Ble ikke funksjonshemmede mennesker likevel?

Transkript

1 Ble ikke funksjonshemmede mennesker likevel? Fra reform til retrett? Om ansvarsreformen for personer med utviklingshemming Johans Tveit Sandvin NORD Universitet

2 Begrunnelsen NOU 1985: 34 Levekår for psykisk utviklingshemmede «Omfattende befaringer» viste at «livssituasjonen og levekårene for psykisk utviklingshemmede i institusjonene medmenneskelig, sosialt og kulturelt er uakseptable»

3 Referansen «(d)et eksisterende særomsorgsapparatet gir mennesker med psykisk utviklingshemming et dårligere medisinsk, pedagogisk, sosialt og kulturelt tilbud enn det som gis andre gjennom lokale tjenester og tiltak»

4 Rasjonaliteten «Det finnes ingen rasjonell begrunnelse for å skyve mennesker med psykisk utviklingshemming ut av nærmiljø og nærmiljøtiltak fordi de er psykisk utviklingshemmet»

5 Staten følger opp Utvalget foreslo derfor en full avvikling både av institusjonene og av HVPU og en overføring av ressurser til oppbygging av tjenester i kommunene De viktigste forslagene følges opp i St.mld. nr. 67 ( ) Ansvar for tiltak og tenester for psykisk utviklingshemma

6 Å bedre og normalisere levekårene For det enkelte menneske med psykisk utviklingshemming vil eit tilpassa tilvære i lokalmiljøet utan tvil føre til høgre livskvalitet på ei rekkje område

7 Rettighetstenkning Det vil gi muligheter som andre regner som selvsagte, som «å kunne bu i eigen bustad i eit vanleg bustadmiljø, gå på skole og ta del i arbeid og fritidssyslar i nærmiljøet, rett til seksualliv, etablere familie eller andre former for fellesskap osv.»

8 Staten tar ansvar Stortinget vedtok en midlertidig lov som regulerte både avviklingen av HVPU, utflytting fra institusjonene og planlegging og oppbyggingen av tjenestetilbudet i kommunene Dette sikret god fremdrift i reformprosessen samtidig som det sikret kvaliteten i det kommunale tilbudet som ble etablert

9 Bolig «For å unngå institusjonspreg som strider mot reformens hovedintensjon er det viktig å unngå konsentrasjon av for mange boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming, eldre og andre omsorgstrengende. Det gjelder både for samlokaliserte boliger, bofellesskap og bokollektiv. Det anbefalte antall boliger/ boenheter i bofellesskap og bokollektiv er 2-5»

10 Tydelige intensjoner Det skulle ikke herske noen tvil hverken i kommunene eller i statlige organer om hva som var intensjonene i reformen Det hersket heller ingen tvil om at reformperioden utgjorde det første store steget, men at reformen var langt fra gjennomført

11 La det være sagt Ansvarsreformen var viktig og hadde stor betydning for de fleste Reformen skapte et ideologisk klima som gjorde det naturlig for familier å gi sine barn med en utviklingshemming en langt mer naturlig oppvekst enn det som tidligere var vanlig Dette ser vi effekten av blant dagens unge med utviklingshemming

12 Likevel var det noe som sviktet Utviklingen har på flere områder gått i feil retning Levekårene er både forverret og mindre normalisert Hva var det som sviktet? Reformkontekst og ideologisk tørke

13 Ideologisk tørke NFU s endrede rolle En viss naivitet: «Synleggjering og deltaking av menneske med psykisk utviklingshemming vil dessutan tilføre lokalmiljøa våre verdifulle mennekselege kvalitetar. Og det vil kunne medverke til haldningsendringar ved å gi omgrep som respekt og toleranse eit konkret inhald»

14 Ideologisk tørke forts. Det ble gjort lite for å følge opp og forankre den nye omsorgstenkningen Ingen juridiske virkemidler som strakk seg ut over reformperioden I stedet slapp staten området til fordel for andre presserende oppgaver. Det ideologiske trykket forsvant før reformideologien hadde satt seg.

15 Reformkonteksten «Den meldinga som ligg føre, føyer seg inn i rekkja av reformer med desentralisering og endra finansieringsansvar i helse- og sosialsektoren som er gjennomførte dei siste åra»

16 Målene for disse reformene Desentralisering av avgjerande styresmakt. Dette innebær ansvar for utforming og drift av tenester og tiltak tilpassa lokale behov og forhold. Effektivisering. Ved å leggje det økonomiske ansvaret for tenestene på det same forvaltningsnivået som har ansvaret for planlegging, utbygging og drift, ligg det eit vesentleg incitament for ei riktigare og meir rasjonell utnytting av ressursane. Sikre det nødvendige lovmessige grunnlag for ei samla helse- og sosialteneste i lokalsamfunnet.

17 Oppgaver i kø Opptrappingsplan for psykisk helse (1998) nye omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser flere årsverk i hjemmetjenesten flere brukere av dagsentre flere skal få Clbud om støeekontakt flere skal få Clbud om kultur- og fricdscltak Nasjonal eldreplan (1998)

18 Og det stoppet ikke der Forskrift for habilitering og rehabilitering (2001) og individuell plan (2001), Fastlegereformen (2001), Barnehagereformen (2002), Barnevernsreformen (2004), Rusreformen (2004), NAV-reformen (2006), Omsorgsplan 2015 (2006)

19 Reformkonteksten Det var ikke bare det at det tok oppmerksomheten bort fra ansvarsreformen Kommunene måtte gis rom og fleksibilitet til å se oppgavene i sammenheng Tilskuddet til bofelleskap ble lagt inn i tilskuddet til omsorgsboliger Eldre, psykisk helse og utviklingshemming ble ett omsorgsfelt, med behov for stordrift

20 FN-konvensjonen (CRPD) Signert av Norge i 2007, og ratifisert i 2013 Paradokset er at Norge var nærmere å innfri kravene i CRDP i 1994 enn de er i dag Prinsippene i reformen var langt på vei de samme som i CRDP

21 Artikkel 19: Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet. Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gjøre full bruk av denne rettighet, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet, blant annet ved å sikre: a) at mennesker med nedsae funksjonsevne har anledning Cl å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform

22 Reformen Reformen skulle «legge forholdene til rette for at personer med psykisk utviklingshemming så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre». De skulle ha den samme rett som andre til velferdsgoder som eget hjem, utdanning, arbeid, meningsfulle fritidsaktiviteter og innflytelse over egen livssituasjon

23 Avslutning Begrunnelsene og tankegangen i ansvarsreformen var helt i tråd med CRPD Styringsinstrumentene var på plass Men ble offer for ny forvaltningspolitikk På tide at staten tar ansvar for de med størst behov for beskyttelse Og vise respekt for internasjonale forpliktelser Det gjøres enklest ved å fullføre reformen