Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy

Transkript

1 Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy Svar på høring NOU 2016:17 På lik linje. - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming fra Midt-Troms ved kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Målselv, Torsken og Tranøy. Høringen er utarbeidet av den interkommunale enheten LØKTA etter innspill fra kommunale ledere og fagpersoner i tjenesten. Høringen er i tillegg politisk vedtatt i Lenvik kommune og i (fylles inn etter evt vedtak) Innledning: Norges ratifisering av FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013 kan, ifølge Nordlandsforskning rapport nr:4/2016, sies å representere en ny omdreining i rettighetstenkningen og tenkningen omkring rettighetsspørsmålet for alle grupper funksjonshemmede mennesker. Bakgrunnen er at den universelle menneskerettighetserklæringen ikke anses som et tilstrekkelig vern for funksjonshemmede. FN har med andre ord funnet det hensiktsmessig å vedta en egen erklæring som presiserer de generelle menneskerettene også for denne gruppen. Norge har gode velferdsordninger for sine innbyggere sammenlignet med andre land og Norge har i mange år hatt fokus på rettigheter for personer med utviklingshemming både gjennom reformer og utvikling av lovverk. Kommunene har i mange år jobbet for å gi et godt tilbud til de som trenger det uavhengig av diagnose. Hvordan disse tilbudene fungerer vil være avhengig av kommunen du bor i, noe som er tilfelle for alle tjenester gjennomført av det offentlige i Norge. Under arbeidet med denne høringsuttalelsen har kommunene sett på foreslåtte tiltak i NOU en som selvmotsigende. Den har fokus på normalisering og fjerning av diskriminerende forhold, samtidig som man foreslår tiltak som kun skal gjelde for personer med diagnosen utviklingshemming. Kommunene støtter utvalget sine vurderinger opp mot CRPD, men mener konklusjonene og forslagene til tiltak ikke treffer i mange sammenhenger. Det virker som utvalget ikke tar høyde for den virkeligheten man lever i ute i kommunene. Der arbeider ansatte med selvbestemmelse daglig. Kommunene er enige om at tjenesten ikke fungerer optimalt og det må iverksettes tiltak for å gi personer med utviklingshemning den likeverdige behandlingen de har krav på. Imidlertid mener vi at noen av virkemidlene som utvalget foreslår, går i feil retning. Adresse LØKTA, pb 609, 9306 Finnsnes Tlf E-post lena.rosag.olsen@midt-troms.no

2 LØFT 1 Selvbestemmelse og rettsikkerhet - Å ta FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven - Å etablere gratis rettshjelpstiltak for personer med utviklingshemming - Å gi utviklingshemmede rett til beslutningsstøtte - Å endre reglene for fratakelse av rettslig handlingsevne - Å endre reglene om bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming Som det påpekes i NOU en har vi i Norge allerede ordninger med fri rettshjelp. Det er veiledningen inn i systemet som må styrkes og ikke egne ordninger for personer med utviklingshemming. Når målet er normalisering, skal vi ikke ha flere særordninger. I tillegg har mange personer med utviklingshemming større trygdeytelser enn minstepensjonister, så det kan tenkes at det er andre grupper som trenger slik bistand. Kommunene mener det trenges en økt kompetanse på hvordan man rettleder inn i det offentlige systemet blant nærpersonene til personer med utviklingshemming. Kommunene er usikre på om forslag om å endre vergemålsordningen og etablere en ny ordning med brukerstøtte er et riktig tiltak i forhold til å styrke selvbestemmelse og rettssikkerhet. På den ene siden vurderer kommunene at det er riktig å ha fokus på å styrke beslutningsstøtte til mennesker med utviklingshemming og ser helt klare fordeler dersom det legges opp til at brukerstøtten er en uhildet person som ikke har egne interesser i eller påvirkes av de valg bruker måtte ta. I dag er ofte verger personer med familietilknytning/annen nær tilknytning til bruker og primærkontaktene er ansatte i tjenestene, og i begge tilfeller kan det stilles spørsmål med om de er tilstrekkelig uhildet til å fremme brukerens synspunkter i spørsmål som gjelder økonomi, tjenestetilbud eller andre valg som gjelder dagliglivet. Det som er viktig, hvis man velger å erstatte vergefunksjonen med en brukerstøtte, er at brukerstøtten har god dialog med både pårørende og representanter fra tjenestene som kjenner bruker. Det bør være brukerstøttens primære oppgave å sikre at bruker er godt opplyst om sine valgmuligheter og konsekvenser av de ulike valg, og deretter bistå bruker i å formidle sine meninger, valg og beslutninger Hvis brukerstøtten innføres bør denne styres av kommunene og ikke av Fylkesmannen. Det er mange lovverk og forskrifter som regulerer tjenestene til personer med utviklingshemming. Kunnskap om lovverk bør styrkes og det må sikres at kunnskapen blir omdannet til handlingskompetanse hos hver enkelt ansatt. I tillegg til kompetanse om ledelse og lederrollen. Primærhelsemeldinga setter fokus på ledelse. Det poengteres der at god ledelse er avgjørende for å skape pasientens helsetjeneste. Det kreves god ledelse på alle nivåer og tydelige ledelsesog styringslinjer fra øverste ledelse til ledere i utøvende enheter. Det poengteres at lederrollen er faglig utfordrende og krever kunnskap om mange forhold. I sum er det store utfordringer i sektoren og mye tyder på at mange ledere ikke får dette godt nok til. Det er få ledere og det er 2

3 vanskelig å rekruttere ledere (Primærhelsemeldingen s. 71). Dette er forhold som vi synes i liten grad problematiseres. Kompetanseheving blir et viktig virkemiddel som bør få større fokus enn det utvalget vektlegger. Kommunene mener at det må settes inn tiltak for å styrke ledernes kompetanse i å følge opp lovkravene. Tvungen omsorg: Kommunene mener at NOU en ikke godt nok belyser utfordringer knyttet til omsorgstjenestens iverksetting av tjenester med stor inngripen i en persons liv, for å hindre at personen utfører alvorlige kriminelle handlinger. Tvungen omsorg kan bare idømmes etter at handlingen har vært utført. Det er personer som omsorgstjenesten vet, med opp mot 100% sikkerhet, vil utføre en alvorlig kriminell handling og som avverges fordi tjenesten setter inn omfattende hjelp Fordi vedkommende har en diagnose som utviklingshemmet har dermed omsorgstjenesten forhindret kriminelle handlinger. Omsorgstjenesten går her inn en gråsone for hva som er omsorgstjenestens oppgaver og over i politiets/kriminalomsorgens oppgaver. Dette bør belyses bedre. Tjenesteytere vurderer hver dag omsorgsplikt opp mot selvbestemmelse for tjenestemottaker. Her ligger utfordringene som de står i; det er i Norge i dag en selvfølgelig menneskerett å bestemme over eget liv, selv om valgene en tar fører til dårligere livskvalitet på sikt. Alle har rett til å spise så mye at en blir overvektig. Alle kan drikke så mye og så ofte alkohol at en blir avhengig. Alle kan begynne å røyke selv om en vet at sjansen for å få kreft er stor. Dette er valg som ligger under retten til selvbestemmelse. Vi forutsetter at hver enkelt tar mer eller mindre opplyste valg. Som omsorgsyter til en person med utviklingshemming står man i situasjoner der personen kanskje trenger hjelp til vurderingene, nettopp fordi vedkommende har en intellektuell funksjonsnedsettelse. Og mange ganger tar personen valg som på sikt fører til dårligere livskvalitet for vedkommende. Det ser vi. Dette er vanskelige situasjoner å stå i. Det utfordrer oss faglig, juridisk og etisk. Kompetanse på vurdering av hvor grensen går for når man iverksetter tvangstiltak bør økes. Vi følger utvalgets vurdering av behovet for en fortsatt adgang til bruk av tvang for helse- og omsorgstjenesten. Vi støtter utvalgets flertall i å endre lovverket slik at det ikke er diagnose men en konkret vurdering av om en person har beslutningsevne i en konkret situasjon (funksjonstest) som regulerer adgangen til bruk av omsorgstvang. LØFT 2 Likeverdig og inkluderende opplæring - At loven endres slik at undervisningen av elever med utviklingshemming ikke lenger kan gjennomføres av personer uten undervisningskompetanse - At det utvikles standarder for læringsmål og planer for elever som mottar spesialundervisning og systemer for kartlegging av utbytte 3

4 - Å fastsette forskrift om universell utforming av eksisterende skolebygg - At PP tjenesten i kommunene skal få tydeligere ansvar for å veilede skolene om tilpasset opplæring. Det bør også stilles tydeligere krav til innholdet i de sakkyndige erklæringene om spesialundervisning - Et flertall i utvalget foreslår at det etableres en godkjenningsordning for spesialskoler og klasser - Et mindretall i utvalget foreslår å avvikle alle spesialskoler og klasser Det er avdekket mangler i den norske skolen i forhold til likeverdig og inkluderende opplæring. Dette er forhold som ikke bare gjelder denne diagnosegruppen. Det avdekkes stadige mangler i forhold til hvordan skolene klarer å gi et individuelt tilrettelagt skoletilbud. Dette skaper lav mestringsfølelse hos barn som trenger mestring, økt selvfølelse og læring. Dersom skolene hadde klart å være inkluderende overfor alle grupper mennesker, diagnose eller ikke, hadde vi kanskje ikke hatt disse utfordringene. Spørsmålet blir om løsningen er flere pedagoger eller om man må se på andre løsninger. Kommunene er av den oppfatning at skolene i større grad kan åpne for at andre med profesjonsutdanninger får tilgang til ansettelse i skolen. Dette vil gi en tverrfaglig tilnærming til utfordringene en står overfor. Det må komme forslag på hvordan vi kan løse utfordringene skolene står overfor uten at fokuset settes på problemer med enkeltelever, diagnose eller ikke. Utvalget er for lite konkret i forhold til hvilken kompetanse som skal gjelde. Her bør det spesifiseres hvilket personell som vil kunne regnes som kvalifisert. Noen plasser vil det være vanskelig å få kvalifisert personell og assistent må brukes. Vi mener at utdanninger på bachelornivå ikke skal regnes som assistenter lønnsmessig. Hvis de skal brukes i undervisning vil det være en selvfølge med pedagogisk kompetanse. Kommunene mener videre at utvalgets økonomiske beregninger om å erstatte assistentene med lærere i spesialundervisningen ikke er gjennomførbart. Det forutsettes at 15% av assistentårsverkene byttes ut med lærere. Dette vil ikke være mulig. Det er i enkelte områder store utfordringer knyttet til å rekruttere lærere inn i undervisningsstillinger. Utvalget tar ikke høyde for at vi lever i et land hvor kommunenes tilgang på lærere er veldig forskjellig. Det er heller ikke sikkert at så mange assistenter har lyst og mulighet til å flytte for å ta en lærerutdanning. Med dette som bakgrunn er det lite sannsynlig at det er mulig å delfinansiere økte lønnsutgifter med økt skatteinngang. I noen tilfeller kan assistentbruk også forsvares. For eksempel når den utviklingshemmede har behov for hviletid i skoletida. Kommunene støtter utvalget i anbefalingen om et lønnssystem i skolene som sikrer at også andre får uttelling for formell utdanning. Det er positivt at utvalget foreslår at det skal utvikles en nasjonal standard for læringsmål og kartlegging av utbytte. Det er positivt at utvalget ønsker tydeligere krav til PPT. Når det gjelder strekpunktene bør det være slik at de besvares når det er hensiktsmessig og ikke i alle sakkyndige vurderinger. Det vil være hensiktsmessig for den enkelte og for PP-tjenesten. PPT sine vurderinger tar i dag utgangspunkt i barnets beste. Dette er naturlig siden FNs barnekonvensjon er underskrevet av Norge. 4

5 Utvalget foreslår at PP-tjenestens virksomhet i større grad konsentreres om å gi skolene generell veiledning om metoder for inkluderende undervisning. I praksis vil dette bety at PPT må tilføres mer ressurser for å klare å gjennomføre dette tiltaket. Kommunene støtter utvalget i anbefalingen om at det utvikles nødvendig materiell for bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon i skole og barnehage. Disse hjelpemidlene bør følge barnet gjennom hele livet og bør være en viktig del av en helhetlig koordinert tjeneste. LØFT 3 Arbeid for alle - Kommunene får ansvar for å sørge for tilrettelagt arbeid til personer som har ytelsen ung ufør og som har behov for tjenester fra kommunen etter lov om kommunale helseog omsorgstjenester - Det skal gjøres en grunnleggende arbeidsevnevurdering for alle utviklingshemmede - Utviklingshemmede skal få mulighet til varig oppfølging og individuell støtte i ordinært arbeid - Teste ut alternative rammer for VTA for å øke antall tiltaksplasser og utviklingshemmedes deltakelse i tiltaket. Det er mange mennesker i vårt land som trenger ekstra tiltak for å fungere i et samfunn som stiller stadig høyere krav til mestring på alle livets området. Det er utfordrende for utviklingshemmede å klare konkurransen om arbeidsplasser, når man i dag sliter med arbeidsgiveres vilje og mulighet til tilrettelegging av arbeid til mennesker som av en eller annen grunn ikke klarer å yte 100%. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett på arbeid, på lik linje med andre. Intensjonene er bra, men spørsmålet blir om man hopper bukk over selvbestemmelse når man stiller større forventninger til denne gruppen mennesker enn det man har funnet ut i normalbefolkningen andel uføretrygdede som ønsker å jobbe. Det er feil å gjøre disse vurderingene isolert sett,- uten å se det i sammenheng med befolkningen for øvrig, og samfunnet i sin helhet. Personer med psykisk utviklingshemning bør ikke ha større rett enn andre vanskeligstilte, de må være på lik linje. Det poengteres i NOU en at utviklingshemmede er en gruppe som ofte har en viss arbeidsevne, selv om de har et varig behov for tilrettelegging. Det virker her som utvalget snakker på vegne av alle utviklingshemmede, noe som vi tenker ikke kan være intensjonen. Det er et stort behov for flere VTA plasser til mennesker med denne diagnosen, men langt fra alle vil være i stand til å yte i et arbeidsmarked. Det er også stort behov for andre aktivitetstilbud. En del av finansieringspakken virker helt usannsynlig. Å finansiere VTA plasser ved å legge ned dagsenter plasser er ikke gjennomførbart etter vår mening. Da må man i tilfelle øremerke VTA plasser til personer med utviklingshemming, noe som ikke stemmer med tanken i: På lik linje! Kommunene ønsker et større fokus på forberedelse til arbeidslivet gjennom skolen, både i grunnskolen og videregående. Dette gjelder for hele ungdomsgruppa, uavhengig av om de har en diagnose eller ikke. Oppfølgingstjenesten i videregående skole må styrkes. 5

6 Retten til lærlingeplass må sikres, da erfaringene tilsier at det er problemer med å innfri denne per i dag. Viser til liste fra Nordanger over de 10 innlæringsformene som fungerer best, her framkommer det at klasseromsundervisning fungerer dårligst. Kravet om individuelle vurdering må styrkes. Kommunene ser store utfordringer knyttet til at de skal sørge for tilrettelagt arbeid til personer som har ytelsen ung ufør, og som har behov for tjenester fra kommunen etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. På grunn av svingende arbeidsmarked i en økonomisk vanskelig tid klarer vi ikke å se hvordan kommunene skal klare å oppfylle et slikt krav LØFT 4 God helse og omsorg Forslag: - At plikten til individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenestene synliggjøres - Å styrke kapasiteten i habiliteringstjenestene til personer med utviklingshemming - At det utarbeides veileder for helseoppfølging av personer med utviklingshemming hos fastlegen, og i samarbeid med habilitering og spesialisthelsetjenestene - At alle helseforetakene inngår samarbeidsavtaler med kommunene om habilitering - At plikten til å legge vekt på hensynet til barnets beste i alle handlinger som gjelder barn, synliggjøres i lovverket som regulerer helse- og omsorgstjenestene - At det innføres systemer for kvalitetssikring av tilbudet i avlastnings- og omsorgsboliger. Å vektlegge barns beste som øverste kriterium vil være positivt for den enkelte. For kommunen vil det medføre at individuelt tilpassete opplegg må vektlegges fremfor standardiserte tjenester. Det vil kunne virke inn på hvordan tilbudet med for eksempel barne- og avlastningsboliger praktiseres. Det vil trolig innvirke både på omfang av ordningen og hvor tilbudet skal være. Dette vil få økonomiske konsekvenser for kommunene. LØFT 5 Eget hjem - At kommunene får plikt til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Å styrke Husbankens generelle veiledning knyttet til kommunalt planarbeid - Nye vilkår for lån og tilskudd i Husbanken. Det gis ikke lån eller tilskudd for bygging av mer enn seks samlokaliserte enheter i kommunal regi for personer med utviklingshemming - At det vedtas en ny statlig planretningslinje som skal sikre FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i kommunene arealplanlegging. Her mener vi at reglene bør være slik som det har vært. Løftet kan bli svært kostnadskrevende og gå på bekostning av andre tjenester. Kommunen kan ikke ha en plikt til å skaffe en bolig til alle vanskeligstilte. Dette må være mulighet for behovsprøving i kommunene. 6

7 LØFT 6 Kompetanse og kunnskap - At det utarbeides grunnkurs for ansatte med formell kompetanse i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming og ansatte i opplæringssektoren som bistår i undervisningen av utviklingshemmede elever. Grunnkursene må være obligatoriske for nyansatte uten formell kompetanse. At det utarbeides tilbud om videre- og etterutdanning for de ansatte i helse- og omsorgstjenestene for utviklingshemmede og for lærere og spesialpedagoger i skolen - At regjeringen iverksetter en systematisk forskningsinnsats for å skaffe til veie kunnskap om situasjonen for utviklingshemmede og virkninger av ordninger og tiltak med sikte på å bedre utviklingshemmedes situasjoner. Tidligere i denne høringen er det nevnt viktigheten av å ha god kompetanse nært tjenestemottaker. Utvalget kommer i NOU en med forslag til et grunnkurs for ufaglærte som skal arbeide i tjenesten. Kompetanseheving er positivt men det er ikke nok å bare ha et grunnkurs. Det bør være et krav om både relevant videregående utdanning og høyere utdanning. Kompetanse nært bruker blir utslagsgivende for om kommunen klarer å styrke kvaliteten på tjenestene. Kompetanse er ikke bare økt kunnskap men også holdninger, følelser, ferdigheter og egenskaper. Det må legges til rette for at ansatte får tid og anledning til å utvikle sin egen personlige kompetanse på områder som anses som viktig for tjenestemottaker. Det bør bli et økt fokus på å gjøre bruk av erfaring fra feltet inn i grunnutdanningen. LØFT 7 Koordinerte tjenester - At kommunene pålegges en plikt til å sikre koordinerte kommunale tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for velferdstjenester. I tillegg pålegges en plikt til å bidra til koordinering av statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for velferdstjenester. Dette forslag støttes fullt ut. Det må være en helhetlig kommunal tjeneste. Ressursene vil utnyttes bedre dersom det koordineres bedre. Koordinering mellom grunnskolen og videregående skole om spesialundervisning burde organiseres slik at det er en PP-tjeneste som dekker det arbeidet PPT skal gjøre i hele forløpet. I noen fylker (blant andre Troms) har fylket sin egen PP-tjeneste. Vurdert ut fra barns beste burde det vært den PP-tjenesten som kjenner eleven gjennom mange år som også burde vært med på å gi tilbud i videregående skole. 7

8 LØFT 8 Målrettet styring - Regjeringen tydeliggjør pådriveransvaret på politikkområdet - Det rapporteres regelmessig til Stortinget om situasjonen for utviklingshemmede og iverksatte tiltak - Departementet med samordningsansvar må utarbeide en plan for å følge opp politikkområdet - Kommunene må oppdatere sine planverk i tråd med FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) - Det opprettes et fagorgan med primæroppgave å følge opp politikken for utviklingshemmede - Det utvikles et indikator system som viser status, utvikling og måloppnåelse knyttet til situasjonen for utviklingshemmede på relevante samfunnsområder Det blir ikke nødvendigvis bedre tjenester til personer med utviklingshemmede med enda flere statlige organer knyttet opp til kontroll. Fylkesmannen har en viktig rolle i forhold til tilsyn, og bør fortsatt ha dette. God målstyring er viktig og da kreves det en god ledelse i kommunen og i tjenestene. Mvh Kommunene i Midt-Troms v/lena Røsæg Olsen Daglig leder LØKTA 8