HØRING - NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE - ÅTTE LØFT FOR Å REALISERE GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING

Transkript

1 Vernepleierforbundet i Delta Lakkegata 23, Oslo Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO HØRING - NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE - ÅTTE LØFT FOR Å REALISERE GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING Det vises til tilsendt høringssak vedrørende ovennevnte. Vernepleierforbundet vil med dette kommet med innspill til høringsdokumentet. Utredningen fremstår både grundig og god, men veien videre og hva som bør skje fremover må det brukes lengre tid på. Generelle kommentarer til NOU-utredningen Utredningen gir en god og treffende beskrivelse av situasjonen for utviklingshemmede. Den er et godt stykke arbeid med vekt på selvbestemmelse, frihet og likebehandling med vekt på FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Utredningen er også beskrivende for mange personer med andre funksjonsnedsettelser, og forslagene har relevans for flere enn personer med utviklingshemninger. Utviklingshemmede med innvandrer- og minoritetsbakgrunn er lite nevnt i utredningen. Det er nødvendig med ekstra fokus og særskilte tiltak for både den utviklingshemmede selv og pårørende. Kommentarer til utvalgets hovedforslag de åtte løftene Løft 1 selvbestemmelse og rettssikkerhet Vernepleierforbundet støtter utvalgets anbefalinger om nødvendige endringer for å sikre utviklingshemmede støtte, og for å sikre deres selvbestemmelse. Videre støtter vernepleierforbundet utvalgets flertall som mener at vilkårene for å frata en person rettslig handleevne ikke skal baseres på diagnose. Vi mener at fagutdannet personale i et fagmiljø bidrar til at tiltak er i tråd med gjeldene lover og forskrifter. Kunnskap som deles i et fagmiljø bidrar ofte til refleksjon. Det kan redusere bruk av tvang og makt. Det kan øke sannsynligheten for at utviklingshemmede får hjelp til å ivareta sin rettslige handleevne, helsetjenester og lignende.

2 Det skal utøves beslutningsstøtte så langt det er mulig. God beslutningsstøtte i hverdagslivet er nødvendig, utvalget foreslår å gi beslutningsstøtte og opplæring i menneskerettigheter til de som skal hjelpe personer med utviklingshemming til å ta beslutninger. Utførelsen av tvang er i dag ikke god. Personalet som utøver tvang skal oppfylle de formelle kompetansekravene, og dispensasjoner for utdanningskravet bør ikke gis. Løft 2 inkluderende og likeverdig opplæring Et mindretall ønsker å avvikle alle spesialskoler og spesialklasser. Vernepleierforbundet støtter ikke dette mindretallet. Vi støtter utvalgets flertall i det grunnleggende at alle barn utviklingshemmede og andre har rett på gode og tilrettelagte tilbud. Gode og tilrettelagte tilbud handler om både integrering og gode fagmiljøer som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft. For å gi god og målrettet opplæring er det viktig at fagmiljøene ikke blir for små. Vernepleierforbundet har medlemmer som har erfart at utviklingshemmede som begynner på en spesialskole eller forsterket enhet, for første gang fått venner, og et miljø der de opplever mestring. De opplever å ha en få en fullverdig sosial status. Det er mye som gjenstår i forhold til kvalifisert personale, ressurser for øvrig og holdninger før dette er en realitet det bør her også bemerkes at kvalifikasjonskravene for å være kompetent arbeidskraft i skolen med bakgrunn i utdanningslova, ikke reflekterer den kompetansen som eleven trenger og heller ikke skolen etterspør. Vi erfarer at mange vernepleiere jobber i skolen, nettopp med denne elevgruppen, men ikke ansees som kompetent i forhold til utdanningslova. Dette må endres. Grunn- og videregående skoler bør bli mer flerfaglig og vernepleiere kan bidra til inkludering og læring. Vi mener at vernepleiere har kunnskap om tilrettelegging for elever med funksjonsnedsettelse og kan være en støtte i opplæringen. Vernepleiere som førskolelærere bør kunne ta videreutdanning som kvalifiserer til å undervise i skole. Løft 3 arbeid for alle Personer med utviklingshemming er mangelfullt inkludert i arbeidslivet. De aller fleste har en form for tilrettelagt arbeid, og de fleste som ikke er i arbeid er på kommunale dagsentra. Overskriften «arbeid for alle» betyr nettopp det - at alle skal ha rett til arbeid. Når det gjelder VTA-S og VTA-O så må det være nok arbeidsplasser, det skal ikke være slik at det er ventetid for å få arbeid der. Antall tiltaksplasser i VTA har økt noe over tid, men de nye plassene tilfaller ofte personer med andre diagnoser enn utviklingshemming.

3 I følge utvalget manglet det i 2012 hele 1500 VTA-plasser, og disse må nå skaffes til veie. Utvalget drøfter ulike modeller for overføring av VTA til kommunene. Dette er Vernepleierforbundet i mot. Det blir i så fall det eneste arbeidsmarkedstiltaket som blir kommunalt, noe som er både påfallende og uheldig. Det samme er de høye inntjeningskrav som skyver ut arbeidstakere. Den statlige støtten til tiltakene må styrkes og differensieres for å hindre at ansatte med utviklingshemninger skyves ut og for å utvikle tiltaket. Vernepleierforbundet mener også at det er rom for å tenke nytt og annerledes innfor feltet arbeid for alle. Danmark har hatt hell med sitt KLAP-prosjekt der et samarbeid med større bedrifter har gitt resultater ved at mange utviklingshemmede har fått arbeid i ordinære virksomheter. Videre settes det i gang et lignende prosjekt i Bergen, med SOR i spissen - HELT-MED. Dette er ideer som må trekkes videre og etter hvert komme inn som mer ordinære opplegg. Vernepleierforbundet er positive til en arbeidsevnevurdering av personer med utviklingshemning. Det er viktig at det gjennomføres av fagpersoner som har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om tilrettelegging for personer med utviklingshemning. God kjennskap til målgruppen er en forutsetning for at dette skal lykkes. Løft 4 god helse og omsorg Kommunehelsetjenesten må fungere godt også for utviklingshemmede. Utvalget slår fast at personer med utviklingshemninger har generelt dårligere helse enn resten av befolkningen. Utviklingshemmede har høyere forekomst av livsstilsykdommer, som følge av inaktivitet og usunt kosthold. Dårlig helse, enten det er psykisk eller mer fysisk, problematiseres i liten grad i utredningen. Utviklingshemmede kan ha problemer med å formidle sine behov eller plager og å skaffe seg nødvendig helsehjelp på egen hånd, og trenger derfor kompetent helsepersonell for å kompensere for disse utfordringene. Tvangs-, feil og overmedisinering nevnes knapt nok i utredningen og problematiseres ikke Vernepleierforbundet støtter utvalgets anbefaling om å pålegge de regionale helseforetakene å styrke kompetanse og bemanning på habiliteringsfeltet. En økning av antall årsverk med hovedvekt på psykolog, lege og vernepleier er påkrevet. Løft 5 Eget hjem Vi er positive til at mennesker skal få velge bosted og boform. Det bør likevel være en valgmulighet og tilbudet til de som ønsker et bemannet bo og avlastningstilbud. Dersom det er behov for bistand, må hensyn til arbeidsforhold og arbeidstakere ivaretas. På lik linje med tjenestemottakere skal heller ikke tjenesteutøvere utsettes for urimelige belastninger og vold.

4 Generelt bør utviklingshemmede bo slik at det er mulig med en aktiv livsstil mulig. Vernepleierforbundet støtter utvalgets forslag for å ivareta utviklingshemmedes muligheter og ønsker. Utvalget anbefaler et tak på seks samlokaliserte enheter. Vernepleierforbundet er usikre på om en slik fast grense er hensiktmessig. Grunnlaget for dette standpunktet er at kommunen må kunne ta en helhetlig vurdering i forhold til de enkelte tjenestemottakerne og deres utfordringer, sett i sammenheng med det faglige nivået og hvilken kompetanse og sikkerhet som er nødvendig. Løft 6 kompetanse og kunnskap Vernepleierforbundet vil peke på behovet for styrket kompetanse i tjenestene til personer med utviklingshemming. Særlig med tanke på avvikene som kom fram i fjorårets landsomfattende tilsyn over tjenestene, antall dispensasjoner fra utdanningskravene som er nødvendige i henhold til lovgivningen knyttet til bruk av tvang og de kjente rekrutteringsutfordringene det meldes om i tjenestene. Vernepleierforbundet mener dette også underbygger behovet for lovfesting av vernepleierprofesjonen i kommunene, og bør videre vurdere forhold knyttet til denne delen av de kommunale tjenestene. Det er som utvalget sier mangelfull forskning om utviklingshemmede. Dette kommer vi tilbake til på slutten av denne høringen. Vi mener likevel at den viktigste arenaen for å sikre god kompetanse i kommunene er å utvikle gode fagmiljøer. Gode fagmiljø tiltrekker seg fagfolk og fag kan utvikles, noe som bidrar til økt livskvalitet for tjenestemottakere. Dette vil ha større effekt enn enkeltkurs og spredt økning av enkeltansattes kompetanse. Jevn tilgang på faglig utvikling vil sikre kvalitet for tjenestemottakere. Kompetansen om disse er generelt for lavt i tjenesteapparatet. Videre er det lite kunnskap om eldre med utviklingshemming, noe som igjen bidrar til dårlige tjenester. Det bør stilles tydelig krav om kompetanse hos ansatte og tjenesteytere, enten de er kommunale eller ikkekommunale. Obligatoriske kurs for ufaglærte er bra, men langt fra tilstrekkelig. Manglende kompetanse bidrar ikke til likeverdige tjenester. Rådet understreker at for å sikre tjenestemottakerne forsvarlige tjenester er det nødvendig med en fleksibel tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsorganisering dette stiller Vernepleierforbundet seg bak. Fleksible turnuser og god ledelse kan være med å gjøre det enklere for utviklingshemmede å ha en aktiv fritid og deltaker i lokalsamfunnet. Det er mulig å få til gode tjenestetilbud der kontinuitet og sammenheng i tjenestetilbudet ivaretas samtidig som man sikrer et godt arbeidsmiljø dette fordrer et godt og likeverdig samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

5 Løft 7 koordinerte tjenester Vernepleierforbundet støtter utvalgets forslag om å pålegge kommunene en plikt til å sikre koordinerte kommunale tjenester. Det er nødvendig med en tydeliggjøring og forsterking av kommunens ansvar for tjenestene. Det blir her også nødvendig med riktig kompetanse hos den enkelte koordinator, og derfor er det også naturlig at denne gruppe tjenestemottakere får sin profesjon inn i de lovpålagte profesjonene inn i lov om kommunehelse. Løft 8 målrettet styring Vernepleierforbundet støtter utvalgets anbefaling om at kommunene må oppdatere sine planverk i tråd med FN-konvensjonen (CRPD). Vernepleierforbundet tror det kan være en god ide med opprettelse av et statlig fagorgan med primæroppgave å følge opp politikken for utviklingshemmede. Avsluttende kommentarer og innspill Vernepleierforbundet mener vi trenger mer konkret kunnskap for å gjøre gode politiske valg. Vi trenger mer forskning på flere felt som omhandler utviklingshemmede. Eldre utviklingshemmede hva fremmer god helse og livskvalitet. Boligstørrelse sett i sammenheng med faglighet, kvalitet og livskvalitet. Tursnusordningers innvirkning på deltagelse og livskvalitet. Integrering versus spesialskoler hva gir god læring og livskvalitet. Det bør vurderes å opprette egne forskningsprogram for å sikre økt kunnskap og kompetanse på disseområdene. Dette er ikke minst viktig på utdanningsområdet. Vernepleierforbundet ser frem i mot videre prosses, med bakgrunn i denne høringen, og stiller seg til disposisjon som samarbeidspartner og bidragsyter. Vernepleierforbundet i Delta Bjørn Harald Iversen Leder