SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/46 11/624 SAKSPROTOKOLL: RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL /47 11/736 SAKSPROTOKOLL: LOKALE LØNNSFORHANDLINGER KAP. 3 OG /48 11/592 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT /49 08/460 SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGSAVTALER, ETABLERING AV UTBYGGINGSFOND 11/50 09/231 SAKSPROTOKOLL: ADRESSEREGISTRERING SIGDAL 11/51 09/33 SAKSPROTOKOLL: OMBYGGING AV KRYSS I EGGEDAL ANBUD 11/52 08/223 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEDELPLAN FOR TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL 11/53 11/720 SAKSPROTOKOLL: ØKONOMISKE SITUASJON FOR BARNEHAGENE I SIGDAL 11/54 11/836 SAKSPROTOKOLL: SLUTTRAPPORT PROSJEKT 749 AVLASTNINGSBANE EGGEDAL 1

2 11/55 11/880 SAKSPROTOKOLL: JUSTERING AV BUDSJETT HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN /56 10/1418 SAKSPROTOKOLL: UTEOMRÅDE VED NERSTAD SKOLE 11/57 11/76 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER FORMANNSKAPET /58 10/1308 SAKSPROTOKOLL: PLASSERING AV UTVIKLINGSFONDET FOR KOMMUNENE NORE OG UVDAL, ROLLAG OG SIGDAL 11/59 11/499 SAKSPROTOKOLL: ÅRSMELDING 2010 SIGDAL KOMMUNE, OG "ARBEID FOR STYRKET DRIFTSMARGIN OG ØKT ØKONOMISK HANDLINGSROM" 2

3 Sak 46/11 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/624-2 Løpenr.: 5626/11 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Nataliya Malyna Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-11/46 Kommunestyret KS-11/65 SAKSPROTOKOLL: RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL 2011 Formannskapets forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 1. tertial 2011 tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Uavhengig attestasjonsrapport fra Buskerud kommunerevisjon IKS av Saksutredning I henhold til reglement for finansforvaltning skal det rapporteres tre ganger årlig. Gjeldens fordeling av lån pr : Ant. Lån Fast rente prosent Flytende rente Sum lån Fast rente Husbanken: Etableringslån Investeringslån Kommunalbanken ,73-4, Kommunekreditt Sum Andel fastrentelån er pr på 21,4 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente være på minst 20 prosent. Alle låneopptak er gjort etter konkurranse mellom Kommunalbanken og Kommunekreditt. Det var tatt opp ett nytt lån i 2011 i Husbanken. Låneopptak for investeringer i 2011 var ikke tatt opp pr Utenom kommunens 5 lån til fast rente til mellom 2011 og 2015 er kommunens lån på p.t. betingelser med unntak av 2 lån i Kommunekreditt og 3 lån i Kommunalbanken som er knyttet til 3-måneders NIBOR. Den flytende renten har variert mellom 2,6 og 2,85 prosent i 1. tertial Gjennomsnittlig flytende rente i 2010 var på 2,54 prosent. Sigdal kommune har også en avtale med Statens vegvesen om forskottering av fylkesveg 287 ved Haugfoss. Kommunestyrets vedtak i 2006 var at det skulle tas opp et avdragsfritt lån på 3 SIDE: 187

4 Sak 46/11 millioner kroner til denne forskotteringen og at renta skulle dekkes av kommunens næringsfond. Ved en feil ble dette lånet tatt opp sammen med kommunens øvrige investeringslån i 2006 som et ordinært serielån. Beløpet ble først utbetalt til Statens vegvesen i I 2008 vedtok kommunestyret å øke forskotteringen med ytterligere 1 million kroner som finansieres opp med et nytt avdragsfritt lån. Feilen fra 2006 ble i løpet av høsten 2008 rettet opp, ved at vi har tatt opp et avdragsfritt lån på 4 millioner kroner. Lånet på 3 millioner kroner er brukt til å dekke opp noe av kommunes behov for låneopptak i 2009 til investeringer. Av total lånemasse pr er 150 millioner kroner lån til kommunale investeringer. Renter og avdrag utgjør 3,5 millioner kroner etter 1. tertial 2011, hvorav 0,1 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskudd fra staten til skoleutbygging. Av kommunens totale lånemasse på 228 millioner kroner er 69 millioner forskottering utbedring av fylkesveg 287 hvorav 4 millioner kroner til Haugfoss. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunenes totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunenes samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet i Minste tillatte avdrag beregnet ut fra forenklet formel Avvik Det positive avviket betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). Plassering av likviditet Sigdal kommune har plassert vanlig likviditet i bankinnskudd uten bindingstid som forrentes til NIBOR + 0,2 prosent. 5 millioner kroner er plassert i en annen bank og forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Ved årsskiftet hadde kommunen 29 millioner kroner i ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Gjennomsnittlig bankbeholdning (unntatt gavemidler) er på 55,5 millioner kroner. Utover dette fikk kommunen 12 millioner kroner i statstilskudd til etablering av næringsfond i forbindelse med vernesaken for Trillemarka-Rollagfjell. Disse midlene er plassert som vanlig bankinnskudd og forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Gjennomsnittlig rente på kommunens bankinnskudd i 1. tertial 2011 har vært 2,8 prosent. Gjennomsnittlig rente på bankinnskudd var 2,7 prosent i Vi forventer at renten vil øke noe i Trillemarkafondet: Utbetalt erstatning i Trillemarka har blitt plassert ut i henhold til kommunestyresak. I utgangspunktet er det 10 millioner kroner som ble plassert i grunnfondsbevis i tre banker og andeler i Terra Utbytte, som har sine plasseringer i bankaksjer og grunnfondsbevis. Bakgrunnen for vedtaket om å plassere fondet i grunnfondsbevis og bankaksjer var at dette var verdipapirer med små kursendringer som har gitt et forholdsvis høyt årlig utbytte. Selv om dette er en langsiktig plassering (mer enn 10 år) fra kommunen, er det definert som finansielle SIDE: 188

5 Sak 46/11 omløpsmidler, og dermed må verdiendringer føres som finansposter i driftregnskapet. Det vil si at når verdiene på andelene går ned, vil det redusere driftsresultater uavhengig av om andelene blir realisert. Siden det ikke er aktuelt for kommunen å realisere andelen, vil de bli en form for tvungen sparing når verdien på andelen går ned. Når verdien stiger vil det øke driftsresultatet, men uten at det blir penger tilgjengelig, med mindre kommunen selger andelene. Aktivaklasse Tegningsbeløp Balanseført verdi pr Markeds verdi pr Urealisert tap pr Utbetalt utbytte pr Grunnfondsbevis Nes Presteg. Spb andeler Spb. Nord-Norge andeler nye andeler som utbytte i pga aksjesplitt ved fondsemisjon Toten Spb andeler Terra Utbytte ,0968 andeler Sum Utbetalt utbytte etter 1. tertial 2011 er kr ,-. Utbyttet utbetalt totalt i 2010 var kr ,-. Utgangspunktet for plasseringen er at kommunen forventer en årlig realavkastning på 4 prosent. Det vil si at fondet skal prisjusteres hvert år, slik at fondets verdi ikke reduseres. Det er bare realavkastningen som disponeres. Det vil si at det var kr ,- disponibelt i 2007, og kr ,- tillagt prisstigningen i 2008 osv. Siden avkastningen kan variere noe fra år til år, kan det enkelte år bli aktuelt å tære på fondet, for så å bygge det opp igjen i gode år. I 2007 ble det utbetalt kr ,- i utbytte for Det har vært en dramatisk nedgang i kursen på grunnfondsbevis og andeler i Terra Utbytte i Siden dette er en langsiktig plassering for kommune, er det ikke aktuelt for kommunen å gå ut av disse plasseringene. Kursen var på vei opp igjen i 2010 og vi forventer at den vil stige i Garantiansvar Gitt overfor - navn Beløp pr Utløp Sigdal Borettslag IKA Kongsberg Frem til spillemidler blir Stjernen skytterlag tildelt Sum garantiansvar SIDE: 189

6 Sak 46/11 Rådmannens vurdering er at det er knyttet minimal risiko til kommunens garantiansvar. Sigdal kommune har ingen fordringer, langsiktig gjeld eller kortsiktig gjeld til kommunale eller fylkeskommunale foretak eller kommunale og fylkeskommunale bedrifter eller interkommunale samarbeid. Sigdal Energi Sigdal Energi er en videreføring av Sigdal Everk etter at everkets nett og omsetning ble utskilt og fusjonert inn i Midt Nett Buskerud AS (MNB) og skal ivareta kommunens eierinteresser i kraftproduksjon og arbeide aktivt for en god energiøkonomi. Ansvarlig lån Horga Kraftverk: Bakgrunnen for at lånene i Horga Kraftverk, som er heleid selskap av Sigdal kommune, men kommunen har en langsiktig samarbeidsavtale over 48 år med Drammen kommune om en fordeling av kraft og utgifter med 25 prosent til Sigdal og 75 prosent til Drammen. Avtalen er seinere overført fra Drammen til EB Kraftproduksjon AS. Garantibeløpet som kommunen står ansvarlig for er 25 prosent av restlånene ved årsskiftet. Det føres et egen regnskap for Horga for å fordele utgiftene mellom Sigdal og EB Kraftproduksjon AS. Inntekter og utgifter i Horga blir ført over i regnskapet til Sigdal Energi sammen med kommunens andel i Ramfoss Kraftlag (9,48 prosent). Sigdal Energi er et organisasjonsledd i Sigdal kommune og ansvaret for Sigdal Energi er delegert fra kommunestyret til Formannskapet. Kraftproduksjonen er skattepliktig og derfor føres det et eget særregnskap for Sigdal Energi. Det er Mitt Nett Buskerud som fører regnskapet for Sigdal Energi. De kjøper også kommunens andel av kraften i både Ramfoss og Horga. Det er minimal risiko knyttet til kommunens kraftproduksjon etter at det er foretatt ekstraordinære nedbetalinger av lån til Horga samtidig som lånene er refinansiert. Sigdal kommunens andel av lån i Horga Kraftverk: Lån pr : Lånet utløper: Horga Kraftverk Horga Kraftverk Aksjer og andeler i selskaper pr : Selskap Antall Balanseført verdi Eierandel Kongsberg Industri ,2% Modum Industri ,18% Midt-Nett AS ,4% Eggedal skiheiser ,19% Haglebu vann/avløp ,58% Tempelseter vann/avløp ,05% Buskerud kommunerevisjon IKS Egenkapitalinnskudd KLP Lauvlia IKS % Vestviken IKS ,3% Buskerud kollektivtrafikk AS ,01% Drammensregionens brannvesen IKS ,6% Siden det ikke foreligger noen reell markedsverdi er den ikke oppgitt. Som oversikten viser har kommunen en rekke bagatellmessige eierandeler som det etter rådmannens vurdering ikke er SIDE: 190

7 Sak 46/11 knyttet noen risiko til av betydning. Sigdal kommune eier 33,4 prosent av Midt Nett Buskerud og 167 aksjer til en bokført verdi på 4,175 millioner kroner, men i tillegg har kommune et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i selskapet. Siden selskapet ikke har andre lån enn de ansvarlige lånene som de to eierne har plassert i selskapet etter sine eierandeler, er det svært liten risiko knyttet både til aksjekapital og lån. De siste årene har de ikke vært utbetalt utbytte på aksjene og lånene er betjent med en normal bankrente. Renten på lånet i 2010 var på 3,29 prosent. Selskapet står overfor større investeringer de nærmeste årene og det har fra selskapet vært stilt spørsmål ved om det mulig å betjene lånene med en normal bankrente. Kommunens ansvarlige lån i Midt Nett Buskerud sammen med kommunens ordinære bankinnskudd samsvarer omtrent med den risikoen kommunen har i forhold til låneopptak til investeringer med løpende renter. Om Midt Nett Buskerud ikke kan betjene sitt lån til kommunen med normal bankrente, vil kommunens renterisiko øke betydelig. Fra 1. januar 2010 har Sigdal kommune blitt medeier i Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV). Eierandelen i selskapet utgjør 3,6 prosent. Dette tilsvarer verdien av utstyr/materiell på 0,75 millioner kroner som Sigdal tilfører DRBV. Pensjonsforpliktelser: Sigdal kommune har sine pensjoner for ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) med unntak av undervisningspersonell som har sin pensjon i Statens pensjonskasse. Siden KLP er et gjensidig selskap, så er kommunen også eier i selskapet. I 2010 er kommunens egenkapitalinnskudd økt med kr ,- til kr ,-. Sigdal kommune har i 2010 fått kr ,- av selskapets overskudd for 2009 som er tilført kommunens premiefond. Pensjonsforsikring er strengt regulert av staten og det er derfor knyttet minimal risiko til kommunens andel av forvaltningskapitalen i selskapet. Risikoen er knyttet til avkastningen. Den ordinære pensjonspremien i KLP er redusert fra 7,83 prosent i 2010 til 7,77 prosent i Reguleringspremien er anslått til å være 2,35 prosent i Denne var 4,44 prosent i I tillegg kommer en prognosert rentegarantipremie på 0,11 prosent. Pensjonspremien i Statens pensjonskasse er redusert fra 12,41 prosent i 2010 til 10,46 prosent i Sigdal kommune hadde ved årsskiftet 2010/2011 totalt 205,2 millioner kroner i pensjonsforpliktelser. I pensjonsmidler hadde kommunen i balansen 181,2 millioner kroner. Gapet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er 24 millioner kroner. Kommunens samla netto pensjonskostnader etter 1. tertial 2011 var på 3,4 millioner, tilsvarende i 2010 var de på 3,3 millioner kroner. Total netto pensjonskostnader i 2010 var på 13 millioner kroner. Rådmannens forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 1. tertial 2011 tas til orientering. Formannskapet behandlet saksnr. 46/11 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. SIDE: 191

8 Sak 46/11 RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 7.september 2011 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 192

9 Sak 47/11 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/736-4 Løpenr.: 5627/11 Arkivnr.: 510 Saksbeh.: Toril M. Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-11/47 SAKSPROTOKOLL: LOKALE LØNNSFORHANDLINGER KAP. 3 OG Formannskapets vedtak: 1. Formannskapet tar de lokale føringene for kap. 3 og 5 forhandlingene 2011 til orientering. 2. Det administrative forhandlingsutvalget gis fullmakt til å gjennomføre og godkjenne forhandlingsresultatet for kap. 3 og 5 forhandlingene for Forhandlingsresultatet refereres for formannskapet. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Organisasjonsplan, lønnspolitisk plan Saksutredning Konklusjon: I kap. 4 for 2011 er det gitt et generelt tillegg på 1,72% med minimum kr ,-. Medarbeidere i kap (med unntak av rådmann og personalsjefen), og kap 5 får sin lønn fastsatt ved lokale forhandlinger. Det legges opp til at de som forhandles for i kap , og kap. 5 ikke skal ha dårligere lønnsutvikling enn de det forhandles for etter kap. 4. Det administrative forhandlingsutvalget gis fullmakt til å gjennomføre og godkjenne kap , og kap. 5 forhandlingene for Sigdal kommune har noen ledere i kap. 3 som ligger etter lønnsmessig, disse prioriteres å gjøre noe med i år. Lokale lønnsforhandlinger skal gjennomføres etter lokal lønnspolitisk plan. Bakgrunn: I forbindelse med tariffrevisjonene pr ble det fastsatt sentrale føringer for kap. 4 forhandlingene Det gis et ytterligere generelt tillegg pr på 1,72% eller minimum kr ,-. Minstelønnsgruppen har fått et tillegg etter 20 års ansiennitet og etter skal de lønnes i minimum kr ,- pr. årslønn. Hovedtillitsvalgte med hel permisjon skal bli avlønnet med minimum kr ,- fra Vi skal følge Sigdal kommunes lønnspolitiske plan i forhandlingene. SIDE: 193

10 Sak 47/11 Økonomisk ramme 2011 Årslønnsvekstramme Overheng til ,50% Anslag lønnsglidning 0,20% Lokale lønnsforhandlinger pr (kap 4) 0,25% Minste grunnlønn etter 20 års lønnsansiennitet 0,004% Generelle tillegg 1,31% Årslønnsvekst ,26% I år er det ingen lokale forhandlinger i kap. 4. Stillingsgrupper Kap 4 B Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Kap 4 C Minstelønn pr kap. 4 0 år 4 år 8 år 10 år 20 år år Lærer Adjunkt Adjunkt (m tilleggsutd) Lektor Lektor (m tilleggsutd) Kap , og kap. 5 forhandlinger. Arbeidstakere som kommer inn under kap. 5 i HTA, får i sin helhet lønnen fastsatt lokalt, uavhengig av hva om skjer mellom de sentrale partene som forhandler for arbeidstakere i kap. 4. Det er den enkelte kommunen selv som avgjør hvor store ressurser som skal benyttes til kap. 5 forhandlinger. Det er vanlig at det administrative forhandlingsutvalget får fullmakt til å gjennomføre og godkjenne forhandlingene med utgangspunkt i sentrale føringer som; lønnsutviklingen i tariffområdet, samt kommunens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet. Andre ledere som rapporterer direkte til ledere som nevnt over SIDE: 194

11 Sak 47/11 (rådmann/personalsjef), får fastsatt sin lønn etter forhandlinger lokalt, jfr. Kap og Det er organisasjonsstrukturen som avgjør hvilke ansatte som skal forhandles for i kap. 3. I Sigdal kommune er det en lektor med videreutdanning som setter standard for avlønning av rektor på Ungdomsskolen som igjen får følge for plassering av skolesjef. Lektorens årslønn er etter på kr ,-. Dette er inkludert funksjonstillegg på kr ,-. Sigdal kommune har noen ledere i kap. 3 som ligger etter lønnsmessig, disse vil bli prioritert justert opp i år. Føringer for lokale kap , og kap. 5 forhandlinger Lokale kap , og kap 5 forhandlinger gjennomføres av det administrative forhandlingsutvalget unntatt for medlemmer av forhandlingsutvalget. Medlemmer av forhandlingsutvalget vil få sin lønn fastsatt av politikerne etter forhandlinger med den enkeltes arbeidstaker-organisasjon. Det administrative forhandlingsutvalget bør av praktiske hensyn få fullmakt til å godkjenne forhandlingsresultatet som senere refereres for politisk nivå. De sentrale føringene legger opp til at lederstruktur er fastsatt lokalt. Organisasjonsstrukturen/kartet er i så måte avgjørende for hvem det forhandler på etter kap. 3. Det legges opptil at de det forhandles for i kap , og kap. 5 ikke skal ha en dårligere lønnsutvikling enn de som forhandles for i kap. 4. Utover de sentrale føringene i HTA ønsker rådmannen å benytte forhandlingene til oppretting av skjevheter og belønne medarbeidere som yter en ekstra innsats, er åpne for nye oppgaver og/eller hver sin kompetanse. Gjennomføring av forhandlingene Det er satt en anbefalt frist forgjennomføring av de lokale forhandlingene til Virkningen av forhandlingene er Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar de lokale føringene for kap. 3 og 5 forhandlingene 2011 til orientering. 2. Det administrative forhandlingsutvalget gis fullmakt til å gjennomføre og godkjenne forhandlingsresultatet for kap. 3 og 5 forhandlingene for Forhandlingsresultatet refereres for formannskapet. Formannskapet behandlet saksnr. 47/11 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 7.september 2011 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 195

12 Sak 48/11 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/592-7 Løpenr.: 5628/11 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-11/24 Formannskapet FS-11/48 Kommunestyret KS-11/66 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 2011 Formannskapets forslag til vedtak: Regnskapsrapport 1. halvår 2011 for Sigdal kommune tas til orientering. Eventuelle budsjettjusteringer fremlegges i 2. halvår. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Kommunen har siden 1.kvartalsrapport lagt om sitt økonomisystem og drifter nå på ny plattform. Hele datagrunnlaget for 2011-regnskapet (tilbakelagte måneder regnskapsført i tidligere dataverktøy) er konvertert over på nytt system. Dette har vært en svært krevende prosess. Kontroller og kvalitetssikring før, underveis og i etterkant viser at det ikke er funnet kritiske feil og at konverteringen har vært vellykket. Det er imidlertid alltid utfordringer knyttet til anvendelse av nytt system da nye konto-strukturer og kontostrenger er implementert. Rapportering av data ut av systemet krever også noe tid å få fullt på plass i hele organisasjonen. Administrasjonen er oppmerksom på slike utfordringer og følger tett utviklingen i regnskapet rent teknisk, og hva angår selve kostnadsutviklingen. Selve konverteringen skjedde delvis ifm sommerferieavvikling. Gitt høstens møtestruktur med forskyvninger av hovedutvalg frem i tid har det blitt svært begrenset tid til arbeid med selve halvårsrapporten. For planområdet 4, Helse og Sosial, viste det seg svært vanskelig å få lagt tilstrekkelig kvalitet i arbeidet, innenfor de ressurser og den tiden som var til disposisjon før hovedutvalg. Rådmannen har derfor ikke funnet det formålstjenelig å presentere evaluering av tallene i denne rapporten, men presenterer selve tallgrunnlaget som sådan. Administrasjonen på sin side gjør i disse dager en gjennomgang av dette planområdet. Rådmann har signalisert behovet for utvikling av prosesser i kommunen som gir både ledelse, medarbeidere og politikere mer dynamisk oppfølging av regnskapsførte kostnader. Det er behov for å knytte til enhver tid påløpte kostnader tettere mot budsjett, og ikke minst opp mot historikk (periodiserte kostnader tidligere år). Med nytt SIDE: 196

13 Sak 48/11 økonomissystem på plass vil nå dette arbeidet forsterkes, men allerede gjennomførte analyser har gitt godt grunnlag for å få dette på plass. Bakgrunn/Vurdering: 1. halvår 2011: Etter 1. halvår er 50 prosent av driftsbudsjettet, fordelt på planområdene, brukt. På samme tid i fjor var tilsvarende tall 51 prosent. Det er overordnet et positivt trekk ved kostnadskontrollen at man, til tross for konkrete inngrep og reel reduksjon i budsjett for 2011, har en situasjon i driften inneværende år som ikke avviker dramatisk i forhold til tidligere år. Forholdet etter 1.kvartal, hvor tallene viste 35 prosent, mot 32 prosent 2010, viser at dette har utviklet seg riktig vei, og slik man mente å forvente på det tidspunktet. Planområde 1. halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1 Sentrale styringsorgan/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Sum halvår 2010: Planområde 1. halvår 2010 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1 Sentrale styringsorgan/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Sum SIDE: 197

14 Sak 48/11 Prosent (%) Regnskap oversikt 1. halvår 2010/ Sentrale styringsorgan/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Planområde 1-6 Utgifter utenom planåmrådene Driftsprosjekter med egne bevilgninger Ekstrapremie KLP / lønnsøkning 1. halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1. halvår Boligsøkende unge Andre netto utgifter Sum netto driftsutgifter Skatter Rammetilskudd Kapitaltilskudd Sum frie inntekter Renteutgifter investeringslån Renteutgifter formidlingslån Renteinntekter Renteinntekter formidlingslån Aksjeutbytte Gevinst finansielle instrumenter Renter andre fordringer Netto renteutgifter SIDE: 198

15 Sak 48/11 Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter NØKKELTALL 1. halvår 2011 Budsjett 2011 Avvik i kr Forbruk i prosent 1. halvår 2010 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Netto driftsresultat Fondsoversikt pr Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond, elle av kommunens egenkapital. BUNDNE DRIFTSFOND ( ) Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering pr UB DISPOSISJONSFOND ( ) Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering pr UB TRILLEMARKAFOND (disp.fond) ( ) Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering pr UB UBUNDET INV.FOND ( ) Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i investering pr UB SIDE: 199

16 Likviditetsgrad 2 Sak 48/11 BUNDNE INV.FOND ( ) Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i investering pr UB Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i 2010 og Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. I juni 2010 økte likviditetsgraden kraftig, dette skyldes låneopptak for investeringer i Økning i juni 2011 skyldes reduksjon i kortsiktig gjeld pga utbetaling av påløpte feriepenger. Likviditeten ligger over den minste grensen. Lånet for investeringer i 2011 er ikke tatt opp ennå. Utviklingen i likviditetsgrad 2 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 jan. febr. mars apr. mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Måneder Regnskap 1. halvår 2011 planområde 1 Sentrale styringsorgan/politikk Tjeneste Tjeneste (T) 1.halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1.halvår Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon Eldreråd Sum Forbruket på planområde 1 er på 58 prosent etter 1. halvår I fjor var forbruket etter 1. halvår på 77 prosent. Lønnsutgifter fordeler seg slik at 46 prosent faller på 1. halvår. Et forbruk på 58 prosent er derfor noe høyt. Regnskap 1. halvår 2011 planområde 2 Fellestjenester Tjeneste Tjeneste (T) 1.halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1.halvår 2010 SIDE: 200

17 Sak 48/ Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon Administrativ ledelse Økonomiavdelingen Felles IT systemer Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Administrasjonslokaler Fellesutgifter Overformynderi Sosial rådgivning og veiledning Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Kommunal næringsvirksomhet Næringstiltak Produksjon av vann (S) Avløpsrensing (S) Tøm av slamavsk.sept (S) Renovasjon (S) Miljøvern Idrett Sum Forbruket på planområde 2 er på 61 prosent etter 1. halvår I fjor var forbruket etter 1. kvartal på 56 prosent. Høyt forbruk på administrativ ledelse skyldes dobbelønn på rådmannsstilling i første 2 måneder. Utgifter til (3250) Næringstiltak skyldes feilføring. Utgiftene til (3200) Kommunal næringsvirksomhet og (3600) Miljøvern vil bli dekket av fond ved regnskapsavslutningen. Korrigert for det ville forbruket blitt på 59 prosent. Lønnsutgiftene fordeler seg slik at 46 prosent faller på 1. kvartal. Et forbruk på 59 prosent er derfor noe høyt. Regnskap 1. halvår 2011 planområde 3 Oppvekst og kultur Regnskapsrapport for 1. halvår 2011 viser totalt et forbruk på 52 prosent i forhold til budsjett. Til sammenligning var resultatet i 2010 på 57 prosent. Planområdet står overfor store utfordringer med å tilpasset tjenestene i forhold til budsjett. Spesielt gjelder dette for grunnskolen. Barnehagebudsjettet ble lagt før man hadde endelig oversikt over konsekvenser av ny tilskuddsordning pr På bakgrunn av at barnegruppens sammensetning er av stor betydning for offentlige tilskudd, var det lenge usikkerhet knyttet til budsjettet. Regnskapet for første halvår viser at dersom man ser barnehageområdet under ett, vil rammen trolig være tilstrekkelig. Tjen. Tjeneste (T) 1.halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1.halvår Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Barnehager Grunnskolen SIDE: 201

18 Sak 48/ Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Kino Museum og kunstnerhjem Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Tilskudd andre kulturbygg Kommunale kulturbygg Ungdomshus Tilskudd til livssynsorg Sum Vurdering: Tjeneste 1000 Politisk styring og kontrollorganer har et høyere forbruk enn i Dette skyldes at det har vært flere møter knyttet til skoleombyggingen. Tjeneste 1210 Tjeneste 2010 Forvaltning av eiendommer har et avvik på som skyldes at forsikringspremien er noe høyere enn budsjettert. Barnehager har et forbruk på 57 prosent. Det er utbetalt kommunalt driftstilskudd for første 7 mnd. på bakgrunn av rapporterte tall pr. 15/ Driftstilskuddet har blitt utbetalt ut fra 100 % av de nasjonale satsene For de siste 5 mnd. på høsten gjøres det en avregning, slik at de totalt gjennom hele året får 91% jf. vedtak som er gjort. Det er ikke i budsjett 2011 tatt høyde for at kommunen skal utbetale et kapitaltilskudd på omlag 1,1 millioner kroner i tillegg til kommunens relle kapitalkostnader på 1,4 millioner. Tjeneste 2020 Tjeneste 2110 Tjeneste 2150 Grunnskolen ligger prosentvis noe lavere i forbruk enn i Dette er i tråd med ambisjoner om innsparingstiltak innenfor tjenesten. Det er lagt opp til en innsparing på området som fullt ut vil bli iverksatt fra høsten Styrket tilbud til førskolebarn har et merforbruk i forhold til budsjett i første halvår2011. Dette skyldes økte kostnader til barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Det er grunn til å tro at denne tjenesten vil komme til å få et merforbruk på kr Skolefritidsordningen har et forbruk på 71 prosent etter første kvartal. Dette skyldes at refusjoner knyttet til tjenesten ikke er innbetalt for 1.halvår. SIDE: 202

19 Sak 48/11 Tjeneste 2210 Tjeneste 2220 Førskolelokaler og skyss viser at husleien fra barnehagene ikke er inntektsført for 1.halvår. Skolelokaler har et merforbruk som skyldes at kostnader til alternative skolebygg i Eggedal er lagt til driftsbudsjettet. Dette utgjør en merkostnad kostnad på kroner som til tross for vedtak i kommunestyret om at det skulle legges til ombyggingsprosjektet, blir belastet driftsbudsjettet. Tjeneste 2230 Skoleskyss har et forbruk på 64 prosent. Tilsvarende tall for 2010 var 59 prosent. Bakgrunnen for økningen er at kostnader til skyss i forbindelse med alternative skolelokaler for Nerstad skole er belastet inneværende år. Tjeneste 3830 Tjeneste 3750 Tjeneste 3800 Tjeneste 3810 Tjeneste 3851 Tjeneste 3860 Tjeneste 3861 Musikk og kulturskole har et forbruk på 58 prosent. Forbruket vil utjevnes i løpet av høstsemesteret. Museum og kunstnerhjem tilskuddet er utbetalt i sin helhet til Kunstnerdalen kulturmuseum. Kulturmidler utbetales o sin helhet første halvår Kommunale idrettsanlegg Prestfoss idrettspark har et merforbruk grunnet innkjøp til nytt gjerde rundt banen. I tilegg til store mengder gjødsel. Kulturmidler sang og musikk utbetales første halvår. Samfunnshus Økte utgifter i forbindelse med brann og eltilsyn. Ungdomshus drift, merforbruket skyldes økte strømutgifter grunnet kulde første halvår. Tjeneste 3920 Tilskudd livssynorganisasjoner blir utbetalt høsten Prosjekter med egne bevilgninger/investeringsprosjekter: Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt 708 IKT i skolen. Prosjekt har en bevilgning på kr Det er i første halvår belastet med til investering av nye elevmaskiner. Utbedring Eggedal skole. Prosjektet hadde en opprinnelig ramme i vedtak i KS 2/09 på 17,3 millioner. Beløpet var stipulert ut fra forprosjektet. På bakgrunn av lave anbud ble kostnadsrammen revidert til 14,6 millioner i vedtak KS 46/10. Pr gjenstår det kr i prosjektet. Det er før endelig avregning på tilleggsarbeider og sluttoppgjør med entreprenør og prosjekteringspartner er ferdig. Etter at disse kostnadene er tatt med vil det bli en overskridelse i forhold til det vedtatte reviderte budsjettet til prosjektet. Pr 1.7 ligger det an til et merforbruket på i overkant av 2 millioner kroner. Det tas sikte på å legge frem en sluttrapport fra prosjektet høsten Opprustning bibliotek samfunnshus. Sees i sammenheng med opprustning ungdomsskolen. Utbedring av Sigdal ungdomskole/prestfoss samfunnshus. SIDE: 203

20 Sak 48/11 Rehabiliteringen av Prestfoss samfunnshus/sigdal ungdomsskole vil være ferdig i løpet av våren Det er søkt spillemidler (kulturbygg) på prosjektet. Prosjektet vil avsluttes når spillemidlene er bevilget. Prosjekt Prosjekt Utbedring Nerstad skole. Prosjektet hadde en opprinnelig ramme i vedtak i KS 2/09 på 17,1 millioner. Beløpet var stipulert ut fra forprosjektet. På bakgrunn av lave anbud ble kostnadsrammen revidert til 13,5 millioner i vedtak KS 45/10. Pr har prosjektet et merforbruk i forhold til det vedtatte reviderte budsjettet på 2,2 millioner. Det gjenstår fortsatt noen mindre kostnader som vil bli belastet prosjektet. Prosjektet vil bli avsluttet i løpet av juli, og endelig prosjektregnskap vil bli lagt frem til formannskapet 1.september. Råteskade Eggedal samfunnshus/eggedal svømmehall opprustning. Gjennomføres i Prosjekt 781 Oppgangsaga Tveitensamlinga beregnes sluttført i Prosjekt Prosjekt Prestfoss samfunnshus sees i sammenheng med opprustning av ungdomsskolen. Nytt varmesystem Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus. Prosjektet fikk en tilleggsbevilling i KS11/31 på 2,3 millioner. Det betyr at prosjektet har en ramme på 4,8 millioner kroner. Det gjenstår pr kr Prosjekt Uteområde Nerstad skole. Prosjektering er startet. Prosjekt 816 Heis bibliotek Prestfoss samfunnshus. Gjennomføres Prosjekt Uteområde Prestfoss skole. Prosjektet har en bevilgning på kr Pr er ikke bevilgningen brukt. Prosjekt Tilskudd galleri Skredsvig. Ikke påbegynt. Regnskap 1. halvår 2011 planområde 4 Helse og Sosial Gitt omlegginger og konvertering av regnskapssystem har det for helse og sosialsektoren ikke vært mulig å gjøre nærmere analyser av detaljene i regnskapet innen avholdelse av hovedutvalg. Av den grunn presenteres her bare tall slik de foreligger i regnskapet. Administrasjonen på sin side jobber imidlertid nå med analyse, styring og kontroll på området. Helt overordnet er det pr 1. halvår regnskapsført kostnader tilsvarende 49 prosent av totalt budsjett, ett tall som for 2010 lå på 47 prosent. 1.halvår Budsjett Avvik i Avvik i 1.halvår Tjen. Tjeneste (T) 2011 vedtatt kroner prosent Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Helsestasjon Forebyggende arbeid, helse og sosial Aktiviserings- og service eldre og funksjonshemmede SIDE: 204

21 Sak 48/ Legetjenester Fysioterapitjenester Sosial rådgivn og veilednning Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie Barneverntiltak utenf familien Sigdalsheimen BPO i Sigdalsheim BPO i Bjørkekviste BPO til hjemmeb.funkhem BPO til hjemmeboende Botilbud Sigdalsheimen Botilbud Bjørkekvisten Kommunalt disponerte boli Introduksjonsordning flyk Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bist.etabl.oppretth.eg.bo Tjenester utenfor ordinær Statstilskudd flyktninger Sum Planområde 5 Næring og drift Planområdet har et totalt forbruk på kun 5 prosent av budsjett. Denne prosentsatsen sier lite om det generelle kostnadsbildet da dette først blir komplett ved utgangen av året. Det er inntekter og kostnader føres på samme tjenester og det er nettobeløp som fremkommer. Hvis man i starten av året har betydelig av årets inntekter, så vil dette ligge som mindreforbruk i forhold til budsjett totalbeløp, og kostnadene på disse tjenestene påløper frem mot årets slutt. Det er ikke noe galt i dette, men det representerer utfordringer knyttet til å ta frem en metode for å kunne analysere faktisk kostnadsforløp og resultat underveis i året. Med nytt økonomisystem på plass vil nå arbeidet med slik metode kunne intensiveres. Mange av planområdets tjenester er underlagt selvkostprinsippet i forhold til utgifter og inntekter. Etaten prøver å optimalisere selvkostresultatene for å unngå unødig store økninger eller reduksjoner i gebyrsatsene selv om det siktes mot å redusere de opparbeidede selvkostfond. Gebyrsatsene blir justert årlig og det er trolig behov for ytterligere justeringer for noen gebyrer for neste års budsjett. Tjen. Tjeneste (T) 1.halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1.halvår Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Administrasjonslokaler Fellesutgifter Veterinær Kommunalt disponerte boliger SIDE: 205

22 Sak 48/ Bist.etabl.oppretth. eg. bolig Tjenester utenfor ordinært komm. ansvarsområde Plansaksbehandling (S) Bygge-delings-seksj (S) Kart og oppmåling (S) Bedriftsrenovasjon Næringstiltak Landbrukskontor Landbruksvikar Kommunale veier Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak Område skredsvigstatue Brannforebyggende tiltak Beredskap mot brann Produksjon av vann (S) Distribusjon av vann (S) Avløpsrensing (S) Avl.nett/innsaml. Avl (S) Tøm av slamavsk.sept (S) Renovasjon (S) Avfallsbehandling Miljøvern Frilufts- og utmarksområd Fiske- og viltforvaltning Sum Teknisk sektor: Regnskapstallene viser som vanlig at det er tidsgap mellom fakturering av tjenester, inntekter og utgifter som gjør at tallene og prosentsatsene i særdeleshet ikke er i harmoni med budsjettet. Større avvik må imidlertid forklares noe nærmere. Betydelig større beløp har blitt fakturert første halvår 2011 enn hva som var tilfellet i Først og fremst er det inntektsført betydelig større beløp for feiing, slamtømming og renovasjon enn var tilfellet første halvår Inntektene for feiing og tømming av slamavskillere vil utjevnes neste halvår da feiing vil bli fakturert kommunen fra DRBV samt at Sigdal Septikservice vil fakturere slamtømming. Ved vurdering av regnskapet må det tas hensyn til at gebyr til renovasjon blir fakturert kun en gang i året. Dermed ligger hele inntekten i regnskapet, men tilsvarende utgifter er for bare halve året. Dette vil også påvirke til å redusere budsjettavviket resten av året. En feilføring av posteringer for avfallsbehandling til renovasjon har medført at renovasjonskapittelet viser tilsvarende for mye. Denne feilføringen vil selvfølgelig bli rettet opp. Generelt sett ligger utgifter og inntekter for selvkostkapittelene stort sett i henhold til forventningene, kanskje med unntak for bygge og plansakbehandling som ligger noe etter. Overskridelsen for administrasjonslokaler er til stor del tilknyttet behov for fornying av kontormøbler, gardiner og inventar til mellombygget og representerer derfor kun en engangsutgift Næringstiltak: SIDE: 206

23 Sak 48/11 Halvårsregnskapet viser et betydelig negativt avvik i forhold til budsjettet. De største avvikene på nærmere kr er representert ved utgifter tilhørende Eggedalskrysset så som konsulenthonorarer og erstatning til grunneier. Disse utgiftene er forutsatt å bli tilbakeført fra infrastrukturfondet når dette er etablert og tilført midler. Sak knyttet til gjennomføring av Eggedalskrysset, samt sak knyttet til etablering og vedtekter i aktuelle utviklingsfond vil bli fremlagt. I tillegg er det utbetalt kommunalt bidrag til Sigdal og Eggedal Turistservice og Solbua i Prestfoss. Forbruket er således allerede på 187 % Landbruk: Alle tjenestene innen landbruk synes ut fra nåværende kjente forhold å komme ut i balanse. Avvik på områdene 2331 Veterinær og 3600 Miljøvern skyldes utakt mellom statstilskudd/refusjon og utgifter. Dette vil jevne seg ut over året. For 3601 Frilufts- og utmarksområder skyldes avvik at ekstra tilskudd til løypekjøring i hovedløypene vil bli tilbakeført fra Trillemarkafondet ved årsoppgjør. Avvik på 3602 Fiske- og viltforvaltning skyldes forskottering av utgifter som vil tilbakeføres fra viltfondet ved slutten av året. Regnskap 1. halvår 2011 planområde 6 Kirken Tjeneste Tjeneste (T) 1.kv.2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1.kv Kirkelig fellesråd Kirkegårder Sum Kirkelig fellesråd har fått overført tilskudd på kr i 1. halvår Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport 1. halvår 2011 for Sigdal kommune tas til orientering. Eventuelle budsjettjusteringer fremlegges i 2. halvår. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 24/11 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak: Regnskapsrapport 1. halvår 2011 for Sigdal kommune tas til orientering. Eventuelle budsjettjusteringer fremlegges i 2. halvår. Formannskapet behandlet saksnr. 48/11 den Behandling: Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 7.september 2011 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 207

24 Sak 49/11 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/ Løpenr.: 5629/11 Arkivnr.: 143 Saksbeh.: Tor Kolstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-11/49 Kommunestyret KS-11/67 SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGSAVTALER, ETABLERING AV UTBYGGINGSFOND Formannskapets forslag til vedtak: Formannskapet tar de respektive utkast til vedtekter til orientering. Fondsstyrene oppfordres til å etablere behandlingsrutiner for tilsagn og utbetalinger, eierskap til infrastruktur, driftsansvar og finansiering av driftsutgifter. Kommunens administrasjon er sekretariat for fondet. Det opprettes konti i kommunens portefølje for fondsstyrenes videre forvaltning. Kommunens kostnader til administrasjon og sekretærrolle dekkes av fondene. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Kopi av vedtekter for Infrastrukturfond 1 (Djupsjøområdet,Tempelseter og Skallandslia). Kopi av vedtekter for Infrastrukturfond 2 (Haglebu med tilsluttede områder fra Ligardsfossen til kommunegrensa mot Flå. Kopi av følgenotat til vedtektene av 11 mai 2011 fra Invida. Saksutredning Konklusjon: Vedtektene for de respektive infrastrukturfond tas til etterretning. Styrene forvalter med bakgrunn i tidligere saker for etablering utviklingsfondenes midler. Fondene etableres med konto i kommunens portefølje og kommunen administrerer styrenes vedtak. Kostnader til administrasjon og sekretærrolle i fondenes arbeid dekkes av fondene selv. Det bemerkes at det ikke ligger dirkete føringer i vedtektene for tilbakebetaling av tidligere vedtatte forskutteringer fra kommunens side. Avtaler om dette må forutsetningsvis opprettes etter at fondene er juridisk konstituert og registrert. Bakgrunn: Alt i 2006 vedtok kommunestyret i sak 21/06 at det skulle innføres utbyggingsavtaler, og at det skulle foreligge utbyggingsavtaler for bidrag til infrastrukturfond før endelig behandling av reguleringsplaner i kommunestyret, og før annen gangs behandling av bebyggelsesplaner i det SIDE: 208

25 Sak 49/11 faste planutvalg. Dette var med sikte på blant annet å få finansiert ombygging av Eggedalskrysset. Saken om innføring av utbyggingsavtaler har siden blitt drøftet en rekke ganger i de politiske organer. Kommunestyret vedtok siste gang i sak 10/36 den innføring av utbyggingsavtaler og etablering av infrastrukturfond for områdene; Djupsjøområdet,Tempelseterområdet og Skallandslia (fond 1), og områdene bestående av Haglebuområdet med tilsluttede veier og områder fra Ligardsfossen til kommunegrensa mot Flå (fond 2). De respektive fonds styrer ble etter dette etablert med 3 medlemmer, pluss varamedlemmer, valgt fra grunneiere. I tillegg er det 2 politisk oppnevnte representanter med personlige vararepresentanter i hvert styre. Rådmannen har valgt å bistå fondene med etableringsprosessen og å utforme forslag til vedtekter for de respektive utbyggingsfonds styrer og medlemmer. For dette arbeidet har konsulentselskapet Invida blitt engasjert. De har bistått i informasjonsmøter med fondenes styremedlemmer samt at de har utformet de vedtektsforslag som nå ligger til behandling. Det har fra kommunens side ligget som en forutsetning at fondene, etter etableringen, skal refundere de utgifter kommunen har forskuttert for blant annet etableringen, jfr. vedtektens punkt 4.1. Vurdering: De framlagte forslag til vedtekter for fondene har blitt grundig gjennomgått med de respektive fonds valgte styremedlemmer i felles møter, og det synes på det nåværende tidspunkt å være enighet om vedtektsforslagene slik de foreligger. Konsulentens følgenotat til vedtektene som omhandler vilkår for tilsagn og utbetaling, eierskap til infrastruktur, driftsansvar, driftsfinansiering og utbetalinger bør behandles av de respektive fondsstyrer for å etablere retningslinjer for behandling. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet tar de respektive utkast til vedtekter til orientering. Fondsstyrene oppfordres til å etablere behandlingsrutiner for tilsagn og utbetalinger, eierskap til infrastruktur, driftsansvar og finansiering av driftsutgifter. Kommunens administrasjon er sekretariat for fondet. Det opprettes konti i kommunens portefølje for fondsstyrenes videre forvaltning. Kommunens kostnader til administrasjon og sekretærrolle dekkes av fondene. Formannskapet behandlet saksnr. 49/11 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 7.september 2011 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 209