Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Transkript

1 Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjoner... 3 Deltakelse... 3 Elever i grunnskolen... 3 Bruk av læreplan i grunnleggende norsk i særskilt norskopplæring... 4 Elever i videregående opplæring... 4 Innvandrere i videregående opplæring er ofte eldre enn andre elever... 5 Valg av utdanningsprogram blant elever med innvandrerbakgrunn... 6 En av tre norskfødte med innvandrerforeldre tar påbygging etter Vg Menn med innvandrerbakgrunn har problemer med å få læreplass... 9 Voksne i grunnskolen... 9 Voksne i videregående opplæring... Flest voksne i videregående opplæring på helse- og oppvekstfag og studiespesialisering Flest kvinner i videregående opplæring som har blitt realkompetansevurdert Nesten en av fire voksne lærlinger har innvandrerbakgrunn Mer enn én av tre praksiskandidater tar helse- og omsorgsfag Resultater Grunnskolen Nasjonale prøver prestasjonsforskjellene størst i lesing Bedre prestasjonsutvikling fra 5. til 8. trinn i lesing og regning enn øvrige elever Marginale forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever i grunnskolepoeng Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for barnas skoleprestasjoner Videregående opplæring... Standpunkt- og eksamenskarakterer... Progresjon og gjennomføring Jenter med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. følger i stor grad ordinær progresjon Innvandrere fullfører i mindre grad enn øvrige i løpet av 5 år Innvandrere har større frafall en norskfødte og øvrige

2 Sammenheng mellom botid, læringsresultater og gjennomføring Referanser Sammendrag Andelen elever med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen øker for hvert år. I grunnskolen er andelen elever med innvandrerbakgrunn nær 13 prosent, og i videregående opplæring er den i overkant av 12 prosent. Voksne deltakere med innvandrerbakgrunn i grunnskolen utgjør 86 prosent, mens i videregående opplæring har én av fem voksne innvandrerbakgrunn. Mange innvandrere søker seg til helse- og omsorgsfag og service og samferdsel, mens norskfødte med innvandrerforeldre i større grad velger studiespesialisering. I tillegg velger mange norskfødte i yrkesfaglige utdanningsprogram å ta påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2. Samtidig ser vi at elever med innvandrerbakgrunn, særlig menn, er dårlig representert blant de som får læreplass. Elever med innvandrerbakgrunn presterer lavere på nasjonale prøver, oppnår lavere karakterer, og gjennomfører videregående opplæring i mindre grad enn øvrige elever, særlig de som selv har innvandret til Norge. Dette har blant annet sammenheng med at mange har bodd kort tid i landet og at mange har foreldre med lavt utdanningsnivå. De norskfødte jentene med innvandrerforeldre har i større grad enn øvrige jenter ordinær progresjon, og fullfører videregående opplæring i løpet av fem år i like stor grad som øvrige jenter. Innledning Det er et mål for regjeringen at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker og har behov for, blir aktive og inkluderte samfunnsdeltakere og tilknyttet arbeidslivet. Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Utdanningssystemet skal stimulere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt potensial, uavhengig av sosial bakgrunn (Meld. St. 6 (12-13) En helhetlig integreringspolitikk). Formålet med dette notatet er å gi et innblikk i hvordan barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn er representert i grunnopplæringen. Notatet gir også et bilde av hvordan det går med elever med innvandrerbakgrunn opp gjennom utdanningsløpet, målt ved læringsresultater, progresjon og gjennomføring. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 14 prosent av hele befolkningen per 1. januar 13. Innvandrere stod for 12 prosent av folkemengden i Norge per 1. januar 13, mens norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 2 prosent. I 3 utgjorde andelen med innvandrerbakgrunn omtrent 7 prosent. Det har altså vært en dobling i andelen med innvandrerbakgrunn i løpet av de siste årene. I tillegg har sammensetningen av hvilke land det innvandres fra endret seg mye. De største gruppene av innvandrere i 13 har landbakgrunn fra Polen, Sverige, Litauen, Tyskland, Somalia og Irak. Blant norskfødte med innvandrerforeldre harflest bakgrunn fra Pakistan, Somalia og Vietnam ( 2

3 Definisjoner Innvandrere er en meget mangfoldig gruppe. For eksempel er det betydelige forskjeller i levekår mellom ulike nasjonaliteter. Dette kan blant annet tilskrives store forskjeller i innvandringsgrunn (flyktning, asylsøker, familiegjenforening eller arbeidsinnvandrer), botid og utdanningsnivå. Vi har derfor valgt å dele inn innvandrere i to grupper; de fra EU etc. og de fra Asia, Afrika etc. (se definisjoner nedenfor). I tillegg er det interessant å se på hvordan norskfødte barn av to innvandrerforeldre skiller seg fra den øvrige befolkingen. Denne elevgruppen har gått hele opplæringsløpet i norsk skole. Men norskfødte med innvandrerforeldre har ofte et annet morsmål enn norsk og andre kulturelle referanser, noe som gjør at mange møter større utfordringer i det norske skolesystemet enn øvrige elever. Definisjoner Innvandrerbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Norskfødt er født i Norge og har to innvandrerforeldre. Begrepet innvandrerbakgrunn dekker begge disse gruppene. Øvrige omfatter de som er norskfødte med minst en norskfødt forelder og de som er utenlandsfødte med to norskfødte foreldre. Landbakgrunn: Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Forkortes EU etc. Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. Forkortes Asia, Afrika etc. Deltakelse Elever i grunnskolen 12,8 prosent av elevene i grunnskolepliktig alder har innvandrerbakgrunn per 1. januar 13. Dette er en økning på,8 prosentpoeng fra 12. Ifølge 2-8 i opplæringsloven har elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge ordinær norskopplæring. Det stilles krav til at kommunen skal kartlegge elevens kunnskaper i norsk før det blir gjort enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. I alt 6 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn mottar undervisning i særskilt norsk. Andelen elever i ordinær grunnskole med vedtak om særskilt norskopplæring skoleåret 12/13 er på 7,2 prosent. Denne andelen har vært uendret de siste tre årene (GSI). 3

4 Tallgrunnlag for grunnskoleelever barn i aldersgruppen 6-15 år med innvandrerbakgrunn per 1. januar elever i norsk grunnskole per 1. oktober elever mottar undervisning i særskilt norsk i grunnskolen per 1. oktober 12., Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Bruk av læreplan i grunnleggende norsk i særskilt norskopplæring Østbergutvalget konkluderte i NOU :7 Mangfold og mestring med at læreplanen i grunnleggende norsk anbefales brukt i særskilt norskopplæring. Denne læreplanen er en overgangsplan som kun skal brukes til eleven kan følge ordinær læreplan i norsk. Elevene fordeles på nivå på grunnlag av kartleggingsprøver relatert til kompetansemål, og ikke etter trinn. Disse læreplanene ble tatt i bruk for grunnskolen og første år i videregående opplæring fra skoleåret 7/8. Kun 37 prosent av elevene som mottar undervisning i særskilt norsk følger læreplan for grunnleggende norsk skoleåret 12/13 (GSI). Dette er 3 prosentpoeng mindre enn året før. Fra skoleåret 9/ til /11 var det en økning på prosentpoeng. Valg av læreplan er delegert fra skoleeier til skoleleder, og ofte videre til lærer. Elever som ikke følger læreplan i grunnleggende norsk får særskilt norskopplæring etter tilpasninger i ordinær læreplan i norsk (Rambøll 11). For eksempel benytter Oslo kommune sistnevnte. Elever i videregående opplæring Av nær 195 elever i videregående opplæring per 1. oktober 11 utgjør elever med innvandrerbakgrunn drøyt 12 prosent (se figur 1). Dette er en økning på 1 prosentpoeng fra året før. 8 prosent er innvandrere og 4 prosent er norskfødte. Det er flest elever med bakgrunn fra Asia, Afrika etc., både innvandrere og norskfødte. Totalt utgjør elever med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. i overkant av prosent av elevene i videregående opplæring. Andelen jenter og gutter i videregående opplæring er omtrent lik, uavhengig av innvandrerbakgrunn eller landbakgrunn. Figur 1. Elever med innvandrerbakgrunn i videregående opplæring fordelt på landbakgrunn. Per 1. oktober 11. Prosent., 8, 6, 4, 2,, 8,2 1,7 6,5 Alle EU etc. Asia, Afrika etc. 4,,3 3,8 Alle EU etc. Asia, Afrika etc. Innvandrere (N = ) Norskfødte (N = 7 87) 4

5 Ser vi på deltakelse i videregående opplæring for disse elevene ut i fra hvor lenge de har bodd i Norge (figur 2), ser vi at en stor andel av elevene som har innvandret fra EU etc. har bodd i Norge i relativt kort tid. Dette kan forklares ved at familieinnvandringen fra EØS-landene har økt markert de siste årene. I hovedsak dreier det seg om gjenforening av kvinner og barn med ektefelle eller far (Meld. St. 6 (12-13) En helhetlig integreringspolitikk). For innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. er andelen elever i videregående mer jevnt fordelt uavhengig av botid. Figur 2. Innvandrere i videregående opplæring fordelt på landbakgrunn og botid. Per 1. oktober 11. Prosent år 3-4 år 5-6 år 7-8 år 9- år år over 13-2 år 3-4 år 5-6 år 7-8 år 9- år år over 13 EU etc. (N = 3 25) Asia, Afrika etc. (N = ) Innvandrere i videregående opplæring er ofte eldre enn andre elever Hele 3 prosent av elevene i videregående opplæring som har innvandret fra Asia, Afrika etc. og prosent av de som har innvandret fra EU etc. er eldre enn år, mens det for norskfødte og øvrige elever kun omfatter 3-5 prosent av elevene (se figur 3). Mange innvandrere trenger mer tid på å gjennomføre videregående opplæring. Noen har ikke gjennomført eller har svært mangelfull grunnskoleutdanning fra hjemlandet. Andre må tilegne seg nok norskkunnskaper for å kunne følge undervisningen i videregående opplæring. De går derfor i et innføringstilbud før de starter i videregående opplæring, eller de tar Vg1 over 2 år. I tillegg er det mange voksne innvandrere (eldre enn 24 år, jf. opplæringsloven 4A-3) som ikke har fullført videregående opplæring i sitt hjemland, og derved har rett til videregående opplæring. Det er registrert rundt 8 deltakere i innføringstilbud (utenfor tilbudsstrukturen) per 1. oktober 12. I 11 var det registrert 74 deltakere i innføringstilbud. De fleste av deltakerne, 96 prosent, er år gamle. 46 prosent er 18 år eller eldre. 5

6 Figur 3. Andel elever med ulik innvandrer- og landbakgrunn, og øvrige, i videregående opplæring, som er eldre enn år. Per 1. oktober 11. Prosent Alle (N=15 995) EU etc. (N=325) 3 Afrika, Asia etc. (N=12 745) Alle (N=7 87) EU etc. (N=491) Afrika, Asia etc. (N=7 316) Innvandrere Norskfødte Øvrige (N= ) 5 Valg av utdanningsprogram blant elever med innvandrerbakgrunn Figur 4 viser hvordan elever med innvandrerbakgrunn er representert på de ulike utdanningsprogrammene sammenlignet med hvordan de er representert i videregående opplæring generelt (se første søyle «Alle utdanningsprogram»). På helse og oppvekstfag utgjør elever med innvandrerbakgrunn 19 prosent av elevene. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn andelen elever med innvandrerbakgrunn i videregående opplæring generelt. Vi kan med dette si at elever med innvandrerbakgrunn er overrepresentert på helse og oppvekstfag. Tilsvarende mønster finner vi for service og samferdsel, hvor denne elevgruppen utgjør i overkant av 16 prosent av elevene. Det er i hovedsak innvandrere fra Asia, Afrika etc. som er overrepresentert på disse utdanningsprogrammene. På studiespesialisering, der 14 prosent av elevene har innvandrerbakgrunn, er det norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. som i størst grad er overrepresentert. Få elever med innvandrerbakgrunn velger utdanningsprogrammene idrettsfag, musikk, dans og drama og media og kommunikasjon. Lavest andel elever med innvandrerbakgrunn finner vi på naturbruk. 6

7 Figur 4. Fordeling av elever på innvandrer- og landbakgrunn innen ulike utdanningsprogram (øvrige ikke vist i figuren). Per 1. oktober 11. Prosent. Innvandrere EU etc. Norskfødte EU etc. Innvandrere Asia, Afrika etc. Norskfødte Asia, Afrika etc., 2, 4, 6, 8,, 12, 14, 16, 18,, Alle utdanningsprogram (N= ) Helse- og oppvekstfag (N=19 127) Service og samferdsel (N=7 581) Studiespesialisering (N=95 4) Restaurant- og matfag (N=4 369) Byggfag- og anleggsteknikk (N=8 849) Design og håndverk (N=5 489) Teknikk og industriell produksjon (N=12 864) Elektrofag (N=9 948) Idrettsfag (N=11 376) Media og kommunikasjon (N=9 554) Musikk, dans og drama(n=6 457) Naturbruk (N=4 326) En av tre norskfødte med innvandrerforeldre tar påbygging etter Vg2 Nær 22 prosent av yrkesfagelevene søker seg over til påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2. Figur 5 viser at mange norskfødte med innvandrerforeldre velger å ta påbygging til generell studiekompetanse. Menn som selv har innvandret til landet og øvrige menn er de som i minst grad velger påbygg. Det er flere kvinner enn menn som velger påbygg, men kjønnsforskjellen er allikevel mindre blant innvandrere og norskfødte enn hos øvrige. 7

8 Figur 5. Andel av kvinner og menn med innvandrerbakgrunn og øvrige, som går over til påbygg etter Vg2. Per 1. oktober 11. Prosent. Begge kjønn Menn Kvinner Innvandrere (N = 2 675) Norskfødte (N = 843) Øvrige (N = ) Bakgrunnen for at elever velger påbygg er mangfoldig. Nær 8 prosent av elevene som søker seg til påbygg, bestemmer seg for å ta påbygg etter at de har startet på videregående med begrunnelser som feilvalg, ønske om å ta høyere utdanning, eller som en nødløsning fordi de ikke får læreplass (Markussen og Gloppen, 12). Markussen og Gloppen (12) finner også i sin undersøkelse at både innvandrere og norskfødte hadde lavere sannsynlighet for å fullføre og bestå påbygg enn elever med majoritetstilhørighet. Nesten 4 prosent av påbyggelevene kommer fra helse- og oppvekstfag og nesten prosent kommer fra service og samferdsel (se figur 6). Det er i hovedsak innvandrere fra Asia, Afrika etc. som er overrepresentert på disse utdanningsprogrammene. Men det er en større andel norskfødte enn innvandrere som velger påbygg på service og samferdsel. Også på de andre utdanningsprogrammene velger norskfødte påbygg i større grad enn både innvandrere og øvrig befolkning. Unntaket er helseog oppvekstfag, der øvrige velger påbygg i like stor grad som de norskfødte, men der begge disse gruppene velger det i mye større grad enn innvandrere. Figur 6. Andel elever med innvandrerbakgrunn og øvrige som velger påbygg etter Vg2 yrkesfag, for utvalgte utdanningsprogram. Per 1. oktober 11. Prosent. Øvrige befolkning Norskfødte Innvandrere Alle utdanningsprogrammer Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og industriell produksjon

9 Menn med innvandrerbakgrunn har problemer med å få læreplass Figur 7 viser fordelingen av elever med innvandrerbakgrunn for lærlinger og lærekandidater sammenlignet med fordelingen slik den er for alle elever som går på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Elever med innvandrerbakgrunn, både innvandrere og norskfødte, er underrepresentert blant de som får læreplass. Det er særlig innvandrermenn som er underrepresentert. Funn fra forskningen viser at elever med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. har større problemer med å få læreplass enn øvrige søkere (se Støren mfl. 7), også når det tas hensyn til hvilke karakterer elevene har (Lødding 9). Dette gjelder både menn og kvinner med innvandrerbakgrunn fra denne landgruppen, men i størst grad menn. Som lærekandidat på opplæringskontrakt er det ikke krav om at du må ha bestått fag på videregående skole. Målet for en lærekandidat er å oppnå planlagt grunnkompetanse. Både innvandrere og norskfødte er noe underrepresentert blant de som er lærekandidater. Også her er det spesielt innvandrermennene som er underrepresenterte. Figur 7. Fordelingen av elever med innvandrerbakgrunn for lærlinger og lærekandidater sammenlignet med fordelingen slik den er for alle elever som går på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Per 1. oktober 11. Prosent. Alle elever i yrkesfaglige program (N = 82 7) Læreplass (N = ) Lærekandidat (N = 1 55) Norskfødte kvinner Norskfødte menn Innvandrere kvinner Innvandrere menn Voksne i grunnskolen Rundt 5 9 voksne deltar i ordinær grunnskoleopplæring (etter opplæringsloven 4A-1) per 1. oktober 12 (GSI). Så mye som 86 prosent av disse er fra språklige minoriteter. I GSI defineres språklige minoriteter som de som har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Figur 8 viser at kjønnsfordelingen varierer sterkt mellom de ulike aldersgruppene for voksne fra språklige minoriteter, selv om kjønnsfordelingen på tvers av alle aldre er nesten lik, 54/46 i kvinnenes favør. Blant åringer i grunnskoleopplæring er over 7 prosent gutter. Dette har sammenheng med at 9

10 de fleste enslige mindreårige asylsøkerne er gutter. I 11 var 86 prosent av denne gruppen gutter (Meld. St. 27 (11 12) Barn på flukt). Blant de som er over 41 år er 8 prosent kvinner. Figur 8. Kjønnsfordeling i ulike aldersgrupper av språklige minoriteter i grunnskoleopplæring etter 4A-1. Per 1. oktober 12. Prosent. Menn Kvinner år (N = 895) år (N = 1 46) 25-4 år (N = 1 975) 41 år og eldre (N = 736) Kilde: GSI Voksne 1 i videregående opplæring Personer som er eldre enn 24 år og ikke har fullført videregående opplæring har rett til videregående opplæring for voksne (opplæringsloven 4A-3). Det er i tillegg opp til hver enkelt fylkeskommune å gi opplæring til voksne uten rett. I statistikken regnes alle deltakere i videregående opplæring som er eldre enn 24 år, som voksne uavhengig av rett og hvilket opplæringstilbud de mottar. Av innvandrere i aldersgruppen år, har 27 prosent grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Blant norskfødte er denne andelen like høy, nesten 26 prosent. Det er særlig innvandrere fra Afrika som har lavt utdanningsnivå. Blant afrikanske kvinner har nesten halvparten grunnskole som høyeste fullførte utdanning, og 8 prosent har ikke fullført noen utdanning (Steinkellner og Holseter, 13). Rundt 19 7 voksne deltok i videregående opplæring skoleåret /11. Av disse hadde nær 25 prosent innvandrerbakgrunn (se figur 9). Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 9/. Denne økningen kan forklares med at det totale antallet voksne deltakere de siste årene har sunket, mens antallet med innvandrerbakgrunn har vært stabilt. Dermed har andelen med innvandrerbakgrunn økt (Vox-speilet 12). 1 Gruppen norskfødte blant voksne i videregående opplæring er meget liten, kun en halv prosent. Det er derfor mest hensiktsmessig å presentere tall samlet for innvandrere og norskfødte.

11 Menn Kvinner Figur 9. Voksne deltakere i videregående opplæring med innvandrerbakgrunn og øvrige, fordelt på landbakgrunn og kjønn. Skoleåret /11. Prosent. Øvrige Afrika, Asia etc. EU etc. % 8 % 6 % 4 % % % 3,4 3,2 3,5 21,3 17,1 24,8 75,4 79,6 71,7 Begge kjønn (N = 19 7) Menn (N = 9 1) Kvinner (N = 6) Av alle voksne deltakere i videregående opplæring er det en svak overvekt av kvinner, 54 prosent. Blant voksne deltakere med innvandrerbakgrunn er andelen kvinner høyere, 62 prosent. En tredjedel av de voksne deltakere i videregående opplæring er år og en tredjedel er eldre enn 4 år. Figur viser at 41 prosent av øvrige kvinner og 37 prosent av kvinnene fra EU etc. er eldre enn 4 år. Videre ser vi at 37 prosent av øvrige menn og 34 prosent av menn fra Asia, Afrika etc. er år. Generelt sett øker andelen kvinner med økende alder. Dette skyldes at kvinner over 3 år på utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag utgjør en relativt stor gruppe av de voksne i videregående opplæring. Kvinneandelen på dette utdanningsprogrammet er 86 prosent (Vox-speilet 12). Figur. Aldersfordeling for kvinner og menn med ulik innvandrer- og landbakgrunn. Skoleåret /11. Prosent. 25 til 29 år 3 til 34 år 35 til 39 år 4 år og eldre Øvrige (N = 7 599) Asia, Afrika etc. (N = 2 634) EU etc. (N = 367) Øvrige (N = 7 255) Asia, Afrika etc. (N = 1 56) EU etc. (N = 295) % % % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % % 11

12 Flest voksne i videregående opplæring på helse- og oppvekstfag og studiespesialisering Nær 7 prosent av de voksne deltakere med innvandrerbakgrunn i videregående opplæring gikk i skoleåret /11 på utdanningsprogrammene studiespesialisering eller helse- og oppvekstfag. Den største andelen voksne med innvandrerbakgrunn, 37 prosent, gikk på helse- og oppvekstfag. Figur 11 viser at voksne med innvandrerbakgrunn utgjør 39 prosent av de voksne på studiespesialisering og 3 prosent av de på helse- og oppvekstfag, mens de i videregående opplæring totalt utgjør nær 25 prosent av de voksne deltakerne. Det er innen helse- og oppvekstfag vi ser størst økning i andelen voksne med innvandrerbakgrunn fra året før, på 3,5 prosentpoeng. Det er primært de med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. som i større grad velger studiespesialisering sammenlignet med andre voksne deltakere. Tilsvarende mønster finner vi også for helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag. Voksne med innvandrerbakgrunn fra EU etc. er overrepresentert på design og håndverk. Figur 11. Voksne deltakere i ulike utdanningsprogram fordelt på innvandrer- og landbakgrunn (øvrige voksne er ikke vist i figur). /11. Prosent. EU etc. Asia, Afrika etc., 5,, 15,, 25, 3, 35, 4, 45, Alle utdanningsprogram (N=19 7) Studiespesialisering (N=3922) Helse- og oppvekstfag (N=632) Restaurant- og matfag (N=522) Design og håndverk (N=515) Byggfag- og anleggsteknikk (N=1893) Service og samferdsel (N=1477) Teknikk og industriell produksjon (N=1314) Elektrofag (N=9) Media og kommunikasjon (N=64) Reform 94 (N=2634) Naturbruk (N=411) 12

13 Flest kvinner i videregående opplæring som har blitt realkompetansevurdert Voksne uten fullført videregående opplæring har rett til videregående opplæring og rett til å bli realkompetansevurdert i hele eller deler av fag (jf. opplæringsloven 4A-3 og forskrift til opplæringslova 4-13). Retten til realkompetansevurdering gjelder både for de som ønsker opplæring i de delene av faget som de ikke er realkompetansevurdert opp mot, og for de som kun ønsker å få dokumentert sin kompetanse. Realkompetanse skal vurderes mot en læreplan i videregående opplæring. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, ny jobb eller høyere lønn. Nær 28 prosent av de 2 4 voksne som deltok i videregående opplæring skoleåret /11 og som en gang har blitt realkompetansevurdert, har innvandrerbakgrunn. Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra skoleåret 9/. Det er flest med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. som har blitt realkompetansevurdert, 24 prosent. Andelen med innvandrerbakgrunn som har blitt realkompetansevurdert er litt større blant voksne på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogrammene, 32 mot 27 prosent. Tallene forteller riktignok ikke om de har blitt realkompetansevurdert for fag innen studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det er langt flere kvinner enn menn, 77 prosent, som har blitt realkompetansevurdert. Aldersmessig er det en større andel av de som har blitt realkompetansevurdert, som er 4 år og eldre blant de øvrige voksne enn for voksne med innvandrerbakgrunn (figur 12). En av tre voksne deltakere med innvandrerbakgrunn og 45 prosent av øvrige voksne er eldre enn 4 år. Figur 12. Voksne med innvandrerbakgrunn og øvrige som har blitt realkompetansevurdert fordelt på alder og kjønn. /11. Prosent. Personer med innvandrerbakgrunn (N = 659) Øvrige befolkning (N = 1 7) til 29 år 3 til 34 år 35 til 39 år 4 år og eldre Nesten en av fire voksne lærlinger har innvandrerbakgrunn Det var 416 voksne lærlinger skoleåret /11. Av disse har 14 prosent bakgrunn fra Asia, Afrika etc. og 3 prosent har bakgrunn fra EU etc. Tabell 1 viser at andelen kvinner er størst blant voksne lærlinger med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. Av voksne lærlinger med innvandrerbakgrunn, er 44 prosent lærlinger innenfor helse- og oppvekstfag. Det er få voksne som tar læretiden alternativt som Vg3 i skole. 13

14 Tabell 1. Voksne lærlinger fordelt på kjønn og innvandrerbakgrunn. /11. Antall og prosent. Antall Andel Begge kjønn Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt EU etc Asia, Afrika etc Øvrige befolkning Den største andelen voksne lærlinger er mellom 25 og 29 år. Dette gjelder både for lærlinger med innvandrerbakgrunn og øvrige (figur 13). Det er likevel en større andel lærlinger som er eldre enn 29 år blant de med innvandrerbakgrunn sammenlignet med øvrige. Figur 13. Voksne lærlinger fordelt på innvandrerbakgrunn og alder. /11. Prosent. Personer med innvandrerbakgrunn (N = 72) Øvrige befolkning (N = 3 458) til 29 år 3 til 34 år 35 til 39 år 4 år og eldre Mer enn én av tre praksiskandidater tar helse- og omsorgsfag Praksiskandidatordningen er en annen vei til yrkesfaglig kompetanse. For å kunne ta fag- eller svenneprøve som praksiskandidat stilles det krav om minst 25 prosent lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Praksiskandidatene er fritatt for kravet om bestått i fellesfag for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve, men må bestå en egen eksamen for praksiskandidater før de kan melde seg opp til fag- eller svenneprøve. 15 prosent av de voksne praksiskandidatene har innvandrerbakgrunn (figur 14) skoleåret /11. 14

15 Figur 14. Praksiskandidater og voksne lærlinger, fordelt på landbakgrunn (øvrige ikke vist i figur). /11. Prosent. Asia, Afrika etc. EU etc Voksne praksiskandidater (N = 6 557) Voksne lærlinger (N = 4 16) Det er flest voksne praksiskandidater med innvandrerbakgrunn på helse- og oppvekstfag. 35 prosent av de til sammen 96 praksiskandidatene er registrert på dette utdanningsprogrammet. Praksiskandidater fra EU etc. er i noe større grad enn praksiskandidatene fra Asia, Afrika etc. registrert på utdanningsprogrammene byggfag- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. er i større grad praksiskandidater på helse- og oppvekstfag og service og samferdsel (se figur 15). Figur 15. Praksiskandidater med innvandrerbakgrunn og øvrige, fordelt på landbakgrunn og utvalgte utdanningsprogram. /11. Prosent EU etc. (N = 245) Asia, Afrika etc. (N = 715) Øvrige (N = 5 597) Byggfag- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon

16 Norskfødte Innvandrere Resultater Grunnskolen Nasjonale prøver prestasjonsforskjellene størst i lesing Nasjonale prøver skal måle elevens ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Resultatene skal gi skoler og skoleeiere et grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Figur 16 og 17 viser prestasjonsforskjellene mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever på nasjonale prøver høsten 11. En negativ verdi betyr at elever med innvandrerbakgrunn i snitt har svakere prestasjoner enn øvrige elever. Generelt sett presterer innvandrere svakere enn norskfødte elever med innvandrerforeldre, som igjen presterer svakere enn øvrige elever på de nasjonale prøvene. I lesing ligger prestasjonene til norskfødte med innvandrerforeldre nærmere innvandrere enn øvrige elever. I engelsk og regning er prestasjonene til denne elevgruppen plassert mer midt mellom prestasjonene til innvandrere og øvrige elever. Betydningen av landbakgrunn for prestasjonene til elever med innvandrerbakgrunn på nasjonale prøver er stor. Spesielt i regning ser vi at elever som har innvandret fra EU etc. presterer mye bedre enn de som har innvandret fra Asia, Afrika etc., og avstanden til øvrige elever er liten. Blant de norskfødte presterer de fra EU etc. likt som eller bedre enn øvrige elever, mens de fra Asia, Afrika etc. presterer svakere enn de øvrige. Figur 16. Forskjellen i gjennomsnittlig mestringsnivå mellom elever med ulik innvandrer- og landbakgrunn og øvrige elever på nasjonale prøver for 5. trinn*. 11/ trinn Lesing Regning -,6 -,5 -,4 -,3 -,2 -,1,1,2 Alle (N=2 113)) EU etc. (N=843) Asia, Afrika etc.(n=1 27) Alle (N=3 93) EU etc. (N=254) Asia, Afrika etc. (N=2 839). N viser tall for lesing. *Merk at nasjonale prøver i engelsk ikke ble gjennomført for 11 pga. tekniske problemer. 16

17 Norskfødte Innvandrere Figur 17. Forskjellen i gjennomsnittlig mestringsnivå mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever på nasjonale prøver for 8. trinn. 11/ trinn Lesing Engelsk Regning -1 -,8 -,6 -,4 -,2,2,4,6 Alle (N=2 953) EU etc. (N=926) Asia, Afrika etc. (N=2 27) Alle (N=2 658) EU etc. (N=166) Asia, Afrika etc. (N=2 492) Tall for utvalgsstørrelse (N) er for lesing, men avviker lite fra tall for engelsk og regning. Bedre prestasjonsutvikling fra 5. til 8. trinn i lesing og regning enn øvrige elever Prestasjonene på prøvene på 5. (fra 8/9) og 8. trinn (fra 11/12) for de samme elevene kan gjøres sammenlignbare ved å benytte standardiserte poeng fra prøvene (standardisert med gjennomsnitt lik og standardavvik lik 1). Forskjellen i standardiserte poeng mellom 5. og 8. trinn kan indikere en relativ retning og størrelse på prestasjonsutviklingen i emnet. En høy positiv verdi kan indikere at en elevgruppe i snitt har forbedret sine prestasjoner fra 5. til 8. trinn sammenlignet med resten av populasjonen. Figur 18 viser at elever med innvandrerbakgrunn har en sterkere prestasjonsutvikling enn øvrige elever i lesing og regning. I engelsk derimot, er prestasjonsutviklingen noe svakere enn blant øvrige elever. Dette skyldes at elever med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc., spesielt de norskfødte, har en negativ prestasjonsutvikling i engelsk. Den lille gruppen norskfødte elever med innvandrerforeldre fra EU etc., har en noe lavere prestasjonsutvikling i lesing enn øvrige elever. Elever som selv har innvandret fra EU. etc. viser stor relativ prestasjonsutvikling i lesing fra 5. til 8. trinn. Wiborg mfl. (11) har ved bruk av en tilsvarende metode sett på prestasjonsutviklingen for elever som tok prøvene på 5. og 8. trinn i 7/8 og /11. Deres funn er at prestasjonsutviklingen til 17

18 Gjennomsnittlig differanse i standardiserte poeng * elever med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. er høyere enn for øvrige elever i regning, mens den er lavere i engelsk. Til forskjell fra resultatene i dette notatet, finner de ingen forskjell mellom disse to elevgruppene i lesing. Figur 18. Prestasjonsutvikling fra 5. til 8. trinn (8/9-11/12) for elever med ulik innvandrer- og landbakgrunn, og øvrige Lesing Engelsk Regning Alle (N=1684) EU etc. (N=375) Asia, Afrika etc. (N=139) Alle (N=2429) EU etc. (N=148) Asia, Afrika etc. (N=2281) Norge (N=49 35) Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning. Tall for utvalgsstørrelse (N) er for lesing, men avviker lite fra tall for engelsk og regning. Marginale forskjeller mellom norskfødte og øvrige elever i grunnskolepoeng Figur 19 viser forskjellen i grunnskolepoeng mellom øvrige elever og elever med innvandrerbakgrunn. Negativ verdi betyr at de har færre grunnskolepoeng enn øvrige elever. Innvandrere har i snitt nær seks grunnskolepoeng mindre enn øvrige elever, mens kun små forskjeller skiller norskfødte elever med innvandrerforeldre fra de øvrige. Elever som har innvandret fra Asia, Afrika etc. har i snitt seks grunnskolepoeng mindre enn øvrige, mens innvandrere fra EU etc. ligger nær fire grunnskolepoeng under øvrige. Til sammenligning er forskjellen mellom jenter og gutter for alle elever over fire grunnskolepoeng. 18

19 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Differanse i grunnskolepoeng Figur 19. Forskjellen mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever i grunnskolepoeng. / ,7 Alle (N=6 357) -6,4 Asia, Afrika etc. (N=2 662) -3,8 EU etc. (N=995) -1,5-1,7 Alle (N=2 641) Asia, Afrika etc. (N=2 481) 1,4 EU etc. (N=16) Innvandrere Norskfødte Foreldrenes utdanningsnivå 2 har stor betydning for barnas skoleprestasjoner Det er en sterk positiv sammenheng mellom elevprestasjoner og hvilket utdanningsnivå elevens foreldre har (se for eksempel Wiborg mfl. 11; Opheim mfl. ). Figur viser at forskjellen i antall grunnskolepoeng mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever reduseres når det sammenlignes innenfor grupper av elever hvor foreldrene har tilsvarende utdanningsbakgrunn. Forskjellen mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever er høyere for de med foreldre med høyere utdanning ved universiteter/høyskoler enn de som ikke har dette. Figur. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for elever med innvandrerbakgrunn og øvrige, med foreldre med ulike utdanningsnivå. / Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige Lang høyere utdanning (N=7547) Kort høyere utdanning (N=21 21) Videregående (N=26 197) Grunnskole (N=5435) Uoppgitt (N=1518) 2 Tall for utdanning for innvandrere tatt før innvandring er fra SSB undersøkelse gjennomført i

20 Gjennomsnittskarakterer Gjennomsnittskarakter Videregående opplæring Standpunkt- og eksamenskarakterer Forskjeller i standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk, engelsk og praktisk matematikk mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige viser samme bilde som nasjonale prøver og grunnskolepoeng (se figur 21 og 22). Øvrige elever får høyere karakterer enn norskfødte elever med innvandrerforeldre, som igjen får høyere karakterer enn innvandrere. Unntaket er praktisk matematikk, hvor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre presterer nokså jevnt. Forskjellen i karakterer mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige er noe høyere til eksamen enn til standpunkt. Særlig gjelder dette i praktisk matematikk. Figur 21. Gjennomsnittlige standpunktkarakterer for elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. /11. 6 Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning ,7 3,3 4,2 3,9 3,5 3,4 3,4 3,4 3,1 2,7 2,8 2,7 2,8 3 3,2 2,8 2,8 2 1 Norsk hovedmål Engelsk Matematikk 1P Norsk Engelsk Matematikk 1P-Y Studieforberedende Yrkesfaglig Figur 22. Gjennomsnittlige eksamenskarakterer for elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. /11. 6 Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning ,1 2,7 2,4 3,7 3,4 2,8 1,5 1,7 2,5 2,4 3,5 3, ,6 2,2 2,2 2,2 1 Norsk hovedmål Engelsk Matematikk 1P Norsk Engelsk Matematikk 1P-Y Studieforberedende Yrkesfaglig

21 Fordi det er så få voksne i videregående opplæring på hvert av fagene, blir det for små tall å presentere. Karaktersnitt for voksne med innvandrerbakgrunn gjenspeiler hovedsakelig de samme trendene som for elever. Progresjon og gjennomføring Jenter med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. følger i stor grad ordinær progresjon Figur 23 viser at rundt 8 prosent av de øvrige elevene som starter på Vg1 befinner seg på Vg3 per 1. oktober to år senere. De resterende prosent av elevene som ikke følger ordinær progresjon, består av elever som har foretatt omvalg, går samme trinn om igjen, slutter eller tar permisjon. For innvandrere er denne andelen lavere, 69 prosent. For norskfødte jenter er derimot andelen elever med ordinær progresjon høyere enn blant øvrige jenter. Norskfødte gutter har lik andel med ordinær progresjon som øvrige gutter. Det er i særlig grad norskfødte jenter med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. som følger ordinær progresjon. I denne gruppen befinner 86 prosent av elevene seg på Vg3 to år etter at de startet på Vg1. Figur 23. Elever med direkte overgang fra Vg1 til Vg2 til Vg3, fordelt på innvandrerbakgrunn, landbakgrunn og kjønn. Per 1. oktober 11. Begge kjønn Menn Kvinner Totalt (N = 5 48) EU etc. (N = 96) Asia, Afrika etc. (N = 4 88) Totalt (N = 2 75) EU etc. (N = 17) Asia, Afrika etc. (N = 2 535) Norge (N = ) Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige Innvandrere fullfører i mindre grad enn øvrige i løpet av 5 år 7 prosent av de øvrige elevene som startet i videregående opplæring høsten 6 fullførte i løpet av 5 år. Kvinner fullfører i større grad enn menn. Ordinær tid vil normalt være 3 år for studiespesialiserende utdanningsprogram og 4 år for yrkesfaglige utdanningsprogram. Denne statistikken tar ikke hensyn til elever med individuell opplæringsplan som har grunnkompetanse som 21

22 mål, og dermed aldri vil kunne oppnå status fullført. Det tas heller ikke hensyn til at det finnes yrkesfaglige utdanningsløp hvor ordinær tid er 5 år (såkalte særløp). Figur 24 viser at kun halvparten av innvandrerne som startet i Vg1 høsten 6 oppnådde et vitnemål eller fag-/svennebrev i løpet av disse 5 årene. Blant norskfødte fullfører 67 prosent i løpet av fem år. Kjønnsforskjellene er mye større blant elever med innvandrerbakgrunn enn det er for øvrige elever. Blant innvandrermennene fullfører 41 prosent innen fem år, og blant kvinnene 59 prosent. Tilsvarende oppnådde 77 prosent av norskfødte kvinner et vitnemål eller fag-/svennebrev i løpet av disse 5 årene, mens kun 57 prosent av norskfødte menn oppnådde dette. Både innvandrere og norskfødte gjennomfører i større grad videregående opplæring uten å bestå enn øvrige. Dette gjelder for 13 prosent av innvandrerne, 14 prosent av de norskfødte og 7 prosent av øvrige elever. En av tre elever som selv har innvandret til landet slutter i videregående opplæring. Årsaker til at elever slutter er mange, for eksempel manglende motivasjon, feilvalg, mangel på læreplasser, eller gjentatte stryk (Markussen og Seland 12). Figur 24. Elever som startet på i videregående opplæring i 6, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, fordelt på innvandrerbakgrunn. Per 1. oktober 11. Prosent. Fullført på normert tid Fullført på mer tid Fortsatt i opplæring Gjennomført, men ikke bestått Sluttet underveis % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % % % % Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Innvandrere (N = 3 218) Norskfødte md innvandrerforeldre (N = 1 765) Øvrige (N = ) Sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring øker i takt med antall grunnskolepoeng eleven har (Falch mfl., Markussen mfl. 8). Dette har, som nevnt tidligere i dette notatet, sterk sammenheng med hvilken utdanningsbakgrunn elevens foreldre har. Bratsberg mfl. () finner at forskjellen i fullføring mellom innvandrere fra Asia, Afrika etc. og øvrige elever forsvinner når det tas hensyn til foreldrenes utdanning og/eller inntekt. I tillegg endres sannsynligheten for at norskfødte med innvandrerforeldre fra denne landgruppen fullfører til å bli høyere enn for øvrige elever. 22

23 Innvandrere har større frafall en norskfødte og øvrige Frafallsindikatoren gir informasjon om de elevene som ikke er i utdanning to år på rad, og den gir en indikasjon på den gruppen av elever som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på relativt varig basis. Indikatoren for frafall i videregående opplæring i Norge tar utgangspunkt i alle som var elever per 1. oktober ett år, og kontrollerer for utdanningsstatusen per 1. oktober de to påfølgende årene. Figur 25 viser at 22 prosent av innvandrerne faller fra. For norskfødte og øvrige er andelen henholdsvis 12 og 11 prosent. Blant innvandrere og øvrige ser vi ingen kjønnsforskjeller av betydning. For norskfødte er det noe større frafall for menn enn for kvinner. Figur 25. Elever som var registrert i videregående opplæring høsten 9 og som er borte fra videregående opplæring de to påfølgende skoleårene. Fordelt på innvandrerbakgrunn og kjønn. Prosent. Begge kjønn Menn Kvinner Innvandrere (N = 13 6) Norskfødte med innvandrerforeldre (N = 6 552) Øvrige befolkning (N = ) Sammenheng mellom botid, læringsresultater og gjennomføring Som vi har sett i tidligere avsnitt, får elever med innvandrerbakgrunn generelt lavere mestringsnivå på nasjonale prøver, lavere karakterer på sluttvurderinger og gjennomfører i mindre grad videregående opplæring enn den øvrige elevgruppen. En av grunnene til dette er at mange har svake norskferdigheter. Særlig gjelder dette de som har bodd kort tid i landet. Selv om en elev behersker språket i det daglige, er ikke dette nødvendigvis tilstrekkelig for å kunne utvikle akademiske ferdigheter i det nye språket. Flere studier viser at unge trenger 5-7 år før de behersker akademiske ferdigheter i det nye språket (Bakken 7; Cummins ). Utover i skoleløpet blir nettopp disse ferdighetene av økende betydning for læringsresultatene. Som figur 26 viser, avtar andelen elever på laveste mestringsnivå med økende botid. At en høyere andel av innvandrerelever med botid 9 - år presterer på mestringsnivå 1 i lesing enn de som har bodd i Norge i 5-6 år kan ha sammenheng med at elever med ulik botid også kan sammenfalle med ulik elevsammensetning når det gjelder landbakgrunn. På nasjonale prøver i lesing på 8. trinn ser vi en mer entydig sammenheng mellom botid og andelen elever på de to laveste mestringsnivåene (se figur 27). Den negative sammenhengen mellom botid og andelen med på de laveste mestringsnivåene er sterkest frem til 5-6 år. 23

24 Figur 26. Innvandrerelever på laveste mestringsnivået på nasjonale prøver i lesing, 5. trinn, fordelt på botid. 11/12. Prosent år (N = 43) 3-4 år (N = 672) 5-6 år (N = 452) 7-8 år (N = 342) 9- år (N = 241) Figur 27. Innvandrerelever på de to laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver i lesing, 8. trinn, fordelt på botid. 11/12. Prosent år (N = 484) 3-4 år (N = 682) 5-6 år (N = 51) 7-8 år (N = 468) 9- år (N = 424) år (N = 333) 24

25 Figur 28 viser at det er et positivt forhold mellom grunnskolepoeng og botid for innvandrerelevene som gikk ut av grunnskolen 11, og at grunnskolepoengene også stiger etter seks års botid. Figur 28. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for elever med ulik botid. / år (N=561) 3-4 år (N=724) 5-6 år (N=528) 7-8 år (N=474) 9- år (N=544) år (N=436) over 13 (N=39) Til eksamen i norsk hovedmål for studieforberedende utdanningsprogram og påbygging på Vg3 i -11 var det omtrent elever som hadde botid fra -6 år. Tilsvarende var det rundt 5 elever som tok eksamen etter Norsk som andrespråk. Læreplanen Norsk som andrespråk i Reform 94 ble ikke videreført i Kunnskapsløftet. Det betyr at det i dag ikke finnes noen læreplan med sluttvurdering for elever i videregående opplæring med norsk som andrespråk. Elever med kort botid i Norge har imidlertid som en overgangsordning rett til å gå opp til en egen eksamen etter Norsk som andrespråk fra Reform 94. Kort botid er her definert som seks år, det vil si at elever som har bodd i Norge i mindre enn seks år, kan ta eksamen etter denne overgangsordningen. Unntatt fra kravet om kort botid er elever som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven De har rett til å avlegge skriftlig eksamen etter overgangsordningen uansett botidens lengde. For yrkesfaglige utdanningsprogram var det kun 32 elever som tok eksamen etter ordningen Norsk som andrespråk i -11. For studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse var det 784 elever som gjennomførte en slik eksamen. I figur 29 ser man hvordan disse fordeler seg på botid og hvilken gjennomsnittskarakter de fikk. Mange av populasjonene er for små til å generalisere resultatene. I tillegg vil gjennomsnittskarakteren påvirkes av at denne ordningen er behovsprøvd for de som har bodd her 6 år eller lenger. 25

26 Figur 29. Gjennomsnittskarakterer for eksamen i norsk som andrespråk, studieforberedende, fordelt på botid. / ,8 2,9 2,4 2,7 3 2,6 3, år (N=1) 3-4 år (N=239) 5-6 år (N=165) 7-8 år (N=126) 9- år (N=59) år (N=33) over 13 (N=61) Også når det gjelder andelen innvandrerelever som gjennomfører videregående opplæring innen fem år etter at de startet i Vg1, ser vi en tydelig sammenheng med botid (se figur 3). Figur 3. Innvandrerelever som startet i videregående opplæring i 6 og som har gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år, fordelt på botid. Prosent år (N=71) 3-4 år (N=754) 5-6 år (N=453) 7-8 år (N=374) 9- år (N=213) år (N=228) over 13 (N=494) 26

27 Referanser Bakken, A. (7). Virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever. En kunnskapsoversikt. Rapport /7, Oslo, NOVA. Bratsberg, B., O. Raaum, K. Røed og H. M. Gjefsen (). Utdannings- og arbeidskarrierer hos unge voksne: Hvor havner ungdom som slutter skolen i ung alder? Rapport 3/, Oslo, Frisch Institutt. Cummins, J. (): Language, power and pedagogy. Bilingual children in the crossfire. Clevedon, Multilingual Matters. Falch, T., L.-E. Borge, P. Lujala, O. H. Nyhus og B. Strøm (). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. Rapport nr. 3/, Trondheim, SØF. Lødding, B. (9). Minoritetsspråklige i videregående opplæring. I: Eifred Markussen (red.) Videregående opplæring for (nesten) alle. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Markussen, E., M. W. Frøseth, B. Lødding og N. Sandberg (8): Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13/8, Oslo, Nifu Step. Markussen, E. og S. K. Gloppen (12). Påbygg et gode eller en nødløsning? En studie av påbygging til generell studiekompetanse i Østfold, Akershus, Buskerud, Rogaland og Nord-Trøndelag skoleåret -11. Rapport 2/12, Oslo, Nifu Step. Markussen, E. og I. Seland (12). Å redusere bortvalg - bare skolenes ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret -11. Rapport 6/12. Oslo, Nifu Step. Meld. St. 6 (12-13) En helhetlig integreringspolitikk. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Meld. St. 27 (11-12) Barn på flukt. Justis- og beredskapsdepartementet. NOU :7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Opheim, V., J. B. Grøgaard og T. Ness (). De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevers prestasjoner på 5., 8., og. trinn i grunnopplæringen. Rapport 34/, Oslo, Nifu Step. Rambøll Management (11). Evaluering av implementering av nye læreplaner for språklige minoriteter. Rambøll Management Consulting, Oslo. Steinkellner, A. og Holseter, A. M. R.(13). Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Rapporter 24/13. SSB. Støren, L. A., H. Helland, og J. B. Grøgaard (7). Og hvem stod igjen? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene Oslo: NIFU STEP. 27

28 Vox-speilet Vox. Wiborg, Ø., Arnesen, C.Å., Grøgaard, J.B., Støren, L.A., og Opheim, V. 11. Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? Oslo, Rapport 35/11, Oslo, Nifu Step. 28