ENERGIUTREDNING BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 ENERGIUTREDNING BERGEN KOMMUNE Rullering 2014

2 Sammendrag BKK Nett er områdekonsesjonær for elektrisitetsnettet i Bergen kommune og har utarbeidet lokal energiutredning for kommunen i samsvar med Forskrift om energiutredning. Den lokale energiutredningen åpner for at kunnskap og informasjon om energisystem og energibruk kan danne grunnlag for å ta valg som er til det beste for samfunnet. Utredningsprosessen skal også skape en møteplass mellom nettselskap, kommune og andre energiaktører. Bergen kommunen har en vedtatt energi- og klimahandlingsplan, som har som mål å bidra til 50 prosent reduksjon i klimagassutslippene i 2030 i forhold til 1991 utslippene. Kommunen har ambisiøse mål både når det gjelder reduksjon av energibruk i egne bygg, reduksjon i total energibruk i kommunen og når det gjeld å påvirke innbyggerne og næringsliv til å ta klimavennlige valg. Bergen er Norges nest største kommune målt i innbyggertall. Pr var det innbyggere i kommunen. Bergen er en kommune i vekst og det er ventet at innbyggertallet vil øke videre i den neste 10-års perioden. Det fordrer at kommunen legger til rette for nye boliger og nye arealer for næringsutvikling. Det er begrenset areal i kommunen og videre vekst innebærer stor grad av fortetting. Høyspent distribusjonsnettet i Bergen drives på 11 kv spenning og det meste av dette nettet ligger i kabel. Når det gjelder lavspentnettet ligger 70 % i kabel. 11 kv-nettet er bygd opp med tosidig forsyning med mulighet for omkobling. Elektrisitetsforbruket i Bergen var i 2012 på GWh. BKK Varme fikk i 1999 konsesjon for å eie og drive fjernvarmenettet i Bergen med utgangspunkt i søppelforbrenning i Rådalen. Konsesjonsområdet for fjernvarme strekker seg fra Flesland til Sentrum og Ytre Laksevåg. Alle nybygg innen dette området har tilknytningsplikt og dette er et viktig rammevilkår for at fjernvarmenettet kan bygges ut. I 2012 leverte BKK Varme 202 GWh varme til fjernvarmekunder. BKK Varme har et mål om at mest mulig av oppvarmingen skal være basert på søppelforbrenning i Rådalen eller fornybare energikilder. I 2013 var 90 % av varmen levert i fjernvarmenettet basert på søppelforbrenning i Rådalen. SSB har sluttet å utarbeide tall for energibruk fordelt på brukergrupper og energibærere. De siste tallene er fra Det finnes derfor ikke tall på energibruk i Bergen for andre energibærere enn elektrisitet og fjernvarme. I denne utredningsprosessen er det gjort et større arbeid for å utvikle prognoser for framtidig energibruk i kommunen. Det er utviklet to ulike scenario, der det er forventet at virkeligheten kommer til å ligge et sted mellom disse 2 scenarioene. For Bergen kommune gir det ene scenarioet økt energiforbruk mens det andre scenarioet gir en utflating av energiforbruket. I framtidige utbyggingsprosjekt er det viktig å vurdere alternative løsninger for energiforsyning. Blant annet krever de nye byggeforskriftene at en har et energifleksibelt oppvarmingssystem. Det vil si at en skal ha minst to alternativ for å dekke oppvarmingsbehovet. Dette vil potensielt kunne redusere det totale elektrisitetsforbruket, da størstedelen går til rom- og tappevannsoppvarming. Mesteparten av elektrisiteten importeres til kommunen. Fjernvarmenettet i Bergen dekker en betydelig andel av oppvarmingsbehovet innen konsesjonsområdet. 2

3 Innhold Sammendrag Utredningsprosess Kommunen Infrastruktur for energi Elektrisitetsnett Fjernvarme Fjernkjølesystem Olje/parafin Gass Energibruk Energibruk per brukergruppe Energibruk per energibærer Kommunal energibruk Indikatorer for energibruk i husholdninger Vannbåren varme Utvikling i Energibruk Faktorer som vil ha innvirkning på framtidig energibruk Prognose energibruk per energibærer og brukergruppe Lokal Energitilgang Energiressurser og mulig ny energitilgang Energibalanse Aktuelt område for utredning Vedlegg Kildehenvisning Energibruk i Bergen Demografi

4 1 Utredningsprosess BKK Nett AS har som områdekonsesjonær for elektrisitetsnettet utarbeidet lokal energiutredning for Bergen kommune. Første energiutredning for Bergen kommune ble utarbeidet og presentert i 2004 da forskrift om Lokal Energiutredning tredde i kraft. Utredningen har senere blitt oppdatert hvert andre år. Energiutredningen er utarbeidet etter NVE sin mal «Veileder Lokale energiutredninger - (rev Veil ». Energiutgreiinga har tatt form gjennom dialog med kommuneadministrasjonen i Bergen ble det arrangert ett møte med kommunen for å informere om BKK Nett AS sitt arbeid med energiutredningen, samt for å hente inn ytterligere data til utredningsarbeidet. BKK Nett AS fikk flere innspill som både er nyttige for utredningsarbeidet og for videreutvikling av distribusjonsnettet for elektrisitet i Bergen kommune. Rullering 2011 Oppstartsmøte 12. kommune 2011 Sted Manufakturhuset Fra Klimaseskjonen i kommunen Mette Iversen Fra BKK Nett Nettforvaltning distribusjon Tabell 1.1 Oppstartsmøte Den lokale energiutredningen åpner for at kunnskap og informasjon om energisystem og energibruk kan danne grunnlag for å ta valg som er til det beste for samfunnet. En ønsker også at utredningsprosessen skal skape en møteplass for nettselskap, kommune og andre energiaktører. 4

5 2 Kommunen Energibruk i en kommune avhenger av faktorer som befolkningsstruktur, type bebyggelse, antall personer per husholdning, sammensetning av lokalt næringsliv, klima med mer. Bergen er Norges nest største kommune med innbyggere per Bergen er en storby i norsk målestokk, og forutsetninger for energibruk skiller seg derfor fra mange andre kommuner i Hordaland og landet for øvrig. Disse forutsetningene er blant annet tettere bebyggelse, større innslag av leiligheter og flere arbeidsplasser per areal. Kommunen er inndelt i 8 bydeler: Arna, Bergenhus, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Årstad og Åsane. Figur 2.1 Kart Bergen I siste 10 årsperiode har folketallet i Bergen økt med totalt 1,2 % per år. I følge SSB sin befolkningsprognose ved middels nasjonal vekst, vil befolkningen i Bergen øke med 1,0 % per år fram mot 2024.[1] 5

6 Energiutredning Bergen kommune Folketall Folketall Figur 2.2 Utvikling i folketall Bergen (midtre prognose)[1] Samtidig som befolkningen øker blir det færre personer per husholdning. Det er en trend både i fylket og i resten av landet at antall personer per husholdning synker. 6

7 Energiutredning Bergen kommune Personer per husholdning 2,350 2,300 2,250 2,200 2,150 Kommunen Fylket Landet 2,100 2,050 2,000 Figur 2.3 Utvikling i personer per husholdning (SSB) Boligbygging I 2013 ble det bygget 1586 nye boenheter i Bergen. Byggeaktiviteten er på vei opp. Nye boenheter Nye boenheter Figur 2.4 Nye boenheter i Bergen per år (SSB) 7

8 Bergen kommune har et mål om at det blir bygget 2000 boliger per år for å imøtekomme befolkningsveksten. Kommunen ønsker å legge til rette for god arealutnyttelse i nye boligprosjekter. Det vil si tettere bebyggelse i form av blokker og i enkelte områder rekkehus. Områdene rundt bybanestoppene er prioriterte fortettingsområder. Det er potensiale for vekst i alle bydeler. Framtidig flystøysone vil legge føringer for den videre utviklingen i Bergen-Vest. Næringsliv Bergen er med sin 900 år gamle historie kjent som Norges viktigste handelsforbindelse med Europa. Gjennom skiftende tider har byen utviklet seg til et dynamisk og internasjonalt senter for handel, industri og finans, og en by hvor tradisjonelle næringer som sjøfart og fiskeri har utviklet kompetanse mot nye vekstområder som havbruk, forskning og utdanning. Om lag 89 % av sysselsatte personer i Bergen jobber innen tjenesteyting. Dette innebærer både offentlig og privat tjenesteyting. Om lag 10 % jobber i industrirelaterte virksomheter. Sysselsetting Kommunen Fylket Primærnæring Industri Tjenesteyting Landet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.5 Sysselsetting i Bergen fordelt på næring (SSB) I kommuneplanens arealdel 2010 er det foreslått å legge ut 2 nye næringsområder i Åsane på tilsammen 500 da. Områdene ligger på Vågsbotn og langs Salhusvegen. Nye næringsarealer fra Kommuneplanens arealdel 2006 på Kokstad og Mindemyren er under regulering. Det er en viss opphoping av næringsarealer i Ytrebygda bydel. Transformasjonsområdene Minde, Midtun og Laksevåg er på til sammen 1500 da. Minde i næringskorridoren er sentralt i forhold til bybane og sentrum, og en ønsker fortetting og flere arbeidsplasser per da. I tillegg kommer senterområdene som er fastlagt i kommuneplanen. Disse områdene representerer også et stort potensiale for kontorarbeidsplasser og servicenæringer. 8

9 Klima Bergen har et typisk vestlandsklima med relativt høy middeltemperatur og mye nedbør. Klimadata Bergen Middeltemperatur 6,7 ºC Nedbørsnormal 2033 mm Graddøgnsnormal 3462 Graddøgn Tabell 2.1 Klimadata Bergen (DNMI og Enova) Energi og Klimaplan Bergen kommune Hver kommune må utarbeide en energi- og klimaplan. Kommunen kan som planmyndighet legge til rette for energiomlegging og energiøkonomisering. Kommunen har en viktig rolle i arbeidet med å redusere både stasjonære og mobile klimagassutslipp. Kommunen har en ferdig og vedtatt energi- og klimaplan. Dette kapittelet er hentet fra sammendraget som er publisert på Enova sine internettsider. Kort sammendrag av planens hovedmål Bergen kommune sin Klima- og energihandlingsplan ble vedtatt i bystyret 20. september Den setter konkrete mål for klima og energiområdet og ser også på hva som må til for at Bergen skal bli klimanøytral i Planen omfatter både pågående og nye tiltak for å redusere klimagassutslipp i kommunen. Figur 2.6 Klima- og energihandlingsplan Mål for utslippskutt Den vedtatte målsetningen i Bergen er 50 prosent reduksjon i utslippene i 2030 i forhold til I tall betyr det at utslippsnivået må reduseres med tonn CO 2 ekvivalenter. I forhold til nivået i 2007 innebærer dette en reduksjon på 43 prosent. 9

10 Mål for energieffektivisering og konvertering i egne bygg Bergen kommune skal innføre energiledelse i alle kommunale bygg, både der kommunen eier og leier. Andelen bygg som tilfredsstiller krav til passivhusstandard skal gradvis øke til 100 prosent i Da skal alle nye bygg i Bergen kommunes regi ha passivhusstandard eller bedre og alle rehabiliterte bygg skal ha tilnærmet passivhusstandard dvs. bruke passivhuskomponenter. Mål for energibruk i kommunen Den samlede energibruken skal ligge på dagens nivå i 2020 og i I dette ligger det en nedgang på ca. 20 prosent sett i forhold til dagens forbruk per innbygger. Mål for energiforsyning og energiproduksjon Bergen har et spesifikt mål for bruk av fossil energi til oppvarming. Det er på 80 prosent reduksjon i bruk av olje og 30 prosent reduksjon i bruk av gass i 2020 og ingen utslipp fra fossile oppvarmingskilder i Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal alle nybygg og større rehabiliterte bygg bruke fjernvarme til oppvarming. Viktigste utslippskilder De direkte utslippene av klimagasser i Bergen var i 2008 på tonn. Veitrafikken gir det største bidraget med 58 prosent. De andre mobile kildene sto for 12 prosent, stasjonære kilder for 18 prosent og deponi og prosess for 12 prosent. Viktigste tiltak Tiltakene er gruppert innenfor fire hovedområder: Areal og transport, stasjonær energi, avfall og forbruksmønster og klimatilpasning. For areal og transportområdet er det viktig med konsentrert arealbruk og å skape en transporteffektiv by. Kollektivtransporten må styrkes og her er Bybanen en viktig brikke. Likeså må det tilrettelegges for gang- og sykkeltrafikken og ikke minst må biltrafikken begrenses. For stasjonær energi har byggsektoren en nøkkelrolle. Bygg skal bygges på en mer energieffektiv og klimavennlig måte som skaper små energibehov i bruksfasen og energieffektiviseringstiltak må til i eksisterende bygg. Fossil energi til oppvarming skal fases ut og bruk av fjernvarme i skal øke i konsesjonsområdene. Det vil også bli satset litt på produksjon av ny fornybar energi. For avfall er det tiltak for å minske avfallsmengdene og forbedre avfallshåndteringen fra husholdninger og offentlig og privat næringsvirksomhet. Gamle deponi har behov for opprustning og å drives mer effektivt. Det skal stimuleres til et bærekraftig forbruk. 10

11 Bergen deltar i ei rekke internasjonale forskingsprosjekt for å få mer kunnskap om klimaendringene. Kommunen kommer til å utvikle gode tiltak for tilpasning og risikominimering. Om planen Klima- og energihandlingsplanen for Bergen er en handlingsplan med fokus på tiltak. Den har en kortsiktig horisont fram til 2014 og en lengre fram mot 2020 og Bergen kommune sin første klimaplan ble vedtatt i

12 3 Infrastruktur for energi Energisystemet strekker seg fra utvinning/omdanning av energi til nyttbar form og til og med sluttbruk av energi. Dette kapittelet er ment å skulle gi en oversikt over energisystemet i Bergen kommune. 3.1 Elektrisitetsnett Historikk Kraftsystemet som forsyner Bergen kommune er et resultat av en utvikling som startet allerede i år 1900, da Bergen Lysverker ble stiftet under navnet Bergens Elektrisitetsverk og forsynte bergenserne med strøm fra et dampkraftverk. Bergen Lysverker startet byggingen av sitt første vannkraftverk i 1909, Frøland kraftverk i Samnanger kommune, som ble satt i drift i I forbindelse med kommunesammenslåingen i 1972 ble Fana Elektrisitetsverk, Åsane Kraftverk, Loddefjord Elektrisitetsforsyning og Arna Elektrisitetsforsyning slått sammen med Bergen Elektrisitetsverk. Det er nettet fra disse selskapene som i dag danner grunnlaget for strømforsyningen av Bergen kommune. I 1996 ble Bergen Lysverker kjøpt opp av BKK, som i ettertid også har kjøpt flere av kraftselskapene i Bergens omegnskommuner. Netteier BKK Nett AS har områdekonsesjon for kommunen og eier og driver strømnettet. Forsvarets Bygningstjeneste og Simonsviken Næringspark har anleggskonsesjon og eier og driver nettet innenfor sine egne områder. Nettvirksomheten er regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat gjennom energiloven og tilhørende forskrifter. Dette innebærer at økonomiske rammer, krav til opptreden og samhandling med andre aktører er fastlagt. Forbruk Det alt vesentlige av det stasjonære energibruket i Bergen kommune dekkes av elektrisitet. Det totale elektriske energiuttaket var i 2012 på 3,78 TWh. Nettoppbygging Kraftforsyningen til Bergen kommune leveres via 25 transformatorstasjoner. Overføringslinjene til transformatorstasjonene blir for det meste drevet med 132kV-spenning, men en del av nettet drives 12

13 med 45kV-spenning. Både 45kV og 132kV-nettet består av kabel- og luftnett, men i de mest sentrale strøkene er nettet hovedsakelig utført som kabelnett. I transformatorstasjonene blir spenningen nedtransformert fra 45kV eller 132kV til 11kV eller 22kV. Salhus sekundærstasjon har 22kV distribusjonsspenning mens alle de øvrige sekundærstasjonene har 11kV distribusjonsspenning. 11kV og 22kV-nettet er i all hovedsak utført som kabelnett, men det er noe luftnett spesielt i bydelene Åsane, Arna og Fana Data for distribusjonsnett Måltall Enhet Høyspentlinjer m Høyspentkabler m Nettstasjoner stk. lavspentlinjer m Lavspentkabler m kabelskap stk. Tilknytningspunkt stk. Nettkunder stk. Tabell 3.1 Nettkomponenter Bergen kommune (BKK NETT AS) Driftskriterier For 132kV-nettet benyttes et såkalt N-1 kriterium. Det vil si at en skal kunne foreta en omkobling og gjenopprette driften i løpet av kort tid, dersom det skulle oppstå feil på en av hovedkomponentene i nettet. Dette innebærer at alt 132kV-nett er bygget opp slik at det er mulighet for forsyning fra to sider. 45kV-nettet er også bygget opp etter samme prinsipp, men til Eidsvåg sekundærstasjon er det kun ensidig innmating. Imidlertid er N-1 kriteriet her ivaretatt med fullgod reserve i 11kV-nettet, slik at dersom stasjonen får en kritisk feil kan all forsyning legges over på 11kV-nettet fra tilstøtende transformatorstasjoner. For noen stasjoner ligger begge kabler som inngår i ringforbindelsene i samme trasé. Dette kan være en svakhet dersom årsaken til kabelhavari har sammenheng med ytre påvirkning, eksempelvis ved gravearbeid, og dermed berøre begge kabelforbindelsene. I slike tilfeller har vi mulighet til å dekke mesteparten av forsyningen via 11kV-nettet fra tilstøtende transformatorstasjoner. Imidlertid vil omkoblinger ved en slik situasjon ta noe tid ettersom bryterne ute i 11kV-nettet ikke kan fjernstyres, men må betjenes manuelt. 11kV- og 22kV-nettet er også i all hovedsak bygget opp som ringnett, med unntak av mer perifere strøk. Avbrudd forårsaket av feil i høyspenningsdistribusjonsnettet vil under normale forhold for det meste kunne utbedres innenfor en 2 timers periode. Salhusvegen sekundærstasjon er den eneste stasjonen innenfor Bergen kommune som har 22kVdistribusjonsspenning. Det er derfor ingen utvekslingsmuligheter mellom denne stasjonen og tilstøtende transformatorstasjoner. Flaskehalser i kraftnettet Med flaskehalser menes i denne sammenheng begrensninger i effektkapasiteten i forsyningsnettet. Effektkapasiteten begrenses i hovedsak av termiske driftskriterier for de enkelte nettkomponenter. 13

14 Benevnelsen for effekt er watt og er et uttrykk for energi pr. tidsenhet. Flaskehalser vil således oppleves i høylastperioder, vanligvis på de kaldeste dagene i året. Kapasitetsbehovet øker både på grunn av nye utbyggingsområder og på grunn av nyetableringer (fortetting) eller bruksendringer i etablerte områder. For en hensiktsmessig beskrivelse av flaskehalser er det praktisk å behandle distribusjonsnettet og transmisjonsnettet hver for seg. Distribusjonsnettet: Omfatter 11/22kV-kabler og linjer, nettstasjoner for nedtransformering til 230/400Vdistribusjonsspenning samt 230/400V-kabler og linjer frem til de enkelte nettkunder. Områdekonsesjonen gir nettselskapene en generell tillatelse til å bygge denne typen anlegg innenfor det området/kommunen konsesjonen er gitt for. I nye utbyggingsområder må det uansett bygges ut distribusjonsnett for nettilknytning til nye kunder. Nettet dimensjoneres ut fra effektbehov og ut fra kravene til leveringskvalitet. Kravene til leveringskvalitet begrenser utstrekningen av lavspentnettet og vil i mange tilfeller være dimensjonerende for antall nettstasjoner som må etableres. Bruk av andre energikilder/energibærere vil likevel ha en positiv effekt for distribusjonsnettet ettersom redusert kapasitetsbehov betyr at enkelte nettkomponentene kan dimensjoneres med lavere ytelse, og redusert elforbruk vil redusere energitapene i nettet. I etablerte områder kan fortetting eller bruksendringer føre til behov for å legge nye høyspentkabler og etablere flere nettstasjoner. I slike områder kan bruk av andre energikilder/energibærere redusere behovet for nye kabler og nettstasjoner. I kommuneplanens arealdel er det skissert videreutviklingsområder (transformasjonsområder) for næring, og områder for boligfortetting. Transformasjon i næringskorridoren fra Danmarksplass til Fjøsanger og fortetting i Bybanekorridoren vil ventelig føre til at det etter hvert vil oppstå nye flaskehalser i distribusjonsnettet. Transmisjonsnettet: Omfatter overføringslinjer og kabler med spenning 132kV og transformatorstasjoner for nedtransformering fra 132kV til 11kV- eller 22kV-distribusjonsspenning. Det må normalt søkes egen anleggskonsesjon for bygging av alle transmisjonsnettanlegg. Bygging av nye transmisjonsanlegg er meget tids- og kostnadskrevende. Transmisjonsnettet innenfor Bergen kommune har i all hovedsak tilfredsstillende kapasitet til å dekke dagens forsyning. Prognoser for effektbehovet basert på kommuneplanens arealdel og informasjon om konkrete utbyggingsplaner, viser at effektbehovet øker utover kapasitetsgrensen for områdene som i dag dekkes av Dolvik og Salhusvegen transformatorstasjoner. Dolvik transformatorstasjon forsyner store deler av Ytrebygda bydel, et område hvor effektuttaket øker med ca. 5MW pr. år. Det er ca. 12MW ledig kapasitet før kapasitetsgrensen er nådd. Det vil derfor bli behov for å etablere en ny transformatorstasjon i løpet av 2 til 3 år. Våre prognoser tilsier en økning i effektbehovet i størrelsesorden 40 til 60MW på lang sikt. Prognosen er basert på at elektrisitet er hovedkilden til dekning av effekt- og energibehovet. Bruk av andre energikilder/energibærere vil redusere effektbehovet fra strømnettet, men det er vanskelig å anslå hvor stor del av effektbehovet som kan dekkes av andre energikilder. Bruk av andre energikilder vil normalt kunne dekke ca. 50 til 60 % av energibehovet, avhengig av forbrukskategori, men effektbehovet vil ikke reduseres tilsvarende. Vi forventer at effektbehovet fra strømnettet vil kunne reduseres med 30 til 40 %. Bruk av andre energikilder vil uansett redusere det totale kapasitetsbehovet og vil kunne utsette behovet for bygging av ny transformatorstasjon. 14

15 Salhusvegen transformatorstasjon forsyner store deler av Åsane bydel, og våre prognoser for økt effektbehov er i størrelsesorden 40 til 50MW på lang sikt. Også her er prognosen basert på at effektog energibehovet i hovedsak dekkes av elektrisitet. Ut fra forventet utbyggingstakt vil det bli behov for ny 132/22kV-transformering på Hylkje i løpet av 3 til 5 år. Bruk av andre energikilder/energibærere vil også her bidra til at etablering av ny transformering kan utsettes i tid. Utveksling mot andre kommuner 11kV-distribusjonsnettet har tilknytning til høyspenningsnettene både mot Vaksdal, Samnanger og Os. I alle utvekslingspunktene er det stasjoner med transformering mellom 11kV og 22kV. Transformeringskapasiteten er 5MVA i alle punktene, og blir dermed en del av ringnettet/reserveforbindelsene for distribusjonsnettet. Det er dermed mulig å gjenopprette forsyning til kunder på begge sider av kommunegrensene dersom det skulle oppstå feil på linjeforbindelsene. Utbygging og fornying av forsyningsnettet Forskriften om energiutredninger pålegger område- og anleggskonsesjonærer å utarbeide henholdsvis lokale energiutredninger og kraftsystemutredninger. Utredningene gir et godt grunnlag for å planlegge nettutbygging for å dekke behovet for strømforsyning til nye kunder, og nettoppgradering der det blir nødvendig å øke kapasiteten i eksisterende nett. Utredningene inngår som en naturlig del i BKK Netts arbeid med å utarbeide nettutviklingsplaner. I nettutviklingsplanene er behovet for fornying av eksisterende forsyningsnett også et viktig tema. Forsyningsnettet utgjør en viktig del av samfunnets infrastruktur og samfunnet blir mer og mer avhengig av en stabil og pålitelig strømforsyning. Det er derfor nødvendig med en planmessig og systematisk vurdering av fornyingsbehovet, for i størst mulig grad å forebygge havari av nettkomponenter og påfølgende avbrudd i strømforsyningen. Fornyingsbehovet vurderes ut fra samfunnsøkonomiske betraktninger, og en søker å finne det optimale tidspunkt for utskifting av nettkomponenter. Både for tidlig og for sen utskifting vil medføre høyere nettleiekostnader enn nødvendig. For å beregne det optimale utskiftingstidspunkt er det nødvendig å ta hensyn til de kostnadene samfunnet påføres ved avbrudd i strømforsyningen. Dette ivaretas gjennom den såkalte KILE-ordningen. KILE står for «kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi», og innebærer at sluttbrukernes antatte avbruddskostnader inngår som et element i nettselskapenes bedriftsøkonomiske vurderinger. KILE-kostnader beregnes ut fra kostnadsfunksjoner hvor blant annet avbruddstidspunkt, avbruddets varighet og hvilke kundekategorier som blir berørt har betydning. Nettselskapene må svare for de kostnadene det antas at samfunnet blir påført ved strømavbrudd, ved at tillatt nettleieinntekt reduseres med et beløp tilsvarende de samfunnsøkonomiske kostnadene. Tidspunkt for utskifting bestemmes ut fra risikobetraktninger basert på sannsynlighet for havari eller feil på de enkelte nettkomponenter. Dette fordrer gode nettinformasjonssystemer som gjør det mulig å foreta systematisk bearbeiding av data om de enkelte nettkomponenters alder, tilstand, klimatisk og miljømessige påkjenning, belastningsgrad, driftsmønster og lignende. NVE utarbeidet i 2005 en rapport om aldersfordeling for komponenter i kraftsystemet. Rapporten ble utarbeidet som en del av et større prosjekt om forsyningssikkerheten i kraftsystemet, og ble brukt som grunnlag for å estimere behovet for det fremtidige reinvesteringsbehovet i det norske kraftsystemet. 15

16 Energiutredning Bergen kommune Rapporten bruker følgende levetider for analysene: Distribusjonsnett Sentral- og regionalnett Luftlinje 40 år 40 år Jord- og sjøkabel 70 år 50 år Transformatorer 45 år 45 år Annet nettanlegg 40 år 40 år Tabell 3.2 Levetid Nettkomponenter Det er stor variasjon i kvaliteten på data om alder på eksisterende nettkomponenter, og best kvalitet er det på data for høyspentnettet. For å estimere aldersprofilen på BKK Netts forsyningsnett i Bergen kommune tas det utgangspunkt i fabrikasjonsår for fordelingstransformatorene i nettet. Det antas at dette gir et godt estimat på aldersprofilen for hele forsyningsnettet. Aldersprofilen er vist i figuren nedenfor: Estimert aldersprofil for forsyningsnettet % 100% 80% 60% 40% 20% 0% Antall pr. fabrikasjonsår Akkumulert Figur 7 Aldersprofil forsyningsnett Bergen (BKK Nett AS)[Må oppdateres] Aldersprofilen samsvarer i stor grad med aldersprofilene som er vist i NVEs rapport. 16

17 Ut fra den akkumulerte kurven ser vi at ca. 3 % av forsyningsnettet er eldre enn 50 år, 7% er eldre enn 45 år og ca. 14 % er eldre enn 40 år. Sammenholdt med den totale nyverdien av forsyningsnettet gir dette et grunnlag for å estimere reinvesteringsbehovet i neste 10-årsperiode. En slik vurdering av fornyingsbehovet gir nyttig informasjon både med tanke på budsjettering og ressursplanlegging. En god del av nødvendig nettfornying ivaretas også ved å benytte anledninger der andre aktører har behov for å utføre gravearbeid, og hvor vi inviteres til å samordne våre fremtidige gravebehov. Dette gjøres eksempelvis i veiprosjekter i regi av Statens Vegvesen eller Bergen kommune, samt i samarbeidsforumet «Graveklubben» som er etablert for å ivareta behovet for slik samordning i Bergen sentrum. Feil og avbruddsstatistikken (FAS) Leveringssikkerheten på høyspentnettet i Bergen var i 2012 på 99,994 %. Leveringssikkerheten i Bergen er bedre enn i fylket og land. Dette kommer av at det meste av nettet i Bergen er kabel. Kabler er ikke utsatt for ytre påvirkning som eksempelvis værforhold. Avbrudd her kan skyldes vedlikeholdsarbeid, kabelhavari, overbelastning av trafoer med mer. En av årsakene til at leveringssikkerheten i 2010 var lavere enn tidligere år er ekstremvinteren vi opplevde i Leveringssikkerhet 100,000 99,990 99,980 99,970 99,960 Kommunen Fylket Landet 99,950 99, Figur 8 Leveringssikkerhet Bergen (BK Nett AS og NVE)[Må oppdateres] Forsyningssikkerhet Samfunnet har i økende grad blitt avhengig av en pålitelig strømforsyning. Selv om vi har en høy leveringssikkerhet i vårt forsyningsområde vil det alltid kunne oppstå feil og driftssituasjoner som vil medføre bortfall av strømforsyningen. Vårt overordnede nett på 132kV og 300kV er i stor grad bygget opp med redundans, slik at en feil på dette nettnivået normalt ikke vil føre til avbrudd. Ved flere 17

18 samtidige feil kan det imidlertid oppstå driftsavbrudd også på dette nettnivået. En stor del av vårt 11/22kV-nett har også en viss grad av redundans. En feil på dette nettnivået vil føre til avbrudd, men strømforsyningen vil normalt kunne gjenopprettes i løpet av noen timer. Lavspenningsnettet har i liten grad redundans, så feil på dette spenningsnivået vil føre til avbrudd og forsyningen kan først gjenopprettes når feilen er utbedret. I tilfeller hvor vi har mulighet til å koble til mobile reservestrømsaggregat, kan det være mulig å sørge for midlertidig strømforsyning frem til feilen er utbedret. Feil i forsyningsnettet vil oppstå fra tid til annen ettersom det er en viss sviktsannsynlighet knyttet til alle nettkomponenter. Dette gjelder både for nye og gamle komponenter. Forskriftene for lavspenningsanlegg har derfor en bestemmelse som sier «Anlegg hvor avbrudd i strømtilførselen kan medføre fare for personer, husdyr eller eiendom skal planlegges og utføres slik at vedlikehold, utskiftning m.m. kan skje uten at fare oppstår. Dersom uventet strømavbrudd vil kunne medføre fare for personer, husdyr eller omgivelser, skal behov for uavhengig strømtilførsel vurderes.» Dette er grunnlaget for at sykehus, sykehjem og andre institusjoner hvor det kan oppstå fare for liv og helse ved strømbrudd, skal ha egne reservestrømsaggregat som kobles inn dersom det oppstår brudd i det allmenne forsyningsnettet. Fylkesmannen i Hordland har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for Hordaland fylke (ROSanalyse) som blant annet omtaler konsekvenser av svikt i energiforsyningen. I denne analysen står det blant annet: «Sidan dei aller fleste kundane er knytte til distribusjonsnettet, vil sannsynet for svikt i energiforsyninga langt på veg vere den same for alle samfunnssektorar. BKK, som er netteigar i vårt distrikt, har ein gjennomsnittleg leveringsgrad på 99,9 %, eller i snitt 85 minutt straumbortfall per kunde per år. Erfaringane syner at kommunane i utkantstroka må rekne med fleire og lengre straumbrot enn til dømes Bergen og omland. Årsaka er mellom anna at leidningsnettet i utkantstroka er meir sårbart overfor vêrhendingar enn kabelnett i sentrale område. Kortare straumbrot på inntil fire timar må reknast som sannsynleg for alle kundar i nettet til BKK. Som regel vil store delar av kundane ved kortare straumbrot få straumen attende lenge før det har gått 4 timar. I utkantstrok kan det igjen ta noko lengre tid før straumen er tilbake. Ved ekstreme tilhøve som orkan, kraftig torevêr og fleire samtidige feil i hovudnettet, vil straumen kunne vere borte inntil 5 dagar. Dette ventar ein vil kunne skje inntil ein gong per 50. år, og må difor reknast som lite sannsynleg. Straumbrot utover 5 dagar vert rekna som usannsynleg.» For forsyningslinjene fra det overliggende sentralnettet inn mot Bergen, Os, Sotra, Øygarden og Nordhordland er risikoen for strømbrudd høyere enn hva som er akseptabelt. I verste fall kan store deler av dette området bli mørklagt dersom den viktigste 300 kv ledningen inn mot Bergen får en feil. BKK Netts planlagte 300 kv ledninger Mongstad-Kollsnes og Modalen-Mongstad vil sammen gi en sikker strømforsyning til det nevnte området. Disse ledningene blir trolig ferdigstilt innen år For mer informasjon om disse prosjektene, se Kraftsystemutredningen på Framtidens strømnett NVE kom i 2011 med en forskrift som pålegger alle landets nettselskaper å innføre Avanserte Måleog Styringssystemer (AMS). I 2013 ble fristen for innføring endret fra til Foruten å pålegge automatisk måleravlesning hver time, legger dette kravet også til rette for en mer framtidsrettet bruk av energisystemet. Hver enkelt husholdning vil få kontinuerlig og oppdatert informasjon om strømpriser og eget forbruk. Dette forventes å bidra til energieffektivisering. Dels gjennom økt bevissthet som en kan spore til endret adferd, dels gjennom løsninger som automatisk 18

19 flytter oppvarming av vann og bruk av varmekabler fra perioder med høy strømpris til perioder med lav pris, uten merkbar redusert komfort. Figur 3.1 AMS måler, fjernavlesning AMS vil på denne måten kunne gi lavere strømkostnader for den enkelte kunde gjennom smartere energibruk. Det vil også kunne gi en gevinst for driften av strømnettet ettersom flytting av forbruk kan bety at man reduserer flaskehalser i deler av nettet, og dermed reduserer og/eller utsetter behovet for nettforsterkninger. I tillegg vil et jevnere døgnforbruk også kunne bidra til å redusere tapene i nettet. Forskriften om økonomisk regulering av nettvirksomheten begrenser nettselskapenes anledning til å ta ut overskudd. Gevinsten fra en mer effektiv utnyttelse av nettet vil derfor på lang sikt også komme kundene til gode. Innføringen av AMS betyr at det må bygges ut et eget informasjonsnett for å hente inn alle målerverdiene. Denne infrastrukturen kan, sammen med den nye tilgjengelige informasjonen om forbruk og status i distribusjonsnettet, brukes til enda mer automatisering av nettet. Et eksempel er automatisk detektering av feil og omkobling for å minimere strømløse perioder. Slike løsninger er imidlertid ikke ferdig utviklet, og det er ennå for tidlig å si noe om lønnsomheten av denne type tiltak. Ladepunkt for ladbare kjøretøy BKK har tidligere samarbeidet med Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, andre kommuner og private aktører om etablering av 150 ladepunkt (16 A kapasitet) i nettområdet. Installasjonene er i hovedsak finansiert av Transnova. De fleste ladepunktene er tilknyttet ledningsnett i eksisterende bygg uten endringer i byggenes nettilknytning. Dette har ikke hatt negative konsekvenser for nettet. Se gjerne og for ytterligere informasjon. 19

20 BKK, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har fått innvilget støtte til utbygging av fem hurtigladere i Bergen og omegn. For å få en helhetlig infrastruktur for hurtiglading i Bergen og omegn har fylkeskommunen så lang det har latt seg gjøre koordinert plasseringen av laderne. Hordaland fylkeskommune, BKK, SKL og Bergen kommune har sammen med støtten fra Transnova finansiert utbyggingen. Til nå er det i Hordaland investert over 6 mill. kr. i infrastruktur for lading. Nettilknytning for hurtigladerne dimensjoneres etter samme vilkår som andre kundetilknytninger og tilknytningen skal ikke ha negative konsekvenser for nettet. Konsekvenser og muligheter i fremtidens kraftnett diskuteres i bransjefora der BKK Nett deltar aktivt. Ett eksempel er deltagelse i OiDG-prosjektet som ledes av Sintef. Informasjon om dette er tilgjengelig på Sintef sine websider Hordaland er et overskuddsområde når det gjelder balansen mellom elproduksjon fra fornybar vannkraftkraft og elektrisitetsbruk. Det er svært mange planer for ny fornybar energi, i hovedsak vannkraft og vindkraft, i vårt område og rundt oss fra Sørlandet til Nord-Norge. Enkelt oppsummert kan det sies at både vi og våre tilgrensende områder i stadig større grad kommer til å få et overskudd av fornybar elektrisk kraft i en stadig større del av året. Det vil bli nødvendig med store investeringer i kraftnett som kan transportere produksjonsoverskuddet ut av området. Dersom vi klarer å komme i nærheten av nasjonale og internasjonale mål for energieffektivisering vil dette ytterligere forsterke behovet for eksportkapasitet ut av vårt område. Med denne bakgrunnen er det i seg selv ønskelig med en omfattende overgang til bruk av ladbare kjøretøy. 3.2 Fjernvarme Fjernvarme er et satsingsområde i Norge og er et ledd i myndighetenes ønske om energiomlegging. Eksisterende fjernvarmeanlegg fra Flesland til Sentrum BKK Varme fikk i 1999 konsesjon for å bygge og drive fjernvarmeanlegget i Bergen. Bakgrunnen for bygging av fjernvarmesystemet var å utnytte avfall i Rådalen som varmekilde. Avfallsforbrenningsanlegget kan sees på som utnyttelse av energi som ellers ville gå til spille ved alternativene forbrenning eller råtningsprosesser. Nedbryting av avfall i råtningsprosesser gir i sum et større klimagassutslipp enn forbrenning var første driftsår for fjernvarmenettet i Bergen. Bergen bystyre vedtok i 2000 tilknytningsplikt til fjernvarme. Tilknytningsplikten gjelder for alle nybygg innenfor konsesjonsområdet, og er et viktig rammevilkår for at fjernvarmen kan bygges ut. I mai 2006 fikk BKK Varme utvidet konsesjonsområdet, som omfattet Bergen sentrum og ytre deler av Laksevåg. Og i 2012 ble konsesjonen utvidet til Kokstad Vest. Se konsesjonskart i Figur 3.2 I anlegget inngår nærmere 140 kilometer med fabrikk-isolerte rør som er gravd ned i til sammen 70 kilometer med grøft. I fjernvarmenettet sirkulerer det fem millioner liter vann, eller 5000 kubikkmeter. Rørnettet består av 2 rør som ligger vedsiden av hverandre i grøftene. Den ene frakter varmtvann til kundene mens den andre frakter det avkjølte returvannet fra kundene og tilbake til sentralen. Rørene sveises sammen og deretter lages det en muffe slik at også de sveiste delene blir isolert. Vannet som sirkulerer i det lukkede systemet er byvann som er avherdet og avdampet for å unngå korrosjon. 20

21 Rørene tåler et trykk på 25 bar. Normal temperatur på turledning er C. Ettersom trykket er over 5 bar i hele rørnettet, vil det ikke koke ved 120 C. I hovedtraseen har rørene en indre diameter på 400mm og 350mm, mens stikkledningene har en diameter på mellom 100 mm eller 80mm avhengig av varmebehovet hos kundene. Rørene i hovedtraseen er dimensjonert slik at en kan ta hånd om en betydelig vekst. Det er plassert pumper flere steder i nettet. Hos kundene står det en kundesentral som overfører varme fra fjernvarmevannet til kundens vannbårne anlegg. Kundesentralen er fjernovervåket og regulerer varmen etter hvilken temperatur kunden ønsker ut på sitt anlegg. Normalt består kundesentralen av en varmeveksler for varme, en varmeveksler for tappevann, reguleringsventiler og automatikk. Vannet som går i fjernvarmeledningene, er ikke det samme vannet som sirkulerer inne i bygget. Fjernvarmenettet skal ha en forsyningssikkerhet med n-1 som kriterie. Det vil si at hvis det blir brudd på et fjernvarmerør skal fjernvarmekunder kunne forsynes fra andre siden. Dette er ivaretatt i dag med to varmesentraler og de ulike pumper i nettet. Det arbeides med en 3. varmesentral i sentrum basert på el. Veksten for fjernvarme i Bergen vil fortsette i årene fremover. Prognoser viser et potensiale for vekst i leverte kwh på rundt 30 % de neste ti årene. Det er hovedsakelig i områdene Flesland, Laksevåg og Nordnes veksten vil komme. Dette vil også kreve utbygging av fjernvarmenettet. Men deler av veksten vil også komme gjennom fortetting som på Minde og i sentrum. Fordelingen av volumveksten er forventet å bli en tilvekst med nybygg og ombygging på 47 % og 53 % på eksisterende bygg, hvor hovedtyngden vil være på Nordnes og i sentrum. 21

22 Figur 3.2 Konsesjonsområde Fjernvarme Bergen (BKK Varme AS) 22

23 Auto 23 sitt anlegg i Fyllingsdalen Auto 23 fikk i november 2009 konsesjon for bygge og drifte fjernvarme i vestre del av Fyllingsdalen. Se konsesjonskart i Figur 3.3. Samlet oppvarmingsbehov innenfor konsesjonområdet er estimert til 5,8 GWh og ved full utbygging er det planer om å dimensjonere varmeanlegget til 3,3 MW. En energisentral på Auto 23 sin tomt er ferdigstilt og 2 bygg ble koblet til i november Dette er Auto 23 sine bygg Krokatjønnveien 11a og Spelhaugen 6. I tillegg skal ABB sitt bygg kobles til i første trinn. Det er lagt planer for utvidelse oppover på Spelhaugen. Anlegget er fyrt på pellets og pelletskjelen har en kapasitet på 700 kw. Pellets blir levert fra Geilo biobrensel. Per i dag består spisslasten av eksisterende elkjeler i de tilknyttede byggene. Ved full utbygging tenker en at fyrsentralen skal ha en kapasitet på 6 MW med 2 MW pelletskjel som grunnlast og 4 MW gass som spisslast. Av anleggets varmebehov vil ca. 90 % være basert på fornybar bioenergi 23

24 Figur 3.3 Konsesjonskart Auto 23 sitt anlegg i Fyllingsdalen 24

25 Loddefjord BKK Varme fikk i 2010 konsesjon for fjernvarme i Loddefjord som omfatter områdene mellom Loddefjordveien, Vadmyrveien og Hetlevikåsen. Det er planer om å nytte rivningsvirke som hovedvarmekilde for fjernvarmenettet. Det er foreløpig ikke bestemt om BKK Varme AS vil realisere dette prosjektet. Konsesjonsområdet fremgår av konsesjonskartet i Figur 3.4. Figur 3.4 Konsesjonssøkt fjernvarmenett Loddefjord (BKK Varme AS) 25

26 3.3 Fjernkjølesystem Det høres kanskje rart ut å plassere fjernkjølesystem under infrastruktur for energi, men et kjølesystem kan spare samfunnet for mye energi. I indre Puddefjord har GC Rieber eiendom bygget en energisentral Indre Puddefjord Energisentral som henter vann på 100 meters dyp fra byfjorden. På hundre meters dyp får en opp algefritt vann med en jevn temperatur på C hele året. Vannet distribueres videre til Marineholmen og næringslokaler i Solheimsviken. Ved full utbygging vil energisentralen levere kjøling til m2 næringslokaler. Energisentralen er dimensjonert for 20 MW kjøleeffekt. Systemet vil redusere energibehovet i byggene på til sammen 2 GWh dersom en regner varmepumpe som pumper ut varme til omgivelsene som alternativet. 3.4 Olje/parafin Forbruket av petroleumsprodukter blir for det meste distribuert av lokale forhandlere som driver med utkjøring med tankbil til kundene på bestilling. De lokale forhandlerne henter sine forsyninger ved depot i Bergensområdet (Skarsholmen, Dolviken). Bergen Brannvesen har kartlagt oljebasert oppvarming i Bergen. I databasen er det registrert: 1763 oljefyringsanlegg. Av disse er 336 med effekt over 50kW og 1427 effekt under 50 kw. 251 oljefyrte varmluftsanlegg (varmluftsovner). Av disse er 6 med effekt over 50kW og 245 med effekt under 50 kw oljekaminer 1549 oljeovner 7139 kombinerte ildsteder. (kan være: Kombinert olje og ved, kombinert olje og gass, kombinert olje og el.) Følgelig finnes det totalt oljefyrte fyringsanlegg medregnet alle kategorier. Det må bemerkes at et ukjent antall av disse fyringsanleggene ikke er i bruk. Oljeleverandører har hatt en betydelig nedgang i salg av fyringsolje de siste årene. Dette er i tråd med nasjonale føringer hvor en ønsker å fase ut olje til oppvarming. 3.5 Gass I en rekke land har en utviklet sentrale gassdistribusjonssystemer hvor gass transporteres fra en sentral tank til husstander, næringsbygg, offentlige bygg og industri. Her får eksempelvis husstander levert gass til komfyr, varmtvann og gasspeis rett inn til husveggen via et rørsystem. I Bergen finnes det ingen distribusjonssystemer hvor gass distribueres ved rørsystem til forbruker. Gassen distribueres til forbruker via tanker og tankbil. 26

27 Naturgass Gasnor (tidligere Naturgass Vest) er for tiden eneste distributør av naturgass i Bergensområdet og opererer med base på Kollsnes i Øygarden kommune. Herfra distribueres naturgass på to ulike måter til sluttbrukere. CNG (Compressed Natural Gas) komprimeres opp til 250 Bar og fraktes til Bergensområdet i trailere. I Bergen finnes det 6 mottaksanlegg for CNG spredt utover hele byen (ingen i sentrum). I tillegg finnes det to mottakere langs kjøreruten fra Øygarden til Bergen. De største kundene er busselskaper som med 80 gassbusser bruker årlig 26 GWh og Toro som bruker ca. 19 GWh til industrielle formål. De største brukere til boligformål er Spelhaugen mottaksstasjon i Fyllingsdalen som distribuerer varmt vann oppvarmet ved gass til 1350 husstander, Prestestien borettslag med 650 husstander og Lønborg borettslag med 183 husstander. CNG egner seg best til kort distanse og småskala distribusjon av naturgass. Det geografiske området for levering begrenser seg derfor til Sotra og Bergen. LNG (Liquefied Natural Gas) produksjon ble startet på Kollsnes i Naturgass renses og kjøles ned til -162 ºC da den blir flytende. LNG distribueres over korte distanser med tankbil og over større distanser med tankbåt. For distribusjon ut fra mottaksanlegg til Bergen brukes tankbiler med kapasitet på 50 m3 (0,3 GWh). Det finnes 5 mottaksanlegg for LNG i Bergen hvorav de to siste ble etablert på Midttun i inneværende år hos Kaffehuset Friele og Kavli. Totalt distribueres det ca 135 GWh naturgass innen Bergen kommune inkludert 26 GWh til kjøretøydrift. Omtrent 310 GWh distribueres som drivstoff til gassferger på strekningen Halhjem- Sandvikvåg og Halhjem-Våge (fra 2010). Gassbussprosjektet i Bergen som i dag omfatter ca. 80 gassbusser og tre fyllestasjoner er nå fullfinansiert. Propan Det er en viss bruk av propangass til boliger i Bergen både til oppvarming og komfyr. Gass Service, Statoil og Shell er leverandører av propan. I tillegg til dette brukes det en del propan på storkjøkken. Propangass kan leveres både på gassflasker og tankbiler. På en gassflaske ved 20 ºC er trykket 7 bar. 27

28 4 Energibruk Energiutredningen tar for seg stasjonært energibruk. Mobilt energibruk som drivstoff til biler og andre transportmidler er ikke tatt med i utredningen. SSB har sluttet å utarbeide tall for energibruk fordelt på kommuner på grunn av dårlig kvalitet på datagrunnlag. De siste tilgjengelige tallene er derfor fra Selv om kvaliteten på dataene ikke er god mener vi at statistikken kan gi en viss pekepinn på energibruk fordelt på energibrukere og energibærere. BKK Nett har egen statistikk for elektrisitetsforbruk som meldes inn hvert år til NVE. BKK Varme har egne tall for fjernvarme. 4.1 Energibruk per brukergruppe Husholdninger og tjenesteyting er de dominerende brukerne av energi. Det at industri utgjør en større andel av energibruken i Hordaland og landet skyldes at en ikke har tungindustri i Bergen som eksempelvis oljeindustri og smelteverk. Energibruk per brukergruppe % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Primærnæring Industri Tjenesteyting Hytter og fritidshus Husholdninger 20 % 10 % 0 % Kommunen Fylket Landet Figur 4.1 Energibruk fordelt på brukergruppe 2009 (SSB) 28

29 Elektrisitetsbruk Elektrisitetsbruk fordelt på brukergrupper er vist i Figur 4.2. Husholdninger og Tjenesteyting utgjør de største brukerne av elektrisitet. En liten del går også med til industri. Elektrisitetsbruk fordelt på brukergruppe 6% 0% 42% 52% Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Primærnæring 0% Figur 4.2 Elektrisitetsbruk fordelt på brukergruppe 2012 (BKK Nett AS) Historisk utvikling i elektrisitetsbruk er vist i Figur 4.3. I 2012 var den totale elektrisitetsbruken i Bergen kommune MWh. Den totale elektrisitetsbruken har i tillegg til befolkningsvekst variert med utetemperatur, energieffektiviserende tiltak og energiomlegging. 29

30 MWh Energiutredning Bergen kommune Historisk utvikling i elektrisitetsbruk fordelt på brukergruppe Primærnæring Industri Tenesteyting Hytter og fritidshus Hushald År Figur 4.3 Historisk utvikling i elektrisitetsbruk fordelt på brukergruppe i Bergen kommune(bkk Nett AS) For å kunne sammenligne elektrisitetsbruk bakover i tid er det behov for å se på temperaturkorrigert elektrisitetsbruk. Temperaturkorrigert elektrisitetsbruk beregnes ut i fra graddøgnstall over året og temperaturavhengig andel av elektrisitetsbruken. Fra 2005 til 2012 har temperaturkorrigert elektrisitetsbruk økt med 1,8 %. Til sammenligning har folketallet økt med 10,3 %. Det tilsvarer en nedgang på 7,7 % i temperaturkorrigert elektrisitetsbruk per person i samme periode. Det at elektrisitetsbruken per person har gått ned kan skyldes energieffektivisering i form av bedre isolerte bygninger, installasjon av varmepumper og overgang til andre energibærere som fjernvarme, gass og bio. Sammenligner en historisk utvikling i elektrisitetsbruk og temperaturkorrigert elektrisitetsbruk vist i Figur 4.3 og Figur 4.4 ser en at elektrisitetsbruken gikk opp i 2010 mens temperaturkorrigert elektrisitetsbruk gikk ned i var en kald vinter. Forskjellen kan skyldes at den kalde vinteren resulterte i høyere elektrisitetspriser. Mange hadde trolig lavere innetemperatur og det var mer bruk av andre energibærere som for eksempel ved. 30

31 MWh Energiutredning Bergen kommune Historisk utvikling i temperaturkorrigert energibruk fordelt på brukergruppe Primærnæring Industri Tenesteyting Hytter og fritidshus Hushald År Figur 4.4 Historisk utvikling i temperaturkorrigert elektrisitetsbruk i Bergen kommune (BKK Nett AS) Fjernvarme Fjernvarme fordelt på brukergrupper er vist i Figur 4.5. Tjenesteytende virksomhet utgjør den største brukergruppen av fjernvarme i Bergen. Tjenesteytende virksomhet innebærer offentlig og privat tjenesteyting og undervisning. 31

32 Fjernvarme fordelt på brukergrupper % 13% Husholdning Tjenesteyting Inudstri 82% Figur 4.5 Fjernvarme fordelt på brukergruppe Bergen 2012 (BKK Varme AS) Historisk utvikling i bruk av fjernvarme i Bergen er vist i Figur 4.6. Nye kunder knyttes til fjernvarmenettet hvert år. I 2012 var forbruket av fjernvarme 202 MWh. Dette utgjorde om lag 5 % av totalt energibruk i Bergen dersom en tar med alle energibærere til stasjonært forbruk. 32

33 MWh Energiutredning Bergen kommune Historikk energibruk Fjernvarme fordelt på brukergruppe Industri Tjenesteyting Husholdning År Figur 4.6 Historisk utvikling i fjernvarmebruk fordelt på brukergrupper i Bergen (BKK Varme AS) Historisk utvikling i temperaturkorrigert forbruk av fjernvarme fordelt på brukergrupper er vist i Figur 4.7. Når en ser på temperaturkorrigert forbruk får en et bedre bilde av veksten i fjernvarme i Bergen. Temperaturkorrigert forbruk har økt helt siden starten i

34 MWh Energiutredning Bergen kommune Historikk temperaturkorrigert energibruk Fjernvarme fordelt på brukergruppe Industri Tjenesteyting Husholdning År Figur 4.7 Historisk utvikling i temperaturkorrigert fjernvarmebruk fordelt på brukergrupper i Bergen 4.2 Energibruk per energibærer Elektrisitet er den dominerende energibæreren i Bergen. Det at elektrisitet utgjør en større del av energibruken i Bergen sammenlignet med fylket og land skyldes at en stor del av tungindustrien i Norge benytter gass som energibærer. 34

35 Energibruk pr. energibærer % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Fjernvarme Bio ex. FV Gass ex. FV Petroleum ex. FV El ex. FV 20 % 10 % 0 % Kommunen Fylket Landet Figur 4.8 Energibruk per energibærer Bergen 2009 (SSB og BKK Nett AS) 4.3 Kommunal energibruk I veilederen for energiutredning står det at en skal så langt som mulig skille ut energibruk i kommunale bygg fra tjenesteytende sektor. I tabellen under er energibruk i Bergen kommunes bygg presentert. Dette har vi fått hjelp til av driftsavdelingen i Bergen kommunale bygg MWh Elektrisitet Fjernvarme Fyringsolje Naturgass og LPG Bioenergi Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg SUM Tabell 4.1 Energibruk i kommunale bygg i Bergen 2013 (Bergen Kommune) 35

36 I følge Bergen kommunale bygg har byggene som er med i statistikken et totalt areal på ca m 2. Det vil si at spesifikk energibruk i kommunale bygg i Bergen er ca. 180 kwh/m Indikatorer for energibruk i husholdninger For energibruk i husholdninger må en skille mellom eksisterende bygg og nybygg. I løpet av de siste 50 årene har byggeforskriftene blitt innskjerpet. Det har blitt stilt krav om lavere transmisjonstap, infiltrasjonstap og ventilasjonstap etter byggtekniske forskrifter. Hovedvekten av den framtidige byggmassen vil fortsatt være eksisterende bygg. Folk vil i framtiden vil bo tettere og det vil være større andel av boligblokker og rekkehus. Dette er i tråd med kommunens føringer. Figur 4.9 viser boligsammensetningen i Bergen kommune. Boligsammensetning Enebolig 28,7% Tomannsbolig 8,1% Rekkehus 18,8% Boligblokk 42,2% Bofellesskap 1,1% Andre byggtyper 1,1% Figur 4.9 Boligstruktur i Bergen 2012 (SSB) Det går mot færre personer per boenhet dette er vist i Figur 2.3 i et tidligere kapittel. Det bor nå i snitt 2,1 personer per boenhet i Bergen kommune. En sparer mye energi ved å bygge energieffektivt. Med energieffektive bygg menes godt isolert bygningskropp, varmegjenvinning i ventilasjonssystem, teknisk utstyr i energiklasse A og energieffektiv belysning. Figur 4.10 viser spesifikt energibruk etter dagens krav, lavenergi- og passivhusstandard 36

37 Teknisk utstyr Lys Vifter og pumper Kuldebru Vassoppvarming Varmebatteri Romoppvarming kwh/m2 år kwh/m2 år kwh/m2 år Dagens krav Lågenergi Passivhus Figur 4.10 Dagens krav til boliger sammenlignet med lavenergi- og passivhusstander Ved å bygge etter passivhusstandard kan en nesten halvere energibruken i en bolig i forhold til å bygge etter gjeldende byggtekniske forskrifter. Flere og flere boligeiere investerer varmepumpe, hovedsakelig luft/luft varmepumper. I følge Norsk Varmepumpeforening har 22 % av alle nye boenheter i Norge varmepumpe. En varmepumpe vil ha en inntjeningstid på alt fra 3 til 10 år avhengig av investeringskostnad, oppvarmingsbehov og effektiviteten til varmepumpen. 4.5 Vannbåren varme Alternativer til elektrisitet for byggoppvarming og tappevannsoppvarming forutsetter vannbåret (eller luftbåret) system. Av den totale boligmassen har ca 13 % av boligene vannbåren oppvarming. Det er flest andel boliger med vannbåren varme i Bergens-hus bydel, der om lag 17 % av boligene har vannbårne varme. Det er færrest boliger med vannbåren varme i Yterbygda der kun 6,6 % har vannbåren varme. Når det gjelder nye næringsbygg har så å si alle vannbåren eller luftbåren varme. Dette er nødvendig med tanke på dagens krav til energifleksibilitet og alternativ oppvarming. 37

38 5 Utvikling i Energibruk Energibruken er avhengig av faktorer som klima, demografi, teknologisk utvikling og energipriser. I tillegg vil forbruksvaner og byggtekniske forskrifter ha stor betydning. 5.1 Faktorer som vil ha innvirkning på framtidig energibruk Det er mange faktorer som vil påvirke framtidig energibruk i kommunen. Vekst i folketall, byggeaktivitet i kommunen (både bolig og næring), om en klarer å nå målene om energisparing og omlegging til alternativ oppvarming og om kraftkrevende industri etablerer seg i kommunen er noen eksempler på slike faktorer. Utvikling i innbyggertall og bolig I denne utredningen legger vi til grunn SSB sin midtre befolkningsprognose. Det betyr en økning i innbyggertall på ca den neste 10-års perioden Befolkningsprognose LLML MMMM HHMH Figur 5.1 SSB sin befolkningsprognose for de kommende 10 år (SSB) 38

39 For å imøtekomme denne befolkningsveksten er det behov for at det blir bygget 1500 boliger per år. Kommunen ønsker fortetting med større innslag av blokkleiligheter. Samtidig ønsker kommunen å legge opp til mindre kjørelengde til jobb og at flere velger kollektivt. Det vil si at det vil være fokus på å bygge boliger nært områdene med mange arbeidsplasser og flere boliger nært eksisterende og framtidige bybanetraseer. I 2012 var den gjennomsnittlige størrelsen på nye boenheter 111 m 2 og vi tar utgangspunkt i at framtidige boliger vil i gjennomsnitt ha dette bruksarealet. Næringsliv Befolkningsvekst tilsier videre vekst i privat og offentlig tjenesteytende virksomhet. I framskrivningene er det tatt utgangspunkt i at bruksarealet til tjenesteytende virksomhet vil øke proporsjonalt med befolkningsveksten. Det finnes store ledige næringsarealer i Ytrebygda bydel. Her kan en nevne Kokstad Vest som er under regulering. Samtidig som en legger til rette for næringsutvikling i nye områder er det fokus på allerede etablerte næringsområder. Kommunen ønsker flere arbeidsplasser per areal. Når det gjelder energibruk til industri har den gått gradvis nedover de siste 10 årene. I prognosene blir det tatt utgangspunkt i at energibruk til industri holder seg konstant den neste 10-års perioden. Energieffektivisering Byggeforskriftene blir stadig skjerpet inn når det gjelder energirammer for nye boliger og næringsbygg. Tabellene under viser hvilken energibruk i nybygg som ligger til grunn for prognosene. Byggefoskrift År kwh/m2 År Elspesifikt År Andel el av varme År Andel bio av varme År Andel gass av varme År Andel olje av varme År Annet TEK % % % % % % TEK % % % % % % Passivhus % % % % % % Nær nullenergibygg % % % % % % Nullenergibygg % % % % % % Tabell 5.1 Energibruk i framtidige boliger Byggeforskrift År kwh/m2 År Elspesifikt År Andel el av varme År Andel bio av varme År Andel gass av varme År Andel olje av varme År Fjernvarme TEK % % % % % % TEK % % % % % % Passivhus % % % % % % Nær nullenergibygg % % % % % % Nullenergibygg % % % % % % Tabell 5.2 Energibruk i framtidige næringsbygg Ved rehabilitering av bygg vil energibruken i de fleste tilfeller gå ned ved etterisolering og bytte til vinduer med mindre varmegjennomgang. Innstallering av varmepumper vil også ha betydning. 39

40 GWh Energiutredning Bergen kommune 5.2 Prognose energibruk per energibærer og brukergruppe I denne rulleringen av Lokale Energiutreiingar er det lagt ned et større arbeid med forbruksprognoser enn det som gjort i tidligere utredninger. Det er sett på hvordan ulike faktorer vil påvirke den totale energibruken. Noen av disse faktorene er strengere energirammer i Byggtekniske forskrifter, lavere forbruk i rehabiliterte bygg, lavere energibruk til veilys, flere el-biler og fortsatt vekst i salg av varmepumper. Prognosen er utarbeidet på grunnlag av data som er noe usikre. Vi tror likevel prognosen gir en pekepinn på hvordan utviklingen i energibruken blir framover. Utgangspunktet for utregningene for forbruksutvikling er en framskriving av byggmasse fordelt på nybygg, rehabilitert byggmasse og eksisterende byggmasse. Utregninger for boliger, tjenesteytende bygg og hytter er gjort hver for seg. For nybygg er det forutsatt iverksetting av TEK 10 i 2014, passivhusstandard i 2017, nær nullenergi bygg standard i 2022 og nullenergi bygg standard i Energibruk er beregnet 10 år fram i tid og det er utarbeidet 2 scenarioer. I denne utredningen ser en på utvikling i energibruk både per energibærer og per brukergruppe. Prognose energibruk per energibærer 5 000, , , , , , , ,00 Fjernvarme Olje Gass Bio Elektrisitet 1 000,00 500, Figur 5.2 Prognose energibruk per energibærer 10 år fram i tid (BKK Nett AS) Med de foutsetningene som er lagt til grunn for prognosen vil den totale energibruken øke fra dagens GWh til GWh i Dette forutsetter at myndighetenes ønske om energieffektivisering slår til. Fjernvarme vil erstatte noe oljebasert og elektrisk oppvarming samtidig som nye bygg innen konsesjonsområdet knyttes ti nettel. Oljebasert oppvarming fases ut mot

41 GWh Energiutredning Bergen kommune Prognose energibruk per brukergruppe, 2 scenarioer Primærnæring Industri Tenesteyting Hytter Hushald Energibruk konst. per person Figur 5.3 Prognose energibruk per energibærer, 2 scenarioer (BKK Nett AS) Det er sett på to ulike scenario for energibruk per brukergruppe. I det ene scenarioet er energibruk per person i husholdning, hytter og tjenesteyting konstant. Energibruk i industri og primærnæring er konstant i hele analyseperioden. Den totale energibruken vil derfor øke på grunn av vekst i innbyggertall. Dette scenarioet er representert med den svarte linjen i Figur 5.3. Det andre scenarioet som er framstilt i figuren er tilsvarende det scenarioet som er vist i Figur 5.2, men her fordelt på brukergrupper. Mest sannsynlig vil den framtidige energibruken ligge et sted mellom de to scenarioene vist i Figur

42 6 Lokal Energitilgang Med de ambisiøse målene en har for å redusere utslipp av klimagasser må en se på nye klimavennlige måter å dekke energietterspørselen. Å ta i bruk lokale energiressurser vil være et nyttig bidrag. 6.1 Energiressurser og mulig ny energitilgang I dette kapittelet blir energiressurser og mulig ny energitilgang innenfor kommunegrensen kartlagt. For å danne et grunnlag for å ta vedtak når det gjelder å øke energiproduksjon i en kommune er det viktig å vite hva som er tatt i bruk per. dags dato og hvilke ressurser som er tilgjengelige. Småkraft Små kraftverk er en betegnelse som brukes om kraftverk med en installert effekt på under 10 MW. Små kraftverk deles videre inn i gruppene: Mikrokraftverk: mindre enn 0,1 MW Minikraftverk: 0,1-1 MW Småkraftverk: 1-10 MW NVE har gjennomført en grov kartlegging av potensialet for små kraftverk i alle kommuner. Kartleggingen viser at det i Bergen kommune er et samlet potensial på 71 GWh fordelt på 46 anlegg. Det er beregnet at 33,7 GWh av dette potensialet har en utbyggingskostnad på under 3 kr per kwh. Produksjon GWh NVE- potensiale 71,0 Ferdig utbygd 23,8 Planlagde utbyggingar 1,2 Teoretiske restpotensiale 46,0 Tabell 6.1 Potensiale småkraft (NVE) Vind Kjeller Vindteknikk har på oppdrag fra NVE utarbeidet et komplett vindkart som omfatter ressursene både på land og til havs i Norge. Kartleggingen viser at det ikke er potensiale for vindkraft i Bergen. 42

43 Figur 6.1 Vindkart (NVE) Produksjon fjernvarme BIRs avfallsforbrenningsanlegg i Rådalen leverer varme som energigjenvinnes til elektrisitetsproduksjon og fjernvarme. I 1999 kom avfallsforbrenningsanlegget i drift, og i 2010 ble kapasiteten fordoblet ved ferdigstilling av linje 2. Forbrenningsanlegget har nå en kapasitet på tonn avfall pr år. Myndighetene stiller strenge krav til energiutnyttelse og rensing av utslipp til luft og vann gjennom egen konsesjon. Stadig mer av avfallet som leveres til Rådalen blir gjenvunnet, enten i form av energi i forbrenningsanlegget eller ved materialgjenvinning. Behandling av avfall er vist i Figur 6.2 under. Behandling avfall Rådalen ,7 % 39,8 % Energigjenvunnet avfall Materialgjenvunnet avfall Sluttbehandlet avfall 46,5 % Figur 6.2 Behandling avfall Rådalen 2012 (BIR) 43