MØTEPLIKTEN I MORGEN. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEPLIKTEN I MORGEN. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF"

Transkript

1 MØTEPLIKTEN I MORGEN Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF Oppfølging av Stortingsmelding 37 ( )

2 Innhold: 1. INNLEDNING Arbeidsgruppens sammensetning Møter Mandat for gruppen 5 2. MØTEPLIKTEN I DAG Formål Målgruppe Dagens praksis Organisering og avgjørelsesmyndighet 7 3. MORGENDAGENS MØTEPLIKT Begrunnelse og målgrupper Ny målformulering Vilkår Varighet og intensitet Innhold i møteplikten Brudd Avgjørelsesmyndighet og organisering Nødvendige og mulige regelendringer Juridisk avklaring Ny begrunnelse for møteplikten Oppjustering av saksbehandlingsprosedyrene Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag 19

3 Møteplikten i morgen 1. Innledning Det har lenge vært enighet om at ordningen med møteplikt i forbindelse med prøveløslatelse har behov for en fornyelse. I dette ligger behov for lik praksis, økt bruk, bedre innhold og kvalitetssikring av ordningen. I dag fungerer ordningen enkelte steder godt, andre steder mer som meldeplikt. Det er i dag få som får møteplikt som vilkår for prøveløslatelse. I tillegg kommer en ikke god nok kommunikasjon mellom friomsorg og fengsel med det til følge at felles resurser utnyttes for dårlig. Mange mener at det er satt av for lite ressurser til å følge opp møteplikten med det til følge at selve innholdet ikke blir godt nok. Det stilles heller ikke tilfredsstillende resultatkrav i forbindelse med møteplikt, og det føres ikke tilstrekkelig statistikk som kan gi et helhetlig bilde av praktisering av ordningen. I 2008 kom St.meld. nr. 37 ( ), Straff som virker. Da Stortinget i april 2009 hadde bifalt denne, startet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) arbeidet med å implementere de forslagene den inneholdt. Tilbakeføringsgarantien og tilbakeføring generelt, sto sentralt blant disse. Prøveløslatelse med møteplikt ble nevnt som et viktig hjelpemiddel i et godt tilbakeføringsarbeid. I forbindelse med implementeringen av meldingen ble det etablert flere arbeidsgrupper. Blant dem var én som skulle se spesielt på møteplikten. Foreliggende rapport er resultatet av dette arbeidet Arbeidsgruppens sammensetning Johnny Bjørkli, Kriminalomsorgen, Akershus friomsorgskontor/ Region nordøst Njål Grimstad, Kriminalomsorgen, Oslo friomsorgskontor Marianne Kylstad Øster, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Jorunn Molvær, Kriminalomsorgen, Region sørvest Inger Marie Fridhov, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (leder) 1.2. Møter Gruppen har hatt 15 møter og arrangert et høringsseminar på Sola Strand Hotel i slutten av januar Deltakere på konferansen var rekruttert via metoderådgiverne i regionene som ble bedt om å finne fram til fire deltakere som hadde erfaring med møteplikt, både fra fengsler og friomsorgskontor. Seminaret hadde i alt 29 deltakere fra hele landet. I invitasjonen til seminaret het det blant annet: Grunnen til at dette seminaret holdes, er behovet for å forbedre ordningen med møteplikt. Ja, vi har den tro at det skal resultere i noen klare råd om hvordan møteplikten virkelig kan bli et førsteklasses redskap i arbeidet med å hjelpe prøveløslatte til å makte et liv uten ny kriminalitet Mandat for gruppen Gruppen fikk ikke noe eksplisitt, skriftlig mandat, men oppdraget lå i St.meld. nr. 37 ( ), hvor det heter: «Departementet ønsker å ha en gjennomgang av dagens ordning med møteplikt for kriminalomsorgen og øvrig vilkårsfastsettelse i forbindelse med prøveløslatelse. Etableringen av tilbakeføringsgarantien medfører behov for å vurdere både kvalitet og hyppighet i kriminalomsorgens oppfølging. Det kan være aktuelt å foreta endringer både med hensyn til hvor lang periode kriminalomsorgen skal ha et oppfølgingsansvar, hvor intensiv denne oppfølgingen skal være og hvilke enheter i kriminalomsorgen som skal ha dette ansvaret.» I tillegg presiserte prosjektlederen for St.meld. nr. 37 ( ), Jan-Erik Sandlie, oppdraget på arbeidsgruppens første møte slik: «Arbeidsgruppen skal definere hva straffegjennomføring i medhold av 10 e kan videreutvikles til slik at det blir et viktig element i tilbakeføringsgarantien.» En annen gruppe som ville kunne ha nytte av prøveløslatelse med møteplikt er forvaringsdømte. De bør kunne få prøveløslatelse både begrunnet med hensyn til sikkerhet og med rehabilitering som denne gruppen har stort behov for i tillegg til tett oppfølging. De vil i særskilt grad kunne dra nytte av løslatelse med møteplikt. Det er imidlertid en annen hjemmel for å ilegge møteplikt for denne gruppen, hvor hensynet til samfunnsvernet er tydelig. Arbeidsgruppen finner det hensiktsmessig å avgrense mot forvaringsdømte i denne rapporten, men anbefaler egen utredning for dette. 4 5

4 2. Møteplikten i dag 2.1. Formål I dag er prøveløslatelse regulert i straffegjennomføringsloven 41, 43 og 44 og i forskrift 3, 42,43 og 44. Det heter i strgjfl. 43: «Det er en forutsetning for prøveløslatelse at prøveløslatte ikke begår ny straffbar handling i prøvetiden. Dersom det fremstår som nødvendig for å gjennomføre prøveløslatelsen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, skal kriminalomsorgen sette som vilkår at prøveløslatte i en tidsavgrenset periode skal møte for kriminalomsorgen i upåvirket tilstand.» Begrunnelsen for møteplikten i dag er at den skal sikre at den domfelte ikke begår nye kriminelle handlinger i prøvetiden. Følgelig det er sikkerhetsvurderinger som skal avgjøre om prøveløslatelse skal kunne gis. Det heter i retningslinjene punkt , b: blant annet: «Dersom det er grunn til å anta at domfelte vil begå nye straffbare handlinger i prøvetiden, skal prøveløslatelse ikke finne sted.» 2.2 Målgruppe Gjeldende regelverk fører i praksis til at prøveløslatelse ikke skal besluttes om det er grunn til å anta at domfelte vil begå nye straffbare handlinger i prøvetiden. Regelverket legger ikke opp til at «gjengangere» og andre med høy tilbakefallsrisiko skal prøveløslates, uavhengig av hvilke støttetiltak som iverksettes. I regelverket punkt b, avgrenses gjengangere slik: «En domfelt som gjennomfører færre enn sin tredje dom regnes ikke som gjenganger, unntatt hvis han er dømt for mange forhold i samme dom.» Dersom prøveløslatelse innvilges gis det vilkår om møteplikt til personer hvor faren for ny kriminalitet likevel synes å være til stede. Er denne faren ikke til stede, er det heller ikke grunnlag for å gi møteplikt. Av dette følger at det er få domfelte som løslates på prøve med møteplikt. På landsbasis ble det i 2011 løslatt 2411 personer på prøve. Av disse fikk bare 856 møteplikt som vilkår, det er om lag 35 %. Antall prøveløslatte varierer fra region til region. Det kan være mange årsaker til disse variasjonene, blant annet at regelverket kan tolkes forskjellig. Det peker uansett på et viktig faktum, nemlig at ordningen med møteplikt benyttes i relativt liten grad Dagens praksis Møteplikt er et vilkår for prøveløslatelse. På tross av et felles regelverk, praktiseres møteplikten forskjellig rundt om i landet. Noen steder er innholdet av høy kvalitet med samtaler, behandling, nettverksbygging og hjelp til etablering i ny bolig og nytt miljø. Andre steder fungerer det som en ren meldeplikt, utelukkende i form av oppmøte. Det kan også i medhold av straffegjennomføringsloven 43 ilegges andre vilkår i tillegg til møteplikt dersom det er nødvendig. Vilkårene, slik de er formulert etter gjeldende rett, er uttømmende og det kan ikke fastsettes andre betingelser for prøveløslatelsen. Det gjelder selv om den prøveløslatte samtykker og tiltaket ellers er kriminalitetsforebyggende eller gunstig i forhold til tilbakeføring. Det framgår eksplisitt av retningslinjene at vilkåret om møteplikt ikke kan fastsettes som følge av domfeltes behov for oppfølging og støtte som ikke relaterer seg direkte til faren for ny kriminalitet. I dag er situasjonen mange steder dessverre slik at det ofte er mye uavklart med tanke på tiltak for de som løslates på prøve med møteplikt for friomsorgen fra fengslene. Ofte kommer beskjeden om møteplikt sent. Dette innebærer i sin tur hastverksarbeid for friomsorgen når det gjelder å kunne tilrettelegge for et godt rehabiliteringstilbud for domfelte. Derfor er det positivt å styrke samhandlingen mellom de ulike enhetene i kriminalomsorgen i forbindelse med møteplikt. Tydeligere og mer fastlagte rutiner for samhandling vil kunne avhjelpe dette. Møtepliktsperioden skal normalt være 3 måneder, men kan forlenges med ytterligere 3 måneder. Ved lengre dommer kan perioden vare inntil 1 år. Perioden kan ikke være under 1 måned, som i praksis betyr at prøveløslatelse med møteplikt ikke kan gis for dommer under 90 dager Organisering og avgjørelsesmyndighet Etter uttalelse fra friomsorgskontoret er det i dag avgivende enhet som avgjør hvorvidt en domfelt skal få møteplikt eller ikke. I alt vesentlig er det friomsorgen som følger opp møteplikten. Dagens regelverk gir rom for at friomsorgen kan delegere eller be om bistand til den praktiske oppfølgingen av domfelte med møteplikt til eksterne kontaktpersoner. Den knyttes da ofte til enheter, institusjoner eller frivillige organisasjoner. I noen ganske få tilfeller er det en overgangsbolig som har den praktiske oppfølgingen. Uavhengig av hvem som følger opp framgår det av 6 7

5 regelverket at det er friomsorgskontoret som har det faglige og det administrative ansvaret for møteplikten. 3. Morgendagens møteplikt Arbeidsgruppen mener at morgendagens møteplikt bør være i tråd med de føringer som ellers gjelder i kriminalomsorgen og som ble presentert i St.meld.nr. 37 ( ). Det heter blant annet: «Ordningen må avspeile ambisjonene om en sømløs straffegjennomføring.» Begrepet sømløs straffegjennomføring» kan først og fremst knyttes til etablering av gode rutiner for overføringer fra fengsel til friomsorg i forbindelse med møteplikten. Det er viktig at retningslinjene blir utviklet og spisset i forhold til et forpliktende samarbeid. Intensjonen i meldingen er at flere skal bli prøveløslatt, og at flere får møteplikt. Ordningen med prøveløslatelse er i følge St. meld. nr. 37 ( ), et av de viktigste virkemidlene kriminalomsorgen har. Gjengangere er den gruppen domfelte tilbakeføringsgarantien særlig tar sikte på å hjelpe. Derfor er det viktig å se på hvordan løslatelsesordningen praktiseres for denne gruppen. Kjernen i prøveløslatelsesinstituttet må være å få til en smidig overgang mellom fengsel og frihet. Arbeidsgruppen mener at dersom man utvider målgruppen for prøveløslatelse med møteplikt kan dette føre til en økning i antall bruddsaker under straffegjennomføringen. Samtidig er det grunn til å anta at den totale tilbakefallsrisikoen vil bli lavere med denne soningsprogresjonen fordi domfelte får mulighet til å tilegne seg kompetanse og verdier i løpet av prøvetiden, framfor å sitte i fengsel til endt tid eller bli prøveløslatt uten møteplikt. Møteplikt forutsetter tett oppfølging av kriminalomsorgen og konsekvente reaksjoner på vilkårsbrudd Begrunnelse og målgrupper Dagens begrunnelse for å ilegge møteplikt er, som sagt, ene og alene å hindre nye kriminelle handlinger i prøvetiden. Arbeidsgruppen har diskutert dette og mener at også rehabiliteringsbehov bør være grunnlag for møteplikt, som vil kunne forebygge nye kriminelle handlinger også etter prøvetiden Det er mange av de prøveløslatte som har behov for oppfølging på rehabiliteringsløp de har startet i fengsel. Uten oppfølging vil mange ikke kunne nyttiggjøre seg tiltak som er påbegynt, og veien kan være kort tilbake til kriminalitet og rus. Den klare sammenhengen mellom sosiale problemer, manglende samfunnstilknytning og tilbakefall til kriminalitet er veldokumentert i internasjonal forskning. Regelverkets begrunnelse for å ilegge møteplikt bør reflektere dette. Gjengangere er en målgruppe som i tilbakeføringsgarantien er nevnt eksplisitt og bør prioriteres i det viktige løslatelsesarbeidet. Det kan skje gjennom utvidet mulighet for prøveløslatelse med møteplikt og en faglig målrettet tilbakeføring til samfunnet Ny målformulering På denne bakgrunn foreslår arbeidsgruppen en ny målformulering for møteplikt som vilkår for prøveløslatelse: «Formålet med møteplikt i prøvetiden er å bidra til å sikre domfelte mulighet for en tilfredsstillende tilbakeføring til samfunnet og dermed redusere faren for ny kriminalitet.» Med denne formuleringen ønsker gruppen å slå fast at rehabilitering og tilbakeføring ved ileggelse av møteplikt, bør være begrunnelse på linje med sikkerhet. Vi skal ikke se bort ifra at mange domfelte i denne kategorien faktisk ønsker seg bistand slik at de kan nyttiggjøre seg de tiltakene som kan sikre dem en bedre reintegrering i samfunnet. Arbeidsgruppen ser at dette synspunktet reiser spørsmål av prinsipiell karakter når det gjelder forholdet mellom hjelp og straff. Gruppen ser det likevel slik at målet om redusert tilbakefall til ny kriminalitet gir legitimitet til rehabilitering som begrunnelse for møteplikt. I tillegg har rehabiliterende tiltak også en verdi i seg selv. Det heter i St.meld. nr.37 ( )»: «Kvalitet i kriminalomsorgen skal likevel ikke måles bare ut fra effekten av tiltak for å forebygge videre kriminell atferd. Det er et selvstendig mål å gjøre livet under frihetsberøvelsen verdt å leve.» Med utvidelse av grunnlaget for møteplikten, vil også målgruppen for denne ordningen bli vesentlig større. Det faktum at bare 35 % av alle prøveløslatte får møteplikt er etter arbeidsgruppens mening en for lav andel. Ved å utvide beslutningsgrunnlaget, vil dette antallet kunne økes vesentlig. Det er særlig to grupper som vil komme i betraktning: 1) de som ellers ville bli sittende til full tid og 2) de som ville bli løslatt på prøve uten møteplikt. Gruppen foreslår følgende formulering: «Møteplikt i prøvetiden skal ilegges domfelte hvor det ikke anses som sikkerhetsmessig forsvarlig med prøveløslatelse uten møteplikt. Domfelte som 8 9

6 antas å ha behov for oppfølging fra kriminalomsorgen, kan ilegges møteplikt i forbindelse med prøveløslatelse som ledd i en bedre overgang fra fengsel og reintegrering i samfunnet.» 3.3. Vilkår Straffegjennomføringsloven 41 omhandler forberedelse til løslatelse, og skal legges til grunn for planleggingen av møteplikt. Arbeidsgruppen anbefaler en gjennomgang og nødvendige endringer i lov og regelverk(jf. punkt 4.3). Regelgjennomgangen må omfatte både fastsettelse av vilkår og innholdet i møteplikten. En slik gjennomgang skal sikre en faglig god prosess i forberedelsen. Dette gjelder blant annet fastsetting av vilkår og innhold i møteplikten, samarbeid med andre etater og domfeltes egen medvirkning. I straffegjennomføringsloven 43 nevnes flere vilkår som kan settes for å innvilge prøveløslatelse. Selve oppmøteplikten er et selvstendig vilkår. Grunnvilkåret om at det ikke skal begås kriminalitet skal alltid gjøres gjeldende og kan ikke fravikes. Dersom det fremstår som nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring, skal kriminalomsorgen i perioden med møteplikt fastsette vilkår om at prøveløslatte skal: overholde bestemmelser om bosted møte i upåvirket tilstand hos offentlig myndighet, person eller organisasjon etter kriminalomsorgens anvisning overholde bestemmelser om behandling overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid eller opplæring unnlate å ha samkvem med bestemte personer Fastsetting og valg av vilkår har sammenheng med tilrådelighetsvurderingen ( 42, 5. ledd) og bør inngå i en helhetsvurdering hvorvidt prøveløslatelse i det hele kan innvilges. En løslatelse som i utgangspunktet ikke anses sikkerhetsmessig forsvarlig, kan ved fastsettelse av vilkår gjøres sikkerhetsmessig betryggende. I tråd med rapportens forslag om at møteplikt også begrunnes i domfeltes behov for tilfredsstillende rehabilitering og tilbakeføring, skal slike hensyn vektlegges ved fastsettelse av vilkår. Dette innebærer at både sikkerhetsmessige og faglige hensyn skal vektlegges i vurderingen. Arbeidsgruppen er av den mening at vilkåret om møteplikt oftere bør kombineres med flere vilkår som nevnt i prikkpunktene ovenfor - i forbindelse med prøveløslatelse, for eksempel krav til et bestemt oppholdssted. Dette vil kunne utfylle innholdet i møteplikten vesentlig, og være nødvendig dersom målgruppen utvides til gjengangerne. Ileggelse av andre vilkår i tillegg til møteplikt er ikke ensbetydende med en generell innstramming når det gjelder vilkår i forbindelse med møteplikt, men gir en mulighet for at gjengangere - der faren for ny kriminalitet vurderes å være tilstede - også vil kunne løslates med møteplikt på strengere vilkår Varighet og intensitet St.meld. nr. 37 ( ) tar til orde for at både varigheten på møtepliktsperioden og hvor ofte domfelte bør møte, bør vurderes. Fordi innholdet i møteplikten skal fastsettes i nært samarbeid med den domfelte selv og ta hensyn til individuelle behov, mener arbeidsgruppen at det er vanskelig å sette absolutte krav. Spørsmålet om hvor lang møtepliktsperioden skal være, må vurderes individuelt og etter gjeldende regler. Likevel anbefales det et minimums antall oppmøter i løpet av gjennomføringsperioden for å sikre nødvendig oppfølging, tilsvarende i gjennomsnitt ett hver annen uke. Møtene bør fordeles på en hensiktsmessig måte etter hvilket behov den domfelte har. Arbeidsgruppen tenker seg at det i startfasen bør være ukentlige frammøter. Mot slutten kan det, hvis det ikke strir mot intensjonen med møteplikten, reduseres til to ganger pr. måned eller i særlige tilfeller sjeldnere, men ikke sjeldnere enn månedlige oppmøter. Eventuell endring i avtalen om oppmøtehyppighet skal begrunnes i sikkerhetsmessige forhold og domfeltes behov for oppfølging og rehabilitering Innhold i møteplikten Elementene i innholdet er i lovens forstand ikke vilkår på linje med møteplikten i seg selv. Arbeidsgruppen foreslår en ny og utvidet målformulering, hvor rehabilitering og tilbakeføring likestilles med sikkerhet som en begrunnelse for møteplikten. Da er det nødvendig med en klar grenseoppgang mellom formelle vilkår som kan føre til brudd og eventuell gjeninnsettelse i fengsel, og tiltak og virkemidler som er avtalt som en del av innholdet i møteplikten. Den enhet som har ansvaret for å administrere gjennomføringen av møteplikt, kan i samarbeid med domfelte foreslå slike nevnte virkemidler som en del av innholdet i møteplikten

7 Arbeidsgruppen mener at innholdet i møteplikten må være basert på en individuell kartlegging som følger domfelte fra avgivende enhet. På det grunnlag skal det ha blitt utarbeidet fremtidsplan i samarbeid med domfelte, eventuelt individuell plan, og forberedelser gjort i ansvarsgruppe før prøveløslatelse. Med ansvarsgruppe menes her små grupper av ansvarlige personer fra fengsel, friomsorg, aktuelle samarbeids-partnere, domfeltes hjemkommune og eventuelt representanter fra innsattes familie og nettverk som kan ha noe å bidra med. Gruppene bør etableres så tidlig som mulig i straffegjennomføringen og minimum tre måneder før antatt løslatelse/prøveløslatelse. Leder ved avgivende enhet vurderer når og i hvilken utstrekning ansvarsgruppe skal etableres for kortere dommer. Domfelte selv, i samarbeid med saksbehandler, innkaller aktuelle resurspersoner, lager sakliste og innkaller til møtene. Ansvarsgruppen følger domfelte gjennom hele oppholdet i fengselet, og skal ha umiddelbar beskjed dersom domfelte flyttes til annet fengsel enten dette gjelder som et ledd i progresjonssoning, eller av andre årsaker. Den skal også kunne komme med forslag til vilkår i forbindelse med prøveløslatelse med møteplikt. Skal domfelte løslates til et annet fylke enn det fengslet ligger i, må gruppen også finne fram til aktuelle samarbeidspartnere i og utenfor kriminalomsorgen og hjemkommunen. Med utgangspunkt i det arbeidet som nedlegges i ansvarsgruppen, må innholdet tilpasses de behov den domfelte har. Ansvarsgruppen må sikre videre oppfølging etter løslatelse av de tiltakene som allerede er iverksatt under straffegjennomføringen. Virkemidlene i et møtepliktopplegg kan, etter avtale mellom domfelte og kriminalomsorgen, blant annet være: Ansvarsgruppe Kurs av forskjellige slag/programvirksomhet Metodiske samtaler, herunder om rus Undervisning skole/universitet Arbeidstrening/arbeid Fritidsopplegg/nettverksbygging Tur- og hobbygrupper Det skal alltid foreligge en gjennomføringsplan for perioden med møteplikt, både når det gjelder oppmøtehyppighet og innhold. Det må antas at det går en grense for hva som kan pålegges den prøveløslatte uten at særlige vilkår er satt. Gjennomførings-planen vil være veiledende siden innholdet er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven som kan påklages. Ved å videreføre gjeldende vilkår og i tillegg supplere med ulike tiltak i regi av andre aktuelle samarbeidspartnere, vil man kunne få til skreddersydde og individuelle løslatelsesopplegg med stor grad av brukermedvirkning og med hensiktsmessige kriminalitetsforebyggende tiltak Brudd Alle vilkår og avtaler må kommuniseres godt med domfelte ved oppstart. Det må kontrolleres underveis at vilkår overholdes. Konsekvensene ved brudd på vilkår må være tydelige og håndheves raskt og konsekvent. Reaksjoner på brudd er i henhold til regelverket advarsel, innskjerpingssamtale og fastsetting av nye vilkår. Dette kan blant annet innebære tettere oppfølging for en periode. Etter gjeldende rett skal regionalt nivå i kriminalomsorgen fremme begjæring om fullbyrding av resterende fengselsstraff for domstolene som treffer avgjørelse med dom hvorvidt gjeninsetting i fengsel bør skje, jf. straffegjennomføringsloven 44, straffeloven 28 b første og tredje ledd og retningslinjene til straffegjennomførings-loven punkt Arbeidsgruppen mener at overføring til fengsel for brudd på vilkår fastsatt av kriminalomsorgen bør være en administrativ avgjørelse på lik linje med vedtaket om prøveløslatelse med møteplikt. Beslutningsmyndighet ved brudd på vilkår bør være som øvrige saker, det vil si lokalt nivå i kriminalomsorgen, eventuelt regionalt nivå hvis over 10 års fengselsstraff. Det vil samsvare med gjeldende praksis ved brudd og gjeninnsettelse i fengsel for øvrige straffegjennomføringsformer utenfor fengsel, som for eksempel hjemmesoning etter 16.1 og En administrativ beslutning utenom domstolene vil effektivisere dagens reaksjonssystem slik at brudd får tydelige og raske konsekvenser, samt være forutsigbar og forebyggende. Den vil dessuten være prosessøkonomisk gunstig. Brudd på vilkår for prøveløslatte fra fengsel, typisk brudd på oppmøteplikten, anses ikke å være så alvorlig at det bør foranledige behandling for domstolene. Noen av deltakerne i arbeidsgruppen (Bjørkli og Molvær) mener likevel at ved 12 13

8 brudd på grunnvilkåret om at den prøveløslatte ikke skal begå ny kriminalitet, skal det fortsatt være domstolene som etter begjæring fra påtalemyndighetene beslutter gjeninnsettelse ved ny dom. Andre deltakere i arbeidsgruppen (Grimstad, Øster og Fridhov) mener derimot at også ved brudd på dette grunnvilkåret bør kriminalomsorgen administrativt beslutte gjeninnsettelse i påvente av politiets og domstolenes videre arbeid med saken Avgjørelsesmyndighet og organisering En tydelig og effektiv organisering er viktig for å oppnå både kvalitet og kvantitet i gjennomføring av møteplikt. Når spørsmål om møteplikt skal vurderes, har man gjennom dette samarbeidet og kunnskap om domfeltes behov og ønsker lagt et godt grunnlag for å vurdere domfeltes behov for møteplikt. Uansett må domfelte informeres grundig om hvilke muligheter og plikter som følger med møteplikten. Arbeidsgruppen ser to ulike løsninger for ansvarsplassering og organisering av gjennomføringen, og for hvor avgjørelsesmyndigheten skal plasseres. Deler av arbeidsgruppen (Bjørkli, Molvær og Grimstad) støtter forslag a, mens andre (Øster og Fridhov) støtter forslag b. a) Friomsorgen skal ha det formelle ansvaret for oppfølging av møteplikten Det er viktig at det formelle ansvaret for møteplikten fortsetter å være plassert i friomsorgen. Regelverket gir likevel rom for at andre enheter i kriminalomsorgen, fortrinnsvis overgangsboligene, og aktuelle samarbeidspartnere også kan gjennomføre møteplikten i praksis dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Det er likevel friomsorgen som fortsatt bør ha det formelle ansvaret. Friomsorgen har den sosialfaglige kompetansen som skal til for å bistå domfelte i arbeidet med re-integrering i samfunnet. Friomsorgen har også pedagogisk og juridisk kompetanse som kan supplere den sosialfaglige. Friomsorgen har i økende grad ansvar for ulike former for straffegjennomføring utenfor fengsel, og har bred erfaring og kompetanse på dette området, inkludert innkalling til avtaler. Friomsorgen har også kunnskap om og kjennskap til regelverk og rutiner når det gjelder håndtering av brudd og avvik på beste måte. I tillegg kjenner friomsorgen kravene til dokumentasjon i form av journalføring og har bred erfaring med oppfølging av domfelte som er prøveløslatt. Friomsorgen har også kjennskap til og jevnlig kontakt med, andre etater og konstruktive nettverk både når det gjelder arbeid, skole, bolig og fritid og dermed bred kompetanse på forvaltningssamarbeid. Friomsorgens tilbud kan sies å være ledd i en progresjon i soningen. Å forbli under fengslets oppsyn i møtepliktsperioden, kan ikke sies å være det i samme grad. Ulempene med å åpne for at andre enn friomsorgen kal ha ansvaret for oppfølging av møteplikten vil være flere. Dersom fengsel og overgangsbolig skal overta ansvaret for oppfølging av møteplikten, vil dette forutsette en omfattende opplæring av personalet. Det vil bli både tid- og kostnadskrevende. Dette vil nødvendigvis være svært ressurskrevende og framstå som unødig ressursbruk fordi det vil bety en dublering av kompetansen i kriminalomsorgen. Det kan bli en utfordring å etablere et godt faglig miljø rundt denne typen arbeid for enheter som har få slike saker. En fordeling av ansvarsforholdet mellom fengsel, overgangsbolig og friomsorg kan lett bidra til uklare ansvarsforhold. Både i forhold til samarbeidspartnere og også internt i kriminalomsorgen må det være tydelig hvem som skal følge opp og respondere ved brudd på vilkår. Konklusjon: Det nødvendig at friomsorgen som allerede har god kompetanse og lang erfaring med oppfølging av prøveløslatte, fortsatt har det formelle ansvaret for denne gjennomføringsformen. Dette er i tråd med intensjonene i St. meld nr. 37 om videreutvikling av ordningen med møteplikt både i forhold til oppfølging av faglig innhold, nært samarbeid med det øvrige hjelpeapparatet og konsekvent og restriktiv reaksjon ved brudd på vilkår. b) Andre enheter i kriminalomsorgen kan ha det formelle ansvaret for møteplikten Det bør være avgivende enhet som har avgjørelsesmyndighet når det gjelder spørsmål om, hvordan og ved hvilken enhet i kriminalomsorgen møteplikten skal gjennomføres. Normalt vil dette være et friomsorgskontor, men også andre enheter som enkelte fengsler med lav sikkerhet og særlig overgangsbolig kan være egnet. En grunnleggende forutsetning for valg av enhet vil være at enheten har tilfredsstillende kompetanse, praktiske muligheter og ressurser til å gjennomføre oppgaven på en faglig forsvarlig måte. Den enheten som får ansvaret for møteplikten skal ha all myndighet i saken

9 Dette gjelder oppfølging, kontroll, endring av vilkår, journalføring, med mer. En slik løsning vil gi et tydeligere ansvarsforhold enn dagens løsning hvor ansvar og gjennomføring kan være plassert på forskjellige enheter. Det har i praksis medført uklare ansvarsforhold og sådd tvil om hvem som gjør hva i saken. Dette er likevel ikke til hinder for et utstrakt samarbeid med andre enheter i kriminalomsorgen eller med andre eksterne etater dersom dette er hensiktsmessig. Den enheten som har ansvaret skal også krediteres for arbeidet, og møteplikten bør målstyres gjennom resultatkrav. Solid faglig kompetanse vil være viktig for å sikre en forsvarlig gjennomføring av møteplikt. Kriminalomsorgen er i dag én etat bestående av sosialfaglig, fengselsfaglig, pedagogisk og juridisk kompetanse. Det er viktig å utnytte den samlede kompetansen og den faglige bredden i arbeidet med møteplikt. En slik tverrfaglig tilnærming til møtepliktsarbeidet vil være i tråd med de endringene som allerede har skjedd i etaten. Det er også viktig å utnytte den uformelle kompetansen de ansatte har. Både erfaringen med og ikke minst relasjon og kontinuitet i arbeidet med domfelte vil ha betydning for oppfølgingen av møteplikten. Denne løsningen er i samsvar med det 5 av 6 regioner meldte på erfaringsseminaret for møteplikten som ble holdt i januar Løsningen er også i samsvar med anbefalingene fra arbeidsgruppen Evaluering av oppgavefordeling i kriminalomsorgen». Både seminaret og sistnevnte arbeidsgruppe hadde deltakere fra fengsel, overgangsbolig og friomsorg. Konklusjon: Det bør være mulig for flere enheter enn friomsorgen, særlig overgangsboliger, til å ha det formelle ansvaret og oppfølgingen av møteplikten dersom det synes hensiktsmessig og forsvarlig. En slik organisering vil gi adskillig større fleksibilitet i valg av ansvarlig enhet. Dette gir mulighet for å velge den beste løsningen av faglige, økonomiske, geografiske, praktiske og effektive hensyn. 4. Nødvendige og mulige regelendringer Arbeidsgruppen har gjennomgått sentrale områder knyttet til møteplikt som foreslås nærmere regulert, herunder hva som kan gjennomføres lokalt og reguleres av lokale rutiner. Det konkrete arbeidet med å vurdere grunnlaget og utarbeide nytt regelverk for møteplikten, finner vi å ligge utenfor arbeidsgruppens mandat og arbeidet bør administrativt skje i Justis- og beredskapsdepartementet Juridisk avklaring Arbeidsgruppen mener det er behov for en prinsipiell juridisk avklaring hvorvidt møteplikt kan ilegges utover en ren sikkerhetsmessig begrunnelse, jf gjeldende rett (strgjfl 42 og strgjfl 43, 2. ledd) når møteplikten gis en mer fremtredende plass i tilbakeføringsarbeidet Ny begrunnelse for møteplikten En eventuell ny lovhjemmel for møteplikt ut over sikkerhetsmessig begrunnelse, bør være lettfattelig og enkel rent språklig og utfylles med forskriftstekst og/eller med utfyllende retningslinjer. Hjemmelen bør klargjøre prøveløslattes ansvar for å møte for kriminalomsorgen i upåvirket tilstand og klargjøre øvrige vilkår, bl.a. plikt til å melde fra ved fravær og til å framlegge legeerklæring ved sykefravær jf strgjfl 43, 2. ledd. Videre bør hjemmelen inneholde beskrivelse av konsekvenser ved manglende oppmøte samt avklare grunnlag for ruskontroller og hjembesøk. Det bør også avklares hvorvidt det er adgang til å forlate landet i gjennomføringstiden, jf forbudet for samfunnsstraffdømte (strgjfl 54) Oppjustering av saksbehandlingsprosedyrene Arbeidsgruppen peker på at saksbehandlingen forut for prøveløslatelse bør gjøres mer forutsigbar og strukturert. Det anbefales endring av straffegjennomføringsloven 41 om forberedelser til løslatelse for å kvalitetssikre og forplikte i arbeidet. Dagens regler i forskriften 3-41, oppleves som vide og lite forpliktende, for eksempel vurdering senest innen ett år. Videre må det avklares hvem som skal ha det formelle ansvaret for gjennomføring av møteplikt, herunder å treffe vedtak om prøveløslatelse og beslutte endringer av vilkårene underveis, herunder innstramming og opphør. Løslatelsestidspunktet bør avklares i god tid. I den forbindelse foreslås at det fastsettes bindende saksbehandlingsregler med faste frister for når vedtak skal foreligge før løslatelse. Arbeidsgruppen mener at etablering av ansvarsgrupper alltid skal vurderes for alle domfelte med fengselsstraff i 6 måneder eller mer. For dommer under 6 måneder bør det vurderes. Det vil i begge tilfellene være domfeltes behov som avgjør hvorvidt det skal etableres ansvarsgruppe, og arbeidsgruppen antar at det foreligger et slikt behov i de fleste tilfeller. Det bør utarbeides saksbehandlingsregler hvor ansvars- og fullmaktsforhold tydelig framgår

10 Arbeidsgruppen anbefaler at gjeninnsettelse etter brudd på vilkår for møteplikten bør være en administrativ avgjørelse og fattes av lokalt nivå i kriminalomsorgen. Straffegjennomføringsloven 44, straffeloven 28 b første og tredje ledd og retningslinjene til straffegjennomføringsloven punkt Økonomiske og administrative konsekvenser Med utgangspunkt i gruppens forslag om å utvide målgruppen for prøveløslatelse med møteplikt, er det nærliggende å tro at det må få både administrative og økonomiske konsekvenser. Med flere saker som skal følges opp, kreves økte ressurser til saksbehandling. Kravet om kvalitativt bedre innhold og opplegg i møteplikten, vil også kreve økte ressurser. Resultatrapportering skal gjenspeile den enkelte enhets arbeid med møtepliktsaker. Arbeidsgruppen foreslår en ny og bedre vekting av dette arbeidet. Når volumet av møtepliktsaker øker, vil det også stille krav til organiseringen av den enheten som skal administrere ordningen. I varierende grad vil det trolig også medføre økt behov for egnede lokaler. I tillegg må arbeidstidsordningene vurderes opp mot behov for tilgjengelighet i oppfølgingen. 6. Forslag 1. Rehabiliteringsbehov bør være begrunnelse for møteplikten på lik linje med sikkerhetsvurderinger 2. Ny målgruppe for prøveløslatelse med møteplikt bør være gjengangere. Flere av dem som i dag løslates uten møteplikt, bør også få det 3. a) Friomsorgen skal ha det formelle ansvaret for gjennomføringen av møteplikten b) Andre enheter i kriminalomsorgen kan ha det formelle ansvaret for gjennomføringen av møteplikten 4. Ansvarsgrupper skal etableres før løslatelse på prøve med møteplikt ved dommer på 6 måneder eller mer 5. Ved brudd bør gjeninnsettelse være en administrativ avgjørelse på lokalt nivå i kriminalomsorgen. a)dette omfatter ikke brudd på grunnvilkåret om ny kriminalitet, eller b) dette omfatter også brudd på grunnvilkåret om ny kriminalitet 6. Møteplikten må få definerte resultatkrav og rapporteres på linje med annen virksomhet i kriminalomsorgen 7. Straffegjennomføringsloven med underliggende regelverk endres mht 41, 43 og 44, og nye retningslinjer for møteplikten utarbeides. Forskriftene for møteplikten fornyes i sin helhet. Enkeltbestemmelser endres i tråd med dagens overordnete mål for kriminalomsorgen og øvrige forslag i denne rapporten 8. Som følge av økt bruk av møteplikt med tett oppfølging, må det vurderes hvorvidt forslagene må føre til endrede budsjettrammer 18 19

11

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002

Detaljer

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 10. oktober 2017. 3.45.3 3.45.4 Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt

Detaljer

Forskrift om straffegjennomføring

Forskrift om straffegjennomføring Forskrift om straffegjennomføring Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) takker for den tillit vi er vist som høringsinstans i forbindelse med utkast til forskrift om straffegjennomføring. JURK har følgende

Detaljer

Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring

Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring 1. Forskriftens virkeområde Reglene i denne forskriften gjelder for personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven 31 jf. 22 første ledd og der retten

Detaljer

Samfunnsstraff. Innholdet i samfunnsstraffen

Samfunnsstraff. Innholdet i samfunnsstraffen Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Samfunnsstraff Innholdet i samfunnsstraffen Strgjfl. 53. Innholdet i

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff

Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff Lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 25. april 2016, Kriminalomsorgsdirektoratet Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff 1 Innkalling til straffegjennomføring - valg

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved

Detaljer

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell I den beste hensikt Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell 09.11.2011 Sør-Trøndelag friomsorgskontor Siv Anita Haukdal Nina M. Gjersvold Forvaring tidsubestemt

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Strgjfl. 36. Fastsettelse

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen SAMARBEIDSAVTALE. Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Hamar, Gjøvik og Kongsvinger fengsel og Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Elverum, Ringsaker, Stange og Vestre Toten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Fastsettelse og endring av vilkår ved prøveløslatelse fra fengselsstraff

Fastsettelse og endring av vilkår ved prøveløslatelse fra fengselsstraff Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse og endring av vilkår ved prøveløslatelse fra fengselsstraff

Detaljer

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Innledning Tappetårnet for friomsorgen møttes på Soria Moria i Oslo 3. og 4. oktober 2007 for to dager med fritenkning og samtale om fremtidens kriminalomsorg, med

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring.

Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Saknr. 13/3640-3 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Avtaler mellom kommuner og helseforetak v/advokat Erna M. Larsen

Avtaler mellom kommuner og helseforetak v/advokat Erna M. Larsen Avtaler mellom kommuner og helseforetak v/advokat Erna M. Larsen Oversikt over innholdet Generelt om avtaler og ordbruk Grunnlaget for samarbeidsavtaler herunder hvem kan inngå avtaler Kort redegjørelse

Detaljer

BERGEN. Høringsuttalelse Forslag til endring i straffegjennomføringsloven

BERGEN. Høringsuttalelse Forslag til endring i straffegjennomføringsloven Justis- og beredskapsdepartementet Vår ref: Jussgruppen Wayback (JWB) Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Vår dato: 13.01.2014 Deres ref: 13/5232 Deres dato: 03.10.2013 Kopi: postmottak@jd.dep.no

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 4 1.3 Prosjekteier...

Detaljer

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF Fastsatt av Justisdepartementet den XX med hjemmel i straffeprosessloven 462 a. Forskriften og retningslinjene utfyller

Detaljer

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF Fastsatt av Justisdepartementet den 19.mars 2010 med hjemmel i straffeprosessloven 462 a. Forskriften og retningslinjene

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS. UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Formålet med retningslinjene Bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene Lik praksis i kommunene

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 26. januar 2017, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. 7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Strgjfl. 7 b. Varsel

Detaljer

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN.

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Rundskriv Regiondirektøren, KRUS, KITT Nr.: Vår ref Dato KSF 3/2002 00/09340 D ViE/BM 08.11.2002 RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Vedlagt følger rundskrivet Retningslinjer

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Rammer for saksbehandling ved endring av vedtatte reguleringsplaner.

Rammer for saksbehandling ved endring av vedtatte reguleringsplaner. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.11.2012 64317/2012 2011/9061 030 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/87 Komite for plan, næring og miljø 22.11.2012 Bystyret 13.12.2012 Rammer for

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Bemanningstilpasning Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Innledning En redusert budsjettramme krever tilpasning. Tilpasningen kan bestå i økonomisk omfordeling

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS

PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg fmr fagdag 09.11.07 Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS groheidi@krus.no 1. Hvilke tiltak har vi? I FENGSEL Trafikk og rus Startet på Hof i 1989

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Kommunestyret SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Overordnet samarbeidsavtale 04.01.2012 HOM, K Samarbeidsavtale

Detaljer

Justis- og politidepartementet

Justis- og politidepartementet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 04.12.08 141/08 Høring

Detaljer

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder Kriminalomsorgens retningslinjer for gjennomføring av varetekt og straff for domfelte som er idømt kontaktforbud med elektronisk kontroll ( omvendt voldsalarm - OVA). Retningslinjene gjelder for de tilfeller

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til faglærere BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER April 2015 Side 1 av 8 INNLEDNING Den enkelte faglærer skal ha grundig kjennskap

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd DEN NORSKE KIRKE Oslo Bispedømmeråd Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 12.05.2015 Vår ref: 15/1517-4 MAS (15/19380) Deres ref: Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mai 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00929-A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Stein

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag DEN NORSKE KIRKE KR 38/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Referanser: KR 14/12 Saksdokumenter: Delegasjonsreglement for Kirkerådet Sammendrag Kirkerådet kan

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL FORSLAG TIL ENDRING I STRAFFEPROSESSLOVEN - HØRING

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL FORSLAG TIL ENDRING I STRAFFEPROSESSLOVEN - HØRING Høringsnotat FORSLAG TIL FORSKRIFT OM NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL FORSLAG TIL ENDRING I STRAFFEPROSESSLOVEN - HØRING 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram. NAV Gjøvik Vestoppland fengsel. Røroskonferansen 30. - 31.

Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram. NAV Gjøvik Vestoppland fengsel. Røroskonferansen 30. - 31. Røroskonferansen 30. - 31. mai 2012 Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram NAV Gjøvik Vestoppland fengsel Ann-Kristin Bjørkhaug Organisering Prosjekt over 3 år Opprinnelig

Detaljer

FORSVARERGRUPPEN AV 1977

FORSVARERGRUPPEN AV 1977 FORSVARERGRUPPEN AV 1977 23 h'ep 2012 ' Det kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, den 20. september 2011 Deres ref: 201101620 D TRH Høringsuttalelse til forslag om prøveløslatelse

Detaljer

VESTVÅGØY KOMMUNE REGLEMENT FOR UTØVELSE AV DELEGERT MYNDIGHET VIDEREDELEGERING AV MYNDIGHET FRA RÅDMANNEN

VESTVÅGØY KOMMUNE REGLEMENT FOR UTØVELSE AV DELEGERT MYNDIGHET VIDEREDELEGERING AV MYNDIGHET FRA RÅDMANNEN VESTVÅGØY KOMMUNE REGLEMENT FOR UTØVELSE AV DELEGERT MYNDIGHET VIDEREDELEGERING AV MYNDIGHET FRA RÅDMANNEN REGLEMENT FOR UTØVELSE AV DELEGERT MYNDIGHET VIDEREDELEGERING AV MYNDIGHET FRA RÅDMANNEN 1. Generelle

Detaljer

HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.

HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL. Kriminalomsor en Hedmark fengsel Regionkontor nordøst Hege Marie Hauge Deres ref: Vår ref: 201113590-7 Dato: 02.08.2011 HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre

Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre 1 Kulturstyrets formål 1.1 Velferdstingets Kulturstyre (heretter Kulturstyret) har som formål å styrke det sosiale og kulturelle tilbud til studenter tilknyttet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Til Ordfører og Rådmann i kommunen Deres ref. Vår ref Vår dato 2014/7539-19 17. november 2014 Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Konfliktrådet i

Detaljer

Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4

Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 Dato: 2. mars 2009 Byrådssak 1078/09 Byrådet Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 ASKI SARK-2000-200802829-67

Detaljer

Samfunnsstraff ILJØMERKET M T ry 6 k 4 ks -4 a 1 k f 24 ra Hurtigtrykk Print: Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk - 02/

Samfunnsstraff ILJØMERKET M T ry 6 k 4 ks -4 a 1 k f 24 ra Hurtigtrykk Print: Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk - 02/ Samfunnsstraff Samfunnsstraff erstatter den tidligere straffereaksjonen samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn herunder tilsynsprogram Samfunnsstraff er En ny straffereaksjon regulert i Lov av 18.

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men

Detaljer

Veileder for brukerutvalg for private leverandører av helsetjenester med avtale med Helse Sør-Øst RHF. 17. desember 2014

Veileder for brukerutvalg for private leverandører av helsetjenester med avtale med Helse Sør-Øst RHF. 17. desember 2014 Veileder for brukerutvalg for private leverandører av helsetjenester med avtale med Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2014 2 Forord Brukerutvalg er et viktig organ for å sikre brukermedvirkning i helsetjenesten,

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 31.05.2016 Ref. nr.: 15/23554 Saksbehandler: Hallvar Hyldbakk VEDTAK NR 54/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse forslag til endringer i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Ringerike kommune viser til departementets

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 VEDLEGG F Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 Innledning Nedenfor gis det en kortfattet oversikt på hva Stortinget

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien (TG)

Tilbakeføringsgarantien (TG) Tilbakeføringsgarantien (TG) Kort og godt Juni 2011 Kriminalomsorgens sentrale for valtning 1 Ting som omtales: Innledning:... 3 Tilbakeføringsgarantiens to hovedsider... 3 Friomsorgen og TG... 4 Møteplikten

Detaljer

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015 Kriminalomsorgen Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Sivilombudsmannen PB 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/93 201500989-4 30.09.2015 BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS

Detaljer