Ubemannet rengjøring og rensing av tunnelbasseng. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for leverandørutvikling

Transkript

1 Ubemannet rengjøring og rensing av tunnelbasseng Pilotprosjekt i Nasjonalt program for leverandørutvikling

2 1 UBEMANNET RENGJØRING OG RENSING AV TUNNELBASSENG BAKGRUNN OM AKTØRENE Bergen Vann KF Bergen kommune... 4 VA etaten... 4 Innkjøpsseksjonen NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Norsk Vann BA POTENSIAL I KOMMUNENE ORGANISERING OM HVILKE EGENSKAPER ENHETEN KAN HA TENTATIV TIDSPLAN DIALOGKONFERANSEN Program for dialogkonferansen ETTERFØLGENDE KONKURRANSE... 9 Forberedelsesspørsmål til 1 til 1 møter mellom leverandør og kommunene... 10

3 1 Ubemannet rengjøring og rensing av tunnelbasseng Eiere av tunnelbasseng for drikkevann har etablert en felles prosjektgruppe som har til hensikt å utvikle en fjernstyrt enhet egnet til å utføre ulike oppgaver inne i fjellbasseng. Da vil behovet for kostbar fjellsikring og andre HMS tiltak bli betydelig redusert. Oppgaven vil i hovedsak være å fjerne slam fra bassengene på en hurtig og effektiv måte, eller å gjennomføre inspeksjoner, hente ut vannprøver, trekke med seg og feste kabler med mer. I samarbeid med NHO/KS Nasjonalt Program for leverandørutvikling har prosjektgruppen valgt å gjennomføre denne prosessen som et pilotprosjekt for å dra nytte av kompetanse og kunnskap som finnes hos ulike leverandører med erfaring i bruk av teknologi som kan være egnet til denne type oppgaver. 2 Bakgrunn Noen kommuner og vannverkseiere har tunnelbasseng for drikkevann. Bassengenes funksjon kan være både overføring og transport av drikkevann, eller også som utjevnings- eller reservevolum. Bassengene kan variere i tverrsnitt fra små tunneler med kanskje 1,5 m i bredde og høyde, til større tverrsnitt som er drevet ved konvensjonell drift (for eksempel m2 tverrsnitt). De fleste basseng av nyere dato har utstøpt plan bunn med et fall på kanskje 2 promille. Men i eldre basseng har bunnen ofte svanker og ujevnheter. Lengden på bassengene kan variere fra noen hundre meter til mange kilometer. Felles for vannbasseng er at det i årenes løp akkumuleres slam som legger seg på veggene og på bunn av bassenget. Drikkevannsforskriftens krav til kvalitet på behandlet drikkevann krever rutinemessig renhold av bassenger. Tradisjonell fremgangsmåte er manuell rengjøring. Slammet spyles ut for å unngå at vannkvaliteten forringes. Frekvensen tilpasses det enkelte basseng etter behov. Slik spyling er en omfattende prosess. Arbeidet er både tid- og kostnadskrevende. Og tradisjonell metode er ikke mulig å gjennomføre hvis bassengene er for lange. Kostnaden er i stor grad knyttet til å skulle ivareta sikkerheten når personer skal utføre arbeid inne i bassenget. Det er oftest nødvendig med geologisk vurdering før arbeidet starter. Vurderingen konkluderer svært ofte med behov for ekstra sikring. Kostnaden til entreprenør for ekstra sikring kan bli svært stor. Dessuten er tidsbruken viktig. Tiden et basseng er ute av drift bør være så kort som mulig. Sikkerheten i vannforsyningen kan i mange tilfeller bli alvorlig svekket i den perioden bassenget er ute av drift. Og arbeidet med ekstra sikring av bassenget kan i mange tilfeller ta lang tid. Et problem i enkelte bergarter er at det skilles ut mangan som legger seg som et belegg på vegger og tak i bassenget. Belegget skjuler både sprekker og eventuelle fjellbolter. En spesiell utfordring er hvordan et slikt belegg kan fjernes fra fjelloverflaten. I en del tilfeller skal andre oppgaver utføres inne i slike basseng. Det kan være å gjennomføre inspeksjoner, hente ut vannprøver, trekke med seg fiberkabler, feste diverse kabler eller andre ting til vegg eller gulv, med mer.

4 3 Om aktørene 3.1 Bergen Vann KF Bergen Vann KF er et kommunalt foretak og initiativtaker til prosessen. Bergen Vann KF ble etablert 1. juli Driftsdelen ble da utskilt fra Vann og avløpsetaten og Bergen Vann leverer i dag drift og vedlikehold på kontrakt med etaten. Foretaket er 100 % kommunalt eid. Foretaket har ca. 130 ansatte og årsomsetning ca. 210 mill. Forretningsidé Profesjonell VA-operatør. Tilby VA-tjenester til offentlige og private kunder i Vestlandsregionen. Være konkurransedyktig på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet. Sertifisert og akkreditert 3.2 Bergen kommune VA etaten VA etaten eier all offentlig infrastruktur og anlegg for vann og avløp i Bergen kommune. Etaten er hovedoppdragsgiver til Bergen Vann KF. VA etatens oppgaver er: Forvaltning og myndighetsutøvelse Overordnet og strategisk planlegging Fornyelse og investeringer i infrastruktur Kundeservice Bestillerfunksjon Innkjøpsseksjonen Innkjøpsseksjonen kvalitets sikrer de anskaffelsesfaglige momentene i prosessen. Seksjonen består av 15 ansatte og er en seksjon under Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. 3.3 NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), og KS, kommunenes interesseorganisasjon, er initiativtakere til Nasjonalt program for leverandørutvikling. Programmet gjennomføres som et partnerskap mellom nasjonale innovasjonsaktører, statelige virksomheter, kommuner og næringsliv. Programmet gjennomføres i perioden Programmets visjon er å utnytte offentlige anskaffelser på en mer aktiv måte som stimulerer til konkurranse, næringsutvikling og innovasjon, for slik å legge til rette for mer behovsrettede produkter og tjenester til bedre betingelser for offentlige kunder. Sentrale mål er å øke kunnskapen om innovative offentlige anskaffelser, samt øke gjennomføringen av slike anskaffelser. Et viktig virkemiddel er gjennomføring av pilotprosjekter. Prioriterte fagområder er energi og miljø, folkehelse, pleie og omsorg. Både energi, miljø og folkehelse har relasjon til det å holde tunellbasseng tilstrekkelig rene uten bruk av unødvendig mye tid og ressurser. I denne sammenheng bidrar leverandørutviklingsprogrammet med blant annet kompetanse om innovative anskaffelser, samt mobilisering av erfaring og kompetanse hos bedrifter og bedriftsnettverk.

5 3.4 Norsk Vann BA Vann- og avløpssektoren er Norges største næringsmiddelprodusent og miljøaktør. Samfunnet er helt avhengig av gode og sikre vann- og avløpstjenester for å fungere. Vann- og avløpstjenestene i Norge har god kvalitet. Likevel har sektoren krevende utfordringer fordi kvalitetskravene stadig øker, og fordi sikkerheten må bli bedre. For å løse disse utfordringene må VA-tjenestene få større oppmerksomhet og gode rammevilkår. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide VAselskaper, kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca. 95 % av landets innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene. Norsk Vann vil i prosjektet engasjere seg i informasjonen om piloten og til markedsføring av dialogaktiviteter og konkurranse(r). Videre vil NV benytte sitt nettverk til å synliggjøre arbeidet og metoden for vannbransjen i sin helhet. Norsk vann kan også via sitt nettverk bidra til å etablere en referansegruppe. 4 Potensial i kommunene En rekke kommuner har tunnelbasseng som viktige elementer i sitt system for distribusjon av drikkevann. Stadig flere kommuner er også sertifisert etter NS-ISO Spesielle fokusområder er arbeid med kvalitet og sikkerhet. Kravene til kvalitet krever at risiko for forringet vannkvalitet er så liten som mulig. Det krever prosedyrer for renhold av distribusjonsnett og bassenger. HMS er et annet viktig tema som krever fokus. Sikker jobb analyse (SJA) skal inngå som del av planleggingen for spesielle arbeidsoppgaver. Arbeid inne i fjellanlegg, som normalt ikke er definert og sikret som «arbeidsplass», er et av flere tema som krever spesiell oppmerksomhet. Rutiner knyttet til å oppfylle kravene til kvalitet på vannet, kravene til forsyningssikkerhet samt krav til sikkerhet for mannskapene under utførelsen av oppgavene, koster penger. Og krever ofte mye tid. Kommunene er opptatt av utvikling. Det er viktig å kunne utføre oppgavene på den beste og mest effektive måten. Utvikling av hensiktsmessig teknologi er derfor interessant for kommunene. Særlig hvis det finnes ferdig utviklet teknologi som er utprøvd for andre formål og som kan settes sammen på en slik måte at produktet blir egnet til å utføre oppgaven på mer effektivt og kostnadsbesparende enn ved konvensjonell utførelse. En undersøkelse fra VA i Bergen viser at det i løpet av de 7 siste årene er rengjort 8 fjellbasseng av totalt 24. Totalt har dette arbeidet kostet ca. 10 MNOK. 90 % av kostnaden er knyttet til sikring i forkant av rengjøringen. Det synes derfor å være klart at eiere av slike basseng kan spare både tid og penger på å finne en mer effektiv løsning for dette arbeidet. Brukere kan tenkes å være kommuner eller andre vannverkseiere (selskap) som eier tunnelbasseng eller større rør for overføring av drikkevann. Pr dato finnes ikke en fullstendig oversikt over verken antall tunnelbasseng eller eiere av slike basseng. Men en indikasjon basert på opplysninger fra 10 kommuner viser et samlet volum for disse kommunene på m3 vann i fjellbasseng og total tunnellengde på kanskje lm. Andre potensielle brukere kan være energiverk. Energiverk har ofte lange tunneler i fjell som krever rutinemessig inspeksjon. Muligens vil denne industrien, eller andre virksomheter med væskefylte tunneler i fjell, også ha behov for å kunne utføre oppgaver uten å sende folk inn i risikable omgivelser.

6 5 Organisering Pilotprosjektet vil bli styrt av et arbeidsutvalg satt sammen av representanter fra interesserte kommuner og vannverkseiere. Tore André Sines fra Leverandørutviklingsprogrammet bistår med prosess støtte innen innovative anskaffelser. I tillegg bidrar Uwe Matthaus fra innkjøpsseksjonen samt Norsk Vann med markedsstøtte. Arbeidsutvalget består av følgende: Ole Dan Lundekvam (Bergen Vann KF) Terje Røren (Glitrevannverket) Karl Olav Gjerstad (IVAR) Anders Mangset (Bærum) Lars Aksel Wermskog (VAV Oslo) I tillegg er det etablert en ekstern prosjektgruppe med følgende medlemmer: Arve Tronhus (Trondheim) Steinar Børresen (Kristiansand) Gunnar Vestøl (Kristiansand) Kristine Grünert (ABV) Sandra McCarley (BV KF) Annie Bjørklund (BV KF) Arne Seim (BV KF) 6 Om hvilke egenskaper enheten kan ha Nedenfor skisseres tanker om hvilke funksjoner og egenskaper som kan være nyttige. Vi presiserer at dette er slik vi tenker i dag, men at noe av formålet med tidlig dialog er også å sjekke ut om det finnes andre måter å dekke behovet på. En fjernstyrt enhet kan gå inn og utføre jobben uten fare for liv og helse. Den kan gjøre jobben uten at geologisk vurdering og sikring er nødvendig i forkant. Jobben kan utføres raskere, rimeligere og sikrere uten risiko for mennesker. Elektrisk drift gjør det det ikke avgis forurensende utslipp og enheten bør kunne operere helt eller delvis dykket. En ubemannet enhet vil muligens også kunne utrustes med tilleggsfunksjoner som for eksempel inn-trekking og festing av fiberkabler, inspeksjonsoppgaver med mer. Utvalget ser foreløpig for seg: En elektrisk drevet og fjernstyrt traktor som må kunne tåle å bli dykket. Strøm til fremdrift og pumper kan tas inn utenfra via kabler/ ledninger/ slanger som enheten trekker med seg. Tunnelen kan være fylt, halvfylt eller tom. Det kan være praktisk med noe vann på sålen. Da kan tilførselsslangene utstyres med blåser slik at de flyter. Det reduserer nødvendig trekkraft og øker dermed rekkevidden. Alternativt kan en tenke seg at vann til spyledysene tas inn direkte fra sålen. Rekkevidden tenkes å kunne være omlag 4 km, altså vil 8 km tunnel kunne opereres hvis det er tilgang fra begge sider. Enheten må ha godt lys og må kunne video filme operasjonen. Operatør tenkes å sitte i container utenfor bassenget og kan styre det hele med joysticks. Den kan utstyres med bom med gripemulighet for spyledyse og/ eller annet verktøy. Ved hjelp av styring enheten og styring av bommen kan utvidelser og nisjer i tunnelen rengjøres.

7 For basseng med støpt bunn kan en nal på enheten hjelpe til med å fjerne slam fra svanker i sålen. Enheten må også kunne ta seg fram i basseng uten utstøpt bunn. Ved behov bør spyleslam kunne pumpes ut og kanskje også renses før det slippes til resipient. En del basseng har belegg (for eksempel mangan) på vegger og tak. Da vil kraftig spyling være nødvendig. Men for de fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig med relativt beskjeden spyling av vegger og bunn samtidig med at løsnet slam blir vasket ut med vannstrømmen. Enheten bør kunne deles i mindre deler i fraktfasen og settes sammen på startstedet. Ved trang og vanskelig adkomst bør den eventuelt kunne løftes over bassengveggen og settes sammen inne i bassenget. Det vil kreves øvede operatører til å kjøre enheten. Leverandør forutsettes å ta ansvar for drift og vedlikehold. 7 Tentativ tidsplan Aktivitet Tid Aktivitetsomfang Veiledende kunngjøring i DOFFIN 10. april 4 uker Dialogkonferanse inkl. en til en møter rundt spørsmål vedlegg mai Frist innsendelse av på spørsmål, vedlegg mai Beslutning om prosessen videre Juni 6 uker Kommunen ser for seg flere alternative løp etter dialogprosessen. F.eks.: Alt 1: Ordinær tjenesteanskaffelse basert på innspill fra markedet Alt 2: Utvikling og testing av en eller flere prototyper Alt 3: Plan, - designkonkurranse med etterfølgende utviklingsprosjekt (f.eks. OFU prosjekt el. i samarbeid med Innovasjon Norge) Som offentlig virksomhet er kommunene bundet av regelverket om offentlige anskaffelser, som krever konkurranse forut for et hvert vare- eller tjenestekjøp. I dag ser potensielle oppdragsgivere for seg å anskaffe en tjeneste knyttet til behovet. Tidspunkt, omfang og innhold for denne konkurransen vil være avhengig av resultatet fra dialogen med markedet. 8 Dialogkonferansen Første fase i pilotprosjektet vil være at det inviteres til en dialogkonferanse onsdag 14.mai. Her vil det bli gitt mer detaljert informasjon om behovet og utfordringene sammen med tanker om den videre gjennomføring av prosessen. Typiske basseng vil vises på foto og det vil gjennomføres en befaring. Formålet med dialogkonferansen er å etablere en tidlig dialog med markedet med hensikt på å presentere kommunene sitt behov nærmere, for å informere markedet og få markeds umiddelbare respons på behovet. Dialogkonferansen skal også bidra til at prosjektgruppen kan beslutte de riktige prosessene videre.

8 Prosjektgruppen ønsker også at konferansen skal være en møtearena for potensielle leverandører av løsninger, hvor leverandører kan knytte kontakter og finne potensielle samarbeidspartnere. Det vil derfor bli mulighet for å treffe andre leverandører i etterkant for de som er interessert i det. Målgruppen for dialogkonferansen er leverandører innenfor bransjer som vann og avløp, olje og energi, entreprenører, rådgivende ingeniører, teknologibedrifter og universitets- og forskningsmiljøer. 8.1 Program for dialogkonferansen Kommunene inviterer til dialogkonferanse onsdag 14. mai på Svartediket vannbehandlingsanlegg. Adressen er Stemmeveien 51, 5009 Bergen. 09:00 09:30 Registrering & kaffe 09:30 09:45 Velkommen v/ Liv Røssland, finansbyråd Bergen kommune 09:45 10:00 Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling v/ Tore Andre Sines, NHO 10:00 10:15 Støttemuligheter hos Innovasjon Norge v/ Rita Brokstad, Innovasjon Norge 10:15 10:30 Viktigheten av en sikker vannforsyning v/ Mattilsynet v/ Odd Tøsdal, Mattilsynet, distriktskontoret for Bergen og omland 10:30 10:45 Viktigheten av sikkerhet, slik gjøres det i dag v/geolog/arbeidstilsynet 10:45 11:00 Pause 11:00 12:00 Om behovet for ubemannet rengjøring og rensing av tunnelbasseng - Ole Dan Lundekvam, Bergen Vann KF 12:00 12:30 Dialog og veien videre 12:30 13:00 Lunsj, enkel servering - Terje Røren, Glitrevannverket Drammen - Lars Wermskog, Oslo kommune - Arve Tronhus, Trondheim kommune - Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune - Anders Mangset, Bærum kommune 13:00 15:00 Speed dating med kommunen for dem søm ønsker (husk å melde på) De som ikke deltar på dette kan bruke ledig tid til å prate med andre aktører. 15:00 16:00 Tilbud om befaring på Svartediket vannbehandlingsanlegg eller Ulriken bassengene, knutepunkt på Landås (husk å melde på) Ordstyrer: Magnar Sekse, fagdirektør VA etaten, Bergen kommune

9 Påmelding til konferansen gjøres ved registrering til: Frist for påmelding er 7. mai 2014 Husk også å melde deg en til en møter og hvilken befaring dersom du ønsker å delta på dette. For spørsmål vedrørende konferansen kontakt; Etter konferansen kan de som ønsker det sende inn svar på spørsmålene som er gitt i vedlegg 1. Dette skal også sendes til OleDan.Lundekvam@bergen.kommune.no innen 23.mai. 9 Etterfølgende konkurranse Prosjektgruppen håper konferansen skal bidra til at det kan utvikles løsninger som tilfredsstiller behovet til eiere av tunnelbasseng i fjell. Dersom det velges en plan og design konkurranse vil det kunne premieres inntil 3 vinnerforslag. Oppdragsgiver vil forbeholde seg retten til å benytte ideer innkommet igjennom plan og design konkurranse som enten grunnlag for anbudskonkurranse og/ eller utvikle ideen videre i samarbeid med leverandør f.eks. gjennom et OFU samarbeid (virkemiddel i regi av Innovasjon Norge). Uansett hvilken vei prosjektgruppen velger videre vil kommune stille tunnelbasseng til rådighet for uttesting.

10 VEDLEGG 1 til pilotnotat Ubemannet rengjøring og rensing av tunnelbasseng Forberedelsesspørsmål til 1 til 1 møter mellom leverandør og kommunene 1. Hvordan ser du som leverandør at dere at dere kan løse kommunene sitt behov, a. Har dere tilgang på teknologi dere mener kan benyttes for å dekke hele eller deler av behovet. Hvilke deler av behovet har dere teknolog innen? b. Ser dere behov for mye produktutvikling for å kunne dekke behovet? 2. Vil du som leverandør kunne løse behovet alene, eller ser dere for dere behov for samarbeidskonstellasjoner med andre leverandører eller underleverandører? 3. Hvor lang tid tror dere det vil ta å realisere en løsning som kan dekke behovet?