten: 50 Til sammen ca 237 personer

21 Kostnader sykemeldte >26 uker Tall fra Sintef 2011 viser at en sykemeldt arbeidstaker koster nå kr 2600, kr pr dag, 13000, pr uke, , pr mnd. OPPLAND : 237 personer: ca kostnader 12 millioner pr mnd. Reduksjon utgifter etter 6 mnd med 40%: 7,4 mill. * Gjøvik kommune: 3,1 millioner kroner pr mnd Søndre Land: 0,6 mill pr mnd Nordre Land: 0,7 mill pr mnd Vestre Toten: 1,4 mill pr mnd Østre Toten: 1,6 mill pr mnd

22 EKSEMPEL PÅ KOSTNADSREDUKSJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN KOSTNAD 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 KOSTNAD ORD. KOSTNAD IMPLEMENTERING K.K. Almenlege NAV Psykolog Spesialist Psykosom. Fysiot. >26 UKER SYKEMELDING KOSTN. RED. TID

23 BESPARELSER med Kroppskunnskaping som verktøy PR MND I OPPLAND BASERT PÅ RESULTATENE I NORDRE LAND OG RINGSAKER Stipulert redusert kostnad 20% : ca 1,5 mill. Stipulert reduksjon 10%: 0,7 mill.

24 Kroppskunnskaping et helhetlig konsept for å styrke mestring, velvære og helse. 1. Prosessmodellen for Kroppskunnskaping 2. Det pedagogisk helsetilbudet Kroppskunnskaping 3. Videreutdanning for helsepersonell (30 studiepoeng).

25 Tverrfaglig fordypning i Kroppskunnskaping 30 studiepoeng på deltid over 1 år. Nivå: Videreutdanning/mastermodul Emne 1: Pasientens ekspertise i helsefremmende prosesser (15 studiepoeng) To samlinger: a 3 4 dager Emne 2: Kroppskunnskaping prosessorientert tilnærming til mestring og helse (15 studiepoeng). Tre samlinger a 3 4 dager Søknadsfrist nå: 15 november se