Høring - NOU 2016: 17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Transkript

1 Journalpost:17/8584 Saksnummer Utvalg/komite Dato 040/2017 Fylkesrådet /2017 Fylkestinget Komite for kultur, miljø og folkehelse Høring - NOU 2016: 17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Sammendrag Barne- og likestillingsdepartementet ga rettighetsutvalget, ledet av Osmund Kaldheim, i oppdrag å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming. Dette for å nå nasjonale politiske mål om likestilling, likeverd, selvbestemmelse, deltagelse og integrering. NOU 2016: 17 På lik linje ble overlevert Statsråd Solveig Horne høsten Utvalget foreslår åtte løft som er nødvendige for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. Hvert av de åtte løftene inneholder flere anbefalte tiltak som sammen skal bidra til bedring. Utvalgets gjennomgang og forslag viser at det er nødvendig og realistisk å endre situasjonen for personer med utviklingshemming, slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med andre: Bakgrunn 1. Selvbestemmelse og rettssikkerhet 2. Inkluderende og likeverdig opplæring 3. Arbeid for alle 4. God helse og omsorg 5. Eget hjem 6. Kompetanse og kunnskap 7. Koordinerte tjenester 8. Målrettet styring I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen «Frihet og likeverd om mennesker med utviklingshemming» ba Stortinget regjeringen sette ned et utvalg som skulle foreslå tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. De overordnete målene for politikken for personer med utviklingshemming er likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering. Disse målene lå til grunn for ansvarsreformen som ble gjennomført for over 20 år siden. Reformen gikk ut på å avvikle institusjonene og det fylkeskommunale helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU). 1

2 Målene gjentas og presiseres i stortingsmeldingen. Under debatten i Stortinget i februar 2014 stilte et samlet Storting seg bak disse målene. Det har vært en positiv utvikling i levekårene for personer med utviklingshemming siden ansvarsreformen. Samtidig pekes det i stortingsmeldingen på at det er behov for en gjennomgang med hensikt å styrke de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Det gjelder særlig utfordringer innen områdene selvbestemmelse, rettssikkerhet, opplæring, bolig, arbeidsdeltakelse samt helse og omsorg. Problemstilling NOU 2016: 17 På lik linje er et godt utarbeidet dokument der det settes fokus på gode tiltak for å sikre funksjonshemmedes rettigheter i samfunnet. Nordland fylkeskommune er positiv til de endringer som foreslås, men samtidig ser man at det finnes områder som bør få særskilt oppmerksomhet. Fylkesrådet ønsker dermed å sende høringssvar med følgende punkter: Vurderinger 1. Selvbestemmelse og rettsikkerhet. Fylkesrådet støtter utvalgets forslag om fratakelse av rettslig handlingsevne med bakgrunn i en diagnose må endres. Fylkesrådet støtter utvalgets forslag til endring i bruk av tvang, men savner praktiske forslag til hvordan kommunene skal gjennomføre «tjenester som er tilrettelagt for å unngå tvang». Vurdering: I henhold til dagens regelverk fratas mennesker med utviklingshemming rettslig handlekraft med bakgrunn i diagnose. Foruten å bryte med Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD Convention on the rights of people with disabilities), er det urimelig å frata mennesker rettigheter på bakgrunn av en diagnose uten en skjønnsvurdering av deres evne til å utøve rettighetene sine. Tvangsbruk er uheldig fordi det krenker individets rett til selvstendig handling og bør unngås så langt som mulig av hensyn til den enkeltes evne til å leve selvstendig slik den vil. Følgelig vil tvangsbruk i all sannsynlighet har negativ innvirkning på den enkeltes psykiske helse. 2. Likeverdig og inkluderende opplæring Fylkesrådet mener at arbeidet med universell utforming av skolebygg må gis prioritet slik at skoler kan bli universelt utformet senest innen Fylkesrådet mener at ønsket om å avvikle spesialklasser fremmet av utvalgets mindretall må utredes seriøst. Hvis spesialklasser ikke avvikles, støtter fylkesrådet mindretallets forslag om at opprettelse av spesialklasser må godkjennes av Fylkesmannen. Fylkesrådet støtter utvalgets forslag om utredning av særlig tilrettelagt utdanning på høyskole og universitet. 2

3 Vurdering Utover mål om universell utforming av samfunnet i 2030 (utsatt fra 2025) er det ingen spesielle krav til utforming av skolebygg. Mange gamle skolebygg er gamle og uegnet for selvstendig bruk av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Å sikre universell utforming av gamle bygg er en dyr øvelse. Dette mangler kommuner og fylkeskommuner økonomi til å sikre innen rimelig tid, og å utsette mål for gode opplæringsrammer for barn med funksjonshemminger til 2030 er for lite offensivt. Fylkesrådet er bekymret for omfanget av bruk av spesialklasser. Spesialklasser får flere og flere elever etter hvert som de blir eldre. Det er stor uenighet om bruk av spesialklasser, særlig blant brukerorganisasjonene. Man vet at spesialklasser fjerner barn og ungdom ikke bare fra det sosiale miljøet i skolen, men også i nærmiljøet. Fylkesrådet understreker viktigheten av mindretallets forslag om at «kommunen (og fylkeskommunen) må dokumentere at skolene har iverksatt alle hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære opplæringstilbudet.» Det er mer og mer vanlig at ungdom går på høyskole eller universitet. Mennesker med utviklingshemming faller enda mer ut av samfunnet i denne livsfasen og mange ender opp i varig tilrettelagt arbeid. Fylkesrådet støtter utvalgets forslag om utredning av denne muligheten til å gi utviklingshemmede mer spesialisert utdanning for å sikre dem større mulighet til valg av yrke og til å delta i det ordinære arbeidslivet. 3.Arbeid for alle Vurdering Fylkesrådet mener at antall VTA plasser må økes uten å øker den økonomiske byrden på kommunene. Fylkesrådet registrerer at den vanligste grunnen for avslag på varig tilrettelagt arbeid (VTA) er mangel på plasser. Fylkesrådet registrerer også at noen av forslagene til å øke antall VTA plasser innebærer økte kommunale utgifter. Fylkesrådet stiller seg kritisk til tiltak som øker den finansielle byrden på kommunene. 4.God helse og omsorg Fylkesrådet ønsker økt fokus på brukerstyrt personlig assistent (BPA) for utviklingshemmede, slik at flere søker og får vedtak om tjenesten. Utover dette støtter fylkesrådet forslagene til utvalget. Vurdering Det bemerkes at mennesker med utviklingshemming oppfyller vilkår for BPA. Det er kun ca 500 vedtak om BPA for denne gruppen. Også utviklingshemmede må få reelle muligheter til å velge hvordan de skal motta helse og sosialtjenester. 5.Eget hjem 3

4 Fylkesrådet mener at det må vurderes muligheter for støtte til utviklingshemmede som ønsker å kjøpe eget hjem. Fylkesrådet mener også at mulighetene for at utviklingshemmede kan bygge egen bolig må styrkes. Utover dette støtter fylkesrådet forslagene til utvalget. Vurdering Langt færre utviklingshemmede eier sin egen bolig enn det som er vanlig i befolkningen. Det er nå helt vanlig at norske borgere eier sitt eget hjem. Dette oppfattes som fornuftig økonomistyring for den enkelte og gir en følelse av trygghet og empowerment i det daglige. At utviklingshemmede ikke eier sitt eget hjem gjør at de ofte får tilbud om å bo i kommunale bofelleskap, der de blir mer avhengige av kommunale ansatte og må bo sammen med folk som de ikke nødvendigvis har noe til felles med annet enn en diagnose. 6.Kompetanse og kunnskap. Fylkesrådet støtter forslagene til utvalget, men har noen tilleggsforslag. Fylkesrådet mener at temaene som er foreslått bør styrkes i videreutdanninger som målrettet miljøterapi, og at kommunene må få styrket mulighet til å støtte sine ansatte i å ta denne type videreutdanning. Fylkesrådet ønsker en økning av antall studieplasser i vernepleierfaget og styrking av kommuner til å bistå sine ansatte i å ta utdanningen. Det er også behov for å utvide muligheten for desentralisert utdanning. Fylkesrådet ønsker en styrking av kompetanse i habiliteringstjenestene til de som skal veilede kommunale tjenesteytere og en økning av antall veiledere. Dette gjelder både for 2. og 3. linjetjenesten. Fylkesrådet ønsker at kompetanse i og forskning på koordinering styrkes. Utdanningstilbud på koordinering må etableres eller der det allerede eksisterer må det styrkes. Vurdering Særlig er Fylkesrådet fornøyd med fokuset på spesialundervisning og behovet for å forbedre kompetansen til lærerne som møter denne elevgruppen. Fylkesrådet merker seg utvalgets ønske om mindre bruk av tvang, og er glad for forslag om styrking av de mange uten fagutdanning som utøver omsorgstjenester for utviklingshemmede. Samtidig er fylkesrådet bevisst på at tvangstiltak blir vurdert og brukt overfor de mest krevende brukere. For å gjennomføre gode tiltak som kan forebygge tvang er kommunene avhengig av tilstrekkelige helse- og sosialarbeidere med spisset treårig utdanning. Fylkesrådet mener at dette forslaget vil bidra til bedre generelle tiltak rundt utviklingshemmede også med mål om å unngå tvang. Som utvalget påpeker er det meget viktig å fokusere på rettighetene til utviklingshemmede noe som er til dels oversett. Fylkesrådet mener det er avgjørende å samtidig øke kvaliteten på de daglige tjenester som utviklingshemmede mottar for å sikre bedre ivaretakelse av deres rettigheter. Fylkesrådet mener at dette vil samtidig redusere bruk av tvang. Fylkesrådet ønsker en økning av antall utdanningsplasser for vernepleiere for å gi kommunene arbeidskraft nok til å øke kvaliteten av de daglige tjenestene som utviklingshemmede mottar, jf forrige punkt. 4

5 Fylkesrådet er glad for forslagene om styrking av delavtaler om samarbeid rundt habilitering mellom kommunene og helseforetakene i løft 4. Fylkesrådet mener at en styrking av habiliteringstjenestene vil bidra til at flere brukere vil motta bedre tjenester raskere. Fylkesrådet er glad for forslagene i løft 7, men savner fokus på koordineringskompetanse. Utdanningstilbud på dette må etableres eller dersom det eksisterer må det styrkes med bakgrunn i de forhold som er tatt opp av utvalget. 7.Koordinerte tjenester Vurdering Fylkesrådet støtter et positivt forslag om lovendring. Fylkesrådet mener dette vil styrke samhandling for alle mennesker med behov for langvarig og koordinerte tjenester. Det er disse menneskene som stiller kommunene overfor de mest sammensatte problemstillingene som de er satt til å løse. Det er derfor viktig at myndighetskrav om koordinator blir et generelt krav til kommunene og ikke et krav som er plassert i helse og sosialsektoren 8.Målrettet styring Fylkesrådet støtter forslag om å sette fokus på Konvensjonen om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelser i nasjonal, regional og kommunal planforvaltning. Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Selvbestemmelse og rettsikkerhet. a. Fylkestinget støtter utvalgets forslag om at fratakelse av rettslig handlingsevne med bakgrunn i en diagnose må endres. b. Fylkestinget støtter utvalgets forslag til endring i bruk av tvang, men savner praktiske forslag til hvordan kommunene skal gjennomføre «tjenester som er tilrettelagt for å unngå tvang». 2. Likeverdig og inkluderende opplæring a. Fylkestinget mener at arbeidet med universell utforming av skolebygg må gis prioritet slik at skoler kan bli universelt utformet senest innen b. Fylkestinget mener at ønsket om å avvikle spesialklasser fremmet av utvalgets mindretall må utredes seriøst. Hvis spesialklasser ikke avvikles, støtter fylkestinget mindretallets forslag om at opprettelse av spesialklasser må godkjennes av Fylkesmannen. c. Fylkestinget støtter utvalgets forslag om utredning av særlig tilrettelagt utdanning på høyskole og universitet. 3. Arbeid for alle a. Fylkestinget mener at antall VTA plasser må økes uten å øke den økonomiske byrden på kommunene. 4. God helse og omsorg a. Fylkestinget ønsker økt fokus på brukerstyrt personlig assistent (BPA) for utviklingshemmede, slik at flere søker og får vedtak om tjenesten. 5

6 b. Utover dette støtter fylkestinget forslagene til utvalget. 5. Eget hjem a. Fylkestinget mener at det må vurderes muligheter for støtte til utviklingshemmede som ønsker å kjøpe eget hjem. Fylkestinget mener også at mulighetene for at utviklingshemmede kan bygge egen bolig må styrkes. b. Utover dette støtter fylkestinget forslagene til utvalget. 6. Kompetanse og kunnskap. a. Fylkestinget støtter forslagene til utvalget, men har noen tilleggsforslag. b. Fylkestinget mener at temaene som er foreslått bør styrkes i videreutdanninger som målrettet miljøterapi, og at kommunene må få styrket mulighet til å støtte sine ansatte i å ta denne type videreutdanning. c. Fylkestinget ønsker en økning av antall studieplasser i vernepleierfaget og styrking av kommuner til å bistå sine ansatte i å ta utdanningen. Det er også behov for å utvide muligheten for desentralisert utdanning. d. Fylkestinget ønsker en styrking av kompetanse i habiliteringstjenestene til de som skal veilede kommunale tjenesteytere og en økning av antall veiledere. Dette gjelder både for 2. og 3. linjetjenesten. e. Fylkestinget ønsker at kompetanse i og forskning på koordinering styrkes. Utdanningstilbud på koordinering må etableres eller der det allerede eksisterer må det styrkes. 7. Koordinerte tjenester a. Fylkestinget støtter et positivt forslag om lovendring. 8. Målrettet styring a. Fylkestinget støtter forslag om å sette fokus på Konvensjonen om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelser i nasjonal, regional og kommunal planforvaltning. 9. Det forutsettes at kommunenes økonomi styrkes i tråd med de oppgaver kommunene pålegges. Bodø den Tomas Norvoll fylkesrådsleder sign Ingelin Noresjø fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse sign Fylkesrådet Innstilling fra Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt 6

7 Fylkestinget Innstillinga fra komite for kultur, miljø og folkehelse ble lagt fram av saksordfører Sandra Tønne, Ap: 1. Selvbestemmelse og rettsikkerhet. a. Fylkestinget støtter utvalgets forslag om at fratakelse av rettslig handlingsevne med bakgrunn i en diagnose må endres. b. Fylkestinget støtter utvalgets forslag til endring i bruk av tvang, men savner praktiske forslag til hvordan kommunene skal gjennomføre «tjenester som er tilrettelagt for å unngå tvang». 2. Likeverdig og inkluderende opplæring a. Fylkestinget mener at arbeidet med universell utforming av skolebygg må gis prioritet slik at skoler kan bli universelt utformet senest innen b. Fylkestinget mener at ønsket om å avvikle spesialklasser fremmet av utvalgets mindretall må utredes. Hvis spesialklasser ikke avvikles, støtter fylkestinget mindretallets forslag om at opprettelse av spesialklasser må godkjennes av Fylkesmannen. c. Fylkestinget støtter utvalgets forslag om utredning av særlig tilrettelagt utdanning på høyskole og universitet. 3. Arbeid for alle a. Fylkestinget mener at antall VTA plasser må økes uten å øke den økonomiske byrden på kommunene. 4. God helse og omsorg a. Fylkestinget ønsker økt fokus på brukerstyrt personlig assistent (BPA) for utviklingshemmede, slik at flere søker og får vedtak om tjenesten. b. Utover dette støtter fylkestinget forslagene til utvalget. 5. Eget hjem a. Fylkestinget mener at det må vurderes muligheter for støtte til utviklingshemmede som ønsker å kjøpe eget hjem. Fylkestinget mener også at mulighetene for at utviklingshemmede kan bygge egen bolig må styrkes. b. Utover dette støtter fylkestinget forslagene til utvalget. 6. Kompetanse og kunnskap. a. Fylkestinget støtter forslagene til utvalget, men har noen tilleggsforslag. b. Fylkestinget mener at temaene som er foreslått bør styrkes i videreutdanninger som målrettet miljøterapi, og at kommunene må få styrket mulighet til å støtte sine ansatte i å ta denne type videreutdanning. c. Fylkestinget ønsker en økning av antall studieplasser i vernepleierfaget og styrking av kommuner til å bistå sine ansatte i å ta utdanningen. Det er også behov for å utvide muligheten for desentralisert utdanning. d. Fylkestinget ønsker en styrking av kompetanse i habiliteringstjenestene til de som skal veilede kommunale 7

8 tjenesteytere og en økning av antall veiledere. Dette gjelder både for 2. og 3. linjetjenesten. e. Fylkestinget ønsker at kompetanse i og forskning på koordinering styrkes. Utdanningstilbud på koordinering må etableres eller der det allerede eksisterer må det styrkes. 7. Koordinerte tjenester a. Fylkestinget støtter et positivt forslag om lovendring. 8. Målrettet styring a. Fylkestinget støtter forslag om å sette fokus på Konvensjonen om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelser i nasjonal, regional og kommunal planforvaltning. 9. Det forutsettes at kommunenes økonomi styrkes i tråd med de oppgaver kommunene pålegges. Votering i plenum Komiteinnstillinga enstemmig vedtatt med 44 stemmer (1Sp hadde permisjon). FT 027/2017 Vedtak 1. Selvbestemmelse og rettsikkerhet. a. Fylkestinget støtter utvalgets forslag om at fratakelse av rettslig handlingsevne med bakgrunn i en diagnose må endres. b. Fylkestinget støtter utvalgets forslag til endring i bruk av tvang, men savner praktiske forslag til hvordan kommunene skal gjennomføre «tjenester som er tilrettelagt for å unngå tvang». 2. Likeverdig og inkluderende opplæring a. Fylkestinget mener at arbeidet med universell utforming av skolebygg må gis prioritet slik at skoler kan bli universelt utformet senest innen b. Fylkestinget mener at ønsket om å avvikle spesialklasser fremmet av utvalgets mindretall må utredes. Hvis spesialklasser ikke avvikles, støtter fylkestinget mindretallets forslag om at opprettelse av spesialklasser må godkjennes av Fylkesmannen. c. Fylkestinget støtter utvalgets forslag om utredning av særlig tilrettelagt utdanning på høyskole og universitet. 3. Arbeid for alle a. Fylkestinget mener at antall VTA plasser må økes uten å øke den økonomiske byrden på kommunene. 4. God helse og omsorg a. Fylkestinget ønsker økt fokus på brukerstyrt personlig assistent 8

9 (BPA) for utviklingshemmede, slik at flere søker og får vedtak om tjenesten. b. Utover dette støtter fylkestinget forslagene til utvalget. 5. Eget hjem a. Fylkestinget mener at det må vurderes muligheter for støtte til utviklingshemmede som ønsker å kjøpe eget hjem. Fylkestinget mener også at mulighetene for at utviklingshemmede kan bygge egen bolig må styrkes. b. Utover dette støtter fylkestinget forslagene til utvalget. 6. Kompetanse og kunnskap. a. Fylkestinget støtter forslagene til utvalget, men har noen tilleggsforslag. b. Fylkestinget mener at temaene som er foreslått bør styrkes i videreutdanninger som målrettet miljøterapi, og at kommunene må få styrket mulighet til å støtte sine ansatte i å ta denne type videreutdanning. c. Fylkestinget ønsker en økning av antall studieplasser i vernepleierfaget og styrking av kommuner til å bistå sine ansatte i å ta utdanningen. Det er også behov for å utvide muligheten for desentralisert utdanning. d. Fylkestinget ønsker en styrking av kompetanse i habiliteringstjenestene til de som skal veilede kommunale tjenesteytere og en økning av antall veiledere. Dette gjelder både for 2. og 3. linjetjenesten. e. Fylkestinget ønsker at kompetanse i og forskning på koordinering styrkes. Utdanningstilbud på koordinering må etableres eller der det allerede eksisterer må det styrkes. 7. Koordinerte tjenester a. Fylkestinget støtter et positivt forslag om lovendring. 8. Målrettet styring a. Fylkestinget støtter forslag om å sette fokus på Konvensjonen om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelser i nasjonal, regional og kommunal planforvaltning. 9. Det forutsettes at kommunenes økonomi styrkes i tråd med de oppgaver kommunene pålegges. Vedlegg Tittel DokID Innstilling fra Eldrerådet

10 10