Marit Hagevik. Spesialrådgiver Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune

Transkript

1 Marit Hagevik Spesialrådgiver Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune

2 Bakgrunn for HVPU-reformen Forholdene i institusjonene var medmenneskelig, sosialt og kulturelt uakseptable Utviklingshemmede: Var isolert fra sitt nærmiljø Hadde ingen mulighet for utvikling av egen identitet og livsstil. Manglet mulighet for privatliv Ble utsatt for kontinuerlig styring og kontroll Sentralinstitusjonene ga et dårligere tilbud: Medisinsk, Pedagogisk, Sosialt enn det som kunne gis gjennom lokale tjenester og

3 Ansvarsreformens mål Å bidra til at utviklingshemmede: Ble gitt normaliserte levekår/normalisering Ble integrert i samfunnet: I barnehage, skole, arbeid og på fritid I bosituasjon, i naboskap Ble gitt like rettigheter og samme muligheter som øvrige borgere Viktige virkemiddel: Avinstitusjonalisering Normalisert boform Særomsorgen skulle avvikles og det skulle ikke etableres en ny særomsorg i det kommunale helse- og omsorgsapparatet

4 Resultat av reformen i Bergen 676 personer bor i henholdsvis egne boliger, bokollektiv, bofellesskap og samlokaliserte boliger Fortsatt et udekket boligbehov. I Bergen er det 113 søkere til bolig i bofellesskap pr november 2013 Mange utviklingshemmede i Bergen har en god livssituasjon og meningsfylt hverdag. De fleste er integrert i det ordinære barnehage-, skole- og arbeidstilbudet i kommunen. Likeledes benytter de seg av kommunens ulike fritids-, ferie- og kulturtiltak Grad av integrasjon, innflytelse og livskvalitet kan imidlertid diskuteres

5 Samfunnskrav den store utfordringen Med ideologien; «Like muligheter samme rettigheter», følger også samme krav! I et samfunn som preges av krav til effektivitet, produktivitet og profitt - og der intellektet dyrkes vil utviklingshemmede lett støtes ut! Med et slikt verdisyn vil ideologien om at samfunnet skal ta imot/inkludere utviklingshemmede slå feil. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten utgjør derfor, i stor grad, forutsetningen for en meningsfylt hverdag og livsinnhold for målgruppen Kommunen yter dem bistand ved alle hverdagslivets aktiviteter på alle samfunnets arenaer og ofte på heldøgnsbasis i bofellesskap. En ny særomsorg?

6 Utviklingshemmede - en prioritert målgruppe i Bergen Timetjenester Avgrenset døgntjenest e Døgntjenest er Budsjettramme 2013 Støttekontakt Avlastning Omsorgslønn Barnebolig Barnebolig Botjenester i foreldrehjem Dagsenter Bofellesskap 1,1 mrd

7 Bokollektiv Ulike boformer Hvor fellesrom utgjør en vesentlig del av bo-arealene Heldøgns bemanning Bofellesskap Hvor hver beboer har en egen leilighet i tillegg til at det også er noen fellesarealer. Heldøgns bemanning Samlokaliserte boliger Der alle har hver sin fullverdige leilighet uten fellesarealer Ambulante botjenester (enkelte bemannet) Egne selvstendige boliger i ev utenfor foreldrehjem Ambulante botjenester Privatinitierte borettslag og sameier Heldøgns bemanning

8 Fordeling av boform Fordeling Personer Enheter Egen bolig Bofellesskap Samlokaliserte boliger 27 3 Bokollektiv 21 4 Privat initierte boliger 22 3 Barnebolig (institusjon/held.bem) 8 6 Sum utenfor foreldrehjem I foreldrehjem Sum tjenestemottakere

9 Anna Kittelsaa og Jan Tøssebros kritiserer bruk av store bofellesskap i sin rapport fra 2011: «Store bofellesskap for Størrelse på bofellesskap Retningslinjen fra ansvarsreformen har vært at det fortrinnsvis ikke skal være mer enn 4 boenheter i bofellesskap og med et privatarealet på 55 kvm, dog ikke mindre enn 40 kvm Bofellesskapene skulle ikke ha personalareal/fasiliteter Retningslinjen har vært en utfordring for kommunene idet en, i slike små enheter, har funnet det vanskelig å kvalitetssikre lovkrav knyttet til ansatte (AML) og beboere (tvangsbruk)

10 I rapporten påpekes det: At andel utviklingshemmede i store (mer enn 6 boenheter) bofellesskap har økt markant i tiden etter 2001 og er blitt en dominerende boform for dem som er tildelt bolig etter år 2000 At bofellesskapene tenderer å ligge i områder preget av omsorgsfunksjoner og institusjoner At det er en økning i antall bofellesskap med flere ulike målgrupper At store bofellesskap, i større grad, formidler ytre tegn på avvik enn små

11 Videre: Avvises kommunens argumenter om at store bofellesskap gir mindre ensomhet og større sosiale nettverk for beboerne Avvises kommunens argumentasjon om at personalforhold, fagmiljø og organisasjon bedre ivaretas i store bofellesskap enn små. Hevdes det at pårørende ikke ønsker store bofellesskap

12 Bergen kommunes oppfatning Utviklingshemmedes boform oppleves i liten grad å kunne forklare utfordringene målgruppen har i det å integreres på lik linje med andre i samfunnet. Utfordringene oppleves like mye i små som i store enheter. Ansatte både i store og små enheter jobber intenst med å bidra til samfunnsintegrering og et meningsfylt liv for utviklingshemmede gjennom selvbestemmelse, utvikling og mestring Samfunnskravene oppleves imidlertid, for de fleste i målgruppen, uoverkommelige og valgmulighetene er avgrenset. De velges sjelden som venner, kjærester eller arbeidstakere av ikke-utviklingshemmede! Konsekvens => utstøting! Med tilhørende behov for heldøgns kommunal omsorg!

13 Bergen kommunes erfaring Små enheter er lite kostnadseffektive! Større enheter sikrer mindre turnover, et godt fagmiljø og kvalitet på tjenestene Større enheter gir høyere bemanningssituasjon -> økt trygghet, stabilitet, fleksibilitet og dynamisk tjeneste Muligheten for samvær beboerne imellom øker Personalfasiliteter sikrer lovkrav for ivaretakelse av ansatte (AML) Pårørende som etablerer store borettslag/sameier gir sterkt uttrykk for ønske om fellesareal til beboerne og personalfasiliteter for kommunens

14 Samhandlingsreformen En ny virkelighet Nye målgrupper skal ut av institusjonene (somatikk/psykiatri) og integreres i den åpne omsorgen Vekst i boligsøkere av utviklingshemmede med: Multiple problemstillinger/diagnoser og omfattende bistandsbehov Risikoatferd Høy bemanningsfaktor Behov for spesialisert behandling/oppfølging/medisinskteknologisk utstyr Behov for spisskompetent personell

15 Bergen kommunes behov For å kunne kvalitetssikre tjenestetilbud er det behov for: En variert og mangfoldig boligmasse Mulighet for valgfrihet og ulike boligløsninger knyttet til individuelle behov Mulighet for individuell tilpasning herunder: Behov for boligdekning i tråd med behov Behov for bofellesskap med spesialtilpassete fysiske rammebetingelser Behov for funksjonell geografisk plassering Behov for nærhet til personalbaser og personale med kompetanse Behov for mulighet til fagforedling Behov for kostnadseffektiv drift

16 Størrelse på boligtiltak i Bergen Antall beboere Sum Kommunale enheter Inklusiv privatideelle Privat initiert Borettslag Sameie Totalt 92 Geografi Fordelt på 9 bydeler / Snitt: 7 beboere pr enhet

17 Privat initierte boliger Bergen kommune erfarer at flere pårørendegrupper tar initiativ til, og får etablert, borettslagsordninger og boligsameier for utviklingshemmede Utviklingshemmede benytter seg av tilskuddsordninger og lånemuligheter I Bergen kommune er det nå etablert 2 boligsameier på henholdsvis 7 og 6 enheter, og 1 borettslag med 9 enheter Etter ønske fra pårørende har kommunen kjøpt personal og fellesareal i tilknytning til de 3 tiltakene Kommunen har fått signal om ytterligere 3 privat initierte botiltak. Alle med 6, 8 eller flere boenheter.

18 Hva mener brukerrepresentantene om boligtilbudet i Bergen? Brukerrepresentantundersøkelse 2012 Status Respondenter Utvalgsprosent Svar Svarprosent Totalt % % Bofellesskap % % Foreldrehjem Privat bolig % %

19 Gjennomsnittlig tilfredshet pr dimensjon Tjenester til utviklingshemmede Snitt Bergen Snitt Land Høyest kommune Resultat for bruker Trivsel Brukermedvirkning IP Respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Fysisk miljø Personell kompetanse Samordning mot andre tjenester Generelt Snitt totalt Lavest kommune

20 Trivsel Spørsmål Snitt Bergen Snitt Land Høyest kommune Bo-trivsel? Trivsel dagaktivitet? Jobbtrivsel? Skoletrivsel? Snitt Lavest kommune

21 Fysisk miljø (bo-, fritids-, skole- og arbeidsforhold) Spørsmål Snitt Bergen Snitt Land Høyest kommune Lavest kommune Hjem tilpasset brukers behov? Dagaktivitetsarena tilpasset brukers behov? Skole tilpasset brukers behov? Arbeid tilpasset brukers behov? Snitt

22 Normalitetsbegrepet et hinder for kvalitet? Bergen kommune etterspør en nyansert debatt Normalitetsbegrepet bør utfordres Hva er normalt og hvilke konsekvenser får krav til normalitet for kvaliteten på tjenesten til utviklingshemmede Og ikke minst for de utviklingshemmede selv? Er avvik nødvendigvis unormalt?

23 Hvor normal kan boligene bli? Boliger til utviklingshemmede vil oppleves så normal som resten av befolkningen tillater et mangfold av boformer og mennesker å være herunder aksept for individuelle tilpasninger knyttet til den enkeltes behov heller enn generelle løsninger Mangfoldet bør bygge på: En boligmasse med variasjon og som dekker behov for alle målgrupper Geografisk tilpasning egnet plassering Fysisk tilpasning - funksjonalitet både for beboere og ansatte Boliger som gjør det mulig å kvalitetssikre lovkrav knyttet til både beboere og ansatte (AML-Helse- og omsorgstjenesteloven) Ønske om å innfri kvalitetskrav/kvalitetsforskrift En forsvarlig økonomi og kostnadseffektiv drift

24 Kai Zahl, «Skal vi velge livet» (2011)