Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold"

Transkript

1 Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjoner... 3 Deltakelse... 4 Flere minoritetsspråklige barn i barnehage... 4 Elever i grunnskolen prosent av elevene får særskilt norskopplæring... 5 En av tre elever som får særskilt norskopplæring følger læreplan i grunnleggende norsk... 5 Elever i videregående opplæring... 6 Menn med innvandrerbakgrunn har størst problemer med å få læreplass... 7 En av fire norskfødte med innvandrerforeldre tar påbygging etter Vg Resultater... 9 Grunnskolen... 9 Nasjonale prøver prestasjonsforskjellene størst i lesing... Bedre prestasjonsutvikling fra 5. til 8. trinn i lesing og regning for elever med innvandrerbakgrunn enn øvrige elever Sju grunnskolepoeng i forskjell mellom innvandrere og øvrige elever Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for barnas skoleprestasjoner Videregående opplæring Større forskjeller i karakterer mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige til eksamen enn standpunkt Progresjon og gjennomføring En større andel norskfødte kvinner med innvandrerforeldre følger ordinær progresjon enn øvrige kvinner Innvandrere fullfører i mindre grad enn øvrige i løpet av fem år Innvandrere har større frafall en norskfødte og øvrige Innvandreres resultater og gjennomføring øker med botid... Voksne i grunnopplæringen De fleste voksne i grunnskolen er minoritetsspråklige Nesten en av tre voksne i videregående opplæring har innvandrerbakgrunn Flest voksne i videregående opplæring på helse- og oppvekstfag og studiespesialisering En av fem voksne lærlinger og en av fem voksne praksiskandidater har innvandrerbakgrunn

2 Norskfødte kvinner har høyest gjennomføringsgrad Referanser Sammendrag Andelen barn og elever med innvandrerbakgrunn i barnehage og grunnopplæring øker hvert år. I barnehagen var 13 prosent av barna minoritetsspråklige i 13. Dekningsgraden blant minoritetsspråklige var lavere enn for øvrige barn. Av alle barn i alderen 1-5, gikk 9 prosent i barnehage, mot 77 prosent av minoritetsspråklige barn. De siste årene har det vært en betydelig økning i andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Både i grunnskolen og i videregående opplæring hadde 14 prosent av elevene innvandrerbakgrunn. Blant voksne deltakere i ordinær grunnskoleopplæring hadde 91 prosent innvandrerbakgrunn, mens i videregående opplæring hadde 28 prosent innvandrerbakgrunn. De fleste ungdomsskoler og videregående skoler hadde under prosent elever med innvandrerbakgrunn. Både blant ungdomsskolene og de videregående skolene hadde 4 prosent av skolene over 4 prosent elever med innvandrerbakgrunn. Elever med innvandrerbakgrunn presterer lavere på nasjonale prøver, oppnår lavere karakterer, og gjennomfører videregående opplæring i mindre grad enn øvrige elever, særlig de som selv har innvandret til Norge. Dette har blant annet sammenheng med at mange har bodd kort tid i landet og at mange har foreldre med lavt utdanningsnivå. De norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre har i større grad enn øvrige kvinner ordinær progresjon, og fullfører videregående opplæring i løpet av fem år i like stor grad som øvrige kvinner. Innledning Det er et bredt politisk mål at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker og har behov for, blir aktive og inkluderte samfunnsdeltakere og tilknyttet arbeidslivet. Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Utdanningssystemet skal stimulere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt potensial, uavhengig av sosial bakgrunn (Meld. St. 6 (12-13) En helhetlig integreringspolitikk). Formålet med dette notatet er å gi et innblikk i barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn sin deltakelse i barnehage og grunnopplæring. Notatet gir også et bilde av hvordan det går med elever med innvandrerbakgrunn opp gjennom utdanningsløpet, målt ved læringsresultater, progresjon og gjennomføring. Notatet baserer seg på statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, BASIL og GSI (Grunnskolens Informasjonssystem). Resultater er for skoleåret 12/13 og deltakelse er per 1. oktober 13. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 14 prosent av hele befolkningen per 1. januar 14. Innvandrere stod for 12 prosent av folkemengden i Norge per 1. januar 14, mens norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 2 prosent. 14 prosent av elevene i grunnskolen og i videregående opplæring hadde innvandrerbakgrunn. I videregående opplæring utgjorde innvandrerne prosent og de norskfødte 4 prosent. I grunnskolen utgjorde norskfødte og 2

3 innvandrere 7 prosent hver. I 4 utgjorde andelen med innvandrerbakgrunn omtrent 8 prosent. Det har altså vært en stor økning i andelen med innvandrerbakgrunn i løpet av de siste ti årene. I tillegg har sammensetningen av hvilke land det innvandres fra endret seg mye. De største gruppene av innvandrere i 14 har landbakgrunn fra Polen, Sverige, Litauen, Somalia, Tyskland og Irak. Blant norskfødte med innvandrerforeldre har flest bakgrunn fra Pakistan, Somalia, Irak og Vietnam (https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef). Definisjoner Innvandrerbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Norskfødte er født i Norge og har to innvandrerforeldre. Begrepet innvandrerbakgrunn dekker begge disse gruppene. Øvrige omfatter de som er norskfødte med minst en norskfødt forelder og de som er utenlandsfødte med to norskfødte foreldre. Innvandrere er en meget mangfoldig gruppe med ulik botid, landbakgrunn og med store forskjeller i innvandringsgrunner (flyktning, asylsøker, familiegjenforening eller arbeidsinnvandrer). I dette notatet har vi ikke delt inn innvandrere og norskfødte etter landbakgrunn. Likevel er det viktig å være oppmerksom på betydningen av landbakgrunn. Vi har sett at det er store forskjeller i prestasjoner mellom elever med ulik landbakgrunn (Bakken 14). Endringer i sammensetningen av innvandrerbefolkningen vil altså kunne påvirke resultatene. I dette notatet skiller vi mellom innvandrere og norskfødte. Norskfødte barn av to innvandrerforeldre går hele opplæringsløpet i norsk skole. Kunnskap om hvordan det går med denne gruppen er spesielt viktig, ettersom overgangsproblemer og utfordringer med språk som mange innvandrere opplever, ikke forventes å være de samme for norskfødte. Men norskfødte med innvandrerforeldre har ofte et annet morsmål enn norsk og andre kulturelle referanser, noe som gjør at mange likevel møter større utfordringer i det norske skolesystemet enn øvrige elever. Forskjeller i sosial bakgrunn (foreldres utdanning og inntekt) er også viktige forklaringer på forskjeller i læringsresultater og gjennomføring av videregående skole mellom de med innvandrerbakgrunn og øvrige elever. 3

4 Deltakelse Flere minoritetsspråklige barn i barnehage I 13 gikk omkring 37 9 minoritetsspråklige barn i barnehage. Disse utgjorde 13 prosent av alle barnehagebarn. Vi definerer minoritetsspråklige barn som barn av foreldre med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Av alle barn i Norge i alderen 1-5 år, gikk 9 prosent i barnehage i 13. Blant minoritetsspråklige barn er andelen betydelig lavere, 77 prosent. Det er særlig blant de yngste barna at andelen minoritetsspråklige barn i barnehage var lavere enn for andre barn. For fire- og femåringer var andelen minoritetsspråklige barn som gikk i barnehage nær det den var for andre barn. De siste årene har andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage økt betydelig. I 9 gikk 71 prosent i barnehage. Fra 9 til 13 økte denne andelen med 6 prosentpoeng. Det er blant de yngste barna, og spesielt blant 2-åringene, at økningen har vært størst. I 9 gikk 55,5 prosent av minoritetsspråklige 2-åringer i barnehage. I 13 var andelen 72,3. Figur 1. Andelen barn i barnehage. Minoritetsspråklige og alle barn. 13. Prosent år 2 år 3 år 4 år 5 år Dekningsgrad alle barn Dekningsgrad for minoritetsspråklige Av alle barn i barnehage hadde 92 prosent fulltidsplass. Fulltidsplass er definert som avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer. Av minoritetsspråklige barn som gikk i barnehage hadde 94 prosent fulltidsplass. Også når vi ser på aldersgruppene hver for seg, hadde minoritetsspråklige barn heltidsplass minst like ofte som øvrige. 4

5 Elever i grunnskolen Tallgrunnlag for grunnskoleelever barn i aldersgruppen 6-15 år med innvandrerbakgrunn per 1. januar elever i norsk grunnskole per 1. oktober elever mottar undervisning i særskilt norsk i grunnskolen per 1. oktober 13., Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 13,6 prosent av barn i grunnskolepliktig alder hadde innvandrerbakgrunn per 1. januar 14. Dette er en økning på 3,7 prosentpoeng siden 9. Av barn i grunnskolepliktig alder var 6,9 prosent innvandrere og 6,7 prosent norskfødte med innvandrerforeldre per 1. januar 14. Særskilt språkopplæring Elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Det stilles krav til at kommunen skal kartlegge elevens kunnskaper i norsk før det blir gjort enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Retten til særskilt språkopplæring betyr at eleven kan få særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Særskilt norskopplæring er forsterket opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring innebærer at eleven får opplæring på sitt morsmål og norsk i ett eller flere fag. Det er ingen begrensning på hvor mange år eleven kan motta særskilt språkopplæring. 7 prosent av elevene får særskilt norskopplæring Høsten 13 var det 7 prosent av elevene i grunnskolen som fikk særskilt norskopplæring, dette utgjorde 44 8 elever. Andelen har vært stabil de siste fire årene. I alt 53 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn mottok undervisning i særskilt norsk. Andel elever som fikk særskilt norskopplæring var høyest på de laveste trinnene i grunnskolen. På trinn fikk 9 prosent av elevene særskilt norskopplæring, mens dette bare gjaldt 5 prosent av elevene på 8.- trinn. En av tre elever som får særskilt norskopplæring følger læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen i særskilt norsk kan gis enten etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære planen. Østbergutvalget konkluderte i NOU :7 Mangfold og mestring med at læreplanen i grunnleggende norsk bør brukes i den særskilte norskopplæringen. Denne læreplanen er en overgangsplan som kun skal brukes til eleven kan følge ordinær læreplan i norsk. Grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en aldersuavhengig og nivåbasert læreplan der kompetansemålene er beskrevet for tre nivåer. Elevene fordeles på nivå på grunnlag av kartleggingsprøver. Disse læreplanene ble tatt i bruk for grunnskolen og første år i videregående opplæring fra skoleåret 7/8. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at bare 34 prosent av elevene som mottok undervisning i særskilt norsk fulgte læreplan for grunnleggende norsk skoleåret 13/14. Det har 5

6 vært en nedgang siden 11/12, da andelen var 4 prosent. Valg av læreplan er delegert fra skoleeier til skoleleder, og ofte videre til lærer. Det er store forskjeller mellom fylkene i antall elever som får undervisning etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Dette er både et resultat av at antallet minoritetsspråklige elever varierer mellom fylkene, og at skoleeier velger å gi elevene tilpasset opplæring innenfor den ordinære læreplanen i norsk. Et eksempel på det er Oslo, der mange av elevene er minoritetsspråklige. Kommunen har vedtatt at elevene skal følge ordinær læreplan i norsk med tilpasninger. Men noen steder brukes læreplanen i grunnleggende norsk også i Oslo for helt nyankomne elever. Store kommunale forskjeller i hvilken type særskilt språkopplæring elevene får Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også etter behov rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, eller annen tilrettelagt opplæring. Morsmålsopplæring er utenfor det ordinære undervisningstimetallet, mens tospråklig fagopplæring gis innenfor det ordinære undervisningstimetallet ved at elevens morsmål blir benyttet i undervisningen alene eller sammen med norsk. Av elevene som fikk særskilt norskopplæring, fikk 38 prosent annen type særskilt språkopplæring i tillegg. Av disse fikk 19 prosent både tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring, 56 prosent fikk bare tospråklig fagopplæring, 12 prosent fikk bare morsmål og 12 prosent fikk annen tilrettelagt opplæring. Det er store kommunale forskjeller når det gjelder hvilken type særskilt språkopplæring elevene eventuelt får i tillegg til særskilt norsk. I Trondheim fikk 89 prosent av dem som fikk særskilt norskopplæring, også annen særskilt språkopplæring, hovedsakelig tospråklig fagopplæring. I Oslo og Drammen var andelen 18 og 11 prosent, også her fikk elevene som oftest tospråklig fagopplæring. 4 5 elever i innføringstilbud Fra skoleåret 12/13 ga opplæringsloven skoleeiere mulighet til å organisere innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i egne grupper, klasser eller skoler. Loven inneholder begrensninger for hvordan dette kan løses, men gir mulighet til å avvike fra fag- og timefordelingen og læreplaner for fag for nyankomne elever som deltar i et innføringstilbud. For nyankomne barn i grunnskolealder, gjelder rett og plikt til grunnskoleopplæring, hvis det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder (Opplæringsloven 2-1). Skoleåret 13/14 var det 4 5 elever i innføringstilbud. 6 av disse var asylsøkere. Eleven og elevens foreldre har mulighet til å takke nei til et slikt tilbud og i stedet velge et ordinært opplæringstilbud. Elever i videregående opplæring Av elever i videregående opplæring per 1. oktober 13 utgjorde elever med innvandrerbakgrunn 14 prosent. prosent var innvandrere og 4 prosent norskfødte. Andelen kvinner og menn i videregående opplæring var omtrent lik, uavhengig av innvandrerbakgrunn. 6

7 Det var også drøyt 6 elever i videregående opplæring som var registrert i tilbud tilrettelagt minoritetsspråklige. Mange av disse tar vg1 over to år. Det var også registrert rundt 946 deltakere i innføringstilbud utenfor tilbudsstrukturen (altså et. år før Vg1) per 1. oktober 13. De fleste av deltakerne, 98 prosent, var år gamle. Menn med innvandrerbakgrunn har størst problemer med å få læreplass Skoleåret 13/14 var det 37 4 lærlinger. Samtidig var det 8 som hadde søkt om læreplass, men som ikke hadde fått dette. Av disse var omkring 1 innvandrere og drøyt var norskfødte. Figur 2 viser at en betydelig større andel innvandrere og norskfødte står uten læreplass. Det er særlig menn med innvandrerbakgrunn som står uten læreplass. Kjønnsforskjellene er store både blant norskfødte og øvrige. For norskfødte er det menn som har mest problemer med å få læreplass, mens det er kvinner som har mest problemer med å få læreplass blant øvrige elever. Det er mindre kjønnsforskjeller blant innvandrere. Figur 2. Andel som står uten læreplass av de som har søkt, fordelt på kjønn. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. Per 1. oktober 13. Prosent Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning Begge kjønn Menn Kvinner Skoleåret 13/14 var det omkring 1 8 lærekandidater. Som lærekandidat på opplæringskontrakt er det ikke krav om at du må ha bestått fag på videregående skole. Målet for en lærekandidat er å oppnå planlagt grunnkompetanse. Både innvandrere og norskfødte er noe underrepresentert blant de som er lærekandidater. 7

8 En av fire norskfødte med innvandrerforeldre tar påbygging etter Vg2 Av yrkesfagelevene tok prosent påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2. Figur 3 viser at norskfødte med innvandrerforeldre er den av gruppene som i størst grad velger å ta påbygging til generell studiekompetanse. Det er flere kvinner enn menn som velger påbygg, men kjønnsforskjellen er størst hos øvrige elever. Også blant norskfødte er det en vesentlig kjønnsforskjell, mens det er små forskjeller mellom kvinner og menn blant innvandrere. Øvrige menn er de som i minst grad velger påbygg. Figur 3. Andel som går over til påbygg etter Vg2, fordelt på kjønn. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. Per 1. oktober 13. Prosent Innvandrere (N=3 487) Norskfødte med innvandrerforeldre (N=944) Øvrige befolkning (N=31 188) Begge kjønn Menn Kvinner Bakgrunnen for at elever velger påbygg er mangfoldig. Nær 8 prosent av elevene som søker seg til påbygg, bestemmer seg for å ta påbygg etter at de har startet på videregående med begrunnelser som feilvalg, ønske om å ta høyere utdanning, eller som en nødløsning fordi de ikke får læreplass (Markussen og Gloppen, 12). Markussen og Gloppen (12) finner også i sin undersøkelse at både innvandrere og norskfødte hadde lavere sannsynlighet for å fullføre og bestå påbygg enn elever med majoritetstilhørighet. Norskfødte velger påbygg i betydelig større grad enn både innvandrere og øvrig befolkning på de fleste utdanningsprogrammer. Unntaket er helse- og oppvekstfag, der øvrige velger påbygg oftere enn de norskfødte, men også norskfødte velger påbygg i mye større grad enn innvandrere. Over 4 prosent av påbyggelevene kom fra helse- og oppvekstfag og 16 prosent kom fra service og samferdsel. Det er i hovedsak innvandrere og norskfødte som er overrepresentert på disse utdanningsprogrammene. 8

9 Figur 4. Andel som velger påbygg etter Vg2 yrkesfag, for utvalgte utdanningsprogram. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. Per 1. oktober 13. Prosent. Alle utdanningsbakgrunner Helse- og oppvekstsfag Service og samferdsel Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og industriell produksjon Øvrige befolkning Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere Resultater Grunnskolen Det er viktig å være klar over at det er store variasjoner innad i gruppen elever med innvandrerbakgrunn. Mange minoritetsspråklige får svært gode skoleresultater og mange elever med innvandrerbakgrunn har store ambisjoner om høy utdanning. Det er også betydelige variasjoner etter landbakgrunn og mange grupper oppnår like gode eller bedre resultater enn gjennomsnittet for alle elever (Bakken og Elstad 12). En av fem innvandrere på 5. trinn fritas for nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver skal måle elevens ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Resultatene skal gi skoler og skoleeiere et grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Hele 19 prosent av innvandrere på 5. trinn fikk fritak fra nasjonale prøver i lesing. En så høy andel fritak påvirker tolkningen av resultatene. Fritaksprosenten for innvandrere var høy også i engelsk og regning. Også norskfødte hadde en ganske høy fritaksprosent på 5. trinn. På 8. trinn var andel elever som var fritatt fra nasjonale prøver halvert både for innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. 9

10 Figur 5. Andel elever som frittas fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, engelsk og regning. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. 12/13. Prosent Lesing Engelsk Regning Lesing Engelsk Regning 5. trinn 8. trinn Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning. Nasjonale prøver prestasjonsforskjellene størst i lesing Figur 6 og 7 viser fordelingen på de ulike mestringsnivåene for innvandrere, norskfødte og øvrige på 5. og 8. trinn. Innvandrere presterer generelt svakere enn norskfødte elever med innvandrerforeldre, som igjen presterer svakere enn øvrige elever på de nasjonale prøvene. På 5. trinn er forskjellen mellom de med innvandrerbakgrunn og øvrige størst i regning og lesing. Norskfødte presterer nærmere innvandrere enn majoriteten både i lesing og regning. I engelsk er det ikke så store forskjeller mellom gruppene. På 8. trinn er forskjellen mellom innvandrere, norskfødte og øvrige større enn den er på 5. trinn. Dette gjelder spesielt i lesing. Noe av forklaringen på dette kan være høye tall for fritak på 5. trinn, spesielt i lesing. Dette vil kunne bidra til at forskjellene på barnetrinnet i lesing framstår som mindre enn de ville vært dersom fritakksandelen ikke var så høy. Resultatene, spesielt i lesing på 5. trinn, må altså tolkes med forsiktighet.

11 Figur 6. Fordeling på mestringsnivå på nasjonale prøver for 5. trinn. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. 12/13. Prosent. % 9 % 8 % % 6 % % % 3 % % % % Innvandrere Norskfødte Øvrige Innvandrere Norskfødte Øvrige Innvandrere Norskfødte Øvrige Engelsk Lesing Regning Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3. Figur 7. Fordeling på mestringsnivå på nasjonale prøver for 8. trinn. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. 12/13. Prosent Innvandrere Norskfødte Øvrige Innvandrere Norskfødte Øvrige Innvandrere Norskfødte Øvrige Engelsk Lesing Regning Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå

12 Bedre prestasjonsutvikling fra 5. til 8. trinn i lesing og regning for elever med innvandrerbakgrunn enn øvrige elever Prestasjonene på prøvene på 5. trinn (9/) og 8. trinn (12/13) for de samme elevene kan gjøres sammenlignbare ved å benytte standardiserte poeng fra prøvene (standardisert med gjennomsnitt lik 5 og standardavvik lik ). Forskjellen i standardiserte poeng mellom 5. og 8. trinn kan indikere en relativ retning og størrelse på prestasjonsutviklingen i emnet. En høy relativ verdi kan indikere at en elevgruppe i snitt har forbedret sine prestasjoner fra 5. til 8. trinn sammenlignet med resten av populasjonen. Figur 8 viser at elever med innvandrerbakgrunn har en betydelig sterkere prestasjonsutvikling enn øvrige elever i lesing. De har også en noe sterkere prestasjonsutvikling i regning. I engelsk derimot, er prestasjonsutviklingen betydelig svakere blant norskfødte enn blant innvandrere og øvrige elever. Kjønnsforskjellen i prestasjonsutvikling er store for de med innvandrerbakgrunn. Innvandrerjentene skiller seg ut med den største prestasjonsutviklingen i lesing. I regning har innvandrergutter og norskfødte gutter den største prestasjonsutviklingen, mens jentene er mer på linje med øvrige elever. For øvrige elever er kjønnsforskjellene mindre. Figur 8. Prestasjonsutvikling fra 5. til 8. trinn i lesing, engelsk og regning, fordelt på kjønn. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. 9/-12/13. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, -,5 Lesing Engelsk Regning Lesing Engelsk Regning Lesing Engelsk Regning Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning Begge kjønn Menn Kvinner. Sju grunnskolepoeng i forskjell mellom innvandrere og øvrige elever Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer i grunnskolen, delt på antall karakterer og ganget med. Grunnskolepoeng benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Skoleåret 12/13 var gjennomsnittlige grunnskolepoeng 4,1. 12

13 Innvandrere hadde i snitt 6,8 grunnskolepoeng mindre enn øvrige elever, mens det kun var 1,6 grunnskolepoeng som skilte norskfødte elever med innvandrerforeldre fra de øvrige. Til sammenligning var forskjellen mellom jenter og gutter, i hele befolkningen, fire grunnskolepoeng. Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for barnas skoleprestasjoner Det er en sterk positiv sammenheng mellom elevprestasjoner og hvilket utdanningsnivå elevens foreldre har (se for eksempel Wiborg mfl. 11; Opheim mfl. ). Figur 9 viser at forskjellen i antall grunnskolepoeng mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever reduseres når det sammenlignes innenfor grupper av elever hvor foreldrene har tilsvarende utdanningsbakgrunn. Forskjellen mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever er høyere blant de som har foreldre med høyere utdanning ved universiteter/høyskoler enn de som ikke har dette. Blant de som har foreldre uten høyere utdanning, oppnår norskfødte elever høyere grunnskolepoeng enn øvrige elever. Forskjellene mellom innvandrere og øvrige er også mindre blant de som har foreldre uten høyere utdanning. Figur 9. Gjennomsnittlige grunnskolepoengfordelt på foreldres utdanningsnivå. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. 12/ Lang høyere utdanning (N=8272) Kort høyere utdanning (N=21987) Videregående utdanning (N=25) Grunnskoleutdanning (N=5369) Uoppgitt (N=2335) Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning 13

14 Videregående opplæring Større forskjeller i karakterer mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige til eksamen enn standpunkt Elevene i videregående får generelt lave karakterer i matematikk, særlig i fellesfaget praktisk matte og programfaget samfunnsvitenskapelig matte. Jenter får høyere karakterer enn guttene i de fleste fag. I fellesfagene er forskjellene størst i norsk og minst i matematikk. Forskjeller i standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk, engelsk og praktisk matematikk mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige, gir et relativt likt bilde som nasjonale prøver og grunnskolepoeng (se figur og 11). Øvrige elever får høyere karakterer enn norskfødte elever med innvandrerforeldre, som igjen får høyere karakterer enn innvandrere. Unntaket er praktisk matematikk, hvor det er små forskjeller mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever. Forskjellen i karakterer mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige er noe høyere til eksamen enn til standpunkt. Unntaket er norsk hovedmål, hvor forskjellen er den samme for standpunkt og eksamen. Figur. Gjennomsnittlige standpunktkarakterer i norsk, engelsk og matematikk. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. 12/ ,1 3,4 3,9 3,6 4, 4,2 3,5 3,5 3,5 3,2 3,2 2,8 2,8 2,8 2,8 2,9 2,7 3,2 2 1 Norsk hovedmål Engelsk Matematikk IP Norsk Engelsk Matematikk 1P-Y Studieforberedende Yrkesfag Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning 14

15 Figur 11. Gjennomsnittlige eksamenskarakterer i norsk, engelsk og matematikk. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. 12/ ,4 3,4 3,7 3, ,6 2,9 2,8 2,1 2,4 3 2,4 2,9 2,9 2,1 3 2,4 2,4 2,9 1 Norsk hovedmål Engelsk Matematikk IP Norsk Engelsk Matematikk 1P-Y Studieforberedende Yrkesfag Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning Progresjon og gjennomføring En større andel norskfødte kvinner med innvandrerforeldre følger ordinær progresjon enn øvrige kvinner Figur 12 viser at det er størst andel av de norskfødte som startet på Vg1 som befinner seg på Vg3 eller er i lære, per 1. oktober to år senere. Og for norskfødte kvinner er andelen elever med ordinær progresjon betydelig høyere enn blant øvrige kvinner. Norskfødte menn har lik andel med ordinær progresjon som øvrige menn. Andel innvandrere som følger ordinær progresjon er lavere. Elever som ikke følger ordinær progresjon, består av elever som har foretatt omvalg, går samme trinn om igjen, slutter eller tar permisjon. 15

16 Figur 12. Elever med direkte overgang fra Vg1 til Vg2 til Vg3/lære, fordelt på kjønn. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. Per 1. oktober Innvandrere Norskfødte med innvandrerfore Begge kjønn Menn Kvinner 81 Øvrige befolkning Innvandrere fullfører i mindre grad enn øvrige i løpet av fem år Av elevene som startet i videregående opplæring høsten 8 fullførte 71 prosent i løpet av fem år. Ordinær tid vil normalt være tre år for studiespesialiserende utdanningsprogram og fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram. Denne statistikken tar ikke hensyn til elever med individuell opplæringsplan som har grunnkompetanse som mål, og som dermed ikke vil oppnå status fullført. Det tas heller ikke hensyn til at det finnes yrkesfaglige utdanningsløp hvor ordinær tid er fem år (såkalte særløp). Figur 13 viser at drøyt halvparten av innvandrerne som startet i Vg1 høsten 8 oppnådde et vitnemål eller fag-/svennebrev i løpet av disse fem årene. Kjønnsforskjellene er mye større blant elever med innvandrerbakgrunn enn det er for øvrige elever. Vi har sett at norskfødte kvinner i større grad følger ordinær progresjon enn øvrige kvinner. Når vi ser på gjennomføring i løpet av fem år, er denne forskjellen forsvunnet og gjennomføringen er ganske lik som for øvrige kvinner. Dette ser ut til å kunne forklares av at noen flere av de norskfødte kvinnene ikke består. Både innvandrere og norskfødte gjennomfører i større grad videregående opplæring uten å bestå enn øvrige. Når vi sammenligner kullene som begynte i videregående opplæring i 8 med de som begynte i 6, ser vi imidlertid at det har vært en liten økning i andel som gjennomfører i løpet av fem år blant øvrige elever. Det har ikke vært tilsvarende økning blant norskfødte. Av de som startet i videregående opplæring i 6 gjennomførte 67 prosent av de norskfødte og 7 prosent av øvrige i løpet av fem år. Av de som startet i videregående opplæring i 8 gjennomførte 66 prosent av de norskfødte og 72 prosent av de øvrige i løpet av fem år. Det er store forskjeller i andelen som slutter avhengig av kjønn og innvandrerbakgrunn. Menn som selv har innvandret har den høyeste andelen som slutter. Norskfødte kvinner er i den andre enden av 16

17 skalaen. Årsaker til at elever slutter er mange, for eksempel manglende motivasjon, feilvalg, mangel på læreplasser, eller gjentatte stryk (Markussen og Seland 12). Figur 13. Elever som startet på i videregående opplæring i 8, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. Per 1. oktober 13. Prosent. % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % % % % Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Innvandrere (N=3 869) Norskfødte med innvandrerforeldre (N=2 125) Øvrige (N=57 262) Fullført på normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Sluttet underveis Fullført på mer enn normert tid Gjennomført, men ikke bestått Sterk sammenheng mellom gjennomføring og foreldres utdanning Det er en sterk sammenheng mellom gjennomføring og hvilket utdanningsnivå elevens foreldre har. Som figur 14 viser, gjelder dette både for elever med minoritetsbakgrunn og øvrige. Forskjellene mellom de som har foreldre med lang høyere utdanning og de som har foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, er helt klart størst blant øvrige elever. Men det er også store forskjeller mellom innvandrere som har foreldre med lang høyere utdanning og innvandrere som har foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Selv om foreldrenes utdanningsnivå også har positiv betydning for norskfødtes gjennomføring, er effekten betydelig lavere enn for innvandrere og øvrige. Dette skyldes særlig den relativt høye gjennomføringen for norskfødte som har foreldre uten høyere utdanning. Spesielt skiller de som har 17

18 foreldre med grunnskole seg ut, med en markant høyere gjennomføring enn innvandrere og øvrige med samme sosiale bakgrunn. Figur 14. Andel elever som startet videregående opplæring i 8, som har gjennomført innen fem år. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. Prosent Lang høyere utdanning Kort høyere utdanning Videregående utdanning Grunnskole Uoppgitt Innvandrere Norskfødte Øvrige Sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring øker i takt med antall grunnskolepoeng eleven har (Falch mfl., Markussen mfl. 8). Dette har, som nevnt tidligere i dette notatet, sterk sammenheng med hvilken utdanningsbakgrunn elevens foreldre har. Bratsberg mfl. () finner at forskjellen i fullføring mellom innvandrere fra Asia, Afrika etc. og øvrige elever forsvinner når det tas hensyn til foreldrenes utdanning og/eller inntekt. I tillegg endres sannsynligheten for at norskfødte med innvandrerforeldre fra denne landgruppen fullfører til å bli høyere enn for øvrige elever. Innvandrere har større frafall en norskfødte og øvrige Frafallsindikatoren gir informasjon om de elevene som ikke er i utdanning to år på rad. Den gir en indikasjon på den gruppen av elever som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet for godt. Indikatoren for frafall i videregående opplæring i Norge tar utgangspunkt i alle som var registrert som elever per 1. oktober ett år, og kontrollerer for utdanningsstatusen de to påfølgende årene. Figur 15 viser at andelen av innvandrerne som faller fra er betydelig høyere enn for øvrige og norskfødte. Blant innvandrere og øvrige ser vi ingen kjønnsforskjeller av betydning. For norskfødte er det noe større frafall for menn enn for kvinner. 18

19 Figur 15. Elever som var registrert i videregående opplæring høsten 9 og som er borte fra videregående opplæring de to påfølgende skoleårene, på kjønn. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. Prosent Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning Begge kjønn Menn Kvinner Lav andel norskfødte kvinner i oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste som skal følge opp ungdom som har rett til videregående opplæring (altså som har ungdomsrett 1 ), men som ikke er i arbeid eller opplæring. OT har også ansvaret for å koordinere og samordne den tverrfaglige innsatsen for disse ungdommene. Figur 16 viser, i tråd med det vi har sett i gjennomføringsstatistikken, at norskfødte kvinner skiller seg ut med den laveste andelen som verken var i arbeid eller opplæring i 13. Innvandrerne hadde den høyeste andelen i oppfølgingstjenestens målgruppe. Kjønnsforskjellene er små blant innvandrere og øvrige, men relativt store blant norskfødte. 1 Ungdom som har gjennomgått grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har lovfestet rett til tre års videregående opplæring (ungdomsrett) eller for yrkesfag den opplæringstiden som er fastsatt i faget. Retten må normalt benyttes i løpet av en sammenhengende periode på fem år når hele opplæringen skjer i skole, og innen seks år når hele eller deler av opplæringen skjer i lærebedrift. Hele retten må brukes innen utgangen av det året du fyller 24 år (vilbli.no). 19

20 Figur 16. Elever i oppfølgingstjenestens målgruppe 13/14, fordelt på kjønn. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. Prosent Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning Begge kjønn Menn Kvinner Innvandreres resultater og gjennomføring øker med botid Tidligere har vi vist at elever med innvandrerbakgrunn presterer svakere på nasjonale prøver, har lavere grunnskolepoeng og i mindre grad fullfører videregående opplæring enn den øvrige elevgruppen. En av grunnene til dette er at mange har svake norskferdigheter. Særlig gjelder dette de som har bodd kort tid i landet. Selv om en elev behersker språket i det daglige, er ikke dette nødvendigvis tilstrekkelig for å kunne utvikle akademiske ferdigheter i det nye språket. Flere studier viser at unge trenger 5-7 år før de behersker akademiske ferdigheter i det nye språket (Bakken 7; Cummins ). Utover i skoleløpet blir nettopp disse ferdighetene av økende betydning for læringsresultatene. Som figur 17 viser, avtar andelen elever på laveste mestringsnivå med økende botid. At en høyere andel innvandrerelever med botid 9- år presterer på mestringsnivå 1 i lesing enn de som har bodd i Norge i 7-8 år, kan ha sammenheng med elevgruppenes landbakgrunn. På nasjonale prøver i lesing på 8. trinn ser vi en mer entydig sammenheng mellom botid og andelen elever på de to laveste mestringsnivåene, altså jo lenge botid dess færre på de laveste mestringsnivåene (se figur 18). Den negative sammenhengen mellom botid og andel på de laveste mestringsnivåene er sterkest frem til 5-6 år.

21 Figur 17. Andel elever på laveste mestringsnivået på nasjonale prøver i lesing, 5. trinn, blant innvandrere med ulik botid. 12/13. Prosent år (N= 446) 3-4 år (N= 686) 5-6 år (N= 715) 7-8 år (N= 437) 9- år (N=372) Figur 18. Andel elever på de to laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver i lesing, 8. trinn, blant innvandrere med ulik botid. 12/13. Prosent år (N=59) 3-4 år (N=694) 5-6 år (N=686) 7-8 år (N=524) 9- år (N=393) år (N=345) 21

22 Figur 19 viser at det er et positivt forhold mellom grunnskolepoeng og botid for innvandrerelevene skoleåret 12/13, og at grunnskolepoengene også stiger etter 5-6 års botid. At elever med 3-4 års botid har lavere grunnskolepoeng enn de som har bodd i Norge i -2 år, kan skyldes forskjeller i elevgrunnlaget som ulik landbakgrunn, ulik skolebakgrunn fra hjemlandet, ulike innvandringsårsaker og ulikheter i foreldres utdanning. Figur 19. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for innvandrere med ulik botid. 12/ år (N=817) 3-4 år (N=159) 5-6 år (N=865) 7-8 år (N=548) 9- år (N=586) år (N=511) Over 13 år (N=56) Læreplanen Norsk som andrespråk i Reform 94 ble ikke videreført i Kunnskapsløftet. I stedet kom læreplanen i Grunnleggende norsk for språklige minoriteter i 6, en nivåbasert og aldersuavhengig overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Siden målet er overgang til opplæring etter ordinær norskplan, er denne læreplanen uten vurderingsordning. På bakgrunn av innspill fra sektoren og fra Østbergutvalget i NOU : Mangfold og mestring utviklet Utdanningsdirektoratet i 13 læreplanen i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. Læreplanen er en tilpasset versjon av videregående nivå i den ordinære læreplanen i norsk. Den er midlertidig fastsatt for skoleåret for elever på Vg1 og Vg2 med rett til særskilt språkopplæring og mindre enn seks års botid i Norge. Kort botid regnes som mindre enn seks år på det tidspunktet eleven går opp til eksamen. Den midlertidig fastsatte læreplanen gjelder ikke for elever på Vg3 skoleåret 14-15, men elever som har startet opplæring etter den midlertidig fastsatte læreplanen, får opplæring og sluttvurdering etter denne læreplanen resten av videregående skole. Elever med inntil seks års botid i Norge har som en overgangsordning rett til å gå opp til en egen eksamen etter Norsk som andrespråk fra Reform 94. Unntatt fra kravet om kort botid er elever som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven De har rett til å avlegge skriftlig eksamen etter overgangsordningen uansett botidens lengde. Overgangsordningen gjelder inntil en permanent ordning for denne elevgruppen er etablert. 22

23 I 12/13 var det omtrent elever til eksamen i norsk hovedmål for studieforberedende utdanningsprogrammer som hadde botid fra -6 år. Til eksamen i norsk hovedmål på yrkesfag var det omkring elever som hadde -6 års botid. Tilsvarende var det rundt 9 elever som hadde botid fra -6 år som tok eksamen etter overgangsordningen for skriftlig eksamen i norsk som andrespråk for studieforberedende utdanningsprogram og påbygging på Vg3. For yrkesfaglige utdanningsprogram var det kun 44 elever med -6 års botid som tok eksamen etter overgangsordningen i Det var også omkring 5 elever med lengre enn seks års botid som tok eksamen etter overgangsordningen ved studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogrammer. I figur ser vi at gjennomsnittskarakteren i norsk som andrespråk er omtrent lik for de med kort og lang botid. Mange av populasjonene er for små til å generalisere resultatene. I tillegg vil gjennomsnittskarakteren påvirkes av at denne ordningen er behovsprøvd for de som har bodd her seks år eller lenger. Figur. Gjennomsnittskarakterer for eksamen i norsk som andrespråk, studieforberedende utdanningsprogram for innvandrere med ulik botid. 12/ ,9 2,9 2,8 2,7 2,8 2,7 2, år (N=72) 3-4 år (N=378) 5-6 år (N=431) 7-8 år (N=152) 9- år (N=115) år (N=8) Over 13 år (N=112) Når det gjelder andelen innvandrerelever som gjennomfører videregående opplæring innen fem år etter at de startet i Vg1, ser vi en tydelig sammenheng med botid (se figur 21). Innvandrere som har en botid på 13 år eller mer, har like høy gjennomføring som de norskfødte. 23

24 Figur 21. Elever som startet i videregående opplæring i 8 og som har gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år, for innvandrere med ulik botid. Prosent år 3-4 år 5-6 år 7-8 år 9- år år 13 år eller mer Store variasjoner mellom skolene i andel elever med innvandrerbakgrunn Tabell 1 viser at de fleste ungdomsskoler og videregående skoler har under prosent elever med innvandrerbakgrunn. Flere av skolene med en høy andel minoritetsspråklige er rene mottaksskoler, eller de har egne innføringsgrupper/grupper for asylsøkere. Tabell 1. Ungdomskoler og videregående skoler fordelt etter andel elever med innvandrerbakgrunn, per 1. oktober 13. Prosent. Andel elever med innvandrerbakgrunn Antall av ungdomsskolene Prosent av ungdomsskolene Antall av de videregående skolene Prosent av de videregående skolene - % % % 11- % % % 21-3 % 45 4 % 3 7 % 31-4 % 25 2 % 2 % 41-5 % 14 1 % 8 2 % < 5 + % 36 3 % 11 2 % Totalt 1219 % 447 % 24

25 Grøgaard (12) fant at en viss andel minoritetselever ved skolen er positivt for elevenes resultater på nasjonale prøver. Men det er først og fremst majoritetselevene som får positivt utbytte av dette. En andel på mer enn 3-4 prosent minoritetsspråklige ved skolen, reduserer imidlertid sannsynligheten for at skolen blir en høyt presterende skole. Det er forskjeller mellom Oslo og resten av landet i hvor høy andel minoritetselever som antas å bidra til best effekt på elevenes resultater. Grøgaard peker også på at i Oslo er det sterk sammenheng mellom andel minoritetsspråklige ved skolen og foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. Voksne i grunnopplæringen De fleste voksne i grunnskolen er minoritetsspråklige De fleste minoritetsspråklige deltakere får ordinær undervisning. Av deltakere med ordinær grunnskoleopplæring var 91 prosent språklige minoriteter per 1. oktober 13. Dette utgjorde omkring 5 4 deltakere. Totalt var 61 prosent av totalt 9 9 deltakere i grunnskoleopplæring for voksne minoritetsspråklige per 1. oktober 13. De minoritetsspråklige deltakerne utgjorde omkring 6. Det har vært en økning på 5 minoritetsspråklige fra skoleåret 12/13. I GSI defineres språklige minoriteter som de som har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Figur 22 viser at kjønnsfordelingen varierer sterkt mellom de ulike aldersgruppene for voksne fra språklige minoriteter, selv om kjønnsfordelingen på tvers av alle aldre er nesten lik, med 55 prosent kvinner og 45 prosent menn. Blant åringer i grunnskoleopplæring er nesten 7 prosent menn. Dette har sammenheng med at de fleste enslige mindreårige asylsøkerne er menn. I 11 var 86 prosent av denne gruppen menn (Meld. St. 27 (11 12) Barn på flukt). Blant de som er over 41 år er over 7 prosent kvinner. Figur 22. Minoritetsspråklige menn og kvinner fordelt på aldersgrupper i grunnskoleopplæring etter 4A-1. Per 1. oktober 13. Prosent. % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % % % % (N=991) (N=1515) 25-4 (N=2464) 41 år og eldre (N=32) Menn Kvinner Kilde: GSI 25

26 1 4 voksne med innvandrerbakgrunn fikk en sluttvurdering, standpunkt eller eksamenskarakter, i minst ett grunnskolefag skoleåret 12/13. De fleste tok matematikk, samfunnsfag, engelsk, norsk og naturfag. For å oppfylle vilkårene for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne, kreves sluttvurdering i fagene norsk, engelsk og matematikk, og to av fagene samfunnsfag, naturfag og religion, livssyn og etikk (RLE). Nesten en av tre voksne 2 i videregående opplæring har innvandrerbakgrunn Personer som er eldre enn 24 år og ikke har fullført videregående opplæring, har rett til videregående opplæring for voksne (opplæringsloven 4A-3). Det er i tillegg opp til hver enkelt fylkeskommune å gi opplæring til voksne uten rett. I statistikken regnes alle deltakere i videregående opplæring som er eldre enn 24 år, som voksne uavhengig av rett og hvilket opplæringstilbud de mottar. Rundt 21 9 voksne deltok i videregående opplæring i 13. Av disse hadde 28 prosent innvandrerbakgrunn (Vox-speilet 14). Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra. Økningen var på 3 prosentpoeng fra til 11. Deretter på to prosentpoeng hvert år (Vox statistikkbanken). Av alle voksne deltakere i videregående opplæring er det en svak overvekt av kvinner, 55 prosent. Blant voksne deltakere med innvandrerbakgrunn er andelen kvinner høyere, 61 prosent. Av innvandrere i aldersgruppen år, har 27 prosent grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Blant norskfødte er denne andelen like høy, nesten 26 prosent (Steinkellner og Holseter, 13). Flest voksne i videregående opplæring på helse- og oppvekstfag og studiespesialisering Deltakere med innvandrerbakgrunn velger i større grad helse- og oppvekstfag og utdanningsprogrammer som gir studiekompetanse enn øvrige elever. Deltakere med innvandrerbakgrunn utgjør 44 prosent av deltakermassen på utdanningsprogrammer som gir studiekompetanse. På helse- og oppvekstfag utgjør de med innvandrerbakgrunn 32 prosent. På andre utdanningsprogrammer utgjør deltakere med innvandrerbakgrunn bare 19 prosent. En av fem voksne lærlinger og en av fem voksne praksiskandidater har innvandrerbakgrunn Det var 4 5 voksne lærlinger skoleåret 12/13. Av disse har prosent innvandrerbakgrunn. Tabell 2 viser at innvandrerkvinnene er høyt representert blant lærlingene. Blant norskfødte og øvrige er det størst andel menn. 2 Gruppen norskfødte blant voksne i videregående opplæring er meget liten, kun en halv prosent. Det er derfor mest hensiktsmessig å presentere tall samlet for innvandrere og norskfødte. 26

27 Tabell 2. Voksne lærlinger fordelt på kjønn. Deltakere med innvandrerbakgrunn og øvrige. 12/13. antall og prosent. Antall Andel Begge kjønn Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning Praksiskandidatordningen er en annen vei til yrkesfaglig kompetanse. For å kunne ta fag- eller svenneprøve som praksiskandidat stilles det krav om minst 25 prosent lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Praksiskandidatene er fritatt for kravet om bestått i fellesfag for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve, men må bestå en egen eksamen for praksiskandidater før de kan melde seg opp til fag- eller svenneprøve. Av de voksne praksiskandidatene har prosent innvandrerbakgrunn skoleåret 12/13. Norskfødte kvinner har høyest gjennomføringsgrad Gjennomføring av videregående innen fem år er lavere for voksne elever. Omkring halvparten av voksne elever gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem år. Innvandrere har lavest gjennomføring. Norskfødte gjennomfører nesten like ofte som øvrige. Det er store kjønnsforskjeller blant norskfødte. Igjen skiller norskfødte kvinner seg ut med den suverent høyeste andelen som gjennomfører. Det er også en klar kjønnsforskjell for innvandrere. Kjønnsforskjellene er små for øvrige elever. Figur 23. Gjennomføring av videre opplæring innen fem år for deltakere på 25 år og eldre som startet i videregående opplæring i 8. Deltakere med innvandrerbakgrunn og øvrige. Prosent Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrige befolkning Begge kjønn Menn Kvinner 27

28 Referanser Bakken, A. (14). Ulike perspektiver på skoleresultatene til barn og unge med innvandringsbakgrunn. Oslo, NOVA. Bakken, A. (7). Virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever. En kunnskapsoversikt. Rapport /7, Oslo, NOVA. Bakken, A. og J. Elstad (12). For store forventninger? NOVA Rapport nr. 7/12. Oslo, NOVA Bratsberg, B., O. Raaum, K. Røed og H. M. Gjefsen (). Utdannings- og arbeidskarrierer hos unge voksne: Hvor havner ungdom som slutter skolen i ung alder? Rapport 3/, Oslo, Frisch Institutt. Cummins, J. (): Language, power and pedagogy. Bilingual children in the crossfire. Clevedon, Multilingual Matters. Falch, T., L.-E. Borge, P. Lujala, O. H. Nyhus og B. Strøm (). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. Rapport nr. 3/, Trondheim, SØF. Markussen, E., M. W. Frøseth, B. Lødding og N. Sandberg (8): Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13/8, Oslo, Nifu Step. Markussen, E. og S. K. Gloppen (12). Påbygg et gode eller en nødløsning? En studie av påbygging til generell studiekompetanse i Østfold, Akershus, Buskerud, Rogaland og Nord-Trøndelag skoleåret -11. Rapport 2/12, Oslo, Nifu Step. Markussen, E. og I. Seland (12). Å redusere bortvalg - bare skolenes ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret -11. Rapport 6/12. Oslo, Nifu Step. Meld. St. 6 (12-13) En helhetlig integreringspolitikk. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Meld. St. 27 (11-12) Barn på flukt. Justis- og beredskapsdepartementet. NOU :7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Opheim, V., J. B. Grøgaard og T. Ness (). De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevers prestasjoner på 5., 8., og. trinn i grunnopplæringen. Rapport 34/, Oslo, Nifu Step. Steinkellner, A. og Holseter, A. M. R.(13). Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Rapporter 24/13. SSB. Vox-speilet 14. Wiborg, Ø., Arnesen, C.Å., Grøgaard, J.B., Støren, L.A., og Opheim, V. 11. Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? Oslo, Rapport 35/11, Oslo, Nifu Step. 28

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjoner... 3 Deltakelse... 3 Elever i grunnskolen... 3 Bruk av læreplan i grunnleggende norsk

Detaljer

Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen

Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Statistikkrapport Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag 3 Innledning 3 Definisjoner 4 Deltakelse 5 Elever i grunnskolen: 5 Implementering av læreplan i grunnleggende

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001)

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001) Meral Øzerk Seniorrådgiver Elisabeth Mikkelsen Seksjonsleder Det flerkulturelle samfunnet inkluderer nordmenn som majoritetssamfunn samer som urfolk, jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

3. Utdanning. Geir Nygård

3. Utdanning. Geir Nygård Innvandring og innvandrere 200 Geir Nygård 3. Nasjonale prøver på femte og åttende trinn i 2009 viste at innvandrerelever og norskfødte elever med innvandrerforeldre skåret lavere enn øvrige elever på

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Norge på ellevte plass i utdanning

Norge på ellevte plass i utdanning Norge på ellevte plass i utdanning Det er ti OECD-land som har et høyere utdanningsnivå enn Norge, blant annet alle de nordiske landene med unntak av Island. Deltagelsen i videregående og høyere utdanning

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Integrering og utdanning

Integrering og utdanning Integrering og utdanning Bakgrunn En god indikator for hvorvidt innvandrernes integrasjon er vellykket eller ei, er i hvor stor grad innvandrere tar utdanning. Civita har i tillegg til dette notatet gitt

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

1. Hovedtall for utdanning

1. Hovedtall for utdanning Utdanning 211 Hovedtall for utdanning Geir Nygård og Natasza P. Sandbu, SSB 1. Hovedtall for utdanning Utdanningsnivået i Norge øker. Nesten hver tredje person i aldersgruppen 25 år og over har fullført

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Utdanningsspeilet 2011 2012 TALL OG ANALYSE AV GRUNNOPPLÆRINGEN I NORGE

Utdanningsspeilet 2011 2012 TALL OG ANALYSE AV GRUNNOPPLÆRINGEN I NORGE Utdanningsspeilet 2011 2012 TALL OG ANALYSE AV GRUNNOPPLÆRINGEN I NORGE GRUNNOPPLÆRINGEN I NORGE Alder Trinn STUDIEFORBEREDENDE YRKESFAG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Læretid i bedrift 18 13 Vg3 skole Vg3 påbygging

Detaljer

3. Utdanning. Trude Fjeldseth

3. Utdanning. Trude Fjeldseth Innvandring og innvandrere 2004 Utdanning Trude Fjeldseth 3. Utdanning I 2003 var det i overkant av 2 000 barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene i Norge. Antallet har økt i takt med det totale antallet

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

3. Utdanning. Gunnlaug Daugstad. prosent for norskfødte med innvandrerforeldre, I 2007 gikk nær 19 000 barn med minoritetsbakgrunn. 89 prosent.

3. Utdanning. Gunnlaug Daugstad. prosent for norskfødte med innvandrerforeldre, I 2007 gikk nær 19 000 barn med minoritetsbakgrunn. 89 prosent. Gunnlaug Daugstad 3. I 2007 gikk nær 9 000 barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene i Norge. Andelen har økt fra nær 5 prosent i 2000 til nesten 8 prosent i 2007. 43 prosent av de minoritetsspråklige

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Flere i utdanning på alle nivå

Flere i utdanning på alle nivå Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering I Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Finn regelverk - skole og opplæring Sortert etter tema Innhold i opplæringen Fag- og timefordeling og tilbuds... Innhold Udir--205: Endringer Endringer

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer