Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO-senteret) har bistått kommunen i analyse av status og behov for videreutvikling av tjenestene.

Transkript

1 Strategidokument En behovsanalyse av bo- og aktivitetstiltak til personer med psykisk utviklingshemning og autisme ved utflytting fra foreldrehjem til egen bolig ( )

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Befolkningsutvikling og andel innbyggere med psykisk utviklingshemning Om tjenester til personer med utviklingshemninger Boveiledningstjenesten i Sarpsborg kommune Familieivaretakende tjenester Dag- og aktivitetstilbud RO-senterets vurdering av Sarpsborg kommunes boveiledningstjenester Kostnadsgjennomgang, samt sammenligning med Trondheim Framskrivning av behov Boliger Dag- og aktivitetstilbud Opplæring, praktisk og personlig bistand

3 1 Sammendrag Ved inngangen til 2009 hadde 0,48 % av Sarpsborgs befolkning en psykisk utviklingshemning som utløste tjenester etter sosialtjenesteloven eller kommunehelsetjenesteloven. Dette utgjør ca 250 personer. Med en forventet økning av befolkningen i Sarpsborg, forventes også antallet personer med psykisk utviklingshemning å øke. Levealderen for psykisk utviklingshemmede har med bedret livskvalitet økt radikalt de siste tiårene. Ansvarsreformen for utviklingshemmede (1991) og nedbyggingen av fylkeskommunale institusjoner har bidratt til å flytte ansvaret for bo- og tjenestetilbudet til kommunene. Tjenester til personer med psykisk utviklingshemning og autisme som omfattes av denne planen gis etter lov om sosial tjenester. Tjenestene tildeles etter vurdering av behov og beskrives i enkeltvedtak. Prinsippet er at brukerne av tjenesten skal få nok hjelp til å mestre hverdagen så selvstendig som mulig. Tjenestene gis blant annet som familieivaretakende tjenester, boveiledning i og utenfor bofellesskap, samt dag- og aktivitetstilbud. Innbyggere med utviklingshemninger har ulike behov for tjenester. Denne analysen omhandler kjente personer som etter fylte 18 år skal etablere seg i egen bolig. Med den kunnskap man har om den enkeltes behov er det utarbeidet en samlet oversikt over hvordan tjenestebehovene forventes å utvikle seg fra år til år. Fram til 2016 forventes det å være et behov for tilrettelegging av ca. 50 nye leiligheter i bofellesskap, 13 leiligheter nær bemanningsbase og 6 trenings-/gjennomgangsleiligheter. I tillegg er det behov for vel 40 nye dagsenterplasser og ASVO-plasser. Analysen tar for seg tre områder: Etablering av boliger, dag- og aktivitetstilbud og omsorgstjenester. Planlegging av tjenester til mennesker med utviklingshemning og autisme må sees i nær sammenheng med andre tilgrensede planer. Spesielt gjelder dette kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester , plan for psykisk helse og boligsosial handlingsplan. Utviklingshemmede skal ha tilgang til tjenester fra andre fagområder når det er behov for det. Utviklingshemmede vil f.eks. kunne ha behov for bistand knyttet til psykiske lidelser i tillegg til sin utviklingshemning eller en sykehjemsplass ved særlige pleie- eller omsorgsbehov. Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO-senteret) har bistått kommunen i analyse av status og behov for videreutvikling av tjenestene. 2

4 2 Innledning Planlegging av tjenester til mennesker med utviklingshemning må sees i nær sammenheng med andre tilgrensede planer. Spesielt gjelder dette kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester , plan for psykisk helse og boligsosial handlingsplan. Psykisk utviklingshemmede skal ha tilgang til tjenester fra andre fagområder enn boveiledningstjenesten når det er behov for det. Utviklingshemmede vil t. eks. kunne ha behov for spesiell faglig bistand knyttet til psykiske lidelser i tillegg til sin utviklingshemning eller en sykehjemsplass ved særlige pleie- eller omsorgsbehov. Denne analysen tar for seg behov og tiltak til de barn og unge med psykisk utviklingshemning og autisme som etter fylte 18 år skal flytte hjemmefra. Ved overgang til voksen alder vil de ha rett til nødvendig bistand til å kunne flytte for seg selv og etablere seg i egen bolig. Kommunen må planlegge hvilke tiltak som er nødvendig for at dette kan skje på en god måte, der den enkelte kan sikres en meningsfylt og mest mulig normal tilværelse. Siden dette er tiltak som er aktuelle etter at den enkelte er fylt 18 år, er det tatt utgangspunkt i de behov kommunen i dag er kjent med. Det er ikke lagt inn forutsetninger om tilflytting eller fraflytting eller bortfall av behov for tjenester. 3

5 3 Befolkningsutvikling og andel innbyggere med psykisk utviklingshemning Levealderen for personer med psykiske utviklingshemninger har økt vesentlig gjennom de siste tiårene som følge av den medisinske utviklingen og økt livskvalitet. Nedbygging av fylkeskommunale institusjoner og ansvarsreformen (1991) for utviklingshemmede har bidratt til å flytte ansvaret for tjenestetilbudet til kommunene. Dette betyr også at antall personer som kommunen må gi tjenester til vil være økende fortsatt en periode fremover ut over normal folketallsøkning. Tabell 1 Andelen innbyggere med psykisk utviklingshemning pr som mottar helse- og sosiale tjenester. Sarpsborg Trondheim Fredrikstad Larvik Skien Antall innbyggere Andelen innbyggere med psykisk utviklingshemning 0 15 år i % av befolkningen 0-15 år Andelen innbyggere med psykisk utviklingshemning 16 år og eldre i % av befolkningen 16 år og eldre Gjennomsnitt i prosent av befolkningen Kilde: Kriteriedata 2009 kommunene 0,33 0,32 0,26 0,65 0,49 0,52 0,33 0,42 0,48 0,40 Landsgj.snitt 0,48 0,32 0,39 0,52 0,42 0,44 Sammenlignet med Trondheim, Skien og Fredrikstad har Sarpsborg prosentvis flere innbyggere med psykisk utviklingshemning som mottar tjenester. Sammenlignet med Larvik er andelen lavere. Det er store forskjeller mellom kommunene. 4 Om tjenester til personer med utviklingshemninger Beskrivelsen av tjenester har et fokus på tjenester til de som er fylt 18 år. Når det i noen sammenhenger også beskrives tjenester til personer under 18 år, er det for å illustrere sammenhenger mellom tjenestene før og etter de er flyttet hjemmefra. Hovedtyngden av tjenester til personer med psykiske utviklingshemninger og autisme gis etter lov om sosiale tjenester. Lovens formål er å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Tjenester tildelt etter lov om sosiale tjenester kan blant annet være praktisk bistand og opplæring, støttekontakt, avlastning, barnebolig, omsorgslønn etc. Tjenestene tildeles etter søknad og etter en individuell vurdering av behov. Sarpsborg kommune yter pr bo- eller aktivitetstiltak til 258 personer med psykisk utviklingshemning. Antallet er 271 når personer med diagnosen autisme inkluderes. For barn og unge er det i tillegg satt inn betydelig med ekstraressurser i barnehage, grunnskole og SFO. 4

6 Tabell 2 Aldersfordeling tjenestemottakere pr Alder Antall personer 0-15 år år år 46 Over 67 år 12 Sum alle 271 Tabell 3 Sosiale tjenester 2009 Tjeneste Antall plasser Kommentar Boliger 108 Psyk. utviklingsh./autister Dagsenter brukere (noen deler plasser) Uteteam / ambulante tjenester 50 Hvorav ca. 30 psyk. utviklingsh. Avlastning 144 Vesentlig under 18 år ASVO 74,5 Tilrettelagt sysselsetting Omsorgslønn 105 Ulike målgrupper Tjenestetrappa for tjenester til personer med utviklingshemninger Tjenestetrappa er en måte å illustrere de ulike nivåene av tjenestene til personer med utviklingshemninger i Sarpsborg kommune. Tjenestene er framstilt som en trapp med fire trinn. Det er i tillegg beskrevet et trinn 0 som representerer åpne tiltak som skal være tilgjengelige for alle. På trinn 1 er det beskrevet tiltak som tildeles uten vedtak, på trinn 2 er tjenester der det er krav om vedtak. Både trinn 1 og trinn 2 beskriver hjemmebaserte tjenester der personen bor i egen leilighet. Trinn 3 og 4 beskriver tjenester som gir omsorg hele døgnet etter enkeltvedtak. Trappa har samme oppbygning som tjenestetrappa i plan for pleie- og omsorgstjenester. Fig. 1 Tjenestetrappa Trinn 4 Bofellesskap / barnebolig og institusjon Trinn 1 Trinn 0 Trinn 2 Trinn 3 Tidsbegrenset opphold i avlastningsbolig eller institusjon (Avlastning, utredning, medisinsk behandling, rehabilitering, opptrening) Tjenester tildelt gjennom vedtak (Praktisk og personlig bistand, boveiledning, hjemmesykepleie, familieivaretakende tjenester som avlastning, støttekontakt, omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistanse, dagsenter) Tjenester tildelt uten vedtak (Koordinering, råd og veiledning, matombringing, vask av tøy, trygghetsalarm, ergoterapi, fysioterapi, hjelpemidler, boligutbedring, sysselsetting og arbeidsmarkedstiltak) Nettverk, møtesteder, frivillighet, informasjon, lag og foreninger 5

7 4.1 Boveiledningstjenesten i Sarpsborg kommune Boveiledningstjenesten yter tjenester til personer med ervervede, varige og sammensatte behov for bistand i dagliglivet og som ikke kan dra omsorg for seg selv. Med enkelte unntak er tjenesten rettet mot personer med psykisk utviklingshemning og autisme. Uteteamet gir i tillegg tjenester til ca. 20 andre unge personer med sammensatte behov (pr ), som har det til felles at de trenger praktisk hjelp og veiledning for å klare overgangen til en voksen selvstendig tilværelse. Tjenestene innbefatter blant annet personlig bistand, praktisk bistand, avlastning, helsetjenester, kompensasjon for manglende ferdigheter, forebygging av utagerende adferd, aggresjon og selvskading, etablere/opprettholde sosiale nettverk, herunder fritidsaktiviteter, tilsyn, observasjon, brukerbesøk, koordinering av individuelle tjenestetilbud, veiledning og motivasjon, opplæring og vedlikehold av ferdigheter, tvangstiltak etter lov om sosiale tjenester kapittel 4A, dagsentervirksomhet med ansvar for aktivisering, sosialt samvær, fellesaktiviteter og opplæring. 4.2 Familieivaretakende tjenester Å få et barn med store funksjonshemninger kan av mange oppleves som en krise. Noen av kriseopplevelsene vil ofte være knyttet til opplevelsen av usikkerhet om hva dette innebærer, både for barnet og familien som helhet. Kommunen har ansvar for å gi råd og veiledning, bl.a. for å støtte den enkeltes evne til mestring av sorg og psykiske problem, enten dette er hos barn og unge med alvorlige funksjonshemninger eller deres pårørende. I rundskriv I-11/99, uttrykkes følgende: Med heimel i lov om sosiale tenester skal kommunane også arbeide for at det blir sett i verk velferds- og aktivitetstiltak for funksjonshemma. Familiar med funksjonshemma barn treng støtte og informasjon for å meistre dagleglivet. Omsorgsideologien bygger på at barn med funksjonshemning skal bo hos sine foreldre i sitt nærmiljø og være tilknyttet sitt familienettverk. I St.meld. nr. 28 ( ) om innhold og kvalitet i tjenestene, påpekes at den beste omsorgen er den som blir gitt av familie, vennekrets og naboer. Det framgår at det er verken ønskelig eller mulig at den offentlige omsorgen skal erstatte denne, men den offentlige omsorgen skal støtte opp om familiens omsorgsinnsats, blant annet gjennom omsorgslønn og ulike avlastningsordninger. Til grunn for dette ligger forståelsen av at funksjonshemmede barn, som andre barn, best blir tatt vare på av sin egen familie. Hvert år blir det født mellom barn med ulike former for funksjonshemning. I tillegg kommer det antall barn som utvikler funksjonshemninger og kronisk sykdom noen år etter fødselen. Mange av disse barna vil ha behov for omfattende, langvarig og koordinert assistanse for å kunne få den samme anledningen til å utfolde seg som andre i oppveksten. Sarpsborg kommune har flere familieivaretakende tjenester som skal gi nok bistand til at familier med funksjonshemmede barn kan klare hverdagen. Sarpsborg kommune tilbyr blant annet foreldre avlastning slik at de kan ivareta omsorgen for sine funksjonshemmede barn. Kommunens tilbud med omsorgslønn, støttekontakt, 6

8 SFO-ordninger for barn etter 4. klasse, samtaler og veiledning etc. er viktige tiltak for familier som har tyngende omsorgsoppgaver. I mange tilfeller bidrar slike tjenester til at familier makter og ønsker å ha sine funksjonshemmede unge boende lenger hjemme. Dette er viktige tjenester for familiene og demper presset på bolig- og boveiledningstjenestene. 4.3 Dag- og aktivitetstilbud I rapporten Vi vil, vi vil, men får vi det til? 1 beskrives det at av ca voksne personer med psykisk utviklingshemning, viser nyere undersøkelser at det er svært få som har en jobbsituasjon som innebærer at de er integrerte i et vanlig arbeidsmiljø. De aller fleste tilbringer hverdagen i et kommunalt dagsenter eller i en virksomhet som gir varig tilrettelagt arbeid (f. eks. ASVO). Sarpsborg kommune har i dag 62 dagsenterplasser for psykisk utviklingshemmede. I tillegg disponeres ca. 75 ASVO-plasser. Det er økende behov for dagsenterplasser med i gjennomsnitt ca. 6 plasser i året. Behovet for nye ASVO-tiltak anslås gjennomsnittlig til 5 6 plasser pr. år. Gjennom tidligere prosjekter vet man at personer med psykisk utviklingshemning og autisme er stolte av å ha arbeid. Personer med psykisk utviklingshemning opplever seg som verdsatt og at det er status å jobbe ved dagsenteret. Videre er det gjort undersøkelser når det gjelder ressursutnyttelser og at det å drifte dagtilbud er en bedre ressursutnyttelse enn om brukergruppen hadde vært hjemme. Med gode dagtilbud, vil familier med tyngende omsorgsoppgaver få god avlastning og presset på boveiledning bli redusert. 1 Sosial og helsedirektoratet Rapport IS Vi vil, vi vil, men får vi det til? Levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet for personer med utviklingshemning. 7

9 5 RO-senterets vurdering av Sarpsborg kommunes boveiledningstjenester Ressurssenteret for omstilling i kommunene har bistått Sarpsborg kommune i arbeidet. De har i den anledning foretatt en analyse med en statusvurdering av boveiledningstjenesten i kommunen. Det er RO-senterets inntrykk at boveiledningstjenesten i Sarpsborg har: Tiltak med god kvalitet og god standard En høy faglig standard med et sterkt brukerfokus. Sarpsborg kommune utnytter trinnene i omsorgstrappa godt, slik at barn/ungdom med behov for familieivaretakende tiltak, for eksempel avlastningstilbud, støttekontakt, omsorgslønn etc., kan bo hjemme lengre enn ellers. Mange ulike boformer. Dette er viktig, da behovet for type bolig er forskjellig fra innbygger til innbygger, med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser. Et godt arbeidstilbud med ulike arbeidsaktiviteter for innbyggere med psykisk utviklingshemming. RO har inntrykk av at de brukerne RO snakket med var godt fornøyd og trivdes på jobb. Sarpsborg kommune har organisert dag- og aktivitetstilbud for innbyggere med utviklingshemninger i egen virksomhet. Dette tilbudet er et godt organisert tilbud med fokus på fornøyde brukere og ansatte. Dagtilbudet er variert innenfor de rammene dagtilbudet har og har fokus på å finne gode aktiviteter for den enkelte bruker Gode rutiner for at alle med behov for koordinerte tjenester får tilbud om individuell plan. Et godt tilbud til andre brukere med ulike behov for boveiledning. Dette er brukere med ulike funksjonsnedsettelser som ikke naturlig hører inn under de øvrige tjenestene som kommunen har. RO mener Sarpsborg kommune kan ha noe å hente, både ressursmessig og kvalitativt, ved å samordne sine tjenester bedre i praksis. Dette kan gjøres med organisatoriske tilpasninger og/eller med systematisk arbeid for fleksibilitet i bruk av ressurser og personell mellom enheter og virksomheter. 8

10 6 Kostnadsgjennomgang, samt sammenligning med Trondheim I KS sin rapport: Kostnadsbilder i pleie og omsorg, er konklusjonen at 1/3 av den totale brukergruppen er under 67 år og at 2/3 av den totale ressursrammen til pleieog omsorgstjenester går til denne brukergruppen. I en statusvurdering av tjenester til utviklingshemmede foretatt av RO-senteret i 2008, er det gjort en kostnadsgjennomgang ved bruk av IPLOS-data og regnskapstall. IPLOS-data er statistikk som alle kommuner er pålagt å registrere for hver enkelt bruker av pleie- og omsorgstjenestene. Konklusjonen i analysen er at Sarpsborg kommune og Trondheim kommune drifter sine tjenester relativt likt. En av forskjellene er at Sarpsborg har organisert sine tjenester i bofellesskap med gjennomsnittlig 8 leiligheter, mens Trondheim kommune har organisert sine tjenester i bofellesskap med gjennomsnittlig 5 leiligheter. RO konkluderer med at Sarpsborg med sin organisering sparer nattressurser tilsvarende ca. 10 millioner kroner sammenlignet med Trondheim. Videre konkluderer rapporten med at Sarpsborg kommune totalt bruker flere ressurser på tjenester til personer med utviklingshemning, sammenlignet med Trondheim. Årsaken til dette er at Sarpsborg kommune har et relativt sett større antall personer med psykisk utviklingshemning enn Trondheim. I 2008 mottok kommunen rammeoverføringer fra staten med kr for personer i alderen år med psykisk utviklingshemning og kr for de i alderen 0-15 år. Dette gav en samlet overføring på ca. 100 mill kroner i I tillegg kommer refusjon for ressurskrevende tjenester innenfor helse og sosial. Ressurskrevende tjenester Ressurskrevende tjenester er av staten definert som tjenester til enkeltbrukere under 67 år der summen av kostnadene utgjør mer enn kr Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemning, personer med fysisk funksjonshemning, rusavhengige eller personer med psykiske lidelser. Dagens tilskuddsmodell innebærer at kommunene får refundert 80% av egne lønnskostnader til helse- og omsorgstjenester ut over innslagspunktet. Tabell 4 Ressurskrevende tjenester (2007)* Sarpsborg Trondheim Antall personer med ressurskrevende tjenester Antall personer med ressurskrevende tjenester som er psykisk utviklingshemmet Andel med ress.krev. tjenester av hele befolkningen 0,17 % 0,09 % Brutto driftsutg. til alle med ressurskrevende tjenester Tilskudd for psykisk utviklingshemmede Driftsutgifter etter fradrag av statlig tilskudd for psykisk utviklingshemmede (utgangspunkt for refusjon) Øremerket tilskudd ressurskrevende tjenester Kommunens netto utgifter (lønn helse og omsorg) * Hentet fra RO-senteret analyse i

11 Sammenlignet med Trondheim kommune har Sarpsborg prosentvis flere brukere med behov for ressurskrevende tjenester. Trondheim kommune mottok i 2007 tilskudd for 142 brukere, som utgjorde 0,09 prosent av totalt antall innbyggere. Sarpsborg mottok samme år tilskudd for 0,17 prosent av totalt antall innbygger. Bruttoutgiftene pr. tjenestemottaker ligger 23% høyere i Sarpsborg enn i Trondheim. Nettoutgiftene pr. tjenestemottaker ligger 5% høyere i Sarpsborg enn i Trondheim. Det betyr at den statlige refusjonsordningen dekker opp for mesteparten av differansen i tjenestekostnader. Tabell 5 Ressurskrevende tjenester til psykisk utviklingshemmede i Sarpsborg og Trondheim kommune innenfor helse og sosial (2007)* Sarpsborg Trondheim Antall mottakere av ressurskrevende tjenester som har en psykisk utviklingshemning Herav under 16 år 7 13 Andel psykisk utviklingshemmede i prosent av alle som mottar ressurskrevende tjenester 69 % 65 % Høyeste innrapporterte kostnad pr. bruker Samlet ressursinnsats til alle som mottar ressurskrevende tjenester Gj.snittlig ressursinnsats til alle som mottar ressurskrevende tjenester Samlet ressursinnsats til personer med psyk. utv.- hemning som mottar ressurskrevende tjenester Gj.snittlig ressursinnsats til personer med psyk. utv.- hemning som mottar ressurskrevende tjenester * Hentet fra RO-senteret analyse i Tabellen viser at Sarpsborg kommune har en noe høyere andel personer med psykisk utviklingshemning som har store hjelpebehov sammenlignet med Trondheim kommune. Sarpsborg har en vesentlig høyere rapportert ressursinnsats pr. ressurskrevende psykisk utviklingshemmede enn Trondheim. Det bør tas høyde for at denne forskjellen delvis kan forklares i ulikheter i rapportering. Uansett er tallene en indikator på at Sarpsborg gir tjenester av høy standard til de som har store behov. 10

12 7 Framskrivning av behov Nedenfor presenteres en oversikt over fremskrevne behov for bo- og dagtiltak frem til og med år Registreringen er basert på opplysninger fra boveiledningstjenesten og team brukerrettede tjenester om kjente søkere, enten disse har søkt eller ikke har søkt tjenester pr. i dag. Det er gjort en særskilt vurdering av hver enkelt persons behov så langt kjent. Det er kun søkere med psykisk utviklingshemning og autisme som er tatt med i oversikten (unntak fra dette gjelder ASVO-plasser og trenings- /gjennomgangsbolig). Mennesker med utviklingshemning har behov for ulike typer boliger. Noen har behov for bokollektive løsninger, andre tilrettelagte leiligheter med stort bad og lignende på grunn av tekniske hjelpemidler. Noen kan klare seg med og har ønske om mer selvstendige leiligheter dersom de har nærhet til en personalbase. For andre kan det være tilstrekkelig med en trenings- eller gjennomgangsbolig der man er periode kan få trening i å bo for seg selv. Tabell 6 Forventede behov for tjenester i perioden Bofellesskap Leilighet med nærhet til bemanningsbase Frigjort avlastning* Frigjort omsorgs lønn* Trenings-/ gjennomgangsbolig Dagsenter** ASVOplasser ,2 mill Anslått til ca. 5 6 nye plasser årlig i ,8mill hele planperioden ,8 mill ,4 mill ,5 mill ,0 mill Dette inkluderer også yrkeshemmede som ikke er utviklingshemmede.** ,3 mill Sum ,0 mill. 2,0 mill. 44 * Ved etablering i bolig faller avlastning og omsorgslønn bort. ** Ved beregning av behov for dagtilbud er det forutsatt at kommunen kjøper ca nye ASVOplasser. For mange er dette et mer egnet og samtidig rimeligere tilbud enn dagsenter. Tidspunkt for utflytting fra foreldrehjem til egen bolig er i hovedsak basert på det året vedkommende fyller 19 år, med mindre det særskilt er søkt utflytting på annet tidspunkt (noen ved 18-års alder, noen etter fylte 19 år). Fraflytting, tilflytting og dødsfall vil kunne innvirke på behovene. Mange familier velger å vente med utflytting til de får et bra nok tilbud, mens andre avventer flytting av andre grunner. 11

13 Når en ungdom flytter fra foreldre til egen bolig, faller tiltak til avlastning og omsorgslønn bort. I kolonnen for avlastning er det reduserte avlastningsbehovet for kjente personer beregnet. Dette er i stor grad avlastning som finner sted ved Holleby og ved Råkilveien. Avlastningstilbudet ved disse to stedene kan ikke legges ned, men forventes å bli fylt opp og tatt i bruk av nye barn og unge med avlastningsbehov. I hvilken grad man kan overføre disse midlene til drift av nye boliger vil man ikke vite før man erfarer behov for avlastning til nye brukere. Det er liten grunn til å tro at det samlede behovet for avlastning vil reduseres i perioden fram til I tabell 6 er det reduserte behovet for avlastning til aktuelle personer tatt med for å vise at dette er utgifter man ellers ville hatt til disse personene, dersom de ikke hadde flyttet inn i egen bolig. Tilsvarende oversikt er laget for forventet bortfall av omsorgslønn ved utflytting til egen bolig. Det er grunn til å peke på at behovene raskt kan endre seg. Det siste året har det vært vesentlige endringer i tallene som følge av flyttinger, endring i diagnose/tilstand og endringer i hjemmesituasjonen hos barnet. Dette tilsier et behov for en løpende rullering av behovsanalysen. 12

14 8 Boliger I framtida vil flere innbyggere med utviklingshemninger ha behov for et botilbud. Behovet for flere ulike typer leiligheter vil øke i takt med befolkningsutviklingen. Fram til og med 2016 er det registrert 64 utviklingshemmede som forventes å ville få behov for tilrettelegging av bolig og bistand til å klare det daglige livet i boligen. Det er viktig å vurdere hvilke behov for tilrettelagt bolig den enkelte har og sikre at leilighetene er tilpasset behovene. Før det tilrettelegges nye boliger må kommunen derfor ha en oversikt over funksjonsnivå og ha kartlagt behov for ulike tilpasninger. Det er av stor betydning hvordan boligene utformes for å oppnå en god, fleksibel og effektiv tjenesteyting. I dag har Sarpsborg kommune etablert et bo- og aktivitetstilbud for eldre brukere ved Stenerødheimen. Utfordringen er at de fleste brukerne ønsker å bli boende i sin eksisterende leilighet og ikke ønsker å flytte videre til et bofellesskap for eldre. Det er derfor behov for å evaluere bruken av Stenerødheimen. Uteteamet i boveiledningstjenesten gir ambulerende støttetjenester til unge voksne med sammensatte bistandsbehov, ofte med lettere utviklingshemninger. Fellesnevneren er at de trenger hjelp i en overgangsperiode når de skal etablere seg for første gang på egenhånd. Hjelpen de trenger kan variere mye, og kan være alt fra å lære å stelle en leilighet, komme seg på jobb om morgenen, til å håndtere forhold til omgivelsene og vanskelige personlig forhold i livet. Mange av disse unge har også behov for hjelp til anskaffelse av bolig. Dette er en utfordring som overlapper med behov som omtales i den boligsosiale handlingsplanen. Løsningene kan variere, men mange vil ha behov for en kommunal utleiebolig i en overgangsperiodes eller mer permanent. Det vurderes å være behov for 4 5 nye kommunale nye utleieboliger til denne målgruppa hvert år i perioden fram til Behovet bør primært søkes løst innenfor kommunens egen boligmasse. Sarpsborg kommune har ulike boliger som dekker ulike behov. I det følgende omtales en definisjon av de enkelte boligtypene: Bofellesskap Leiligheter organisert i et fellesskap med 4-9 leiligheter, fellesarealer og personalbase. Tjenesten gis etter enkeltvedtak og samordnes slik at boligene er bemannet hele døgnet. Leiligheter med nærhet til bemanningsbase Kan enten være: Leiligheter organisert med personalbase i samme bygning. Leilighetene disponerer noe fellesarealer. Det er også andre beboere som bor i bygget. Borgvold og Fritznerbakken borettslag er eksempler på slike boliger. Eller det kan være: Frittstående leiligheter/boliger beliggende med kort avstand til nærmeste personalbase. 13

15 Trenings-/gjennomgangsleiligheter En bolig med flere leiligheter der ungdommer kan få hjelp og trening i å bo på egenhånd og klare seg selv. Det er ikke fast bemanning i boligen hele døgnet, men beboerne blir fulgt opp av ambulante boveiledningstjenester etter behov og avtale. Etter avsluttet opptrening flytter personen videre til egen bolig. Behovsoversikt boliger: 23 leiligheter i bofellesskap i perioden leiligheter med nærhet til personalbase i perioden En gjennomgangsbolig/ treningsbolig for 6 unge med ulike behov for bistand i perioden leiligheter i bofellesskap i perioden leiligheter med nærhet til personalbase i perioden nye kommunale utleieboliger hvert år i perioden fram til Bo- og dagtilbud for eldre personer med psykisk utviklingshemning bør evalueres særskilt. (Alle tall er ca.-angivelser) 14

16 9 Dag- og aktivitetstilbud Sarpsborg kommune har behov for å etablere flere tilrettelagte dagtilbud i perioden fram til Behovet for plasser i dag- og aktivitetstilbud vil være økende med antall nye personer med utviklingshemninger som går ut av videregående skole. Fra 2011 forventes det ikke å være plass til å dekke nye behov i dagens lokaler. Til å møte nye behov er man avhengig av utvidede arealer, alternativt en omlegging av dagens drift. Behovet anslås til å være ca. 40 plasser i dagtilbud og ca plasser i ASVO fram til Behovsoversikt: Ca. 5-6 nye ASVO-plasser pr. år, fortrinnsvis i samarbeid med NAV. 18 nye plasser i dagsenter i perioden nye plasser i dagsenter i perioden (Alle tall er ca.-angivelser) 15

17 10 Opplæring, praktisk og personlig bistand Innbyggere med utviklingshemning har ulike behov når det gjelder type tjenester. Tjenester utformes med utgangspunkt i den enkeltes behov. Trinnene i omsorgstrappa må utnyttes på en slik måte at personer med utviklingshemning får nok hjelp til å takle hverdagen. Det er viktig at tjenestene blir tilrettelagt og utført på en slik måte at mottakerne kan leve et mest mulig selvstendig liv. Det er viktig at det legges til rette for at personer med utviklingshemninger blir tatt med på råd og får bestemme det som er viktig for personen selv. For å kunne ivareta tjenester til utviklingshemmede kreves det god kompetanse. De som yter tjenester bør kjenne mottakeren godt, slik at tjenestene kan bli tilrettelag på en god måte. Det kan i framtiden bli viktig å tenke alternative måter å organisere tjenester på. Mye tyder på at det i framtiden kan bli mangel på hender og kompetanse til å utføre jobben. Derfor blir det viktig å vurdere nye måter å tilrettelegge boliger og arbeidsformer på. Det må også satses på rekruttering og kompetanse. Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening om fremtidas omsorgsutfordringer, dokumenterer at kommunene vil stå overfor store utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig med kvalifisert personale til omsorgstjenestene i årene som kommer. Denne utfordringen må ses i sammenheng med satsinger i kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester , som ble vedtatt av bystyret i juni Behovsoversikt Opplæring, praktisk og personlig bistand til: 23 nye brukere i bofellesskap i perioden nye brukere i leiligheter med nærhet til personalbase i perioden nye brukere i bofellesskap i perioden nye brukere i leiligheter med nærhet til personalbase i perioden nye brukere av ambulante tjenester/uteteam pr. år i perioden (Alle tall er ca.-angivelser) 16