Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Halden eldreråd Dato: Tidspunkt: 10:00 Kommunestyresalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. NB! Møtet starter kl. 10:00 med en orientering fra Norske Helsehus AS v/arkitekt Ola Roald om omsorgsboligprosjektet på Tyska. Saksdokumenter til sak PS 2014/15 «Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg» er foreløpig ikke ferdigstilt og blir derfor fremlagt i møtet. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2014/11 PS 2014/12 PS 2014/13 PS 2014/14 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 2014/2 Morgendagens aktivitetssenter 2014/1322 PS 2014/15 Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg Side nr. Freddy Lindquist utvalgsleder Side2

3 PS2014/11Godkjenningavinnkalling PS2014/12Godkjenningavsaksliste PS2014/13Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2014/14Referatsaker Side4

5 Side5 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/377707_fix.html Page 1 of Fra: Idun Fjellheim[Idun.Fjellheim@pensjonistforbundet.no] Dato: :46:52 Til: postmottak Tittel: Morgendagens aktivitetssenter Til Eldrerådet i Halden kommune Pensjonistforbundet fikk nylig innvilget et forskningsprosjekt om aktivitetssenter for pensjonister i Norge, fra Helsedirektoratet. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Pensjonistforbundet, Røde Kors og Høyskolen i Telemark (HIT), samt Røa eldresenter Bydel Vestre Aker, Oslo. Prosjektet har som formål å kartlegge hvordan et aktivitetssenter best kan tilrettelegges for at eldre aldre skal ha lyst og mulighet til å ta det i bruk, aktivisere seg, skape et sosialt nettverk og bruke egne ressurser på en meningsfylt måte. Målet med prosjektet er å kartlegge hva som skal til for at pensjonister i alle aldersgrupper skal bruke sine ressurser inn i fremtidens aktivitetssenter. Pensjonistforbundet, Røde Kors og HIT håper at prosjektet kan hjelpe oss med å forstå hvordan vi kan fremme økt forebygging, deltagelse i samfunnet, folkehelse og frivillighet blant pensjonister. Hvorfor har du/din organisasjon fått dette skrivet? Vi ønsker med dette å informere om satsingen, og invitere til tanker og innspill. Ønsker du eller din organisasjon å få presentert prosjektet og bakgrunnen for satsingen så ta gjerne kontakt med prosjektleder Tone Bye på mail: tone.bye@pensjonistforbundet.no eller på telefon: for ytterligere informasjon eller for å gjøre en avtale. Vennlig hilsen Tone Bye Prosjektleder Mail: tone.bye@pensjonistforbundet.no Mobil: Tlf: Morgendagens aktivitetssenter Pensjonistforbundet fikk nylig innvilget et forskningsprosjekt om aktivitetssenter for pensjonister i Norge, fra Helsedirektoratet. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Pensjonistforbundet, Røde Kors og Høyskolen i Telemark (HIT), samt Røa eldresenter Bydel Vestre Aker, Oslo. Prosjektet har som formål å kartlegge hvordan et aktivitetssenter best kan tilrettelegges for at eldre aldre skal ha lyst og mulighet til å ta det i bruk, aktivisere seg, skape et sosialt nettverk og bruke egne ressurser på en meningsfylt måte. Bakgrunnen for prosjektet I fremtiden vil samfunnet ha langt flere eldre mennesker. De demografiske endringene vil virke inn på store samfunnsområder. Både fremtidens økonomiske bæreevne og eldre sin helse og livskvalitet, vil avhenge av hvordan vi i dag velger å tilrettelegge samfunnet for dagens og neste generasjons eldre. Frivillig deltagelse bidrar til bedre helse og livskvalitet, og er den beste medisinen vi har mot ensomhet, passitivitet og sosial tilbaketrekning. Frivillig deltagelse bidrar til at eldre kan bo lengre hjemme og spare samfunnet for store kostnader. Både velferdsstatens fremtid og den enkeltes helse og livskvalitet, står bedre rustet om samfunnet tuftes på frivillig deltagelse og økt forebygging blant eldre i alle aldre. Hva vil prosjektet undersøke?

6 Side6 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/377707_fix.html Page 2 of Målet med prosjektet er å kartlegge hva som skal til for at pensjonister i alle aldersgrupper skal bruke sine ressurser inn i fremtidens aktivitetssenter. Pensjonistforbundet, Røde Kors og HIT håper at prosjektet kan hjelpe oss med å forstå hvordan vi kan fremme økt deltagelse i samfunnet, folkehelse og frivillighet blant pensjonister. Prosjektgruppen ønsker kunnskap om hva innholdet i sentrene skal være, hvordan det bør organiseres og lokaliseres, hvilken form den daglige driften bør ha, hvordan arbeidet med å rekruttere flere brukere bør organiseres, hvilke lokale og regionale instanser, ideelle,- og frivillige organisasjoner og foreninger som bør samarbeide om å bygge opp og drifte sentrene. For å nå dette målet vil prosjektgruppen utforme en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse med en påfølgende rapport til Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, og alle norske kommuner. Rapporten vil også distribueres og spres ut i egne organisasjoner, til samarbeidende organisasjoner og til andre som allerede i dag driver senior,- og eldresenter. Hvorfor unge eldre? Unge eldre deltar i dag i mindre grad i frivillig arbeid, og deres deltagelse i organisasjonslivet er langt lavere enn hos generasjonen over dem. Unge eldre kan være en kjemperessurs for andre. Samtidig er det en gruppe der aktivitet er avgjørende for å bevare psykisk og fysisk helse og sosial inkludering. Vi vet for lite om hva et aktivitetssenter skal være for at de unge eldre skal ønske å ta det i bruk. Vi trenger mer og tydeligere kunnskap på dette feltet. Hvorfor har du/din organisasjon fått dette skrivet? Vi ønsker med dette å informere om satsingen som nå igangsettes, og invitere til tanker og innspill. Har du eller din organisasjon eller tanker du mener kan være av interesse for prosjektet sa ta kontakt med prosjektleder Tone Bye på mail: tone.bye@pensjonistforbundet.no eller på telefon: for en samtale eller et møte.

7 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Arild Børstad og Kenneth Johannessen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Halden eldreråd 2014/ Råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Formannskapet Kommunestyret 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre Johannessen, Gina Brekke, Marianne Haakestad, Halvar Bø, Linda Sannes Bakstad, Inger Olsen, Anniken Nilsen, Trond Sydskogen, Roar Glomsrød Kristiansen. Sammendrag av saken: Det ble i Kommunestyret den i PS 2014/28 Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg fattet følgende vedtak; Vedtak: 1. Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester tar til orientering rådmannens vurdering av hvilke enheter som kan vurderes videre for konkurranseutsetting. 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede hvilke transaksjonskostnader som må påregnes ved en konkurranseutsetting av deler av sykehjem/omsorgsleiligheter samt gi en nærmere beskrivelse av hvilke organisasjonsmessige tilpasninger som må foretas. 3. I dette arbeidet må det være en nær kontakt med ansatte og deres organisasjoner for å gi innspill på eventuelle endringer og effektivisering som kan foretas i driften uten konkurranseutsetting men som vil gi innsparinger. 4. Utredningen vil komme til politisk behandling mai Med bakgrunn i dette vedtaket har kommunalavdelingen i samarbeide med HTV arbeidet videre med temaet. Side7

8 Det er i saken søkt en tilnærming til temaet som baserer seg på faktiske vurderinger. I saksutredningen ligger KOSTRA tall for 2013 og tall oppgitt av Lier Kommune for 2013 og tall fra Oslo Kommune for 2011 som er fremskrevet til Samarbeidet med Lier Kommune har kommet i stand på initiativ fra KS. I saksfremstillingen henvises til et tallgrunnlag for drift av sykehjemssenger. Drift av omsorgsboligplasser og kostnader knyttet til dette har det ikke lyktes å innhente erfaringer fra. Rådmannen har kun egen tall å henvise til. Konklusjonene omkring sykehjemsdrift er imidlertid overførbare til omsorgsboligdrift. Rådmannen har i saksfremstillingen lagt inn effekter av de innsparingstiltak som ligger i det vedtatte budsjettet når dette påvirker kostnadsbildet. Rådmannens innstilling: Konkurranseutsetting av tidligere redegjorte enheter og tiltak gjennomføres ikke på nåværende tidspunkt. Rådmannen viderefører arbeidet i egen regi med ytterligere effektivisering av driften. Saksutredning: Kommunalavdelingen benyttet seg av kompetanse fra KS i den første saksutredningen. I denne utredningen understøttes saken av en rapport utarbeidet av Rambøll/Inventura. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra KS i perioden juni desember 2013 og ble offentliggjort nå i mars Rapporten heter Kostnader, besparelser og effektivisering ved konkurranse og omhandler således de kjernespørsmål som ligger til grunn for denne saken. Det påpekes at rapporten omhandler data knyttet til konkurranseutsetting av sykehjem. Dette forhold preger også denne saksutredningen. Det har ikke lyktes å finne tilsvarende data knyttet til omsorgsboliger. Imidlertid er de data som fremkommer i rapporten vedr. transaksjonskostnader overførbare til dette trinnet i omsorgstrappen. Rapporten tar for seg transaksjonskostnadene fra arbeidet med å forberede konkurranseutsetting starter til deretter å drifte en inngått avtale. Rapportens konklusjoner baserer seg på intervjuer med 31 kommuner og 4 fylkeskommuner. Den søker også å estimere en effekt av konkurranseutsetting. I pkt. 2 i vedtaket bes administrasjon å se på transaksjonskostnadene ved en konkurranseutsetting. Med dette forstås kostnader knyttet opp mot: - forberedelsesfasen - gjennomføringsfasen - oppfølgingsfasen Forberedelsesfasen Forberedelsesfasen dekker temaer som politiske valg, behovsdefinering og markedsundersøkelse. I denne delen av arbeidet mot en konkurranseutsetting utarbeides en strategi for anskaffelser, for enkeltanskaffelser og en analyse/konsekvensutredning. Det vurderes om anskaffelsen skal gjøres i egen regi eller gjennom konkurranse. Behovsdefineringen er å identifisere kommunens behov for kjøp av tjenester. Når denne er besluttet anbefales det opprettet et innkjøpsteam på 4-6 personer. I teamet utarbeides førsteutkastet til kravspesifikasjon. Markedsundersøkelsen innebærer å kartlegge leverandørmarkedet for å sikre både at det er et marked og at dette markedet kan svare på det behov som etterspørres. Rapporten anslår et timebehov på 174 timer. Gitt at en arbeidstime med utgangspunkt i høyskoleutdanning er på kr. 373 pr. time gir dette en faktisk kostnad på kr Kostnadsanslaget er å forstå som en bruttokostnad hvor det kun er hensyntatt en beregning ut fra Side8

9 faktisk medgått tid. For virksomheten vil det være en «nettokostnad» gjennom en kombinasjon av nye oppgaver og en omprioritering/nedprioritering av andre oppgaver. Gjennomføringsfasen Det neste leddet i anskaffelsesprosessen er gjennomføringsfasen. I denne fasen utarbeides konkurransegrunnlaget, gjennomføring av konkurranseutsettingen og en evaluering. Utformingen av konkurransegrunnlaget er en tidkrevende prosess fordi denne innebærer utarbeidelse av kriterier for den kvaliteten på tjenestene en ønsker å kjøpe, i tillegg til beskrivelse av tildelingskriterier. I dette arbeidet vil ulike deler av organisasjonen måtte bidra gjennom ad-hoc lignende arbeide. Denne fasen av arbeidet avsluttes med evaluering og gjennomgang av de innkomne anbud. Rambøll/Inventura har i undersøkelsen anslått et anbefalt tidsbruk på 343 timer. Beregnet kostnad kr Oppfølgingsfasen Denne fasen omfatter oppstarten av en kontrakt samt oppfølging av denne. Dette innebærer løpende og opptil daglig kontakt med leverandør i tillegg til statusmøter. Disse kostnader må også legges til den antatte kostnadsbesparing som antas oppnådd ved en konkurranseutsetting. Rapporten har ikke beskrevet tidsforbruket på denne fasen. Det vurderes et behov for ca. 1,0 årsverk for å følge opp en enkelt inngått avtale om eksempelvis konkurranseutsetting av et sykehjem. Kostnad kr Estimert kostnad totalt pr. konkurranseutsetting Forberedelsesfasen Gjennomføringsfasen Oppfølgingsfasen Totalt Det vurderes at en utvidelse av antallet objekter som konkurranseutsettes ikke medfører tilsvarende økninger i oppfølgingsfasen som under første konkurranseutsetting. Innsparingspotensial med utgangspunkt i driftsresultat 2013 Rambøll/ Inventura anslår i sin rapport et innsparingspotensiale på 4 % sett i forhold til kommunens egen kostnad ved drift av tiltaket. For tiltak som Iddebo Sykehjem og Søsterveien Omsorgsboliger innebærer dette et beløp på kr ` for Iddebo Sykehjem, for Søsterveien kr. 730` med utgangspunkt i regnskapstall Rapporten henviser imidlertid også til en egen rapport fra Oslo Economics «Sykehjemsdrift i Oslo effekten av konkurranse» hvor det beregnes at Oslo Kommune har spart kr ` i en 10 årsperiode på konkurranseutsetting av sykehjem. Det må her nevnes at antall enheter/sykehjem som er konkurranseutsatt er betydelig. KS rapporten henviser til en bransjestatistikk fra 2011 som viser en besparelse i Oslo på kr pr. sykehjemsseng. Ved en slik tilnærming, med utgangspunkt i regnskapstall for 2013, kan det beregnes en innsparing på Iddebo med kr.4 800`( 40 senger * ,-). Hvorvidt Halden Kommune vil få en slik effekt er avhengig av flere faktorer som nåværende driftskostnad, størrelsen på virksomheten og hvordan markedet fungerer i Halden. Sistnevnte er et forhold som ikke er kjent. Side9

10 Dataene gir oppsummert en pekepinn på at en mulig effekt når man sammenligner med regnskapstall for 2013, vil ligge mellom kr `til 4 800` for Iddebo sykehjems vedkommende. En har ikke samme erfaringstall vedr. konkurranseutsetting av omsorgsboligplasser. Dette er et marked som er lite sett i forhold til sykehjemsdrift, derved også et lite fokus på å studere effekter av konkurranseutsettingen. Rådmannen antar imidlertid at effekten vil ligge i den nevnte størrelsesorden, men nærmest det laveste estimatet. Oslo Kommune sier selv, i en presentasjon, at kommunen i 2011 tall betalte kr for plasser i egen regi. Plasser driftet av private aktører kr Fremskrevet til 2013 tall, gjennom bruk av konsumprisindeksen, gir dette henholdsvis for drift av sykehjemssenger i egen regi, kr for plasser driftet av private. Lier Kommune er i en prosess hvor de skal konkurranseutsette drift av sykehjem. Deres utgangspunkt for konkurranseutsetting er imidlertid ikke et behov for innsparing av driftskostnader, men ut fra et ønske om at konkurransesetting av tjenester gir kommunen muligheter for læring, og innovasjon for eksempel innen lederfilosofi, arbeidsorganisering eller kvalitetsarbeide. Lier Kommune operer med i dag en kostnad pr. ordinær sykehjemsseng på kr Rådmannen har i hele denne saken, arbeidet utfra et fokus knyttet opp mot å vurdere mulige økonomiske gevinster av en evt konkurranseutsetting, og har i sine saksfremlegg ingen synspunkter knyttet til de forhold Lier kommune referer til. Hva koster en plass i Halden Kommune Som det fremgår av oversikten/tabellen nedenfor, er KOSTRA tallene vesentlig høyere enn kommunens egen oversikt når man skal se på pris pr seng i enhet sykehjem. Dette skyldes det forhold at i KOSTRA tas hele funksjon 253 (insitusjon) med. Det betyr all institusjons drift. Det betyr i praksis at alle kostnader knyttet til eksempelvis institusjonsbasert avlastning for funksjonshemmede barn og voksne (gjennom b.la Rishaugen, Fritida AS osv) tas med i KOSTRA tallene da de tilhører funksjon 253. Når en da skal gjøre en presis analyse av kun kostnad pr seng på sykehjem, må disse andre utgifter tas ut. Derfor er det i tabellen tatt med kommunens egne regnskapstall. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at nevnte forhold hva KOSTRA angår, er likt for hele kommune Norge. Man kan derfor naturligvis gjøre sammenligninger mellom ulike kommuner basert på KOSTRA tall for institusjonsdrift. En må da imidlertid vite at disse tallene inneholder blant annet avlastningskostnader for funksjons og utviklingshemmede. For noen kommuner, som eksempelvis Halden, vil en ha en relativt stor andel utviklingshemmede innbyggere som mottar avlastning. Andre kommuner kan ha betydelig mindre kostnader til dette formålet. Da vil sammenligningsgrunnlaget ved å bruke KOSTRA bli svært upresist Kostra kostnad pr. seng Kostnad pr. plass - hele sykehjemsenheten jfr.regnskap 2013 Kostnad - pr plass jfr regnskap 2013 for Iddebo Sykehjem Kostnad pr plass jfr regnskap 2013 for Søsterveien omsorgsbolig Side10

11 Vurdering av effekter I den første saken omkring dette tema ble Iddebo Sykehjem og Søsterveien Omsorgsboliger beskrevet som aktuelle steder å konkurranseutsette. På de aktuelle stedene for konkurranseutsetting er kostnadene pr. seng beregnet til kr ,- for Iddebo sykehjem og for Søsterveien kr ,-. Snittprisen på Iddebo vil påvirkes av et vedtak om at enhet sykehjem skal reduseres med et pr tiden ikke fastsatt antall årsverk. Ut fra en stippulert fordelingsnøkkel kan Iddebo reduseres med 3,9 årsverk. En slik reduksjon vil påvirke kostnaden pr. seng med kr pr. seng. Dette innebærer at ny kostnad pr. seng blir kr = kr Søsterveien skal reduseres med i alt 2 årsverk,jfr. vedtatt budsjett for Gjennomføres denne påvirker dette sengekostnaden med kr , ny kostnad pr. plass blir til kr Oslo Kommune beskriver i en presentasjon at en kjøpt sykehjemsseng i 2011 koster kr Omgjort til 2013 beløp ved bruk av konsumprisindeksen er kostnaden anslått til kr Oppsummering mulige innsparingseffekter Som det redegjøres for, er det ulike måter å estimere mulige økonomiske effekter av en evt konkurranseutsetting. Rambøll sier i sine analyser at man isolert sett kan påregne ca 4 % reduksjon av kostnadsnivået ved en konkurranseutsetting. Dette tilsvarer ca 1,2 mill for Iddebo sykehjems vedkommende. Ut fra en beregning med utgangspunkt i en pris pr. kjøpt seng hentet fra Oslo kommune, på kr , vil en effekt for Iddebo Sykehjem totalt bli ca Videreføres driften ved Iddebo uten reduksjon av driftsnivå blir effekten kr Skjematisk oversikt over mulige innsparingseffekter ved å konkurranseutsette bare Iddebo sykehjem: Iddebo Sykehjem, ved gjennomførte reduksjoner på 3,9 årsverk, sammenlignet med Oslo kommunes oppgitte pris fratrukket transaksjonskostnad pr seng på kr ,- Iddebo Sykehjem, uten gjennomførte reduksjoner på 3,9 årsverk, sammenlignet med Oslo kommunes oppgitte pris- fratrukket transaksjonskostnad pr seng på kr ,- Iddebo Sykehjem 4 % (Rambølls estimat) - fratrukket transaksjonskostnad pr seng på kr ,- Søsterveien, anslag 4% (Rambølls estimat) uten at transaksjonskostnad pr seng på kr ,- trekkes fra Side11

12 Det påpekes at det knytter seg relativt stor usikkerhet til omfanget av transaksjons og oppfølgingskostnader. Eksempelvis er det slik at kostnader knyttet til utarbeidelse av kravspesifikasjon og prosess for vurdering av leverandørsikkerhet, ikke gjøres hvert år. Dette er allikevel ikke å regne som engangskostnader da en anbudsprosess normalt vil rulleres/evalueres hvert 2, 3 eller 4 år. Den direkte personellinnsatsen knyttet til oppfølging av anbudene, vil være faste, årlige kostnader. Organisatorisk tilpasning For å drifte en konkurranseutsetting av en tjeneste, kreves opprettelse av en bestiller/utfører funksjon. I hovedsak kreves dette for å kunne ha tydelig skille mellom myndighetsutøvelse (gjennom vedtak og tildeling av tjenester) og driftsoppgaver ute i enhetene. Hovedformålet er å ha klare ansvarslinjer mellom aktørene, og for å trygge interne og eksterne parter på at det utøves et objektivt, juridisk korrekt arbeid ved tildeling og utøvelse av tjenester. Hovedprinsippene i bestiller-utfører-modellen kan oppsummeres i tre punkter: - et klart og tydelig skille mellom forvaltning og myndighetsutøvelse (bestilleroppgave) på den ene side, og tjenesteproduksjon (utføreroppgaver) på den annen side. - tydeliggjøring av omfang, innhold og kvalitet på tjenestene - bestilleren bestemmer omfang, innhold og kvalitet på tjenestene, utføreren leverer tjenester i samsvar med kontrakt. I praksis velger mange kommuner å organisere seg etter en bestiller utfører modell, selv om man ikke konkurranse utsetter noen tjenester. Hovedbegrunnelsen er, som nevnt ovenfor, en profesjonalisering av helserettfaget (skjønnsutøvelse, tildeling, avslag på helse og omsorgstjenester) samt å sikre at publikum ikke opplever at det er bukken som passer havresekken. Ved å ha to tydelige, adskilte enheter som leverer henholdsvis forvaltningsmessige tjenester og oppgaver og en annen som leverer den direkte tjenesteytingen, vil man måtte håndtere en rekke følgeutfordringer som knytter seg til ulike temaer. Blant annet stilles det store krav til at forståelsen av kommunens samlede tjenesteproduksjon og respekten for helheten må sitte på begge sider av bordet. Både hos den som utøver tjenesten og hos dem som forvalter tildeling av tjenesten. Det vil være kostnader knyttet til opprettelse av en bestiller/utfører modell. Det vurderes ikke som riktig å hensynta disse kostnadene inn i denne saken, da en slik organisering uansett vil måtte vurderes i arbeidet med å organisere sektoren på en måte som gir best mulig kontroll i tiden fremover. Side12

13 Konklusjon Rapporten fra KS konkluderer med at det er et innsparingspotensiale. Jfr. følgende Vi har den oppfatning at innsparingspotensialet ved konkurranseutsetting vil være noe mer enn 4 %, men det er svært vanskelig å si hvor mye mer. Dette er fordi konkurranseutsetting har en mye større kompleksitet i anskaffelsen enn konkurranseeksponering av andre varer/tjenester. En rekke hensyn må tas i vurdering av hva som kan være besparelser, blant annet knyttet til kostnader til bygg. I tillegg pekes det på en viktig årsak til besparelser som er knyttet til pensjonsutgifter. Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning. De kommersielle leverandørene av sykehjemsdrift har en innskuddsbasert pensjonsordning. Kostnadene ved de to pensjonsordningene er svært forskjellig for arbeidsgiveren. Likevel er det liten tvil om at det er en økonomisk besparelse ved å konkurranseutsette sykehjemsdrift, og at det er en innsparingspotensial hvis alt kjøpes privat. Det er imidlertid ikke realistisk eller ønskelig at alle tjenester konkurranseutsettes, og konkurranseutsetting av alt er ikke et alternativ. Det er nødvendig at det offentlige selv tjenesteutfører blant annet for å kunne være et korrektiv mht. prisnivå, kunne være et korrektiv ift. tjenestekvalitet og bidra til videre utvikling. For å kunne være en god bestiller - krevende kunde, må en ha spisskompetanse også på tjenesteutførelsen. Som vist i saken ligger det et visst økonomisk potensiale i en konkurranseutsetting av Iddebo Sykehjem og Søsterveien Omsorgsboliger. Den økonomiske effekten er usikker og knytter seg til to hovedområder: 1. transaksjonskostnadene 2. planlagte driftsreduksjoner i egen drift Ved å hensynta et realistisk anslag på transaksjonskostnadene, samt legge til grunn en gjennomføring av 3,9 årsverk reduksjon i tjenesten; vil effekten ved å konkurraneutsette Iddebo sykehjem, alene skjematisk begrense seg til kr ,-. Rådmannen vurderer at en med det potensial som ligger beskrevet, og forutsatt en gjennomføring av egne tiltak slik saken beskriver, vil de økonomiske effekter av en konkurranseutsetting av Iddebo sykehjem og eksempelvis Søstervn omsorgsboliger være for små til at det kan anbefales. Rådmannen understreker på den annen side at det usikkerhetsmomentet som evt gjenstår, knytter seg til kommunens gjennomføring av kommende reduksjonstiltak. Helse og omsorgssektoren vil i de nærmeste årene gjennomgå en betydelig omstillingsprosess. De nøyaktige og presise konsekvensene for de ulike driftsenheter, de overordnede grep som må gjøres vil det bli innhentet ekstern bistand til gjennomføring av. Side13

14 Hvordan en konkurranseutsetting påvirker øvrig drift i kommunalavdelingen er ikke vurdert nærmere, utover at det er åpenbart at en konkurranseutsetting krever nye og andre samhandlingsrutiner enn i dag knyttet til håndtering av pasientstrømmen. Dette innebærer nødvendigvis en kostnadsøkning, men et helt tydelig arbeidspress for sektoren knyttet til omlegging av praksis, rutiner, ansvar og myndighet. Det påpekes fra de Hovedtillitsvalgte at de ansattes reservasjonsrett kan gi kostnader. Det vurderes at denne opsjonen hos de ansatte, som er hjemlet i aml og hta, løses uten nye kostnader. Det foreligger slik sett et ulikt syn mellom arbeidsgiver og ansattes organisasjoner på hvor omfattende en evt påberopelse av reservasjonsretten vil kunne bli utifra juridiske betraktninger og avgrensninger i lov og avtaleverk. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Kenneth André Johannessen Side14