Hva kan samfunnsarbeid være i 2009?

Transkript

1 Nordiske Sosialhøgskole komitès 23. konferanse. Bodø, 6. til 8.august 2009 Fremtidens utdanninger i sosialt arbeid i Norden. Hensikten med konferansen er å sette søkelys på utviklingstrekk og spenninger i de Nordiske velferdsstater og de utfordringer og muligheter det gir for utdanningene i sosialt arbeid. Hva kan samfunnsarbeid være i 2009? Tobba T Sudmann og Kjell Henriksbø, Masterprogram i samfunnsarbeid, Høgskolen i Bergen tsu@hib.no khen@hib.no Dette innlegget vil komme med noen innspill til hva samfunnsarbeid kan være ut fra hvordan vi forstår samfunnsarbeid ved mastergradsutdanningen i samfunnsarbeid ved Høgskolen i Bergen. Vårt utgangspunkt for samfunnsarbeid er forankret i et menneskesyn der menneskene sees som kreative, kompetente og handlende aktører som selv kan bedre sine muligheter for sosial deltakelse, og endre sine livsbetingelser (Hollis 2002;Ife 2001;Ife 2008;Ife & Tesoriero 2006;Mast, Giesen, & Alexander 2006). Handlende aktører kan utvikle sine sosiale fellesskap gjennom felles innsats. Vi har som utgangspunkt at vi som mennesker utformer våre liv i henhold til de muligheter og begrensinger som sosiale, materielle og institusjonelle betingelser til enhver tid gir, at vi ønsker å ta i bruk egne ressurser for å løse problemer vi selv erfarer, og nå mål vi selv har satt. Samfunnsarbeid er ikke mulig uten en grunnleggende tillit at endring er mulig og at selv små endringer kan ha avgjørende betydning både her og nå, og på sikt. Begrunnelser og berettigelse for et slikt menneskesyn kan blant annet finnes i menneskerettighetene (Ife & Fiske 2006), i demokratiteori (Engelstad 2003;Lyngstad 2003;Olsen 1990), i filosofien (Hollis 2002) eller i pedagogikken (Freire 1972;Freire 1995;Hooks 2003). Page 1 of 15

2 Samfunnsarbeid er tradisjonelt blitt omtalt som kollektiv handling, kollektivt endringsarbeid og som å ta ansvar for sine medmennesker (Henriksbø 2003;Hutchinson 1999;Kaasa 1989;Ledwith 2005;Twelvetrees 2008). Uttrykk som kollektiv handling eller ansvar for sine medmennesker må imidlertid operasjonaliseres for å kunne brukes som teoretisk perspektiv eller analytiske nøkler, og for å kunne omsettes til praktisk endringsarbeid. Minklers (Minkler 2005:35) nøkkelbegreper empowerment, kritisk bevissthet, kapasitet, sosial kapital, identifisering av sak/problem, deltakelse og relevans kan bidra til å operasjonalisere samfunnsarbeid, det samme kan begrepene handling, sosial orden og makt. Men også disse begrepene bygger på noen implisitte premisser. De må operasjonaliseres og gis et mer konkret innhold. Om samfunnsarbeid er kollektiv handling, må det finnes et kollektiv, noe som er mer enn en tilfeldig ansamling av enkeltindivider. Kollektiver er skapte sosiale fellesskaper (Bauman & May 2001;Bracht 1999;Minkler 2004;Polletta 2001;Wallace & Wolf 2006) situert i tid, rom og sted. Noen fellesskap har lang levetid, der medlemmer kommer og går uten nødvendigvis å ha vært med fra starten, mens andre etableres for et bestemt formål, på et bestemt tidspunkt eller sted. Hva fellesskapene består i varier med tid, rom og sted. De kan være avgrenset i forhold til en konkret sak eller et konkret problem, en felles interesse, eller geografisk eller institusjonelt (Bracht 1999). Sosiale fellesskap bygger på at hvert enkelt individ er i stand til å vurdere sin egen situasjon, orientere seg mot andre mennesker og sine omgivelser, og være i stand til å handle og samhandle på bakgrunn av dette. Slik sett kan vi si at sosial deltakelse forutsetter noen individuelle betingelser, noen strukturelle betingelser, en sosial orientering og en opplevelse av tilhørighet og anerkjennelse. Denne forståelsen av fellesskap vil bety at begrepet samfunn eller community blir tilnærmet synonymt med begrepet fellesskap. Vårt menneskesyn medfører et nedenfra og opp perspektiv og en hverdagslivsorientering, der sentrale begreper er handling, samhandling, sosial orden og makt (Ledwith 2005). Makt finnes i alle sosiale relasjoner, i språk og kommunikasjon, og i forholdet mellom individ og samfunn. Maktens mange fasetter er sentral i forhold til sosial og demokratisk deltakelse (Engelstad 2005;Engelstad & og 1999;Lyngstad 2003;Olsen 1990). Ansikt til ansikt relasjoner skapes og endres på bakgrunn av de mulighetsbetingelser sosiale strukturer og Page 2 of 15

3 institusjonelle rammer gir. Tilsvarende kan sosiale institusjoner, strukturer og kultur endres som følge av menneskers handlinger. For å forstå hvorfor noen mennesker ikke får tilgang til forventete sosiale arenaer, eller ønsker å endre sine livsbetingelser, må vi forstå hvordan disse arenaene eller livsbetingelsene skapes og omskapes i dynamikken mellom aktører og strukturer. Styringssystemer, strukturer og kultur setter seg i aktørenes kropper og utgjør en sentral del av aktørenes handlingsbetingelser (Douglas 2002;Miller & Rose 2008;Rose 2006). Vår forståelse av samfunnsarbeid er derfor forankret i et vitenskapsteoretisk paradigme som omtales som metodologisk relasjonisme, der den dialektiske spenningen mellom aktørperspektivet (metodologisk individualisme) og strukturperspektivet (metodologisk kollektivisme) tas opp (Aakvaag 2008;Alexander & Thompson 2008;Grimen 2009). Med dette paradigmet kan vi ikke studere sosial samhandling på aktørnivå uten å undersøke hvilke handlingsbetingelser sosiale strukturer og institusjoner gir og tar. Tilsvarende kan vi ikke studere institusjonalisering av fellesskap på strukturnivå uten å undersøke hvilke handlingsbetingelser dette gir og tar på aktørnivå. Oppsummert kan vi si at samfunnsarbeid bygger på at de det gjelder selv har kunnskap og kompetanse, vilje og evne til å påvirke sine omgivelser og bedre sine livsbetingelser, forutsetter at alle kan videreutvikle sine evner og tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter tar utgangspunkt i at de det gjelder selv setter fingeren på de vilkår som hindrer deres livsutfoldelse og deres tilgang til allment forventete og aksepterte sosiale arenaer, og at de kan formulere en visjon om et bedre alternativ er en kollektiv prosess for å endre betingelser for sosial deltakelse for flere personer/grupper knyttet til et interessefellesskap, et organisatorisk fellesskap eller et geografisk fellesskap er grunnleggende demokratisk, og forankret i menneskerettigheter, helhetstenking (økologisk filosofi), og endring nedenfra og opp handler om å identifisere handlingsrom og undersøke vilkår for sosial deltakelse skaper en kontekst for å utvikle samfunnsarbeiderens rolle Page 3 of 15

4 Fra dette følger det at samfunnsarbeiderens viktigste rolle er trolig en katalysatorfunksjon katalysatorfunksjonen skal stimulere kollektiv handling, og medvirke til analyse av handlingsbetingelser og handlingsvalg som det aktuelle fellesskapet står overfor kunnskapsdeling mellom alle aktører er sentralt samfunnsarbeideren skal bidra til å mobilisere, vedlikeholde eller endre eksisterende fellesskap, eller mobilisere nye fellesskap samfunnsarbeideren skal påvirke betingelser for sosial deltakelse sammen med dem det gjelder Til sist vil vi minne om at kollektiv handling ikke alltid er et gode for alle som deltar, eller for dem som ikke tilhører kollektivet. Antisosiale eller antidemokratiske bevegelser vokser også fram fra kreative handlende aktørers sosiale felleskap, jfr. NIMBY-fenomenet - not in my backyard. Å (ny)skape samfunnsarbeid som en flerfaglig arena Mastergradsutdanningen i samfunnsarbeid tok opp de første studentene i januar På bakgrunn av vår forståelse av hva samfunnsarbeid kan være, har vi forsøkt å rekruttere studenter fra alle velferdsstatens tradisjonelle profesjoner til studiet, slik som pedagogikk, helsefag, sosialfag og politifag. Samtidig har vi ønsket å rekruttere studenter fra de nyere profesjonsutdanningene som folkehelsearbeid eller mat og helse, og studenter med generelle samfunnsfaglige utdanninger. Et overveiende flertall av våre studenter kjenner derfor ikke til samfunnsarbeid fra sine grunnutdanninger eller videreutdanninger. Studiets overordnete målsetting har en tosidig karakter. På den ene siden håper vi at studentene skal ta med seg samfunnsarbeid som teoretisk perspektiv, analytisk verktøy og praktisk handlingskompetanse tilbake til sine ulike arbeidsplasser og profesjonelle fagfellesskap. På den andre siden ønsker vi at studentenes ulike utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring skal påvirke utviklingen av samfunnsarbeid som ide, som teori, som Page 4 of 15

5 analyseverktøy og som profesjonell handling. Innen utgangen av dette studieåret regner vi med at det foreligger over 30 mastergradsoppgaver i samfunnsarbeid. Sammen med studentene på mastergradsstudiet i samfunnsarbeid arbeider vi nå systematisk med å undersøke mulighetsbetingelsene for sosial deltakelse på mange ulike arenaer. Samfunnsarbeid som fag er en kollektiv innsats der vi kontinuerlig undersøker hvordan vi kan bidra til å identifisere vilkår og betingelser for sosial deltakelse, hvordan vi kan påvirke disse betingelsene, og hvordan vi kan endre muligheter for sosial deltakelse gjennom kollektiv handling. Ut fra fagets menneskesyn har vi også et særskilt ønske om å få mer kunnskap om hvilke ressurser og muligheter som ligger i marginale eller sosialt devaluerte posisjoner. Disse posisjonene er også skapt, og kan til dels være selvvalgte, og gi anledning til å utforme livsbetingelser som ellers ikke er tilgjengelige. Som bell hooks (Hooks 1990:149-50) sier: Marginality is much more than a site of deprivation. It is also the site of radical possibility, a place of resistance ( ) [Not] a marginality one wants to lose to give up or surrender as part of moving to the center but rather a site one stays in ( ) It offers to one the possibility of radical perspective from which to see and create, to imagine alternatives, new worlds Fem studenter har til nå levert sine mastergradsoppgaver i samfunnsarbeid (Børsheim 2009;Hjelm 2009;Myklebust 2008;Simonsen & Stadaas 2008). Disse oppgavene tematiserer på ulikt vis handling, sosial orden eller grunnlaget for dannelse av et sosialt fellesskap sett gjennom ergoterapeutens, lærerens, vernepleierens, sosionomens eller barnevernspedagogens perspektiv. Sosiale fellesskap dannes ikke i et vakuum; det er knyttet noen nødvendige betingelser til dannelsen av fellesskapene, til medlemskap i dem, og til at etablerte fellesskap skal ta i mot nye medlemmer. Temaene jentemobbing, salg av gatemagasiner, utviklingshemmedes deltakelse i tvproduksjon, unge funksjonshemmedes forhold til videregående skole og rotløs antisosial ungdom i et boligbyggelag, kretser alle rundt utfordringene enkeltindivider eller grupper av andre står overfor når de skal presentere seg selv for et mulig sosialt fellesskap, skape nye Page 5 of 15

6 muligheter for deltakelse i eksisterende fellesskap, eller beholde sin plass i det sosiale rom. Ved å lese tematikken på tvers, kan vi identifisere noen kjernefenomener som er relevante for å bygge en ny flerfaglig arena. Vår lesing på tvers fokuserer i noen grad på andre sider av oppgavene enn det studentene selv trekker fram. Jentene som utsettes for mobbing får ikke anledning til å fortelle seg selv fram, og blir holdt utenfor på mange av hverdagslivets sosiale arenaer (Myklebust 2008). Samfunnsarbeid som metode kan her brukes for å analysere mobbernes fellesskap som kollektiv handling, og undersøke betingelser for endring. De mobbeutsatte jentene er ofte isolert og forhindret fra å delta i mange av skolefellesskapene. Samfunnsarbeid kan da brukes for å mobilisere nye fellesskap, der de isolerte individene kan inviteres til å delta i utforming av nye sosiale arenaer, eller finne nye måter å få tilgang til de eksisterende arenaene på. Samfunnsarbeid rettet mot mobbernes kollektive handlinger, eller oppbygging av nye fellesskap forutsetter at en lærer eller annen voksen observerer, analyserer og tar tak i problemet. De som selger gatemagasiner har i utgangspunktet mer enn nok med seg selv (Simonsen & Stadaas 2008). Ironisk nok er det vilkåret for å bli selger. Når livet leves fra minutt til minutt, og her og nå situasjonen er den viktigste, er det få selgere som har kapasitet eller interesse for å orientere seg mot andre selgere for å danne et interessefellesskap. De andre selgerne blir oftere oppfattet som konkurrenter, enn som allierte. Studentene som studerte gatemagasinet Megafon, inviterte selgerne til ukentlige møter i en periode på et halvt år. Ut fra sine erfaringer med disse møtene ser de at samfunnsarbeid kan være mulig også blant mennesker som i utgangspunktet ofte har for mye med bare seg selv. Selgermøtene ble en arena for oppøving av kritisk bevissthet og empowerment, og kan gi grobunn for å danne et interessefellesskap på sikt. Eksempelvis ble tematikken selvpresentasjon i det offentlige rom (hvordan se ut, nærme seg en potensiell kunde, samhandle osv) tatt opp av selgerne. Selvpresentasjon og bruk av det offentlige rom viser med all tydelighet spenningen mellom aktør og struktur, og at et hverdagslivsperspektiv på handling og sosial orden må være sentralt i samfunnsarbeid. For utsatte mennesker som selgere av Megafon, kan endring i egne og andres livsbetingelser omfatte det å bidra mer til det redaksjonelle innholdet i Megafon, individuelt eller kollektivt gjennom selgermøtene (Simonsen & Stadaas 2008). Mange små skritt har stort endringspotensial på sikt. Page 6 of 15

7 I det danske mediekonsernet Glad,med Tv, radio, kjøkken og teater, er mange av medarbeiderne utviklingshemmete (Hjelm 2009). De deltar i produksjon av programmene som reporter, fotograf, lydtekniker, assistent eller lignende. TV-Glad er tv for og med utviklingshemmede, der de får presentere seg selv, og fortelle sine historier, og gi sine vinklinger på de sakene som tas opp. Etter to feltarbeid i TV-Glad diskuterer studenten hvilke muligheter dette nye mediet gir for sosial deltakelse; å kunne framstille seg selv på egne premisser, å bli tatt i mot, og få delta i utforming av programmer. Muligheten for å utvikle kritisk bevissthet og empowerment trekkes fram som viktige premisser for kollektiv handling, eller samfunnsarbeid. Tv som medium gir de utviklingshemmede mulighet til å påvirke den offentlige samtalen om dem selv, gjennom styrt selvpresentasjon, valg av tema som de mener er viktige for stadig forbedrede muligheter for sosial deltakelse (Hjelm 2009). Her som i Megafon, er aktiv selvpresentasjon viktig for å åpne flere sosiale arenaer, og samtidig bidra til å endre betingelser for deltakelse på de samme arenaene. Medlemmer av Unge funksjonshemmede har deltatt i en studie av hva som hemmer og fremmer fullføring av videregående opplæring for elever med synlige eller usynlige funksjonsnedsettelser (Børsheim 2009). Elevene snakker alle om betydningen av selvpresentasjon, og hvordan de er strategiske med hva som vises eller fortelles fram, hva som holdes hemmelig eller behendig omgås. Deltakerne i fokusgruppen og intervjuene som har usynlige problemer forteller om mistro og mindre forståelse for sine behov, og tilsvarende mindre tilrettelegging av sin skolehverdag, enn dem med synlige funksjonsnedsettelser. Betydningen av kroppslig forankret ansikt til ansikt relasjoner i et sosialt og institusjonalisert felleskap som videregående skole blir svært tydelig. Studenten viser at når elevene og skolen fokuser ensidig på institusjonelle betingelser (rettigheter og tilrettelegging), overses betydningene av ansikt til ansikt relasjoner for sosial deltakelse og samhandling. Elever som får fortelle seg selv fram og får anerkjennelse for sine vansker, ser ut til å ha større sjanser for å fullføre videregående opplæring (Børsheim 2009). Ergoterapeutenes vektlegging av aktivitet som et menneskelig grunnvilkår overlapper i stor grad samfunnsarbeid som undersøkelse og påvirkning av vilkår for sosial deltakelse. Page 7 of 15

8 Klassisk skandinavisk samfunnsarbeid blir analysert og dokumentert i flere mastergradsoppgaver hos oss. Oppgaven om nærmiljøprosjektet på Søbstadmyra utenfor Trondheim ferdigstilles i disse dager, og skrives av en som selv var prosjektleder (Vold 2009). Studenten prøver å svare på spørsmålet om Hva skjedde på Søbstadmyra? i ett tilbakeskuende perspektiv, der samfunnsarbeidernes katalysatorrolle trer tydeligere fram. Gjennom å studere sin egen rolle i ettertid, forsøker hun å identifisere hvordan det ble skapt vilkår som ga den rotløse og antisosiale ungdommen nye selvbilder, nye måter å presentere og fortelle seg selv fram i nærmiljøet, og lyst og kraft til å påvirke egen situasjon. Ungdommen skapte nye kollektive selvbilder og fortellinger om seg selv, og kom i nye posisjoner til voksensamfunnet i bydelen. De skapte seg nye steder, nye rom og nye muligheter både i konkret og i mer overført betydning (Vold 2009). Endringene var robuste, og bydelen har i dag en stabil og fornøyd befolkning, og en sosial status som gir høye priser på omsatte boliger. Øvrige arenaer som er under utforskning er for eksempel foreldreveiledning, miljøarbeid i skolen, innvandrerkvinner, enslige forsørgere, pasientforeninger, barn som pårørende, Fontenehuset, Kirkens bymisjon, frivillige organisasjoner, tolking, sykehjemsbeboere, og teater i fengsel. Vi synes det er spennende at studentene både utfordrer samfunnsarbeid, og setter samfunnsarbeid i spill på nye arenaer. Nye spørsmål og nye blikk gir flere muligheter for å forstå vilkår for sosial deltakelse, og flere ideer og metoder til samfunnsarbeiderens verktøykasse. Kritiske utfordringer Slik vi ser samfunnsarbeid i dag, trer betydningen av ansikt til ansikt relasjoner tydelig fram. Nettopp her, i de konkrete kroppslige erfaringene av sosial orden, kan vi studere på hvilke måter ulike styringssystemer og selvforvaltning skaper mulighetsbetingelsene for sosial deltakelse (Miller & Rose 2008;Rose, O'Malley, & Valverde 2006;Rose 2006) og kollektive handlinger. Når vi sier at kjernefenomenet i samfunnsarbeid er vilkår for sosial deltakelse, kan vi slutte oss til tradisjoner som er inspirert av økologisk filosofi, menneskerettigheter og Page 8 of 15

9 demokratiteori. Det kan høres naivt og uproblematisk ut, hvilket det ikke er. Vi ser flere kritiske utfordringer knyttet til dette, og vil kort peke på noen av dem. Demokrati er blitt et slags trylleord og døråpner, ett politisk system som noen vil innføre med militærmakt og som andre bruker som et fasadespill for verdenssamfunnet. Demokratibegrepet ledsages ofte av sidestilte begreper som medborgerskap, innflytelse og deltakelse. På engelsk omtales derfor participation i dag som the new buzzword (Cornwall & Brock 2005a;Cornwall & Brock 2005b;Leal 2007). Selv om Sherry Arnsteins sentrale bidrag til problematisering av participation kom allerede i 1969 (Arnstein 1969), må vi fremdeles forholde oss kritisk til deltakelsesbegrepet. Det må pakkes ut (Cornwall 2008), og vi bør supplere Arnsteins deltakelsesstige og studere vilkår for deltakelse med flere begreper og metoder. Kanskje kan vi lære noe nytt om betingelser for deltakelse ved å undersøke fenomenet som sosial og situert læring og som et heterogent fenomen (Collins & Ison 2006;Lave & Wenger 1991;Tritter & McCallum 2006;Wenger 1998)? I de Skandinaviske velferdsstatene er individets rettigheter hovedsaklig sikret gjennom individuelle bidrag til felles løsninger. Dette blir i dag utfordret av et økende fokus på individuelle rettigheter, og minkende fokus på plikter overfor kollektivet og dem som skal innfri rettigheten. Vi vet lite om hvordan dette vil utvikle seg, og hvilke betydninger det vil ha for mobilisering til kollektiv handling. Noe av medieretorikken antyder at individuelle rettigheter går foran hensynet til andres livsbetingelser, og foran individuelle plikter. Sett i et mer markedsliberalistisk perspektiv, kan deltakelse også bety en plikt til å være sin egen lykkes smed. Deltakelse kan framstå som det rene proforma, for eksempel når såkalte brukerrepresentanter blir mer gisler enn deltakere i diverse råd og utvalg. Deltakelse kan nærmest bli sidestilt med tilstedeværelse uten samhandling. På den annen side, kreative aktører kan skape nye former for både deltakelse og kollektiv handling på bakgrunn av disse endringene. Vi trenger trolig flere perspektiver og begreper for å undersøke disse fenomenene framover. Ulike tilnærminger og forståelse av makt og demokrati vil være sentrale bidrag til diskusjonen. Ved å anlegge et grunnperspektiv som antar at mennesket er et sosialt vesen, blir deltakelse konstruert som ett normativt fenomen. Normative posisjoner er ikke problematiske i seg Page 9 of 15

10 selv. Men, om det ikke finnes en alternativ motpol, blir ikke-deltakelse fort kategorisert som sosialt avvik, noe som gjør deltakelse til et imperativ. Slik kan deltakelse blir et nytt tyranni (Cooke & Kothari 2001), som innskrenker handlingsrommet og begrenser livsutfoldelsen stikk i strid med hva begrepet lover. Studier av sosial integrasjon og samhandling kan komme med fruktbare innspill til hvordan sosial deltakelse kan operasjonaliseres og studeres eller skapes som samfunnsarbeid (Feldman & Khademian 2007;Goffman 1983;Hooks 1990;Scheff 2007). De kritiske perspektivene på deltakelse etterspør derfor betingelser for at deltakelse skal kunne skape rom for endring (Cornwall & Coelho 2007), og ikke bli en ny form for sosial kontroll og normalisering, der deltakelse pålegges ovenfra. Den internasjonale trenden går nå i retning av å se sosial deltakelse som situert (Cooke & Kothari 2001;Cornwall & Coelho 2007;Mohan & Hickey 2004); som konkret plassert i tid, rom og sted, og som resultat av ansikt til ansikt relasjoner i forhold til konkrete tema og relevante strukturelle betingelser. Dette åpner for å se sosial deltakelse som et heterogent og til dels selvmotsigende fenomen, der flere former for sosialt liv kan bli akseptert og stimulert. Marginale posisjoner rommer mange muligheter, som bell hooks (Hooks 1990) minner oss på. Det er imidlertid grenser for hvilken variasjon som blir sosialt akseptert (Davis, Davis, & Dowler 2004;Douglas 2002), noe studentarbeidene våre peker på. Vi sier med Solvang uten variasjon ingen sivilisasjon (Solvang 2002), samtidig som vi undersøker vilkår for å reforhandle betingelsene for bruk av sosiale rom. Flere argumenterer nå for at sosialt liv skal studeres som performance som aktive framstillinger, forhandlinger og tilpassinger til strukturelt betingete situasjoner, med både fortid og fremtid, tid, sted og rom som nødvendige vilkår for samhandling (Barber 2009;Goffman 1959;Goffman 1963a;Goffman 1963b;Goffman 1967;Goffman 1983). Andrea Cornwall sier at dette markerer et skifte i menneskesyn; From users and consumers to makers and shapers (Cornwall & Gaventa 2001). Dette er i tråd med det Erving Goffman (Goffman 1959) uttalte for 50 år siden at Life itself is a dramatically enacted thing. Et performance inspirert perspektiv gir oss mulighet til å studere livsfaseoverganger, skjellsettende hendelser eller marginale posisjoner som særlige fruktbare utkikkspunkt til sosialt liv, der nye muligheter kan skapes (Goffman 1983;Kothari 2001), og overskridende Page 10 of 15

11 praksiser kan gjøre en ny hverdag (og verden) mulig. Rom, tid og sted blir da nye sentrale begreper for å forså vilkår for sosial deltakelse. Både studentenes og de ansattes arbeid bidrar til utviklingen av samfunnsarbeid som en flerfaglig arena ved Høgskolen i Bergen. Forskningsfellesskapet Productive disruptions exploiting critical changes har som hovedmål å utvikle kunnskap for handling i samfunnsarbeid (Folkestad, Magnussen, & Sudmann 2009). Fokuset rettes eksplisitt mot brudd, forstyrrelser, destabilisering eller overganger i sosialt liv. I bruddflatene blir implisitte kulturelle og strukturelle vilkår synlig, samtidig som det åpner for nye handlingsvalg. Slik kan studier av frivillig risikotaking, samfunnsarbeid i internasjonalt perspektiv, rettsliggjøringsprosesser eller funksjonshemmende samfunnsbarrierer bidra til videre utvikling av samfunnsarbeid som en ny flerfaglig arena både teoretisk og praktisk i årene som kommer. Page 11 of 15

12 References Aakvaag, G. C. 2008, Moderne sosiologisk teori Abstrakt forl, Oslo. Alexander, J. C. & Thompson, K. 2008, A contemporary introduction to sociology. Culture and society in transition Paradigm, Boulder, Colorado. Arnstein, S. R. 1969, "A Ladder Of Citizen Participation", Journal of the American Planning Association, vol. 35, no. 4, pp Barber, T. 2009, "Participation, citizenship, and well-being: Engaging with young people, making a difference", Young, vol. 17, no. 1, p. 25. Bauman, Z. & May, T. 2001, Thinking sociologically, 2nd edn, Blackwell Publishers Ltd., Oxford. Børsheim, I. T. 2009, Unge funksjonshemmede i videregående skole, Master's degree Community Work, Høgskolen i Bergen. Bracht, N. F. 1999, Health promotion at the community level: new advances Sage Publications, Thousand Oaks, California. Collins, K. & Ison, R. "Dare we jump off Arnstein's ladder? Social learning as a new policy paradigm", pp Cooke, B. & Kothari, U. 2001, Participation - the new tyranny? Zed Books, London. Cornwall, A. 2008, "Unpacking'Participation': Models, Meanings and Practices", Community Development Journal, vol. 43, no. 3, pp Cornwall, A. & Brock, K. 2005a, "What do buzzwords do for development policy? A critical look at 'participation', 'empowerment' and 'poverty reduction'", Third World Quarterly, vol. 26, no. 7, pp Cornwall, A. & Brock, K. 2005b, "Beyond buzzwords - "poverty reduction", "participation" and "empowerment" in development policy", CMI Series. Cornwall, A. & Coelho, V. S. 2007, Spaces for change? The politics of citizen participation in new democratic arenas Zed Books, London. Cornwall, A. & Gaventa, J. 2001, "From users and choosers to makers and shapers. Repositioning participation in social policy", CMI Series. Davis, K. K., Davis, J. S., & Dowler, L. 2004, "In motion, out of place: the public space(s) of Tourette Syndrome", Soc.Sci.Med., vol. 59, no. 1, pp Douglas, M. 2002, Purity and danger. An analysis of the concept of pollution and taboo ; with a new preface by the author Routledge, London. Page 12 of 15

13 Engelstad, F. 2003, "Makt i det norske samfunnet". Engelstad, F. 2005, "Hva er makt". Engelstad, F. & og, d. Om makt teori og kritikk Oslo, Ad notam Gyldendal. Ref Type: Computer Program Feldman, M. S. & Khademian, A. M. 2007, "The role of the public manager in inclusion: Creating communities of participation", Governance, vol. 20, no. 2, pp Folkestad, H., Magnussen, A. M., & Sudmann, T. T. Productive disruptions/exploiting critical changes. Position Paper Ref Type: Unpublished Work Freire, P. 1972, Pedagogy of the oppressed Penguin, London. Freire, P. 1995, Pedagogy of hope. Reliving Pedagogy of the oppressed Continuum, New York. Goffman, E. 1959, The presentation of self in everyday life, reprint 1990 edn, Penguin, London. Goffman, E. 1963a, Behaviour in public places. Notes on social organization of gatherings, Reprint edn, The Free Press, New York. Goffman, E. 1963b, Stigma. Notes on the management of spoiled identity, reprint 1986 edn, Penguin, Harmondsworth. Goffman, E. 1967, Interaction ritual. Essays on face-to-face behavior, reprint 1982 edn, Pantheon Books, New York. Goffman, E. 1983, "The interaction order", American Sociological Review, vol. 48, no. February, pp Grimen, H. 2009, Samfunnsvitenskapelige tenkmåter Universitetsforlaget, Oslo. Henriksbø, K. 2003, Samfunnsarbeid i sosialt arbeid. Kompendium, Høgskolen i Bergen, Bergen. Hjelm, A.-C. 2009, "Reporter, kameramann og kollega". Synspunkter på deltagelse fortalt av medarbeidere med en utviklingshemming i TV-Glad, Master's degree Community Work, Høgskolen i Bergen. Hollis, M. 2002, The philosophy of social science, an introduction, Rev. and updated edn, Cambridge University Press, Cambridge. Hooks, B. 1990, Yearning: Race, gender, and cultural politics South End Press, Boston, Massachusettes. Hooks, B. 2003, Teaching community - a pedagogy of hope Routledge, New York. Hutchinson, G. S. 1999, Samfunnsarbeid i sosialt arbeid Universitetsforlaget, Oslo. Page 13 of 15

14 Ife, J. & Fiske, L. 2006, "Human rights and community work: Complementary theories and practices", International Social Work, vol. 49, no. 3, p Ife, J. 2001, Human rights and social work. Towards rights-based practice Cambridge University Press, Cambridge. Ife, J. 2008, Human rights and social work. Towards rights-based practice, Rev. ed edn, Cambridge University Press, Cambridge. Ife, J. & Tesoriero, F. 2006, Community development. Community-based alternatives in an age of globalisation, 3. utg edn, Pearson Education Australia, Frenchs Forest. Kaasa, A. 1989, Samfunnsarbeid. Om lokal oppgaveløsning Tano, Oslo. Kothari, U. 2001, "Power, knowledge and social control i participatory development," in Participation - the new tyranni?, B. Cooke & U. Kothari, eds., ZED Books, London, pp Lave, J. & Wenger, E. 1991, Situated learning. Legitimate peripheral participation Cambridge University Press, Cambrigde. Leal, P. A. 2007, "Participation: the ascendancy of a buzzword in the neo-liberal era", Development in Practice, vol. 17, no. 4, pp Ledwith, M. 2005, Community development. A critical approach Policy Press, Bristol, UK. Lyngstad, R. 2003, Makt og avmakt i kommunepolitikken. Rammer, aktørar og ideologi i det lokale folkestyret Fagbokforl, Bergen. Mast, J. L., Giesen, B., & Alexander, J. C. 2006, Social performance. Symbolic action, cultural pragmatics, and ritual Cambridge University press, Cambridge. Miller, P. & Rose, N. S. 2008, Governing the present Polity, Cambridge. Minkler, M. 2004, Community Organizing and Community Building for Health Rutgers University Press. Minkler, M. 2005, Community organizing and community building for health, 2. edn, Rutgers University Press, New Brunswick, N.J. Mohan, G. & Hickey, S. 2004, Participation from tyranny to transformation? Exploring new approaches to participation in development ZED Books, London. Myklebust, K. 2008, Utestengt, isolert og baksnakket. Jenters skjulte mobbing i norske antimobbeprogrammer, Master's degree Community Work, Høgskolen i Bergen. Olsen, J. P. 1990, Demokrati på svenska Carlsson, Stockholm. Polletta, F. 2001, "Collective Identity and Social Movements", Annual Review of Sociology, vol. 27, no. 1, p Rose, N., O'Malley, P., & Valverde, M. 2006, "Governmentality", Annu.Rev.Law Soc.Sci., vol. 2, pp Page 14 of 15

15 Rose, N. S. 2006, The politics of life itself: Biomedicine, power, and subjectivity in the twentyfirst century Princeton Univ Pr. Scheff, T. J. 2007, "A Concept of Social Integration", Philosophical Psychology, vol. 20, no. 5, pp Simonsen, C. & Stadaas, M. 2008, Om gatemagasinet Megafon og samfunnsarbeid, Master's degree Community Work, Høgskolen i Bergen. Solvang, P. 2002, Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon Aschehoug, Oslo. Tritter, J. Q. & McCallum, A. 2006, "The snakes and ladders of user involvement: moving beyond Arnstein", Health policy, vol. 76, no. 2, pp Twelvetrees, A. 2008, Community work, 4th edn, Palgrave. Vold, H. 2009, Hva skjedde på Søbstadmyra?, Master's degree Community Work, Høgskolen i Bergen. Wallace, R. A. & Wolf, A. 2006, Contemporary sociological theory. Expanding the classical tradition, 6th ed edn, Pearson/Prentice Hall, Upper Saddle River, N.J. Wenger, E. 1998, Communities of practice: learning, meaning, and identity Cambridge University Press, Cambridge. Page 15 of 15