En oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter tallets HVPU-reform

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "En oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter tallets HVPU-reform"

Tina Christoffersen
7 år siden
Visninger:

1 En oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter tallets HVPU-reform En utvikling fra galt til verre eller fra verre til galt?

2 Angreps plan: 1. Hva vi ønsket oss vekk i fra? -situasjonen før HVPU- reformen 2. Hva vi har oppnådd? -situasjonen etter HVPU- reformen 3. Hvor vi er i dag? -en kort oppsummering av dagens situasjon 4. Hva vil vi? -en avrunding

3 Hva var det vi ønsket oss vekk i fra? Status pr (Lossius 1): Ekstremt dårlige levekår innenfor institusjonsomsorgen (HVPU) Dårlige bygninger og for store avdelinger Lite plass Store og trekkfulle rom Lite personale/ få med fagutdanning Lite tid til stimulering og aktivisering Blandet klientell og overbelegg Forslag til framtidig omsorg Kommunalt ansvar for tiltak og tjenester HVPU består som en spesialisthelsetjeneste Normalisering og desentralisering

4 Hva var det vi ønsket oss vekk i fra forts: Status pr 1984 (Lossius 2): HVPU hadde styrket sin posisjon, og fremdeles var virksomheten preget av: lite faglært arbeidskraft og mye vikarer langt dårligere levekår enn blant folk flest aktivisering som tidtrøyte lammende passivitet gruppeturer ut i normalsamfunnet uselvstendig tilværelse invalidiserende og passiviserende miljø mangel på stimulering og tvilsomme behandlingsformer i avdelingene mangelfulle legetjenester og mye bruk av tvang manglende muligheter til privatliv ensomme beboere Konklusjon: HVPU måtte avvikles kommunene overtar ansvaret normalisering og integrering av tiltak og tjenester HVPU ble vedtatt avviklet av et enstemmig politisk storting i 1987

5 Hva har vi oppnådd?

6 Levekårsundersøkelsen 2010 Sylvia Söderström Boligform. Prosenter Jan Tøssebro Personer som flyttet ut av institusjon Alle med hjemmerelaterte tjenester Egen Bolig Bofellesskap u/ fellesareal* Bofellesskap m/ fellesareal 12** Bokollektiv 88** Annet *inkludert samlokaliserte boliger ** Alle bodde i institusjon, men er fordelt ut i fra om de hadde eget rom (bokollektiv) eller flere rom

7 Nærmere om bofellesskapene: GJENNOMSNITTLIG ANDEL SOM BOR SAMMEN, ANDEL SOM BOR MED SYV ELLER FLERE OG ANDEL SOM BOR MED ANDRE GRUPPER. Gjennomsnitt og prosenter Fra institusjon Alle med hjemmerelaterte tjenester Snitt gruppe Størrelse Andel m syv eller flere (%) Andel blandet gruppe (%)

8 Arbeid og Dagaktivitet: Type dagaktiviteter i prosenter Fra institusjon Alle med hjemmetjenester Arbeid/ tiltak for Integrering i arb.liv Varig tilrettelagt Arbeid (NAV) Dagsenter-produksjon Dagsenter aktivisering Dagsenter mix Utdanning (ikke AMO) Ingen

9 Selvbestemmelse: Hvilken innflytelse har hun/han hatt på følgende: Prosent andel av alle som svarer bestemmer selv eller deltar i beslutningen. Fra institusjon Alle m hjemmetjeneste Hverdagsbeslutninger Hva han/ hun gjør på fritiden Valg av møbler og interiør Kosthold og måltider Hvilke klær han/ hun har på Større beslutninger Hvem han hun bor sammen med Hvem som yter tjenestene Disponerer inntekten selv (ja/ og i samråd med andre)

10 Selvbestemmelse forts.: Oppgitte grunner til mangel på selvbestemmelse (%) Fra institusjonen Alle m hjemmetjeneste Har minst noe selvbestemmelse Organisatoriske begrunnelser Må tilpasses andre beboere Rutinene gir få valgmuligheter Må tilpasses turnus og lignende Vi har ikke tid til å ta slike hensyn Ikke prioritert Forhold knyttet til å realisere egne interesser Kan ikke stole på at han/ hun velger fornuftig Blir passiv og selvstimulerende Utfordrende adferd Strukturert dag er en del av behandlingen Forhold knyttet til funksjonsnivå Kan ikke uttrykke egne ønsker Har ikke lært det

11 HVA MER? Fritid: Positiv utvikling de siste 10 årene når det gjelder fritid og deltagelse i ulike fritidsaktiviteter. I tillegg deltar stadig flere utviklingshemmede på aktiviteter sammen med ikke funksjonshemmede Familie: Undersøkelsene viser at utviklingshemmede i dag har langt hyppigere kontakt både med familie og søsken enn tilfellet var innenfor HVPU Naboer: Akseptert men ikke integrert Venner: Mange har få eller ingen venner Mange er sosialt isolerte Medbeboerne: Mellom 30 og 40% oppgir at forholdet til medbeboerne er konfliktfylt, plagsomt og at de har problemer med medbeboreres adferd.

(1994): er kritisk til det kulturelle etterslepet, med fokus på faste rutiner, hun mener å finne blant personalet som fulgte med ut fra institusjonsomsorgen og inn i de nye boligene.

12 Hva sier den kvalitative forskningen om situasjonen etter HVPU? Karen Jensen (1992): etterlyser en kultur der de ansatte bruker fagkunnskapen, ikke som avklarende styrke, men som middel til å åpne opp for tvil og å se verdien av ulikhet regler og Kari Wuttudal (1994): er kritisk til det kulturelle etterslepet, med fokus på faste rutiner, hun mener å finne blant personalet som fulgte med ut fra institusjonsomsorgen og inn i de nye boligene. Marit Sundet (1997): finner at samfunnsmessige oppfatninger av utviklingshemming, mer enn levekår og omgivelser, dominerer og former hverdagslivet til den enkelte utviklingshemmede. Helge Folkestad (2003): Avviksforståelsen blant personalet preger samhandlingen mellom beboer og personal, og med tiden også hvordan beboerne oppfatter seg selv og sine roller. Anna Kittelsaa (2008 ): Identiteten som utviklingshemmet eller hjelpetrengende bare er en av mange identiteter. Halgeir Holte (2000): Spesialundervisningen i skolen forsterket fokuset på funksjonshemmingen som et avvik og en mangel Line Sagen (2011): Mange utviklingshemmede elever opplever å bli diskriminert skolen.

13 Enda litt til: Rapport fra helsedirektoratet i 2007 påpeker: Bruk av tvang og makt På tross av egen lovhjemmel brukes det tvang og makt uten at det finnes vedtak for dette Ansatte vet ikke/ forstår ikke når de bruker tvang eller makt Mangler egenkontroll og oppfølging Spesialisthelsetjenesten viser store avvik Fraskriver seg ansvar for igangsetting og utarbeiding av individuelle planer Mangler system for evaluering og justering av habiliteringstiltak Mangelfull skriftlig tilbakemelding til kommunen etter utredning Mangelfull journaldokumentasjon Helsevesenet gir ikke et tilfredsstillende tilbud Reduksjon av tilbudet fra helsetjenesten etter avviklingen av HVPU Tjenesteyterne hadde for dårlig kjennskap og kunnskap om brukernes somatiske lidelser Høyt forbruk av sløvende medisiner/ psykofarmaka ofte forordnet i primærhelsetjenesten uten klare psykiatriske diagnoser

14 Hvor er vi i dag? 1. Flere bor i fullverdige leiligheter 2. Fritiden ser ut til å bli mer aktiv 3. Mer kontakt med familien 4. Fremdeles mange ensomme og isolerte 5. Utviklingen av nye store bofellesskap i strid med retningslinjene fra reformårene 6. Andelen uten dagaktiviteter øker 7. Sterk forskyvning fra statlige til kommunale dagtilbud Mer aktivisering og mindre produksjon 8. Selvbestemmelsen reduseres 9. Utviklingshemmede sliter med at tjenesteyterne og samfunnet rundt fremdeles er fiksert på avviket? 10. Mye uregulert bruk av tvang og makt, dårligere somatisk helsetilbud enn under HVPU i 1987 og svært høgt forbruk av beroligende/ sløvende medisiner, store avvik ved tilbudet fra spesialisthelsetjenestene

15 Hva vil vi? en utvikling fra galt til verre eller fra verre til galt HVPU Åpen omsorg Ca ca. 2010

Like dokumenter

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.11 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender