Jobber du i mitt hjem, eller bor jeg på din arbeidsplass? Kultur og tjenesteorganisering som premiss for egen bolig

Transkript

1 Jobber du i mitt hjem, eller bor jeg på din arbeidsplass? Kultur og tjenesteorganisering som premiss for egen bolig Hvordan relatere menneskerettigheter til faglig praksis i botilbud til personer med utviklingshemming?

2 FN-konvensjonen FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) pålegger statene a sikre at utviklingshemmede har anledning til a velge bosted, boform og hvor og med hvem de vil bo på lik linje med andre.

3 Grunnlag for løft 5 Det er stor mangel pa egnede boliger for utviklingshemmede, og lange ventetider for a fa bolig i mange kommuner. Utviklingshemmede har liten mulighet til selv a velge hvor de vil bo og hvem de vil bo sammen med. Personer med utviklingshemming ikke har samme mulighet til a kjøpe og eie egen bolig som andre. Mange utviklingshemmede bor i store bofellesskap som ligger isolert fra befolkningen for øvrig.

4 Løft 5 Eget hjem For å sikre mulighet til å etablere seg i eget hjem, velge bosted og boform: Plikt for kommunene å skaffe boliger til vanskeligstilte Styrke husbankens veiledning av kommunalt planarbeid Nye vilkår for tilskudd og lån ( maks 6 boliger i kommunale prosjekter) Ny statlig planleggingslinje for å sikre boliger til personer med nedsatt funksjonsevne

5 Konsekvenser for tjenesteutforming og tjenesteyting En rett skaper ikke automatisk god faglig praksis Økt kompetanse i å identifisere menneskerettighetsspørsmål i det daglige arbeidet, for å bli bedre i stand til å implementere dem FN- konvensjonen forplikter kommuneadministrasjon i sin praksis FN-konvensjonen forplikte en menneskerettighetsvennlig profesjonsutøvelse i det enkelte botilbud

6 Spenninger i tjenesteyting Ansatte i kommunale tjenester er de som iverksettes og forvalter velferdspolitikken Realisere velferdsstatens verdier og grunnleggende menneskerettigheter Urealisme mellom velferdspolitiske krav til tjenestene og ressursene som tildeles

7 Kjente utfordringer i botilbud Institusjonalisert hverdagsliv: Turnus, dagsplaner, avtaler, rutiner og regler preger hverdagslivet Dusjedager, handledager, vaskedager, bildag Hverdagslivets spontanitet uteblir for mange Gir tanker om at premissene for organiseringen av botilbudets går foran og behov hos de som bor der.

8 Kultur for dialog Med brukeren i sentrum

9 Støtte til å leve det livet man ønsker -Understøtter -Livshjelper -Dialogpartner

10 Muligheter for å skape seg et godt hverdagsliv

11 En dreining i tjenesteutvikling Fra tenkning om en gruppe med samme behov til et syn på personer med ulike behov Fra tenkning om mangler og diagnoser til rettigheter, muligheter og ressurser Fra tenkning om boliger med kollektive løsninger, til boliger som et hjem med individuelle og fleksible løsninger Fra fokus på like normer og regler for alle til fokus på den enkeltes normer, verdier, samtykke og selvbestemmelse (Socialstyrelsen 2014)

12 Kultur for refleksjon God praksis kjennetegnes av å kunne være spørrende, nysgjerrig, ettertenksom og undrende. Læring og utvikling i egen praksis betinger tilbakemelding(kritikk). Muligheter for gode refleksjoner ligger i samtale med gode kollegaer, mennesker som vil en vel og som er opptatt av at fellesskapet skal utvikle god praksis. Det er lite å lære i tause kulturer.

13 Styrker ved utredningen Tydelig på hvilke tiltak som anbefales for å sikre rettigheter og krav til tjenestetilbud på overordna nivå En god gjennomgang av grunnlagsforståelser i arbeid med mennesker som har utviklingshemming Gir oversikt over dagens boligsituasjonen for mennesker med utviklingshemming

14 Realisering av løft noen utfordringer Ingen automatikk mellom rettigheter og det å utvikle god faglig praksis for å sikre rettighetene. Utfordrer kommunene til å utvikle gode praksiser i utforming av botilbud sammen med personen som har behov for botilbud / dennes pårørende Bedre rammebetingelser for den faglige praksis som kan bidra til å skape gode hverdagsliv for den enkelte