Forslag: Rammetilskuddet til kommunene bør gjennomgås slik at en sikrer at finansieringen av kommunene
|
|
- Anita Hetland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innspill til høringsuttalelse fra Eldre- og funksjonshemmedes råd, Sola kommune: NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Det er svært positivt at Stortinget og Regjeringen iverksatte utvalgsarbeidet som resulterte i utredningen «På lik linje». Innstillingen er grundig og gir mange og gode forslag. Hvorfor en trenger gjennomgang av levekårene til mennesker med utviklingshemming Spesielt positivt er utvalgets grunnleggende antidiskriminerings og menneskerettighetsperspektiv. Mennesker med utviklingshemming er avhengig av bistand og tilrettelegging gjennom hele livet, på nær sagt alle livsområder. Få grupper er mer avhengig av samfunnets ytelser og politikkutforming. Andelen med utviklingshemming er liten,rundt 0,4 prosent av befolkningen. I tillegg er personer med utviklingshemming kraftig underrepresentert i alle våre demokratiske organ. Utfordringene med å få utfordringene til mennesker med utviklingshemming på politisk dagsorden, er svært store. Kan hende det viktigste forslaget fra Rettighetsutvalget, er forslaget om regelmessig rapportering om levekårene til mennesker med utviklingshemming fra Regjeringen til Stortinget. Når gruppen er i liten grad når fram til våre demokratiske organer, er det viktig å etablere rutiner som som sikrer at også utfordringene til mennesker med utviklingshemming blir en del av våre demokratiske debatter og beslutninger. Inntektssystemet til kommunene Kommunene har ansvar for store deler av velferdsordningene som mennesker med utviklingshemming er avhengig av. Tjenestene til mennesker med utviklingshemming utgjør vesentlige deler av kommunens budsjetter. Når Rettighetsutvalget ikke har betraktet inntektssystemet til kommunene, så er dette et savn. For det første er statlige overføringer til kommunene viktige i seg selv når det er snakk om politikkområder som omfatter vesentlige kommunale budsjettandeler. For det andre er ulike deler av politikken på ulike forvaltningsnivå og forvaltningssektorer. Selv om budsjettene er separate, vil budsjettene gi konsekvenser ut over sektor og nivå. Reduserer f.eks. Stortinget antallet tiltaksplasser i Varig tilrettelagt arbeid (VTA), så vil en slik beslutning medføre større kommunale kostnader til dagaktivitet. Andelen elever med utviklingshemming som får utvidet til i videregående skole, er en kostnadsdriver i fylkeskommunens budsjetter, men det gir også konsekvenser for omfanget av praktisk bistand i kommunene. De økonomiske virkningene som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, gjør at kostnadstallene som benyttes på ulike forvaltningsnivå og i ulike forvaltningssektorer kan avvike svært mye fra de samfunnsøkonomiske kostnadene. For det tredje beregnes kostnadsnøklene for fordeling av rammetilskudd til kommunene med bakgrunn i gjennomsnittsbetraktninger av utgiftene oppført i KOSTRA. «Antall personer med psykisk utviklingshemming over 16 år» er en av disse kostnadsnøklene. Kostnadsnøkelen gjenspeiler ikke kommunenes ansvar eller rettighetene til mennesker med utviklingshemming, men er et resultat av tidligere års kommunale budsjetter. Systemet fungerer slikt at hvis kommunene har brukt mindre enn de burde ha brukt, så avtar den statlige finansieringen av sektoren. Det blir omtrent som å kjøre bil etter bakspeilet. Når rettighetsutvalget foreslår tiltak, så vil mange av tiltakene også ha en kostnadsside for kommunene, men all den tid kostnadsnøklene er bestemt av historiske kostnader og ikke av målsetninger om framtiden, så vil finansieringen av forbedrede kommunale tilbud ikke inngå i kommunefinansieringen. Forslag: Rammetilskuddet til kommunene bør gjennomgås slik at en sikrer at finansieringen av kommunene
2 står i forhold til det tilbudet innbyggere med utviklingshemming som lovverket og nasjonale politiske målsetninger legger opp til. Omsorgstjenestene Rettighetsutvalget har en grundig gjennomgang av omsorgstjenestene. Men utvalget drøfter i liten grad den krevende oppgavene som mange pårørende kan stå overfor i klageprosessene. Til tross for at nasjonale tilsyn med omsorgstjenestene avdekker lovbrudd i rundt 80 prosent av tilfellene, så er det en liten andel som klager på enkeltvedtak. Det er få tilsyn med feltet og fylkesmannens myndighet er svært svak. Selv om både kommunens helse- og omsorgstjeneste er regulert av den samme loven, så er klageinstansens myndighet sterkere når det gjelder helsetjenester enn når det gjelder omsorgstjenester. Forholdet henger igjen fra 1800-tallets fattiglover hvor en skilte mellom verdig og uverdig trengende. De verdig trengende ble etter hvert overført til trygdelovgivningen som er svært regelstyrt. De uverdig trengende ble værende i lovverket om sosialhjelp og fikk en svakere rettsikkerhet. På imponerende vis maktet 1800-tallets betraktninger å overleve utarbeidelsen av sosialtjenesteloven i 1991 og revisjonen av pasient og brukerrettighetsloven i Pasient og brukerrettighetsloven 7-6 sier blant annet «Fylkesmannen skal ved prøving av kommunale vedtak om helsetjenester legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd tredje punktum. For øvrige kommunale vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.» Forslag: Pasient og brukerrettighetslovens ledd, 2. og 3. setning endres til: «Fylkesmannen skal ved prøving av kommunale vedtak legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd tredje punktum.» Forslag fra Rettighetsutvalget LØFT 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet At norsk lovverk endres for å sikre samsvar med CRPD (se konkrete forslag under) Forslaget støttes. Norge har ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og er forpliktet til å følge konvensjonen. Det bør være selvsagt at norsk lovverk skal være i samsvar med en konvensjon som Norge har forpliktet seg til å følge. At CRPD inkorporeres i menneskerettsloven. Forslaget støttes. De sentrale FN-konvensjonene er innarbeidet i menneskerettighetsloven. CRPD er en antidiskrimineringskonvensjon på samme måte som kvinnekonvensjonen. Når konvensjonen ikke er innarbeidet i norsk lovverk, så vil forvaltere og domstolen ha et svakere fokus på konvensjonen enn om den var innarbeidet i menneskerettighetsloven. Det etableres et mer omfattende gratis rettshjelpstiltak for personer med utviklingshemming. Rettshjelpstiltaket bør ha innslag av frivillig arbeid. Tilbudet etableres som et landsdekkende lavterskeltilbud. Forslaget støttes. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) bistår i omtrent 600 enkeltsaker per år. Vi har ansatt to jurister til dette arbeidet og får et årlig tilskudd på kroner per år fra statsbudsjettets post om spesielle rettshjelpstiltak (kap. 470, post 72). I tillegg til de ansatte
3 juristene, er det mange tillitsvalgte som bidrar i klagesaker. Organisasjonenes rettshjelpstiltak bør styrkes. Vergemål for voksne med rettslig handleevne erstattes av en rett til beslutningsstøtte. Forslaget støttes. Vergemålsutvalget avga sin innstilling i 2004, to år før FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble fremforhandlet. Det er svært naturlige grunner til at vergemålsloven ikke er i samsvar med CRPD. Endringene som kreves for å gjøre loven i samsvar med CRPD, er små og relativt godt beskrevet av Rettighetsutvalget. Imidlertid bør vergemålslovens 33, 2. ledd, siste og nest siste setning slettes: Vergemålslovens 33, 2. ledd lyder: «Er den som er satt under vergemål, ikke fratatt den rettslige handleevnen, kan vergen ikke foreta disposisjonen hvis den som er satt under vergemål, motsetter seg det. Dette gjelder likevel ikke hvis han eller hun ikke er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer. Fylkesmannen, eller vergen med fylkesmannens samtykke, kan innhente legeerklæring for å få klargjort om vedkommende er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer.» De to siste setningene åpner for at en kan umyndiggjøres med en legeerklæring. En legeerklæring er ikke en gang et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Forslag: De to siste setningene i 33, 2. ledd åpner for umyndiggjøring uten noen som helst rettsikkerhet og bør slettes straks. Fratakelse av rettslig handleevne CRPD, artikkel 12, pkt. 2 sier «Partene skal erkjenne at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre, på alle livets områder». Vergemålslovens bestemmelser om fratakelse av rettslig handleevne er i åpenbar strid med CRPD. Rettighetsutvalgets flertall foreslår å endre vergemålslovens begrunnelse i diagnoser til en funksjonstest. Det er vanskelig å se en funksjonstest som ikke bygger på funksjonsnivå. Forslaget fra utvalgets flertall er i strid med CRPD. Det finnes imidlertid mennesker som på større eller mindre deler av livsområdene, hele- eller i perioder av livet, handler i åpenbar strid med egne interesser. Dersom konsekvensene for personen er store, kan samfunnet få en plikt til å bistå og, om nødvendig, styre over personen, i samsvar med personens interesser. Endringer av regelverket om bruk av tvang og makt All den tid regjeringen har nedsatt et eget lovutvalg for å gjennomgå tvangslovgivningen på helseog omsorgslovgivningen, så er det uhensiktsmessig å foreta endringer i lovgivningen på feltet nå. LØFT 2 Likeverdig og inkluderende opplæring Elever med utviklingshemming skal undervises av lærere Det er positivt å sikre kvaliteten til undervisningspersonalet. Det er et paradoks at de som har størst problemer med å lære får de minst kvalifiserte lærerne. Forslaget kan imidlertid ha en kostnadsside som vil ramme kommunene. Samtidig med at forslaget iverksettes, så må også de finansielle konsekvensene for kommunene være sikret. Utvalget foreslår at det skal lages en felles nasjonal standard (verktøy) for: Hvordan individuelle læringsmål og -planer for undervisningen skal utformes.
4 Hvordan elevenes resultater kan kartlegges (opp mot de individuelle læringsmålene). Forslaget er positivt. I dag er opplæringen til elever med utviklingshemming totalt individualisert. Elever med utviklingshemming har fritak fra karakterer, de deltar ikke på prøver eller tester. Elever med utviklingshemming inngår ikke i noe av den informasjonen som er premissgivende i utformingen av skolepolitikken. Det finnes ingen indikatorer på kvaliteten i opplæringen eller opplæringsutbytte som elever med utviklingshemming få i den norske skolen. Inkluderende opplæring Utvalget er delt med hensyn til bruken av spesialskoler og spesialavdelinger. Flertallet foreslår en godkjenningsordning av spesialskoler. Dette er i det minste i strid med slik FN-komitéen fortolker CRPD (se General comment No. 4 (2016) Article 24: Right to inclusive education ). En bør heller iverksette arbeid i retning av en inkluderende skole for alle. Veien fram til det målet kan være både lang og krevende. En stor utfordring er at mange kommuner mangler kompetanse på inkluderende opplæring. Tydeligere krav til PP-tjenestens virksomhet Støtter forslaget LØFT 3 Arbeid for alle Arbeidsmarkedstiltakene er et statlig ansvar. Slik bør det også være for mennesker med utviklingshemming. Forslaget om å gi kommunene ansvaret for arbeidsmarkedstiltakene er diskriminerende. Verre er det at forslaget åpner for en samorganisering av bofellesskapene og arbeid, slik som en erfarer med dagtilbudet i stadig flere kommuner. Når tjenestene i hjemmet, på fritiden og arbeid er organisert gjennom bofellesskapet, så er en tilbake til institusjonsomsorgen. I Danmark er arbeidstilbudet til mennesker med utviklingshemming hjemlet i sosiallovgivningen og et ansvar for kommunene. Dette forholdet er en vesentlig forklaring på fremveksten av stadig større institusjoner i Danmark. Det bør imildertid komme en opptrappingsplan på arbeidsfeltet. Andelen utviklingshemmede i arbeid er ca. 25 prosent og er lavere i dag enn i 1990, da varslet regjeringen at arbeidstilbudet skulle bygges opp etter hvert (se st.meld. 47 ( ), side 51). LØFT 4 God helse og omsorg Ingen kommentarer, gode forslag LØFT 5 Eget hjem Sverige er det landet i Norden hvor institusjonaliseringstendensene har vært svakest. Dette kommer trolig av det svenske lovverket hvor en i forskrift begrenser antall personer i offentlige bofellesskap til 3-5 personer (se SOSFS 2002:9. Bostad med särskild service för vuxna enligt 9 9 lagen (1993:387) om stöd och service till vissa funktionshindrade, LSS). Husbanken bør heller ikke yte tilskudd til bofellesskap som er større enn maksimalgrensen. LØFT 6 Kompetanse og kunnskap Grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse Innføring av minimumsnormer medfører ofte at minimumsnormen blir til normen. I tjenestene til mennesker med utviklingshemming er det så godt som ingen krav til kompetanse, ut over forsvarlighetskravet til helse- og omsorgstjenester. Før en innfører minimumsnormer, bør det utvikles normer eller føringer for omfanget av fagutdannet og høgskoleutdannet personell.
5 LØFT 7 Koordinerte tjenester Forslaget om å hjemle krav til koordinering i kommuneloven, vil neppe være til skade. Om bestemmelsen vil ha noe bidrag, er heller tvilsomt. Kravet til kooridniering, koordinator og individuell plan finnes allerede i omtrent 20 ulike lover. Mange har problemer med koordinering av tjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Skal dette problemet løses, så er det trolig mer nyttig å tenke i retning av organisering, økonomiske incentiver, kapasitet i de ulike tjenestene og sanksjoner for ikke å utøve lovpålagt samordning. Det å lovfeste forhold som allerede er godt lovfestet, er neppe veien å gå. LØFT 8 Målrettet styring for politikken for utviklingshemmede. Utvalget anbefaler at regjeringen tydeliggjør mandat og ansvarsoppgaver til departementet med samordningsansvar for politikken for utviklingshemmede. Utvalget anbefaler at regjeringen innfører rapporteringsplikt til Stortinget på politikkområdet. To svært gode forslag Nytt fagorgan I dag er det rundt 20 ansatte i Bufdir som arbeider med likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rettighetsutvalget foreslår å etablere et nytt fagorgan uavhengig av Bufdir. Det forslaget er av tvilsom karakter. Skal en etablere et selvstendig fagorgan, så kreves også administrative ressurser. Med dagens bemanning på feltet, er trolig den beste løsningen at fagfeltet blir liggende i Bufdir. Blir det snakk om en vesentlig bemanningsøkning på feltet, så kan en vurdere å etablere et eget fagorgan. Tegnene i tiden tyder på at en ikke kan forvente en vesentlig bemanningsøkning. NAKU har som oppgave å samle og å spre faginformasjon. I siste statsbudsjett ble bevilgningene til NAKU redusert med en million. NAKUs rolle som informasjonsbank er svært viktig. En må ikke redusere de årlige bevilgningene til NAKU. Indikatorsystem for målrettet styring Utvalget foreslår å etablere et indikatorsystem som skal fortelle om levekårene til mennesker med utviklingshemming. Et slikt system kan være positivt dersom en benytter eksisterende statistikk og informasjon. Skal en utarbeide nye statistiske kartleggingsverktøy så er dette kostnadskrevende å både å etablere og å drifte. Nytten av slike systemer står ofte ikke i forhold til kostnadene. Penger kan stort sett brukes bedre på andre områder enn statistikk. Siktemålet med et slikt system bør være å tjene som en varselklokke. Registreres store endringer, så har en et godt grunnlag til å stille spørsmål med hva som skjer.
NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Bakgrunn Utviklingshemmede har vært utsatt for omfattende diskriminering og overgrep. Sentralinstitusjoner
DetaljerMELDING OM VEDTAK. Vår ref Deres ref. Dato: 16/69-187/K1-040, K3 - &13//
NARVIK KOMMUNE Helse og omsorgsdepartementet MELDING OM VEDTAK Vår ref Deres ref. Dato: 16/69-187/K1-040, K3 - &13//359 06.03.2017 Høringsuttalelse - NOU 2016:17 På lik Linje NARVIK KOMMUNE Utviklingshemmede
DetaljerGjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje
Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommune synes det er bra med denne gjennomgangen for å sette fokus på de utfordringer som noen av våre innbyggere og tjenestemottakere har.
DetaljerHva betyr det å være myndig og ha selvbestemmelse når man har Down syndrom? Hedvig Ekberg assistrende generalsekretær/ juridisk rådgiver
Hva betyr det å være myndig og ha selvbestemmelse når man har Down syndrom? Hedvig Ekberg assistrende generalsekretær/ juridisk rådgiver Eksempler på lovbestemmelser/konvensjoner som slår fast selvbestemmelse
DetaljerLøft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet
1 UTKAST 20.02.17 Bø kommune - høringsuttale til NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Barne- og likestillingsdepartementet 02.12.2016.
DetaljerNOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Bakgrunn, mandat og arbeidsmåte Bakgrunn Utviklingshemmede har vært utsatt for omfattende
DetaljerHøringssvar NOU 2016:17 På lik linje
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Oslo, 02.03.2017 Høringssvar NOU 2016:17 På lik linje Viser til høringsbrev av 2. desember 2016 om NOU 2016:17 På lik linje, der det foreslås
Detaljer«Oppfølging fra Habiliteringstjenestene» En utrolig kjedelig tittel om et viktig tema
«Oppfølging fra Habiliteringstjenestene» En utrolig kjedelig tittel om et viktig tema Bernt Barstad Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag Bernt.barstad@stolav.no Veldig kort om meg Vernepleier
DetaljerHøring - NOU 2016:17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
HELSE OG SOSIAL Virksomhet oppfølging Dato 23. januar 2017 Saksnr.: 201615515-2 Saksbehandler Tone Kylland Saksgang Møtedato Helse- og sosialstyret 07.02.2017 Formannskapet 15.02.2017 Høring - NOU 2016:17
DetaljerHøring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Arkivsaksnr.: 16/535 Lnr.: 2426/17 Ark.: G10 Saksbehandler: virksomhetsleder Elin H Teslow Høring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
DetaljerUtvalgsleder Osmund Kaldheim. 23. oktober Rettighetsutvalget.
Utvalgsleder Osmund Kaldheim 23. oktober 2015 rettighetsutvalget@bld.dep.no 1. Utvalget mandat og sammensetting 2. Hva utvalget har funnet ut om levekårene for mennesker med utviklingshemming 3. Dilemma
DetaljerHøring - NOU 2016: 17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/ Bendik Rorhus Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår dato Vår referanse 03.03.2017 2016/8065 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit
DetaljerTeksten er bearbeidet av Jarle Eknes, og bygger på Osmund Kaldheims forelesning på SOR konferansen Bra i livet.
På lik linje Teksten er bearbeidet av Jarle Eknes, og bygger på Osmund Kaldheims forelesning på SOR konferansen Bra i livet. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.
DetaljerHøringssvar NOU 2016:17 På lik linje
Til Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 1. mars 2017 Høringssvar NOU 2016:17 På lik linje Generelle kommentarer Utredningen gir en grundig og god oversikt over kunnskap og status på feltet. Dette
DetaljerHøring - NOU 2016: 17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Journalpost:17/8584 Saksnummer Utvalg/komite Dato 040/2017 Fylkesrådet 07.02.2017 027/2017 Fylkestinget 20.02.2017 Komite for kultur, miljø og folkehelse 20.02.2017 Høring - NOU 2016: 17 På lik linje -
DetaljerHøringssvar om NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Kontaktperson: Egil G. Skogseth Telefon: 32 20 59 10 Dato: 2. mars 2017 Vår ref.: 361296 Deres ref.: 16/3614 Høringssvar om NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter
DetaljerHøring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016
DetaljerBærum kommunes høringssvar til NOU På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for persone
Bærum kommunes høringssvar til NOU 2016-17 - På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for persone Vedtatt i i Hovedutvalg for barn og unge 07.03.2017, sak 25/17 og Hovedutvalg
DetaljerMeld.st.45 ( )
Meld.st.45 (2012-2013) Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming. Rammer og verdigrunnlag Ansvarsreformens intensjoner er fortsatt gjeldende Hovedmålet med ansvarsreformen var å avvikle institusjonsomsorgen
DetaljerHøring - NOU 2016:17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 DEP 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/3614 16/7709 - TJU 28.02.2017 Høring - NOU 2016:17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter
DetaljerHøringsuttalelse - NOU 2016/17 På lik linje
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 2016/2124 2 HKY/HKM 8. mars 2017 Høringsuttalelse - NOU 2016/17 På lik linje Vi
DetaljerSelvbestemmelsesretten. Aleksander Eggum
Selvbestemmelsesretten Aleksander Eggum Reform i utvikling Rundskriv om opprettelse av vergemål en veiledning til Fylkesmennene om opprettelse av vergemål for voksne, 27. februar 2018. Statens sivilrettsforvaltning.
DetaljerHØRING - NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE - ÅTTE LØFT FOR Å REALISERE GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING
Vernepleierforbundet i Delta Lakkegata 23, Oslo Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO HØRING - NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE - ÅTTE LØFT FOR Å REALISERE GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER
DetaljerHøringsuttalelse - Høring - NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Byrådssak 45/17 Høringsuttalelse - Høring - NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming AKSV ESARK-03-201600085-204 Hva saken gjelder:
DetaljerFra og med den heter det friskoleloven og ikke privatskoleloven.
Saksbehandler: Øivind Bøås Vår dato: 27.02.2017 Deres dato: Vår referanse: 2016/8926 Deres referanse: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høring-NOU 2016:17
DetaljerVERGENS ROLLE OG OPPGAVER I SAMARBEID MED SYKEHJEMMET. - Forum for sykehjemsmedisin - Arkeologisk museum Stavanger
VERGENS ROLLE OG OPPGAVER I SAMARBEID MED SYKEHJEMMET - Forum for sykehjemsmedisin - Arkeologisk museum Stavanger 24.04.17 1 Verge for personer som bor på sykehjem Den som har fylt 18 år og som på grunn
DetaljerEtt skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1
Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Nye tvangshjemler i helse og omsorgstjenesten: Rettsikkerhet i keiserens nye? https://vernepleier.no/2016/10/
DetaljerJuridiske rammer for å bo
Juridiske rammer for å bo Seniorrådgiver Eilin Reinaas Menneskerettigheter Grunnloven 106: Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der.
DetaljerVergemålsreformen. Tønsberg, 11. desember Heidi Orskaug Hage rådgiver - vergemål Fylkesmannen i Vestfold
Vergemålsreformen Tønsberg, 11. desember 2013 Heidi Orskaug Hage rådgiver - vergemål Fylkesmannen i Vestfold Ny vergemålslov Trådte i kraft 1. juli 2013 Erstatter umyndiggjørelsesloven (1898) og vergemålsloven
DetaljerLov om sosiale tjenester i NAV
Boligsosial konferanse, Langesund 25. oktober 2012 Lov om sosiale tjenester i NAV Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud v/ Beate Fisknes, Arbeids- og velferdsdirektoratet Lov om sosiale tjenester
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerHØRINGSSVAR NOU 2016:17. PÅ LIK LINJE
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 17/2262-1 28.02.2017 Kjell Arne Lie / tlf 41577731 HØRINGSSVAR NOU 2016:17. PÅ LIK LINJE Innledning
DetaljerBardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy
Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy Svar på høring NOU 2016:17 På lik linje. - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming fra Midt-Troms
DetaljerMenneske rettigheter og anti diskriminering
Menneske rettigheter og anti diskriminering Teksten er bearbeidet av Jarle Eknes, og bygger på Kjersti Skarstads forelesning på SOR konferansen Bra i livet. Kjersti Skarstad er doktorgradsstipendiat og
DetaljerHvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse,
Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse, forholdet til verge og andre som vil hjelpe Foredrag på fagkonferanse på Storefjell Resort Hotell, Gol 8. november 2018 Fagsjef
DetaljerInformasjon om Vergemålsreformen
Informasjon om Vergemålsreformen GerIT, 7. januar 2014 Lars Gustavsen fagsjef - vergemål Fylkesmannen i Vestfold Disposisjon Litt om tidligere system Tidligere lovgivning og kommunale overformynderi Vergemålsreformens
DetaljerHøringssvar NOU 2016:17 - På lik linje
Høringssvar NOU 2016:17 - På lik linje Foreningen JAG er en landsomfattende interesseorganisasjon med følgende formålsparagraf: «Foreningen JAG er en ideell forening for personer med sammensatte funksjonsnedsettelser,
DetaljerFagkonferanse 2012 Hell, 8. November Eldbjørg Sande
Fagkonferanse 2012 Hell, 8. November Eldbjørg Sande Hva skal jeg snakke om? Kort orientering om reformen og bakgrunnen for denne De nye vergemålsformene for voksne Vergemål med og uten fratakelse av rettslig
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerKontaktinformasjon: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vergemålsavdelingen c/o Fylkesmannen i Østfold Postboks 325, 1502 Moss.
Kontaktinformasjon: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vergemålsavdelingen c/o Fylkesmannen i Østfold Postboks 325, 1502 Moss Besøk: Statens hus, Tordenskiolds gate 12, inngang Sjøsiden Telefon: 22 00 37
DetaljerDeres referanse Vår referanse Klassering Dato 16/ / /2017-REFA F
BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET Postboks 8036 DEP 0030 OSLO Høringsuttalelsen er lagt inn på departementets nettside 28.2.2017 Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 16/3614 2016/18789-11-40050/2017-REFA
DetaljerHvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse
Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse Ridderne v/lars Ole Bolneset ( 2,5 timer) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 24.11.16 Den ene eller andre grøften Jeg vet hva som er best for deg Å
DetaljerVergemål. PIO-senteret Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/rådgiver Aleksander Hamre Leet. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon
Vergemål PIO-senteret 02.05.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/rådgiver Aleksander Hamre Leet Hva skal jeg snakke om? Behovet og regelverket Opprettelse av vergemål Vergerollen og vergemål i praksis
DetaljerFØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene
DetaljerSAMMENDRAG. Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer
SAMMENDRAG Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer Om rapporten Våren 2019 utga NIM rapporten Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer. Eldre er en uensartet gruppe mange er ressurssterke livet
DetaljerLegalfullmakt, fremtidsfullmakt og vergemål
Legalfullmakt, fremtidsfullmakt og vergemål 17.04.2018 Stian Stensrud Rådgiver 1 CRPD artikkel 12 «mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til overalt å anerkjennes som en person i rettslig henseende.»
DetaljerMeld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming
Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Jens Petter Gitlesen Det mest oppsiktsvekkende med stortingsmeldingen, var at den kom Levekårene til
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerHalden kommune vil oppmuntre til og legge til rette for selvbestemmelse.
Halden kommune HØRINGSUTTALELSE På lik linje Halden kommune mener at NOU 2016:17 er et viktig dokument; - at de 8 løftene representerer viktige områder og at skisserte tiltak vil bidra til et reelt «løft»
DetaljerNOU 2016:17: PÅ LI K LINJE - TILTAK FOR PERSON ER M ED NEDSATT FU NKSJONSEVNE
Sola kommune Tjenesteområde levekår Barne - og likestilingsdepartementet Vår dato Vår ref Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Reidun Vigdel Ølberg NOU 2016:17: PÅ LI K LINJE - TILTAK FOR PERSON ER M ED
DetaljerVergemål Juridisk rådgiver Brukertorget, Ragnhild Meek
Vergemål 23.01.2019 Juridisk rådgiver Brukertorget, Ragnhild Meek Vergemålsloven Dato LOV-2010-03-26-9 Ikrafttredelse: 01.07.2013, 05.04.2013 Holdningsreform Rundskriv om opprettelse av vergemål (Statens
DetaljerRegjeringen prioriterer psykisk helsevern - bedre regelverk og bedre behandling
Helse- og omsorgsdepartementet Regjeringen prioriterer psykisk helsevern - bedre regelverk og bedre behandling Oslo Kongressenter, 19.10.16 Oslo kongressenter 19.10.2016 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen
DetaljerSissel Lund Koord.fellestjeneste Uttalelse fra kommunalavdeling helse og omsorg
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G70 2008/426-18 02.03.2017 Gina Anette Brekke Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2017/23
DetaljerPASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning -
PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning - Disposisjon Hva ombudet kan bistå med Tjenesteyters informasjonsplikt Medvirkning
DetaljerFORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN
FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN 15.09.2017 1 Formål og virkeområde 1 Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring
DetaljerKommunalt ernæringsarbeid: lovverk og politiske føringer
Kommunalt ernæringsarbeid: lovverk og politiske føringer Kapittel 4 i God mat for kropp og helse. Ernæringsarbeid for mennesker med utviklingshemming Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver/sosionom Malin S.
DetaljerHelsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn
Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og
DetaljerNOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Bakgrunn, mandat og arbeidsmåte Bakgrunn Utviklingshemmede har vært utsatt for omfattende
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for habilitering
RISØR KOMMUNE Enhet for habilitering Arkivsak: 2017/486-2 Arkiv: F04 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: 24.02.2017 Orienteringssak: Høring NOU 2016:17 "På lik linje" Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/17 Kommunalt
DetaljerVergemål juridiske forhold Hvordan ivareta interessene til dem som ikke klarer det selv?
Vergemål juridiske forhold Hvordan ivareta interessene til dem som ikke klarer det selv? Fylkesmannen i Østfold v/jorunn Syvertsen og Tone Aaland Svartveit 12. juni 2015 Dette skal vi snakke om: «Arbeidsfordeling»,
DetaljerVergens mandat. Av: Shamila Riaz og Sveta Breivik
Vergens mandat Av: Shamila Riaz og Sveta Breivik 09.09.2016 1 Hvilke disposisjoner kan en verge treffe på vegne av person med verge? Beror på en tolkning av vergefullmakten. Økonomisk mandat. Personlig
DetaljerHva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag?
Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag? Anna Bjørshol, seksjonssjef, Bufdir Ledersamling for nasjonale fagnettverk for barn og voksenhabilitering Drammen 18.-19. september
DetaljerLegens rolle i vergemålssaker. Serine M. A. Lauritzen Fylkesmannen i Hordaland, vergemålsseksjonen
Legens rolle i vergemålssaker Serine M. A. Lauritzen Fylkesmannen i Hordaland, vergemålsseksjonen 13.09.2016 1 Vergemål en frivillig ordning for noen Gjennomgang av temaer: - Legens rett og plikt i vergemålssaker
DetaljerNy vergemålslov. Lov av 26. mars 2010
Ny vergemålslov Lov av 26. mars 2010 Formålet med ny vergemålslov Sikre rettssikkerheten og rettslikheten for mennesker som er under vergemål Profesjonalisere vergemålsforvaltningen Styrke arbeidet med
DetaljerHøring- Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming
Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 13/656-3- EKN 07.05.2013 Høring- Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming Likestillings-
DetaljerPsykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege
Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerImplementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid
Nordisk konferanse 19.11.2013, Stockholm: Implementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid Ved avdelingsdirektør Inge Ovesen, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)
DetaljerVERGEMÅL Januarseminaret Ida Juul-Gam, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus
VERGEMÅL Januarseminaret 2018 Ida Juul-Gam, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus Hva skal jeg snakke om? Vergemålsloven av 26. mars 2010 nr. 9 - Når kan det etableres vergemål for voksne personer?
DetaljerHøring - NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettighet
Barne- og likestillingsdepartementet Sendt elektronisk Deres ref.: 16/3614- Dato: 2. mars 2017 Vår ref.: 236488 Høring - NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettighet 1.
DetaljerPSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?
PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerIndividuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud
Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerInformasjonsmøte verger for personer bosatt i Vestfold Sande, 21. november 2017
Informasjonsmøte verger for personer bosatt i Vestfold Sande, 21. november 2017 Program Kort om vergens mandat og oppgaver Person med verges medbestemmelsesrett og samtykkekompetanse Rettslig handleevne
DetaljerNorges arbeid med implementeringen og rapporteringen av CRPD
Norges arbeid med implementeringen og rapporteringen av CRPD Foredragsholder: Bjørn Lescher-Nuland Seksjonssjef Hva skal jeg snakke om i dag? Bufdirs rolle på funksjonshemmetfeltet Norge og CRPD CRPD og
DetaljerStyrket beslutningsstøtte gjennom vergemål
Styrket beslutningsstøtte gjennom vergemål Pål Sondre Kristiansen Seniorrådgiver 12.06.2019 Lovens virkeområde -Vergemål for barn under 18 år for voksne (uten/ med fratakelse av rettslig handleevne) EMA
DetaljerCRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1
CRPD Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen 4.2.2019, Ann-Marit Sæbønes 1 Konvensjonens norske språk. Persons with disabilities oversatt med: Mennesker med nedsatt funksjonsevne.
DetaljerHelsejuss, klage og tilsynssaker
Helsejuss, klage og tilsynssaker Kurs i offentleg helsearbeid i kommunehelsetenesta Leikanger april 2018 ass. Fylkeslege Martin Haugen 1 Læringsmål 44 Sikter til sentrale bestemmelser i: a) Helsepersonelloven;
DetaljerOddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018
Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige
DetaljerSkole og barnehage. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO SVAR PÅ HØRING. NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE
Skole og barnehage Rådhuset, Kirkeveien 12 3970 Langesund postmottak@bamble.kommune.no Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postadresse: Postboks 80, 3993 Langesund Tlf.: 35 96 50 00 Fax:
DetaljerIKT i skolen Vi må ha en skole der barn og unge føler seg inkludert og får tilgang til tilrettelagt undervisning. Dette gir læring og mestring.
Kjære alle sammen, I dag markerer vi en viktig dag, FNs internasjonale dag for mennesker med funksjonsnedsettelser. Tema for dagens konferanse er gode skole- og utdanningsløp og overgangen fra skole til
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerForeldrerollen og vergerollen
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Foreldrerollen og vergerollen - To sider av samme sak? Tom Skauge Pårørende SOR-konferansen 24-25 april Foreldrerollen
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9
Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2017 Forord Innledning Lov
DetaljerGode levekår for mennesker med utviklingshemming
Gode levekår for mennesker med utviklingshemming Direktør Mari Trommald BUFDIRS VISJON «Bufdir skal, i tråd med menneskerettighetene, styrke enkeltmenneskets muligheter til mestring og utvikling gjennom
DetaljerDato: 23. februar Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
Dato: 23. februar 2009 Byrådssak 82/09 Byrådet Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen KJMD SARK-03-200900912-21 Hva saken gjelder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
DetaljerAdministrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin
Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerTrygg framtid for folk og natur. Vergemål
Trygg fra mtid for f o lk og nat ur. Vergemål Fylkesmannen roller og oppgaver Fylkesmannen er representant for Kongen og Regjeringen i fylket. Hovedoppgaver: Formidle og iverksette statlig politikk og
DetaljerBPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,
BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge, 28.11.17 Litt om JAG Assistanse Ideell leverandør heleid av det
DetaljerOffentlig rett med fokus på helse-og sosialrett
Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett Emnekode: BRV300_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerRetten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge
Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.
DetaljerRetten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg
Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.
DetaljerHøringssvar - NOU 2016: 17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2017/482 NBE 02.03.2017 Høringssvar - NOU 2016: 17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende
DetaljerTVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG
TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9
Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2017 Forord Innledning Lov
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerStatlig tilsyn Fylkesmannens erfaringer og funn. Januarmøtet 2013
Statlig tilsyn Fylkesmannens erfaringer og funn Januarmøtet 2013 Ordninger som skal sikre at kommunene oppfyller sine lovpålagte plikter Klageordninger Statlig lovlighetskontroll og andre virkemiddel hos
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste del 2
Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»
DetaljerMeld.St 17 (2012-2013)
Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
Detaljer